Atrium - Universitetet i Bergen

AtriumFOTODet humanistiske fakultetSydnesplass 95007 Bergenatrium@uib.nohttp://atrium.b.uib.noAtrium kjem ut to gongar i semesteret.Magasinet vert gjeve ut med stønad frå Dethumanistiske fakultet og Kulturstyret.Desse står utan redaksjonelt ansvar.Trykk: BodoniPortrettEkstern bidragsytar i dette nummeret:Tor Sivertsen Prestegard, Anniken Iversen, TrineSkeistrand Kjoberg.LITTERATUR16 20 40Fotografiske sporBilledsamlingen i Bergenhar mange skatter iarkivene.Helten RolfSuperkrefteneer lærevilje ogspråkkyndighet.Den sisteenhjørningenFantasiverdenen somforteller om identitetog dødelighet.RedaksjonRedaktørmona maria løberg manamoria@gmail.comØkonomiansvarlegIngvild revne ingvild_r@yahoo.comFotoansvarlegellen marie F. Risbruna ellenmarier@yahoo.noLayoutansvarlegALEXANDRA AZANOVA alexandra.azanova@gmail.comRedaksjonssekretærHANNE KARI NJÅSTAD hanne_kari@hotmail.comJournalistarEllen Marie F. Risbruna, Mona Maria Løberg,Mari Mulelid, Ingvild A. Jansen, MustafaDuale, Solveig Hesvik Frøyen, Keren RebeccaMarthinsen, June Røys Hauge, Marit Solemdal.Fotografar Solveig Hesvik Frøyen, Ellen MarieF. Risbruna, Mona Maria Løberg, Hanne KariNjåstad, Keren Rebecca Marthinsen, June RøysHauge, Alexandra Azanova.3 – LEDER4 – masterstudenten / Christine Wilhelmsen skriver om flow i musikkterapi8 – fagpresentasjonen / Japansk populærkultur lokker mange studenter12 – HSU / HF-kafeen Ad Fontes har blitt 1 år13 – hit, men ikke nærmere / Atrium kom ganske nært bandet First Aid Kit27 – «UT» / Dikt av Keren Rebecca Marthinsen28 – la nynorsken vere! / Den norske språkidentiteten er trua31 – #Bitter / Kåseri om å få Twitter-konto mot sin vilje36 – Ved kjøkkenbordet / Korttekst av Mustafa Duale38 – 200-årig gjenganger / Universitetsbiblioteket feirer Charles Dickens47 – Pensumfritt / Hva leser kantinemedarbeiderne?Layout Mona Maria Løberg, AlexandraAzanova, Solveig Hesvik Frøyen, Keren RebeccaMarthinsen, Kristine Turøy, Nora SørensenVaage, Olav Bjørnebekk, Tilla Bønes.Illustrasjon Mona Maria Løberg, Ingvild A.Jansen, Hilde Aurora Flak.Framside og bakside Trine Skeistrand KjobergIKON er Atriums visuelleseksjon som består av bidragfra studentar ved Dethumanistiske fakultet.Tema forIKONelskeNeste tema: LYSSend inn ditt bidrag tilellenmarier@yahoo.no

dem og gi dem økt livsglede, kan Wilhelmsenfortelle. Meningen er altså å bruke musikkenbevisst for å oppnå noe annet enndet å framføre den perfekt.– Musikken blir en motiverende faktor.Du kan tenke deg at om du skal gjøremange fysisk krevende øvelser, så hjelperdet kanskje at man synger en sang manliker. Å bruke rytmen i musikken kan gjøredet lettere. Og man bruker ofte musikkenmed demente, for det kan bidra til å skapelivsglede i en ellers litt ensformig hverdag.Og selv om demente glemmer nesten alt,kan de huske tjue vers på en sang de lærteda de var små. Så det kan være veldig viktigfor den demente og de pårørende; det kanvære en fin måte å skape kontakt på. Det eret helseaspekt ved musikkterapien. Vi skalfremme helse på ulike måter.Å ha kunnskap om hvordan menneskerkan oppnå flyt – tilstanden av å bli såmotivert i det man gjør at man glemmer alt– kan også være nyttig i musikkterapien,mener Wilhelmsen. Og siden fagfeltet erforholdsvis ungt trengs det mer kunnskapom dens effekt og muligheter. Vi håperat Wilhelmsen sin oppgave blir et sliktbidrag.Teori om flyt / flow* Teori fra positiv psykologi som er bruktinnenfor mange felt.* Flyt/flow er en behagelig tilstand som beskriverdet å bli så oppslukt av et gjøremålat alt annet forsvinner.* For å oppleve flyt må oppgavene værepasse vanskelige. Ikke for lett og ikke forvanskelig.

IKONHanne Kari Njåstad

FagpresentasjonPopulærkultur og akademiai skjønn foreningJapansk populærkultur lokker studenter til forelesningssalen.Tekst: Marit Solemdalmarit_solemdal@hotmail.comFoto: Ellen Marie F. Risbrunaellenmarier@yahoo.noBenedicte Irgens, som er den eneste forelesereni japansk ved Universitetet i Bergen,forteller at japanskfaget startet opp påmidten av 80-tallet. På de aller første forelesningeneden gang dukket det opp hele40 studenter, men det var bare tre av demsom til slutt gikk opp til eksamen.– Etter dette har antallet holdt segnokså stabilt, og man hadde cirka 10-15 studenterhvert år. Men rundt år 2003, da Kvalitetsreformenble innført, ble vi vitne tilen voldsom økning i antall studenter somvi ikke hadde forutsett. Plutselig var det50-60 oppmøtte studenter på orienteringsmøtet,og dette høye tallet har holdt seg.Japanske tegneserierDet er vanskelig å si noe om hvorfor manhar sett en så stor økning i antall studenter,forteller Irgens.– Sannsynligheten for at det er pågrunn av Kvalitetsreformen er nok ikke såstor, for studentene tenker jo ikke på slikt.Grunnen kan være at internettgenerasjoneneer i ferd med å innta universitetet. Folkkommuniserer med hverandre på sosialemedier, sender lenker til hverandre medfor eksempel japansk tegnefilm, og dermeder det gjort: Mange blir helt hekta.Irgens forteller videre at det selvfølgeligikke er alle studenter som er interesserti japanske tegneserier, men i hvert fall godtover halvparten. Det gjør at mange av studentenehar hørt mye talt japansk alleredefør de starter på universitetet.– De har vanligvis ingen kunnskaperfør de begynner, men mange vet hvordanspråket høres ut, og så kjenner de igjenmange ord og uttrykk.Fra fjernt til nært medinternettgenerasjonenNår man starter opp på andre semester, ogbegynner å lære litt om de ulike stilnivåenei det japanske språket, viser det seg atflere av de tegneserieinteresserte studentenekjenner til en del slanguttrykk og såkalt«vulgært eller røft språk». Slik har det ikkevært tidligere. Da hadde ikke studentenenoe kjennskap til språket fra før, og det delærte virket eksotisk, nytt og fjernt.– For de nye generasjonene er det ikkefjernt. Det tar det samme enkle tastetrykketå komme til Japan som å komme tilhvilket som helt annet sted og dermed gjørdet jobben vår litt lettere, siden de alleredehar et visst forhold til det de skal lære. Selvom mange av japanskstudentene er interesserti tegneserier og tegnefilmer spesielt,legger hun til at også annen populærkulturtrekker studenter til studiet. I tillegg tiljapanske tegneserier, kan man også finnestudenter som er interessert i popmusikk,humor og klesmote på faget.Selv om interessebakgrunnen for fageter forskjellig, så er det nok særlig en tingstudentene har ting felles: ønsket om ålære noe eksotisk og som er ulikt den norskekulturen og språket.– De synes språket høres annerledesog artig ut, og så begynner de å studeredet. Det er også mange som er interesserti japansk historie og særlig krigerkultureni middelalderen. Enkelte har bakgrunninnen østlig kampsport og har fått interessensin derfra. Noen er også spesielt opptattav teknologi, der Japan har vist seg åvære svært innovative, forteller Irgens.Japansk fasinasjonDe fleste studentene er helt ferske, men harofte ønsket å lære seg språket i flere år. Nåtilbys det også japansk ved enkelte videregåendeskoler, som for eksempel BergenHandelsgymnasium. For disse studenteneer det første semesteret ved universitetetmest preget av repetisjon. Vi har ikke noespesielt tilbud til dem ennå, siden de ersåpass få. Mange starter altså på japanskfordi Japan virker tiltrekkende på dem påen eller annen måte.– Er det ingen som begynner å studerejapansk fordi de er interessert i politikk?

Benedicte IrgensForeleser i japanskved Universitetet iBergen– Ikke så mye som de som er interesserti å lære kinesisk, der det i stor grad erpolitiske problemstillingersom trekker studenter. Nårdet gjelder kinesisk, så tenkernok flere av studentene atKina vil spille en betydeligglobal rolle både økonomiskog politisk i framtida, og såbegrunner de valget sitt meddet. Japansk trekker en delstudenter med interesse forbusiness og økonomi, særligved NHH, men landet sliterøkonomisk, som så mangeandre nasjoner med høy levestandard.Så forskjeller mellomlandene reflekteres nok istudentenes interesser.En annen framtid enn kinesisk– Men hvorfor tilbys det japansk på videregåendeskoler hvis landet opplever nedgangstider?Det virker ikke så fremtidsrettet?– Det er heller det ultramoderne kulturuttrykketsom virker attraktivt på norskestudenter. Jeg tenker at dersom japanskhadde blitt tilbudt som fremmedspråk vedflere skoleri Norge, såhadde kanskjedeler avbehovet værtdekket der.“Japansk som er innlærti et kulturelt vakuumhar lett for å lydeoppstyltet og unaturlig.Benedicte Irgens, foreleser i japansk vedUniversitetet i BergenSpråket tilbysved noen fåskoler, men interessenblantunge er størreenn tilbudet,så dersomde ønsker ålære, så har deingen andresteder å gåenn til universitetet. Det høye antalletinteresserte studenter tyder på tiden erinne til å få det inn som ett av fremmedspråkenei norsk skole. Vi er i dialog medBergen kommune om dette, men det er entidkrevende prosess, fordi det må skaffeskvalifiserte lærere og grunnarbeidet mågjøres ordentlig. Kinesisk tilbys alleredeved flere ungdomsskoler, og til og med vednoen få barneskoler.Hun forteller videre at kinesisk nokkommer til å bli størst av de to fremmedspråkene,selv om det nå er flere japanskstudenterbåde ved Universitetet i Bergenog i Oslo. Hun antar at kinesisk kommer tilå gå forbi japansk i studentantall litt lengerfram i tid.– Ved det nasjonale Fremmedspråksenteretomtaler man kinesisk som det nyespansk. Spansk ble enormt populært somfremmedspråk på 90-tallet, og det vil ogsåvære tilfelle for kinesisk. Japansk kommerneppe til å bli like stort, men likevel vilfaget utvilsomt vokse som fremmedspråk iNorge fremover.En tidkrevende prosess– Hvordan er emnene ved faget bygdopp?– De er hovedsakelig bygd opp rundtspråk siden det er et tidkrevende språkå lære. Det er både et teoretisk fag og etferdighetsfag. Det vil si at studentene skal10

kunne lære å snakke, forstå, skrive og lesejapansk gjennom å praktisere språket. Itillegg skal studentene lære grammatikk oghvordan setninger og tekster er bygget opp.Videre har vi et par emner som dreier segom historie, samfunnsforhold og kritisklesning av Japan-relaterte tekster. I Bergentilbyr vi kun bachelorgrad.Når det er sagt, informerer Irgens om atde har hatt litt problemer med å rekrutterestudenter til mastergraden i Oslo.– Så det er nok en tendens til at det ermange som første og fremst ønsker å læreseg språket til å kunne bruke det, og somikke er interessert i noen lang akademiskkarriere.Ønsker ikke en akademiskkarriere– For å forstå den japanske populærkulturen,da eller? Som for eksempeltegneserier?– Ja, eller for å få en jobb der språketkan brukes aktivt. Det er faktisk flerestudenter som forsøker å søke jobb i Japan.Befolkningstallet i Japan faller, så manser et økt behov for arbeidskraft. Menå få jobb i Japan er vanskelig, og du måvære god i språket. Om du skal bli god ispråket, så er det ikke nok med vårt kortebachelorstudium.Hun legger til at de har flere gode ogpopulære utvekslingsavtaler som gjør atvåre studenter kan reise til Japan. De flestereiser på utveksling. Studentene blir dahovedsakelig i Japan i ett år, og så tar deemner der som de får godkjent som en delav graden sin.– Disse avtalene gjør det mulig for studenteneå fortsette på en mastergrad i Oslo,men vi har likevel ikke så mange plasser atalle er garantert å kunne dra. Det arbeidesnå med å øke antall plasser.Avslutningsvis påpeker hun at japansker et krevende språk å lære, og det tar langtid å bli god i språket.– Jeg har hatt studenter som har blittforbausende gode uten å ha satt sine bein ilandet, men de tilhører unntakene. De allerfleste må oppholde seg i et japansk miljøfor å komme opp på et brukbart nivå, for japansksom er innlært i et kulturelt vakuumhar lett for å lyde oppstyltet og unaturlig.Studentradioen i BergenVåren 2012Byområdet: 107,8 / 96,4 · Omegn: 106,1 / 104,1Hør også våre podcasts! www.srib.noMandag07.00 Morgenmusikk08.00 Frokostblanding10.00 Emomandag NY!10.30 Råmix11.00 Skumma Kultur12.00 Alternatip13.00 Jazzonen21.00 Grenseland (R)22.00 God Gli (R)23.00 Bulldozer (R)Tirsdag07.00 Morgenmusikk08.00 Frokostblanding10.00 Bulldozer11.00 Hardcore12.00 Dønn i Støtet13.00 Klassisk Avsporing21.00 Skumma Kultur (R)22.00 Nytelse (R)23.00 Råmix23.30 RadiodokumentarenOnsdag07.00 Morgenmusikk08.00 Frokostblanding10.00 Grenseland11.00 Fotball på Boks12.00 Soft Science12.30 Gult Kakestykke13.00 Fuzz21.00 Kinosyndromet (R)22.00 Hardcore (R)23.00 Vatikanet (R)Torsdag07.00 Morgenmusikk08.00 Frokostblanding10.00 God Gli NY!11.00 Kinosyndromet12.00 Radio Eldrebølgen12.30 Radiodokumentaren13.00 PlutopopFredag07.00 Morgenmusikk08.00 Frokostblanding10.00 Nyhetsuka NY!11.00 Umir12.00 Venstreparty13.00 GoRiLLa21.00 Undergrunnen NY!22.00 bOka Radio23.00 Plutopop (R)Lørdag07.00 Morgenmusikk08.00 Frokostblanding (R)10.00 DNSRL11.00 Brunsj12.00 Vatikanet13.00 Ordet på gaten21.00 Dønn i Støtet (R)22.00 GoRiLLa (R)23.00 Fuzz (R)Søndag07.00 Morgenmusikk08.00 Frokostblanding (R)10.00 Kinosyndromet (R)11.00 Fasjonabel NY!12.00 Nytelse NY!13.00 Blodharry21.00 Jazzonen (R)22.00 Klassisk Avsporing (R)23.00 Alternatip (R)21.00 Studentersamfunnet på radio22.00 Nyhetsuka (R)23.00 Umir (R)11

HSUFrå sped barndomtil pubertal ungdomAd fontes har gått frå å vera umøblert og trist SiB-kantine tillivleg og sofafull studentpub på eit år: for ei reise.Tekst: Tor Sivertsen Prestegardhsu@uib.noDen 14. mars 2011 opna Ad fontes for fyrstegong kjeldene med både rektor, dekan,HF-studentar og andre prominente gjestar.Skjenkeløyvet, løyvd av bystyret, var endelegpå plass og drifta kunne endeleg tatil for fullt. Ad fontes hadde alt helde openokre månader før dette, men då med kaffiog te som einaste tilbod for tørre student-Bli med?* ny.adfontes@uib.no* bit.ly/af-frivilligArrangement?*bit.ly/af-tingingganar. Ei nervepirrande ventetid var overog kranane var opna.Me har hatt eit fantastisk innhaldsriktfyrste driftsår. I mai vart det arrangert eiheidundrande MGP-feiring, tett etterfylgtav 17.-mai feiring. I august samla me alledei nye studentane til sosialisering og fadderkos.I oktober var det glitter og stas underMonte Carlo-aften og solidaritet underNorsk Folkehjelp si TV-aksjonsmarkeringmed påfyljande julevekstad og poesiopplesingi november. På nyåret har me hattsprudlande torsdagar, quizar, filmsyningarog mykje meir. Innimellom alt dette harme hatt både fagutvalg, tilsette og studentorganisasjonarpå vitjing og opplevd altfrå foredrag og opplesing, til performancekunst.Og i tillegg til alt dette har me servertkaffi og te kvar einaste vekedag.Utanom det me arrangerer sjølv haralle organisasjonar tilknytt HF rett til ånytta Ad fontes til sine arrangement. Erdu i fagutvalet og vil arrangera quiz, eller iadministrasjonen og ynskjer eit julearrangement,so er Ad fontes plassen. Me stillermed lokale, servering og frivillige på jobbslik at du kan arrangera på best moglegmåte.Korleis får me til alt dette, tenkjer dukanskje? Jo, gjennom dyktige frivillige,godt internmiljø og hardt arbeid. HF-studentarsom både tidleg og seint stiller ismekre, blå t-skjorter og med eit venlegsmil, gjer at du får nyta ein kopp eller eitglas i våre mjuke sofaar. Utan desse frivilligehadde dette prosjektet aldri vore mogleg,og me treng alltid nye frivillige so mekan halda ope endå meir. Som frivillig i Adfontes får du mellom anna venlege prisarog mange vener av høgste kvalitet i tilleggtil internfestar og Hansatur.12

Da First Aid Kit spilte på Kvarteret kom vi ganske nært.Hit, men ikkenærmereKonsert

Tekst: Ellen Marie F. Risbrunaellenmarier@yahoo.noFoto: Hanne Kari Njåstadhanne_kari@hotmail.comFørst tenker jeg at de ser litt utilpasse ut,som om de helst skulle vært et annet stedenn på en scene foran alle disse menneskenede ikke kjenner. Alle disse menneskenesom har et bilde av hvem de er og hva deskal vise på denne scenen. Det tar kanskjelitt tid før man finner sin plass i rommetnår man først trer inn i det. Hvem skal jegvære i dette rommet og hvordan skal jegforholde meg til de andre menneskene somogså er her?9. februar holdt de svenske jentene ibandet First Aid Kit en utsolgt konsert iTeglverket på Kvarteret. To år har gått sidensist de var i Bergen, og mye har skjedd.Bare den siste måneden, eller siste uka før

konserten har de havnet på alles hodetelefonerog spilles på annenhver kafé jeger innom. Trolig hjelper det med spilletidhos Fredrik Skavlan også. Stille kommer deinn på scenen, men når de går av scenen endrøy time etter, er rommet et helt annet.Jeg kunne ramset opp alle sangene despilte, som den fantastisk vakre «Emmylou»fra den siste plata, fylt med kjærlighetserklæringertil musikere fra en annentid. Jeg kunne også nevnt coverversjonenav «When I Grow Up» som egentlig tilhørerFever Ray. Men det jeg kanskje husker bester når de forlater mikrofonene og trer heltut på scenenkanten og spiller en akustiskversjon av sangen «Ghost Town». Det følesnakent, stille og nært. Det er så nært vikommer dem. Samtidig som litt av avstandenmellom oss og dem viskes bort blirdet også tydligere at vi aldri kan kommenærmere enn dette. De står på scenekanten,mens vi står lenger borte. Og det gjøringenting tenker jeg, så lenge det kan følesså vakkert som dette.«Maybe I should just turn aroundWalk awayFor no matter how much I really do want to stayYou know I can't, no, it's too lateOh I've found myself attached to this railroad trackI'll come back to you some dayTo youTo youTo youSome day» (Fra sangen «Ghost Town»).

SkjulteskatterFotografiske sporDu trenger ikke gå langt for å oppleve et stykke norsk fotohistorie i Bergen.«Nordlysstationen iKautokeino»Fotografert mellom1882-1883. Foto: SophusTromholt, med tillatelse fraBilledsamlingen.Mobilt mørkeromKnud Knudsens mørkeromfotografert i Hardanger mellom1870 og 1871. Foto: KnudKnudsen, med tillatelse fraBilledsamlingen.16

131. Knud Knudsens regnskapsbokAlle salg ble nøye bokført.2. MøterommetLangs veggen står fotografier fra Landsutstillingen iBergen i 1928.23. GårdsmotivMennesker i arbeid fotografert av Knud Knudsen.– Sophus Tromholt-samlingen erblant de eldste fotografiene av samerfra Finnmark, og Knud Knudsen er forsin generasjon den viktigste reisendelandskapsfotografen.– Forslagene våre ble gjennomgått aven stor og svært kompetent komité. Detble sendt inn 79 nominasjoner og det stodigjen 51 punkter på listen fra 29 institusjoner.Vi fikk inn alle de tre som vi nominerte,og det sier litt om verdien, og litt omat vi er flinke til å nominere! Det tredje arkivetgjelder også spesialsamlingene, mendet er en samling av gamle kjøpmannsarkiverfra Bryggen.Så til den mest spennende delen avbesøket på Billedsamlingen, omvisningi magasinet. Jeg og fotografen utvekslernoen spente blikk. I magasinet er det kjøligog alt er lagt til rette for at fotografiene ognegativene skal ha det best mulig. Vi skjønnerat det må ha tatt mange år å restaurere,analysere og digitalisere materialet. Enjobb de ansatte fortsatt holder på med.Her i magasinet har de blant annet Norgesstørste samling av våtplater, en eldre versjonav nåtidens negativer. Solveig Greveviser oss at man kan se hvor fotografen harholdt tommelen sin når han har behandletnegativen. Det var ingen enkel prosess åvære fotograf på den tiden. Knud Knudsenmåtte reise med fullt mørkeromsutstyr dahan dro ut for å dokumentere norsk naturog folkeliv. I et av bildene viser Greve ossat vi kan se Knudsens mobile mørkerom,som han ved flere anledninger tok med påfotografiene.– Vi vet ikke helt sikkert hvorfor hantok bilde av det, men vi kan tippe at hangjorde det for å dokumentere den fotografiskeprosessen. Ellers fotograferte han typiskemotiv som kunne selges til turistene.Han var også en av de første som dokumentertearbeidsliv i bygdene på Vestlandet.Inne i magasinet får jeg øye på et fotografidet er vanskelig å glemme. SophusTromholt er fotografen, og motivet er tosamiske jenter. Den ene jenta hviler hodetmot den andres skulder. Hadde jeg ikkevisst annet hadde jeg kunne gjettet atfotografiet var tatt i dag. Tromholt var endansk astrofysiker som opprinnelig reistetil Nord-Norge for å dokumtere nordlys.Mens andre fotografer stort sett fotografertesamene på trygg avstand ser man påTromholts fotografier at han har kommettettere inn på de han fotograferte. Hanlagde karakterportretter av mennesker iden samiske befolkningen, noe som varuvanlig på den tiden.Problematisk kildekritikk– Hvordan jobber dere med formidling avBilledsamlingen?– Vi har disse utstillingene i vinduene,som vi har sett på som veldig viktig. Og såhar vi oppdatering på Facebook en gang iuken. I tillegg har vi lesesalen og databasensom ligger ute på internett. Den databasen18

innholder i dag ca 40 000 bilder. Vi driverformidling på ganske mange områder, også driver vi litt forskning på materialet oger aktive i fotohistoriske nettverksammenhenger.Vi har også undervisningsoppleggfor kulturvitenskap som gjelder både manuskriptsamlingeneog det som har medvisuelle kilder å gjøre. Da viser vi både hvaslags ressurser vi har som kan brukes i oppgaver,både som kilde og som illustrasjon istudentoppgaver. Vi tar også opp dette medfotografier som kilder, som er et vanskeligproblem.– På hvilken måte er det vanskelig?– Det er fordi metodene i historisk kildekritikkikke er så godt utviklet på detteområdet. Med behandlinger av bilder somkilder, og vurderingen av bilder som kilderi det hele tatt. Det som er vanskeligst er atdet ikke finnes så mange sikre data når detgjelder fotografier. Ofte er det vanskelig åfinne ut hvem som har tatt de og når de hartatt det. Og så er det dette problemet medat konteksten som ligger bak bildet ikkeligger i selve bildet. Og derfor kan bildettolkes på forskjellige måter. Vi mener jo atdette også gjelder for skriftlige kilder. Menvi ønsker å lære studentene både om mulighetenog problemene med å tolke bilder.Det er det vi kan tilby. Mye går rett og slettut på å se gamle bilder og hvilke ressursersom ligger i dem. Jeg synes for eksempeldet er interessant hvordan man for eksempelkan lete etter spor som antyder sivil ogsosial status for kvinner, som giftering oghvilke klær hun bærer, forteller Greve.– Blir samlingen brukt i studentoppgavereller masteroppgaver?– Det har blitt skrevet masteroppgaverom for eksempel Knud Knudsen ogamatørfotografen Ralph Wilson, men oftebrukes også bilder fra oss som illustrasjontil oppgaver. Det må nevnes at vi ikke barebrukes i humanistiske fag, men også i forskningpå isbreer for eksempel. Vi har gamlebilder der man kan se hvordan breene harutviklet seg.– Skulle dere ønske at flere på Universitetettok i bruk Billedsamlingen?– Ja. Både lærere og studenter. Vi har jostor tilstrømning fra folk utenfor universitetetsom kommer på lesesalen vår. Vijobber jo mye med forlag og forskjelligeandre medier. Private kan også få bilderav oss. Det er en offentlig samling, men vikan dessverre ikke låne ut bilder slik somet bibliotek kan låne ut bøker, det blir etslags produksjonsverksted kan du si. Vilager kopier, enten digitale eller på papir.Det er mye å ta av, for vi har fremdelesmange hundre tusen bilder som enda ikkeer kommet inn i databasen vår. Vi har en avde viktigste samlingene i landet, avslutterGreve. Det gjenstår fortsatt å se om samlingenevil komme på verdensarvslisten, somer neste steg etter å ha kommet på den norskelisten. Men det fine er jo at i mellomtidenkan du ta deg en tur innom billedsamlingenog se den med egne øyne.SamejenterUniversitetsbibliotekar Solveig Greve viser oss portrettet av samejentene fotografert av Sophus Tromholt.19

nas. Det var først på sluttenav utdannelsen til Rolf atskolen ble en del av Universitetet.Rolf er derfor en avde som har opplevd å værebåde elev og student her.– Lesesalene på loftetvar klasserom før, så der sattjeg og fikk undervisning,forteller han drømmende.I den stressende eksamenstiden,hvor loftet er fullt og preget av enstille men litt stressende atmosfære,er det vanskelig å tenke seg at for 50år siden var akkurat disse plassenefylt av unger og et enklere pensum.Det samme gjelder Auditorium R,som i dag er preget av powerpointog en foreleser som snakker ut til enlyttende sal. For 50 år siden var detterommet sløydrom, fylt av bråketemaskiner, pratende elever i et virvelav støv og sagflis.“ロルフさんとケレンさんですfor medstudenter på HF. Personliger jeg glad for at Rolfer student ved UiB slik at jeghar fått muligheten til å blikjent med han. Jeg skulleønske det var flere som Rolf.Verden trenger pensjonistermed et ungt sinn, som serSosialt å studereRolf er en sosial fyr som har en storomgangskrets på HF. Kanskje ikke sårart når han har vært innom de flestespråkfagene som tilbys. For i hansandre studentperiode har Rolf studerti 9 år og oppnådd hundrevis av studiepoeng.For tiden går han på japansk,mens forrige semester var det russiskog før det igjen var det fransk, italiensk,spansk, europastudier, islandsk,ja lista er lang. Jeg er så fasinert avdenne mannen at jeg må spørre Rolfom hvorfor han studerer?– En av grunnene er at det ersosialt, en annen er at det er godt å haet sted å gå til hver dag. Dette gir megen normal hverdag, hvor jeg kan gledemeg til helgene, sier han og smiler.Kona til Rolf er fra Slovakia, såslovakisk og kroatisk er to selvlærtespråk som han pusler med på fritideni tillegg til alle de andre språkene hanstuderer.– Når du kun studerer for din egendel, hvorfor går du opp til eksamen?– Jeg får kick av å ta eksamen. Jegsyns det er spennende. Og så er deten fin måte å se hvor mye jeg faktiskhar lært, så det er jo en motivasjon.Hovedgrunnen er likevel at jeg ikkevil være gratis passasjer, så da tar jegeksamene slik at UiB får støtte for destudiepoengene jeg tar.Fantastisk, tenker jeg. Rolf bidrar ikkebare til samfunnet ved å ta eksamen, hanbidrar også både med kunnskap og omsorglyst på fremtiden. Rolf er et levende bevispå at lærelyst ikke nødvendigvis må forsvinnemed alderen. Når jeg blir stor, så harjeg lyst til å bli som Rolf.22

IKONMona Maria Løberg

IKONTrygve Johan Svarstad

DiktUTPå vei inn imørket.På vei inn ilyset.Et øye som ser,intet ansikt.Et hode, ingenkropp, menen rygg.Den som. Hun som.Han som. Det som verkentier eller taler.For den vil dagen bli som natten.På vei ut avlyset.På vei ut avmørket.INNKeren Rebecca Marthinsen

SpråkDen aktive nedbygginga frå staten og dei negative haldningane mot nynorskeni media gjer ikkje godt for den norske språkidentiteten.La nynorskenvere!Tekst: Mari MulelidMari_Muli@hotmail.comIllustrasjon: Hilde Aurora Flakhildeaurora@gmail.comHeilt sidan eg gjekk inn i det norske skulesystemethar språkdebatten tatt stor plassbåde i og utanfor skulen. Politikarar, utannokon særleg lingvistisk bakgrunn, skalvedta korleis nynorsken skal opptre i dennorske skulen. Det kan verke som om haldninganetil regjeringa speilarovertalet av bokmålsbrukarari hovudstaden. Bruken avnynorsk minkar mogelegvisfordi folket som bur i maktsentrumeti landet brukarstort sett berre bokmål, og“Korleis kanvi bli kvittbokmålet?vil tydeleg sette det måletsom ein standard.I følgje Statistisk Sentralbyrå(SSB) har talet på elevarmed nynorsk som sit hovudmålgått ned i dei fleste fylkadei siste åra. Til og med i deifundamentalt nynorske fylka som Møre ogRomsdal og Sogn og Fjordane har talet gåttned. Det eg spør meg i denne samanheng erkvifor skjer denne utviklinga?Det politiske språketI følgje jamstillingsvedtaket i frå 1885, skaldei to skriftlege målformene i Noreg hajamstilt posisjon, og slik skal det eigentlegframleis vere. Sjølv om dette burde verefaktum, bryt staten aktivt med dette vedmellom anna å gjere sidemålseksamenenAre Kalvøi den vidaregåande skulen til eit trekkfag– det vil seie at elevane kjem definitivtopp i eksamen i norsk hovudmål, menkjem ikkje garantert opp i eksamen i norsksidemål.Tidlegare i år kom det opp at statenville fjerne eksamen i norsk sidemål.Staten har allereie gjort sidemålseksamentil eit trekkfag, og vilno fortsette der dei slapp, og fjerneheile eksamen. No blei det ikkjeslik, dei har nemleg satt avgjerdapå vent, og skal ta saken opp igjentil hausten.Sidan fleirtalet av elevar harnynorsk som sidemål, blir som regelnynorsk synonymt med sidemåli aviser og TV, tar eg denne aktivenedbygginga av nynorsk som eitdirekte åtak på nynorsken sinposisjon.Denne motvilja til å la sidemålet eksistereslik det har gjort sidan starten av1900-talet sende ikkje akkurat noko godtbodskap til elevar som skal byrja å ha sidemålsundervisningpå skulen. Elevane kankomme med argument som: «Men statenvil ikkje at vi skal ha nynorsk, kvifor skalvi lære oss det då?» KunnskapsministerHalvorsen gjer ikkje jobben noko lettarefor lærarar med desse nedgraderingane avnynorsk. Dersom elevar har problem medsidemålet sitt er det meir ideelt med ei forsterkingog ikkje ei nedbygging.Morgenbladet tek opp Halvorsen si rollei denne debatten og skriv: «Halvorsen erbekymret for nynorskens status, og minnerom at bare 6,7 prosent av sisteårselevene påvideregående velger nynorsk som hovedmål.Dette er en større andel elever enn SVsandel av velgerne på meningsmålinger fortiden…» Kanskje Halvorsen burde konsentrereseg meir om sitt eige parti, og slutte åprøve å bryte ned nynorskmålet med sinenedskjeringar mot sidemålet.Nynorsk i mediaSidan språkdebatten skjer i det offentlegerom spelar media ein viktig rolle nårdet kjem til kva for haldningar som blirpresenterte i samfunnet. Difor er det godtå ha gode nynorskforkjemparar som tildømes forfattar Agnes Ravatn og forfattarog humorist Are Kalvø. Agnes Ravatner ein ung forfattar som debuterte i 2007,og ho fekk Språkprisen for nynorsk i 2011.Meir kjent er kanskje Are Kalvø med allesine kåseri og unike bøker – alt skrive pånynorsk. Mellom anna har Kalvø skrive eitkåseri ved namnet «Korleis kan vi bli kvittbokmålet?» som er ei kronologisk oversiktover nynorske sigrar, og at snart kjem samfunnetvi alle drøymer om: «Samfunnetder bokmålsbrukarane enten har gitt opp28

frivillig eller sit bak lås og slå». Kåserietverte avslutta med at Kalvø gjer ei oppfinnsamoversikt over ulike lag og organisasjonarfor det nynorske skriftspråket, som tildømes Oioioioioioioi-laget - som er eit lagsom arbeider for å få fleire o- og i-endingari bruk i nynorsken.Andre som fremmar nynorsken ernyheitsankar Ingvild Bryn, og den sværtkjente hallodama Ragnhild Sælthun Fjørtoft.Ingvild Bryn vil at fleire tilsette i NRKsnakkar nynorsk i arbeid knytt til kanalen,og har sjølv arbeida innanfor Noregs Mållag.Sælthun Fjørtoft har i ei rekke av årvore hallodame på NRK med stabil og godnynorskbruk. Sælthun Fjørtoft har sjølv“Får vi dette påeksamen?tatt norsk grunnfag ved Universitetet iOslo, og har blitt heidra for sine mangearbeid for NRK. Mellom anna fekk ho heidersprisenunder Gullruten i 2006.NRK er eigd av staten og er eigentlegpålagt å ha 25 % av språket sitt på nynorsk,men prosentandelen er langt lågare enn 10% og går stadig nedover (ssb.no). Når detkjem til aviser, er det ofte slik at lokal- ogregionsaviser i nynorske område har eindel nynorsk språkbruk, men som regel erdet bokmålet som regjerer.TV 2 er kanskje ikkje ein kanal ein setsaman med nynorsken i lik grad som NRK,men då Pacific Blue blei atter ein sommarsendt på fjensynet var programmet faktiskIllustrasjon: Nora S. Vaage29

teksta på nynorsk. Det blei ramaskrik avstort kaliber, der nokre austlendingar mobiliserteseg i facebook-grupper og skreivut frustrasjonen sin. I tillegg opplevdenettforum opplevde debattar om emnet. Egsynes det er flott at TV 2 også vil drive aktivlikestilling av språka, og kanskje dennevesle ekstra eksposeringa av nynorsk kanhjelpe elevar som slit med sidemålet sitt.Den ekstra eksposeringa kan utvikle detnynorske ordforrådet deira, og automatiserebøyinga av verb. På same tid kannynorsken bli meir akseptert ved at det blirmeir vanleg på TV-skjermen.«Spynorsk Mordliste»Det er fyrst på ungdomsskulen og den vidaregåandeskulen at elevar som har bokmålsom hovudmål kjem i møte med nynorsk,og med dei haldningane dei møter påskulen er det ikkje rart at dei blir negative.Lærarar som seier «ja, så var det dennenynorsken då» eller «dykk kan kome oppi nynorsk på eksamen, difor må dykk læredet». Viss lærarane har ein dårleg haldningmot nynorsken, korleis skal elevane klareå bli motivert? Det er kanskje ikkje rartat elevar kjem med utrykk som «spynorskmordliste» skribla på ordbøkene. Elevaneblir mata med negativitet knytt til nynorskenfrå fleire stadar enn berre skulen,som til dømes jamaldrande vener, mediaog gjennom statlege avgjeringar til å kuttened på sidemålet.Endre Brunstad, fyrsteamanuensis inordisk fagdidaktikk, seier seg einig i atden stadige negative haldninga til nynorski media, staten og i skulen som svekkerstatusen til nynorsken. Korleis skal elevanebli motiverte til å utvikle nynorsken sin,anten som hovudmål eller sidemål, dersomstaten og media ikkje fokuserer på annaenn nedskjering og svekking av målet?Sidemålskarakteren kan ikkje bli kuttautan å verke inn på nynorsken sin status.I eit intervju i Morgonbladet seier leiar iNorsk målungdom, Janne Nygård, at «Verkenlærarar eller elevar prioriterer det somikkje får karakter. Det skjønar alle.» Er ikkjedette sant? Spørsmåla ein ofte stilte påungdomsskulen og vidaregåande var somregel: «Får vi karakter på dette?» eller «Fårvi dette på eksamen?»Brunstad seier at: «Ein må vere merksampå sidemålsordninga si rolle på fleireområde, språkpolitisk, kulturpolitisk, ihøve til danning etc. Sidemålsordningaskal mellom anna verke til at kjennskapentil dei to målformene er allmenn, oggjennom eigen karakter i hovudmål ogsidemål har ein eitsystem for å måledet. Difor er detviktigare at derer eigen karakterenn obligatoriskeigen eksamen».Sidan dei allereiehar kutta på sidemålseksamenen,kan dei verkelegikkje kutte ned påsidemålskarakteren.Brunstad seierat «sidemålsopplæringakan føremed seg mykje braog interessant, men det druknar i høve tilandre oppslag i avisene», og at det er herlærarane og skuleleiinga spelar ei veldigviktig rolle.“Sidemålsopplæringakan føre med seg mykjebra og interessant, mendet druknar i høve tilandre oppslag i avisene.La nynorsken leve!Ideelt sett skal nynorsk og bokmål verejamstilte, men slik er det ikkje. I det norskesamfunnet er det ei overvekt i bruk avbokmål og det skjer ei aktiv svekking avnynorsk frå staten si side. Kva for målformein brukar er ofte knytt til den identitetenein har bygd opp om seg sjølv. Dei negativehaldningane som stadig blir spydd ut avstaten og gjennom media underbyggerskriftspråket. Hadde berre folk klart åhalde si stilling eller haldning meir positivhadde problema vore mykje mindre.Kanskje positive haldningar kan snu den«spynorske» tendensen?Nynorsk er ein nasjonalskatt utan like,og ved å basere seg på norske dialektarer skriftmålet ein kontakt med den norskekulturen frå den tida då landsmåletfyrst blei danna. Det er ikkje utan grunnat nynorsk blei prioritert hos forfattararsom Arne Garborg, A. O. Vinje, Olav Duun,Olav H. Hauge og ikkje minst Ivar Aasen.Språket representerte folket, og det gjer detframleis. Nynorsk i sine ymse former representererfleire av dei norske dialektaneenn kva bokmål gjer, og kor avslappande erikkje det å skrive nesten som ein snakkar?Dersom ein byggjer ned nynorsken mistarvi ein utruleg viktig kulturarv. Dersom statenkuttar nynorsken mistar vi ein viktigdel av historia til Noreg, både politisk ogspråkleg.Staten, med kunnskapsministeren ispissen, vil satse mindrepå nynorsk fordi dei vilstyrke norskfaget. Detfaget er utruleg omfattande,men å kutte pådet språklege innhaldeti eit språkfag høyrastEndre Brunstadmotseiande spør dumeg. Elevar med bokmålsom hovudmål tenerberre på språkundervisning.Ved å sette seg inni eit anna språksystem,kan dei lettare eigne tilseg nye språkkunnskaparog får ein djupareforståing for andrespråk.Nynorsk er diverre ein språkleg minoritet,men korleis kan det såkalla demokratiskeNoreg la staten underbygge detnynorske målet? Nynorsken kan ikkje blioversett. Skriftmålet er ein for viktig delav den norske kulturen. Dei negative haldninganetil dei statlege representantanesom kjem fram i media må bli snudd til einbetre tone. Dei må ikkje berre fokusere påalt negativt, men prøve å sjå på det positivei det språklege mangfaldet som vi har iNoreg.Kjelder– http://morgenbladet.no/samfunn/2012/eit_mobba_mal(14-02-12)– http://morgenbladet.no/samfunn/2012/sidemalseksamen_overlever_varen(14-02-12)– http://www.ssb.no/emner/07/nos_kultur/nos_d429/tab/14.7.html (14-02-12)– http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&tilside=selectvarval/define.asp&Tabellid=03743 (14-02-12)– http://no.wikipedia.org/wiki/Agnes_Ravatn (27-02-12)– http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/1.7386035(27-02-12)– http://nn.wikipedia.org/wiki/Ragnhild_S%C3%A6lthun_Fj%C3%B8rtoft (27-02-12)30

KåseriIllustrasjon av Bernard Goldbach http://www.flickr.com/photos/topgold/3683957494/#bitterOm kva som kan skje når ein mot sin vilje endar oppmed Twitter-konto.31

Tekst og foto: June Røys Haugejune.hauge@student.uib.noDet første eg gjer når eg står opp om morgonen,er å sjangle over golvet og famleetter dataledninga for å plugge den i. Dettefinn stad ein eller anna gong mellom kl.06:00 og 14:30, alt etter kva plikter ellerfråveret av desse som kallar. Medan dataensine oppstartslydar putrar og susar i taktmed vatnkokaren, har eg vakna for dagen,og er klar for å ta inn ei heil verd av overflødiginformasjon.Med ein rykande varm Café au Chocolati handa (eller eigentleg pisslunka, sidaneg har eit problem med varme drikkar, mendet høyrest finare ut med rykande varm),set eg meg altså framfor dataen. Fram tilno nyleg har eg hatt for vane å opne fem faner:Facebook, Hotmail, Bloglovin’, Dagbladetog UiB (rekkefølgja kan vi godt seie ertilfeldig). Fem faner. Fem livsområde. Femer eit fint tal, halvrundt og greitt. Oversiktog kontroll. Det skulle ikkje vare.Heilt ukjend med fenomenet var eg rettnok ikkje, sjølv om eg no i etterpåklokskapenvil seie at dersom eg hadde visst kvaeg gav meg ut på, hadde eg lukka den sjettefana fortare enn nokon kunne seie «tweet».Ryktene hadde sjølvsagt nådd meg forlengst, om dette som skulle vere ein slagsmellomting mellom blogg og Facebook,berre at her slapp ein å sende ut veneførespurnaderi aust og vest; ein fekk likeveltilgong til den juicy sladderen. Men eg varskeptisk. Eg hadde blogg, eg hadde Facebook,og eg likte femfane-tilveret.Ei uventa lekseSå ville lagnaden det slik at eg kom til å taeit fag på Universitetet der (a)sosiale mediumikkje lenger berre var ein del av dengjengse student sin prokrastinerande kvardag,men noko påkravd. Faget var PraktiskInformasjonsarbeid, og leksa som følgjer:Skaff deg Twitter. Som sjølvdiagnostisertflink pike, var leksenekt uaktuelt. Altsåmåtte eg rett og slett rydde rom i livet mitttil ei fane nummer seks.Den lagnadstunge morgonen etterfamla eg etter dataledninga som vanleg,før eg kom i hug det fælslege. Café auChocolat-skummet, som før hadde smeltasøtt på tunga, fråda no om kjeften. Eg tastainn twitter.com i adresselinja, og kjende32

antydingane til svettebart. Brukarnamnog passord vart slengt inn i to tomme felt,og eg tenkte det fekk vere greitt. Men førtanken vart ferdig tenkt, gjekk alle verdasalfakrøllar og hashtags til åtak, som ikkjeberre utfordra synsnerva og tolmodet, menoppfattinga eg til då hadde hatt om kvasom var normal språkbruk.Omsider fann eg ut korleis ein følgjerandre, og pløya gjennom lista frå lærarenmin med forslag til forhåpentlegvis luremenneske eg kunne ta inn kvitringa tilframover. Sjølv kjende eg jo ikkje slike somtvitra. Trong ikkje det heller, for på Facebookhadde eg jo tre hundre av mine nærastevener, som til ei kvar tid kunne fyllemeg med unyttige opplysingar og språklegforpesting.PersonforfølgingEndeleg kunne eg logge ut, og kutte navlestrengentil den sjette fana, som fint fekkklare seg sjølv ute i det store cyberspaceutan mi hjelp. Trudde eg. Neste morgonvar kaffiskummet nær ved å gje dataenein kraftdusj, og eg ved å ta dataledningaog snurre den om halsen. For var ikkjemailinnboksen full av nettopp twitter-relatertevarsel? Alfakrøll-oppkast over heilemi fane nummer to? Jo, det stemmer. Minaudmjuke entré inn i galskapens fugleburhadde ikkje gått upåakta hen. Eg haddeblitt oppdaga, folk ville meg noko. «@june89: Skriv noe?» @ditten og @dattenfølger deg nå på twitter. Og #hashtags.Gløym for all delikkje #hashtags!Kvitremarknadenkunne altsåikkje akseptere einbilete- og skildringslausprofil fri for“Etter ei tid somstøttemedlem avTwitter, innsåg egein dag at eg rett ogslett hadde forfaltsom menneske.tweets. Det burde egha forutsett. Grunnregeleni internettsin uskrivne bibel erjo at ein ikkje skalha andre gudar (ellersyslar), og at ein skalheidre sin profil ogsine oppdateringar.Når eg no, som einanna vondskapens trollmann, hadde deltsjela mi i for mange bitar med siktemål iå udødeleggjere meg sjølv på verdsveven,måtte eg berre ta konsekvensane av det.Det var berre å brette opp armane og lasteopp eit profilbilete.Då dette gjekk relativt smertefritt,byrja eg så smått å sjå lyst på livet att. Menså la eg merke til boksen under nicket mittder eg skulle skrive ei kort skildring avmeg sjølv (legg merke til ordet «kort»). 160teikn – omtrent èi og ei halv linje i Word– var plassen denne nettstaden unna megtil å fortelje verda på ein snerten, superintellektuellog laidback måte kor snerten,super-intellektuell og laidback eg var. For åoppnå dette, måtte sjølvsagtstudie, fritidssyslar,ambisjonar og minst éinglup tanke vere med,formulert på ein henslengtog tilfeldig måte,slik at det vart tydelegat det på ingen måte vargjennomtenkt.Kort sagtMed færre teikn enntil ein gjennomsnittleghandlelapp å rå over, vardette enklare sagt enngjort. For å få med alt, sågeg meg difor nødd til åty til nokre forkortingar.Litteraturstudent vart tilltrtstnt, skribent til skrbt,og HF til H. Men framleisgjekk eg over antal teikn. Eg såg difor ikkjeanna råd enn å fjerne mellomromma i tillegg.Slik sat eg til slutt att med noko somminna mest om det som oppstår når kattenset seg på tastaturet. Frustrasjonen pådette stadiet førte til at eg avgjorde å ventemed heile greia til eg hadde funne einmåte å forkorte forkortinganepå, og kasta meg heller overneste oppgåve: tweets.Her måtte eg avgrensemeg med ytterlegare tjueteikn. I tillegg til å forståslikt som hashtag-logikken.Eit anna merkeleg fenomeneg dessutan la merke til,var at nøyaktig same tweetkunne oppstå hos to forskjelligebrukarar. Eg undrameg stort over dette. Korleiskunne opphavsmannen aksepterteslik plagiat? Så festaauga seg ved noko som stomed lita skrift i eine hjørnet:«Retweet». Aha. Den nye «like». Her gjaldtdet altså å spy ut så fiffige utsegn at nokonfekk lyst til å trykke dei til eige bryst.Lost in cyberspaceEg har enno til gode å oppleve dette. Forå seie som sant er, har eg enno til gode åoppleve noko som helst oppløftande somtvitrar. Ingen «likes», fordi desse uforpliktandeherlegheitene ikkje fins her. Ingenskriv til meg, fordi eg ikkje får til å skrivetil dei (kvar er tavla?). Ingen tweets frå minkant fordi prestasjonspresset, samt det faktumat eg veit eg ikkje kjem til å få nokoncyber-tomlar opp, kveler all kreativitet.Etter ei tid som støttemedlem av Twitter,innsåg egein dag at egrett og sletthadde forfaltsom menneske.Jaget mot einretweet var“Som ein annavondskapens trollmannhadde eg delt sjelami i for mange bitarmed siktemål i åudødeleggjere megsjølv på verdsveven, ogno måtte eg berre takonsekvensane av det.no eit sterkarebehov enndet å gå på do.Alfakrøllar oghashtags haddeerstatta alfabetet.Café auChocolat-boksenstøva vekki eit hjørne avkjøkenskåpet.Det kom tilmeg eit minnefrå fortida: Detvar noko med ein mørkeblå bakgrunn ogkvit skrift. Hjernedaude oppdateringar somvart gløymde før dei var ferdigleste, mensom likevel fekk fire likes. Femfanetilværet.Facebook. Var det for seint?Det var kanskje det. Eg har framleismin Twitter-konto. Eg har framleis ikkjefått ein retweet, men eg lev enno i håpet(sjølv om noko seier meg at dersom ein skaloppnå dette, er det ein føresetnad å produsereein tweet frå tid til annan). Ja, det ernok for seint for meg. Men kanskje du kanreddast? Tru meg; med mindre du er eitordknapt geni med hug for hasttags og avvising,har du det betre utan Twitter.33

IKONSolveig Hesvik Frøyen

IKONEllen Marie F. Risbruna

NovelleVed kjøkkenbordetTekst: Mustafa Dualemustafa.duale@gmail.comIllustrasjon: Hilde Aurora Flakhildeaurora@gmail.com«På de 45 000 årene mennesket har eksistert, har ikke dette forandretseg», sier jeg og sukker. «Er det ikke noen som kan gjøre noemed det? », fortsetter jeg når hun ikke svarer. «Denne deigklumpen,dag etter dag, år etter år. Hva er det med dere nordmenn ogbrød?» Jeg sukker teatralsk. Hun tar siste bit av skiven sin og så enstor slurk av melkeglasset. Rister på hodet. Så ser hun kjærlig påmeg og sier: «Kjære, du er den hviteste svarte mannen jeg kjenner».«Pøh», sier jeg barnslig, tar en slurk av kaffen, og ser ut av vinduet.Skjorten klør og lukter fremmed. Jeg tar den av, «Hvor har du kjøptdenne?». Et uttrykk som jeg ikke klarer å tyde flyr over ansiktet hennes.«Husker ikke», sier hun og ser ned.Så finner hun en skål med gresk yoghurt og setter seg overformeg. Holder honning flasken høyt over og lar det renne I en smalstråle. Hun føler seg antagelig betraktet, for hun ser opp og sier, «Vildu også ha?». Jeg rister på hodet og tar en ny slurk av kaffekoppen.«Nei takk». Jeg fortsetter å se på henne, og tenker på alt vi haddevært gjennom. Hun holder blikket mitt en stund, og ser sjenertvekk. Fortsatt gjorde hun det, etter alle disse årene.Været sier meg ingenting. Det er klart, men jeg får en følelse avat noe brygger der ute i horisonten. Vi sitter på det lille kjøkkenetvårt, som vi skal bygge ut mot terrassen. Det har ikke skjedd enda.Vi sitter ved det røde respatex-bordet som hun har arvet fra mormoren.Hun elsker det. Jeg kan styre min begeistring. Hun er ferdigmed yoghurten sin, og nå sitter hun og prøver å gni søvnen ut av øynenemens hun gjesper. Den nyklipte luggen går som en mørk strekover pannen. Det får henne til å se mye hardere ut. Kompromissløs.Men så ser hun på meg og smiler og er seg selv igjen. Hun strekkerseg over bordet og tar en slurk av kaffen min. Hun blåser på, så tarhun en liten slurk. «Jeg trodde ikke du ville ha», sier jeg og ser spørrendepå henne. «Jeg ville bare ha en slurk», smiler hun tilbake.Så reiser hun seg og går på badet. Jeg hører henne pusse tennene.Hun lar vannet renne. Lydene sier meg at hun finner veskensin, jakken, og tar på sko. Så kommer hun inn på kjøkkenet igjen ogsetter seg på fanget mitt. Jeg kysser henne og kjenner tungen hennesrotere rundt min. «Jeg elsker deg, beibi», sier jeg. Jeg legger enhånd på magen hennes og kjenner på det som vokser der inne. «Ogjeg elsker deg», sier hun og stryker meg over det korte håret. Det eren vane som hun ikke har lagt av seg etter at jeg klippet meg kort.«Vær flink og skriv, nå da», sier hun i en bekymret tone. «Mm», sierjeg og nikker. «Ha en fin dag på jobb da». Hun kysser meg lett og forsvinnerut døren. De høyhælte skoene hennes slår mot bakken, ogløfter den nydelige rumpen hennes en anelse. Jeg vinker til hennefra vinduet, hun smiler og sender et slengkyss, idet hun runder hekken.Jeg ikke kan se henne lenger.Det var mange ting jeg elsket ved henne. Små ting som måtenhun holdt kaffekoppen på med begge hender. Måten hun blåste påden varme koppen, som et lite barn. Hun ventet til den var kaldnok, så drakk hun den i noen få, store slurker. Imens satt jeg og nippettil min, glemte meg innimellom, når jeg var trøtt og øyelokkenetunge. Når jeg hadde sittet ved skrivebordet på soverommet helenatten, og hørt på den jevne pusten hennes. Silhuetten hennes motden lyse veggen. Hørte hvordan hun bevegde seg svakt fra side tilside. Hun sov så fredfullt. Når morgenen kom slo jeg av alarmen førden ringte, gikk på kjøkkenet og satte på kaffe, dekket på respatexbordet,så gikk jeg og vekket henne mykt. Hun stod naken på gulvet,med de store blå øynene sine som ikke helt stod til håret som hunhadde farget svart, og klippet i harde skarpe kanter. Hun så på megmed et skjevt smil. Så kom hun bort og hvilte kroppen tungt motskuldrene mine med haken mot bakhodet mitt. «Har du skrevetnoe, kjære», sa hun i et oppstemt toneleie. «Vis meg hva du harskrevet». Jeg smilte takknemlig mot henne, og skrev ut de sidene jeghadde fått skrevet, mens hun kledde på seg. Så kledde jeg av henneog vi knullet. Vi knullet alltid om morgenen.Det går plutselig opp for meg, de er ikke mine. Og jeg river avmeg skjorten og slenger den på bordet. Så pakker jeg sakene mineog forsvinner mens jeg stadig ser meg tilbake.36

Litteratur200-åriggjengangerI år feires Dickens på Universitetsbiblioteket.

Tekst: Anniken IversenAnniken.Telnes.Iversen@ub.uib.noFoto: Pedro Vasquez“Det er på mange måterpassende at UBs utstillingåpner på kvinnedagen, forDickens hadde slående fåfordommer overfor kvinner.UiBs film om Plagieringsspøkelset er bareen av hundrevis av variasjoner og filmatiseringerav Charles Dickens’ julefortellingA Christmas Carol. I år er det 200 år sidenforfatteren ble født, men 142 år etter sin døder Dickens like udødelig som sitt berømtespøkelse.«Det er ikke mange som slipper inn herfor å se på skattene», sier avdelingsingeniørPedro Vasquez ved Universitetsbibliotekets(UB) manuskriptsamling. Han fører ossgjennom en jerndør, til det luft-regulerte ogbombesikre kjeller rommet under HF-byggetder de mestverdifulle bøkeneog manuskripteneoppbevares. Deter høytid når originalutgaveneavDickens’ romanhefterfår kommeut av sine nydelige,spesiallagdeskinnbokser.Det var denbergenske skipsrederen,kunstvennenog samlerenJacob Christensen(1892-1968) som bygde opp samlingen, somble gitt til UB i 1972. Den er en av de beste iNorden og inneholder blant annet førsteutgaver,taler, manuskriptfragmenter, brevog en fjærpenn Dickens brukte på flere avromanene.Christensen hadde midler til å skaffeseg de verdifulle serieheftene Dickens’romaner først kom ut i. I dag har heftenekarakter av kunstverk, med nydelige, detaljrikeillustrasjoner rundt tittelen på forsiden.Men på Dickens’ tid var poenget at de barekostet 1 penny. Dermed var de billige nokfor de lavere klassene, som i større og størregrad lærte å lese utover 1800-tallet. Dickensville nå ut til massene. Han ga derforut alle romanene sine som føljetonger, selvom dette ble sett på som en mindreverdigpubliseringsform.8. mars åpnet Spesialsamlingene vedUB Dickens-utstillingen som skal gjøre Dickens-samlingenkjent for flere. Stuart Sillars,professor i engelsk litteratur ved Instituttfor fremmedspråk, er nok ikke den enesteved UiB som har vært uvitende om skatten ikjelleren. Nå er Sillars entusiastisk medlemav arbeidsgruppen som jobber med utstillingen.Han gleder seg til åpningen, der hanblant annet skallese høyt fra Dickens’forfatterskap.Høytlesningkler Dickens spesieltgodt. I ViktoriatidensEnglandsamlet gjernefamilie og vennerseg til høytlesning,og skikken tas framigjen i anledningjubileet. På Dickens’fødselsdag den 7.februar arrangerteBritish Council en«readathon», der en ny høytlesning fra etnytt land ble lagt ut på nettet hver time ethelt døgn. En rekke bibliotek, universitetog andre institusjoner arrangerer også 24-timers lesemaratoner i jubileumsåret.Det er på mange måter passende at UBsutstilling åpnet på kvinnedagen, for Dickenshadde slående få fordommer overforkvinner og andre grupper som viktorianskeengelske menn likte å se ned på. Et eksempeler David Copperfields tante Betsy, somredder lille David fra hans fanatisk religiøseog sadistiske fosterfar. Betsy er skilt, klerseg i herreskjorter og sitter overskrevs påhesten. Hun har også et moderne og humantsyn på barneoppdragelse. Det er med godgrunn at Dickens regnes som en foregangsforfatternår det gjelder å ta leseren inn ibarnets tanke- og følelsesliv.Dickens i dagMen er ikke Dickens for tørr, for oss i dag?Vi snakket om dette hjemme, jeg og minirske mann. Han måtte lese Dickens på skolen,som så mange andre elever i engelskspråkligeskoler over hele verden. Resultatetvar «Dickensofobi». Selv var jeg også lengeforutinntatt, selv om jeg elsket litteratur.Men vi ble begge sjarmert i senk da vi bestemteoss for å overvinne fordommene.Dickens er morsom. Og rørende. Ogspennende. Dickens skrev serielitteratur, oghan var kanskje med på å finne opp såpeoperaen,med alle dens intriger, dramatiskehendelser og overraskelser. Men samtidigklarte han å utvikle romangenren til å trengedypt inn i den individualistiske sjela somutviklet seg i løpet av 1800-tallet. Det førmoderneverdensbildet der mennesker førstog fremst var deler av noe større – samfunnet,familien, det religiøse systemet – var påretrett, og i bøkene sine strever Dickens selvmed å forstå denne utviklingen. Ved sidenav de komisk stiliserte figurene fikk romaneneetter hvert flere og flere tredimensjonelleog psykologisk komplekse personer.Dickens var samfunnskritiker og brennendeengasjert i dagsaktuelle saker. Meni bøkene er det alltid personlig moral ogenkeltmenneskets søken etter mening ogtilhørighet som står i sentrum. Disse temaeneer like aktuelle for oss som lever underandre sosiale og samfunnsmessige forhold.Godt Dickens-år!39

LitteraturDen sisteenhjørningenFantasiverdenen som tar for seg storetema som identitet og dødelighet.40

Tekst og illustrasjon: Ingvild A. Janseningvildajansen@gmail.comThe Last Unicorn (1968) er den amerikanskeforfatteren Peter S. Beagles mest kjente ogkjære roman. Den er solgt i over fem millionereksemplarer og har aldri vært ute avtrykk. Dessuten har den fått mer oppmerksomhetfra litteraturkritikere enn det somer vanlig i de fleste fantasy-forfattereslevetid. Beagle skrev i 1978 at Unicorn erden boken alle kjenner til selv om de aldrihar lest noe annet av ham, ogat den sikkert kom til å hjemsøkekarrieren hans restenav livet. Dette er fremdelessant i 2012. Mye av grunnener kanskje den suksessrikeanimerte filmversjonen fra1982. Filmen er langt fra perfekt,men siden Beagle fikkskrive manuset selv, er nokav opphavsmaterialet bevarti filmen til at den skiller segut blant andre fantasy-filmer. Som barngjorde filmen et så sterkt inntrykk på megat jeg leste boken da jeg ble litt eldre— ogigjen da jeg ble voksen og kunne sette bedrepris på meningene bak fortellingen oghvor godt den er skrevet.Plottet i romanen er som følger: Enhjørningenoppdager at hun kanskje kanvære den aller siste enhjørningen i verden,og drar dermed ut på en lang ferd for åfinne ut hva som har skjedd med de andre.På veien møter hun mange merkeligeskapninger og mennesker. En trollmann“Et eventyrsom handlerom eventyr.ved navn Schmendrick og en kvinne vednavn Molly Grue blir hennes følgesvenneri jakten på den mystiske røde oksen, somhar jaget enhjørningene til den beryktedeKong Haggards slott.Hvem eller hva er vi?Selv om enhjørningen vanligvis er aleneog har vært det svært lenge, trenger hun åvite at andre enhjørninger eksistererfor å kunne definere sinegen identitet. Når hun finnerut at hun kanskje er den sisteenhjørningen, blir hun sjokkertog rastløs. Romanen stiller flerespørsmål om identitet: Hvemeller hva er vi? Hvordan finnervi ut hvem vi er? Blir identitetenvår gitt oss av andre eller må vifinne den på egenhånd? Beagleskriver i tredjeperson, så vi fårmange muligheter til å utforske det indrelivet til figurene.Når han søker på jobb som KongHaggards hoff-trollmann, forklarer Schmendrickat alle ting venter i spenning påå forandre seg; derfor kan magikere forvandleverden rundt seg. Den mislykkedetrollmannen har dette å si om identitet:«We are not always what we seem, andhardly ever what we dream». Uten å røpefor mye, så forandrer påfallende mange avfigurene seg; enten fysisk eller mentalt ellerbegge deler— eller de har lyst å forandre41

Bildekilde: http://en.wikipedia.org/wiki/File:DVinfernoForestOfSuicides_m.jpgseg, men gjør det ikke. Prins Lír (Haggardsadopterte sønn), er for eksempel lat og feig,men blir gradvis til en helt når han møterenhjørningen. I et intervju med nettmagasinetIGMS, forteller Beagle at formskiftendevesener fascinerer ham fordi han nestenbokstavelig talt har måttet forandre sinegen identitet for å passe inn— i forholdtil oppveksten, forskjellige bosteder ellerskrivejobber.Harpyer i selvødeleggelsens skogAv Gustave Doré ( Wikipedia Commons)Lev evig eller memento moriDødelighet og udødelighet er tema somofte blir diskutert helt åpenlyst av rollefigureneeller beskrevet av fortellerstemmen.Like ofte blir det lagt inn idialog eller handling slik at man kanskjeikke tenker over noen videre mening førman har lest boken mer enn en gang. Détenhjørningen liker best av all magien tilSchmendrick, er når han gjør en rose om tilet frø igjen. En liten detalj som dette kanfor eksempel gi assosiasjoner til enhjørningenshjemsted, den evige vårens skog.Flere andre ting eller personer blir ogsåforandret (gjennom magi eller på andreuforklarlige vis) fra død til levende og fragammel til ung.Bokstavelig udødelighet er blant annetrepresentert ved de mytologiske skapningeneenhjørningen og harpyen, som faktisklever evig. Det finnes dessuten en annentype, nemlig udødelighet gjennom ettermæleeller minner, noe som blant annetverdsettes høyt i norrøn og gresk mytologisom Håvamål og Iliaden. I Unicorn møtervi Kaptein Cully, en Robin Hood-wannabesom ønsker å bli husket for evig gjennomsanger om hans fiktive heltedåder, samtMommy Fortuna, en heks som er sikker påat hun kommer til å bli husket for alltid avden udødelige harpyen fordi hun er deneneste som har klart å fange den. «If youkill me, you’re mine», sier hun til harpyen.Slik blir harpyen et symbol på død i tilleggtil udødelighet.Vi blir gjort oppmerksom på vår egendødelighet allerede fra tredje side, hvor enjeger i skogen til enhjørningen roper ut tilhenne: «Stay in your forest, and keep yourtrees green and your friends long-lived.Pay no mind to young girls, for they neverbecome anything more than silly old women».Senere i fortellingen, da enhjørningenselv får kjenne dødelighet på kroppen,sier hun at det er som å være fanget i etbrennende hus. Engelskprofessor GeoffreyReiter skriver at det sterkeste symbolet pådødelighet må være den aldrende KongHaggards maktforhold til den truende,ukjente røde oksen, som blir beskrevet ibilder assosiert med død og ødeleggelse.Men dødelighet er også representert av«vanlige» mennesker som Molly Grue.Romanen tar ikke noe standpunkt overfordødelighet og udødelighet; det er tilsynelatendefordeler og ulemper ved det å ha begrenseteller ubegrenset tid. Hvis noen blirdømt, er det dem som er besatt av å prøve åunngå sin egen dødelighet.Sjarmerende sjangerbruddFor litteratur-nettstedet Novelinks beskriverJennifer Olson hovedpersonene i Unicorn.De går på tvers av de arketypene manvanligvis finner i myter, men de oppnårfremdeles de samme målene.Trollmenn er figurer vi gjerne forventerå finne i fantasy-sjangeren, men i motsetningtil for eksempel Merlin eller Gandalfer ikke Schmendrick mektig eller beæret,men misfornøyd med sin plass i livet. Nårvi møter ham for første gang, jobber hansom en slags gjøgler på Mommy Fortunasomreisende karneval. Schmendrick er ogsåbarneaktig av utseende, og har ikke langt«trollmannskjegg». Enhjørningen observererat «….his face was frighteningly young42

for a grown man — untraveled by time,unvisited by grief or wisdom». Han har hellerikke særlig kontroll over sine magiskekrefter. Ordet «schmendrick» kommer frajiddisch, og betyr «en dum eller ueffektivperson».I middelaldersk kunst forekommerenhjørningen ofte, særlig som symbol påjomfruelighet. Spesielt kjent er billedvevenFrue med enhjørning i Cluny-museeti Paris. Beagle refererer til vestlige fablerfra middelalderen hvor det sies at bare enung, vakker jomfru (gjerne en prinsesse)kan temme enhjørninger. Istedet møter viMolly Grue, en kynisk, sliten, nesten middelaldrendekvinne, som bor i en skog medden småpatetiske Kaptein Cully. Molly harlikevel ikke mistet ungpikedrømmene sineom enhjørninger: «Where were you twentyyears ago, ten years ago?» spør Molly sintda hun endelig møter enhjørningen. «Howdare you, how dare you come to me now,when I am this?» Enhjørningen har tydeligvisikke noe imot den uvanlige «ungjomfruen»:«I am here now», svarer hun.Kaptein Cully og hans menn er definitivtikke helter; istedenfor å stjele fra derike og gi til de fattige, stjeler de fra de fattigeog gir til de rike. Det nærmeste vi kommeren konvensjonell helt er prins Lír, mensom sagt begynte han som lat, umotivertog litt feig. Et eventyrlig kongeslott villenormalt sett ha vært godt vedlikeholdt ogfullt av tjenere, men slottet han bor i erfalleferdig og tomt. Man ville heller ikkeha sett en prins skrelle poteter eller rådføreseg med kokken fordi heltedådene hansikke imponerer den han elsker. Helten ieventyret er ikke en prins eller en askeladdsom vinner halve kongeriket, men en enhjørningsom vil redde folket sitt.Kong Haggard har rollen som «skurken»,men han er ikke direkte ond; hellergrådig, egoistisk og ulykkelig. Han har tilog med forsøkt å være ond for å se om detville gjøre ham lykkeligere, men det gjordedet ikke.Selvbevisste eventyrfigurerBeagle har ofte blitt sammenlignet medJ.R.R. Tolkien og C.S. Lewis, men ifølgeTrevor James Morgan er de bare «moderatselvbevisste» i forhold til Beagles fantasyromaner,som er «radikalt metafiksjonelle».Kate McKinney klassifiserer Unicorn som«meta-fantasy», eller som et «eventyrsom handler om eventyr». Fortellingenhentyder usjenert til sin egen status somfortelling.«Haven’t you ever been in a fairy talebefore?» En kveld han har drukket litt formye vin, stiller trollmannen Schmendrickdette spørsmålet til Molly. Mange avrollefigurene synes å vite at de lever i eteventyr, og snakker om sine egne roller(prinser, prinsesser, konger, hekser, trollmennosv.), hvem de egentlig er og hvordande burde være ifølge eventyrkonvensjonene.Schmendrick minner Molly på at hunikke passer til rollen sin når han blir sjalupå hennes nære forhold til enhjørningen:«Unicorns are for beginnings, for innocenceand purity, for newness. Unicorns arefor young girls». Molly svarer rolig: «Youdon't know much about unicorns». Nårenhjørningen drar for å finne folket sitt,Peter S. Beagle* Amerikansk forfatter av romaner, sakprosa,TV-manus og skuespill.* Født på Manhattan den 20. april 1939.* Publiserte sin første roman da han varbare nitten år gammel (A Fine and PrivatePlace, 1960).* Vant World Fantasy Lifetime AchievementAward i 2011.* The Last Unicorn finnes som bok, lydbok,animasjonsfilm og tegneserie, og vil blitilgjengelig som e-bok før 2012 er omme.* The Last Unicorn heter Den siste enhjørningenpå norsk; oversatt av Tormod Haugeni 1984.* Novellen Two Hearts (2004) er en slagsavsluttende del til Unicorn.* I 2011 vant Beagle tilbake filmrettighetenetil Unicorn fra Granada Media; Beagle fårendelig profittandelen han hadde rett på,og snart gis det ut merchandise og en nyUnicorn-DVD.* Peter S. Beagle er aktiv på facebook ogtwitter.Foto: Connor Cochran Bildekilde: http://www.cb-pr.com/press/giantbones.html43

Mytologiske skapninger* Enhjørning: Et fabeldyr som har blitt fremstiltsom et hestelignende dyr som har et horn i pannen,eller med geiteskjegg og løvehale og kloveristedenfor hestens hover. Enhjørningen harblitt brukt som et symbol på renhet eller jomfruelighet.Ifølge et sagn fra middelalderen, kanenhjørninger bare temmes av en jomfru.* Harpy: En type ånder eller stormgudinner igresk og romersk mytologi. De ble opprinneligforestilt og framstilt som bevingede kvinner, ogsenere som rovfugler med kvinnehoder.Frue med enhjørning1500-talls billedvev i Cluny-museet i Paris ( Wikipedia Commons)merker hun at menneskene har begynt åtenke på enhjørninger som eventyrfigurerog har glemt at de eksisterer; alt de ser nårde ser på henne er en vanlig hvit hest.Rollefigurene diskuterer til og medhvordan hendelsene i den sjangeren debefinner seg i burde utfolde seg. Når PrinsLír forteller enhjørningen, Molly og Schmendrickhva han har lært av å bli en helt,nevner han elementer fra kjente eventyr:«But the true secret of being a hero lies inknowing the order of things. The swineherdcannot already be wed to the princesswhen he embarks on his adventures, norcan the boy knock at the witch's door whenshe is away on vacation». Andre igjen snakkerom hvordan de eventuelt kan unngånettopp en slik narrativ utfoldelse: «I knowthe birth of a hero when I see it», sier enmann som forlot et hittebarn i snøen fordihttp://en.wikipedia.org/wiki/File:Franz%C3%B6sischer_Tapisseur_(15._Jahrhundert)_001.jpgdet var spådd at det kom til å vokse opp tilå ødelegge byen hans.Morgan mener at denne metafiksjonelleselvbevisstheten, hvor man stiller spørsmålom sin egen eksistens, gjør figurenemer troverdige og «levende». Fordi vi ogsåundrer oss over slike spørsmål, blir detlettere for oss som lesere å forholde oss tildem. Og slik figurene må ha tiltro til forfattereneller sjangeren sin, må vi ha en slagstro på at ting kommer til å gå bra når vi blirmøtt med livets tilfeldigheter og kaos.Lek med tid og tekstUnicorn handler i bunn og grunn om heltensreise, skriver Kate McKinney, men tonener morsommere og mindre storslagenenn det som er vanlig. Mye humor ligger iat figurene ofte sier noe helt annet enn detdu forventer. Når Schmendrick blir tatt tilfange og ført til Kaptein Cullys skog, spørCully om han har lyst på en taco. Romanenhar også mange elementer som forekommeri en annen tid enn de normalt kaneksistere. I et eventyr som tilsynelatendetar sted i middelalderen, finner vi plutseligsnakk om tog, judo, ukeblader ellerreklamekampanjer.Det er i tillegg en høy grad av intertekstualitet,med klare referanser tiltekster fra blant annet Shakespeare, LewisCarroll, William Butler Yeats, JosephConrad, brødrene Grimm, norrøn, keltiskog gresk mytologi, og Bibelen. Flere avreferansene fremføres i en enkeltscene aven sommerfugl som har sugd til seg alt hanhører som en svamp, inkludert popkulturfra helt andre århundrer. Beagle harinnrømmet at sommerfuglen skulle væreen slags parodi på ham selv på den tiden.Når enhjørningen spør sommerfuglenom den vet hvem hun er, fyrer han løs:«Excellent well, you're a fishmonger. You'remy everything, you are my sunshine, youare old and gray and full of sleep, you'remy pickle-face, consumptive Mary Jane».Alle disse virkemidlene bidrar også tilsjangerbrudd-effekten.Uvanlige similer og metaforerI skrivekurset Building Great Sentences, sierprofessor Brooks Landon at det vi blantannet kan gjøre for å skape vår egen stil erå lage våre egne similer og metaforer. Disse44

kan vi ofte trekke fra våre egne erfaringerog dermed sette et personlig preg på tekstenvi leser. Slik kan vi også unngå trøtteklisjeer som «sterk som en bjørn», og gjøreuttrykkene til våre egne. Det er akkurat détBeagle gjør.Noe av det førsteman legger merke tilved Beagles skrivestiler hans mesterlige ogomfattende bruk avsimiler og metaforer.Til å begynne med kanmengden av similierkanskje virke litt overveldende(eller overraskende),men for mindel ble jeg fort vant tilog imponert av dette.Man kan oppdage forfriskendebeskrivelserog uttrykk i nærmesthvert eneste avsnitt,som i similen «She waslooking back and forth from the prince tothe magician, holding her voice togetherlike the edges of a wound» eller i metaforen«The unicorn made the soft sound again,and the castle of Molly's face lowered thedrawbridge and threw wide even its deepestkeep».Lyrisk letthetBeagle har ikke bare talent for similer ogmetaforer— hans kyndige bruk av blantannet bokstavrim gjør at teksten flyterlyrisk av gårde. Bare prøv å lese dette høyt:«…when the air was stale and still, and thestones stank of old water…» — eller det merkomiske «Be wary of wousing a wizard'swrath! Rousing.» Rett som det er kan figureneogså begynne å snakke i enderim.Beagle forklarer seg til nettmagasinet IGMS:«I've always gotten hooked on the sound ofwords, running together, rubbing againsteach other, chiming together, since I wasquite little. And music constantly turns upin my work». I lydbokversjonen av Unicornfra 2005, hvor Beagle leser og synger, kommerdenne musikaliteten spesielt godt tilrette.I likhet med J.R.R. Tolkien, bryter Beagleogså opp handlingsreferat og dialog medsanger og dikt, men ikke uten betydning;det gir gjerne en slags innsikt om figureneeller frampek for handlingen. MommyFortuna, forkledd som den personifiserte«Alderen» som gjorde Tor gammel i norrønmytologi, synger: «What is plucked willgrow again, What is slain lives on, What isstolen will remain— What is goneis gone». Sangenfår senere et meningsfulltekkofra Molly Grue:«Who has choices“I've always gottenhooked on the sound ofwords, running together,rubbing against eachother, chiming together,since I was quite little.Peter S. BeagleLitterære termerneed not choose.We must, whohave none. Wecan love but whatwe lose— What isgone is gone».Det meste iBeagles bok erfinpolert og lite tilfeldig,og alle somvet noe om lyrikkvet at gjentagelser alltid er viktige. Og mensvi er inne på det med gjentagelser— lesgjerne romanen mer enn en gang! Det finnesalltid nye detaljer å oppdage i Beaglesfantasiverden. Den er et vakkert lappeteppeav sjangerbrudd, referanser, rim, metaforer,similer, symbolisme og mer. Til sammenblir dette ikke bare til en utforskning avromanens egen sjanger, men av hvordan vibruker fortellinger og språk til å forholdeoss til vår egen livssituasjon og vår egendød. Med andre ord kommer ikke The LastUnicorn til å bli uaktuell med det første.Kilder– Beagle, Peter S. (2008) [1968], The Last Unicorn: SpecialAnniversary Edition, ROC, NYC, New York.– Flournoy, Kim (1999-2007), (Unofficially) Peter S. Beagle,nedlastet 20.02.2012 fra: http://www.peterbeagle.com/index2.shtml– Olson, Jennifer (2009), The Last Unicorn: ReadingStrategies, nedlastet 19.02.2012 fra: http://novelinks.org/pmwiki.php?n=Novels.TheLastUnicorn– Landon, Brooks (2008), Building Great Sentences:Exploring the Writer’s Craft, The Teaching Company,Chantilly, Virginia.– McKinney, Kate (2007), Irreducibly Ever After:Metafantasy as Postmodern Folklore, nedlastet20.02.2012 fra: http://repository.lib.ncsu.edu/ir/bitstream/1840.16/1385/1/etd.pdf– Meadows, Chris (2011), Peter S. Beagle settles withGranada Media over unpaid royalties for The LastUnicorn movie, nedlastet 20.02.2012 fra: http://www.teleread.com/ebooks/peter-s-beagle-settles-withgranada-media-over-unpaid-royalties-for-the-lastunicorn-movie/– Morgan, Trevor James (1995), Acknowledging the Lie:Extreme Self-consciousness in Contemporary FantasyFiction, Texas Tech University, Lubbock, Texas.– Reiter, Geoffrey (2009), Two sides of the same magic: thedialectic of mortality and immortality in Peter S. Beagle'sThe Last Unicorn, nedlastet 22.01. 2012 fra: http://www.thefreelibrary.com/"Two sides of the same magic": thedialectic of mortality and...-a0200344628– Schubert, Edmund R. (2007), InterGalactic Interviewwith Peter S. Beagle, nedlastet 20.02.2012 fra: http://* Intertekst: Begrep i litteraturvitenskapen som brukes skiftevis om en tekst som trekker på andre tekster via sitat,antydning, parodiering eller lignende, eller om tekst som brukes slik i en ny tekst, eller om forholdet mellom deto tekstene.* Metafiksjon: Skjønnlitteratur som er opptatt av selve skriveprosessen og sin egen tilblivelse. Den stiller spørsmålved forholdet mellom tekst og virkelighet og prøver å avsløre de litterære konvensjonene ved hjelp av kommentarer,bruk av ironi og parodi, innmontering av andre tekster med mer.45

IKONHanne Kari Njåstad

Fire SIB-ansattePensumfrittHar du noen gang stirret dypt inn i øynene på kantinemedarbeideren,mens du blir servert kaffe og tenkt: «Jeg lurer på hva du leser?»Vi dro på besøk til SIB-kantinene for å finne det ut.NihatHF-biblioteketElisabethSydneshaugenJeg leser ikke,skulle jeg til åsi. Ikke bøker ihvert fall, detblir mest ukeblader.Hjemmet erfavoritten, menjeg kan egentligikke gi noen godforklaring påhvorfor. Det erbare blitt sånn.Tekst: Mustafa Dualemustafa.duale@gmail.comFoto: Alexandra Azanovaalexandra.azanova@gmail.comJeg leser romaner når jeg har tid,men jeg har ofte ikke tid. Den sisteboken jeg leste må ha vært AgathaChristie, Ti små negerbarn. Det erlenge siden. Jegliker at bøkerer interessanteog spennende,så det blir oftekrim. Dennehandler om enøy, så skjer detet drap, og så erdet å finne denskyldige.KathrineStudentsenteretMichaelStudentsenteretJeg er interessert ifilosofi, så jeg lesermest bøker om filosofi.Filosofer somSchopenhauer, Wittgensteinog Kant.Hvorfor? Det er fordijeg pleide å studere filosofi. Jeg liker også de klassiske filosofene.Akkurat nå leser jeg en bok som heter Arbeidets Filosofi aven norsk forfatter. Det er en nyttig bok, alle kunne hatt godt avå lese den. Hvorfor jobber vi, er det bare for pengene, eller? Enveldig interessant bok.Jeg leser ikke. Det siste jeg kan huske å ha lest erteoriboka til oppkjøringen. Hvis jeg måtte lese noe,så tror jeg det hadde blitt en av de Jo Nesbø-bøkene.Typen min maser om at jeg burde lese dem, mendet blir vel mest sannsynlig ikke. Hvorfor leser jegikke? Det er vel på grunn av internett. Når en førstskal lese noe, så blir det fort nettaviser og slikt.47