Ultralydsymposium - NORSK FORENING FOR ULTRALYD ...

Ultralydsymposium 2012 Stavanger14. – 16. marsNorsk Forening for Ultralyd-DiagnostikkNorwegian Society for Diagnostic Ultrasound in Medicine

NFUD en 35 åring i stadig utvikling!Kjære ultralydbruker, Velkommen til årets ultralydsymposium i regi av NFUD. I nesten tre hele dager skal vi få lære mer om ultralydens bruksområder innen medisinsk diagnostikk. Dette er det eneste faglige møtet i Norge som i så stor grad fokuserer på UL som diagnostisk hjelpemiddel. Vi har satt sammen et program som skulle treffe de fleste enten du er erfaren ultralydbruker eller helt uerfaren. Vi representerer ulike faggrupper og ser en klar verdi i at vi møtes og får erfaring med utviklingen av ultralyddiagnostikk også utenom eget fagfelt. For 35 år siden ble vår forening, Norsk Forening for Ultralyd-­‐Diagnostikk stiftet på det første møtet på Ustaoset. Noen fremsynte klinikere så potensialet i denne undersøkelsesmetoden. Arbeidet med å etablere UL innenfor ulike spesialiteter har bl.a. ført til etablering av to nasjonale kompetansesentre innenfor hhv. fostermedisin (NSFM) ved St. Olavs Hospital i Trondheim og innenfor fordøyelsessykdommer (NSGU), ved Medisinsk Avdeling på Haukeland Universitetssykehus i Bergen. Innen obstetrikk og gynekologi er ultralyden den viktigste billeddiagnostiske metode, og jordmødre har fått et stort ansvar for rutineundersøkelser og spesialundersøkelser samt tatt aktivt del i fagutviklingen. Det norske tekniske fagmiljø ved NTNU/Sintef har og bidratt vesentlig i utviklingen av UL teknologi, og vi er glade for å representere en møteplass mellom dette unike fagmiljøet og kliniske brukere. Vi tror dette er av stor verdi for begge parter. De siste 35 år har UL også blitt en del av den kliniske hverdag. Revmatologer, indremedisinere og fysioterapeuter har også i stor grad oppdaget UL som diagnostisk hjelpemiddel, og benytter det i diagnostikk og oppfølging av sine pasienter. Nye brukergrupper er akuttmedisinere som har sett verdien i UL fra akuttmottaket og inn på intensivavdelingene. Vi er glade for å kunne ha UL i akuttmedisin som et hovedtema i år. UL finner og sitt fotfeste i allmennmedisin. Det er ingen tvil om at teknikken er blitt bedre og prisen på gode UL apparater er blitt lavere. Dette gjør at man kan gjøre mer diagnostikk selv, noe som er med på å øke gleden ved fagutøvelsen. Kunnskap om fremstilling og tolkning av UL bilder kommer imidlertid ikke av seg selv. Det krever innsats å lære å skille patologi fra normale funn. UL tar tid å lære og krever et visst volum av undersøkelser. Opplæringssystemer med nær veiledning med tilbakemeldinger, kursdeltakelse og oppdatering er nødvendig for å kunne stole på egne funn. Det at du deltar på vårt symposium viser at du tar dette på alvor. Vi håper at du får utbytte av årets symposium, og at du knytter noen kontakter med andre brukere av UL i ditt eget fagfelt eller plukker opp ideer fra noen andre. Ha et nyttig og hyggelig symposium her i Stavanger! Med hilsen Roald Flesland Havre Leder NFUD Claudia Heien Sekretær NFUD

ProgramOnsdag 14. marsFellessesjon12.30 - 12.40 Velkommen Roald F. Havre12.40 - 14.00 Møteledere: Nils Petter Oveland og Roald F. Havre12.40 - 13.10 Ultrasound in critical care: past, present and future Erik Sloth13.10 - 13.35 Ultralydveiledet leddpunksjon Moritz Böhme13.35 - 14.00 Feilkilder ved ultralydbasert terminfastsettelse Inger Økland14.00 - 14.45 Pause m/rundstykker14.45 - 15.30 Frie foredragMøteledere: Roald F. Havre og Vivi Bakkeheim14.45 - 14.55 Reducing ultrasound reverberation artifacts by active impedance matchingand particle swarm optimizationJ. Francisco Mainou G. 1, 2 , Tonni Franke J. 1, 31 Norwegian University of Science and Technology, Trondheim.2 University of Bergen. 3 Foundation for Scientific and Industrial Researchat the Norwegian Institute of Technology, Trondheim14.55 - 15.05 Congenital sublingual cysteKari UtneFøde poliklinikk/ultralydlaboratoriet, Stavanger Universitetssykehus15.05 - 15.15 Oppfølging etter påvist utviklingsavvik ved hjelp av ultralydElise Rengård, Tone Kirksæther SkogmoNasjonalt senter for fostermedisin, St. Olavs Hospital, Trondheim15.15 - 15.25 Ultrasound Detection of Pneumothorax: Animal Laboratory TrainingImproves Diagnostic Competency and SpeedNils Petter Oveland 1,2 , Hans Morten Lossius 1 , Rasmus Aagaard 3 , JimConnolly 4 , Erik Sloth 3,5 , Lars Knudsen 51 Department of Research and Development, Norwegian Air AmbulanceFoundation, Drøbak, 2 Deptartment of Anaesthesiology and Intensive Care,Stavanger University Hospital, 3 Institute of Clinical Medicine, AarhusUniversity, 4 Emergency Department, Royal Victoria Infirmary, Newcastleupno-Tyne,UK, 5 Deptartment of Anaesthesiology and Intensive Care,Aarhus University Hospital Skejby15.30 - 18.00 Få mer ut av dine ultralydundersøkelserMøteledere: Svein-Erik Måsøy og Beatrice Rüger15.30 - 16.00 Billedoptimalisering, bruk knottene! Jörg Geisler16.00 - 16.30 Fysikken bak knottene Bjørn Angelsen

16.30 - 17.00 Pause17.00 - 17.30 Ultralydmaskinenes tekniske begrensninger Rune Hansen17.30 - 18.00 Powerdoppler vs Colordoppler Søren Torp-Pedersen19.00 Middag

Torsdag 15. marsFellessesjon09.00 - 10.30 Ultralyd i akuttmedisinMøteledere: Beatrice Rüger og Nils Petter Oveland09.00 - 09.30 Ultrasound in emergency medicine Dieter Nürnberg09.30 - 10.00 The hemodynamic instable patient – why is Erik Slothultrasound necessary?10.00 - 10.30 Anestesiologisk ultralyd Nils Petter Oveland10.30 - 11.00 PauseFellessesjon11.00 - 12.00 Ultralyd ved behandling av monochoriote tvillingerMøteledere: Harm-Gerd K. Blaas og Torbjørn Moe Eggebø11.00 - 11.30 Complications and management of monochorionic Kurt Hechertwins11.30 - 12.00 Frie foredragMøteleder: Harm-Gerd K. Blaas og Torbjørn Moe Eggebø11.30 - 11.40 Ulik fostervekst i monochorionale tvillingsvangerskapClaudia Heien, Torbjørn Moe EggebøFøde poliklinikk/ultralydlaboratoriet, Stavanger Universitetssykehus11.40 - 11.50 Acrani og holoprocencephalon hos foster i første trimesterTorbjørn Moe Eggebø, Sigrid Klyve, Hege Dirdal, Philip von BrandisFøde poliklinikk/ultralydlaboratoriet, Stavanger Universitetssykehus12.00 - 13.30 LunchParallelle sesjoner13.30 - 15.00 MuskelskjelettMøteledere: Vivi Bakkeheim og Hilde Berner Hammer13.30 - 13.55 Doppler som redskap for identifikasjon av pasienter Søren Torp Pedersensom har nytte av biologisk behandling for revmatoidartritt13.55 - 14.20 Tolking av Doppler: Normalfunn vs. patologi Lene Terslev14.20 - 14.40 Ultralydscoring av artritter Vivi Bakkeheim14.40 - 15.00 Ultralyd ved entesitter Hilde Berner Hammer13.30 – 15.00 Obstetrikk: Tvillinger og ultralyd i fødselMøteledere: Claudia Heien og Sturla H. Eik-Nes13.30 - 14.10 Monitoring and management of IUGR Kurt Hecher(TRUFFLE study)14.10 - 14.40 Oppfølging av monochorionale tvillinger Birgitte Kahrs14.40 - 15.00 Ultrasound in labor Torbjørn Moe Eggebø

13.30 - 15.00 Indremedisin/radiologiMøteledere: Odd Helge Gilja og Jörg Geisler13.30 - 13.50 CEUS for adrenal focal lesion evaluation Dieter Nürnberg13.50 - 14.10 Når CT ikke gir svaret: CEUS eller biopsi av Beatrice Rügerleverlesjoner14.10 - 14.30 Nye retningslinjer for CEUS av andre organer Odd Helge Giljaenn lever14.30 - 14.50 Ultralyd ved fokale lesjoner i bryst Anne Lina Fjellhøy15.00 - 15.45 PauseParallelle sesjoner15.45 - 17.00 MuskelskjelettMøteledere: Vivi Bakkeheim og Hilde Berner Hammer15.45 - 16.15 Ultralyd for vurdering av destruktive forandringer Lene Terslevved inflammatorisk leddsykdom16.15 - 16.40 Ultralyd ved artrose Hilde Berner Hammer16.40 - 17.00 Diskusjon/spørsmål15.45 - 17.00 Obstetrikk: Det føtale sentralnervesystemetMøteledere: Eva Tegnander og Peter Montzka15.45 - 16.15 CNS hos foster Harm-Gerd K. Blaas16.15 - 17.00 Live demonstrasjon CNS Harm-Gerd K. Blaas15.45 - 17.00 Indremedisin/radiologi/teknologi: Nye teknikker - strain ogelastisitetsavbildningMøteledere: Rune Hansen og Svein Ødegaard15.45 - 16.05 Strain og elastisitetsavbildning i bløtvev – en oversikt Svein-Erik Måsøy16.05 - 16.25 CEUS og elastografi av fokale pankreaslesjoner Roald F. Havreved HUS16.25 - 16.50 Transrektal ultralyd ved elastografi av rektale svulster Jo Waage16.50 - 17.00 Spørsmål/diskusjon17.15 - 18.00 Generalforsamling19.00 Festmiddag

Fredag 16. marsFellessesjon09.00 - 10.30Møteledere: Svein Ødegaard og Rune Hansen09.00 - 09.30 Trygg bruk av ultralyd (safety) Ragnar Sande09.30 - 10.00 Usual and non-usual (known and not-so-known use) Dieter Nürnbergpractice with CEUS in abdominal diseases10.00 - 10.20 Kan CEUS brukes til å kvantifisere inflammasjon? Kim Nylund10.20 - 10.40 Pause10.40 - 11.00 Frie foredragMøteledere: Rune Hansen og Claudia Heien10.40 - 10.50 CEUS av leverlesjoner hos pasienter henvist etter uklare funn på CTL. Helljesen 1 , K. Nylund 2,1 , T. Hausken 1,2 G. Dimcevski 1 , OH Gilja 1,21 Nasjonalt Senter for Gastroenterologisk Ultrasonografi, HaukelandUniversitetssykehus, Bergen.2 Institutt for indremedisin, Universitet i Bergen.10.50 - 11.00 Ultralyd av pankreas ved cystisk fibroseT. Engjom 1 , F. Erchinger 2,3 , G. Dimcevski 1,3 , E. Tjora 1,3 , OH. Gilja 1,31 Nasjonalt Senter for Gastroenterologisk Ultrasonografi, HaukelandUniversitetssykehus, Bergen. 2 Voss sjukehus. 3 Institutt for indremedisin,Universitetet i BergenParallelle sesjoner11.00 - 12.00 MuskelskjelettMøteledere: Svein-Erik Måsøy og Hilde Berner Hammer11.00 - 11.45 Ultralyd for vurdering av bløtdelstumores Michel Court-Payeni bevegelsesapparatet11.45 - 12.00 Spørsmål/diskusjon11.00 - 12.00 Obstetrikk/gynekologi: 1. trimester ultralydMøteleder: Peter Montzka og Gerd Inger Lånke11.00 - 11.30 Veke 12 ultralyd - vår nye utfordring? Sturla H. Eik-Nes11.30 - 12.00 Spørsmål/diskusjon11.00 - 12.00 Indremedisin/radiologi/teknologi: Ultralydveiledete intervensjonerMøteledere: Roald F. Havre og Beatrice Rüger11.00 - 12.00 Ultralyd med praktiske øvelser: punksjon, Beatrice Rügerdrenasje, biopsiRoald F. Havre12.00 - 13.00 Lunch

Parallelle sesjoner13.00 - 15.00 MuskelskjelettMøteledere: Svein-Erik Måsøy og Hilde Berner Hammer13.00 - 13.30 Akillessenen: muskel-, sene- og knokkelenheten Michel Court-Payen13.30 - 14.00 Ultralydvurdering og intervensjon av hofteregionen Herlof Harstad14.00 - 14.30 Postoperativ hofte og nytte av ultralyd Herlof Harstad14.30 - 15.00 Spørsmål/diskusjon, evt. praktisk demonstrasjon13.00 - 15.00 ObstetrikkMøteledere: Sturla H. Eik-Nes og Eva Tegnander13.00 - 13.30 Ultralyd ved assistert befruktning Peter Montzka13.30 - 13.50 Oppdatering om fosterhjerteundersøkelsen Eva Tegnander13.50 - 14.20 Live demonstrasjon, ultralyd uke 18 Claudia Heien14.20 - 14.40 Rutinemessig cervixmåling Torbjørn Moe Eggebø14.40 - 15.00 Spørsmål/diskusjon13.00 - 15.00 Indremedisin/radiologi/teknologiMøteledere: Roald Havre og Lars Birger Nesje13.00 - 13.20 Ultralyd av tarmvegg Svein Ødegaard13.20 - 13.40 Ultralyd ved obstipasjon hos barn Thomas Reiher13.40 - 14.00 Pause14.00 - 14.20 Intervensjonsmuligheter ved endoskopiske ultralyd Lars Birger Nesje14.20 - 14.40 Ultralydveiledet behandling av invaginasjon Thomas Reiher14.40 - 15.00 Ultralyd ved tarmsykdommer Beatrice RügerFellessesjon15.10 - 15.30 Avslutning Roald F. HavreOverrekkelse av pris for beste frie foredrag

AbstraktUltrasound in critical care: past, present and futureErik Sloth, Aarhus University Hospital in Skejby, Denmark. sloth@dadlnet.dkThe first oesophagus ultrasound (US) device was introduced in 1971 and was the start ofmonitoring the haemodynamic instable patient with US. Evolution in oesophagus UStechnology continuously evolved in the following decades and encompasses now real-time3D possibilities. Already in 1989 we introduced transthoracic point-of-care US of the heartand pleural as a part of the clinical evaluation of the critically ill patient - today known asthe FATE-protocol (Focus Assessed Transthoracic Echocardiography). Later an additionalpoint-of-care US protocol was introduced in trauma care - known as the FAST exam.Many different named focussed US protocols are in force and US has now emerged as apart of the ABCD context among the most professional critical care and emergency teams.Superlatives like: Cheap, repeatable, bed-side, easy, portable, real-time, non-invasive andsafe are in favour of US compared to all other available imaging tools.Airway: US helps to clarify anatomy and compressive haematoma. Thus, US is a strongtool in order to evaluate difficult airway and guide planned or more acutely neededtracheostomy.Breathing: US is superior to X-ray in the diagnosis of pneumothorax, atelectasis andpleural effusion and excellent to differentiate between pulmonary oedema and COPDexacerbation.Circulation: US is superior to all other methods in order to assess the hemodynamicphysiological determinants and important pathology with the FATE as the mostcomprehensive and well described protocol. FATE has been shown to save lives in theprehospital scenario and can be performed in the sitting position within few seconds.FAST disclose abdominal free fluid in particular.US has been recommended for many years for central venous cannulation. Recently UShas proved extremely powerful for difficult peripheral venous and arterial cannulation.Actually al vascular assess can be optimized by US guidance and should be considered as astandard.Disability: US guided nerve blockage is heavily developing and has been demonstratedefficient not only for surgical procedures but also for acute pain relief both in- and out-ofhospital.Future expectations point to ”whole body ultrasound” in the evaluation of the critically ill.In addition a growing number of procedures will be US based, no doubt about that.Personally I predict all arterial cannulations, including peripheral radial and ulnaris, to bemandatory US guided within few years.We will see US used everywhere, no matter where the patient is. Primary imagediagnostics and procedures will move to the out of-hospital scene. As correct treatment is

ased on correct diagnosis earlier accurate treatment is a direct beneficial advantage for thepatients. In anaesthesia FATE has already been introduced as tool in the entireperioperative period and will evolve into a standard.US is a new paradigm in critical care, anaesthesia and intensive care.To fulfil all this education and certification is required. There is a need for efficientlearning and hands-on training capabilities. Many societies offer courses of very differentquality. E-learning together with very structured hands-on training is the key word togetherwith US simulators already available but still in facinating progress. Competence should betested and follow standards endorsed by the leading societies in the different specialitiestaking up US and competence must be maintained and individual log books provided.ReferenceWhole Body Ultrasonography in the critically ill. Springer 2010, Daniel A. Lichtenstein.Klinisk Ultralyd Skanning. FADLS forlag. 2011, forskellige forfattere.

Ultralydveiledet leddpunksjonMoritz BöhmeRadiologisk avd., Sykehus Telemark, 3710 SkienPunksjon av ledd og periartikulære strukturer som bursae kan ha diagnostiske ogterapeutiske indikasjoner, enten det aspireres væske fra et ledd med hydrops, hemartroseller septisk artritt, eller det installeres terapeutiske eller diagnostiske væsker somlokalanestetikum, kortikosteroide eller kontrastmidler.Ultralydveiledet punksjon av de aller fleste ledd og bursae kan utføres trygd, hvis man harden nødvendige erfaringen. Ledd og bursae med effusjon er lettest å punktere pga. væskensom distenderer kapselen og gjør innerommet større og godt synlig. Det kan værevanskelig å sette nålespissen i et uaffisert ledd eller bursa. Ultralydbildet vil imidlertidalltid kunne si oss om injeksjonen går inni eller utenfor ledd-/hulrommet. Vedleddpunksjon bør man prøve å finne en trygg tilgang i mest mulig avslappende posisjon forpasient og terapeut. Punksjonen kan utføres med og uten lokalanestesi, avhengig avutførendes treffsikkerhet og nålestørrelse.

Ultralyd ”knottologi””The maskine that goes - ping” Monthy Python, the meaning of lifeJørg Geisler, overlege, radiologisk seksjon, SIV, TønsbergModerne ultralydapparater har stadig flere ”knotter”, utenom de vanlige knapper som av/påknappen, ”pasienten-valg”-knappen, programknappen, probeknappen, printknappen og endexam-knappen.Bildeforbedringene kan brukes både på gråtone bilder og doppler undersøkelser. For åpåvirke gråtone bilder er en av de viktigste knappene programknappen. Basisprogrammenefra produsenter tilbyr en rekke med gode grunninnstillinger for alle prober. Probene fra 1-6MHz har som regel 2 gynekologiske/obstretiske programmer, 1 vaskulært program, ofteflere abdomen programmer og gjerne 1-2 urologiske programmer. Mange av disseprogrammene bruker de vanlige bildeforbedrings algoritmer som også kan velges manuelt ietterkant, hvis ikke disse allerede er valgt. Noen programmer bruker også egne algoritmersom ikke kan brukes i andre programmer eller kan kopieres til egne programmer. Ellersburde man tilpasse og lagre seg egne programmer etter hvert når man blir bedre kjent medsitt apparat.I en pasientundersøkelse burde man regelmessig vurdere å bytte programmet for å utnyttedisse forskjellene. I tillegg burde man vurdere å bytte proben i løpet av enpasientundersøkelse. Dagens høyfrekvente prober har ofte en bedre dypde penetrasjon ennman tror og kan derfor ofte bidra til å få en mer detaljert oversikt over enkelte organer.Pga mangelen på fellesbetegnelser på de forskjellige bildeforbedringsalgoritmer bruker jegtildels det fysikalske begrepet, tildels prøver jeg å bruke Philips sine betegnelser(siden deter det apparatet jeg bruker til daglig) og i noen tilfelle betegnelser fra flere produsenter.Det finnes dessverre ingen akronym bok som sammenligner de forskjellige betegnelser forde ulike produsenter.Optimalisering gråtone bilde:Generell bildeforbedrings knapp: (iSCAN - Philips, ”Auto in B-mode” - GE og TEQ –Acuson, Siemens) eller bare ”Magic button”. De fysikalske prinsippene bak er littforskjellige fra produsent til produsent, men resultatene er relativt like. Med ”Magicbutton” blir sort/hvit kontrastene jevnere men også tydeligere. Skalaen tilpasses slik at detlyseste punktet og det mørkeste punktet i bildet settes som yter punkter i gråtone skalaen.Enkelte produsenter tilbyr også muligheten til å tilpasse gain nivået i bildet etter man harbrukt den ”Magic button” og lagre denne innstillingen, dvs hvis den ”Magic button” gjørbildet alltid for mørkt eller lyst kan man justere nivået opp eller ned etter personlig ønske.Philips iSCAN tilbyr også mulighet å forbedre spektralkurven ved spektraldoppler ved åtilpasse skalaen til de målte hastigheter og virker til å regulere spektraldoppler gain somgjør at kurven kan virke mer jevn/glattere.Kompresjon: Er en funksjon som finnes hos alle ultralydapparater. Et ukomprimertultralydbilde innholder et stort antall av forskjellige ekko med forskjellig intensitet. Vedhjelp av kompresjon begrenser man intensitetsspektrum man ”lytter” til. Ved lavkompresjonsbrede fjerner vi svakere returnerende signaler og aksentuerer derfor degjenværende, kraftigere returnerende signaler – bildet innholder derfor mer kontrast medmindre gråtone piksler. Ved å øke kompresjon ”lytter” vi også på lavere returnerende

signaler, vi ser flere gråtoner og ser derfor lettere små kontrastforskjeller. Prinsippet brukesaktivt ved kontrast undersøkelser hvor man reduserer kompresjon for å forsterke deallerede store kontrastastforskjellene.”Cross beam” teknikken: (Cross beam – GE, Sono-CT – Philips, Realtime-Compound –Siemens, ApiPure Pluss - Toshiba). Teknikken baserer seg på å generere bildet med flere,wifte formede anordnede ultralydstråler som gir mer detaljer fra objektene siden disse”avbildes” fra flere hold samtidig. Bildet er preget av større detaljrikdom, spesielt iområder med sterke kontraster. Bildeoppbygning (Framerate=FR) blir raskere med encross beam teknikk enn uten.Tissue harmonic imaging: Gjennom ultralydbølgene blir vevet som passeres av bølgenedeformert. Vevet sender egne bølger tilbake som har x- doblet frekvens sammenlignet medsende bølgen. Dagens apparater ”lytter” ofte etter den andre harmoniske frekvens, mensenkelte, nyere apparater lytter etter et bredere spektrum av frekvenser. Teknikken gir fleredetaljer i dypereliggende struktur. Man mister dog noe av maksimale bildedybden og vedeldre apparater går FR noe ned. Fordelen er mindre i nærfeltet og ved høyfrekvente prober.Artefakt reduksjon: (SRI - GE, XRES - Philips og SieClear - Siemens) Bildene blir mindrepreget av støy og artefakter. Man får et ”glattere” bilde. Enkelte produsenter tilbyr åregulere hvor mye støy og artefakter man ønsker å fjerne. Jo mer man fjerner jo merutvisker man forskjeller mellom forskjellige strukturer og man går noe ned i FR.Doppler: Viktig å tilpasse frekvensen man bruker til det området man undersøker. Høyehastigheter og strukturer i dybden samples best med lave frekvenser. Doppler vindu måtilpasses til det området man er interessert i, spesielt siden et for bredt vindu gir enmerkbart redusert FR. Ved de nyeste apparatene er powerdoppler og fargedoppler ofte likefølsomme, ved eldre apparater er vanligvis powerdoppler, som ikke er vinkelavhengig, merfølsomt. To spesielle knapper hjelper å tolke dopplerfunnene lettere: ”Color compare”(Philips) og ”Variance”(Philips).”Color compare” deler skjermen til ultralydapparatet i to.På den ene skjermen ser man bare gråtone bildet mens det andre bildet viser både gråtoneog fargebildet. Ved hjelp av denne knappen er det letter å identifisere strukturene somgenerere doppler signalene som f eks ved undersøkelsen av nyrehilus for å differensierenyrenbekken fra hiluskar. ”Variance” knappen legger grønt inn i farge spektrum. På bildetblir alle områder med bredt fargespektrum eller aliasing fremstilt grønt i tillegg til blåtteller rødt. Dette gjør det visuelt lettere å identifisere områder med høy hastighet ved f eksstenoser.Dokumentasjon: Viktig å dokumentere både normale og patologiske funn. Ideelt burdedette skje digitalt for å ha lett tilgang til bildene til senere sammenlikning og for letteremulighet til evt. bildemanipulasjon(øke størrelsen/endre gråtone skala/osv.). For ådokumentere relasjon av funn til andre strukturer er det mulig å lage korte filmsnuter hvorman lagre et opptak mens man fører proben over det patologiske området ognabostrukturene. En annen mulighet er et panoramaopptak som også kan brukes til for åvise store strukturer som f eks en forstørret milt. For å kunne dokumentere dynamiske funneller mangle på dynamikken kan man bruke enten små filmsnutter eller M-mode. M-modefremstiller en linje 1 dimensjonalt over tiden. Det vil si at man kan fremstille forandring iposisjonen av et punkt på en gitt linje(ultarlyd stråle) over tid. Dette kan brukes mye ikardiologien for å vise hjerteaksjonen, i radiologien for å se etter diafragmabevegelser ogureterperistaltikk.

Limitations of the ultrasound scannerR. Hansen 1,21) Dept of Medical Technology, SINTEF Technology and Society, 2) Dept of Circulationand Medical Imaging, NTNUBACKGROUNDUltrasound images are based on echoes resulting from variations in the material parametersmass density and bulk compressibility of the object being imaged. With large variations inthese material parameters, as found at interfaces between soft tissue and bone or soft tissueand gas, most of the transmitted ultrasound wave is reflected at the interface resulting inshadows behind such interfaces.Two image parameters are especially important for the quality of an ultrasound image 1)Spatial resolution: The ability to separate and image small objects and 2) Contrastresolution: The ability to separate and image strong and weak objects.Reconstruction of medical images from back-scattered ultrasound echoes are based onsome acoustical assumptions that often are not fulfilled. In many practical imagingsituations, image quality suffers due to these assumptions.One assumption is that the ultrasound waves are propagating with a constant speedof sound. Many organs show small variations in the speed of sound and the indicatedassumption is then good within the organs. However, the body wall shows larger variationsin the speed of sound resulting in aberrations of the acoustic wave-fronts. A variable soundspeed along the propagating wave-front destroys the transmit and receive beams resultingin reduced focusing of beam main-lobe and increase in beam side-lobes. The reducedfocusing of the beam main-lobe reduces the spatial resolution in the ultrasound image. Theincrease in beam side-lobes introduces additive noise in the image, reducing thecontrast resolution in the image.A second assumption is that multiple scattering is neglected. For many organs, thisapproximation is good. For the body wall, where larger variations in material parametersare found, this assumption is often inadequate. Interfaces between soft tissue componentswith significant differences in material parameters, such as muscle and fat in the bodywall, give so strong echoes from the transmitted acoustic pulses that multiple scattering getsignificant amplitudes. Such multiple scatterings are termed pulse reverberations. Thesepulse reverberations reduce the contrast resolution in the ultrasound image. Reducedcontrast resolution is a problem when imaging hypo-echoic structures such as the heartchambers, the lumen of large blood vessels, some atherosclerotic lesions and tumors, cystsas well as in fetal diagnosis.Even without reduced contrast resolution due to multiple scattering and wave-frontaberrations, there is in some situations limited image contrast between healthy andpathological tissue and between benign and malignant pathological changes. Imagecontrast may then be increased by adding ultrasound contrast agents to the blood forassessment of the micro-circulation within the object of interest.

The haemodynamic instable patient – why is ultrasoundnecessary?Erik Sloth, Aarhus University Hospital in Skejby, Denmark. sloth@dadlnet.dkThe assessment of patients suffering circulatory failure is based upon information acquiredthrough clinical examination and haemodynamic monitoring. However, both the clinicalexamination and conventional monitoring are imprecise and generally inadequate, andseldom reveal the specific cause of cardiovascular compromise. Measurement of cardiacindex, renal output, and arterial and venous oxygen saturation gives a reasonable picture ofglobal cardiac function. However, confined to these parameters, it is not possible toidentify the problem area more precisely.Systolic function is equivalent to left ventricular ejection fraction in daily clinical praticeand can be assessed by eye-balling. In recent years the diastolic function of the heart isattributed increasing importance in heart failure. Studies estimate that diastolic dysfunctionaccounts for 54% of patients suffering from heart failure. Increasing evidence suggests thatleft ventricular hypertrophy alone is a strong predictor for diastolic dysfunction, especiallyin combination with enlarged left atrium. These facts support simple 2D echocardiographyas a diagnostic tool in patients suffering from diastolic dysfunction.Modern diagnostics of significant pathology in the heart relies on methods capableproviding visual information of the structures of the heart, being safe and noninvasivemakes ultrasound an obvious choice for this purpose, Fig 1.Since echocardiography is the only method providing bedside real-time and dynamicimaging of the heart, pericardium, great vessels, lung and pleura the expectations fromecho protocols in critical care are obvious. However, in emergencies the available time isoften too limited to call for a full diagnostic echocardiographic examination. Thereforeabbreviated and focussed TTE protocols have been suggested and recommended fromseveral groups; FATE, BLEEP, FEER, Goaldirectedlimited echo, CLUE. A common featureof these protocols are that they are easily andquickly learned and designed to be performedrapidly (within seconds) without the knowledgerequired to fulfil a thorough and much more timeconsuming examination as performed by thecardiologists.Focussed echo should be clearly distinguishedfrom a cardiologic procedure and should, in stead,be considered as a supplement to, or a part of theclinical evaluation.Although these protocols are very equal there aredifferences in the echocardiographic windowsused. FATE covers the three most important cardiac windows and a pleura window inaddition, position 4, see fig 2.Figure 1, showing the four most important causes of shock. 1) dilated and dysfunctioningleft ventricle, 2) severe left ventricular hypovolemia (poor but sufficiently image quality inan emergency case), 3) pericardial effusion and 4) right ventricle pressure overload with“D”-shaped left ventricle (pulmonary embolus). These cases are extremely difficult todifferentiate between but very easy to recognise echocardiographically.

Because echo in critical care is performed under very different and unpredictableconditions it is recommended in the FATE concept to start with the “a priory” best windowgoing through position 1-4 in the most favourable sequence. The FATE examination maybe interrupted as soon as the clinical problem/question has been solved. However, whentime allows, it is recommended to complete all four windows in order not to miss furtherdisorders. In addition, a specific finding may be better evaluated from multiple views.FATE includes, in its basic form, the easiest obtainable imaging projections of the heartand pleura (fig 2) providing the majority of the most crucial information. Anotherimportant feature of FATE is the guidance in how to interpret the echocardiographicfindings:1. Excluding obvious pathology.2. Assessing wall thickness and dimensions of chambers.3. Assessing contractility.4. Imaging pleura on both sides.5. Relating the information to the clinical context.If time and expertise allows, Doppler echocardiography and further imaging (cardiac, greatvessels including vena cava distensibility, lungs ect.) can profitably be added.All the essential elements of the FATE protocol can be printed on a pocket sized laminatedcard which is a great help for beginners. Cards can be requested free of charge fromwww.fate-protocol.com and I-phone and Android Apps are available for free download.It has been shown that abbreviated echo protocolscan be performed in 97% to 99% of mixed ICUpatients in a sufficient quality to be successfullyinterpreted and thus guiding the physician. Overallit can be expected that the echo findings willchange the therapy in approximately 50% of casesand in approximately 25% of cases with decisiveimpact and not seldom in a very dramatic way. Wehave, in many hemodynamically unstable patients,aggressively stopped the administration of up to 3different inortropic or vasoactive drugs and firstthereby fully restored the circulation. Suchcontroversial approach is only possible if themajority of the hemodynamic determinants can beextensively monitored and interpreted. Thisrequires cardiac imaging capabilities andechocardiography provides this opportunity. Quiteoften drainage of pleural effusion, which can easilybe diagnosed by ultrasound, may improve both pulmonary and cardiac function likewise apresent pneumothorax can be diagnosed.Figure 2, showing the image projections in the FATE-protocol to be achieved in the mostrapid and favourable sequence. In principal, FATE may be interrupted as soon as theclinical problem/question has been solved. However, it is recommended to fulfil allimaging positions to exclude competing disorders, which would otherwise be missed.

ReferencesPrice S, Nicol E, Gibson DG, Evans TW. Echocardiography in the critically ill: current andpotential roles. Intensive Care Med 2006: 32:48–59.Beaulieu Y. Bedside echocardiography in assessment of the critically ill. Crit Care Med2007; 35S: S235-S249.Jensen MB, Sloth E. Echocardiography for cardiopulmonary optimization in the intensivecare unit: should we expand its use? Acta Anaesthesiol Scand. 2004; 48(9):1069-70.Jensen MB, Sloth E, Larsen KM, Schmidt MB. Transthoracic echocardiography forcardiopulmonary monitoring in intensive care. Eur J Anaesthesiol. 2004; 21(9):700-7.Cholley BP, Vieillard-Baron A, Mebazaa A. Echocardiography in the ICU: time forwidespread use! Intensive Care Med. 2006; 32(1):9-10.Pershad J, Myers S, Plouman C, Rosson C, Elam K, Wan J, Chin T. Bedside limitedechocardiography by the emergency physician is accurate during evaluation of thecritically ill patient. Pediatrics. 2004;114(6):e667-71.Breitkreutz R, Walcher F, Seeger FH. Focused echocardiographic evaluation inresuscitation management: concept of an advanced life support-conformed algorithm.Crit Care Med. 2007; 35 (5 Suppl):S150-61.Manasia AR, Nagaraj HM, Kodali RB, Croft LB, Oropello JM, Kohli-Seth R,Leibowitz AB, DelGiudice R, Hufanda JF, Benjamin E, Goldman ME. Feasibility andpotential clinical utility of goal-directed transthoracic echocardiography performed bynoncardiologist intensivists using a small hand-carried device (SonoHeart) in criticallyill patients. J Cardiothorac Vasc Anesth. 2005 Apr;19(2):155-9.Kimura B, Shaw DJ, Agan DL, Amundson SA, Ping AC, and DeMaria AN. Value of acardiovascular limited ultrasound examination using a hand-carried ultrasound deviceon clinical management in an outpatient medical clinic. Am J Cardiol 2007; 100: 321-325.

Ultralydscoring av artritterVivi BakkeheimDet er blant revmatologer og andre klinikere innen muskel/skjelett økende bruk av ultralydfor vurdering av synovitter. Påvisning av aktiv inflammasjon er essensielt for valg avsykdomsmodifiserende behandling og derav utkomme for pasienten. Det er i gjentattestudier vist at ultralyd er mer sensitivt enn klinisk undersøkelse.For beskrivelse og standardisering av ultralydvurderingene er det viktig med et fellesscoringsystem, både for deteksjon av inflammasjon, for vurdering av endring isykdomsaktivitet samt behandlingsrespons.Det er i dag enighet om at synovitter mest hensiktsmessig scores fra grad 0-3, både forgråtone og Doppler. Det vil i løpet av foredraget gjennomgås inndeling av de ulike gradenesamt bli vist en del bildeeksempler av hver score, både fra mindre og større ledd. Ulikescoringsystem vil bli nevnt, mens hovedfokus vil være på nåværende praksis i Norge.

Ultralyd ved entesitterHilde Berner Hammer, overlege, Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus, OsloEntesitt er inflammasjon i området for senenes tilhefting til benet. Det er egentlig dendelen av senefestet som er inntil 0,2 mm fra benoverflaten som er den egentlige entesen.Det er særlig sykdomsgruppen spondylartritt (bestående av Mb Bekhterev, psoriasis artritt,reaktiv artritt og tarmassosiert artritt) der entesitt er et typisk symptom. Det er sværtvanskelig å stille diagnosen med sikkerhet klinisk, da palpasjonsømhet ikke er særligspesifikt for tilstanden.Ultralyd (UL) er vist å være en svært nyttig metode for påvisning av entesitt. Ved UL sesbåde kroniske og akutte tilstander, der de kroniske forandringene ses ved gråtone i form avfortykket sene/entese, forkalkninger, erosjoner, degenerative forandringer i sene/senefesteog benet oppdriving (f.eks. hælspore). De akutte forandringene består avhypoekkogenisitet (ødem i senefestet), power Doppler aktivitet og bursitt. Det er flereforslag om hvilke enteser som skal være med i scoringer, og de fleste inkluderer entesenepå følgende lokalisasjoner: Laterale epikondyl, triceps, quadricepsfestet på patella,patellarsenens proksimale og distale feste, akilles og plantar fascien.UL er svært sensitivt for påvisning av entesitt, og longitudinelle studier har vist at powerDoppler aktivitet kan predikere utvikling av spondylartritt hos pasienter med udifferensiertsykdom.

Ultrasound and labourTorbjørn Moe EggebøDepartement of obstetrics, Stavanger University HospitalSafe obstetrics depends on good routines managing difficult labours and to avoidunnecessary interventions. Labour is a complicated process, and the fetus has to rotatethrough the birth canal. The four cardinal movements are flexion, rotation, deflection androtation in a normal labour. However, the third cardinal movement is first maximal flexionfollowed by deflection for fetuses in occiput posterior position. Better diagnoses of labourprogress are a key point, and ultrasound during labour is shown to be helpful. Determiningfetal position is easy using ultrasound. The clinical value of diagnosing position is limitedin the first stage of labour because most fetuses rotate spontaneously even though thelabour starts in an occiput position. However, in the second stage, and especially before anoperative vaginal delivery, exact knowledge related to position is essential.Head descent can also be assessed with ultrasound. Several methods are suggested.First Dietz published a method called progression distance. The method is too complicatedfor clinical use, and Barbera suggested a similar but simpler method; the angle ofprogression (Figure 1). This method predicts the probability of a successful operativevaginal delivery. Henrich has assessed the direction of the fetal head and suggested to usethe ”head up” sign as a prognostic positive factor.In Stavanger we have focused on labour dystocia in the first stage of labour and suggestedto measure the shortest distance from fetal head to perineum (Figure 2). Torkildsen hasdocumented that this method predicts the probability of a successful vaginal delivery inprimiparous women with prolonged first stage of labour.This lecture will demonstrate different ultrasound methods, and present results fromscientific studies investigating ultrasound in labour. We believe that ultrasound in laborwill become important in future obstetrics. However, there is a need for more studies, andwe recommend researchers all over the world to take part in this new and exciting area ofultrasound use.Figur 1. Angle of progressionFigur 2. Head-perineum distance

NÅR CT IKKE GIR SVARET: CEUS ELLER BIOPSI VEDLEVERLESJONERBeatrice Rüger, Radiologisk avdeling, Sykehuset Telemark HF, 3710 SkienStatens strålevern har i januar 2012 sendt ut en bekymringsmelding angåendeden økte bruken av CT de siste 20 årene og CT utgjør i dag 50-80% av dentotale dosen befolkningen får fra medisinsk avbildning.Med dette i bakhodet bør fokuset i ennå større grad rettes på diagnostiskemodaliteter uten strålebruk, derav CEUS.Det er mange årsaker hvorfor CT mang en gang ikke gir svaret vedleverlesjoner: for lav dose, for kort eller for lang delay, for lite kontrast, dårligpasientcompliance etc. En viktig faktor er også at CT er en statiskundersøkelse mens ultralyd muliggjør at undersøkeren kan følge med påsekundet.De siste årene har CEUS i større og større grad bidratt til å redusere gjentatteCT undersøkelser og også nødvendigheten av invasiv diagnostikk.Bruk av kontrast og den dynamiske aspekten har gjort det mulig åkarakterisere detaljert benigne og også maligne lesjoner og særlig diagnostikkav benigne lesjoner med CEUS har redusert biopsitallet på disse betraktelig.Ved maligne lesjoner karakterisert ved CEUS vil klinikerne allikevel kreveinvasiv diagnostikk særlig ved ukjent primærfokus, dersom metastasemistenkes men også ved primærfokus i leveren vil en biopsi være uunngåeligfor å kunne tilrettelegge en adekvat behandlingsstrategi.

New EFSUMB Guidelines and Recommendations on theClinical Practice of CEUS in non-hepatic applicationsOdd Helge Gilja, National Centre for Ultrasound in Gastroenterology, HaukelandUniversity Hospital, and Institute of Medicine, University of Bergen, Bergen, NorwayThe European Federation of Societies for Ultrasound in Medicine and Biology (EFSUMB)released the first Guidelines on the use of CEUS in 2004. This document focused mainlyon liver applications and contributed to a rapid expansion of CEUS world-wide. An updateof the Clinical Recommendations on CEUS by EFSUMB was published in 2008, in whicha few applications in other organs were described. Since then there has been anexponentially increasing interest in the clinical applications of CEUS and new fields havebeen investigated, so that nearly all organ systems have now been subject to some kind ofCEUS study. Accordingly, in 2010 EFSUMB decided to start preparing a new update ofthe Guidelines, now including a vast list of other applications:Pediatric, Pancreas, Endoscopic CEUS, Gastrointestinal tract, Spleen, Kidney,Vesicoureteral reflux, Scrotum, Abdominal Trauma, Lung and pleural lesions, Vascular,Cerebral vessels, Inflammatory joints disease, Intracavitary, Lymphnodes, Tumourresponse assessment, Breast, Adrenals, Gynecology, Perineum, Urinary Bladder,Transplanted Kidney, Prostate Cancer, Aorto-caval fistulae, Free Tissue Transplants,Extrahepatic Biliary System, and the use in patients with renal failure.However, the operator must keep in mind that CEUS still remains off-label for many nonliverindications contained in the present recommendations. This means that patientsshould be informed and consented to the investigation, and this is the responsibility of theoperator.Any CEUS examination should be preceded by careful assessment of the target withconventional B-mode ultrasound and, when appropriate, with Doppler techniques. Beforestarting the CEUS examination, relevant clinical information, including laboratory testsand previous imaging investigations, should be reviewed. This also helps in explaining tothe patient the expected benefit of the proposed CEUS study, an important step inobtaining consent.For SonoVue ® , which is the most used CA in Europe, the recommended dose is 2.4 mL.This can be increased to 4.8 mL or decreased to 1.0 mL or less depending on the sensitivityof the equipment used, the type of transducer and the organ under investigation. Whenusing higher frequency transducers, 4.8 mL dose usually performs better. A real-timevideo-clip should be recorded, preferably digitally, for review and for documentation.In the lecture, focus will be on abdominal applications, particularly pancreas and intestine.References1. Piscaglia F, Nolsøe C, Dietrich CF, Cosgrove DO, Gilja OH, Bachmann Nielsen M,Albrecht T, Barozzi L, Bertolotto M, Catalano O, Claudon M, Clevert DA, Correas JM,D'Onofrio M, Drudi FM, Eyding J, Giovannini M, Hocke M, Ignee A, Jung EM,Klauser AS, Lassau N, Leen E, Mathis G, Saftoiu A, Seidel G, Sidhu PS, Haar GT,Timmerman D, Weskott HP. The EFSUMB Guidelines and Recommendations on theClinical Practice of Contrast Enhanced Ultrasound (CEUS): Update 2011 on nonhepaticapplications. Ultraschall Med. 2011 Aug 26. PMID: 21874631.

2. Postema M, Gilja OH. Ultrasound-directed drug delivery. Curr Pharm Biotechnol2007;8(6):355-361.3. Nylund K, Hausken T, Gilja OH. Ultrasound and inflammatory bowel disease.Ultrasound Q. 2010 Mar;26(1):3-15.4. Postema M, Gilja OH. Contrast-enhanced and targeted ultrasound. WJG2011;7,17(1):28-41.5. Angeleli P, Viola I, Nylund K, Gilja OH, Hauser H. Guided visualisation of ultrasoundimage sequences. Proceedings of Eurographics Workshop on Visual Computing forBiology and Medicine 2010:125-132.6. Schäfer S, Angelelli P, Nylund K, Gilja OH and Tönnies K. Registration ofultrasonography sequences based on temporal regions. Proceedings of the 7thInternational Symposium on Image and Signal Processing and Analysis. IEEE2011;749-54.7. Angeleli P, Nylund K, Gilja OH, Hauser H. Interactive Visual Analysis of Contrast-Enhanced Ultrasound Data based on Small Neighborhood Statistics. Computers andGraphics 2011;35:218-226.8. Postema M, Kotopoulis S, Delalande A, Gilja OH. Ultrasound-guided delivery andsonoporation. In book: Ultrasound in Gastroenterology. 10-years anniversary ofNational Centre for Ultrasound in Gastroenterology 2011; p57-59. ISBN-978-82-303-1950-5.9. Nylund K, Gilja OH, Pfeffer F, Hausken F. Comparison of CEUS findings in patientsreceiving surgical or medical treatment for Crohn’s disease. In book: Abstracts from 6 thMedViz Conference 2012; 98-100. ISBN: 978-82-998920-0-1.

Ultralyd ved fokale lesjoner i brystAnne Lina FjellhøyUltralyd er et viktig diagnostisk hjelpemiddel innen brystdiagnostikken, som regel somsupplement til mammografi og MR, men i enkelte tilfeller også som eneste muligebilledmessige verktøy. I forhold til mammografi kan ofte ultralyd bidra til en bedrelokalisering av påviste forandringer og bedre differensiering mellom benigne og malignelesjoner. Karakteristika som vurderes er form, kontur, avgrensning, aksial orientering,ekkogenisitet, ekkostruktur, lydgjennomgang og omgivelser. Ultralyd er også et raskt ogenkelt verktøy for billedstyrt prøvetaking, både cytologi og biopsi, samt preoperativmerking av ikke-palpable lesjoner.

Ultralyd for vurdering av destruktive forandringer vedinflammatorisk leddsykdomLene TerslevTil afsløring af knogleerosioner synes muskuloskeletalultralyd at være mere sensitiv endkonventionel røntgenundersøgelse men ikke så sensitiv som MR pga af ledområder derikke er tilgængelige for ultralyd. Nye data tyder på at UL er en pålidelig metode med CTsom reference metode. Overordnet set har UL en moderat sensitivitet på 44% og en megethøj specificitet på 95% til at påvise erosive forandringer men sensitiviteten øges betydelighvis kun de for UL tilgængelige områder evalueres (71%) hvilket tyder på at påvisningenaf erosioner med UL er en valid metode og at UL kan anvendes til at diagnosticere erosivsygdom med en høj specificitet og, i de for ultralyd tilgængelige områder, høj sensitivtet,som er sammenlignelige med hvad man kender for MR. Ligeledes kan UL påvise erosiveforandringer på over 10 % af det samlede volumen svarende til en grad 2 og derover påOMERACT RAMRIS scoren. Til scoring af erosioner på UL findes flere metoder bl.a.Szkudlareks og ScuSSTs erosionsscores som har været testet i særskilte, prospektivekohorter og opfylder validitets-kriteriet, og har vældig god inter-observatør pålidelighed.Sammenligner man de to scoringssytemer er der overenstemmelse ved påvisning af storeerosioner mens de mindste (sv.t Szkudlarek grade 1) ikke blev scoret med ScUSSesystemet. Størstedelen (86%) af Szkudlarek grade 1 erosionerne blev bekræftet på CT ogstøtter dermed UL’s reliabilitet til at påvise selv små knogleforandringer.

Ultralyd ved artroseHilde Berner Hammer, overlege, Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus, OsloArtrose er hyppig forekommende, og forekommer hyppigere ved økende alder. Tilstandener ofte smertefull, og diagnosen stilles vanligvis røntgenologisk. Det er utført en rekkestudier med bruk av ultralyd (UL) for å påvise de to typiske forandringene ved artrose;osteofytter og endring av brusken. Skåring av osteofytter tar hensyn til størrelsen av disse,og som regel benyttes en semi-kvantitativ metode (0=normalt, 1=liten osteofytt, 2=moderatstor osteofytt, 3= stor osteofytt). Denne skåremetoden kan benyttes for alle aktuelle leddområder.Vår gruppe har utviklet et atlas for skåring av osteofytter i fingerledd, og vi harpåvist høy reliabilitet for skåring ved bruk av dette atlaset. Flere studier har vist at ULpåviser et betydelig høyere antall ledd med osteofytter enn det som påvises med røntgen.Det finnes en del studier der UL er benyttet for å vurdere brusk-kvalitet, og en kan ved ULvurdere bruskens grad av hypoekkogenisitet (skal normalt være helt hypoekkogen, medskarpt avgrenset overgang vev-brusk), avleiringer inne i brusken (kondrokalcinose) ogbrusktykkelse.Ved artrose ses ofte synovitt som ledd i en «aktiv» artrose, og det er ingen bildediagnostiskforskjell mellom et ledd med primær artrose med sekundær inflammasjon og et ledd medprimær inflammasjon og sekundær artrose. Dermed er det kun klinikken som kan giholdepunkter for det ene eller det andre. Siden UL i økende grad er tilgjengelig ved derevmatologiske avdelingene, vil revmatologen ved bruk av UL ha mulighet underkonsultasjonen til å diagnostisere at det dreier seg om artrose.

Det føtale sentralnervesystemetH-G. K. Blaas, National Center for Fetal Medicine, Department of Laboratory Medicine,Children's and Women's Health, St Olavs hospital, Trondheim, NorwayThis presentation is based on a review (book chapter) dealing with ultrasound assessment of normalfetal brain development (Blaas and Eik-Nes 2008). In addition, some anomalies of the CNS arepresented to explain fetal neurosonography. The ultrasound descriptions of the embryonic braindevelopment until 12 weeks are based on longitudinal two-dimensional (2-D) and three-dimensional(3-D) studies (Blaas, Eik-Nes et al. 1994; Blaas, Eik-Nes et al. 1995; Blaas, Eik-Nes et al. 1995;Blaas, Eik-Nes et al. 1998). All statements of gestational age are based on the last menstrual period(LMP), expressed in completed weeks and completed days, assuming a regular cycle with ovulationat 2 weeks 0 days.FIRST TRIMESTER,

fourth ventricle are ‘pulled’ to the lower border of the cerebellar hemispheres, the fourth ventricle isfound covered by the cerebellum.SECOND TRIMESTERAPPROXIMATELY 14 TO 27 WEEKS, BPD ≈ 30–74 MMBy scanning in different planes, it is possible to evaluate the shape of the brain and its ventricles.Recently, guidelines for the ‘basic examination’ of the central nervous system and for the ‘fetalneurosonogram’ have been published that show how horizontal, coronal and sagittal sections can beused to examine the CNS systematically (ISUOG Guidelines 2007).Many biometric parameters and ratios have been proposed to evaluate the fetal brain and itsventricular system. For the clinical practice simple measurements are preferable. The atrial width ofthe lateral ventricle has shown to have a constant value throughout the second and third trimesters asshown by Cardoza and coworkers (7.6 ± 0.6 mm) and Pilu and co-workers (6.9 ± 1.3 mm) (Cardoza,Goldstein et al. 1988; Pilu, Reece et al. 1989). Therefore, atrial diameters above 10 mm should raisethe suspicion of ventriculomegaly. The surface of the cortices can be evaluated by tangential(oblique) sections, which is not easy, or by sections perpendicular to the surface of the brain. Thethird ventricle is relatively well imaged in the early second trimester, but it narrows as gestationprogresses, and develops into a virtual space between the thalami (Timor-Tritsch and Monteagudo1996). The corpus callosum and the cavum septi pellucidi are easily depicted in the sagittal section.The cerebral aqueduct of Sylvius develops into a narrow tube during the early second trimester. Thelower cerebellar vermis may still be small until 16–18 weeks (Babcook, Chong et al. 1996 ). Thereare no normative data on the size of the fetal fourth ventricle at 12–24 weeks of gestation.Bronshtein and colleagues noted that the lateral diameter of the fourth ventricle comprises less thanhalf of the lateral cerebellar width, while the postero-anterior diameter of the fourth ventricle is lessthan two-thirds of the cerebellar postero-anterior diameter (Bronshtein, Zimmer et al. 1998).Measurements of the transverse diameter of the cerebellum have shown that the value of thisparameter expressed in millimeters corresponded approximately to the gestational age expressed inweeks during the second trimester (Goldstein, Reece et al. 1987; Hata, Hata et al. 1989). The depthof the cisterna magna is measured as the midline diameter from the inner table of the occiput to theposterior aspect of the cerebellum in the standard horizontal plane of the cerebellum. The meandepth of the cisterna magna in normal 2. and 3. trimester fetuses is 5 ± 3 mm, with a maximum of10 mm (Mahony, Callen et al. 1984). Typically one can find septa-like linear echoes extendingapproximately from the edges of the vermis towards the posterior wall of the posterior fossa. Thesecisterna magna septa represent the walls of Blake’s pouch, the remnants of which are probablypresent in the neonatal period (Robinson and Goldstein 2007). A persistent Blake’s pouch becauseof a failure of fenestration of Blake’s pouch and the foramen of Luschka might lead to dilatation ofthe fourth ventricle and elevation of a normal vermis.THIRD TRIMESTERAPPROXIMATELY 28 WEEKS TO TERM, BPD ≥ 75 MMIn principle, it is possible to depict all hemispherical sulci by ultrasound. Still, the complexity of thecerebral surface makes the correlation of a sonographically described sulcus with the correctdefinition on the anatomical map difficult. Therefore, usually only the main sulci may be identified,especially those on the median surfaces of the hemispheres, which are rather easily identifiable bysagittal and coronal sections (Timor-Tritsch and Monteagudo 1996). The increased ossification ofthe skull at the end of the pregnancy impedes the accessibility for the ultrasound imaging of thebrain, such that the transfontanelle approach becomes essential.VASCULATURE OF THE BRAINThe blood supply of the brain originates from an anterior circulation through the internal carotidarteries, and a posterior circulation through the vertebral arteries via the common single basilarartery. These arterial circulations communicate with each other through the circulus arteriosus ofWillis. The middle cerebral artery (MCA) is the largest branch of the circle and runs laterally in theSylvian fissure as a direct continuation of the internal carotid artery. The two MCAs supply most ofthe cerebral cortex on the convexity of the hemispheres, and the deep parts of the cerebrum, such asthe basal ganglia and the internal capsule. The brain stem and cerebellum are supported from thevertebral arteries and their branches. The venous circulation drains the blood into dural sinuses,

CEUS og elastografi av fokale pankreaslesjoner vedHaukeland UniversitetssykehusRoald Flesland HavreInstitutt for Indremedisin, Universitetet i Bergen og NSGU, Medisinsk Avdeling,Haukeland Universitetssykehus, 5021 BergenBakgrunn:Kontrastforsterket ultrasonografi (CEUS) og ultralydbasert strain avbildning (elastografi)er to avbildningsteknikker som hver for seg avbilder hhv. kapillær blodflow og lokalvevshardhet i relasjon til omliggende vev. Metodene kan hver for seg eller sammen bidratil en mer nøyaktig non-invasiv billeddiagnostikk særlig i fokale lesjoner i organer hvorbåde ondartede og godartede lesjoner oppstår.Klinisk problemstilling:I pankreas kan fokale lesjoner representere enten godartede forandringer eller ondartedesvulster. Kurativ behandling av ondartet sykdom er oftest avhengig av at diagnosen stillesfør svulsten er lokalavansert eller har metastasert til andre organer. Dersom pasientenansees operabel, ønsker kirurgene minst mulig properativ invasiv diagnostikk. Dersomultralydbasert billeddiagnostikk kan skille benigne prosesser fra maligne og evt.intermediære tilstander som IPMN og nevroendokrine svulster, vil det være svært nyttig iklassifiseringen og for valg av behandlingsstrategi overfor fokale pankreaslesjoner.Materiale og metode:I en pilotundersøkelse ved HUS undersøker vi nå en liten gruppe pasienter som er planlagtoperert for en fokal lesjon i pankreas mistenkt for å være malign tumor. Lesjonenshilstologi er ukjent ved undersøkelsestidspunktet. Pasientene får tilbud om å gjennomgåekstern kontrastforsterket UL og deretter endoskopisk ultralyd med elastografi føroperasjonen. Til slutt undersøker vi pasienten med intraoperativ UL med elastografi underdet kirurgiske inngrepet.Funn ved Ekstern CEUS, EUS elastografi og intraoperativ elastografi sammeliknes mothistologi i tumor. Målet med studien er å se om de preoperative undersøkelsene gir funnsom kan være karakteristiske for svulster av ulik histologi og om elastografifunn skiller segved endoskopisk og intraoperativ applikasjon.Funn:Få pasienter er inkludert, men så langt har vi eksempler på at CEUS i noe større grad kanidentifisere trekk ved benigne lesjoner enn elastografi. Elastografi applisert intraoperativtpå pankreas gir ikke bedre elastografiavbildning enn endoskopisk elastografi. Bådemaligne og benigne svulster kan fremstå med økt vevshardhet ved elastografi. Metodenkan likevel være nyttig og supplere kontrastforsterket ultrasonografi.

Transrektal ultralyd og elastografi av rektale svulsterJo Erling Riise WaageKirurgisk Klinikk, Helse Bergen og Institutt for Kirurgiske Fag, UiB.BakgrunnDet er i dag en rekke behandlingsmuligheter av svulster i endetarm. De siste 15 årene haren rekke nye behandlingsalternativer bedret mulighetene for skreddersydd behandling avbåde små benigne svulster og avansert kreft. Endetarmskreft stadieinndeles etter TNMklassifisering, der T-stadium beskriver tumors vekst i forhold til tarmveggens lag, N-stadium viser til spredning til lymfeknuter og M-stadium viser til om det foreliggerfjernmetastaser. For å sikre at man tilbyr de beste behandlingsalternativene til hver enkeltpasient er det behov for bedret stadieinndeling. Sanntids elastografi visualiserer vevs strainog forskjeller i strain i tumorvev og korresponderende referansevev kan kvantifiseres vedhjelp av strain ratio målinger. Vi har tidligere gjenomført en feasibilitystudie på 69pasienter hvor en strain ratio på 1.25 var beste cut-off verdi for å skille rektale adenomerfra adenokarsinomer.Vi ønsket å verifisere den etablerte cut-off verdien i et større prospektivt materiale. I tilleggønsket vi å vurdere verdien av endorectal ultrasonografi (ERUS) og Hi-RTE til ådifferensiere maligne og benigne stilkete polypper.MetodeFra 1. november 2009 til 1 april 2011 ble det inkludert 124 pasienter. Alle pasientene varhenvist til samme undersøker i en poliklinikk dedikert til utredning av tumorer iendetarmen. Det ble gjort standard klinisk undersøkelse, ERUS, Hi-RTE og MR bekken.Ultralydhodet ved Hi-RTE er dekket med en ballong som kan fylles og tømmes med vannved hjelp av en tilkoblet sprøyte. Ved å tømme og fylle ballongen påføres vevet dennødvendige sykliske kompresjon til fremstilling av elastogrammer og måling av strainratio. Det ble gjort 5 strain ratio målinger og medianverdien ble brukt til videre statistiskanalyse. Histopatologisk vurdering av operasjonspreparatet viste 30 adenomer og 94adenokarsinomer.ResultaterSensitivitet, spesifisitet og accuracy for strain ratio evaluering var henholdsvis 95 %, 77 %og 90 % for median SR, og 92 %, 76 % and 88 % for ERUS. Når stilkete tumorer (10adenomer og 5 adenokarsinomer) ble utelatt fra den statistiske analysen var dekorresponderende verdiene 98 %, 82 % and 95 % (median SR) og 93 %, 78 % and 91 %(ERUS). SR evaluering av stilkete tumorer gav en sensitivitet på 80 %, spesifisitet på 50 %og accuracy på 60 %. ERUS var ikke i stand til å identifisere noen av de fem stilketeadenokarsinomer (alle falske negative).KonklusjonStudien verifiserer at en strain ratio cut-off på 1.25 har høy sensitivitet, spesifisitet ogaccuracy i et nytt og større prospektivt materiale. Stilkete svulster i endetarmenrepresenterer en klinisk utfordring, og verken Hi-RTE eller ERUS synes å bedrevurderingen av disse. Endorektal elastografi synes å kunne bedre utvelgelsen av tidligesvulster til organbevarende kirurgi, med redusert prosedyre-relatert morbiditet ogmortalitet som resultat.

Effekten av redusert ultralyd energinivå på obstetriske2D- og DopplermålingarRagnar Kvie Sande 1,2 , Knut Matre 3 , Geir Egil Eide 4,5 , Torvid Kiserud 1,21 Klinisk fosterfysiologisk forskingsgruppe, Institutt for klinisk medisin, Universitetet iBergen2 Seksjon for fostermedisin og ultralyd, Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssjukehus3 Institiutt for indremedisin, Universitetet i Bergen4 Kompetansesenter for klinisk forsking, Haukeland Universitetssjukehus5 Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i BergenInnleiing: I 1991 vart høgste tillatne intensitet brukt ved obstetrisk ultralyd auka frå 94 til720 mW/cm 2 . Ultralydbrukaren fekk ansvar for å halda energinivået så lågt at termiskindeks for bein (TIB) ikkje steig over 1,0. I denne studien testa vi hypotesa at ein ultralydenergi med TIB lågare enn 1,0 (dvs 0,5 og 0,1) ikkje endrar klinisk relevante 2D- ogDopplermålingar.Materiale og metode: Med bakgrunn i ei styrkeberekning vart 113 kvinner inkludert til eiundersøking i svangerskapsveke 12-36. Protokollen var godkjend av Regional etisk komitéfor helsefagleg forsking. Vi starta undersøkingane med det energinivået som gav eintermisk indeks for bein (TIB) på 1,0, eller noko lågare i dei tilfella der 1,0 ikkje let segoppnå. Vi målte lengda på fosteret sin femur, diameteren på den intraabdominale delen avvena umbilicalis og diameteren på ein av ventriculi cerebri laterales. Vidare visualiserte vifem kar ved hjelp av fargedoppler; arteria cerebri media, ductus venosus, arteriaumbilicalis og begge maternelle arteriae uterinae. Vi gjorde opptak av blodstraumen vedhjelp av pulsa Doppler, og registrerte maksimal blodstraumsfart samt pulsatil indeks. Allemålingane vart gjort tre gonger. Deretter reduserte vi energien til TIB 0,5, optimalisertebildet ved hjelp av etterforsterking og skalajustering, og gjentok målingane på same måte.Til slutt reduserte vi energien til TIB 0,1 og gjentok målingane. Vi brukte SPSS til å gjereein ”mixed linear model” analyse der vi korrigerte for svangerskapslengde og mor sinkroppsmasseindeks, i tillegg til å sjå på effekten av TIB på verdien av 2D- ogDopplermålingane. Vi analyserte óg effekten på variansen til målingane, for å sjå omredusert energi gav auka måleusikkerheit. Vi sette grensa for statistisk signifikans vedp=0,05.Resultat: Ved analyse av Dopplermålingar frå 42 foster ved 12 veker svangerskapslengdefann vi ingen effekt av TIB på maksimal blodstraumsfart eller på pulsatil indeks. Det varheller ingen auke i målevariasjonen når TIB vart redusert. Då vi analyserte lengdemål gjorti 2D gråskalabilde for alle 113 inkluderte, fann vi at målingane av femur vart signifikantredusert når vi reduserte TIB, medan diameteren til vena umbilicalis og ventriculus cerebrilateralis vart auka. Effekten var mest uttalt for femur, der målingane minka med mindreenn 0,03 mm. Dette er mindre enn ultralydproben si oppløysingsgrense og mykje lågareenn publiserte verdiar for inter- og intraobservervariasjon. Det var ingen tendens til auke imålevariasjon for lengdemåla når vi reduserte TIB.Konklusjon: Obstetriske Doppler- og lineære målingar kan gjerast med energinivåredusert til TIB 0,1 utan tap av informasjon samanlikna med målingar gjort med TIB 1,0.Vi fann ein statistisk signifikant effekt på 2D-målingane, men effekten var langt underinter- og intraobserver-variasjonane og ultralydproben si oppløysingsgrense og difor ikkjeklinisk relevant.

Kan CEUS brukes til å kvantifisere inflammasjon itarmvegg?Kim NylundInstitutt for indremedisin, Universitetet i BergenJonas Lies vei 65, 5021 BergenTlf: 55973079. E-mail: kim.nylund@med.uib.noPatologiske undersøkelser av pasienter med Crohns sykdom viser at det foreliggerødeleggelse av arterier og arterioler i tarmveggen. Samtidig får også tilførende kar imesenteriet økte dimensjoner, og det skjer en uttalt karnydannelse i slimhinnen.Fysiologiske undersøkelser gir også sprikende resultater med funn av både redusert og øketperfusjon i tarmveggen. Det finnes imidlertid indikasjoner på at akutt og tidlig sykdom erassosiert med inflammasjon og økt perfusjon mens kronisk sykdom er assosiert medredusert perfusjon og fibrose.Kontrastforsterket ultralyd (CEUS) kan potensielt brukes til påvise vaskularitet ellerkvantitere relativ perfusjon i tarmveggen. Undersøkelsen består av en intravenøs injeksjonav mikrobobler som holder seg utelukkende i blodbanen kombinert med ultralydmetodermed lav mekanisk index slik at boblene ikke blir ødelagt. Ultralydsignalet fra boblene kanskilles fra vevet og siden boblene holder seg utelukkende i blodbanen får man enavbildning av kartreet. Observasjon av kontrastintensitet over tid gir en mulighet til åkvantitere perfusjon så lenge som det er en lineær sammenheng mellom kontrastintensitetog konsentrasjonen av mikrobobler.Det er gjort flere studier hvor man har funnet assosiasjoner mellom CEUS-parametre ogulike aktivitetsindekser assosiert med inflammasjon, men det finnes også andre studier medmotstridende resultater. Noen grunner til dette kan være at det ikke finnes standardiserteCEUS-metoder som gjør at man kan sammenlikne resultater mellom ultralydapparater fraulike produsenter. Det finnes heller ingen gullstandard for å påvise eller gradereinflammasjon i tarmveggen ved Crohns sykdom. I den eneste studien hvor man harsammenliknet CEUS med patologiske funn, fant man en sterk negativ assosiasjon mellomhistologisk inflammasjonsscore og tid fra ankomst til maks kontrastkonsentrasjon. Studienbestod imidlertid bare av pasienter som ble operert etter langvarig sykdom, og utvalget varsåledes svært selektert. Det er også usikkert om resultatet lar seg overføre til andre sentremed annet utstyr. Ved utvikling av CEUS-metoder for måling av absolutt perfusjon vilman imidlertid kunne omgå manglende standardisering og lettere undersøke et bredereutvalg pasienter.

Ultralydvurdering og intervensjon i hofteregionenHerlof HarstadDet blir vist teknikker for ultralydundersøkelse av hofteledd hos voksne med hovedvekt påfremre, laterale og bakre regioner. Hovedvekt på både normal anatomi og en delpatologiske tilstander (aldersbetingede forandringer og skader). Det omtales og viseseksempler på ultralydstyrte intervensjoner som aspirasjoner, injeksjoner og dry needling.Ultralydfunn blir sammenholdt med anatomiske modeller. I tillegg omtales klinikk ogteknikker ved dynamisk undersøkelse. Det vises til effekter av trening på anatomiskestrukturer nær hofteleddet.

Postoperativ hofte og nytte av ultralydHerlof HarstadEtter innsetting av hofteprotese kan det hos enkelte pasienter oppstå smerter ogfunksjonsproblemer grunnet ruptur av senevev, bursitt, tendinose eller annen patologi.Klinisk undersøkelse er meget viktig, men MR kan vanskelig brukes pg artefakter grunnetmetallet.Vi fikk fra ortopedene henvist 65 pasienter med innsatt hofteprotese og senere problem iform av smerter eller nedsatt funksjon. Ved første konsultasjon hadde 33% totalruptur i eneller flere sener (gluteus medius, gluteus minimus), og 8% hadde partielle rupturer. 37 %hadde bursitter eller tendinose.Det ble gjort ultralydstyrt behandling hos en del og gitt råd om trening. 28 pasienter bleoperert på nytt med innfesting av senevev. Ved kontroll ca. 3 mnd. etter operasjonen vardet betydelig bedring hos de opererte bedømt ved VAS, gange, styrke og ultralydfunn. Iflere tilfeller ble ultralydfunnene kontrollert ved tilstedeværelse under operasjonen med nyinnfesting av senevev.75 % av senene hadde tilhefting etter seneoperasjonen og 11 % hadde delvis tilhefting.

Ultralyd ved assistert befruktningPeter MontzkaHelse Møre og Romsdal, Ålesund sjukehus, Kvinneklinikken6026 Ålesund, Åsestrandapeter.montzka@helse-mr.noInnledningI Norge søker ca. 5000 par pr. år hjelp pga. uoppfylt barneønske. I 1984 ble det første barnetter prøverørsbarnbehandling i Norge født. Siden har slik behandling i Norge blitt mer ogmer etablert. De siste årene har nokså konstant 2,7 % av alle barn i Norge blitt født etterassistert reproduksjonsbehandling (ART).Material og metodeI dag er transvaginal ultralyd blitt et uunnværlig instrument i både utredning av infertilekvinner, samt planlegging og gjennomføring av assistert reproduksjonsbehandling, i formav IVF (in-vitro fertilisering), ICSI (intra-cytoplasmic sperm injeksjon) og FER (frozenembryo replacement).Metaanalyser viser, at AFC (antral follicle count) er minst likeverdig serologiske metodersom blant annet AMH (anti-Müller hormon) i vurdering av kvinnens ovarialkapasitet.Montorering av stimulering til ART med kun ultralyd er likeverdig kombinasjonen avhormonserologi og ultralyd. Ultralydveiledet embryotransfer ser ut til å øke sjansen, ikkebare for å bli gravid, men også for å føde et barn.KonklusjonFørst etableringen av spesielt transvaginal ultralyd i den medisinske hverdagen, har gjortassistert befruktning så pass tilgjenglig og sikker, slik at det ble født rundt 1600 barn årlig iNorge etter assistert reproduksjonsbehandling de siste årene.

Oppdatering om fosterhjerteundersøkelsenEva Tegnander, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, Detmedisinske fakultet, NTNU og Nasjonalt senter for fostermedisin, St. Olavs HospitalI dag kan fosterhjertet undersøkes i detalj med avansert ultralydteknologi. Fremstilling avfosterhjertets detaljer bør være inkludert i undersøkelsen som tilbys alle gravide rundt uke18 i svangerskapet. Fosterhjertet har vært i fokus gjennom mange år med tanke på å bedreden prenatale oppdagelsesprosenten av alvorlige hjertefeil, og flere foreninger harutarbeidet retningslinjer for hvordan fosterhjerteundersøkelsen bør utføres 1 .Fosterhjerteundersøkelsen kan deles inn i to hovedtyper, den basale undersøkelsen ogutvidet fosterekkokardiografi. Ekkokardiografi tilbys gravide som har øket risiko for å fåbarn med hjertefeil. Undersøkelsen utføres mellom svangerskapsuke 20-24 og kreveravansert ultralydteknologi og spesielt opplært personell 2 . Oppdagelsesprosenten avhjertefeil er imidlertid liten, 3-20%, i forhold til den totale populasjonen av barn som fødesmed alvorlig hjertefeil 3 .Den basale hjerteundersøkelsen utføres ved ultralydundersøkelsen i uke 18 og inkludereralle som kommer til denne undersøkelsen. Det anbefales at hjertet undersøkes med femtverrsnitt beskrevet av Yagel et al 4 . Allerede på 90-tallet viste studier at de store arterier måinkluderes i tillegg til firekammersnittet for å øke den prenatale oppdagelsesprosenten.Nylig publiserte artikler kan imidlertid gi inntrykk av at flere fortsatt kun praktisererfirekammersnittet ved denne undersøkelsen 5 . Fokus på ekstra opplæring i den basalefosterhjerteundersøkelsen har vist seg å være nødvendig for å kunne bedre resultatene 6 .Ultralydundersøkelsen i uke 11+0 – 13+6 er diskutert innført som tilbud til alle gravide iNorge. Det er vist at foster med øket nakkeoppklaring og normale kromosomer har øketrisiko for strukturell hjertefeil. Fokus på de fem snittene i den basale hjerteundersøkelsenvil kunne øke den prenatale oppdagelsen av hjertefeil 7 .Presentasjonen vil fokusere på dagens anbefalinger om utførelsen av den basalefosterhjerteundersøkelsen, undersøkelsens sensitivitet og forbedringspotensial.Referanser1. Cardiac screening examination of the fetus: guidelines for performing the ”basic” and ”extendedbasic” cardiac scan. Ultrasound Obstet Gynecol 2006; 27: 107–113.2. American Institute of Ultrasound in Medicine. AIUM practice guideline for the performance offetal echocardiography. J Ultrasound Med 2011; 30: 127–136.3. Sharland G. Routine fetal cardiac screening: what are we doing and what should we do? PrenatDiagn 2004; 24: 1123–1129.4. Yagel S, Cohen SM, Achiron R. Examination of the fetal heart by five short-axis views: aproposed screening method for comprehensive cardiac evaluation. Ultrasound Obstet Gynecol2001; 17: 367–369.5. Gonçalves LF, Bronsteen R, Lee W. Fetal heart: A 4-chamber view is not enough. Clin ObstetGynecol 2012; 55: 266–280.6. Tegnander E, Eik-Nes SH. The examiner’s ultrasound experience has a significant impact onthe detection rate of congenital heart defects at the second-trimester fetal examination.Ultrasound Obstet Gynecol 2006; 28: 8–14.7. Hartge DR, Weichert J, Krapp M, Germer U, Gembruch U, Axt-Fliedner R. Results of earlyfoetal echocardiography and cumulative detection rate of congenital heart disease.

Rutinemessig cervixmålingTorbjørn Moe EggebøDepartement of obstetrics, Stavanger University HospitalPreterm fødsel er stadig et stort problem, og insidensen av preterm fødsel ligger relativtkonstant i Skandinavia.I perioden 2009 til 2011 ble det født 14 829 barn ved fødeavdelingen i Stavanger. Deravvar 62 (0,4%) før uke 28, 172 (1,2%) før uke 32 og 304 (2,1%) før uke 34.Man har funnet at ca. 40% av preterme fødsler er spontane fødsler hos enlinger. Pretermebarn omfatter over halvparten av neonatal dødsfall.De fleste preterme fødsler skjer hos kvinner uten kjente risikofaktorer.Gjentagelsesrisikoen etter en preterm fødsel er ca 15% og etter 2 preterme fødsler ca 30%.Ultralydmåling av den korteste lukkede delen cervix er funnet å være den besteparameteren for å identifisere risikosvangerskap. Biokjemiske tester som fibronecting ogIGFBP-1 (insulin–like growth factor–binding protein–1) kan gi tilleggsinformasjon.Kvinnene må deles i tre ulike grupper ved undersøkelse:1: kvinner uten kjent risiko2: kvinner med risikofaktorer (flerlinger, tidligere preterm fødsel)3: kvinner med symptomer (rier)Hos kvinner med risikofaktorer eller symptomer regnes ofte en cervixlengde

Interpretation of GI wall layers in health and diseaseSvein Ødegaard, National Centre for Ultrasound in Gastroenterology, Department ofMedicine, Haukeland University Hospital and Institute of Medicine, University of Bergen,Bergen, NorwayThe components of the wall of the gastrointestinal (GI) tract can be imaged usingendoscopic ultrasonography (EUS) and transabdominal ultrasound (US).The five layers seen on US images of the GI wall (seen from the mucosal side)correspond to the following: interface echo between the superficial mucosa and theacoustic coupling medium (typically water), deep mucosa, submucosa plus the acousticinterface between the submucosa and muscularis propria, muscularis propria minus theacoustic interface between the submucosa and muscularis propria, and serosa andsubserosal fat. If a high-frequency (>15 MHz) transducer is used, nine layers canpotentially be identified. These nine layers correspond to the following: epithelialinterface, epithelium, lamina propria plus the acoustic interface between the lamina propriaand the muscularis mucosae, muscularis mucosae minus the acoustic interface between thelamina propria and muscularis mucosae, submucosa plus the acoustic interface between thesubmucosa and inner muscularis propria, inner muscularis propria minus interface betweenthe submucosa and inner muscular propria, fibrous tissue band separating the inner andouter muscularis propria layers, outer muscularis propria, and serosa and subserosal fat.It is important to understand that echoes originate from interfaces between twostructures with different impedances (e.g., between mucosa and submucosa). Although theinterface between two tissue structures has no thickness, interface echoes will be at leastthe same thickness as the spatial pulse length (SPL). The interface echo also appears to bethicker for irregular surfaces such as the gastric and colonic columnar epithelium with itsassociated pits and crypts. The finite thickness of the interface echoes can affect theapparent thickness of a structure on US imaging. The rationale for this is if the structurebeyond the interface is less echogenic than the structure superficial to the interface, thesuperficial layered structure will appear thicker than it actually is. If the structure beyondthe interface is less echogenic than the structure superficial to the interface, and thestructure beyond the interface is thinner than the SPL, then the structure beyond theinterface will be obscured by the echo from the interface. If the structure beyond theinterface is more echogenic than the interface, then the interface echo will blend with theechoes from the layer itself and the thickness of the structures will not change.Variations in the Wall StructureThe GI tract wall maintains essentially the same layered structure from the esophagus tothe rectum with some regional differences. These regional differences will briefly bereviewed.EsophagusThe first echogenic layer in the esophagus is typically thin since the squamous epitheliallining is smooth as opposed to the rougher columnar epithelium seen in the rest of the GItract. The mucosal and submucosal layers are quite thin in the esophagus and are difficultto resolve without using a high frequency probe and imaging through water in the lumen.The muscularis propria layer is often separated into three layers consisting of the innercircular muscle layer, an intermuscular connective tissue layer, and the outer longitudinalmuscle layer. Since the esophagus does not have a serosal layer, the fifth echogenic layer isusually comprised of the adventitia and surrounding fat.

StomachThe stomach has a well-developed five-layered wall structure. This is easily visualizedwhen water is placed in the lumen. The second layer is often prominent because of therelatively thick columnar mucosa and glands. The fourth layer is often thicker in the distalstomach compared to the proximal stomach. The fifth layer generally corresponds tosurrounding structures and perigastric fat as the serosa is too thin to be resolved withultrasound.DuodenumThe five-layered structure is usually visible in the duodenum, although the first and secondlayers are also quite thin and difficult to image without the water-filled lumen technique.The muscularis propria layer is also generally thin and the separate inner circular and outerlongitudinal muscle layers are rarely resolved.Colon and RectumThe five layers of the colonic wall are usually well developed. The muscularis proprialayer is focally thickened in certain areas where the taenia coli form a well-developed outerlongitudinal muscle layer.Indications for Imaging the Wall of the GI TractThe ultrasound structure of the GI wall can be affected by a variety of pathologicalchanges. Inflammation and malignant infiltration both usually present as echo-poorprocesses blurring the normal architecture and sometimes extending beyond the normaldelineation. This may in both instances lead to loss of layers and broken integrity of theouter borders of the GI wall. So far, no definite ultrasound criteria have been established todifferentiate between inflammatory and malignant infiltration. The TNM staging system isideally suited for use with ultrasound staging of GI cancer. Malignancy confined to themucosal or submucosal layers is a T1 cancer whereas invasion of the muscularis propriarepresents a T2 stage. When the cancer has invaded outside of the GI wall, a T3 stage ispresent. These stages correlate very well with the US layer system. The influence ofinterface echoes on staging inaccuracy has not been fully explored, although there is apotential for these interface echoes to affect staging accuracy. For example, a malignancythat focally invades the muscularis mucosae may indent the superficial aspect of the thirdultrasound layer and appear to represent submucosal invasion, when in fact, onlymuscularis mucosae invasion is present. Similarly, a cancer that is focally invading themuscularis propria might be obscured by the interface echo between the tumor and themuscularis propria. US imaging is also useful in detecting the cause of a subepithelial massin the GI tract and furthermore imaging the GI wall also include imaging situations wherethe wall is diffusely thickened e.g. lymphomas, Linitis plastica, Mentriere disease,inflammatory and ischemic bowel disease.ConclusionsUltrasound examination allows imaging of the GI wall beyond the mucosal surface. It is avaluable diagnostic tool to assess pathology in the GI tract. Selection of the correcttransducer and using good technique are important in obtaining high-quality images. Thehighest frequency available should be used to image the wall of the GI tract. Using ahigher frequency transducer will result in better resolution and allow for betteridentification of the layers involved. The field of US continues to evolve withimprovements in transducer technology, signal processing, and the broadening ofindications.

Schematic illustration of the relationship between histological wall layers and theultrasonographic 5-layered structure of the gastric wall (above). By thickening of themuscularis mucosae (M.m.) and a visible interface echo generated between inner andouter part of the muscularis propria, up to nine different layers can be separated byultrasonography (below).The 5 layered gastrointestinal wall on EUS imaging (12 MHz).

Menetriers disease. A thickened layer 2 is seen.Relevant readingBolondi L, Caletti G, Casanova P, Villanacci V, Grigioni W, Labo G. Problems andVariations in the Interpretation of the Ultrasound Feature of the Normal Upper andLower GI Tract Wall. Scand J Gastroenterol 1986;21(Suppl 123):12-26.Kimmey M, Martin R, Haggitt R, Wang K, Franklin D, Silverstein F. Histologic Correlatesof Gastrointestinal Ultrasound Images. Gastroenterology, 1989;96:433-441.Wiersema M, Wiersema L. High-Resolution 25-Megahertz Ultrasonography of theGastrointestinal Wall: Histologic Correlates. Gastrointestinal Endoscopy 1993;39:499-504.Ødegaard S, Kimmey MB: Location of the muscularis mucosae on high frequencygastrointestinal ultrasound images. Eur J Ultrasound 1994;1:39-50.Ødegaard S. Kimmey MB, Cheung AHS, Nesje LB et al. High frequency endosonographyof gastrointestinal arteries. Eur J Ultrasound 1995, 313-319Murata Y, Napoleon B, Odegaard S. High-frequency endoscopic ultrasonography in theevaluation of superficial esophageal cancer.Endoscopy. 2003 May;35(5):429-35.Hwang JH, Kimmey MB. Assessment of the layered structure of the gastrointestinal tractIn: Basic and New Aspects of Gastrointestinal Ultrasonography (S. Ødegaard, O.H.Gilja, H. Gregersen, eds.). World Scientific Publishing CO, Singapore 2005.Nylund K, Leh S, Immervoll H, Matre K, Skarstein A, Hausken T, Gilja OH, Nesje LB,Ødegaard S. Crohn's disease: Comparison of in vitro ultrasonographic images andhistology. Scand J Gastroenterol. 2008;43(6):719-26.Odegaard S, Volkmann HL, Havre RF, Nesje LB. Endoscopic ultrasonography of the smallbowel. Endoscopy. 2009;41 Suppl 2:E8-9. Epub 2009 Jan 29.Nylund K, Hausken T, Gilja OH. Ultrasound and inflammatory bowel disease. UltrasoundQ. 2010 Mar;26(1):3-15.

Ultralydundersøkelse hos barn med obstipasjonThomas ReiherBarneklinikken, Haukeland Universitetssykehus, 5021 BergenObstipasjon har blitt en ganske vanlig problemstilling i dagens pediatri.Man antar at 10–25 % av alle gastropediatriske polikliniske konsultasjoner gjelderdiagnostikk, behandling og oppfølging av obstipasjonsproblematikk. Prevalensen angismed 1–2 % ved 5-6 års alderen, i USA opp til 28 %.I tredje utgave av «The Functional Gastrointestinal Disorders» (Rome III criteria) finnesogså egne diagnostiske kriterier for funksjonell obstipasjon hos barn, som er hovedsakeligbasert på kliniske og anamnestiske opplysninger.Likevel blir barn ofte undersøkt med røntgenbaserte (oversikt abdomen, colon kontrast)eller invasive metoder (anorektal manometri, rektoskopi med biopsi).Foredraget viser nytte (og ulempe) av bruk av ultralyd og belyser internasjonal litteratur.Konklusjon: Ultralyd er en velegnet metode for diagnostikk og oppfølging av barn medkronisk habituell obstipasjon og sparer barn for røntgenbelastning og invasiveundersøkelser.En rektumdiameter > 3,0 cm korrelerer med klinisk-anamnestisk påvist obstipasjon.Mengder av fecalia i rektum og colon og avføringskonsistensen kan vurderes med ultralyd.

Ultralydveiledet behandling av invaginasjon hos barnThomas ReiherBarneklinikken, Haukeland Universitetssykehus, 5021 BergenTarminvaginasjon er hyppigste årsak til tarmobstruksjon i de første leveår. Plutseligekolikkaktige magesmerter, oppkast, blodig avføring og blekhet er hyppigste symptomer.Ofte kommer etter et symptomfritt intervall sjokksymptomer og peritoniske tegn.Patofysiologisk finnes en redusert sirkulasjon i intestinale blodkar, venøs stuvning,tarmveggødem og nekrose. Følgen er ileus og perforasjonsfare. Rask diagnosestilling ogterapi er derfor særlig viktig.En etablert behandling er røntgen colon med luft- eller kontrastmiddelinsufflasjon.En alternativ behandlingsmetode ble publisert første gang i 1982:Diagnosis and treatment of childhood intussusception using real-time ultrasonography andsaline enema (Kim et al.).Imellomtiden kunne man få god erfaring med ultralydveiledet reposisjon av invaginasjonog i flere land av europa er denne metoden første valg.Foredraget presenterer etiologi, patogenese, klinisk bildet, diagnostikk og terapi avinvaginasjon hos barn inklusiv videoopptak av ultralydundersøkelse. Statistiskeundersøkelser viser at ultralydveiledet hydrostatisk devaginasjon har størst suksess, mindreletalitet og har færre sekundære operasjoner som følge. Dessuten har den metoden klarefordeler i sammenligning med de andre røntgenbaserte terapimetodene: Ingenstrålebelastning; det kan utføres ultralydundersøkelse av hele magen etter suksessfullreposisjon for å lete etter anatomiske egenarter som begunstiger en invaginasjon eller for åutelukke en tynntarmsinvaginasjon i tillegg; ved manglende suksess kan undersøkelsengjentas etter en liten stund.Ultralydveiledet behandling av invaginasjon hos barn kan anbefales som bivirkningsfattig,framgangsrik terapimetode og er enkel å lære.

Frie foredragREDUCING ULTRASOUND REVERBERATION ARTIFACTS BYACTIVE IMPEDANCE MATCHING AND PARTICLE SWARMOPTIMIZATIONJ. Francisco Mainou G. 1, 2 , Tonni Franke J. 1, 31 Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway, 2 University of Bergen, Bergen,Norway, 3 Foundation for Scientific and Industrial Research at the Norwegian Institute of Technology,Trondheim, NorwayAim: To reduce the reflection coefficients on the ultrasound transducer surface by activeelectronics.Background: Reverberation is defined as equally-spaced, bright linear echoes resulting fromreflection from specular-type interfaces. They are provoked by the acoustic Impedancechange between the tissue and transducer front surface. B. Angelsen developed amathematical approach to correct this ultrasound artifact by coupling the ultrasoundtransducer with an ideal electrical load in order to obtain zero reflection coefficients on thetransducer from face [1]. However, when analyzing Impedance spectroscopy this approachcannot be achieved by using passive electronics in most simulated cases. Active impedancemay be seen as a trend to improve image quality. This research therefore implements andsimulates methods for active impedance synthesis [2] and applies Particle SwarmOptimization to the proposed electronics. Finally, the simulations are compared through aLAB experiment.Material, Methods and Results: “Z i ”, the electrical impedance of a specific transducer isSignal To Signal Ratio1.21.110.90.80.70.60.5X: 4e+006Y: 0.9379RLs PassiveRLo PassiveActive ElectronicsX: 4e+006Y: 1.058X: 4e+006Y: 0.90343 3.5 4 4.5simulated using X-Trans and Matlab software.Given Z i , the ideal electrical Impedance of thematching network called Z0 is calculated to cancelthe reverberation. The PSO algorithm is applied tothe total input impedance of passive and activeelectronics to approach Z0 and minimize thereflection coefficients. The simulation is testedwith a laboratory experiment where twotransducers face each other and the pulse echo ismeasured at transducer 1, amplitude is decreasedwhen adding the electronics to transducer 2, whichproves that the front face of the second transducerbecomes more absorptive due to the connectedfreq [Hz]load. The graph shows the signal-to-signal ratio, x 10 6the division of the power energy spectrum ofthe measured signals when transducer two is connected to the electronics and a referencesignal. This reference signal is the pulse echo when the same transducer 2 is not connected toa load. Because a reduction exists, the ratio is below to 1 on y-axis. X-axis is given in MHzand the simulated transducer has a central frequency of 4 MHz.Conclusions: Reduction of the Ultrasound Transducer surface reflection coefficient ispossible with active electronics. The general approach towards Impedance synthesis utilizes afilter design to affix the values of the Active impedance.References:1. ULTRASOUND IMAGING: Waves, Signals, and Signal Processing. Bjørn A. J. Angelsen,dr.techn. Copyright Dec 2000: Emantec, Norway2. SINTESIS DE REDES: Impedancias y Filtros. José Espí López, Gustavo Camps-Valls, RafaelMagdalena Benedito.

Congenital sublingual cysteKasuistikkKari UtneStavanger universitetssykehusIntroduksjonEt foster fikk påvist cyste i munngulvet ved rutineultralydundersøkelsen. Sublingualecyster kan være cyster eller pseudocyster, benigne eller maligne.Lokalisasjon er av betydning. Store cyster som kan hindre spontan respirasjon etterfødsel kan mistenkes ved polyhydramnion. Store cyster kan føre til alvorlig respiratoriskobstruksjon og ernæringsproblem.KasuistikkEt foster fikk påvist en cyste under tungen, 25 x 18 mm. Svangerskapet forløpukomplisert med spontan fødsel til termin. Oppfølging med månedligeultralydundersøkelser. Ranula ble mistenkt, muccocele i munngulvet, med opphav iglandula sublingualis. Cysten ble først aspirert. Senere kirurgiske behandlinger pgaresidiv.DiskusjonCongenitale orale cyster og cervicale tumorer er veldig sjelden perinatalt.Prevalence er ukjent.Muccocele er et klinisk begrep som omfatter ”mucus extravasation phenomenon” og”mucus retention cyst”. Disse to tilstander har ulik patogenese og mikroskopiskutseende.Ranula omfatter ” mucus extravasation phenomenon”, oppstår spesifikt i munngulvet oger assosiert med sublinguale- og submandibulære spyttkjertler.Behandlingen er kirurgisk ved aspirasjon av cyste, excisjon og eventuelt i tillegg fjerneden ipsilaterale glandel eller utføre marsupialisasjon. Spontan ruptur eller regresjon erbeskrevet.KonklusjonCongenital sublingual cyste er sjelden og diagnostiseres unntaksvis in utero.Diagnosen skal mistenkes når tungen protruderer og fremstår løftet av en væskefyltcyste. Store cyster kan føre til alvorlig respiratorisk obstruksjon og ernæringsproblem.Behandlingen er kirurgisk.ReferanserFernandez Moya JM, Cifuentes Sulzberger S, Diaz recasens J, Ramos C, Perez TejerizoG. Antenatal diagnosis and management of a ranula. Ultrasound Obstet Gynecol 1998;11:147-148Morton RP, Bartley JR. Simle sanulas: pathogenesis and management. J Otolaryngol.1995;24 (4): 475-477Ugboko VI, Hassan O, Prasad, Amole AO. Congenital ranula: a report of two cases.ORL 2002; 64: 294-296

NFUD ultralydsymposium 2012Ultrasound Detection of Pneumothorax:Animal Laboratory Training Improves Diagnostic Competency and SpeedForfattere:Nils Petter Oveland, MD 1,2 , Hans Morten Lossius, MD, Ph.D 1 , RasmusAagaard, MD 3 , Jim Connolly, MD 4 , Erik Sloth, MD, DMsc ,3,5 , Lars Knudsen, MD, Ph.D 5 .Institusjon: 1 Department of Research and Development, Norwegian Air AmbulanceFoundation, Droebak, Norway. 2 Department of Anaesthesiology and Intensive Care,Stavanger University Hospital, Stavanger, Norway. 3 Institute of Clinical Medicine, AarhusUniversity, Aarhus, Denmark. 4 Emergency Department, Royal Victoria Infirmary,Newcastle-upno-Tyne, UK. 5 Department of Anaesthesiology and Intensive Care, AarhusUniversity Hospital Skejby, Aarhus, Denmark.Adresse:Norsk Luftambulanse Stavanger, G.Bloch Thorsensgate 10, 4019 StavangerKontaktinfo hovedforfatter:nils.petter.oveland@norskluftambulanse.no , 91314350Background:Animal laboratory training (ALT) improves performance of surgical skills such assaphenous cutdown, thoracotomy and cricothyroidotomy, but uncertainty exists withsimilar training for diagnostic procedures. Ultrasound (US) of the chest is very accurate indetecting pneumothorax (PTX), but the training requirements to perform theseexaminations needs to be defined.ObjectiveTo test whether ALT is associated with improved diagnostic competency and speed for USdetection of PTX in porcine models.Method:20 medical students without prior US experience attended a one-day course at an animallaboratory facility. The ALT program covered lectures of basic US theory, US machines,lung US and ended with hands-on training on porcine PTX models. Their diagnosticcompetency and speed were tested stepwise; first examination on four porcine modelsfollowed by individual feedback and a second identical final exam. A six months followupexamination ended the study. The outcome measures was sensitivity and specificity forUS detection of PTX, self reported diagnostic confidence and scan time.Results:From the first to the second exam the sensitivity went from 81.7% (CI95% ; 69.1-90.1%)to 100% (CI95% ; 94.3-100.0%) and the specificity from 90.0% (CI95% ; 82.0-94.8%) to98.8% (CI95% ; 92.3-99.9%). Self reported diagnostic confidence increased from 7.8points (1=bad and 10=excellent) to 8.8 points between the two examinations. Similar, themean time the student used decreased by over one minute, resulting in less than threeminutes scan time per lung. All students retained their diagnostic skills when tested sixmonths later.Conclusion:Different medical specialities can learn how to use thoracic US to accurately diagnosePTX. The ALT program using porcine PTX models increased diagnostic competency andspeed in a group of medical students without prior US experience and was associated withsustained diagnostic skills.Conflicts of interest:None

Oppfølging etter påvist utviklingsavvik ved hjelp av ultralydElise Rengård og Tone Kirksæther SkogmoNasjonalt senter for fostermedisin, St. Olavs HospitalInnledningEn konsekvens av innføringen av ultralyd i svangerskapsomsorgen, er blant annet funn avalvorlige utviklingsavvik hos fosteret. Slik informasjon er ingen forberedt på å møte selvom det kan ha vært et tankespill i forkant av undersøkelsen. Når et funn bekreftes utløsesen krise og verden er med et kaotisk.For å møte kvinnene og parene i denne krisen har det blitt utviklet faste oppfølgingsrutinersom tilpasses hvert enkelt par, for ingen har helt like behov.OppfølgingsmetodeBærebjelkene i oppfølgingen er enkle og elementære, men svært viktige å holde fast ved:- Tverrfaglig og helhetlig- Faste kontaktpersoner- Kontinuitet over tid- Møte parene med forståelse, kunnskap og respekt- InformasjonRefleksjonPunktene ovenfor skaper en ramme rundt en kaotisk og vanskelig situasjon. Det ernødvendig for å legge til rette for trygghet og forutsigbarhet som igjen fremmerkonstruktiv mestring. Konstruktiv mestring er forebyggende for å bevare en god psykiskhelse.Med gode rutiner er det lettere å fange opp de kvinnene med ekstra utfordringer og behovfor tettere oppfølging. For å bistå denne gruppen kvinner er det viktig å kartleggerisikofaktorer samt at psykometriske tester benyttes som et verktøy i tillegg til samtaler.Oppfølgingen kan da differensieres og tilpasses.KonklusjonTiden som brukes på å gi støtte og oppfølging er en investering i foreldrenes nåværende ogframtidige psykiske helse.

Ulik fostervekst i monochorionale tvillingsvangerskapClaudia Heien og Torbjørn Moe EggebøFøde poliklinikk/ultralydlaboratoriet, Stavanger UniversitetssykehusInnledningDefinisjon:Dizygote tvillinger er tvillinger (DiZy) der to befruktede egg implanterer seg samtidig.Dichorionale, diamnionale tvillinger (DiDi) er enten DiZy tvillinger eller et egg har deltseg 1 – 3 dager etter befruktningen.Monochorionale, diamnionale tvillinger (MoDi) er tvillinger der et egg har delt seg 4 – 8dager etter befruktningen.Monochorionale, monoamnionale tvillinger (MoMo) er tvillinger der et egg har delt seg 8– 13 dager etter befruktningen.Siamesiske tvillinger oppstår når egget deler seg mer enn 13 dager etter befruktningen.Ved SUS var det 62,(1,3%) tvillingfødsler i 2011. Ca. 15% av tvillingsvangerskapene ermonochorionale.MoDi tvillinger har én felles placenta. De deler sirkulasjon og representerer derfor ethøyrisiko svangerskap. Det kan forekomme anastomoser i placenta som igjen kan føre tiltvilling-tvilling transfusjonssyndrom (TTTS) (20% av MoDi ), anemi-polycytemi sekvenseller til ulik fordeling av blodforsyningen med ekstrem vekstretardasjon av en avtvillingene som resultat.Vi vil presentere to tilfeller av monochorionale, diamnionale (MoDi) svangerskap medekstrem vekstforskjell mellom tvillingene.KasuistikkVed Stavanger Universitetssjukehus har vi hatt to MoDi svangerskap med ca et årsmellomrom som har en tilnærmet lik sykehistorie. Begge har resultert i ekstremvekstretardasjon av den ene tvillingen. I det ene tilfellet døde den minste tvillingenintrauterint i uke 29, da den var blitt 60% vekstretardert og hadde reversert blodstrøm iarteria umbilicalis og ductus venosus. Svangerskapet fortsatte nesten til termin og hun bleindusert i uke 39+0. Fødte ukomplisert vaginalt. Barnet fikk apg 9-9-10 og veide 3490grog etter et år går det bra med dette barnet.I det andre tilfellet ble det gjort sectio i uke 28+4 av frykt for at den store tvillingen ville taskade hvis den minste døde intrauterint. Den lille tvillingen var 60% vekstretardert.Den lille døde rett etter forløsningen, (vekt 358gr) og den store veide 1100gr. og fikk apg9-9-9 men fikk kollaps på barneavdeling og har nå også fått hjerneblødninger og har liggetlenge på respirator. Prognosen for dette barnet er per i dag usikker.DiskusjonHvis den ene tvillingen dør i et MoDi svangerskap er det anslått en risiko på 30-40% for atden andre tvillingen vil dø eller få alvorlig skade. Den gjenlevende tvillingen kan få akuttblodtrykksfall når den andre dør. Det er derfor vanskelig å bestemme fornuftigforløsningstidspunkt i slike tilfeller. Risikoen for skade av den gjenlevende tvillingen måveies opp mot risikoen ved prematur forløsning. I våre to tilfeller var de minste tvillingeneså små som 205 og 358 gram da de døde.Spørsmålet er om den store tvillingen kan ta mye skade når den minste er så ekstremtvekstretardert. Kan det samle seg så mye blod i en liten død tvilling?Vi vil diskutere forløsningstidspunktet i slike tilfeller. Skal man være avventende fram tiluke 28, 30 eller 32?

Acrani og holoprocencephalon hos foster i første trimesterTorbjørn Moe Eggebø, Sigrid Klyve, Hege Dirdal, Philip von BrandisFøde poliklinikk/ultralydlaboratoriet, Stavanger UniversitetssykehusIntroduksjonInsidensen av acrani er ca 1/1000 og gjentagelsesrisikoen er omtrent 1%.Manglende utvikling av skallebeina gjør at hjernevevet kommer i direkte kontakt medfostervannet. Dette fører til at hjernevevet atrofierer.Ved ultralydundersøkelse i 1 trimester er hjernen stadig synlig, men den har uregelmessigkontur. Ved rutineundersøkelsen i andre trimester er den vekke. Diagnosen kan derforvære vanskeligere i første trimester. Acrani kan være assosiert med andrenevralrørsdefekter (rachischisis) urinveisanomalier, leppe/gane spalte, gastrointestinalemisdannelser og hjertefeil. Kvinner som har hatt et foster eller barn med nevralrørsdefekteranbefales 4 mg folinsyre daglig ved planlagt nytt svangerskap.Deling av storehjernen (telencehpalon) oppstår tidlig i den embryonale perioden (uke 6-7).Ufullstendig deling av hjernen til to halvdeler fører til holoprocencephalon, septo-optiskdysplasi eller agnesi av cavum septum pelicidum.. Holoprocencephalon er vanskelig ådiagnostisere tidlig i første trimester. Anomalien er ofte forbundet med ansiktsanomalier.KasuistikkEn førstegangs gravid kvinne gikk til privat ultralydjordmor tidlig i første trimester(svangerskapsuke 9). Jordmor påviste uregelmessig kontur av hodet.Hun kom til utvidet ultralydundersøkelse ved SUS i uke 10. CRL var 36. Man bekrefteturegelmessig og utflytende kontur av hodet – funn forenlig med acrani.Det ble også funnet unormal form av ventrikkelsystemet hos fosteret med manglendeoppdeling i to halvdeler fortil. Ventrikkelsystemet var godt synlig og dekket av hjernevevrundt det hele. Man mistenkte holoprocencephalon.Kvinnen ønsket svangerskapsavbrudd straks da hun ble informert om at acrani var enhåpløs tilstand for fosteret.DiagnostikkFosterhodet ble framstilt både med 2D og 3D teknikk. Hjernen var breddeforhøket ifrontalsnitt og manglet en jevn overflatekontur. 3D ultralyd teknikk med ”inversion mode”ble brukt for å framstille ventrikkelsystemet.DiskusjonDet finnes mange publikasjoner av acrani i første trimester. 3D teknikk er til hjelp for å fået godt bilde av hjernens form. Kombinasjon av holoprocenceophalon og acrani er ogsåtidligere publisert. Hos dette fosteret var acrani diagnosen tydelig. Den manglendeoppdelingen av telencephalon ble tydelig framstilt, men forandringen kan være forbundetmed begynnende atrofi av hjernen pga av acrani. Det er derfor usikkert om fosteret ogsåhadde en primær holoprocencephalon.3D inversion mode er nyttig for å framstille ventrikkelsystemet hos foster i første trimester.Teknikken blir demonstrert både hos dette syke fosteret og hos et friskt foster.

NFUD ultralydsymposium 2012CEUS AV LEVERLESJONER HOS PASIENTER HENVISTETTER UKLARE FUNN PÅ CTL. Helljesen 1 , K. Nylund 2,1 , T. Hausken 1,2 G. Dimcevski 1 , OH Gilja 1,21Nasjonalt Senter for Gastroenterologisk Ultrasonografi, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, Norge2Institutt for indremedisin, Universitet i Bergen, Bergen, NorgeInnledningPå Haukeland Universitetssykehus blir flertallet av pasientene med leverlesjoner iutgangspunktet undersøkt med Computertomografi (CT), men noen ganger er ikke CTtilstrekkelig for å gi en sikker diagnose. Mange av disse pasientene blir henvist videre tilkontrastforsterket ultralyd (CEUS).MålsetningHovedformålet med denne retrospektive studien var å evaluere det diagnostiske utbyttet tilCEUS ved undersøkelse av fokale leverlesjoner hvor CT gav usikker diagnose.Material og metode57 pasienter med ulike fokale leverlesjoner og inkonklusive funn på CT ble henvist tilCEUS. Pasientene ble undersøkt med en GE Logiq E9 skanner med en 3-5MHzkurvilineærprobe. Lesjonen(e) ble først undersøkt med B-mode og Doppler. Deretter blemistenkelige lesjoner undersøkt i arteriell-, portal- og venøs fase etter administrasjon av2,4-4,5ml SonoVue kontrastmiddel i.v. .ResultaterDet ble ikke observert noen bivirkninger under eller etter CEUS. Hos 20 (35%) pasienterble ikke bildekvaliteten ansett som optimal. To pasienter hadde kronisk nyresvikt og kunneikke gjennomgå CT-undersøkelse med kontrast. Av 57 undersøkte pasienter ble følgendeobservert: 22 (39%) av lesjonene ble vurdert som ondartet ved CEUS-undersøkelse, hvorav10 var hepatocellulært karsinom (HCC). Blant de 32 benigne lesjonene var det 6 cyster, 6hemangiomer, 6 "fatty sparing" lesjoner, 3 focal nodulær hyperplasi (FNH), 2 adenomer,en abscess, og en lymfeknute i lever-hilus. Videre hadde en pasient primær skleroserendekolangitt, en pasient leverfibrose, en pasient cholecystolithiasis og fire pasienteruklassifisert godartede lesjoner, I ett tilfelle var det vanskelig å avgjøre om det var HCCeller FNH og 2 av lesjonene sett på CT, kunne ikke visualiseres på UL. Ved 25 av CEUSundersøkelsene(44%) ble antatt CT-diagnose bekreftet mens det ved 27 undersøkelser(47%) ble gitt en ny diagnose. Ved 5 av undersøkelsene kunne man ikke konkluderediagnostisk etter CEUS.KonklusjonHvis det er uklare funn ved CT-undersøkelse av leverlesjoner, kan CEUS gi ny diagnostiskinformasjon/avklaring som fører til endring i videre behandling av pasienten. CEUS erogså et alternativ til CT ved undersøkelse av leverlesjoner hos pasienter med nyresvikt.

Ultralyd av pankreas ved cystisk fibroseT. Engjom 1 , F. Erchinger 2,3 , G. Dimcevski 1,3 , E. Tjora 1,3 , OH. Gilja 1, 31 Nasjonalt Senter for Gastroenterologisk Ultrasonografi, Haukeland Universitetssykehus,Jonas Lies vei 65, 5021 Bergen, Norge2 Voss sjukehus, Sjukehusveien 1, 5700 Voss3 Institutt for indremedisin, Universitetet i Bergen, Postboks 7800, 5020 BergenInnledning Cystisk fibrose (CF) er den vanligste, dødelige autosomal recessive sykdom iden skandinaviske befolkningen med en frekvens på 1 per 4000-5000 levende fødte.Pankreassvikt rammer 73-90% av CF pasienter. Karakteristiske morfologiske egenskaper ipankreas ved CF inkluderer acinøs atrofi, fibrose og lipomatose. Den veldefinertepasientgruppen og patologiske forandringer skiller klart mellom pasienter med og utenpankreassykdom. Pasienter med cystisk fibrose er derfor egnet for å se nærmere påparenchymatøse og funksjonelle aspekter i pankreas med ultralyd.Materiale og Metode Vi undersøkte 32 CF pasienter, alder 29 (16-70), menn / kvinner (M/ F) 17/15 og 25 friske kontroller (HC), alder 38 (19-64), M / F 15 / 10. Eksokrin pankreasfunksjon ble diagnostisert hos 29 pasienter og 25 HC med hjelp av fekal elastase og enendoskopisk kort test for eksokrin pankreas funksjon: Pankreassvikt(CFI, n = 12) ognormal bukspyttkjertelfunksjon (CFS, n = 17; HC, n = 25). To ultralyd modaliteter blebrukt: 1) CF pasienter ble undersøkt med transabdominal ultralyd av pankreas med en GELogic ® E9 ultralyd system og en 1-5MHz CLA probe med pasienten i liggende stilling.Grå skala målinger ble registrert for å kvantifisere lipomatosis i pankreas. Vi brukte etvisuelt scoring system fra 0 (= hypo / isoekkogen i forhold til lever) til 1/2/3 (= lett /moderat / alvorlig hyperekkogen i forhold til lever). To erfarne, blindete ultralydoperatørerevaluerte ultralydbildene og scoret lipomatose uavhengig av hverandre .2) Sekretin-stimulert ultralydundersøkelse ble utført hos CF pasienter og HC. Vi evaluertevæskestrømmen av bukspyttkjertelen i ductus Wirsung og tolvfingertarmen med målingerav utvidelse av ductus Wirsung (WDD) og duodenal lumen (FFD).Resultater 1) Lipomatosis pancreatis var hovedfunn i vårt cystisk fibrosepasientmateriale. Lipomatose ble funnet hovedsakelig i CFI gruppen (13/14), men også iCFS gruppen (4/15; p = 0,019).2) Ultralyd av WDD og FFD etter sekretin stimuleringkunne skille mellom HC og CFI gruppe (WDD etter 1 minutt (min): 0.18 ± 0.06 // 0.13 ±0.02, p = 0,007; FDD etter 15 min.1.91 ± 0,57 // 1.04 ± 0.64, p = 0,006). I HC visteultralyd tidlig væskefylning i ductus Wirsung, mens duodenum var maksimal fylt etter 15minutter. CFI pasienter viste forsinket og redusert ductus dilatasjon og duodenal fylningsammenlignet med CFS pasienter og friske kontroller. Vi fant at maximal duodenal fylninghos CF pasienter etter 10 min mens duodenal diameter økte hos HC opptil 15 minutter.Konklusjon Lipomatosis pankreatis er et karakteristisk funn ved cystisk fibrose pasienter,spesielt hos de som har exocrin pankreas insuffisiens. Ultralyd-undersøkelse etter sekretinstimulasjon kan skille mellom friske kontrollpersoner og CF pasienter med pankreassvikt.

Søknad om godkjenning av kurs - Symposium iultralyddiagnostikk, 140312 - 160312, StavangerDen norske legeforening:Det er søkt om godkjenning for de forskjellige spesialitetene. Ved symposiets start venter vifortsatt på svar fra alle spesialitetene. Kursbeviset vil spesifisere svaret fra Dnlf.Norsk Sykepleierforbund (Jordmorforbundet NSF):Kurset er godkjent av NSF som meritterende for godkjenning til klinisk spesialist isykepleie/spesialsykepleie med totalt 21 timer.(Jfr. kriterier for klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie – info finner du påwww.sykepleierforbundet.no).Den Norske Jordmorforening:Det vises til søknad om godkjenning av kurs, datert 20. februar 2012.Kurset godkjennes etter kriterier for Dnj’s kliniske spesialistprogram for jordmødre. Kursetgodkjennes til 21 timer.

Generalforsamling NFUDTorsdag 15. mars 2012Kl. 17.15 – 18.001. Valg av ordstyrer og referent2. Styrets beretning3. Foreningens regnskap4. Fastsettelse av kontingent5. Budsjettforslag6. Ordinære sakera. Referat fra EFSUMB7. Valg av revisor8. Valg av valgkomité for GF 20139. EventueltRoald Flesland HavreClaudia HeienLederSekretær/referent

Styrets Beretning 2011/12Generalforsamling Hotel Britannia, Trondheim 31.april 2011. Styret Roald Flesland Havre Leder Claudia Heien Thomas Reiher Svein-­‐Erik Måsøy Eva Tegnander Rune Hansen Vivi Bakkeheim Beatrice Rüger Peter Montzka Sekretær Kasserer/varamedlem Varamedlem Styremøter Satsingsområder 3 ordinære, 5 Skype–møter Styrke foreningens økonomiske situasjon Planlegge og gjennomføre symposium av høy faglig kvalitet Unngå økning i deltakeravgiften for symposiet Holde kontakt med etablerte og henvende oss til evt. nye medlemmer gjennom ”Flaggermusen” i Ultraschall og gjennom hjemmesiden www.nfud.no. Ultraschall/Flaggermusen NFUD har en egen medlemsside i Ultraschall in der Medizin/European Journal of Ultrasound. Tidsskriftet er et av de ledende innenfor UL diagnostikk og er drevet av den europeiske UL organisasjonen EFSUMB hvor vi er medlem som nasjonal forening. Det distribueres til alle medlemmer. Vi vil oppfordre medlemmene til å bidra med stoff til Flaggermusen. Peter Montzka har hatt Flaggermusen som ansvarsområde i år. Web-­‐side Industrien Vi har skiftet leverandør av nettside siste året. Dette vil på sikt gi noe innsparinger og lette redaktørfunksjonen. Vi ønsker innspill til nettsiden fra medlemmer. Aktuelle saker er kurs, møter, konferanser gode bilder, kasus. Ellers bruker vi nettsiden til å dokumentere vår aktivitet og våre symposier. Påmeldingslink, informasjon om abstraktpris og forskningsstipend finnes på nettsiden. Rune Hansen og Svein-­‐Erik Måsøy har hatt redaktøransvar i styret. Symposiet i år går som tidligere uten støtte fra industrien. Symposiet gir derfor tellende kurstimer for

legers etter-­‐ og videreutdanning for de fleste spesialiteter som bruker medisinsk UL. Symposium 2011 EFSUMB Symposiet i 2011 ble arrangert på Britannia Hotel i Trondheim. Det var en faglig og sosial suksess. Vi fikk et overskudd på kr 100.320 Nkr og det var 78 deltakere over tre dager og 49 deltakere på enkeltdager i tillegg til styret og inviterte forelesere (20). European Federation of Ultrasound in Medicine and Biology er vår Europeiske overbygningsorganisasjon. Odd Helge Gilja har representert NFUD i organisasjonen. Gilja har nå blitt valgt inn i Excecutive Bureau som Honarary Secretary, etter generalforsamlingen i Wien i august 2011. Han ønsker derfor at en annen person representerer NFUD fra og med generalforsamlingen i Madrid i april 2012. Hilder Berner Hammer er medlem i EFSUMBs Educational Committee og Pepe Salvesen er medlem i EFSUMBs Safety Committee.

Velkommen til neste års symposium i Sandefjord 17. – 19. april 2013