NR. 3/4–2006 – ÅRGANG 23 - Unima.nu

NR. 3/4–2006 – ÅRGANG 2337

Tilbud til Ånd i hanskes lesere:BESTILL boka ”Ibsen og figurteatret.Figurteatret og Ibsen” nå, og betal kr.370, - for å få den fritt tilsendt.Navn:....................................Adresse:.................................2Send bestillingen til UNIMA Norge,Hovinveien 1, 0576 Oslo

NR. 3 – 20064. Leder5 Anne Helgesen:Julekrybbetradisjoner8 Anne Helgesen:Høringsrunde om den kulturelle skolesekken9 Bli med på puppetbeskers10 Gjestespill:Vandrende vannkraner11 Jo Wintervoll:Vandrende vannkraner14 Jorden rundt på 80 minutter anmeldt av:Randi Stenmark:Politisk ukorrektJo Wintervoll:En forhåndsannonsert klassikerBeate Gudbrandsgård:Forestilling med klassikerambisjoner21 Forestillinger:Leire, Non Grata22 Hildur Frøyshaug:Grusomhetens Teater24 Einar DahlThe Bread and Puppet Theatre Company NY26 Bøker:Randi Stenmark:Langneset svanesangMargareta Sörenson:En het och livslång relationRandi Stenmark:Barndomshistorie i takt med tidenAnette Cegrell-Skôld:Animationens histora ochteknikerÅND I HANSKENr. 3/4-06 - årg. 24ISSN 0800-2479Årsabonnement kr. 250, -Løssalgspris kr. 70, -Bankkonto: 1607 55 74294Utgitt av UNIMA NORGE - Foreningen for figurteater,Hovinveien 1, 0576 Oslo,tlf. 22 67 73 56e.post: unima-norge@c2i.netAnsvarlig redaktør: Anne HelgesenLayout: Jon MihleRedaksjonens adresse: Ånd i Hanske,Adlersgate 31, 3116 TønsbergTlf. 33 33 28 89 Faks 33 33 25 85Mobil 970 80 265e-mail: annehelg@online.noÅnd i hanske trykkes med støtte fra NorskKulturrådDesign og layout: mål & mening DATrykk: Hokksund GrafiskUNIMA NORGE - Foreningen for figurteaterer en interesseorganisasjon for mennesker somer opptatt av figurteater over et bredt spekter- teaterkunst, billedkunst, pedagogik og terapi.Foreningen organiserer både profesjonelle ogamatører.Vår nasjonale organisasjon ble stiftet 26. november1974 under navnet Norsk Dukketeaterforening.Ved årsmøtet i 1997 skiftet foreningen navntil UNIMA NORGE - Foreningen for figurteater.UNIMA Norge er medlem av den verdensomspennendeorganisasjonen Union International dela Marionette. UNIMA er medlem av UNESCO.UNIMAS STYRELeder: Svein GundersenDammannsvei 140286 OSLOtlf. 22 74 03 27 arb. 22 45 31 21, mob. 952 36 824e.post: svein.gundersen@est.hio.nonestleder: Einar DahlStyremedlemmer:Arvid Osnes, Nina Engelund, Kenneth DeanVaramedlemmer:Elisabeth Grønning, Knut WiulsrødWebsite: : www.unima.no ansvarlig: MarioFollestad, mob 911 92 259 e.post mario.follestad@gmail.com3Bidragsyteretil dette nummerav Ånd i hanskeAnette Cegrell-Sköld – biblotekar ved FrölundaBibliotek i Göteborg. Har blant annet bygget oppet dokumentasjonsenter for figurteaterlitteraturder. Medlem av Unima Sverige.Einar Dahl – scenograf og instruktør har blantannet arbeidet ved Riksteatret og for flere frieFigurteatergrupper. Er nestleder i Unima Norge.Hildur Ferskaug – masterstudent iteatervitenskap ved Universitetet i Oslo.Anne Helgesen - universitetslektor vedavdeling for teatervitenskap ved Universitetet iOslo. Doktorgrad om norsk figurteaterhistorie.Redaktør for figurteatertidsskriftet Ånd ihanske (1985-). Kunstnerisk leder, dramatiker ogfigurspiller i friteatergruppa Katta i Sekken(1991- ).Journalist, forfatter og dramatiker – har skrevet enrekke barnebøker, faglitteratur og dramatikk forfrigrupper og institusjonsteater.Petra Jonsdatter Helgesen -mastergradsstudent ved litteraturstudiet vedUniversitetet i Bergen (2004 - ). Redaktørog redaksjonsmedlem i litteraturtidsskriftetProsopopeia. Konsulent for Aschehoug Forlag.Har publisert noveller i ulike antologier. Harredaktøransvaret for litteraturanmeldelsene.Margareta Sörenson – svensk teater- ogkunstkritiker, skriver først og fremst for avisaExpressen. Har skrevet mange bøker og artiklerom figurteater, barneteater og dans.Randi Stenmark – æresmedlem i UNIMANorge. Driver figurteatret Ofelia i Trondheim. Ertidligere lærer og lyriker.Jo Wintervoll – mangeårig leder av BodøAmatørteater. Har arbeidet som revyintruktørbl.a. for sykehusrevyen i Bodø.omslag foto Knut Bry/TinAgen

Anmeldelser er en god ting og en sår ting...Ånd i hanske har lenge brakt omtaler av relevant faglitteratur. Men detsiste året har vi jobbet for å få inn en sterkere vurdering av de bøkenevi gir spalteplass. I samarbeid med UNIMA i Sverige og Danmarkbygget opp en kvalifisert anmelderstab i de tre landene, og fått en egenredaktør som samordner anmeldervirksomheten. Dette har blitt envellykket ordning. Vi har fått både bredde og kvalitet på dette stoffet.Nå har turen kommet til figurteaterforestillingene. Vi vet at dette er viktigstoff. Dagspressen anmelder sjelden figurteater. Vår anmeldervirksomhetvil kunne avspeile hva som skjer i dagens nordiske figurteater, og denvil kunne bidra til selvrefleksjon og diskusjoner rundt figurteater somkunstnerisk produksjon. Men vi vet at dette ikke kommer til å bli enkelt..Det er godt å få oppmerksomhet og omtale så lenge det som skriveser positivt. Det er vanskeligere å ta i mot kritiske bemerkninger, særligi et lite fagmiljø som vårt. Vi vet vi bør gå forsiktig fram, vi vet vi bør taoss tid til å prøve ut form og omfang på våre teateranmeldelser. Deter nødvendig å bygge opp en anmelderstab også på dette området. Viforsøker oss med anmeldelser av figurteater i dette nummer av Ånd ihanske. Vi har valgt et ensemble og instruktør som er vant med kritikker,nemlig Riksteatrets Dukketeater og instruktøren og dramatikeren bakJorden rundt på 80 minutter, Jo Strømgren. Vi har ikke nøyd oss medén anmeldelse av denne forestillingen. Vi ba en figurteaterkunstner, enamatørteaterspiller og en pedagog om å vurdere. vi regnet med at detre ville ha ulike innfallsvinkler til det de så, og at forskjelligheten vilhjelpe oss til å se hvilke muligheter som ligger i denne typen stoff.4Nå ber vi våre lesere være med på en meningsutveksling om anmeldelserav figurteaterforestillinger. Er vårt miljø modent for kritisk gjennomgangav egen kunstnerisk praksis? Hva slags type anmeldelser trenger vi?Hvem skal anmeldes? Hvem skal anmelde? Vi håper på konstruktiveinnspill, og vi lover å komme med nye forsøk på anmeldelser i 2007.Anne Helgesen - redaktør

Julekrybber– hellige figurer og leketøyAv Anne HelgesenDet finnes legender som gir den hellige Frans av Assisiæren for historiens første julekrybbe. Begivenhetenskal ha funnet sted på julaften i småbyen Greccio iNord-Italia i 1224. Frans sørget for å innrede en stalli et kapell like utenfor byen, og han gjorde det sånaturtro som mulig; det var levende dyr og et levendespedbarn fikk spille rollen som Jesus. Thomas avCelano som fulgte Frans og skrev hans biografi harskrevet om begivenheten og lar Frans si:”For jeg (Frans) vil at vi skal minnes det barn somble født i Betlehem, og med våre egne øyne se Hansbarndoms gjenvordigheter, hvorledes han lå i en stallpå høy, med en okse og et esel ved sin side (...)På dette viset ble enkelhet æret, fattigdom opphøyet ogydmykhet priset, og Greccio ble et nytt Betlehem.”5Men Frans avAssisis julefest var nok en del av enlengre kirkelig tradisjon. Den første julekrybben skalha blitt satt opp i kirken Santa Maria Maggiore i Romaallerede på 300-tallet. I denne kirken ble det bygget etkapell som var en kopi av fødselsgrotten i Betlehem,og denne grotten måtte selvfølgelig innredes medhele person- og dyregalleriet fra julefortellingen.Santa Maria Maggiore huser forøvrig verdens eldstebevarte julekrybbe. Den står riktignok fram hele åretog er hugget i marmor av Arnolfo di Cambios (1332-1302).På 400-tallet nedtegnet både Sankt JohannesChrysostom og Sankt Gregor Thaumaturgus liturgierder menigheten med presteskapet i spissen gikk iprosesjon for å besøke stallen der Den hellige Familieventet. I begynnelsen var nok slike julekrybber enenkel installasjon ved et alter, og nattverdsbrødetfikk symbolisere Jesusbarnet. Men prosesjonspilletutviklet seg i takt med bildekunsten i kirken. Ogsåpåskefest fikk prosesjonsspill. Der ble Jesusfigurertatt ned av korset på langfredag og lagt i en grav ellerkiste. Når menigheten kom til graven først påskedag,var graven tom. Kristus var oppstått. Men julekrybbenkunne ikke ar tom. enigheten kom for å se et nydeliglite Jesusbarn og den stolte mor Maria og Josef, som

skulle stå beskjedent i bakgrunnen. Julekrybbene ble enmellomting mellom leketøy og hellig bilder for religiøskontemplasjon og tilbedelse. Tradisjonen skulle da ogsåkomme til å dele seg i en kirkelig og en folkelig del.På 1300- og 1400-tallet fantes det julekrybber i kirker iMilano, Parma og Modena og sydover til Napoli og påSicilia. Figurene som viste Jesu fødsel ble satt opp i ennisje utformet som en grotte eller en stal, og figurenevar laget i marmor, tre eller terrakotta. På 1400-tallet bledet vanlig å lage flyttbare figurer, og da ble det mulig åforandre scenebildet i løpet av julefeiringen og små spillmed figurene tok etter hvert form. Motreformasjonenbrukte julekrybben som et viktig pedagogisk middeli kampen mot protestantismen. Særlig jesuittene varivrige etter å bygge julekrybber. På den måten kunne destyrke et populært element i den folkelige religiøsiteten,og de kunne bruke julekrybbene til å undervise oganskueliggjøre.I Bayern, Tyrol og Østerrike ble julekrybbene tattopp i den folkelige treskjærerkunsten. Snart holdt detikke å skjære Den hellige Familie og noen få dyr, neigjeterne måtte med, og mengder med sauer og engler,og de hellige tre konger, kanskje en gjeterhytte ognår man hadde nådd så langt utenfor stallen, kun mangjerne ta med sin egen landsby og landsbykirken oginnbyggerne. Slik vokste julekrybbene til å bli store6

hus- og figuroppstillinger som mikset tid og sted oggjorde Jesu fødsel nær og morsom og til å leke endamere med.Så ble det krybbespill, særlig i Sentral-Europa.Mens i Provence laget man en type fortellerteatersom kunne strekke seg over hele adventstidenog hvor figursammenstillingen ble endret fra dagtil dag. I Ukraina og Hviterussland utviklet manjulekrybbebokser til å bære på ryggen. Dukkespillerefulgte julebukkopptogene rundt fra hus til hus, og iboksen spilte de historien om Jesu fødsel, om kongensbesøk, om barnemordene i Betlehem og om hvordankong Herodes ble straffet og kastet til djevlene – e viktigreligiøst skuespill, men selvfølgelig både spennende oglattervekkende også.I Norge har vi ingen lang julekrybbetradisjon. Menjulekrybbe er blitt stadig mer populære både i privatehjem og i kirker. Figurmaker Grete Larssen har laget ennydelig å fantasieggende julekrybbe til Torshov kirke iOslo. Figurene er i halv menneskelig størrelse. Barn kangå inn mellom figurene og bli en del av den oppstiltekomposisjonen. Bodø Domkirke har en julekrybbe lagetav den svenske figurmakeren Ylva Varik. Den settes påplass gjennom et prosesjonsspill på første gudstjenestepå julaften. Sandar kirke i Sandefjord setter fram Mariaog Josef på 1. søndag i advent. Så blir Josef og Mariabli flytte nærmere alteret og stallen for hver søndaginntil de når stallen på julaften og Jesus-barnet leggesi krybben. Figurteatergruppa Dukkenikkerne i Bergenspiller sitt store krybbespill i Nykirkens krypt hverenste advent.7

EVALUERINGEN AVDEN KULTURELLESKOLESEKKENKultur- og kirkedepartementet ønsker en bred høring om forskningsinstituttet NIFU STEPsevaluering av Den kulturelle skolesekken. Endelig skal også kunstnerne og kunstnerne høresi denne viktige, framtidsrettede saken om kunstformidling i Norge. Man skulle at kunstnernesstemmer var viktige i denne sammenheng, men slik har det ikke vært for utreder Jorunn SpordBorgen. Om kunstnerorganisasjonenes press for å få uttale seg i evalueringsprosessen, skriver:Dette har vær aktører fra kunst- og kulturfeltet som er vant til å opptre som kulturpolitiskeaktører, og når innspillene er preget av dette reduseres nytten i forhold til evalueringen. (s. 9)8Startskuddet for Den Kulturelle Skolesekken gikk da Kulturminister Ellen Horn ogUndervisningsminister Trond Giske innkalte ulike kunstnergrupper til idedugnad i FolketsHus 26. februar 2001. Grunnideen var at skolen skulle få et helt annerledes, ukommentert og”upedagogisk” besøk utenfra, for å åpne opp skolehverdagen. Selve ideen startet med kunstnerneog deres kunst. Det er derfor forstemmende å lese evalueringen hvor kunstnerne nesten ervekk og kunst blir nesten ensidig sett som et produkt som kan vurderes enten kvalitativt ellerpedagogisk.Rapporten ser Skolesekken som en kamparena mellom det pedagogiske miljøet med Undervisningsdepartementet på toppen og fylkenes kulturavdelingen med Kulturdepartementet påtoppen. I starten ble ordningen finansiert av tippemidler, men nå er det Kulturdepartementetsom bevilger pengene til ordningen. Derfor hevder utreder at det er kultursiden som har denstørste makten:Fra å være et tiltak som skulle bidra med ideer, informasjon, samarbeidsprosjekter, etc., blemaktrelasjonene i DKS endret. Kulturfeltet ble plutselig en ”rik fetter”.Konklusjonen på evaluering er dels at Skolesekken må fremmes etter framtidsrettede pedagogiskeprinsipper som etter utreders oppfatning betyr større egenaktivitet for elevene og større makttil enkeltskolene. Samtidig er det en del funksjoner og avtaler som må sentraliseres.Evaluering hevder et konflikten pedagogikk – kunstnerisk kvalitet er det viktige kampområdeti feltet. Men altså kvalitetsvurdering ut fra et allerede eksisterende produkt. Uten å vurderekunstneriske produksjonsprosesser eller gå inn å evaluere hva som faktisk tilbys i Den kulturelleSkolesekken, hevder utreder:Tradisjonelle formidlingsformer innenfor kunst- og kulturfeltet, som forestilling, utstilling, konsert,etc. er monologiske i formen, og har paralleller til den tradisjonelle karakterundervisningen iskolen.Hun får det til å høres som om kunstformidling i skolesekken er ”monologisk”. Men hvordanformidlingen faktisk fungerer er ikke undersøkt. Nå har departement gitt en høringsfrist til 1.sept. Ånd i hanskes redaksjon oppfordrer alle som kan bidra med sine erfaringer om hvordankunstformidlingen i skolen til åskrive om det, og sende dette til redaksjonen.Anne Helgesen

BLI MED PÅPUPPETBUSKERSHert år arrangerer Det europeiske Figurteatersentrum(Europees Figurentheater Centrum) i Gent i Belgiasin internasjonale Puppetbuskers Festival. Det eren gateteaterfestival i byens historiske kjerne lagthovedsaklig til byens store torg. Neste festival finnersted fra lørdag 14. til søndag 22. juli 2007.I likehet med årets festival, ønsker arrangørene å ha et egetprogram for ”Unge talenter”. Hensikten er å gi sisteårsstudenterog nystartede figurspillere (som har opptrådt i maksimalt 2år) muligheten til å vise sine forestillinger på hovedtorgetunder festivalen. Det er en god mulighete for unge spillere tilå knytte internasjnale kontakter. Det er også knyttet en pristil ordningen; “Luc Vincent – young Talent”. En profesjonelljury velger ut beste forestilling.Det må være mulig å spille forestillingen utendørs. Festivalenkan hjelpe med lydanlegg, elektrisitet og spillepodium.Unge spillere som ønsker å delta, kan melde seg til festivalenskunstneriske leder, Bart Beys. Informasjon vedrørendeforestillingen og den opptredende gruppa + fotos og video,må vedlegges. Send påmelding til:Europees Figurentheater CentrumTrommelstraat 1B-9000 Genttel. +32 (0)9 223 12 15fax +32 (0)9 225 45 45info@eftc.bewww.eftc.be 9

Vandrende vannkraner i en avtidens morsomste MollièreforestillingerFigurteatergruppen Tàbola Rassa fra Spania gjester Norge 12-25. februar 2007med Den gjerrige av Moliére og med workshop for figurspillere og skuespillere.Mollières klassiske komedie om den gjerrige gamle gubben som gjemmer alle sine pengerog ikke har noe å gi til den kommende generasjon for ny aktualitet når den spanskefigurteatergruppa Tàbola Rassa med et håndgrep gjør de ettertraktede ressursene om frapenger til vann og spiller hele forestillingen med vannkraner som dukkehoder og enkletøystykker som kropper.Tàbola Rassa er mestere når det gjelder å gi liv, bevegelse og stemme til det materiale dehar mellom hendene. Når den gjerrige hinker over scenen, tungt støttet til stokken sin, servi rett nok en kobberkran og ei tøyfille. Men i gestene og i den rustne stemmen, ser vi som10

11publikummere også den gamle gubben. De gjelder også de andre karakterene i stykket.Ensemblet er utdannet i fysisk teater ved Jacques Lecoq i Paris, og for dem synes det å værerørende enkelt å overføre det de vet om å bevege sin eggen menneskekropp over til å gjeldehåndbevegelsene. En utrolig het elskovs-scene der tøystykkene til slutt flagrer fritt og vilt iluften hører med til en av forestillingens glitrende høydepunkter.Tàbola Rassas forestilling har de siste tre årene hvert en av de mest ettertraktede innenforinternasjonalt figurteater. Medlemmene i Kattas Figurteaterensemble så forestillingen på enfestival i Kroatia i 2005, og har klart å kapre gruppen for turné i Norge. De skal holde en ukesworkshop med Kattas figurspillere i Tønsberg. workshopens åpningsdager 12-14. februar erdet mulig for interesserte spillere å delta. For medlemmer av Norsk Skuespillerforbund er detmulig å delta i gruppas workshop på Norsk Skuespillersenter i Welhavensgate 1 i Oslo 16. og17. februar. Workshopen vil innholde arbeid både med masker og objekter.Den gjerrige vises på Nøtterøy Kulturhus 22. februar. Det arbeides for å få forestillingenvist andre steder i landet også. Interesserte deltakere til workshop kan ta kontakt medNorsk Skuespillersenter tlf. 21 02 71 95, e-post: shanti@skuspillersenter.no eller med Kattasfigurteaterensemble tlf. 97 08 02 65, e-post: annehelg@online.no

Figurteatret i NordlandFigurteatret i Nordland er i forhandlinger med mulige samarbeidspartnere omneste års program, derfor har de enå ikke sluppet nyheter om neste års repertoar.Men de vil i alle spille produksjonene med Hollow Creature : Historien omO, Picled Image - Houdini’s Suitcase og Geirdis Bjørlos - Store Stemme.Oslo Nye Dukketeatret setteropp Trollmannen fra Oz13Av Kenneth DeanFritt etter L. Frank BaumLille, foreldreløse Dot bor i Engerdal, og blir en stormfull natt ført av gårdemed vinden til det magiske landet Oz. Der lander både hun og huset hun bor imed brask og bram.Hun vil gjerne komme seg hjem igjen, men for å få det til må hun oppsøke den mytiskeog mystiske Trollmannen fra Oz. Hun får med seg tre gode hjelpere, men spørsmålet erom det i det hele tatt er hjelp i et fugleskremsel uten hjerne, en hjerteløs blikktømmerhoggerog en løve uten mot?De legger i hvert fall trøstig i vei, og opplever de mest fantastiske ting der de tar segfrem i eventyrlandet Oz, på leting etter Trollmannen.Trollmannen fra Oz er et visuelt og fantasieggende fyrverkeri av en forestilling, somtar i bruk alle teatrets virkemidler. Her er dukketeater i alle utgaver: hånd-dukker,stangdukker, skyggeteater, muppetdukker og ikke minst masketeater med ”levende”skuespillere. Gjøglende fortellerglede og et burlesk teaterspråk er regissør KennethDeans “signatur”, noe som også vil være tydelig i denne forestillingen.Forestillingen har i seg elementer som vil appellere til de aller fleste aldersgrupper, ogsåvoksne.Urpremiere i Oslo Nye Trikkestallen 2. februar 2007

”Politisk ukorrekt”,medoppdaterte idealerRandi StenmarkSupertøft figurteater for første gang i NorgeLørdag 2.sept.markerte Riksteatrets dukketeater sitt 30-årsjubileum med urpremiere påfamilieforestillingen ”Jorden rundt på 80 minutter” av Jo Strømgren. Melhus kino varførste stopp på en omfattende turne med besøk til 50 forskjellige steder fra lengst i nordtil sørligste sør. I sin programerklæring uttaler forfatter og regissør Jo Strømgren at detnorske figurteatermiljøet mangler det røffe, muppetaktige innslaget som kan konkurreremed TV. Dessuten viser han til en holdningsundersøkelse blant elever i skolen, der tøffhetgir høyere status enn kunnskap. Med forestillingen forsøker han på en fengende måte åbidra til en holdningsendring i dette synet.Tittelen ”Jorden rundt på 80 minutter” henspiller selvsagt til den klassiske ”Jorden rundtpå 80 dager” av Jules Verne. Men mens klassikeren er realistisk, om enn på grensen til detutopiske, er Strømgrens rundreise fri, tøylesløs fantasi.Inntrykket av forflytting i hastigtempo skyldes først og fremst de skiftende scenebildene,der scenograf Stephan Østensenhar utført et imponerende arbeid. Sceneteknisk kan skiftene foregå raskt og nestenumerkelig, fra idyllisk sydhavsøy til uhyggelig krigssone, til frodig krokodillejungel,til goldørken, til troverdig elektrostasjon og ditto dusjgarderobe.Selve scenen er framstilt som14foto Knut Bry/TinAgen

et kjempestort TV-apparat, der ”bryterpanelet” nederst består av tre luker, hvor figurenekan spille miniscener mens de store sceneskiftene foregår.En reise jorden rundt skulle automatisk medføre møte med fremmede kulturer. I den graddet skjer her, er det uten sosialt samvær, uten globale eller humanitære problemstillinger..Her er ingen virkelige geografiske navn. Krigsruinene er bare kulisser for en sprø,urealistiskscene, selv om navnet ”Krigistan” kan gi assosiasjoner. Ørkensjeiken med sin sabel ogturban er mer i slekt med 1001 natt enn med dagens arabiske virkelighet.Den supertøffe familieforestillingen vil garantert gå rett hjem hos barn i skolealder,spesielt tøffe gutter, som antakelig er målgruppe nr 1., Det starter med et brak og en sky av mangefarget røyk.Fram dukker en flott fyr sompresenterer seg som Toffen, supertøff programleder for verdens tøffeste super-realityshow.I og med at Muppet Show er et slags forbilde, spilles forestillingen med skjultedukkeførere. Det er bare å glemme regelen om at ”mye tekst gir døde, ubevegeligedukker”, for disse figurene har utpreget flotte,naturlige bevegelser, enda de snakker heletiden. Figurene har store, renskårne trekk som kan sees på lang avstand.De to eneste deltakerne i showet, skoleguttene Jon og Terje, har nærmest blitt lurt til åvære med, enda ingen av dem ønsker å vinne premien, som er et års skolefri.”Vi liker oss på skolen, vi,” hevder de, noe programlederen nekter å tro på. Så blir desendt av gårde på sin 80 minutters ferd jorden rundt, med beskjed om å takle alle mereller mindre programmerte utfordringer de vil møte underveis.Den tøffeste vinner.Guttene havner først på en idyllisk sydhavsøy og blir møtt av to nydelige , blomstersmykkededamer som danser til ukulelemusikk. Dette innslaget kunne gjerne vart lenger! Toffen gjørtilnærmelser til damene, noe som blir unådig opptatt. Men Terje kan kommunisere meddem, fordi han har hatt språket deres som valgfag på skolen! ”Er du sånt skolelys,du?”spør Toffen foraktelig. ”Jeg har bare lært leksa mi”, svarer Terje. Toffen selv har sluttetpå skolen fordi den var så lite kul.De kommer til krigerstaten Krigistan, der det har vært krig så lenge at ingen lengerhusker hva de slåss om. De møter en hitleraktig militær som fekter mot dem med pistolmens han kvekker et ubegripelig gibbrish Takket være Jon, som har hatt ”krigisk” somvalg fag på skolen, blir de ikke skutt. Scenen slutter riktig nok med at de blir skutt utgjennom en kanon, men berger seg. Siden går det slag i slag med den ene vanvittigfarefulle situasjonen etter den andre. Med felles kløkt berger de Toffen fra å bli spist av enkrokodille. Forøvrig den flotteste og farligste krokodilla noen dukkemaker kan ha skapt.15De rir på kameler gjennom en ørken, der de møter en sjeik som hugger beina av demmed dolken sin. Det går fram at Toffen har programmert dette på forhånd. Men despråkkyndige guttene kan også kommunisere med ørkensjeiken, og Toffen får smake sinegen medisin og mister beina han også. En ”bagatell” i et figurteater, der kroppsdelerlett lar seg sy fast igjen. Men problemet for guttene er at håndarbeid var det eneste fagetde mislikte på skolen og derfor er dårlige på søm! De klarer å sy beina på igjen, menikke uten forvekslinger. Sjeiken får dem samlet opp og plassert i en stor kasse somblir fraktet videre med lastebil: De ankommer til en enorm kraftstasjon der all verdenselektrisitet er samlet! Der blir de utfordret til å stikke en finger inn i en elektrisk kontakt.I mellomtiden har noe skjedd med Toffen. Det har oppstått vennskap mellom ham og deto guttene og han har kommet til å beundre dem. Han har aldri før opplevd vennskap,og er villig til å ofre sitt eget liv for de andre ved å berøre kontakten først. Han får etkraftig elektisk støt og blir selv strømførende. De andre følger hans eksempel, undermottoet ”en for alle, alle for en”.Scenen med de tre strømførende figurene som rister ogdirrer, er en perle av fremragende dukkeføring . Løsningen på problemet er like originalsom genial: De tilkaller et støvsugerdyr som suger strømmen ut av dem igjen. På vei tilnytt eventyr havner de i en jentegarderobe der en flokk knisende jenter svinser rundtiført badehåndklær. Halvt bedøvet av parfyme og skrekk prøver guttene å rømme, menjentene kommer etter dem og vil kysse!Den siste , megetsigende prøven slår dem nesten helt ut: Å oppholde seg i en bil med en

16foto Knut Bry/TinAgenrøykende mann!.Den hostende,harkende røykeren skjeller dem ut (på trøndersk!) sompyser og anbefaler dem å begynne å røyke!Alle slags kommunikasjonsmidler har vært benyttet underveis, og innspurten tilbaketil studio foregår med ballong, i ekte Jules Vernestil .Konkurransen får et smart ogoverraskende resultat, til alles glede.Kommunikasjonene blir demonstrert variert og fantasifullt. En fin detalj er togreisen,som først består i en modelljernbane i forkant av scenen. Deretter nærbilde gjennom et”togvindu”, dvs en luke i nederste plan. Fristende å nevne er også scenen innvendigi kassen, under frakten med en skranglende lastebil. Det er som et TVkamera gir etnærbilde rett inn .Ettersom forfatter og regissør har ballettbakgrunn, hadde kanskje gamle farmorforventet flere ballettinnslag, ”så fint som det er å se dansende dukker.!” Men Strømgrensballettkunnskaper har sikkert generelt også betydd mye for dukkenes utpregetnaturlige bevegelser.Det er en spennende og mangslungen forestilling som kan vekke tanker og ettertankehos store og små. Man kan f.eks. spørre hvorfor de knisende jentene i garderoben ogde to oppvartende sydhavsdamene er de eneste kvinnelige rollefigurene i stykket. Skaldet være et hint til virkelighetens reality-TV ? Eller en bevisst kontrastbakgrunn forhovedbudskapet? Dette er i hvert fall klinkende klart:Vennskap er viktigere enn å briljeremed demonstrativ tøffhet. Den tøffeste er den som tør å innrømme egen svakhet. Ogikke minst: Det er smart å gjøre lekser og gå inn for å lære noe på skolen!Lys- og lyd anlegg fungerer fint, bortsett fra at lyden oppleves vel sterk på de forrestetilskuerradene. En forestilling beregnet på store kinosaler,innretter vel lydnivåetettersalens midte. De lokale arrangørene bør derfor råde publikum til å plassere seg der,om de har valgmulighet.

En forhåndsannonsertklassikerAv Jo WintervollRiksteatret har gått ut med brask og bram i anledning Jo Strømgrensdukketeaterforestilling “Jorden rundt på 80 minutter” og annonsert at de meddenne ønsker å skape en ny barneklassiker. Spørsmålet blir: Kan en klassikerutropes på forhånd.Tankene går tilbake til en musikktime på Horten gymnas i 1973. Den ungdommeligemusikklæreren som prøvde å være ”hipp” og i tråd med moderne pedagogikk ved å laelevene får spille et spor fra sine egne plater i slutten av timen, stiller spørsmålet. ”Erdet noen av de platene dere høre på som dere tror kommer til å være en klassiker om laoss si tretti år?” Neste samtlige hender går i været. Alle svarer det samme. Pink Floyds”Dark Side of the Moon”. I ettertid så vet vi jo at jeg og mine klassekamerater fikk rett.Det går altså an å utrope en klassiker like etter fødselen, men de fleste er vel enig medmeg i at vi hadde å gjøre med en særdeles klar kandidat. Hva med “Jorden rundt på 80minutter”?Aller først vil jeg si at jeg liker stilen. Jeg syns den er morsom ned en herlig burleskhumor. Dukken er store nok til å klare den store scenen i kulturhuset. De har karakterog de kan faktisk bære en del tekst. Det er flust med små morsomme innfall, som foreksempel det lille toget som kommer kjørende nedenfor scenen. Likevel er det scenebildetjeg vil huske aller best. Min favoritt er scenen hvor de sitter i kassa og prøver å sy påbeina sine i lyset fra ei naken lyspære. Den har noe henførende magisk over seg. Det ernesten som å se film eller TV. Og her er kanskje et av problemene med denne formen.Titteskapsscenen, som er laget som en TV, kan gjøre at avstanden mellom scene ogsal blir for stor. Nå vil jeg skyte inn at jeg dessverre var på en forstilling med alt får fåpublikummere i en stor sal og det demper alltid responsen og at den økte betraktelig nårdukkene kom ut gjennom hullene i prosceniet.Likevel liker jeg som sagt denne stilen og vil gjerne se mer av den, men blir stykket enklassiker?17foto Knut Bry/TinAgen

Typisk for klassikerne på 50 og 60 tallet var at de kom i flere kanaler. Det var ikke såmange kanaler på den tiden, men de kom i de som var. For eksempel gikk barnebøkenesom føljetong i ”Barnetimen for de minste.” Ser man etter så ser man at kapitleneer laget for å passe det formatet. Torbjørn Egners ting ble både teater, film og ikkeminst kom de ut på plate og kassetter som ble spilt om igjen og om igjen. Barn elskergjentagelser og gjenhør. Jeg tror muligheten for å se og høre om igjen er viktig når enbarneklassiker skal skapes. Her sliter teaterstykket litt. De barneteaterstykkene somhar blitt klassikere ved egen kraft er stort sett de barna går å ser hver Jul. Så for å gjøre“Jorden rundt på 80 minutter” til en klassiker så, ja jeg vet det er å banne i kjerka, burdede gi den ut på video og sende den på TV.Stykkets hovedpersoner Jon og Terje er tvangspåmeldt i et reality show hvor de mågjennomgå flere prøvelser i form av mer og mer vanvittige konkurranser. Med seg ibagasjen har de sin gode innsats på skolen og sin lojalitet til hverandre. Her er de i godtklassisk selskap fra eventyrenes og mytenes verden. Jeg vil trekke fram klassikere somAskeladden og de gode hjelperne og Tors ferd til Utgard. Det begynner etter oppskriften.Guttene greie seg ut av det to første knipene fordi de har hatt to meget uvanlige språksom frivillig valgfag på skolen, men så glipper det. Stigningen i dramaturgien blir borte.Den siste prøvelsen er å sitte i en bli med en røykende mann. Et morsomt poeng, for jegtror faktisk at mange barn vil si at det er det verste de vet, men dramatisk sett en nedtur.Drivkraften i hovedhistorien ofres for et humoristisk poeng.18Etter et par konkurranser blir det ikke lenger like lett å se hvorfor gutten lykkes gjennomå følge handlingen. I stedet fikk vi det fortalt. Vi får det inn med teskjeer. Moraleni Askeladden og de gode hjelperne er at selv om du har ambisjoner om og vinne enprinsesse og et halvt kongerike så skal du ta de av de som har det vanskelig og som sliter.Det vil lønne seg til slutt på måter du kanskje ikke ser der og da. Denne moralen ståringen steder i eventyret. Den har jeg selv trukket ut. Det er det som er det fantastiskemed klassikere. Det er handlingen som er klassisk og som lar oss selv finne vår egenmoral. Kan hende finner ikke alle den samme moralen, men det gjør ingen ting. Manskal stole på sin historie og sitt publikum; også når man spiller for barn. Jo Strømgrenbør kanskje heller satse på latter enn ettertanke. Og hvem vet? Kanskje moralen snikerseg inn helt uten at han merker det.“Jorden rundt på 80 minutter” parodierer TV og reality sjangeren. Jeg driver mest medrevy og har mange ganger fått erfare at noen av de beste nummerne jeg har laget ikkekan spilles et par år etterpå fordi folk har glemt hendelsen som de kommenterer. Moralener: Vil man være dagsaktuell så blir det man lager ofte en ferskvare som fort kan gå utpå dato. Klassikere kan være aktuelle i dag, men som regel ikke dagsaktuelle. Nå kandet selvfølgelig hende at reality vil få evig liv, men som de sa om ”Big Brother”: ”Whybother?” “Jorden rundt på 80 minutter” blir kanskje ingen klassiker, men den er en god”revy” i sin kommentar til nåtiden. Jeg har ikke lyst til å se den om igjen, men jeg sergjerne neste episode eller flere forstillinger i samme stilen.foto Knut Bry/TinAgen

Forestilling med klassikerambisjonerBeate GudbrandsgårdEn kveld midt i uka hadde jeg funnet mitt sete i Ål Kulturhus og ventet på at reisen jordajorda skulle begynne. Salen var full av forventningsfulle barn, mange under skolealder.Avisene hadde forhåndsannonsert en hysterisk festelig forestilling både for små og store,så forventningene hadde dimensjoner. I tillegg ryktet om at regissøren/dramatikerenønsket å skape en ny klassiker med nettopp denne forestillingen. Og det var da jegtenkte: Hva er egentlig en klassiker? Hva er det som gjør at en forestilling blir til enklassiker mens en annen ikke blir det? En klassiker er for meg noe som varer over tid,som er like aktuelt å lese i dag som da den ble skrevet. F.eks er Anne Cath. Vestly,Thorbjørn Egner og Alf Prøysen personer som står som gode barneklassikere for meg. Detar tak i de nære, gjenkjennbare tingene, og snakker med et språk der barna kjenner segigjen. Det er like aktuelt i dag som for 50 år siden. Men samtidig tenker jeg, samfunnetutvikler seg raskt, så kanskje trenger ikke dagens klassikere å leve like lenge som fornoen tiår tilbake?Som kulturkontakt i skolen har jeg også sett en del av forestillingene som kommer uttil elevene. Jeg vet ikke om jeg er like begeistret for alle. Etter min mening er det ikkemange av dem som kan sikte mot klassikerstatus, så derfor var jeg spent på hvor påskalaen denne forestillingen lå.Jeg satte meg godt til rette og ventet på at forestillingen skulle begynne. Dette sule væreen forestilling med kombinert bruk av dokker/figurer og en del lys/skygge. La oss senærmere på denne forestillingen og bruke den som en mal når jeg nå kort vil se nærmerepå mediekritikk, språk og tema.Mediekritikk?Vi tas med inn i fjernsynets verden. I dag er det TV som råder, i motsetning til radioenpå 50-tallet. Bilder av hendelser blir levendegjort for barn, og mange vil mene at barnasegen bildeskapende fantasi dermed blir borte. Derfor er det kanskje naturlig at det er etspørreprogram på TV som er rammen rundt hele forestillingen. Aller først blir vi kjent meden programleder og to deltagere som skal løse oppgaver. Klarer de dette, er premien ethelt år skolefri. Tenk det! Den første oppgaven deres er i Midt-Østen der det skytes medpistol i vill fart. Jeg opplever faktisk at noen barn blir redde i salen, og én velger også å gåut. Dette blir nok litt i drøyeste laget. Senere opplever vi scener som at bein blir hoggetav (disser klarer de riktignok selv å få sydd på igjen, men da har de sydd på feil bein), deskytes ut av en kanon, og de møter en krokodille som nesten spiser opp programlederen.Riktignok er dette scener vi ser på nyhetene hver eneste dag, men trenger barn å fåde rett i fanget på en slik forestilling? Hva med barnas fantasiverden? Så kan man si atReven i Hakkebakkeskogen springer etter musene og vil spise de også. Er det noe bedre?Nei, men det er nok likevel beskrevet på en annen måte. Egner har nok med sitt språk ogsin vinkling truffet barna på en helt annen måte enn i denne forestillingen.19SpråkAnne Cath. Vestly, f.eks, bruker et språk som er lettfattelig og enkelt å forstå, medforholdsvis korte setninger og ord som for de fleste er enkle å forstå. Forfatteren skriver påen måte slik at hun kommer ned på samme nivå som barna. Det blir et slags barnespråk iboken. Dette, i tillegg til de forrige nevnte, gjør at en svak elev lett kan lese og forstå detmeste av det som står i boken. Noen ord og uttrykk kan være litt vanskelige å forstå, menjeg tror ikke han/hun vil ha noe som helst problemer med å skjønne sammenhengen. Idenne forestillingen, derimot, møter vi et helt annet språk. Noen vil kanskje kalle detfor nåtidas barne/ungdomsspråk, men der er jeg ikke enig. Her brukes et tøft språk, etgatespråk, det prompes høyt og tydelig, det spyttes og det gis uttrykk for at det er både”kult”, ”tøft” og ”in”. Jeg er neimen ikke så sikker på at alle under skolealder fikk med segdet meste i språket her, og kanskje ikke de litt større heller? I tillegg henvender dokkene

seg ved en anledning til et ”liksompublikum” og er direkte ufin. Det kunne jo faktiskhende det satt en gammel mann med grått hår på første rad som ble ”hengt ut” og somikke tok ”spøken”. Som lærer møter jeg elever hver eneste dag, og med unntak av enog annen, vil jeg ikke si at dette er et typisk barne/ungdomsspråk. Er det da media somskaper dette språket?TemaAlle bøker/forestillinger bør ha et tema. Personlig synes jeg det var litt vanskelig å fa taki temaet her. Riktignok klarer deltagerne å omvende programlederen slik at han skjønnerat det er viktig med kunnskap. Det ender med at de er programlederen som vinner et årpå skolebenken fordi det viser seg at det er så mye han ikke kan. Det er jo fint! Og det ergjenkjennende for barn. Det er viktig å gå på skolen, og det er viktig med kunnskap.Egner, Vestly og Prøysen har en egen evne til å vite hva og hvordan barn tenker. De setterseg godt inn i personligheten deres. Innlevelse, identifikasjon, lek og fantasi er viktigemoment som alle har tatt bruk av i sine bøker og forestillinger.20KonklusjonFor at det skal kunne bli en klassiker må det i mine øyne ha et godt språk som ergjenkjennelig for barn, det må ha et gjenkjennelig tema der barna kan kjenne seg. somf.eks dagligdagse hendelser, de må kunne identifisere seg med personene i forestillingenog de må kunne ta i bruk fantasien sin.Har man så klart det i denne forestillingen? Om språket er godt eller dårlig så har manvel til en viss grad prøvd å nå opp til dagens ungdom. Jeg må dermed påpeke at detikke er satt en nedre aldersgrense. Dermed lokker Riksteatret et for ungt publikum tilforestillingen.Moralen i forestillingen er vel og bra og nesten for prektig: nok en gang vinner det godeover det onde. Dessuten er det lurt med skolegang og litt ”vett i hue”. Media i dag pøserpå oss med en hel masse informasjon om hva som skjer i verden rundt oss. Dette bådepå godt og vondt. Her har de på en måte også truffet.Hva med lek og fantasi? Personlig synes jeg det mangler en god del her. Ingenting eroverlatt til fantasien, alt vises. Til syvende og sist har jeg liten tro på at dette kan bli enklassiker. Den mangler liksom noe grunnleggende, noe som fenger barns oppmerksomhet,noe vesentlig, noe de kan identifisere seg med i større grad enn skyting og voldeligeting.foto Knut Bry/TinAgen

NON GRATA: Performance/figurteaterJon mihle er tilbake fra festival i USA medforestillingen non grata. Forestillingenhøstet stor applaus og nå er muligheten herfor dere!I forestillingen non grata møter vi en mann somhar forlatt det normale liv og begitt seg inn i sitteget forvridde univers. Forestillingen leter etterøyeblikk av skjønnhet i en verden på kanten avstupet. Denne letingen danner en dans makabrefortalt ved hjelp av en mann, en figur, film,musikk og scenerom.Regi: Jon Mihle Espen DekkoDukker, scenografi, dukkespill: Jon MihleMusikk: Peter KantorLys: Ole Petter WestbyProduksjon: ScenerommetSpilles på Drammens Teater 31. januar 2007billetter bestilles på www.drammensteater.noFor mer info se: www.scenerommet.comLEIRE: ”live leireanimasjon”Fra 3 år og oppoverLeire er et resultat av to scenekunstneresleiting etter røttene i håndverket. Vi harfjernet lys, effekter og store scenerom.Det som er igjen er en musiker og hansinstrumenter og en dukkespiller med enklump leire. Forestillingen blir til i samarbeidmed publikum. Sammen utforsker vi leirensmuligheter til lek, liv og animasjon. Alt blirbehørig kommentert av instrumentene.21Forestillingen Leire ble produsert i 2000 ogvar da ute på turne med Rikskonsertene. Detble en frydefull rundreise på 40 barnehager.Forestillingen har siden reist land og strandrundt med ca. 100 forestillinger hvert år.Spilles på Drammens Teater 19. - 21 januar 2007billetter bestilles på www.drammensteater.no

Sanseopplevelse bakmaskenHildur FerskaugDen stygge Andungen med Grusomhetens TeaterMedvirkende i forestillingen: Robert Skjærstad, Camilla Vislie, Lars Brunborg,Hanne Dieserud, Odille Heftye Blehr, Jimmy Jonasson, Rita Lindanger, Vilde O.Rommetveit og Tuva Moen.Sceneografi og kostymedesign er utarbeidet av Hilde Elisabeth Brunstad, OleJacob Børretzen og Lars Øyno.Med forestillingen “Den stygge Andungen” tar Grusomhetens teater figurteaterets formi bruk, i flere scener får en oppleve skuespillere i et dukkespill ikledd store masker ogdukkedrakter i menneskelignende størrelse.Lars Øyno har manus og regi i oppsetningen, som er inspirert av H.C. Andersen eventyrog dikterliv. Forestillingen gir en skarp samfunnskommentar med brodd mot borgerskap,mobbing, rasisme og krig.22Grusomhetens teater, som har egen scene på Hausmania i Oslo, ble startet i 1992 oghenter grunnleggende inspirasjon fra Antonio Artauds visjon om å skape et metafysisk ogåndelig teater, og ikke etterligne det ordinære teateret. Grusomhetens Teater vil med detfysiske og kroppslige uttrykk gå bakenfor det tekstbaserte teater, og skape metaforer ogtegn, slik at det når fram til sanseopplevelsen hos publikum.Forestillingen Den stygge andungen tar opp varierte tema fra krigscener ispedd verdensondskap og nazisme, til undertrykkelse, mobbing, galskap og humor.Øyno utvider begerepet av teater med en form for figur spill inn i en Herregårdscene;der skuespillerne bærer store hvite kjempe masker ikledd borgerskapets kostymer,Figur gruppen beveger seg sakte i rituelle mønstre med autrert sang og bevegelser.Visuelt sett viser figurene et kaldt, stivt og avstumpet borgerskap. Figurene får vedformidling av små lyder og bevegelser et liv som overfører den menneskelig sårhet ogden tomme hulhet som preger borgerskapets overfladiske og dekadente liv. De storedukke aktige draktene i menneskelige størrelser skaper et nytt landskap, der figureneblir menneskeliggjort via et indre spill.I en andegårdsscene mobber fem gule kjempe ender én mørkhudet and. Andefigurenebeveger seg rundt med andegjorte små bevegelser og lyder, akkompagnert av en fortellersom står utenfor og formidler endenes indre liv. Denne direkte tilstedeværelsen fraskuespillerne innenfor andedrakten, utløser en umiddelbar forståelse av det å være offerog utskudd i samfunnet.Ensemblet Grusomhetens teater og Lars Øynos, evner å nå fram til grunnleggendefølelser i oss, der skuespillerne formidler en fysisk forståelse og direkte kontakt, til trossfor massive masker. Og Øynos oppsetning av Den stygge andungen formidler et budskap,som gir rom for både erkjennelser og refleksjon.

“to make theatre andart in a community is ascommon and necessaryas bread on the table”Av Einar DahlPeter Schumann, grunnlegger og leder av ”The Bread and Puppet TheatreCompany NY” besøkte Oslo 26. september til 2. november i år. Han var invitertav Lars Øyno som leder ”Grusomhetens Teater”. Schumann og Øyno traffhverandre i New York da sistnevnte gjestespilte der. Dette var bakgrunnenfor at Schumann og hans samarbeidspartner fra Paris; Genevieve Yeuillasholdt det de kalte en ”Lubberland National Dance company workshop”forskuespillere fra ”Gruomhetens Teater”.24The Bread and Puppet Theatre company ble startet i 1961 i New York og det holderi dag til i Glover, Vermont. Peter Schumann og hans kompani regnes som en viktigretning innen moderne teaterhistorie, og det er skrevet atskillige bøker om deresforestillinger. På 1960-70 og -80 tallet vakte gruppen stor oppmerksomhet, særlig ihjemlandet USA hvor de formulerte en politisk og poetisk protest mot regimets mangeovergrep. Under Vietnamkrigen dirigerte Schumann sine 10 meter høye dukker ogstyltefigurer gjennom New Yorks hovedgater. I dag spiller han fortsatt rundt om iAmerika samtidig som det finnes flere avgreininger lokalisert i Europa.Peter Schumanns scenarier fremstår som et poetisk drømmelandskap med klarepolitiske referanser som en protest mot alle former for imperalisme og overgrep.Han har utviklet sitt helt spesielle teateruttrykk der dukkens verden er sentral. Detlegges også vekt på kroppens fysiske uttrykk og det benyttes ofte masker og stylter iforestillingene. Uttrykksformen består blant annet av danser og sanger knyttet opp til etfysisk teaterspråk.Ved siden av dukkene er The Bread and Puppet Theatre kjent for det ferskebrødet som alltid serveres sammen med forestillingene. Det stekes i enegenprodusert brødovn. Det ferske brødet serveres til publikum med ensterk Aioli og olivenolje.Øyno plukket selv ut en stor gruppe til å være med på workshopen.Bl. a. var det ni av deltagerne som skulle være med i hans nesteforestilling. Slik kunne dette arbeidet være en inspirasjon forGrusomhetens Teaters neste forestilling. – Økonomisk var det ordnetmed støtte fra Kulturrådet og kursavgift for deltagerne.Undertegnede var meget spent på å se hva de hadde fått til etter enukes jobbing. –Jeg husker fortsatt Bread and Puppet Theatres sterke gjestespill med”Theatre of war” på Marionetteatern i Stockholm i 1969. – En anti Vietnamkrigforstillingmed store ekspressive masker og skuespillere på høye stylter. Hvordan jobbeten slik gruppe etter så mange år?Forestillingen startet ute i bakgården i Hausmannsgate med Schumann selv i sortskjelettkostyme med maske og alle de andre i hvite klær. – Døden dirigerte etlydorkester, alle medvirkende laget lyd på ulike instrumenter og gjenstander.Shumanns samarbeidspartner Genevieve Yeuillas fra Paris, ledet hele forestillingen

videre på engelsk oversatt til norsk. - Hun fortalte om kampen mellom The Terroristsog The Horrorists. – De medvirkende fant fram sine legemsstore selvlagede naive”sprellemann dukker” som representerte den manipulerbare masse og en enorm dukkeble reist opp, ”den store leder”, The Horrorist.Forestillingen fortsatte senere inne i teatersalen med en sirkussekvens, med bl. a.tradisjonelle ”kjepphester” som red rundt og ”menneskepyramide” av standarisete”sprellemenn”.Senere spilte Schumann/døden fele og den manipulerbare massen la seg til hvile – mensenere ble en og en nå med store naive utrykksfulle masker og med klare individuellebevegelsesmønstre, kalt frem til innsats mot The Terrorists.En flerstemt gammel lovsang ledet fram til avsluttningen hvor ensemblet med storeselvlagede sopelimer, til trommeakkompagnement, feiet ut alle ubruklige regjeringer!Som man skjønner en forestilling klart i sort hvitt både innholdsmessig og visuelt - medstore utrykksfulle naive dukker og masker i papp, masse lyd og rytmisk musikk, stramtkoreograferte bevegelser og danser. - Men under det hele lå et klart politisk budskap,ikke bare morsomme idéer som man så ofte nå ser i teater. – Peter Shumann haddenylig gjort en tilsvarende workshop i Portugal så han visste hva han ville få fram, mengruppen greide altså å få til en så inspirerende forestilling på fem prøvedager!I bakgården i Hausmania var det for anledningen bygget en stor brødovn, og etterforestillingen fikk alle servert nystekt brød med sterk aioli og olivenolje – ”Breadand Puppet Theatre”! – ”To make theatre and art in a community is as common andnecessary as bread on the table.”25

BokanmeldelserLangnesetsvanesangRandi StenmarkLånga Näsan 1986 – 2006red. Michael Matz og Inger Jalmert-Moritz106 s.26Historien om Långa Näsan er et eventyr om hva som kan skapes når talentfulle ildsjeler blir gitt derette betingelsene.Dockteatern Långa Näsan ved Stockholms Stadsteater pakker sammen etter 20 års sammenhengendevirksomhet. I den anledning utgis en minnebok som dokumenterer de 34 forestillingene som har blitt tili løpet av denne tiden. Det er nok stoff til et gedigent praktverk, men i stil med selve figurteaterkunstenframstår boka i enkel form med sitt store innhold.En kraftig spiralrygg samler 54 ark pluss permene på 22x22 cm, alt i solid papp- og papirkvalitet. Deter en bok som er lett å bla fram og tilbake i, som et album. Sikkert vel beregnet fra redaksjonensside, da en stor del av innholdet består av flotte fargefotos. Men det er med denne boka sommed bøker flest, det lønner seg å starte fra begynnelsen.Inger Jalmert-Moritz, Långa Näsans kunstneriske leder gjennom alle de 20 årene, fortellerinnledningsvis hvordan Dukken har vært hennes følgesvenn gjennom hele livet. Målsettingenfor arbeidet uttrykker hun slik: “Jag vill visa den osynliga verkligheten där fantasin, drömmenoch längtan finns. [...] Jag söker ett teaterspråk som talar till oss på samma sätt som drömmenssurrealistiska bilder gör. Som får oss att ana det vi inte vet, det vi inte kan se och det vi inteförstår.”I et tilbakeblikk på virksomheten gir Jalmert-Moritz en nærmere omtale av enkelte avforestillingene. I tråd med målsettingen er de tidligste knyttet til temaet “Drömmens, fantasinsoch skapandets betydelse för människan”. Målgruppene varierer fra småbarn til barn påmellomtrinnet til voksne. En midtsommernattsdrøm av Shakespeare er f.eks. et ungdomsstykkemed fokus på gryende forelskelse.Et seinere tema er “Vad gör vi med våra barn?”med et mer sosialrealistisk utgangspunkt. Detkan handle om omsorgssvikt, mishandling eller anorexi. Forestillingen ”Jonas, är du dumeller?” bygger på den norske skoleromanen ”Jonas” av Jens Bjørneboe, om en gutt medlese- og skrivevansker. Dystre tema til tross, humor er en viktig ingrediens i alle forestillingene.Ellers handler det hele tiden om å gå nye veier, på høyt kunstnerisk nivå.Margareta Sörenson følger opp med en lengre artikkel under tittelen “Modernismen,allkonstverket och dockteatern”. Artikkelen, som også er gjengitt på engelsk i forkortet versjon,plasserer Långa Näsan kultur- og teaterhistorisk “mitt i allting”. Det gjelder åndsepoke, trenderog ikke minst miljø.“Midt i smørøyet”, ville vi ha sagt på norsk: Solide røtter i Marionetteatern, der Inger Jalvert-Moritz kom inn som meget ung og fikk sin utdannelse med Michael Meschke som læremesteri årene 1964–77, og hvor hun også avsluttet som regissør. Etter noen år med varierte spilleogregioppdrag, ble hun kunstnerisk leder for Långa Näsan fra starten i 1986. Långa Näsanble tildelt egen scene I Stockholms Stadsteater, ombygd og innredet etter eget behov, ogmed lager- og verkstedslokaler i tilknytning til scenen. Stadsteatern sikret økonomien, slik atJalmert-Moritz for hver produksjon kunne håndplukke kvalifiserte medarbeidere innen alleområder.Resultatet ble en unik, blomstrende virksomhet, noe samlingen med fargefotos fra forestillingenevitner om. Den som måtte ha fryktet et rigid, høytidelig preg med så mye seriøs målsettingog tematisering, vil bli behagelig overrasket. Her er de mest fantastiske figurer innen alleslags teknikker og størrelser representert, fra klassiske små marionetter til menneskestorebunrakudukker. Her er masker og levende mennesker i utrolige symbioser, skygger ogmodellteater.De fleste bildene er tatt slik at manipuleringsteknikken er mer eller mindre synlig. Bildene fåri stor grad tale for seg selv, uten forstyrrende forklaring. Unntaksvis er noen ledsaget av enreplikk fra den angjeldende forestillingen. Ellers viser bare et diskret tallnummer til en oversikt

akerst i boka. Her finner vi for hvert bilde navn på forestilling og spiller(e), samt navn påfotografene.Bak i boka finnes også en kronologisk oversikt over alle produksjonene, med navn på samtligemedarbeidere innen tekst, regi, scenografi, dukkedesign og dukkemaking, evt kostyme-/maskemaking, musikk, lys, lyd og medvirkende spillere.Utdrag fra presseomtaler vitner om positive reaksjoner fra publikum. Personlig falt jeg fordenne kommentaren til En midtsommernattsdrøm fra en 11 år gammel jente: ”Jag måste sägaatt Shake Speare har lyckats den här gången!”Långa näsan har også lykkes gjennom mange år, og de har lykkes med å dokumentere sinsuksesshistorie. Men hvorfor måtte det ta slutt? Se, det gir ikke boken noe svar på.Bokanmeldelser27

BokanmeldelserBarndomshistorie itakt med tidenav Randi StenmarkHistorien om Barne-TV. Barndomsbilder 1960 – 2005Karin Hake224 s.28Norsk Barne-TV har fått sin historie nedskrevet.Boka er ingen kavalkade over samtlige programmer på Barne-TV gjennom årene, ingen mimrebokfor middelaldrende, forhenværende seere. Den er kanskje noe av dette også, men søkelyset er sattpå noe viktigere og mer interessant: Hvordan norsk Barne-TV avspeiler oppfatninger av barn ogbarndom i de årene som har gått. Programmene er sett i et perspektiv jeg som vanlig seer, aldri førhar tenkt nærmere over.En norsk sosiolog blir sitert med følgende: ”Eplet faller stadig lengre fra stammen. Det nye treet,eller dagens barn med andre ord, vokser opp på en annen grunn enn foreldretreet.” Forskeruttrykksom betegner barn som ”human becomings” eller ”human beings” går igjen. Barn som ”humanbecomings” er barn oppfattet som passive objekter, som trenger styring og hjelp til å formes til godevoksne mennesker. Barn som”human beings” er selvstendige og reflekterte, vant til å bli respektertfor det de er, her og nå. Begge betraktningsmåter foregår samtidig, men kan være ulikt dominerendemed skiftende epoker.Boka er nærmest en fagbok, skrevet for fjernsynsprodusenter og medievitere, men også ”for andresom er interessert i barn og medier, som småbarnsforeldre og kulturarbeidere”. Til sistnevntegruppe hører vel også figurteaterfolk, i hvert fall de som produserer forestillinger for barn. Boka tarfor seg kun norskproduserte program, men enkelte utenlandske blir nevnt perifert. Til hvert kapittelhører en rekke notehenvisninger, og til sist en lang litteraturliste. Men det gjeveste vedlegget er enDVD med spilletid på 59 minutter, med klipp fra 16 program som er nærmere omtalt i boka. Her fårman gjensyn med Pernille og Mr.Nelson, Pompel og Pilt,Trond-Viggo og ”Kroppen vår”,SkomakerAndersen og Tøfflus og mye annet.Forfatteren, Karin Hake, skulle være særdeles godt rustet for skriveoppgaven: Utdannet cand.paed.,med bakgrunn som leder av Barne-TVs redaksjon i NRK på 80-tallet, og siden den tid forsker iNRK, med barn og TV som spesialområde.Det rike stoffet er disponert på en beundringsverdig ryddig måte. Årene 1960 til 2005 er inndelt itre perioder, med sine karakteristiske særtrekk: Først en fjernsynsperiode preget av kos og idyll,der undervisning og underholdning gikk hånd i hånd, og der også dukketeater hadde en selvsagtplass. Andre periode blir innledet av Det internasjonale Barneåret i 1979. Fokus settes på barnseget perspektiv, barnas stemmer skal bli hørt, og de får dermed delta aktivt i programmene. Forperioden fra 1991 viser Hake at Barne-TV gjenspeiler en mer variert mediehverdag og at NRK ernødt til å senke kvalitetskravene. Samtidig blir barna enda mer aktive, og i et program som “BarnasSupershow” overtar de programlederrollen fullstendig.Historien om BarneTV må være en gullgruve for mediestudenter og programmedarbeidere. Boka erogså å anbefale for foreldre. Den inspirerer til å følge med i Barne-TV sammen med barna.Vi forstårat begrepet ”barndom” ikke er statisk, men varierer i kontekst med sin samtid. I pionertiden kunneman være enig med Lauritz Johnson i at ”Barn skal spares for livets harde realiteter og få lov til åvære barn”. Dagens barn skal fremdeles ha lov til å være barn, men man kan snakke mer åpent meddem, som ”human beings”, om vonde ting som skjer.Boka levendegjør det arbeid,den kunnskap og omtanke som er lagt ned i hvert enkelt program. Dengir også en visjon om hvilket fantastisk medium BarneTV fortsatt kan være. Vi skal omgås barn bådesom ”human beings” og ”human becomings”.Egentlig burde vi alle anse oss som ”human becomings” - mennesker i utvikling og underveis.

Bokanmeldelser29

BokanmeldelserAnimationenshistoria ochteknikerav Annette Cegrell-SköldDe visuella tonsättarna. Animationens mästare i urval.Ajan220 s.På Optimal Press gav Ajan 2005 ut De visuella tonsättarna – en artikelsamling med animationensmästare i urval.Bokens författare är en mångsysslare som egentligen heter Midhat Ajanovic. Han föddes 1959 ochväxte upp i Sarajevo, där han studerade litteraturvetenskap. I Kroatien lärde han sig filmanimationoch producerade sju kortfilmer.30Sedan 1994 är Ajan bosatt i Göteborg. Regelbundet publicerar han både artiklar och skämtbilderi Göteborgs-Posten och andra tidningar. Han har också undervisat på Konstfacks avdelning föranimation och animerad film i Eksjö. Nu är han doktorand vid Göteborgs Universitet, avdelningen förfilmvetenskap. Arbetstiteln på hans avhandling är Montaget i animerad film.I boken De visuella tonsättarna presenterar Ajan lättfattligt och rappt 30 av de mest framståendeanimatörer som världen skådat, och nästan alla är herrar. Vi som arbetar med figurteater, kännerväl till de tjeckiska ”dock”-animatörerna Jiri Trinka och Jan Svankmajer vars senaste film visades påGöteborg Filmfestival i år. Men där finns även internationella legender som Avery, Caroline Leaf, JurijNorstein, Winsor McCay och Hayao Miyazaki, för att bara nämna några. Alla beskrivs med sammasjälvklarhet som de tre största svenskarna: Victor Bergdahl, Viking Eggeling och Per Åhlin. Tonviktenligger på tecknad film och ja, Walt Disney är en av dem.Ajans fina urval gör att boken både fungerar som en exposé över animationens historia, somstartade med den offentliga visningen av Émelie Reynauds ”optiska teater” 1892, och som översiktöver olika tekniker och riktningar som fört utvecklingen framåt till nutidens populära Manga,inspirerad av Kabukiteater och japanske träsnitt.Läsvärdig!

Bokanmeldelser31

Bokens fyra första kapitel handlar om Henrik Ibsen och hans förehållande till dockteatern, ombiografernas brist på kunnande, om pojken Henrik som road “entertainer”, om dockor med trådar ochhanddockor. Här finns mycket intressant att reda ut, och när Anne Helgesen nagelfar ögonvittnen ocheftermälen inger det förtroende. En solid skildring växer fram som ger en god bild av teaterklimateti en borgerlig miljö på en liten ort, Skien, i Norge. Mytbildningar som att Henrik Ibsen skulle vara ettmobbat och blygt barn får sig också en törn – det ser ut som om han tyckte mycket om att uppträdainför publik.Bokens andra, och mer omfattande del, innehåller essäer om olika Ibsen-pjäser som satts upp somdockteater. Först bland dem, och högintressant ur modernismens perspektiv, är Anne Helgesensegen essä om kabaretteatern Chat Noir i Kristiania (som Oslo då hette). Hon har utförligt skildratdetta tidigare, både i Figurteatrets historie – europeisk teaterhistorie fra en annan kant (1999) ochi sin avhandling. Här kommer exemplet med Peer Gynt för berättare, piano och bildspel på duk(vandretæppe) på Chat Noirs anspråkslösa scen 1915 i ett delvis annat sammanhang och ställs motNationaltheatrets samtida, högstämda och nationalromantiska tolkning. På Chat Noir är man ironiskoch leker med inramning, gängse speltradition och nationalism. Stolt lyriska rader om höga fjäll ochsagoaktigt nordiska landskap illustreras medvetet bakvänt och Peer Gynts svaghet för starka dryckerfår muntra anspelningar, särskilt när det gäller bakfylla.BokanmeldelserSå följer en rad Ibsenpjäser som blivit dockteater: Peer Gynt på Norska Riksteatern 1978, på Byteatern iKalmar 1990, hos Teater Fusenfast 1992, i Nordland Dukketeaterversted 1993. Inte bara Peer har blivitdockteater, utan också en Hedda Gabler på Oslo Nye Dukketeater 1994 med Lisbeth Naruds märkligafigurer – med “visuell undertext”, som hon vill kalla det. “I stedet for å grave oss ned i Heddas psyke,bestemte vi oss for å vise noe av det som foregikk i hennes fantasi, vise hennes “indre bilder” “, somprojicerades som skuggspel i fonden. Figurerna uttryckte likaså rollernas karaktär, tankar, personlighetoch drömmar: Hedda lång, smal och tragisk, hennes starka förhållande till musiken och sitt pianovisas i notslingor i hennes hår och ett livstycke knäppt med pianotangenter. Hennes klumpiga manTessman, är en knubbig och kompakt figur, Eilert Løvborg har fått en magnifik lejonman. Och fasterJulle gör att man verkligen börjar tycka att det är synd att man inte såg föreställningen – en “tanta” somär en liten välmenande röra av kuddar och tofsar, band och blommor, “bokstavlig talt i oppløsning …liggende som puter i sofaen”.Några av essäerna om Ibsen-pjäser som dockteater bär lite knarrande prägel av uppsats ochakademiska ambitioner. Men det betyder inte alltid att man behöver ge upp – Petra Jonsdatter Helgesenvidgar perspektivet i sitt kapitel om ännu en Peer Gynt för Riksteatret ( Peer, du lyver! 1997) till en merallmänt hållen diskussion om teater som vänder sig till skolbarn och ska rymmas inom en “skoletime”.Hon är kritisk till en förkortning av pjäsen som berövar den dess komposition med upprepningar ochnyanseringar. Det är “opplysningspedagogikk” som präglats av att vuxna anser att detta är en viktigtext inom den norska litteraturen, och därför ska läras ut till barnen; på det hela taget ett steg tillbakajämfört med decennierna innan då man respekterat dockteaterns möjligheter som symbolisk bärareav betydelser och en de många möjligheternas teater. Här hade nu dockteatern reducerats till enberättarform, som vill förenkla ett sammansatt verk för att göra det “begripligt” för barn, vilket avslöjaren begränsande syn på barnen och deras kompetens när det gäller att läsa ett sceniskt verk, atttillägna sig en konstnärlig upplevelse med både förnuft och känsla.33I förordet berättar Anne Helgesen om att hon länge funderat på hur hon skulle kunna skriva om Ibsenoch “figurteatret”, som man numera kallar dockteatern i Norge. Det var efter att hon själv sett TeaterFusenfast göra Punch-and-Judy av Peer Gynt som tanken väcktes, men hur? Svaret kom när honläste Erik Lie, (son till författaren Jonas Lie) om Ibsens tid i Syd-tyrolen, Gossensass. Lie skriver i sinamemoarer, (Erindringer fra et dikterhjem 1928) att varenda dag slank Ibsen iväg någonstans, och såsmåningom uppdagades det att han satt på en friluftsteater där det spelades Kasperteater. Där roadehan sig bland alla barn: “Han smilte och tørret ustanselig sine briller med silkelommetørklædet, nårdukkerna slo hinannen ihjel.”Kopplingen var gjord. “ …ikke bare om hva figurteatret fikk ut av Ibsen. Det handlet også om hva Ibsenfikk ut av figurteatret. “ Och den som läser denna bok får veta mycket om en relation som viftats bort,den om Henrik Ibsen och en av teaterkonstens mest marginaliserade och förringade men också mestälskade och spridda former.

Til figurteatre og teatre som bruker figurer/animasjon i sine forestillingerÅnd i hanske-redaksjonen ønsker å utgi et nummer av bladet som kartlegger hva som skapes av figurteateri Norge. Vi ønsker å ha med grupper som arbeider hovedsaklig med figurteater og animasjon, slikvi pleier, men dessuten vil vi gjerne utvide med teatre/grupper som har tatt inn dette som en del av sittsceniske uttrykk i en eller flere av sine forestillinger. Vi ber dere om å svare på spørsmålene som følgerunder. Det vil spare redaksjonen for mye arbeid om dere sender svaret digitalt til annehelg@online.noMen det går også an å bruke vanlig post, adressen er da: Anne Helgesen, Adlersgate 31, 3116 Tønsberg.Dessuten ønsker vi gode bilder fra forestillingene (hvis de sendes digitalt, bør de være på 300dip). Vi berom å få svarene innen 15. januar 2007.Teatergruppas navn:...............................................................................................Kontaktperson:......................................................................................................Adresse.................................................................................................................Telefon:.................................. Faks............................. Mobil:..............................E-mail................................................... Hjemmeside............................................Gruppas sceniske hoveduttrykk (sett kryss):Figurteater:..............Dukketeater:.............Visuelt teater/bildeteater:....................Fysisk teater:....................Masketeater:.....................Mime:.........................34Annet:......................Beskriv på hvilken måte gruppa gjør bruk av figurteater/animasjon eller nærliggende scenisk uttrykk:........................For de forestillingene som innholder figureteater/animasjon eller nærliggende scenisk uttrykk og somstår på repertoaret i 2007, ber vi dere om å svare på følgende.Forestillingens navn:.................................................Kort beskrivelse av forestillingen:...........................................Målgruppe:....................................Forestillingen hadde/har premiere:...................................Før opp navn og kort beskrivelse av forestillinger som ikke innholder figurteater:......Holder teatret/gruppa kurs?Hvis ja, gi en beskrivelse av de kurs dere tilbyr:......

Til figurmakere i NorgeÅnd i hanske-redaksjonen ønsker å utgi et nummer av bladet som kartlegger hva som skapes av figurteateri Norge. Vi ønsker å ha med figurmakere og scenograf som har laget figurer til en eller flere profesjonelleforestillinger. Vi ber dere om å svare på spørsmålene som følger under. Det vil spare redaksjonenfor mye arbeid om dere sender svaret digitalt til annehelg@online.no Men det går også an å bruke vanligpost, adressen er da: Anne Helgesen, Adlersgate 31, 3116 Tønsberg. Dessuten ønsker vi gode bilder av(hvis de sendes digitalt, bør de være på 300dip). Vi ber om å få svarene innen 15.januar 2007Figurmakerens navn: .....................................................................Adresse.................................................................................................................Telefon:.................................. Faks............................. Mobil:..............................E-mail................................................... Hjemmeside............................................Hvilke teatre/filmer/fjernsynsprogram har du laget figurer for (lag en representativ liste):..........................35Vi ønsker våre lesereen riktig God Jul og etGodt Nytt År!

B-bladReturadresse:UNIMA Norge / Forening for FigurteaterHovinveien 1, 0576 OSLO, Norway36