Kulturtrøkk nr. 6 - Norsk kulturskoleråd

LANDSMØTET 2006LANDSMØTE utendramatikkTØNSBERG: Noe diskusjon om medlemskontingentog antall år mellom landsmøtene.Ellers veldig mye fryd og fordragelighet påNorsk kulturskoleråds landsmøte i Tønsberg.TEKST OG FOTO: EGIL HOFSLIDen største nyheten som kan meldes fra landsmøtet og dentilhørende konferansen var det kunnskapsminister ØysteinDjupedal som hadde med seg. I sitt foredrag offentliggjordestatsråden at Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringenlegges til Bodø. Se egen sak om dette på side 7.HEDERSPRIS TIL SKJÅNES DUGSTADNorsk kulturskoleråds øverste politiske organ trådte sammenpå Rica Klubben Hotel i Tønsberg onsdag 25. oktober. Ditkom nesten 80 delegater fra fylkes- og regionsavdelingene,med inntil fem utsendinger per fylke hver, valgt på de respektiveavdelingenes årsmøter. Tønsbergordfører Per Arne Olsensto for velkomsten.Innen møteslutt ved lunsj dagen etter hadde landsmøtedeltakernei tillegg til tradisjonelle landsmøtesaker fått oppleveblant annet flere kunstneriske innslag med kulturskoleeleversamt en landsmøtemiddag. Under landsmøtemiddagen bleBodil Skjånes Dugstad tildelt Norsk kulturskoleråds hedersprisfor sin betydelige innsats for den norske kulturskolebevegelsen.NYTT STYRE: Fire sjudeler av det nye styret i Norsk kulturskoleråd.F.v.: Geir Toskedal (nestleder), Ragnhild Rise, Aase Sætran,Per-Eivind Johansen (leder). De øvrige tre i styret er Trygg Jakola,Grethe Winther Svendsen og Ingvild Aas.NEI TAKK TIL FIRE ÅROrdinært landsmøte holdes annet hvert år, og sånn blir detfortsatt etter at landsmøtet gikk i mot styrets forslag om åutvide til fire år mellom hvert landsmøte.For kommende toårsperiode ble Per-Eivind Johansen fraVestfold gjenvalgt som ny leder i sentralstyret, mens GeirToskedal fra Rogaland ble valgt som ny nestleder.Blant sakene som ble mest debattert var ny kontingentordning.Mange roste det nye forslaget fra kontingentutvalget.Men det var også de som fant at dette forslaget også haddesine mangler og ikke opplevde det som rettferdig. Til sluttble en noe justert versjon av det opprinnelige forslaget vedtattmot 27 stemmer.- KONSTRUKTIVT- Landsmøtet opplevde jeg som konstruktivt. Flere av sakenevar komplekse og omfattende. Det som overrasket meg var atkontingentsaken gikk gjennom, enda så vidt stor endring deninnebærer både i prinsipp og konsekvenser for enkelte.Innstillingen fra styret i forbindelse med organisasjonsutredningenviser at det ikke ønskes store endringer, sierdirektør Harry Rishaug i Norsk kulturskoleråd.Han merket seg for øvrig at toårige landsmøteperioder er hvalandsmøtet ønsker seg, og at fylkesavdelingene står sterkt,selv om det ble åpnet for forsøksordninger i perioden fram tilny regionstruktur etableres fra 2010.GAMMELT STYRE: Tre styremedlemmer ble takket av. F.v.: Kirsten Fuglseth,Margrete Gunnes og Roald Sangolt.UTEN DEBATTEtter lunsj torsdag var det åpning av landsmøtekonferansen,som nesten utelukkende besto av foredrag, her var veldig literom for diskusjoner og spørsmål.4

LANDSMØTET 2006Bildeglimt fra TønsbergHØYDEPUNKT: Toastmaster Oddbjørn Hagens noe spesielle arie underkonferansemiddagen ble ett av konferansens mest uforglemmelige øyeblikk.ALLE FOTO: EGIL HOFSLITANGO ETTER MIDDAG: Fylkesleder Svein J. Svensson i Nord-Trøndelagførte Kirsten Fuglseth (avtroppende nestleder i sentralstyret) i en noksåflat tango.HEDERSPRIS: Bodil Skjånes Dugstad ble overrakt Norskkulturskoleråds hederspris av direktør Harry Rishaug.MYE KULTUR: Kulturskoleelever fra BTV-regionen krydret landsmøtet med kulturelle innslag.Her er dansegruppa Grand Jeté fra Skien kulturskole i aksjon.LATTERSKAPENDE I: Arve Kalvø fikk gapskratten tilå runge før konferansemiddagen.6LATTERSKAPENDE II: Henrik Størenfra Tjøme som Morten Harket moretlandsmøtemiddagsgjestene.LATTERSKAPENDE III: Anton Blom Onshuusfra Tjøme som Ari Behn moret ogsålandsmøtemiddagsgjestene.

«KULTURTRØKK» NR. 6 DESEMBER 2006Ny kalender 2007KALENDERKUNST: SynneStorhaug fra Stavangerkulturskole har sendt inndette flotte bidraget tilKulturskolekalenderen 2007.FOTO: PRIVAT- Dette er dessuten enflott julegave til alle dukjenner, både venner ogslekt, og andre bekjentskapersom kan ha gledeog nytte av å ha enkalender som påminnerdem om alt det flotte somskjer ved kulturskolenogså på deres eget sted ilandet, sier Charry.Den nasjonale Kulturskolekalenderen 2007 erferdig juryert og produsert, og på markedettidsnok til å bli for eksempel en fin julegave tilmange i (kulturskole)Norge.TEKST: EGIL HOFSLIFagkoordinator for visuelle kunstfag i Norsk kulturskoleråd,Fabiola Charry, er igjen dypt imponert over kvaliteten på deinnsendte bidragene.- Jeg ønsker å takke alle som bidro med flotte arbeider av høykvalitet for innsatsen. Og så gratulerer jeg alle kulturskoler,alle barn og unge som sendte inn bidrag som juryen fant plassfor i Kulturskolekalender 2007. Takk også til de mange somleverte gode forslag, men som det dessverre ikke ble plass tildenne gangen. Håper dere forsøker til neste år, sier FabiolaCharry.Hun mener kalenderen er et særdeles godt uttrykk for detengasjement en finner i mange kulturskoler i arbeidet med devisuelle kunstfagene, og at kalenderen speiler både breddenog kvaliteten i arbeidet.FIN PROFILERINGMange kulturskoler og kulturskoleledere synes kalenderenegner seg utmerket som markedsføring av skoleslaget og somen julehilsen til støttespillere i kommunen samt til kolleger igrunnskolen.Samtlige av landets ordførere får Kulturskolekalenderen somen nyttårshilsen i forbindelse med at Norsk kulturskolerådsender ut informasjon om Drømmestipendet 2007, som rådetdeler ut i samarbeid med Norsk Tipping.Kalenderen koster 110 kroner - som i fjor.Du kan enkelt bestille den viapost@kulturskoleradet.no. Bestilling er også mulig via telefaks73 56 20 01 eller per vanlig post: Norsk kulturskoleråd,7491 Trondheim. Eller du kan bestille den ved å gå inn påwww.kulturskoleradet.no.Til Kulturskolekalenderen 2007 mottok juryen bidrag frafølgende 44 kulturskolekommuner:Alstahaug, Arendal, Averøy, Bergen, Bodø, Bømlo, Eidskog,Fet, Fræna, Gausdal, Gjesdal, Gjøvik, Grimstad, Grue,Karlsøy, Kongsberg, Ski, Klæbu, Midtre Gauldal, Rennebu,Moss, Indre Nordmøre, Leirfjord, Leksvik, Lyngdal, Molde,Nord-Fosen, Orkdal, Saltdal, Sarpsborg, Sauherad, Selbu,Skaun, Skodje, Snillfjord, Sortland, Stavanger, Steigen, Stryn,Randaberg, Ringsaker, Rissa, Røyken, Tønsberg.Dessverre er ikke kalenderen omfangsrik nok til å romme noefra samtlige skoler. Juryen ønsker selvsagt å lage en kalenderav høy kvalitet, men må dessuten ta hensyn som gjør at selvveldig gode bidrag i blant må utelates. Dette for å få en riktigvariasjon av motiv og teknikker samtidig som en ønsker å fåmed bidrag fra flest mulig kanter av landet.8

«KULTURTRØKK» NR. 6 DESEMBER 2006”Godt Musikkår”fornyer segTRONDHEIM: Mer internasjonalt preg, nykjendisprogramleder, kanskje mer ungdomsappell.Det populære, NRK-produsertetv-showet ”Godt Musikkår” 1. nyttårsdag2007 fornyer seg.TEKST: EGIL HOFSLIMen det kjære og tradisjonsrike showet skal absolutt være tilå kjenne igjen for de mange hundretusen tv-titterne som årliggleder seg til dette programmet på årets første dag. Norskkulturskoleråd er fortsatt sterkt delaktig i programmet, ogrådets prosjektansvarlige; Wilhelm Dahl, har følgende å fristemed i tidenes ellevte program i rekka:NY PROGRAMLEDER:Øystein Bache overtar programlederoppgaveni ”GodtMusikkår”. FOTO: NRKBACHE OG BØKSLEØystein Bache skal lede showet som finnersted i Olavshallen fredag 29. desember. 46-åringen ble først kjent som komiker ogskuespillere, men har opparbeidet seg soliderfaring som tv-programleder. Bache harledet den norske finalen i Melodi GrandPrix tre ganger og har nå suksess medNRK-serien ”Løvebakken”.Blant artistene er sangeren Helene Bøksle(25) fra Vest-Agder den mest kjente. Hundeltok med hell i Kjempesjansen 2003(fjerdeplass) og har senere markerte seg både i tv-ruta, påkonsertscener og nå som plateartist - med skiva ”Elverhøy”som har høstet fine anmeldelser.NORSK TALENT I: FiolinistenMiriam Helms Årlien fra Alta blir åse på skjermen første nyttårsdag.FOTO: EGIL HOFSLIKLASSISK OG DANSNorsk talenter på egen hånd blir det også mulig å oppleve.De klassiske musikerne Miriam Helms Ålien (fiolinist) fraAlta og John Chen (pianist) fra Rasta, som begge imponertemed flotte prestasjoner i Ungdommens Musikkmesterskap2006, skal ha solistoppgaver.En av Norges fremste ballettdansere, 19-årige Marie ButenschønLindheim, får vi også oppleve, vi som benker oss forantven kvelden første nyttårsdag 2007.For øvrig blir det store orkesteret som har vært fast innslag itv-programmet i år byttet ut med et mindre kammerorkester.Dette fordi NRK blant annet ønsker å gi plass til mer plasskrevendenummer.Faste programposter som utdeling av prisene Årets kulturskolekommuneog Barnas hederspris blir det plass til dennegangen også. Programmet produseres i Olavshallen iTrondheim fredag 29. desember kl. 18.30.AFRIKA OG NORGETre afrikanske grupper fra henholdsvis Mosambik, Sør-Afrikaog Zimbabwe kommer til Norge for å lage tv-underholdningsammen med norsk kulturskoleelever som de i fire år har samarbeidetmed gjennom prosjektet UMOJA. Det blir flerecrossoverinnslag i tv-programmet.- Artig er det også at det kommer tv-team fra alle de tre afrikanskelandene for å lage egne underholdningsprogram basertpå dette samarbeidet. Sør-afrikansk tv skal sågar muligenssende en egen versjon av showet første nyttårsdag med distribusjontil 72 land, sier Wilhelm Dahl.FOLKPOP: Helene Bøksle skal fremføre sinfolkpopmusikk med strykerkomp dennegangen. FOTO: NRKNORSK-AFRIKANSK: Det blir også innslagmed norske og afrikanske ungdommer isamspill og -dans. FOTO: LENA LAHTI9

«KULTURTRØKK» NR. 6 DESEMBER 2006Første samling i nordTROMSØ: 27 kulturskoler fra Nordland ogTroms er for alvor i gang med utviklingsprogrammetKulturskolefokus Nordland/Troms.Første nettverkssamling ble arrangert 6.-8.desember.TEKST: EGIL HOFSLI- Det er gledelig å kunne ønske 15 kulturskoler fra Nordlandog 12 fra Troms velkommen med i dette kulturskoleutviklingsprosjektet,sier prosjektleder Bård Hestnes frasentraladministrasjonen i Norsk kulturskoleråd. Fra sentralthold har han med seg Fabiola Charry og Hilde Roald Bern iprosjektets arbeidsutvalg. Der er også Norsk kulturskolerådsfylkeskonsulenter i de to aktuelle fylkene - Eva Ruth Spørck(Nordland) og Ulla Hansen (Troms) - med.Det er videre nedsatt ei referansegruppe for prosjektet. Derinngår hele AU samt følgende: Roar Sollied (fylkesleder iNorsk kulturskoleråd Troms og Svalbard), Sissel Helland(Høgskolen i Tromsø avd. kunstfag), Sally Parkinson (fagsjef idans ved Tromsø kulturskole), Astrid Arnøy (Den kulturelleskolesekken Nordland) og Frode Thomassen (Høgskolen iBodø/Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen).skal de involverte skolene bli bedre rustet for sin viktige oppgavesamt at de sammen skal kunne fortsette å utvikleskoleslaget i sin region.Tidenes første Kulturskolefokus er nå inne i sitt andre år iHedmark og Oppland. Erfaringene derfra er gode, og selvsagtviktige for planleggingen og gjennomføringen av KulturskolefokusNordland/Troms. Kulturskolefokus i nord har -som i sør - et eget lederutviklingsprogram. Hovedansvarlig erInger Anne Westby, som har samme rolle i KulturskolefokusHedmark/Oppland. Fra programmet på første samling nevnervi (med forbehold om at endringer kom etter vår deadline):• Åpning ved kultur- og idrettssjef Kåre Sørensen i Tromsøkommune og underdirektør Oddvin Vatlestad i Norskkulturskoleråd• ”Improvisatorisk ledelse”, foredrag ved Erlend Dehlin• Parallelt, praktisk arbeid i seks faggrupper• Orientering om Nasjonalt senter for kunst og kultur iopplæringen (plasseres i Bodø)• ”Et musisk perspektiv på kultur”, avslutningsforedragved professor Jon-Roar BjørkvoldDa første nettverkssamling ble arrangert i Tromsø stilte følgendeskoler til start fra følgende kommuner: Fra Nordland:Beiarn, Bodø, Brønnøy, Fauske, Hamarøy, Narvik, Rana,Saltdal, Sortland, Steigen, Sørfold, Tysfjord, Vestvågøy,Vågan, Øksnes. Fra Troms: Bardu, Balsfjord, Dyrøy, Karlsøy,Lenvik, Målselv, Kåfjord, Lavangen, Lyngen, Storfjord,Sørreisa, Tromsø.BLI RESSURSSENTRAHovedmålet for programmet Kulturskolefokus er å utviklekulturskolen til å bli et kunstfaglig ressurssenter i kommunen.Gjennom et treårig prosjekt med nettverkssamlingerog fagdager samt helst en viktig dose hjemmeleksearbeid,ANNONSEGJØVIK KUNST- OG KULTURSKOLESKULLE TENNE: Jon-Roar Bjørkvoldhadde oppgaven med å sendedeltakerne hjem oppglødde ogmotiverte. FOTO: ALLE LISE LAVIKSKAL LEDE: Inger Anne Westby lederKulturskolefokus’ lederutviklingsprogram.FOTO: EGIL HOFSLI10

«KULTURTRØKK» NR. 6 DESEMBER 2006UniTon viste seg framMOSS: Med seks arrangementsamtidig på like mangesteder i Norge og Sverige bletidens første UniTonshelginklusive UniTonsdag gjennomførti midten av november.1.300 aktører var engasjerti musikk, dans, dramaog kunst.TEKST: ELI BONDLIDFOTO: ANETTE HANSSON- Det er første gang vi har et så stortnorsksvensk samarbeid, sier Lars EmilJohannessen, norske prosjektleder forUniTon. Han er ikke i tvil om at dette erstarten på en ny tradisjon på tvers avlandegrensa. Han håper å få med endaflere kulturskoler og aktører neste gang.- Særlig på norsk side bør det være mulig å få med flere. Dennegang var bare kulturskolene i Sarpsborg og Moss med. Fra svenskside deltok kulturskoler fra Åmål, Uddevalla, Trollhättan,Mellerud og Strömstad, opplyser Johannessen. Til dette kulturprosjektet- der målet er å knytte kontakter og utveksle erfaringer- er det budsjettert med fem millioner EU-kroner.ULIKE PROGRAMDet var ulike program på de ulike stedene denne gangen. VedKulturskolen Moss/Rygge/Våler hadde elevene skrevet enhistorie om Mozarts tidsreise gjennom flere musikkepoker, derhan svingte innom blant annet New Orleans samt møtte JimiHendrix.Marianne Aarum var prosjektleder fra Sarpsborg kommunalekulturskole. En liten kulturskole som denne gangen samarbeidetmed kulturskolene i Åmål og Uddevalla.ENDA FLERE? UniTon vil trolig vokse seg enda større og engasjere endaflere. Kanskje blir det 2.000 barn og unge på scenen under neste UniTonshelg.SLO PÅ UNITONSTROMMA: Nærmere 1.300 aktører viste sine kunster underUniTonshelga. Bildene er fra arrangementet i Moss.- I Åmål hadde vi en konsert som var litt annerledes, nesten somen messe i oppbygningen. Vi forsøkte å vise hvordan en lager enkonsert. Vi hadde med filmer og bilder fra prosessen. Vi uroppførte”Unituve”, et musikkstykke med storbandpreg. Elevenesynes det var gøy å besøke en svensk kulturskole. I Åmål driverkulturskolen sammen med musikklinjen på videregående. Og dehar lokaler og teknisk utstyr vi bare kan drømme om, sierAarum.UTVEKSLER ERFARINGER- Til neste UniTonshelg ønsker vi å få med enda flere skoler, ogkanskje passere 2.000 aktører, sier Johannessen. Fylkene Østfoldog Vesta Götaland er prosjektets nedslagsfelt. Prosjektperiodenvarer til sommeren neste år, men det jobbes med nye prosjekterog det fins klare tanker om en fortsettelse.- Den neste prosjektperioden er fra 2007 til 2014. Da øker dentotale bevilgningspotten fra Brüssel til 1,6 milliarder svenskekroner. Norge bidrar med tilsvarende over statsbudsjettet. Og vihar allerede konkrete prosjekter å søke midler til, sier Lars EmilJohannessen. Han poengterer at det er mye kulturskolene iNorge og Sverige kan lære av hverandre.- I Sverige er også de videregående skolene eid av kommunene.Lærere i musikk, dans og drama er ofte ansatt både i den videregåendeskolen og kulturskolen, noe som gir større stillinger, sierJohannessen. Han har merket seg at svenskene er veldig interessertei å lære mer om Norsk kulturskoleråds to utviklingsprogram;Kreativt OppvekstMiljø (KOM!) og Kulturskolefokus.11

IBSENÅRET 2006Ibsen i Horten…HORTEN: I år er det hundre år siden HenrikIbsens bortgang. Ved mange kulturskolermarkeres dette. I Horten har de laget filminspirert av og relatert til ”Et dukkehjem”.To versjoner til og med!TEKST: EGIL HOFSLIFOTO: KRISTIN HESTNESFilmene er nå ferdige og ble lagt ut for salg på dvd nå i begynnelsenav desember, tidsnok til at dvd-en bli et hettjulegavealternativ til både Ibsen-elskere og kulturskoleentusiaster.Mye arbeid er nedlagt i disse kortfilmene. Elevene har selvskrevet manus, og "Et dukkehjem" presenteres med ny vri ogfrisk pust. Dvd-en inneholder både dramaskuespill og dukketeatersamt en dokumentar om filmatiseringen. Til sammenen hel time med film.- Elevene har gjort det meste selv. Dramagruppa bekledde teaterrollene,mens andre tok seg av filming, sminke, musikkog regissørarbeid, sier lærer Kristin Hestnes ved Horten kulturskole,leder for hele filmprosjektet.- Det er dyrt å lage film. Alltid. Uansett tror jeg utgivelsenkommer til å være til glede for mange i kommunen. Nestenalle elevene på kulturskolen har vært involvert i filmatiseringenpå en eller annen måte, sier Hestnes.DET FILMES: Den yngste dramagruppa i arbeid.Sara Simonsen (f.v.), Frida Solberg, Oda Tolsrød,Henriette Djupvik, Rebekka Olafsen Aarum.DOBBELTROLLE: Frida Evensen Winther har både skrevet manus og spillerHelmer i den ene filmen.TO VERSJONERDukketeaterversjonen er blitt til ved samarbeid mellomdrama-, billedkunst- og musikkelever. Tonje Akerholdt harhatt regiansvar for teateroppsetningen av dette, og har ogsåinstruert dukkeførerne. Kristin Hestnes har hatt bilderegienfor filmversjonen av dukketeaterstykket.I arbeidet med filmatiseringen av versjonen med skuespillerehar en benyttet ulike sceniske og filmatiske fortellerteknikker.Også denne versjonen har Kristin Hestnes bilderegien på.Storyboard er blitt til gjennom samarbeid mellom dramafagetseldste elever og filmkursgruppa. Instruksjon av skuespillereer ved Tonje Akerholdt og Kristin Hestnes. Det var muligfor elevene å melde seg på et eget filmkurs i forkant av innspillingen.Kursdeltakerne fikk ulike oppgaver foran og bakkamera i forbindelse med filmatiseringen av teaterstykket.Som script, kostymesjef,kostymeassistent,sminkeansvarlig,sminkeassistent…Kristin Hestnes hadderegiansvaret også fordokumentaren ominstallasjonen.- Dersom vår markeringav Ibsenåret gårmed overskudd, foreslårjeg at vi brukerpengene på video-,lyd-, pc- og redigeringsprogrammer,slikat vi kan fortsette medå holde kurs innenfordenne disiplinen, sierKristin Hestnes.12

IBSENÅRET 2006…og Ibsen i SonSON: Ibsenåret 2006 er markerte også iAkershus. Over 200 aktører, alle elever vedVestby kulturskole, deltok da ”EventyretPeer Gynt” ble oppført i Son.TEKST: EGIL HOFSLIFOTO: MARITA RØNNING- Kanskje er dette første gang ”Peer Gynt” er satt opp medbarn og ungdom i alle roller, antyder en veldig fornøyd kulturskolerektori Vestby; Morten Bøe, etter en massiv satsingsom munnet ut i fire forestillinger som ble opplevd av 2.500publikummere totalt.TIDENS STØRSTE SATSING”Peer Gynt”-oppsetningen er Vestby kulturskoles største prosjektsiden oppstarten 1997. - Utgangspunktet var å bringealle skolens elevgrupper sammen om et felles stort prosjektfor å synliggjøre hvilken kreativ energi og talent som er tilstede blant våre elever, samt å bringe Ibsens teaterklassiker tillive for barn, ungdom og publikum i hele vår region, sierrektor Bøe.ØVING NESTEN DAGLIGSiden skolestart i høst og fram til premieren 25. oktober varelevgrupper i sving med prøver og øvinger nesten hver enestedag ved skolen. Følgende elevgrupper deltok:Brevik Danseverksted (gruppene Inferno og The Gynts), 40teaterelever fra bl.a. Bifrost-Hølen Regnbueteater og BjørVeMusikkteater, bandet Pink Bird, trommegruppa Gynte-Mix,Såner skolekorps, Vestby skolemusikkorps, samt kulturskolensstompgruppe, gitarorkester, keramikk-, piano- ogsangelever.MANGE I SVING: Over 200 barn og ungdommer var medi oppsetningen som ble sett av 2.500 publikummere.INNLEVELSE: Også i Son kan ”Peer Gynt” framføres med stor innlevelse – avungdommer.SOM ET EVENTYRAnsvarlig for manusbearbeidelse og regi var Hanne Dahle.Hun er trolig kjent for ganske mange gjennom NRK barne-tvmed dukkeroller som Alfa i ”Sesam stasjon” og Molo i ”Kalleog Molo”. Dahle er også aktiv skuespiller, og har hatt størreroller i flere oppsettinger i Moss og Østfold.Forestillingene ble gjennomført i den nyeidrettshallen på Grevlingen skole- og kultursenteri Son, som for anledningen var ombygdtil en eventyrverden. Hele forestillinga varlagt opp som et eventyr, og omhandlet spørsmålsom ”hvor fikk Ibsen vite om historienom Peer Gynt?”, ”kjente han til Asbjørnsen?”,”hva med Gurine og Vesla på setra?”.- En fantastisk innsats av elever, foresatte oglærere ligger til grunn. Og ikke minst mangevelvillige samarbeidspartnere i lokalmiljøet.Dette prosjektet viser hva kulturskoler handlerom: å gi rom og anledning for barn og ungdomtil å utvikle seg og mestre forskjelligekunstneriske uttrykk, sier rektor Morten Bøe,som også har vært prosjektleder.13

«KULTURTRØKK» NR. 6 DESEMBER 2006Samspiller medfestival(er) i sikteSAMSPILLER FØR FESTIVAL:Håkon Olsen (f.v.), Anniken Strand,Kristin Nassvik, Tor-Arne Hegvik, EvenGran, Sondre Leonhardsen, TuvaBongard Munkeby, Ingrid HjertåsMauseth. Bak: lærerne Mattis Sørum(f.v.) og Jacek Nowak.TRONDHEIM: Samspillgruppene innen jazz,rock og pop blir stadig flere ved Trondheimkommunale musikk- og kulturskole. Byensmange festivaler er spennende arenaer fordisse. Latinfestivalen i januar er den nærmestenå.TEKST OG FOTO: EGIL HOFSLII løpet av få år har antallet bandensembler økt fra null til tjueved demonstrasjonskulturskolen i Trondheim. I dag eksistererti faste band og ti prosjektbaserte band. Og det å ha utfordrendekonsertoppdrag på attraktive festivaler, er gulrøttersom motiverer til topp samspill.Vi besøkte kulturskolens hovedbase i Olavskvartalet i sluttenav november, og fant åtte musikere og to pedagoger somnettopp hadde begynt arbeidet fram mot Latinfestivalen iTrondheim, som arrangeres 25.-27. januar 2007. På timeplanenvar første møte med latinopoplåten ”Ai No Corrida”som Quincy Jones hadde stor suksess med på 80-tallet. Femsaxofonister, to vokalister og en bassist på øvelse denne kvelden- under ledelse av Jacek Nowak og Mattis Sørum.En trommeslager og trolig også en trompetist vil være påplass i rekkene før denne gruppa sammen med cirka 50 kul-turskoleelever til stiller på Latinfestivalens egen kulturskolekonserti januar. Cirka 15 kulturskolepedagoger er involvert iforarbeidet.GJERNE FLERE FESTIVALER- Der prøver vi så godt vi kan å rendyrke konseptet, og vilhelst spille utelukkende søramerikansk musikk, sier StenFrode Solvang, avdelingsleder i musikk ved skolen iTrondheim. Han verdsetter høyt den muligheten slikefestivaloppdrag gir elevene. Og han ønsker seg flere festivaloppdrag.I dag er det Olavsfestdagene kulturskolen har detaller tetteste og mest omfattende samarbeidet med.- Samarbeidet med Latinfestivalen og Olavsfestdagene er utmerket.Arrangørene er svært seriøse og legger det god tilrette for at vi skal kunne prestere godt. Det forplikter oss til ålevere kvalitet. På sikt er det vel naturlig at vi forsøker å få tilet samarbeid med både Nidaros Bluesfestival og TrondheimJazzfestival, sier Solvang, som er veldig glad for at skolen harlyktes med å øke antallet bandensembler. Flere skal det ogsåbli, lover han, når skolen i nær framtid forhåpentligvis fårstørre arealer til rådighet.Under Latinfestivalen i Trondheim på Royal Garden skalkulturskolen foruten sin egen konsert også trolig være sterktdelaktig i en tangoaften. Mer om festivalen finner du påwww.latinfestivalen.no.14

«KULTURTRØKK» NR. 6 DESEMBER 2006Intensiv musikalskoleRAUFOSS: Musikal som fag er på frammarsj inorske kulturskoler. Noen legger dette innsom fast innslag timeplaninnslag gjennomhele skoleåret - se reportasje fra Hole på side24-25. Andre gjør som Vestre Toten kulturskole- les videre.TEKST: KAY SVENSKERUDFOTO: HEIDI JØRGENSENFor andre år på rad arrangerte Vestre Toten kulturskole i årsommerlig musikalskole. Dette i samarbeid med HeidInas,bestående av Ina Therese Grythe og Heidi Jørgensen.Sistnevnte underviser i både sang, dans og musikalkor i kulturskolen,og sammen med Grythe tok hun initiativet til etsamarbeidsprosjekt som gir barn og unge muligheten til ågjøre seg kjent med musikalsjangeren, ved å være med ogsette sammen en forestilling i løpet av ei uke.Mens orkesteret møttes til øvelser tre dager før premieren,startet de mange som skulle bidra på scenen allerede helgafør. Anført av HeidInas og den innleide instruktøren AnnaKronborg jobbet de gruppevis fra morgen til kveld - med littkortere dager for de yngste - og øvde inn koreografi og sangerfra musikaler som ”Chess”, ”Les Misérables”, ”West SideStory”, ”Mamma Mia” og flere andre.Og etter ei uke med litt slit og mye moro, ble ”MusikalenesVerden” framført to kvelder i Vestre Toten Kulturhus. Omlag 500 tilskuere viste tydelig sin begeistring for hva de ungehadde utrettet på kort tid, og forestillingen ble sågar ”headhuntet”til den store utendørsscenen på friluftsfestivalen somfant sted på Raufoss påfølgende helg.Kulturskolen har stått som ansvarlig arrangør, med skolensrektor Nina Nedberg som prosjektansvarlig. Gjennom støttefra Norsk kulturskoleråd kunne ”Musikalenes Verden” dennegangen utvides til et større tverrfaglig samarbeid, med over60 unge skuespillere, dansere, sangere og musikere, og praktisktalt samtlige av kulturskolens lærere i kulissene.Invitasjoner gikk ut til alle kulturskoler i Oppland, pluss denærmestliggende i Hedmark. Nytt av året var orkestertilbudet.Under ledelse av skolens messingblåslærer ThomasPetersen, som også instruerer ungdomsstorbandet skolendriver sammen med Kulturskolen Mjølkefabrikken på ØstreToten, stod orkesteret med en besetning på ti for et friskt tilskuddtil årets forestilling.KLARE I KULISSENE: Maskekledde musikalelever klare til andre akt.KORT & INTENST: Målt i tid var ikke veien lang fra første øvelse tilpremiere på Raufoss, men det var en intens musikalskole som ledet dit.15

UNGDOMMENS MUSIKKMESTERSKAPTalentparade eilanghelg til endeOSLO: Ungdommens Musikkmesterskap jubilertei høst. For femte gang samlet mange av deypperste, norske talentene innen klassiskmusikk seg for å vise sine kunster, høste nyttiglærdom og knytte nye vennskapsbånd.TEKST OG FOTO: EGIL HOFSLIDrøyt 90 unge og håpefulle musikktalenter fra i novembersamlet ved Norges musikkhøgskole i Oslo til tre døgn breddfulleav fine kunstneriske prestasjoner og opplevelser.Ungdommens Musikkmesterskap arrangeres av Norsk kulturskolerådog Norske Musikklæreres Landsforbund.Fiolinisten Eldbjørg Hemsing fra Valdres ble kåret til Åretsmusiker, men hun var langt fra alene om å imponere bådejuryer og vanlige tilhørere. Her var det mange unge musikeresom spilte og sang seg fram til gjeve priser. Alle prestererikke opp mot sitt beste i en slik konkurranse, men selv desom kanskje ikke fikk den prisen de kanskje håpet på, vet forhåpentligvisat de er på et meget høyt nivå. Det er nemligtrange nåløyer som må passeres for å fåplass i den nasjonale finalen.FEM REGIONMESTERSKAPFor forut den nasjonale finalen bledet avviklet fem regionmesterskap.Deltakelsen der var sværtgod og nivået likeså. Dissekonsertene ble fine ognyttige konsertopplevelserfor mange unge kunstnere.Og de som presterte allerbest i regionalmesterskapenefikk mulighetentil å høste ny, verdifullkonserterfaring og en finopplevelse i selve landsfinalen.SPENT & GLAD:Sangeren Marilyn C.Almeida fra Stabekk.FULL KONSENTRASJON:Amelie Lied Hagafra Blommenholm.Ungdommens Musikkmesterskap var opprinnelig et mesterskaputelukkende for pianister, sangere og strykere. Nå er detflere ulike musikalske grener som alternerer. I år var detstrykere, vokalister, gitarister, akkordeonister, duoer og ensemblersom konkurrerte. Alle som er under 23 år kan delta.SOSIALT OGSÅSelv om det er musikk på høyt plan som er hovedingredienseni UMM, så skjer det også mye som har mer sosialt og avslappatilsnitt. Bak scenen, i kantine, på øvingsrom og ikorridorer er det mye munterhet og glede, blant nye oggamle venner. Om lørdagskvelden er det dessuten pizzafestfor alle som vil være med.Også i år var det europeisk konsert i forbindelse med prisutdeling.Fjorårets Årets musiker, trompetisten Tine ThingHelseth, var med der, sammen med euphoniumisten PhilippeSchwartz fra Luxembourg og pianisten Joachim Kwetzinsky.LEK & MORO: Madelene Berg (f.v.),Sandra Lied Haga og Julie Yuqing Yehygger seg før opptreden.Søndag ble det hele avsluttetmed prisvinnerkonsertog kåring avÅrets musiker. Konsertenble tatt opp av NRKP2 og sending i utdragfredag 10. november.Det har som vanligblitt gjort opptak til cdunder mesterskapet.Mer om UMM finnerdu på arrangementetsegen hjemmeside:www.umm.no.Der finner du ogsåprisvinnerlista.16

UNGDOMMENS MUSIKKMESTERSKAPGRATULERER: Siv Sjøtun Høye tildeler gitarist Eirik Sørvang velfortjent pris.Bak: konferansier Torkel Øien.GJORDE LYKKE:Halgrim Kvello Stake fraTønsberg var enslig gutt iakkordeonklassene, mentrivdes godt i Oslo likevel.JOBBEN GJORT: Cellisten Magnus A. Rud har gittsitt foran juryen og kan puste ut bak scenen.ENSLIG SVALE:Bratsjist Jakob Dingstadfra Kolbotn.ÅRETS MUSIKER: : Eldbjørg Hemsing gratuleres av egen lærer;Stephan Barratt-Due.STRENGEKONTROLL: Ho Yan Kok fra Oslo behersker sin gitar til fulle.17

«KULTURTRØKK» NR. 6 DESEMBER 2006Kor Arti': Ny deltakerrekord!TRONDHEIM: Som en frisk og positiv novembervindhar kurstilbudet Kor Arti’ feid overlandet i regi av Norsk kulturskoleråd. 2000lærere deltok på ett av de 18 kursene dennehøsten. Ny rekord!TEKST OG FOTO: EGIL HOFSLIDenne høsten har altså disse samsangkursene vært mer populæreenn noensinne, og Norsk kulturskoleråds kursteammelder om stinne brakker og stor jubel over hele linja.KLEVELAND PÅ BESØKDirektør Åse Kleveland i Rikskonsertene har nylig gått ut ogtatt til orde for å ruste opp sangens posisjon i det norske folk.Kleveland er en smart dame som har invitert Norsk kulturskolerådmed i ei slags høringsgruppe for Rikskonsertenessatsing på ”folkesangen”, noe rådet har takket ja til.Norsk kulturskoleråd støtter Klevelands initiativ, og synesdirektøren også bør få innblikk i hva som allerede foregår avgode sangfremmende tiltak i landet. Så Kleveland ble inviterttil et av Kor Arti’-kursene i Oslo i november, og hun tok utfordringen.Der fikk hun oppleve entusiasmen og gleden sompreger disse kursene, noe vi velger å tro gledet direktørenshjerte.LONGYEARBYEN NESTEFlere titusen pedagoger har gjennom årene blitt inspirert ogfått nyttig lærdom om sang og musikk gjennom Kor Arti’.Og disse pedagogene har igjen spredt sangglede og -lærdomtil hundretusener av elever både i kulturskole og grunnskole.To team fra Norsk kulturskoleråd reiste i november landetrundt og holdt kurs i 15 byer. Og over årsskiftet skal sågarLongyearbyens lærere få Kor Arti'-tilbud i egen by.Alle som deltok på kurs i høst fikk den splitter nye cden ”KorArti' Vol. 10” og medfølgende notehefte inkludert i kursavgiften.Andre som ønsker å kjøpe cd og hefte må vente tiljanuar.PEKER OPPOVER: Ingrid Almås er en av kursledere på Kor Arti',kurskonseptet som i høst har satt ny deltakerrekord.ANNONSE KULTURSKOLEKALENDER

«KULTURTRØKK» NR. 6 DESEMBER 2006Felehjelp på dvdTittel: ”Mine første feleslåttar”Hva: Opplærings-dvd for fele og hardingfeleAv: Vidar UndersethMer info: Forlaget Felespelaren /www.felespelaren.noDen første opplærings-dvden i hardingfele har kommet påmarkedet. Forlaget Felespelaren med Vidar Underseth somprimus motor, har gitt ut en dvd med instruksjon i hele 19slåtter. Selv om den er relativt ny i Norge, og har begrensetutbredelse, er hardingfela å regne som Norges nasjonalinstrument.Skal man lære å spille dette instrumentet, er en stortsett henvist til å bo i nærheten av et spelemannslag. Flatfeleer det noe lettere med.Dvden kan ikke erstatte læreren, men er et godt supplement,og kan oppveie for begrenset tid med lærer. Jeg må gjøre oppmerksompå at ”Mine første feleslåtter” ikke inneholder noeom stemming av fele rent bortsett fra at Underseth demonstrererhvordan fela skal være stemt i spor én. Buestrøk ogannet grunnleggende om fele som sådan, må man også kunnefra før. Slikt forutsettes kjent før en begynner å bruke dennedvden. Dette er viktig å gjøre oppmerksom på, både i rettferdighetoverfor dvden, og for potensielle kjøpere.ANMELDT AV: PER JAKOB SKAANESSE OG LÆR: Forlaget Felespelarenhar utgitt instruksjons-dvd i felespill.I spelemannslagene lærer vi etter ”mester-svenn”-metoden.Spelemannen spiller slåttene og eleven hermer. Dvdmediethar muliggjort en utvidelse av dette. ”Mine første feleslåtter”er lagt opp slik at vi ser spelemannen i helfigur forfra, itillegg til en egen rute på skjermen som zoomer inn gripebrettetpå fela. Dermed får vi med oss buestrøkene og vikan studere fingersettingen nøye.Slåttene begynner med svært enkle melodisnutter på enstreng, og beveger seg over til slåtter hvor melodien kreverat en veksler mellom to strenger for å spille den.Buestrøkene er enkle og forutsigbare. Det er stort settspill på en streng av gangen. Det er ikke mangedobbeltgrep etter hva jeg kan se og høre. Muligheteneskulle med andre ord være til stede for mestring utenaltfor mye strev.Det er litt vanskelig å se fingersettingen i ruten hvordet er zoomet inn mot gripebrettet. Noe veldig bra,som jeg ikke har sett på andre instruksjons-dvd-er:man kan velge mellom tre hastigheter for avspilling,og beholde tonehøyden. Lyden forringes noe vedredusert hastighet. Men gevinsten er at man kanspille med selv om man ikke klarer standard tempo,og repetere så mye en bare orker uten å trøtte utlæreren.Man kan skrive ut notene i tillegg til at en ogsåkan se det samme på en datamaskin som via dvdspilleren.Et artig innslag, er at flere av slåtteneinnledes med et slåttestev som ei jente synger. Itillegg er flere slåtter visualisert med filminnslagav ungdommer som danser til den aktuelle slåtten.19

«KULTURTRØKK» NR. 6 DESEMBER 2006- Improvisasjon viktigi undervisningenDenne boka er enestående i sitt slag og gullverdt for lærere i musikk- og kulturskoler.TEKST: ELI BONDLIDDet hevder Kjetil Steinsholt passende ubeskjedent om dennye bok han er redaktør for - sammen med HenningSommerro; «Improvisasjon. Kunsten å sette seg selv på spill».Steinsholt er professor i pedagogikk ved NTNU i Trondheimog arbeider på pedagogisk institutt ved Fakultetet for samfunnsvitenskapog teknologi. Han er en etterspurt foredragsholder,særlig på temaer rundt improvisasjon.LITE LITTERATUR OM EMNETOver 350 sider - utgitt av Damm Forlag - har herreneSteinsholt og Sommerro samlet bidrag fra en rekke personersom arbeider på fagfelt som innebærer at de må improvisereog/eller har refleksjoner i forhold til improvisasjon på etabstrakt og teoretisk nivå.- Hovedfokus i boka er det pedagogiske, med improvisasjonsom omdreiningspunkt - forstått bredt med utgangspunkt iblant annet musikk, dans, drama/teater, organisasjon/ledelseog ulike didaktiske perspektiver, sier Steinsholt.- Det fins nesten ingen bøker som utelukkende fokusererimprovisasjon verken i Norge eller i den engelsktalende delav verden. Dette er den første bok som tar opp improvisasjonså bredt, poengterer Steinsholt. Han tror den er nyttig for allesom jobber med barn og ungdom, fordi disse daglig stillesoverfor situasjoner som krever improvisasjon.- STADIG VIKTIGEREKjetil Steinsholt mener at vi alle improviserer hele tiden i dendaglige samtale.- Ingen snakker ut fra et manuskript. Improvisasjon blirstadig viktigere i vår moderne, usikre verden, sier han. Hanmener at en ikke kan gjøre et vitenskapelig studium påimprovisasjon. Men flere bruker til daglig improvisasjon i sittyrke. En bidragsyter er stand up-komiker Åsleik Engmark,som improviserer i stor stil, for å tilpasse seg det aktuellepublikummet og de kommentarer han får fra disse. Detsamme gjelder i en undervisningssituasjon med barn.- I undervisning av elever kreves det at en improviserer heletiden, sier Kjetil Steinsholt.VIKTIG Å HUSKE: B: - I undervisning av elever kreves det at en improviserer heletiden, mener Kjetil Steinsholt, som er redaktør for ei ny bok om improvisasjon.FOTO: PRIVAT- VIKTIG OVERFOR BARNKjetil Steinsholt mener improvisasjon er særdeles viktig i enundervisning som skal være tilpasset det enkelte barns evner.- Særlig i møte med elever i musikkskolen er det viktig ågripe ulikhetene og forholde seg til at unger er forskjellige.Men det glemmer man lett når det kommer nye flotte metodersom tar alle elever under én kam, sier Steinsholt.- Hva slags respons har du fått på at du som professor ipedagogikk gir ut en bok om et så utradisjonelt tema?- Jeg vet ikke om jeg vil få så stor respons fra de som eropptatt av vitenskap og av å måle og veie. Men for de som eropptatt av kultur, estetikk og kreativitet er improvisasjon etlevende fenomen, sier Kjetil Steinsholt.20

DEBATT & KOMMENTARÅpent brev til Øystein Djupedal(Innlegget er forkortet. Brevet i sin helhet fins påwww.kulturskoleradet.no, red.anm.)På Norsk kulturskoleråds landskonferanse offentliggjorde duat Høgskolen i Bodø var valgt ut til å være vertskap forNasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Valget avBodø er oppsiktsvekkende - og særdeles skuffende.Da departementet inviterte universitets- og høgskolesektorentil å søke om å få senteret, ble det svært positivt mottatt.Mange fagmiljøer - både i sektoren og i kulturlivet - haddeforventninger til at en slik prosedyre ville borge for at senteretble lagt til et fagmiljø med tung kunstfaglig og - pedagogiskkompetanse - innbefattet forskningskompetanse på feltet.Når du så velger å legge senteret til en høgskole som ikke kansies å utmerke seg verken mht. kunstfaglige studietilbud ellerkunstfaglig kompetanse, skaper det meget stor skuffelse. Ihøgskolens presentasjon av seg selv, fremgår det at Bodø harestetiske fag som del av førskolelærerutdanning og allmennlærerutdanning,i tillegg til den treårige faglærerutdanningen imusikk, dans og drama. Lærekreftene i denne utdanningen erifølge nettsiden hovedsakelig timelærere i form av musikereog kunstnere som høgskolen knytter til seg på timelærerbasis.Hvor er forskningskompetansen? Hvor er masterstudiene?Hvor er den kunstfaglige og kunstpedagogiske kompetansen?Når tunge fagmiljøer i Bergen, Trondheim og ikke minst iOslo, med Norges musikkhøgskole i samarbeid med Kunsthøgskolenog Arkitektur- og designhøgskolen, var blant søkerne,var det å håpe at ministeren hadde sett og begjærliggrepet de nye mulighetene dette kunne gi for et utvidet samarbeidmellom kunstutdanning og lærerutdanning, mellomkultursektor og skole-/utdanningssektor.Handler valget av vertsinstitusjon om annet enn distriktspolitikk?Avgjørelsen kan umulig være fundert i et ønske omå forankre senteret i et tungt fagmiljø. Vi er meget skuffet, ogikke så rent lite provosert: holder du oss for narr, Djupedal? Dukunne jo bare plassert senteret uten å invitere hele landet tilen søknadsrunde!Hvor er troverdigheten når du beskriver viktigheten av kunstog kultur er i opplæringen, mens du samtidig velger bort dentyngste fagkompetansen i din egen sektor når du skal iverksetteet sårt tiltrengt og lenge etterlengtet løft for kunst ogkultur i opplæringen?Avslutningsvis en kommentar til Høgskolen i Bodø: dette erikke ment som et angrep på dere. Avgjørelsen er et faktum,og dere skal ha lykke til med etablering og oppbygging av detnasjonale senteret.KOMMENTAR: SIGNE KALSNESSTYRELEDER I MUSIKK I SKOLENOG FØRSTELEKTOR VEDNORGES MUSIKKHØGSKOLEOMSTRIDT PLASSERING: Høgskolen i Bodø har fått Nasjonalt senterfor kunst og kultur i opplæringen. Ikke alle applauderer den avgjørelsen.FOTO: JARO HOLLAN21

«KULTURTRØKK» NR. 6 DESEMBER 2006PORTRETTET:Gjør comebackfull av glødNavn: Ingvild AasAlder: 45 årStilling: Enhetsleder for Oppvekst og kulturi Aukra kommuneAktuell fordi: Nylig valgt som styremedlemi Norsk kulturskoleråd, et verv hun har hattogså tidligereAUKRA: Jeg er tilbake som styremedlem fordikulturskolearbeid er ett av de viktigste virkemidlenefor kulturbygging i Norge, fordi kulturutviklingengasjerer meg og fordi jegmener å ha en del å bidra med. Intet mindre.TEKST: EGIL HOFSLIFOTO: URSULA WOLOSZKulturskoleveteranen Ingvild Aas har svart på hvorfor hun saja til å gjøre comeback som styremedlem i Norsk kulturskoleråd.Hun legger til: - Kulturskolerådet er fremdeles en viktigaktør for å få gjennomført utviklingsarbeid, så derfor er jegglad for å få være med på laget framover.45-åringen, som i dag jobber heltid innen oppvekst- ogkultursektoren i Aukra, begynte egen kulturskolegang sompianoelev i 1976. I 1987 hadde moldenseren studert seg ferdigved Trøndelag musikkonservatorium (instrumental- ogfaglærerutdanning) og Høgskolen i Telemark (kulturadministrasjon)og begynte sin 14-årige rektorgjerning i skoleslaget,ved Aukra kulturskole. Senere var hun i tre år fylkeskonsulentfor Norsk kulturskoleråd i Møre og Romsdal, og haraltså også rukket en periode som styremedlem i organisasjonen.Hun har derfor en svært bred kulturskoleerfaring. Huntror også de siste årene - utenfor kulturskolerekkene - har gitthenne innsikt hun kan trekke veksler på som styremedlem.STIKKORD: FLEKSIBILITET- Ja, på noen områder. Jeg ser egentlig enda bedre hvor viktigkulturskolen er som sentral kulturaktør i den enkeltekommunen. Dernest ser jeg at vi har en den ”fastlåste” systemnår det gjelder organisering, timeplanlegging og ressursbruk- som følge av det. Jeg mener at det fins motivasjonsfaktorerfor den enkelte elev som ikke er ”tatt i bruk”. Noe av dette eravhengig av hvordan kulturskolelæreren disponerer årsverketsitt. Fleksibilitet er et viktig stikkord, sier Ingvild Aas, somsynes det blir for snevert å snakke om fanesaker når vi vil vitehva hun ønsker å utrette som styremedlem denne gangen:- Derimot har jeg en kulturpolitisk overbevisning når detgjelder kulturskolearbeidet: kulturskolenes fagidentitet måvære knyttet til kunst som profesjonell uttrykksform. Det hari neste omgang betydning for kompetansekrav, rammebetingelser,organisasjonsform… Det er bare å skue til diskusjoneneomkring Den kulturelle skolesekken (Dks), så ser vihvor viktig den avklaringa er.Aas har selvsagt synspunkt på kulturskolens rolle i forhold tilDks. - I dag har Dks ulik fasong i de ulike fylkene. Dermed erforutsetningen for kulturskolenes tilkobling ulik. Det kulturskolenkan bidra med er først og fremst den kompetansen somfins i lærerressursen. Kulturskolekompetanse kan utnyttes tilå produsere for Dks, men ikke minst til å gjennomføre lokalekunst-/kulturverksteder.TYDELIGERE KOMMUNALT OPPDRAGIngvild Aas hadde og har fortsatt større kulturskoleforventningertil dagens regjering enn til tidligere regjeringer. Menikke høyere forventninger enn at hun ikke er særlig overrasketså langt.- Jeg forventer at regjering og storting skal gi kommunene ettydeligere oppdrag angående hvilken tjeneste kulturskolenskal yte og i hvilket omfang. Jeg forventer en tydelig rolleavklaringmellom kulturaktører. Dette må bli så tydelig atdet blir enklere for kommunene å prioritere kulturskolen i22

«KULTURTRØKK» NR. 6 DESEMBER 2006budsjettrammene. Økte rammeoverføringertil kommunene er ikke tilstrekkelig utenskriftlige føringer, sier Ingvild Aas.INTERNASJONALT, SÅ KLART!Hun har mange og klare meninger ommye, Ingvild Aas. Hun tenner til når vispør om Norsk kulturskoleråd og norskkulturskoler bør engasjere seg i internasjonaleprosjekt.- Ja, hallo!? Vi er nå ikke alene i verden, ogmå forholde oss til at vi lever i 2006 medden tilgjengeligheten og kontakten det ermellom land og verdensdeler. Vi skal gitilbud til barn og unge som har åpen ognaturlig kontakt internasjonalt gjennomskolearbeid og kommunikasjonskanalerprivat. Vestnes kulturskole har gjennomsitt prosjekt ”Kultur – tur retur” vist atinternasjonalt arbeid gir både glede oginspirasjon. Fabelaktig! Gløder Aas.At Nasjonalt senter for kunst og kultur iopplæring ble lagt til Bodø, er hun derimotnoe mindre bastant i synet på. - Dennesaken har jeg ikke satt meg godt nok inn i.Jeg vet lite om hvilken kompetanseHøgskolen i Bodø har for å utvikle dettenasjonale senteret. Jeg regner med at detikke er distriktsangsten som er bakgrunnenfor de til dels sterke utspillene fra foreksempel Musikk i Skolen. Det ville i såfall være for enkelt, sier hun.DANSENDE KULTURSKOLEELEVDet nye styremedlemmet er så voksen athennes egne barn Asta og Baard alleredehar samlet seg masse kulturskolebakgrunnallerede. Men Ingvild Aas er ikke mer lei kulturskolegangenenn at hun selv fortsatt er elev.- Jeg er med i ei dansegruppe for voksne damer, det erkjempekjekt! Mannen min har ikke vært så heldig, han harstått på venteliste for slagverk i flere år. Det vi damene drivermed må vel sees på som en bigeskjeft for kulturskolen, men vitrener målrettet med koreografien og nærmer oss første opptreden.Vi får finne oss et publikum som er rause med godordene,sier Ingvild og ler. I tillegg til dansen er hun ”menigkorsanger” i blandakor og er for øvrig for første gang på tjueår uten faste ”kulturelle” oppdrag som pedagog og/ellerdirigent. Det kjennes visst både rart og godt.DA SIER HUN…- Hva sier du når kulturskoleuvitende spør hva som er så bra medkulturskole?OVERBEVIST: - Kulturskolenes fagidentitet må være knyttet til kunst som profesjonell uttrykksform,sier nyvalgt styremedlem; Ingvild Aas.- At det er livsviktig å kunne uttrykke seg. At det å uttrykkeseg innen kunst- og kulturfagene er meningsfullt. At allebarn, unge og voksne som ønsker det må få anledning til ålære seg det kunst-/kulturhåndverket de trenger for åuttrykke seg. At det er det som er kulturskolens viktigsteoppgave. Og trolig at utvikling fra musikkskole til kulturskoleer den største kulturreformen landet har opplevd påatskillige tiår.- Til slutt: folk som mener å kjenne deg sier at du er ryddig, initiativrikog innovativ, at du er en humørspreder og har stor arbeidskapasitet…Herlig å høre?- Du verden, det var da veldig hyggelig! Du vet, en måskjerpe seg når en er ute blant folk! Jeg kan nok supplere denlista med noen ikke fullt så positive egenskaper, men lar detvære, siden stemninga er så god. Ingvild ler hjertelig igjen.23

HYENER: Andrea Weme, Martine Høy Berg og Katharina Steidl har roller som hyener.Musikal hele skoleåretHOLE: Play musikalskole er storsatsingen til Hole kulturskole dette skoleåret. ”LøvenesKonge” ble valgt som prosjekt, og nå skal det arbeides målrettet og systematisk fram motpremieren i mars 2007.TEKST OG FOTO: ELI BONDLIDPlay musikalskole tilbyr tre timer ukentlig undervisning isang, dans, drama/teater av utdannete pedagoger. I tillegg fårelevene delta på to helgeseminarer hvor de blant annet lærer ålegge maske på egen rollefigur, samt delta på en elevforestillingi løpet av høsten. Kurstilbudet avsluttes med musikaloppsettingog åtte forestillinger på Byscenen i Hønefoss i mars neste år.Mye jobb, derfor blir det to partier med skuespillere som avlasterhverandre.For å plukke ut aktører til musikalskolens skuespillergruppemåtte det audition til. 75 elever i alderen 8 til 20 år forsøkteseg denne gangen, og det ble plass til over 40 av dem. Målet erat det skal tas inn mellom 20-40 elever hvert år avhengig avhvilken produksjon som settes opp. Og musikalskolen er et tilbudtil barn og ungdom fra hele ringeriksdistriktet.- Denne gang ble det plass til 20 elever fra Ringerike ogJevnaker, sier Siri Gythfeldt, kulturskolens rektor og tjenestelederfor kultur i Hole.- INNEHOLDER ALT- ”Løvenes Konge” inneholder alt en musikal av høy kvalitetkan by på, sier Gythfeldt og tenker på Elton Johns musikk,fengende rytmer fra Afrika, gøyale rollefigurer, humor, spenningog et vell av fargerikdom.Musikalen har i en årrekke fenget både barn og voksne. I Holegleder de seg veldig til å sette opp originalversjonen for førstegang i ringeriksdistriktet, inviterte de.Da Kulturtrøkk besøkte den første verkstedkurshelgen, varhele Alexandergården fylt med jungeldyr.24

«KULTURTRØKK» NR. 6 DESEMBER 2006MASKEKURS- Vi har hatt maskekurs i dag og malt masker på hverandre, sierAndrea Weme, Martine Høy Berg og Katharina Steidl. De skalha roller som hyener i ”Løvenes Konge”, og viser oss gjernehvordan de oppfører seg når de blir sinte.Like lekne som katter klatret løvene Ingrid Blom Østlund,Anne Margrethe Aasen og Aleksander Dalevold opp på isoporfjellet,mens Marie Føli slet med å få fuglekammen på hodet tilå sitte.annet som musikkbarnehagelærer/musikkfaglærer ved BarrattDue musikkinstitutt og har drama grunnfag fra Folkeuniversitetet.De siste 20 år har hun vært tilsatt ved Hole kulturskole hvorhun har undervist innen flere fag. Hun jobber også som kunstneriskleder ved Art Musikalskole i Bærum hvor hun haransvaret for sang- og rolleinnstudering samt regi på alle Artsmusikaloppsettinger og sang- og danseteaterkurs.PROFESJONELT ORKESTERAndré Storeng fra Hole kulturskole akkompagnerte på flygeldenne dagen. Med seg på oppsetningen har han tre kategoriermusikere.- Vi har profesjonelle – og lønnede - musikere på grunnkomp. Itillegg har jeg med lærlinger som får veiledning og lærlinglønn.I tillegg har jeg tatt opp elever som får individuell undervisningpå sitt instrument og betaler vanlig elevkontingent,sier Storeng.Flere lokale musikere har vært på audition i høst. Sju musikerefår nå være med i dette prosjektet.FORELDRE FIKK SE- Denne helgen har vi forestilling bare for foreldrene, blantannet slik at de kan se den enorme framgangen når vi kommertil oppsettingen i mars, sier Siri Gythfeldt. Hun skryter av denoppsetningsansvarlige, Hilde Dahlen, lærer i kulturskolen medmye musikalerfaring. Dahlen står for kor- og sanginnstudering,koreografi, teaterinnstudering og regi. Hun er utdannet blantMOTIVERTE: Av 75 barn og unge i alderen 8-20 år som deltok på audition ihøst, fikk 43 roller - fordelt på to partier.ENGASJERT: Instruktør er Hilde Dahlen (t.h.), som i sin fargerike elevgruppe har Pernille Ruud, Emilie Rytterager og Aina Ghanizadeh.25

«KULTURTRØKK» NR. 6 DESEMBER 2006Rytmesikker lærebokKRISTIANSUND: Intensjonen med denne lærebokaer at eleven skal bli så flink at han er istand til å spille med andre musikere i et band.TEKST: EGIL HOFSLIFOTO: JOURIS KUNSTSamtidig er boka laget sånn at lærere som ikke har slagverksom hovedinstrument her får en opplegg de vil dra stor nytteav. Det sier Kiril Kirilov, slagverkpedagog ved Kristiansundkulturskole og nå også lærebokforfatter. Den 46-årige bulgarerenstår bak utgivelsen ”Leksjoner for trommesett” (utgiver:Multi Art), som består av en hundresiders bok samt cd medtilhørende lydeksempler.- Boka krever ingen forkunnskaperom trommesettspilling,men en viss notekjennskapmå til, sierKirilov, som har magistergradi slagverk etter studier iWien og mastergradutdannelsefra hjemlandet. Han harundervist i Norge siden1989, og er i dag lærer ogsåved Atlanten videregåendeskole i tillegg til ved kulturskoleni nordmørsbyen.FORFATTEREN: Kiril Kirilov.- Her fins ingen kjedelige øvelser som en må terpe påalene i evigheter, dette skal kunne brukes direkte isamspill, hevder Kirilov og mener boka også gir elevenegrunnleggende forståelse for forskjellige musikalskestilarter, fra vals via blues, country, funk, discotil heavyrock.Kirilov er også opptatt av eleven skal lære seg hva deenkelte delene av et trommesett er godt for og ateleven dermed også skal bli dyktig til å beherske ogutnytte hele settet.- Jeg har helt klart tenkt på kulturskoleelever og -lærere når jeg laget boka. Men også innen undervisningved rockverksteder og innen korps mener jegdette er et godt hjelpemiddel. Både nybegynnereog viderekommende vil finne nyttig lærdom her,lover Kirilov.Selv om Kirilov er en travelt opptatt pedagog –både ved de to skolene han er ansatt ved samt iseminarsammenheng, er han fortsatt aktivmusiker. Han jobber både som studiomusiker,som trommekliniker (blant annet for Nordiskinstitutt for scene og studio) og han har hattoppdrag for Operaens Simfonietta, Rikskonserteneog Møremusikerne. I perioden 1983-1988var han medlem av perkusjonsensembletPoliritmia.LÆREBOK: Kulturskolepedagog Kiril Kirilov har forfattetny lærebok om trommespill.26

«KULTURTRØKK» NR. 6 DESEMBER 2006Hjelp til samspillTRONDHEIM: Å musisere sammen er sosialsamhandling som krever trening - og gjerneegnete arrangement. Norsk kulturskolerådhjelper dere med begge deler.TEKST: EGIL HOFSLIløsninger”, ”lokaliteter og utstyr” - og aller mest og viktigst:en dag med mye praktisk samspill.Også kursene kan du melde deg på via www.kulturskoleradet.no.Prisen for kurs inklusive lunsj og notemateriell blir 690 kr.Påmeldingsfrist: fredag 15. desember.I forbindelse med tiårsjubileet for utgivelse av Kor Arti’-cderer fem låter fra denne cd-serien blitt arrangert og fins nå å fåkjøpt utskrevet på noter for sang, blåsere i Bb, Eb og C samtkomp for gitar, keyboard, bass og slagverk. Og på nyåret kansamspillfokuserte kulturskolelærere sågar få være med på samspillkursmed utgangspunkt i disse låtene.- Målet med både arrangement og kurs er at kulturskoleeleverog -lærere selv kan spille til Kor Arti’-låter, sier Bård Hestnes,fagkoordinator for musikk ved Norsk kulturskoleråd.Arrangementene er gjort av Morten Huuse, og kan bestillesvia www.kulturskoleradet.no. Prisen for samtlige fem arrangementer 590 kr.Samspillkurs blir det i Oslo 10. januar, Stavanger 11. januarog Trondheim 12. januar. Av kursets innhold nevner vi temasom ”kriterier for valg av undervisningsmateriell”, ”grupperingav elever”, ”rotasjonsprinsipp”, ”timeplantekniskeNYE ARRANGEMENT: Norsk kulturskoleråd tilbyr nå både samspillkursog -arrangement knyttet til Kor Arti’-låter.ARKIVFOTOKULTURTRØKK- informasjonsblad utgitt av Norsk kulturskolerådAnsvarlig utgiver: Norsk kulturskolerådsentralbord: 73 56 20 00 - telefaks: 73 56 20 01postadresse: 7491 Trondheimbesøksadresse: Høvringen gård, Bynesveien 60Redaktør: Egil Hofsli (konstituert redaktør ut 2006)Redaksjon: Egil Hofslikontortelefon: 73 56 20 15 - mobiltelefon: 908 35 229e-post: egil.hofsli@kulturskoleradet.noAnnonseansvarlig: Bente Smaavikkontortelefon: 73 56 20 11 - telefaks: 73 56 20 01e-post: bente.smaavik@kulturskoleradet.noEtter nærmere avtale med oss kan annonser leveres direkte til:Heimdal Trykkeripostadresse: Postboks 42 Heimdal, 7472 Trondheimtelefon: 72 59 22 60 - telefaks: 72 59 22 61e-post: heimdal@heimdaltrykkeri.noAnnonsemateriell: Bladet er i A4-format. Vi tar imot annonser viae-post, på formaterte disketter og cd-rom, i manuskripts form ellersom negativ, speilvendt film med 48 linjers rasterAnnonsepriser:1/1 side, svart/hvitt: kr. 2800,-1/1 side, farger: kr. 4200,-1/2 side, svart/hvitt: kr. 1800,-1/2 side, farger: kr. 2800,-1/4 side: kr. 1200,-Gode rabatter: Gis om flere innrykk er aktueltAnnonsefrist: 14 dager før utgivelsesdatoNærmeste utgivelse i 2007:Nr. 1: Fredag 23. februar (annonsedeadline: 9. februar)For flere datoer: Kontakt redaktør eller annonseanvarligOpplag: 5.200 eksemplarerAbonnement: Vi fordeler et visst antall gratiseksemplarer til landetskulturskoler. Men det er selvsagt mulig for alle å abonnere påKulturtrøkk. Vi har følgende abonnementspriser på Kulturtrøkk(utkommer seks ganger årlig):1 årsabonnement: kr. 150,- 5 abonnement: kr. 500,-10 abonnement: kr. 900,- 20 abonnement: kr. 1500,-For bestilling: Send e-post til post@kulturskoleradet.noeller ring 73 56 20 00

«KULTURTRØKK» NR. 6 DESEMBER 2006Til skogs for inspirasjonRØYKEN: En skogstur kan motiveres så ulikt.Frilufts- og naturinteresse behøver ikke væreden viktigste drivkraften. Jakten på kunstnerliginspirasjon kan også være det.TEKST: EGIL HOFSLIFOTO: RANDI BJERKÅS LYNGRATegne- og malegruppa ved Røyken kulturskole har i de sistefire årene hatt ”tur til skogs” som fast innslag i høstsemesteret.Foreldre, gjerne også besteforeldre og søsken blir oppfordrettil å bli med.- Mange av elevene, særlig jentene, er glad i å tegne hester.Ingeborg (9) har egen hest og bor på Nordre Flater, der det erflere hester, og dit var vi velkommen i høst, sier RandiBjerkås Lyngra, kulturskolelærer ved Røyken kulturskole.HEST OG SOPP- Drøyt tre uker før turen begynte vi å forberede oss. Selv omdet er Ibsenjubileum i år, var ikke emnet ”Peer Gynt iDovregubbens hall” - som vi har hatt tidligere - men ”Vesleblakken”av Jacob Breda Bull - en dramatisk og sørgelighistorie. Jeg fortalte historien om Vesleblakken, og ungenetegnet hester. Mor til Ingeborg er dyrlege, og kunne fortelleoss hvorfor Vesleblakken ble syk og døde, sier Bjerkås Lyngra.GÅRD I SKOGEN: Bare fantasien setter grenser når en skal bygge en gård i skogenutelukkende med det en finner på stedet.Utfluktslørdagen var det 38 små og store som møtte opp påFlater. Elevene ble inndelt i grupper på tre til seks. De voksnefikk lov å være med, men bare som håndlangere - ungene bestemte.- Oppgavene var å tegne hester som gikk på jordet eller å lageen gård i skogen (det ble flere gårder) av ting vi fant på stedet,uten å bruke hjelpemidler. Sopp er populært, men kan værefarlig. Jeg hadde med flere soppbøker som de voksne fikklåne, pluss at jeg ga alle et lynkurs i de soppene vi ikke skal tapå, bare snu med skotuppen, sier Bjerkås Lyngra.- VELDIG BEGEISTRET- Etter to-tre timer samlet vi oss på tunet til felles matpause.To av mødrene hadde bakt hver sin langpanne med sjokoladekake,på eget initiativ. Etter pausen reiste noen av de voksnehjem, men mer enn halvparten ville fortsette. Noen dro tilskogs, andre satt på jordet og fortsatte å tegne hester, sierBjerkås Lyngra. Ungene var så oppslukt av sitt utenomhuskunstneriskearbeid at da læreren måtte pakke sammen ogavslutte skoledagen, insisterte de på å ”sitte igjen” og arbeidemer.LEVENDE MODELLER: En sprell levende firbeint modell inspirerer gjerne ungekunstnere litt ekstra.- De fikk låne skolens tegnesaker, og Ingeborgs mor tokansvar og sa at de bare kunne bli så lenge de ville. Barn ogforeldre har etterpå gitt uttrykk for at de satte stor pris påutflukten. Elevene var veldig begeistret for å tegne hesteretter levende modeller, sier Ragnhild Bjerkås Lyngra. Detlåter som om det blir et skogsturjubileum ved Røyken kulturskoleneste år.28

«KULTURTRØKK» NR. 6 DESEMBER 2006RABBEL…: Fra øvelsene før premieren. Lærer Tove Erikstad (f.v.), lærer MarteBjerke, Torgrim Valrygg, Sunniva Steiro, Viktoria Valrygg.…OG BABBEL: Foran f.v.: Birgit Drevvatne, Amalie Ravnåmo, Vida Steiro.Bak f.v.: Anne Oksfjellelv, Karoline Marie Rørvik, lærer Ida Mouritzen.Rabbel & babbelMO i RANA: Med et bestillingsverk som hyllet kommunens unge kunstnere(les: kulturskoleelever), ble Ranas nye og eneste kammersal tatt i bruk.Åpningsforestillinga var i sannhet resultatet av et tverrfaglig prosjekt.TEKST: EGIL HOFSLIFOTO: IDA MOURITZENDen offisielle åpningen av Ranas nye kammersal, lokalisertved Rana kulturskole, ble markert grundig med framførelsenav Bodvar Moes verk ”Rabbel, babbel og lirkende låter”.På scenen var spillende og syngende elever og profesjonelleutøvere fra lærerstaben samt teaterelever og sågar billedkunsteleversom malte bilder til musikken der og da. Musikk, teaterog billedkunst dannet sammen et helhetlig verk der musikkenvar det bindende og bærende elementet.Publikum fikk også oppleve hvilke muligheter den nyekammersalen gir, auditivt og visuelt, ved at en på bakveggenfikk se projiserte bilder fra kulturskolens hverdag, bilder tattav en proffotograf gjennom hele høstsemesteret.PROFFMUSIKERE MEDI tillegg til skolens egne elever og lærere inn teater, musikk,billedkunst og video, har også Distriktsmusikerne i Nordlandvært med. Rana kulturskole startet som musikkskole i 1971,og ble kulturskole på ordentlig først i fjor, da teater og billedkunstkom på timeplanen. I høst kom video inn som et fjerdefag. Og nå har skolen ikke bare fått ny kammersal, hele skolenhar fått nye lokaler.- Noe som har åpnet nye muligheter for oss. Åpningsforestillingaer det første prosjektet som involverte alle uttrykk ikulturskolen, sier Marte Bjerke ved Rana kulturskole.- Verket som ble framført hadde et moderne, musikalskuttrykk hvor partier med tonetepper dannet bakgrunn forvisuelle uttrykk, pantomime framført av teatergruppene ogsimultanmaling på lyssatt pleksiglass. Publikum fikk oppleveat et kunstverk ble til, og forestillinga ble ulik fra gang tilgang, sier Bjerke.UTFORDRENDE FOR ALLEBestillingsverket var ment å være kunstnerisk utfordrendebåde for elevene og de profesjonelle utøverne. Innøvingenforegikk både i mindre grupper med instrumentallærer og ituttiøvelser. Hensikten var at elevene skulle få mulighet til åjobbe tett med komponist og profesjonelle utøvere. De andreuttrykkene ble også involvert i en del av øvelsene for å møtekomponisten og bli kjent med musikken, de andre utøverne ogderes kunstuttrykk.- Med denne forestillingen ønsker vi å vise hva vi får til når deytre forholdene legges til rette. Samtidig ville vi gi ranasamfunnetog alle elever i kulturskolen en forestilling på et høytkunstnerisk nivå som de aldri hadde sett maken til, sierBjerke.29

«KULTURTRØKK» NR. 6 DESEMBER 2006SITATET:”Det fins teaterstykker som ikke blirpepet ut bare fordi ingen kan gjespe ogpipe samtidig.”(ROBERT E. LEMBKE)Jubilerte med KulturVUKKUSTØREN: Kulturskolen i Midte Gauldalrunder 20 år i år, og markerte det blantannet med ei utvidet kulturell uke i oktoberkalt Kulturvukku. 300 elever og etdrøyt dusin ansatte i samarbeid med en deleksterne krefter synliggjorde da hva kulturskolenholder på med og serverte i tilleggandre kulturelle opplevelser. Det begyntemed rockkonsert i Størenhallen ogslutta med kirkekonsert i Støren kirke.Innimellom der var det kabaret, bokkafé,”Ut på golvet”-kurs, ABBA-konsert, utstilling,kurs og dansegalla og selvsagt”Balle Frost og leketøybanditten” – kulturskolensegen jubileumskonsert.HalloweenkunstRINDAL/SURNADAL: De eldste Kunstfageleveneved Kulturskolen på IndreNordmøre markerte Halloween med åskjære ut kreative og fantasirike gresskarlykter.Kunstlærer Inga Dalsegg har langerfaring med Halloween-tradisjonen ogdet å skjære ut gresskarlykter etter å habodd i England i sju år. Martin heterkunstneren som laget denne flotte lykta(bildet). FOTO: INGA DALSEGGTANGENTrekordELVERUM: 39 norske og svenske pianisterav unge år satte sammen en spesiell rekordda de under arrangementet Tangentomania& Kort &Godtspilte sammen i Elverum i oktober. Som etledd i EU-prosjektet Idavollen, som flerenorske kulturskoler er involvert i, framførtede Robert Henrikssons ferske verk”Sammelsurium”, som er et potpurri somsveiper innom både ”Skjebnesymfonien”og ”Rosa Panter”-temaet.- Ofre for STATUSJAGOSLO: - Foreldre tvinger barna til å deltapå aktiviteter for å oppnå status. Det kanføre til prestasjonsangst og dårlige skoleresultater,advarer eksperter. Det blir stadigflere aktivitetstilbud for barn. Selv ommange av dem liker å delta, blir tennisklubberog musikkskoler nedrent av ambisiøseforeldre som ikke har spurt barnaselv om de har lyst, heter det i nyhetmeldingfra ANB, gjengitt i blant annetDagsavisen. Rektor Peder Åmland ved OsloPrivate Musikkskole påpeker det positiveved å lære å spille et instrument. Likeveltror han enkelte barn lider under foreldrenesambisjoner. - Kanskje noen briljerer i sittsosiale liv med hvor dyktige barna er. Detteer en farlig utvikling og fører til stort presspå barna, sier Åmland. Barneombud ReidarHjermann mener foreldre bør tenke overhvorfor de sender barna på aktiviteter.KREVER egne lokalerAUKRA: Rektor for Aukra kulturskolenvil ha kulturhus i egne lokaler, og erkritisk til prosessen rundt samlokaliseringaav ny skole og kulturhus, skriverRomsdal Budstikke. – I diskusjonen omsamlokalisering av kulturhus og skole iAukra er det i hovedsak skolens rombehovsom blir brukt som argument. Den kulturfagligedialogen om hva en ønsker å få tilmed dette finner jeg ingen steder, sierrektor Marianne Myrbostad ved Aukrakulturskole.Ny LEDER i NMFBERGEN: Arild Moen (43) er ansatt somny generalsekretær i Norges MusikkorpsForbund (NMF). Moen kommer fra stillingensom kultur- og idrettssjef i Vestfoldfylkeskommune. Han er oppvokst påTynset og har spilt i og dirigert musikkorpsbåde som amatør og profesjonell. Hanhar musikkpedagogisk og administrativutdanning fra Norges musikkhøgskole oghar virket som kulturskolerektor og administratorpå kultursektoren siden 1991.Siden 1999 har Moen vært ansatt iVestfold fylkeskommune. Han tiltrer dennye stillingen i mars 2007. NMFs musikksjefHarald Eikaas er konstituert som generalsekretærfram til da.STREETLEVEL i RogalandSTAVANGER: «Streetlevel» er et prosjektder ungdom i alderen 14 til 20 år iStavanger-regionen skal lage en danseforestillinginnen sjangrene hip hop og breakdance,under ledelse av de to dansernePaulo Herrera og Huyen.Huynh fra gruppen Circle for Stavanger2008. Prosjektet er delt inn i flere fasermed en første forestilling høsten 2006.Denne forestillingen skal produseres påbakgrunn av verkstedkurs der ungdomjobber sammen med de to danserne.Koreografien for forestillingen vil bli utvikletpå verkstedkursene. I forestillingenvil de øvrige åtte danserne i Circle medvirkesammen med ungdommene. Forestillingenhøsten 2006 skal danne grunnlagetfor et større show under «Stavanger2008». «Streetlevel» ledes av StavangerKonserthus i samarbeid med Kulturkompaniet,Universitetet i Stavanger ogdansegruppen Circle. Norsk kulturråd gir200 000 kroner til prosjektet.20 år på 80 minutterSKEDSMO: Med forestillinga ”Fra 0 til20 på 80 minutter” markerte Skedsmomusikk- og kulturskole i november sitt20-årsjubileum. Gjennom denne festforestillingi Lillestrøm kultursenter villeskolen vise hele bredden i sin virksomhet.Både elever og lærere deltok. Skolen har idag over tusen elever. I anledning jubileetutgir skolen for øvrig ikke mindre enn trecder. Festforestillinga inngikk i Kulturfestivalfor barn og unge i Skedsmo.30