Atrium - Universitetet i Bergen

NovelleVed kjøkkenbordetTekst: Mustafa Dualemustafa.duale@gmail.comIllustrasjon: Hilde Aurora Flakhildeaurora@gmail.com«På de 45 000 årene mennesket har eksistert, har ikke dette forandretseg», sier jeg og sukker. «Er det ikke noen som kan gjøre noemed det? », fortsetter jeg når hun ikke svarer. «Denne deigklumpen,dag etter dag, år etter år. Hva er det med dere nordmenn ogbrød?» Jeg sukker teatralsk. Hun tar siste bit av skiven sin og så enstor slurk av melkeglasset. Rister på hodet. Så ser hun kjærlig påmeg og sier: «Kjære, du er den hviteste svarte mannen jeg kjenner».«Pøh», sier jeg barnslig, tar en slurk av kaffen, og ser ut av vinduet.Skjorten klør og lukter fremmed. Jeg tar den av, «Hvor har du kjøptdenne?». Et uttrykk som jeg ikke klarer å tyde flyr over ansiktet hennes.«Husker ikke», sier hun og ser ned.Så finner hun en skål med gresk yoghurt og setter seg overformeg. Holder honning flasken høyt over og lar det renne I en smalstråle. Hun føler seg antagelig betraktet, for hun ser opp og sier, «Vildu også ha?». Jeg rister på hodet og tar en ny slurk av kaffekoppen.«Nei takk». Jeg fortsetter å se på henne, og tenker på alt vi haddevært gjennom. Hun holder blikket mitt en stund, og ser sjenertvekk. Fortsatt gjorde hun det, etter alle disse årene.Været sier meg ingenting. Det er klart, men jeg får en følelse avat noe brygger der ute i horisonten. Vi sitter på det lille kjøkkenetvårt, som vi skal bygge ut mot terrassen. Det har ikke skjedd enda.Vi sitter ved det røde respatex-bordet som hun har arvet fra mormoren.Hun elsker det. Jeg kan styre min begeistring. Hun er ferdigmed yoghurten sin, og nå sitter hun og prøver å gni søvnen ut av øynenemens hun gjesper. Den nyklipte luggen går som en mørk strekover pannen. Det får henne til å se mye hardere ut. Kompromissløs.Men så ser hun på meg og smiler og er seg selv igjen. Hun strekkerseg over bordet og tar en slurk av kaffen min. Hun blåser på, så tarhun en liten slurk. «Jeg trodde ikke du ville ha», sier jeg og ser spørrendepå henne. «Jeg ville bare ha en slurk», smiler hun tilbake.Så reiser hun seg og går på badet. Jeg hører henne pusse tennene.Hun lar vannet renne. Lydene sier meg at hun finner veskensin, jakken, og tar på sko. Så kommer hun inn på kjøkkenet igjen ogsetter seg på fanget mitt. Jeg kysser henne og kjenner tungen hennesrotere rundt min. «Jeg elsker deg, beibi», sier jeg. Jeg legger enhånd på magen hennes og kjenner på det som vokser der inne. «Ogjeg elsker deg», sier hun og stryker meg over det korte håret. Det eren vane som hun ikke har lagt av seg etter at jeg klippet meg kort.«Vær flink og skriv, nå da», sier hun i en bekymret tone. «Mm», sierjeg og nikker. «Ha en fin dag på jobb da». Hun kysser meg lett og forsvinnerut døren. De høyhælte skoene hennes slår mot bakken, ogløfter den nydelige rumpen hennes en anelse. Jeg vinker til hennefra vinduet, hun smiler og sender et slengkyss, idet hun runder hekken.Jeg ikke kan se henne lenger.Det var mange ting jeg elsket ved henne. Små ting som måtenhun holdt kaffekoppen på med begge hender. Måten hun blåste påden varme koppen, som et lite barn. Hun ventet til den var kaldnok, så drakk hun den i noen få, store slurker. Imens satt jeg og nippettil min, glemte meg innimellom, når jeg var trøtt og øyelokkenetunge. Når jeg hadde sittet ved skrivebordet på soverommet helenatten, og hørt på den jevne pusten hennes. Silhuetten hennes motden lyse veggen. Hørte hvordan hun bevegde seg svakt fra side tilside. Hun sov så fredfullt. Når morgenen kom slo jeg av alarmen førden ringte, gikk på kjøkkenet og satte på kaffe, dekket på respatexbordet,så gikk jeg og vekket henne mykt. Hun stod naken på gulvet,med de store blå øynene sine som ikke helt stod til håret som hunhadde farget svart, og klippet i harde skarpe kanter. Hun så på megmed et skjevt smil. Så kom hun bort og hvilte kroppen tungt motskuldrene mine med haken mot bakhodet mitt. «Har du skrevetnoe, kjære», sa hun i et oppstemt toneleie. «Vis meg hva du harskrevet». Jeg smilte takknemlig mot henne, og skrev ut de sidene jeghadde fått skrevet, mens hun kledde på seg. Så kledde jeg av henneog vi knullet. Vi knullet alltid om morgenen.Det går plutselig opp for meg, de er ikke mine. Og jeg river avmeg skjorten og slenger den på bordet. Så pakker jeg sakene mineog forsvinner mens jeg stadig ser meg tilbake.36