Nr. 2 - 2009 - Nysgjerrigper

Nysgjerrigper 2/2009. 16. årgangNyttig giftslangeUltralydig forskning

Rotter på bombejaktFOTO: Lise FalchI Mosambik i Afrika har et belgisk firma trent opp rottertil å snuse opp landminer. Rottene imponerer stort medutholdenhet og god luktesans, og er mer effektive ennbåde bombehunder og metalldetektorer.TEKST: KNUT VAN DER WELLandminer er en type bomber som graves ned i bakken. I land der dethar vært krig, kan miner ligge skjult i årevis. Områder som ikke ersjekket grundig for miner, kan ikke brukes av mennesker. Derfor er detet viktig arbeid å lete opp og rydde miner, selv om det er både farlig ogtidkrevende. Men for rotter går heldigvis arbeidet som en lek.Lukter sprengstoffTrikset er å få rottene til å tro at lukten av sprengstoff betyr mat.Treningen av rottene starter når de er bare fem uker gamle. Hver gangrotteungene snuser seg fram til sprengstoff, får de en godbit av treneren.Og mat er omtrent det eneste rottene bryr seg om. Derfor tar det ikkelang tid før rottene bruker alle krefter på å finne sprengstoff.Når rottene er på jobb, piler de fram og tilbake langs en løpestreng som erspent opp mellom to rotteførere. Rotta viser at den har funnet en landmineved å grave og tygge i jorda. Da gir rotteføreren et signal til rotta, slik atden kan komme og få en peanøtt eller en bananbit.LettvektereDet beste med rottene er at de er så lette at de ikke får minene tilå eksplodere. En annen fordel er at rottene aldri kjeder seg. Sålenge de fremdeles har lyst på en godbit, bare elsker de ågjøre nøyaktig den samme oppgaven, om og om igjen.Hei!Jippi, det er vår! Og snart kommersommeren med ferie, sol og varme.Kanskje treffer du en hoggorm når duer ute og går barføtt? Det kan værenyttig å vite litt om den. Se side 4.Hvis du først er ute i naturen, oppfordrerjeg deg til å lytte litt ekstra. Hva hørerdu? Vi omgir oss med lyd hele døgnet,også når vi tror det er helt stille. I bladetfinner du denne gang flere spennendeartikler om lyd.Du vet kanskje at det er Astronomiåri år? For 400 år siden oppdaget man atjorda «bare» var en av mange planeter,og i sommer er det 40 år siden mennesketsatte sine føtter på månen. En hel del å feire,altså! Forskningsrådet, som eier Nysgjerrigper,markerer feiringen med gavedryss til norskeskoler. Les mer på side 20.Rotter lukterseg fram tilfarlige landmineri Afrika.FOTO: SCANPIXFør du tar sommerferie, husk å følge med pånysgjerrigper.no for å se hvem som stikkerav med de gjeveste prisene i Årets Nysgjerrigper 2009.God sommer!2 hei nysgjerrigper – 2-2009, 16. årgang

Nysgjerrigper er Norges forskningsrådstilbud til alle elever og lærere i1.–7. klasse. Bladet Nysgjerrigperog nett stedet nysgjerrigper.no erviktige deler av tilbudet. Hovedmåleter å oppmuntre barn og unge til åta vare på og dyrke sin naturligenysgjerrighet, utforskertrang ogfantasi. Tiltaket er Forsknings rådetsforsøk på en tidlig rekruttering avunge forskere. Prosjektleder forNysgjerrigper er Kate Furøy.Redaktør: Terje StenstadRedaksjon: Knut van der Wel,Kate FurøyUtgiver: Norges forskningsrådAnsvarlig redaktør: Mona GravningenRyghDesign og illustrasjon: www.melkeveien.noTrykk: AktietrykkerietOpplag: 85 000Nynorsk oversettelse: Trond RødvikSpråkkonsulent: Aud SøylandAdresse: Nysgjerrigper,Norges forsk ningsråd,Postboks 2700 - St. Hanshaugen,0131 OsloTelefon Nysgjerrigper: 22 03 75 55Telefon Forskningsrådet: 22 03 70 00Telefaks: 22 03 70 01Internett: www.nysgjerrigper.noE-post: nys@forskningsradet.noISSN: 0808-2073Forsidebilde: Hoggorm FOTO: GV-PRESSMidtsideplakat: Øyebuet falkefisk.FOTO: GV-PRESSInnholdRotter på bombejakt................................................................................... 2Om: Landminer, rotter, luktesansNyttig giftslange.......................................................................................... 4Om: Hoggorm, smågnagere, luktesansØrkengravene.............................................................................................. 6Om: Arkeologi, Sahara-ørkenen, gravstedEksperimentverkstedet: Lyd...................................................................... 8Om: Lyd, eksperimentering, aktiviteterUltralydig forsking.................................................................................... 10Om: Lyd, ultralyd, teknologi, korsangStøyande flaggermusikk........................................................................... 14Om: Lyd, flaggermusEksperimentplakat: Vulkan......................................................................15Plakat...........................................................................................................16Babbel, babbel, babbel...............................................................................19Om: Lyd, sebrafinkMånen – fram fra glemselen ...................................................................20Om: Måneforskning, månelanding, astronomiAvslører iskalde hemmeligheter.............................................................. 24Om: Polarforskning, Antarktis, ekspedisjon, klimaendringerQuiz / Sudoku............................................................................................ 26Matematiske utfordringer........................................................................ 27Kryssord / nysgjerrigper.no / Nysgjerrignøtta / Løsninger ........... 28Rundt omkring.......................................................................................... 30Om: Lyd, finnhval, paddefisk, hørsel, kanel, muggsoppMILJØMERKETPå sporet av neandertalerne..................................................................... 32Om: Neandertalere, DNA, arkeologi241 393TrykksakMedlemskapFor enkeltmedlemmer koster det100 kroner i året. I første tilsendingfår du en velkomstpakkemed små overraskelser. Derettermottar du Nysgjerrigperbladetfire ganger årlig. Husk underskriftfra en voksen.Klassemedlemskap koster:1–30 blader: 100 kr31–60 blader: 200 kr61–90 blader: 300 kr91–120 blader: 400 krDu kan også melde deg inn pånysgjerrigper.noNavn på medlem (eller skole og klasse): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnummer: . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fylke . . . . . . . . . . . . . . . . .Fødselsdato og -år: . . . . . . . . . . . . . . . . Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Foresattes/lærers navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Medlems/lærers e-post:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ja takk, send meg nyhetsbrev fra Nysgjerrigper!Foresattes/lærers underskrift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Antall elever og lærer(e) i klassen: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Nysgjerrigper, Norges forskningsråd,Postboks 2700 St. Hanshaugen, 0131 Oslowww.nysgjerrigper.nonysgjerrigper – 2-2009, 16. årganginnhold3

Nytig giftslSynes du at hoggormer erskumle? Da kan det kanskjehjelpe om du tenker på at dehjelper oss. De holder nemligsmågnagerne borte fra matenvår. Se på dem som katter– bare i en litt kulere utgave.TEKST: SIW ELLEN JAKOBSENNå er det vår, og hoggormene våkneropp fra vinterdvalen. Snart tar deveien fra bolet der de har ligget i helevinter, og er på vei til sommerhusetsitt. Kanskje er dette nettopp steinrøysai hagen ved hytta di? Da er detikke sikkert at du har et like avslappetforhold til hoggorm som forsker DagDolmen ved NTNU Vitenskapsmuseeti Trondheim. Han mener vi har mye åtakke hoggormer og andre giftslangerfor:– Hadde det ikke vært for giftigeslanger, var verdens viktige kornlagrei Kina og India blitt spist opp av smågnagerefor lenge siden.Flere hoggormerI fjor sommer var det nok flere enn førsom stiftet bekjentskap med Norgeseneste giftslange. Noen forskere trorat det blir mer hoggorm i Norge. Detskyldes at vi har hatt mange mildevintre og gode, varme somre de sisteårene. Det har i tillegg også vært spesieltmye mus og andre smågnagere, noe4 nyttig giftslange nysgjerrigper – 2-2009, 16. årgang

angeFOTO: gv-presssom er snaddermat for hoggormen. Altdette fører til at færre hoggormer dør,og at det fødes flere hoggormbabyer.Lukter med tungaHoggormen bruker tunga som nese.Den ligger helt stille og lukter, og nården lukter en mus, hogger den til,forteller Dolmen.– Så trekker den seg raskt tilbake. Mushar nemlig små, spisse tenner som kanvære farlige for ormen. Etter bittetpiler musa bort, men den dør ganskeraskt. Hoggormen følger nøye med påhvor den blir av. Det kan den nemliglukte.Etter noen minutter våger den å hentebyttet. Så åpner den gapet og trekkermusa innover i svelget med den sværttøyelige underkjeven, som er løst forbundetmed resten av skallen. I tarmenblir musa liggende og fortæres gradvis.Hoggormen blir god og mett og trengerikke mer mat på en uke eller to.Ingen lekekameratSelv om forsker Dolmen mener at vimå tenke på hoggormen som en venn,mener han ikke at den er en egnetlekekamerat. Den kan nemlig værefarlig hvis den blir overrasket eller følerseg truet. Men hvis du holder deg påavstand, er det ingen fare for å bli bitt.Det er veldig sjelden at noen dør av ethoggormbitt i Norge.Hoggormen har vanligvis etsikksakk-mønster på ryggen.FOTO: ove bergersen/nn/samfotonysgjerrigper – 2-2009, 16. årgang nyttig giftslange 5

I en av verdens farligste ørkenersnublet en gruppe dinosaurforskereover hauger av knokler. Men det varikke dinosaurbein de hadde funnet.Det var menneskeskjeletter.TEKST: INGRID SPILDEFOTO: Mike Hettwer/Project ExplorationForsker Paul Sereno graverut en nesten perfekt bevarthodeskalle. Hodeskallen hartilhørt en kvinne som levdei Sahara-ørkenen for mangetusen år siden.6 ørkengravene nysgjerrigper – 2-2009, 16. årgang

Tre me nesker i en grav: en kvi ne og sannsynligvishennes to barn på 5 og 8 år. De tremenneskene ble gravlagt for 53 0 år siden.Forskerne Paul Sereno og Elena Garcea under utgravingen i Sahara-ørkenen.Sahara er verdens største varme ørken.Den strekker seg som et solsviddmagebelte tvers over Afrika. Men innei selve Sahara ligger et enda tørrereog farligere sted: Ténéré-ørkenen – enørken i en ørken. Der kan det bli 50varmegrader. Kraftige vinder tørker utall fuktighet.Nesten ingen mennesker våger seginn i Ténéré-ørkenen. Men for noen årsiden dro en gruppe forskere til områdetpå jakt etter dinosaurbein. De fanthauger av knokler fra både dinosaurerog andre forhistoriske skapninger.Men på den aller siste dagen av ekspedisjonenskjedde det noe helt utrolig.Fotografen som var med, hadde labbeten liten tur blant sanddynene. Plutseligkom han stormende tilbake. – Jeg harfunnet bein, sa han, men de er ikke fradinosaurer. De er fra mennesker!Forskerne oppdaget snart at sandenvar full av hodeskaller og skjeletter. Ogikke bare det. Sammen med beinrestenelå perler, potteskår, harpuner ogfiskekroker. Men hvem i all verden vardisse menneskene? Og hva skulle demed fiskekroker midt i ørkenen?Gravstedet i ørkenenDinosaurjegerne hadde snublet over eteldgammelt gravsted, som nå har fåttnavnet Gobero. Der hvilte rundt 200mennesker fra folkeslag som bodde iområdet for mellom 5000 og 10 000 årsiden.På den tiden var Sahara nemlig ikkenoen ørken. Den gangen regnetdet selv i Ténéré, og gravene lå vedbredden av en diger innsjø. I vannetplasket fisk, krokodiller og flodhester,og på slettene rundt gresset sjiraffer,antiloper og elefanter. Det lurte til ogmed løver i nærheten.Blant menneskeskjelettene på gravstedetlå hauger av knokler fra alle muligeslags dyr som ikke hører hjemme i enørken.En seng av blomsterNå prøver forskerne å finne ut mer omhvordan menneskene ved innsjøenlevde. Hvem var for eksempel den 11år gamle jenta som ble begravd med etarmbånd av flodhesttann?Og hva med den underlige trippelgraven?Der lå en voksen dame og to barnpå fem år og åtte år. For 5300 år sidenble de begravd med ansiktene mothverandre og armene flettet i hverandre.Under de eldgamle skjelettene varbakken full av pollen. Ble de tre lagt tilhvile på en seng av blomster?To folkeslagForskerne har også et annet mysteriumå løse. På det mystiske gravstedetligger to typer skjeletter fra to uliketidsperioder. Det er mørke, kraftigeknokler som ble begravd for mellom8000 og 10 000 år siden. Og så er detsmå, lyse beinrester som er mellom4500 og 7000 år gamle. Kanskje to heltulike folkeslag bodde i området, påforskjellige tider?Forskerne tror de store menneskenesom bodde der først, måtte flytte, forditørke herjet i over tusen år. Da detendelig ble frodigere igjen, flyttet ethelt annet folkeslag inn.I så fall står forskerne overfor endaen gåte: Hvordan kan det ha seg at deto folkeslagene valgte å leggegravplassen sin på nøyaktigsamme sted? Oghvorfor har ikke desiste folkene forstyrreten enesteav gravene til menneskenesom levdeder minst tusen årtidligere?En 9000 år gammel fiiskekrok lagd av dyrebein.nysgjerrigper – 2-2009, 16. årgang ørkengravene 7

EKSPERIMENTVERKSTEDETTEKST: HEDINN GUNHILDRUD/NORDNORSK VITENSENTERLyd kan oppfattes som den fiineste musikk eller som det verste bråk. Den går fort gjennom lufta, menikke raskere enn at du selv kan «se» at lyden bruker tid fra ett sted til et annet. Noen ganger kasteslyden tilbake om den treffer noe. Da får vi ekko. Andre ganger kan vi «lede» lyd inn i noe, for eksempelen lang tråd eller et metallrør, og høre den i andre enden – flere hundre meter unna.Med lydens hastighet!Har du hørt om trykk? Trykk kan værehvor hardt luft eller vann presser påoss, for eksempel når vi er i et svømmebasseng.Trykket kan forandre segog bli høyt eller lavt, og dette skjermed forskjellig hastighet i forskjelligematerialer. Lyd er egentlig bare bittesmå, men veldig raske forandringer itrykk. Når øret vårt oppfatter forandringene,sendes signaler til hjernen vårom at vi hører en lyd. I luft kan forandringeneforplante seg med en hastighetpå cirka 340 meter i sekundet. Lydbruker derfor litt tid på å bevege seg.Du trenger:Deg selv1 venn1 fotballbane1 stein, plankebit ellerliknende til hver av dere til å slåog lage lyd medSlik gjør du:Still dere opp i hver deres ende avfotballbanen. Få vennen din til å slåpå målstanga med plankebiten. Prøvå se når han treffer. Hører du lydensamtidig? Hvis du er så heldig at detgår et langt metallgjerde langsfotballbanen, prøv heller å slåpå gjerdet. Når hører du nå lyden?8 eksperimentverkstedet: lyd nysgjerrigper – 2-2009, 16. årgang

TelefonLyd kan bevege seg gjennom mangeting – luft, vann, metall osv. Og denkan overføres fra én ting til en annen.Om noen slår forsiktig på et vannrøret sted i et hus, kan lyden lett høresalle steder i hele huset der røret er,selv om det er mange etasjer imellom.Lyden lar seg lede langs røret oggår over i lufta i alle rom røret gårgjennom, slik at vi hører det som lyd.Mange andre ting kan også lede lyd.Du trenger:Tykk, sterk sytrådTo pappkrusKanskje litt matpapir og litt teipSlik gjør du:Stikk et lite hull midt i bunnen avpappkruset med en nål og træ trådengjennom. Lag en stor knute i enden avtråden slik at den ikke kan gli ut igjen.Rull ut noen meter tråd og klipp denav. Fest denne enden i det andre pappkrusetpå samme måte. Om du og enannen holder hvert deres pappkrusmed tråden i en stram line, kan dereprate til hverandre og høre hva denandre sier som om det var en telefon.Dette fungerer faktisk med en ganskelang tråd, og selv om tråden runder ethushjørne. Det viktigste er at trådener passe stram hele veien. Prøv for eksempelmellom rommet ditt og stua.Har du en venn i nabohuset? Klarerdu å få telefonene til å virke helt dit?Om dette ikke fungerer, kan du prøveå klippe bunnen ut av kruset og erstatteden med matpapir. Dette teiperdu fast slik at det ligger stramt.LureriI det forrige eksperimentet ledet vilyden langs en tråd og brukte bunnenav et pappkrus som «høyttaler» slik atvi kunne høre lyden. Også andre tingkan gjøre bevegelsen i tråden om tilhørbar lyd. Med denne kunnskapenkan du for eksempel lure noen voksne!Du trenger:En lang og sterk sytrådEn synålLitt stearin fraet stearinlysSlik gjør du:Træ tråden gjennom nåløyet. Ikke festden med en løkke, men knyt en skikkeligknute i enden slik at den ikke glirut igjen. Gå ut og finn et vindu med etpassende offer på innsiden. Træ nåla(med tråden) ned mellom glasset ogkarmen på vinduet. Det er viktig atnåla er inntil vinduet. Rull ut tråden oggå og gjem deg bak noe. Stram trådenforsiktig og gni litt stearin på den. Talitt spytt på fingrene. Klem tråden løstmellom tommel og pekefinger og draopp og ned langs tråden. Du lager nåen «gnikkelyd» som forplanter seg lydløstopp langs tråden til vinduet. Dettevil nå fungere som «høyttaler». Gjettom de på innsiden vil undre seg nårdet kommer en snodig lyd fra vinduet– uten at de kan se noen i nærheten!nysgjerrigper – 2-2009, 16. årgangeksperimentverkstedet: lyd 9

UltralydEin kan samanlikne ein ultralydmaskinmed teknikken til ei flaggermus.Lydbølgjer blir sende ut, treffer noko og blirsende tilbake. Flaggermusa klarar å danneseg bilete av landskapet rundt seg, menvi får hjelp av ein ultralyd-maskinog ein skjerm.Ultralydig forskingAkrobatiske tunger, fallandestrupehovud og vibrerandestemmeband. Norske forskararstuderer livet på innsida avhalsen. Der skjer det meir ennein skulle tru.TEKST OG FOTO: TROND RØDVIKVi er på besøk ved Noregs teknisknaturvitskaplegeuniversitet (NTNU).Mads frå Nidarosdomens guttekor ogoperastudent Jeanette skal i dag veremed på spennande stemmeforsking.Forskinga er under leiing av professorKåre Bjørkøy. Snart får dei sjå levandefilm av strupehovud og stemmeband,og spente forskarar skal avgjere korleisdet står til med teknikken til dei ungesongfuglane.Spennande tungetale– Det blir klarast bilete på skjermenmed unge personar. Vi vaksne harfor mykje flesk rundt strupehovudet,smiler Hans Torp.Hans er professor og sjef for denhypermoderne ultralydsmaskinensom forskarane ved NTNU brukar.Med hjelp av eit kvitt instrumentskal lydbølgjer forvandlast til levande10 ultralydig forsking nysgjerrigper – 2-2009, 16. årgang

Professor Hans Torå undersøkjerstemmebanda til korsongar Mads.film. Mads og Jeanette ser spente påkvarandre. Har dei fallande strupehovud,slik som forskarane likar?Dansande tungeHans puttar det kvite instrumentetunder haka. På ein skjerm kan vi sjåtunga hans danse av garde. Lengernede i halsen finn vi stemmebanda,desse aktive krabatane som lagar lydensom kjem ut av munnen.Jeanette er først ut, og får instrumentetplassert over strupehovudet. Deter smurt inn med gelé. Masse gelé.– For å skape betre kontakt med huda,seier Hans. Jeanette syng klokkereint,og lydbølgjene blir skapte om til flottebilete på skjermen. Dei to stemmebandavibrerer som små grashopper,og strupehovudet held seg langt nedei halsen. Berre flinke songarar klarardet.Lys og klar stemmeMads er 13 år, og har framleis ei lys,klar stemme. Han syng både lyse ogmørke tonar heilt utan å anstrengeseg. Forskarane nikkar og smiler tilkvarandre. Akkurat som dei trudde.Også hos Mads kan ein sjå at strupehovudetheld seg lågt i halsen.Men snart er songkarrieren til Madsover – i alle fall for ei stund. Snartkjem Mads i stemmeskiftet, og då veksstemmebanda, og blir både lengre ogtjukkare. Stemma treng å få kvile segdå. Gjerne i eit par år.Syngje i mange timarMads og Jeanette brukar musklanei mellomgolvet når dei syng. Medmusklane dreg dei ned lungene – ogdå følgjer strupehovudet etter. Syngein på denne måten, kan ein syngje imange timar i strekk. Syng ein utan åbruke magen, er ein gåen i løpet av eitpar minutt.Syngje med magenForskarane ved NTNU veit at strupehovudetbør liggje lågt i halsen når einsyng, og at det er viktig å bruke magen.No ønskjer dei å finne ut akkurat kvasom skjer i mellomgolvet når ungepersonar syng for full hals. Kanskjekan forskinga gjere Jeanette og Madstil endå betre songarar?nysgjerrigper – 2-2009, 16. årgang ultralydig forsking 11

Lukkeleg som amatørKva er det med korsongarar?tenkte forskarane. Dei haddelagt merke til at folk som vartrøtte og sure før ei korøving,gjekk gjennom ei forandring.Etter ein times trilling ogtralling var ikkje songamatøranetil å kjenne att.TEKST: TROND RØDVIKForskarane tok blodprøver av korsongaranebåde før og etter ei songøkt,og samanlikna resultata. Forskaranenikka til kvarandre og smilte. –Mengda av oksytocin har auka, sa deneine. – Det er mindre kortisol i blodet,sa den andre. – Hæ? sa songarane i kor.Stoffet oksytocin gjer ein gladare, ogkortisol gjer ein stressa. Når mengdaoksytocin hadde auka og kortisolhadde minka, var det nokre svært sålystige og avslappa korsongarar somtralla seg ut frå øvinga.Forskarane undersøkte også profesjonelleoperasongarar og fekk eitoverraskande resultat: Dei småstressaproffane blei ikkje glade og avslappaslik som amatørane. Det er altså bestfor kropp og sinn å vere ein lukkelegamatør!Bråkete fakta•Stemmebanda kan vere i mange fasongar, og ulikform gir ulik lyd. Dei store, tjukke stemmebandatil ein mørk brumlebass vil svinge sakte og gi mørklyd. Dei kortare og tynnare stemmebanda til einkvitrande sopran vil svinge raskare og gi lysare lyd.•Kor flink er du til å syngje? Hald ein finger påstrupehovudet ditt og test deg sjølv. Syng førstmørke og så lysare og lysare tonar. Sjansen er storfor at strupehovudet ditt kryp langsamt oppover ihalsen.•Når du syng så sterkt som du klarar, brukar duberre litt over halvparten av kapasiteten til lungenedine. Er du derimot sint eller glad, får du meirkraft i musklane i mellomgolvet, og du kan sendemeir luft ut av lungene dine. Slikt blir det lyd av.Mykje lyd!Illustrasjon av stemmeband. Når vi pustar, eller stemmebandakviler, formar dei ein V. Når vi snakkar eller syng, klappar deisaman og vibrerer. ILL.: GV-PRESS12 ultralydig forsking nysgjerrigper – 2-2009, 16. årgang

nysgjerrigper – 2-2009, 16. årgang ultralydig forsking 13foto: GV-PRESS

Støyande flagger musikkFOTO: GV-PRESSTEKST: TROND RØDVIKVeit du kva for dyr som skriksterkast? Det er verken ergerlegeelefantar, vrange villsvin ellerhylande hyenar vi snakkar om. Denvesle flaggermusa skrik nemlegsterkare enn noko anna dyr. Hobråkar like mykje som eit rockeband!Ti centimeter frå munnen tilflaggermusa har forskarar målt eitlydtrykk på 140 desibel. Det er såsterk lyd at du kan skade hørselendin, vel å merke viss flaggermusaskrik deg rett i øyret! Dei kraftigeskrika brukar flaggermusa til åstyre når ho flyg. Når lydbølgjenefrå skrika treffer hindringar i vegen,blir dei sende tilbake. Flaggermusasvingar då raskt vekk og unngårslik eit skikkeleg krasj.14 støyande flaggermusikk nysgjerrigper – 2-2009, 16. årgang

Du trenger:EddikRød konditorfargeBakepulverTrolldeigHell bakepulver og en dråpe rød konditorfarge i fordypningen.Kna trolldeigen til en vulkan med hull på toppen.Vulkan-eksperiment

Når du heller eddik oppi vulkanenvelter rød «lava» ut.

FOTO: GV-PRESSBabbel, babbel, babbelTEKST: TROND RØDVIKDen vesle sebrafinken er slettingen songfugl når han kjem ut avegget. Han prøver raskt å syngje,men det blir mest babling og rarelydar – ganske likt små babyar,i grunnen. Dag ut og dag innhøyrer han på den flotte songen tilforeldra. Han hermar og apar etterdei, og til slutt gir alle songtimaneresultat: Han syng jo slik som alledei vaksne sebrafinkane! Hjernentil sebrafinken er bygd opp på einrar måte. Med den eine delen avhjernen lærer han å synge. Når hanskal syngje songen sin, brukar handen andre delen av hjernen. Nokreuheldige sebrafinkar kan ha skadepå den delen av hjernen som deibrukar til songtrening. Då får deiuforståeleg bablete song heile livet.nysgjerrigper – 2-2009, 16. årgang babbel, babbel, babbel19

Denne tegningen viser hvordan NASAs forskere tenkerseg at romskipet Orion og det nye månelandingsfartøyetser ut på vei til månen i 2020.– fram fra glemselenFor 40 år siden landet romskipet «Ørnen» på månens overfate,og Neil Armstrong ble det første mennesket som satte sin fot påmånen. Mange trodde at det var starten på utforskning og kanskjebosetning på månen. Isteden fikk Armstrong følge av bare 11 andreastronauter, før menneskene igjen overlot månen til seg selv.TEKST: EIRIK NEWTH FOTO: NASAI flere tiår var det liten interesse for vårnærmeste nabo i rommet, både blantforskere og folk flest. Mye skyldtes defantastiske bildene og målingene somble sendt til jorda fra romsondene somutforsket solsystemet. Sammenliknetmed den dramatiske Jupiter-månenIo og den spennende Saturn-månenTitan virket vår egen grå og trist.Spor av isDet var først etter at den amerikanskeromsonden Clementine fant sporetter is under månestøvet i 1994, atforskerne begynte å studere månenigjen. Etter årtusenskiftet har interessentatt av for alvor. I dag har alle de20månen – fram fra glemselennysgjerrigper – 2-2009, 16. årgang

store romfartsnasjonene sonder underplanlegging eller i bane rundt månen.Månesonder i køI 2003 sendte de europeiske landeneromsonden SMART-1 til månen. Japanog Kina fulgte opp med SELENEog Chang’e 1 i 2007, og høsten 2008sendte India av gårde Chandrayaan-1.Chandrayaan-1 hadde også med segen liten sonde som kolliderte medoverflaten den 14. november 2008.Kollisjonen slynget opp skyer avmånestein og støv, og gjorde det muligå studere stoff som vanligvis liggerbegravd under bakken.I årene framover vil amerikanerne ogrusserne komme på banen for fullt,med planlagte og foreslåtte romsondernesten hvert år fram mot 2020. Flereland har planer om å lande på månenmed fjernstyrte månebiler og laboratorier.Mennesker på månen før 2020?I 2004 erklærte USAs president atman skulle bygge et nytt romskip for åerstatte romfergen, som ble konstruertfor over 30 år siden. Det skal heteOrion, får plass til seks passasjerer oger konstruert for å legge ut på langeferder ut i rommet.Orion er ment å tas i bruk rundt2015, og likner på de gamle Apolloromskipenesom fraktet astronautenetil månen. Det betyr at romskipet barevil bli brukt én gang, i motsetning tilromfergen, som går i skytteltrafikkmellom jorda og verdensrommet.Samtidig med Orion skal NASA byggenye raketter og månelandingsfartøyer.Når amerikanere etter planen kommerfram til månen rundt 2020, er detmeningen at de skal bli der i lengreperioder. For å få til det må det byggesen månebase med mat, vann og energiForts. neste sidenysgjerrigper – 2-2009, 16. årgangmånen – fram fra glemselen 21

til å holde mennesker i live i mangemåneder.Dessuten må astronautene beskyttesmot de kraftige utbruddene av dødeligstråling som av og til oppstår på sola.På bakken er vi beskyttet av jordasmagnetfelt, men på månen kan detbli nødvendig å grave ned de deleneav månebasen som astronautene skalleve i.Det vil bety mye penger spart hvisman plasserer basene nær steder dermånesondene finner is. Da får man«gratis» vann til drikke, mat og vask,og dessuten kan vannet brukes til ålage oksygen, som kan pustes, og hydrogen,som er et glimrende drivstofftil rakettene.Kanskje ikke aleneRussiske myndigheter har snakket omå sende bemannede romskip til månenetter 2025, og etter hvert bygge enmånebase. I Japan og India er det ogsåinteresse for måneferder, selv om disselandene ennå ikke har sendt opp sineegne astronauter.Det store spørsmålet er hva Kinagjør, etter at Yang Liwei ble den førstekinesiske astronauten i 2003. Mangeromforskere mener at kinesernesforskning minner mye om det amerikanernegjorde på 1960-tallet, før defløy til månen.Det beste hadde antakelig vært omamerikanere og kinesere kunnesamarbeide om en månebase. Mendet er også mulig at vi får et nytt«romkappløp», slik amerikanerne ogrusserne hadde før månelandingen i1969. Kanskje er det ikke et flagg medstjerner og striper vi får se på måneni 2020, men et rødt flagg med gulestjerner?Eugene Cernan heter mannen somsist var på månen. Det var i 1972.22 månen – fram fra glemselen nysgjerrigper – 2-2009, 16. årgang

FOTO: GV-PRESS / shutterstock og nasaAstronautene Neil Armstrong, Michael Collins og Edwin (Buzz) Aldrin dro til månen for 40år siden. Bildene øverst viser nedstigingen og de første trinnene på månen i 1969. Nedetil høyre utskytingen, mens bildet over er et frimerke med bilde av romfarerne fire dageretter månelandingen. De hilser på daværende president i USA, Richard Nixon. Månefarernemåtte sitte i karantene i nesten tre uker etter de kom tilbake til jorda.Astronomiåret 2009I år er det 400 år siden GalileoGalilei rettet et teleskop ut motverdensrommet. Han oppdagetda at jorda var én av flereplaneter, og ikke sentrum i universet,slik man trodde på dentiden. Dette feires med at 2009er bestemt å være astronomiår.Forskningsrådet markererAstronomiåret ved å gi støttetil et gratis klassesett medteleskoper til hver skole iNorge. Be læreren din kontaktenærmeste vitensenter ellergå inn på «Galileoskopet» påwww.astronomi2009.no for åbestille!nysgjerrigper – 2-2009, 16. årgang månen – fram fra glemselen 23

dfdddAntarktis er det kaldeste,tørreste og mest isetekontinentet på jordkloden.En kjempeekspedisjon er igang med å løse gåten omhvordan de store ismasseneder påvirker klimaet vårt.TEKST: ANITA THOROLVSEN MUNCHdI fjor vinter dro 13 polfarere fra dennorske forskningsstasjonen Troll gjennomdet indre av Antarktis, til områderder ingen har vært før. Målet varSydpolen, som er det minst utforskedeområdet på jorda.50 minusgraderMed fire beltevogner fullpakket avutstyr la de ut på den vanskeligsteforskningsekspedisjonen Norge noengang har gjort i Antarktis. Forskernemåtte styre unna farlige bresprekkerog forske i 50 minusgrader. Etter tremåneder og 2300 kilometer var deframme på Sydpolen.1000 år med isFor å finne ut hvordan klimaet harendret seg over tid, samlet forskerneover 700 meter med iskjerner. Det erdet samme som fem tonn is. Flere aviskjernene går 1000 år tilbake i tid oggir informasjon om hvordan klimaethar vært i like lang tid.24 avslører iskalde hemmeligheter nysgjerrigper – 2-2009, 16. årgang

dForskingsstasjonenTrollKohnenEkspedisjon 2007/08Ekspedisjon 2008/09Innsjøer under isenDepot 700 (drivstoff)FOTO: POLARÅRET/JAN-GUNNAR WINTHERPlateauStationUtilgjengelighetspolenCamp WinterdSørpolenIskjernene oppbevares i store frysereog laboratorier i Nevada-ørkenen iUSA. Der blir de undersøkt grundig.Noe av isen er også på Polarinstitutteti Tromsø. Håpet er at denne isen kan ginye svar til klimaendringer i Antarktis.Innsjøer under isenDenne vinteren dro forskerne ut påfandre del av ekspedisjonen, nå for åundersøke fire antarktiske innsjøer.Dypt under isen i Antarktis finnes flereenn 150 innsjøer. Innsjøene har liggetinnkapslet under flere kilometer is imange millioner år. Forskerne har undersøktstørrelsen på innsjøene, hvordype de er, hvor tykk isen over dem er,og hvordan isen over dem beveger seg.dForskerne har samlet fem tonn iskjerner påekspedisjonene. Noen av iskjernene kanfortelle om hvordan klimaet har vært i desiste 1000 årene.nysgjerrigper – 2-2009, 16. årgang avslører iskalde hemeligheter 25

QuizVED TROND RØDVIKVeit du svaret?Lyd1 poeng:1. Korleis klarar paddefisken å lage gryntelydar?2. Kor sterkt kan ei flaggermus skrike (i desibel)?2 poeng:3. Kor i halsen er strupehovudet til dyktigesongarar?4. Kva skjer med stemmebanda når ein kjem istemmeskiftet?3 poeng:5. Mengda av kva for stoff hadde auka i blodet tilkorsongarane?6. Kva står forkortinga NTNU for?Litt av kvart1 poeng:1. Kva heiter Noregs einaste giftslange?2. Kven var den første som sette foten sin på månen?2 poeng:3. På kor lang avstand kan hofinnkvalar høyrestemma til flørtande hannar?4. Kor varmt kan det bli i Ténéré-ørkenen i Sahara?3 poeng:5. Korleis kunne det ha seg at ein fann fiskeutstyr igamle graver langt inne i Sahara?6. Kva er det som vernar oss menneske mot dødelegstråling frå sola?Vanskelighetsgrad: Junior729375Vanskelighetsgrad: SeniorSudokuVED WWW.SADMANSOFTWARE.com/sudokuSudoku er nummer-hjernetrim og populærtover hele verden. Les om hvordandu løser sudoku på nysgjerrigper.no1 69 64 3 1 885 23 77 8 942 4 3Litt av kvart1. Hoggorm.2. Neil Armstrong.3. Mange hundrekilometer.4. Over 50 °C.5. Fordi gravene låg vedein forhistorisk innsjø.6. Jordas magnetfelt.SvarLyd1. Han vibrerer på luftblæra.2. 140 desibel (dB).3. Langt nede.4. Dei blir lengre og tjukkare.5. Oksytocin.6. Noregs teknisk-naturvitskaplegeuniversitet.71932138837 6782 169447593134526 quiz / sudoku nysgjerrigper – 2-2009, 16. årgang

OPPGAVENE ER LAGD AV MATEMATISK INSTITUTT VED UNIVERSITETET I OSLO– Det er ganske morsomt at sola skinnerselv om det er midt på natta!Mia står på dekk på hurtigruta M/SFinnmarken sammen med Marius ogskuer ut over havet. De har akkuratlagt ut fra Mehamn på vei sørover.Det er midt på natta og strålendesolskinn. Mia og Marius er på skoleturi Finnmark. Læreren deres på turen,Annik, forteller at da hun vokste opp,var hurtigruta den viktigste kontaktenmed omverdenen. Slik er det for noenfortsatt, men bil og fly har tatt overmye av trafikken.– Men nå må dere gå og legge dere,selv om det er vanskelig.Annik ser litt strengt på barna. – OKda, dere skal få være oppe litt til, hvisdere klarer å løse denne oppgaven:Oppgave 1Hvis vi slår en terning to ganger oglegger sammen øynene, hvilken sumfår vi oftest?Mia og Marius klarer å løse oppgaven,og får være oppe litt til.– Dere skal få enda en oppgave, sierAnnik. – Før jeg begynte på lærerskolen,jobbet jeg en periode på hurtigrutafor å tjene litt penger til studiene.Svaret på oppgaven er det sammetallet som antall ganger jeg seilte medhurtigruta hele veien fra Bergen tilKirkenes og tilbake den gangen formange år siden.Oppgave 2I en krukke ligger det tre kuler. Påhver kule står det et tall. Det enestevi vet om tallene, er at uansett hvilketo kuler vi plukker ut, vil summenvære 5 eller 6. Hva er summen avtallene på de tre kulene?Dagen etter er det fortsatt strålendevær når Mia og Marius kommer tilfrokost. Havøysund ligger bak dem, ogom ikke lenge kommer de til Hammerfest,verdens nordligste by. Alle barnasom er med på turen, sitter og spiserfrokost på til sammen 16 bord som ståri et rutemønster i restauranten ombord.– Mens dere spiser, kan dere prøve åløse denne oppgaven, sier Annik, – såfår dere vekket opp hjernene deres!Oppgave 3Rutenettet forteller hvor mangebarn som sitter på hver av de 16bordene. Lar det seg gjøre å fordelebordene mellom de to kelnerne somserverer, slik at de til sammen harlike mange barn ved sine bord? Derekan farge bordene til de to kelnernei to forskjellige farger.Løsninger på side 29nysgjerrigper – 2-2009, 16. årgang matematiske utfordringer27

VED TERJE STENSTAD12 3 4 5 6 78 910 1112 13 14151617 18 192021 2223 242526 27283129 3032 33 34353637Bortover2 Ryke5 Snor8 Hann-elgen10 Arne Fredriksen12 Skole (på engelsk)15 Tull16 Tallord17 Reaksjon på spørsmål19 Høre hjemme20 Perfektum av «leke»22 Opplysninger23 Jeg-meg, … - deg24 Tolke bokstaver26 Rolls Royce28 Jentenavn29 Eltet31 Obs!32 Bladgrønnsakene36 Boksen37 Har greie påNedover1 Vondt, verre, …2 Konjunksjon3 Romteleskop som studertesola4 Eik (gammeldags)5 Skratte6 Trekke inn7 Der isbjørnen bor9 På egen hånd11 Ikke fjære13 Kom til Amerika i 149214 Preteritum av «ose»18 Hovedstaden i Yemen21 Stor gruppe (på skolen)23 Bestemt pronomen25 Må27 Skalldyr30 Brukte akebrett33 Anne Nilsen34 Ikke på35 Ubestemt artikkelnysgjerrigper.noReis i tiden på nysgjerrigper.no!I år feires både Charles Darwin og Galileo Galilei for oppdagelserde gjorde for flere hundre år siden. På nettsidene våre kan duleke deg med en tidsmaskin! Den tar deg med inn i vitenskapenshistorie og forteller om viktige oppdagelser som er gjort gjennomde siste seks århundrene. Klikk inn på «Lek og lær» på forsidenav nysgjerrigper.no og finn «Tidsmaskin for vitenskapenshistorie».28 kryssord / nysgjerrigper.no nysgjerrigper – 2-2009, 16. årgang

Men i regnskogene der túngaraenebor, er det flere som bråker og bærerseg. Dammene kryr av hannfroskerav mange ulike arter, og alle roper oghoier. Men túngara-hunnene kan jobare pare seg med túngara-hanner.Hvordan skal de klare å høre låten tilde riktige hannene, midt oppi dettekvekke-koret?Ører for den retteHeldigvis har hjernen til disse dameneet smart triks på lager. Den kan rettog slett bare kutte ut all annen lyd ennropene fra túngara-hanner! Dermedkan jentene lett høre de forlokkendekvakkene fra kjekke túngara-karer.FOTO: 1-images.noTEKST: INGRID SPILDENår túngara-hannfrosken skal finne ei fin froskefrøken åpare seg med, begynner han å lage leven. Han kvekker ogkvakker av full hals, og håper at en av damene i nærhetensynes han låter helt uimotståelig.Men hjernen til hannene kan ingenslike triks. Den får med seg ropene tilalle de andre froskene i nærheten. Ogjo mer skrik og skrål hannene hører, johøyere hoier de selv.Syngjande sjarmør frå havetTEKST: TROND RØDVIKFOTO: gv-pressMange damer let seg imponere avmenn med flotte songstemmer. Slik erdet også under havoverflata. Dei sterkasteog tydelegaste melodiane i haveter det kjærleikssjuke finnkvalar somstår for. Hannane syng ut sine vakrastetonar for å lokke hoene til godegytestader. Einsame hannkvalar kansyngje i dagar i strekk, og hokvalar kanhøyre songen fleire hundre kilometervekke. Snakk om høgrøysta sjarmør!No lurer forskarar på om lyd skapt avmenneske kan overdøyve songen fråkvalane? Støy frå skip og boring etterolje kan kanskje hindre finnkvalane i åfinne seg kjærastar.30 rundt omkring nysgjerrigper – 2-2009, 16. årgang

Returadresse:NysgjerrigperNorges forskningsrådPostboks 2700 –St. Hanshaugen0131 OsloBEconomiquePå sporet av neandertalerneHvem var egentlig de digre neandertalermenneskene som døde utfor lenge siden? Eldgamle gener gir svar.TEKST: INGRID SPILDEFor 40 000 år siden var det ikke bare én mennesketype somlabbet rundt på kloden. Det fantes to! Den ene typen varHomo sapiens – våre forfedre, og den andre var de digreneandertalerne. De to menneskesortene stammet fra desamme forfedrene, og levde side om side i mange tusenår. Men så gikk det dårlig med neandertalerne. For30 000 år siden var de døde, hele gjengen.FOTO: gv-pressHvem var de?Forskerne har lært ganske mye om neandertalerne vedå undersøke skjelettene og redskapene deres. Men det ermye vi ikke aner om fortidsmenneskene. Levde de slik somvåre forfedre? Kunne de snakke? Og hvorfor forduftet de?Leter etter svarSnart får vi nok svar på flere av mysteriene. Forskerne harnemlig funnet massevis av ørsmå DNA-biter inne i noenav de gamle skjelettene. Disse bitene er deler av genene– selve oppskriften – på neandertalerne. Og nåjobber vitenskapsfolkene med å snekre stykkenesammen. De er allerede ferdig med nesten totredeler av hele DNA-et!Tålte ikke melkDet betyr at forskerne kan begynne å sammenliknefortidsmenneskenes gener medvåre egne. Slik har vi allerede oppdaget atneandertalerne ikke tålte å drikke melk, sliksom oss. Men begge mennesketypene harliknende anlegg for å snakke.Venter flere svarNår forskerne klarer å kartlegge enda merav DNA-et, får de svar på flere spørsmål.Men hva skjer når oppskriften er ferdig?Skal forskerne lage en neandertaler? Nei.Det er antageligvis helt umulig. Dessutenville det være galt å prøve å vekke et fortidsmennesketil live. Kan du tenke deg hvorfor?Nysgjerrigper 3–2009 presenterer vinnerne av Årets Nysgjerrigper 2009. I år er det Darwin-året. Nysgjerrigper lar deg blikjent med naturforskeren Charles Darwin. Vi har også møtt bieforskeren Gro som nylig løste en 40 år gammel gåte! Vi serdessuten nærmere på rullende og skarrende r-er. Bladet sendes deg i månedskiftet august/september.