PILEGRIMSSPOR - Pilegrim.info

More documents

Recommendations

Info

PILEGRIMSSPOR HELLIGE REISER I FORTID OG NÅTID Hellig vann og hellige kilder Av Ingrid Landmark Kildekult eller ”vannmagi” går langt tilbake i tid. Helt fra de eldste tider finnes det en oppfatning om at vann har en mytisk eller gudegivende kraft. At overgangen mellom land og vann markerer skillet mellom levende og døde, at vann kan gi svar og varsle hendelser og at spesielle kilder har helbredende eller hellig virkning. En ny doktoravhandling viser at også vikinger har ofret ved broer og vadesteder. Julie Lund ved Universitetet i Oslo sier i en artikkel i Aftenposten at mennesker helt fra steinalderen og langt inn i jernalderen ofret våpen og verktøy, smykker og mynter i elver, vann og myrer. Menneskeofringer I Norden er det funnet ofringer av flintøkser i vann og myrer fra steinalderen, og store mengder våpen fra romertiden nedlagt i vann, et tydelig tegn på tro på vannets mytiske makt. Men også menneskeofring og funnet av et myrlik i Danmark fra førromersk jernalder (ca 500 til år 0), bekrefter at kilder og vann var en viktig del i en religiøs praksis. Adam av Bremen (ca 1040-1085) beskriver menneskeofringer i kilder i Uppsala. Fra den norrøne mytologien kjenner vi guden Odin som satte sitt ene øye i pant for å få drikke av kunnskapens kilde, Mimes brønn. Vi har lest om Urdarbrønnen som ligger ved Ygdrassils fot som ga vann til dette hellige treet. Dåpsvann Det er kanskje vannets gudgivende kraft som har blitt et så sentralt poeng for kristendommen, dåpen som overgang til et nytt liv. Jesus ble døpt i elven Jordan av døperen Johannes. Dåpsvann har siden den gang vært ansett som hellig, også det som ikke kommer fra Jordan. I Norge er det bevart enkelte lokk fra middelalderen. Lokkene ble lagt over døpefonter og så låst for å beskytte dåpsvannet for at ingen skulle stjele dette hellige vannet. Men for noen var van- Olavskilden på Hammersberget, Lørenskog. Legenden knyttet til denne kilden involverer både norrøn mytologi og kristendom. Tor ble så rasende da kirken her ble bygget at han kastet hammeren mot den, men Olav den helliges kraft var sterkere og ledet hammeren mot berget over og en kilde sprang frem der hammeren traff. Foto: Ingrid Landmark net fra elven Jordan så hellig at adelsfamilier og den engelske kongefamilie fikk hentet vann derfra for å døpe barna. I dag selges vannet fra Jordanelven til turister i Midtøsten, som den lille flasken i utstillingen viser. Og skulle vi anse vann fra Jordanelven som hellig, gir advarselen på esken om at vannet kun er til utvortes bruk, litt andre assosiasjoner. Forskjellige religioner, samme kilde? Det er en nær forbindelse mellom førkristne offerkilder og kristendommens hellige kilder. Med kirkens hjelp ble store deler av den tidlige kildekultens innhold endret til å bli en del av den kristne religionen. Den keltiske religionen var spesielt preget av kildekult og ved overgangen til kristendommen fortsatte denne tradisjonen. Kildene ble velsignet av kristne prester og kunne fortsatt besøkes på store keltiske festdager. I forbindelse med hellige personers død, er legender om kilder som plutselig springer frem relativt vanlige. Eksem- pler er kilden på Selje der Sta. Sunniva døde og Olavskilden på sandsletten der St. Olav lå begravet, som Snorre beskriver. Kristne kilder kan både være hellige og knyttet til helgener, men også helbredende. Kilder som plutselig dannes kan være bakgrunnen for visse helgenlegender, om man gir oppkommet et åndelig innhold. Den hellige Bernadette i Lourdes stakk fingeren i jorden og opp sprang en kilde! I mange land finner vi offerkilder tett inntil kirker. Selv om det i Norge var registrert nesten hundre kilder, ligger nesten ingen av disse inntil kirker. Omtrent tyve av de norske kildene knyttes til St. Olav. Kanskje mange av de gamle kildene rett og slett ble omdøpt til Olavskilder? Noen av kildene holder mellom tre og ti grader og fryser aldri, andre kilder går aldri tomme. (Olavskilden på Hammersberget ved Lørenskog kirke. Se bildet.) ”Kast krykken..” Det var vanlig å ofre til kildene, takke for hjelp eller helbredelse. I Italia har undersøkelser av kilder vist bruk av samme kilde i uminnelige tider og hva som har blitt ofret i hvilken periode. I noen kilder er det funnet mynter og verdigjenstander. Det er også funnet kjeler eller små kar eller skåler å drikke av. I noen land ble det å ofre i kilden byttet med å ofre mynter ved kilden, slik kunne kirken få inntekter fra denne kulten. Kilder som skal ha hatt helbredende virkning mot hudsykdommer, øyensykdommer, spedalskhet og lammelser, finnes omtalt. Offergavene ved slike kilder kunne være krykker eller stokker, trefigurer av den legemsdelen man søkte helbredelse for, men også hår og klesplagg fra folk som har søkt hjelp. Nyere undersøkelser av vannet i visse kilder viser sterke konsentrasjoner av mineraler eller andre stoffer som kan ha hatt positiv virkning på folks helse. Men bare det å å vaske seg i rent vann, kan ha virket bra i en ellers urenslig hverdag. I følge tradisjonen hadde vannet i kildene spesiell kraft på Sankthansaften og natt. Kanskje sammenhengen skyldes at St.Hans er minnedagen for døperen Johannes’ fødsel? Pilegrimsflasker Pilegrimer er ofte avbildet med små flasker hengende på draktene sine. Slike små flasker ble brukt til å frakte noe av det hellige vannet fra kildene. I Olavsbrønnen i Trondheim er det blant annet funnet en slik pilegrimsflaske. I utstillingen er det vist slike småflasker fra Syria, såkalte Mennasflasker. ”Ønskebrønner” Vi bærer fremdeles i oss en spesiell tilknytning til kilder og håpet om at de skal gi svar på våre ønsker. Er det en fortsettelse av troen på hellige kilder når vi i moderne tid ofrer mynter i Fontana di Trevi i Roma? I Norden er det funnet ofringer av flintøkser i vann og myrer fra steinalderen, og store mengder våpen fra romertiden nedlagt i vann, et tydelig tegn på troen på vannets mytiske makt. 14 15 PILEGRIMSSPOR HELLIGE REISER I FORTID OG NÅTID Zam zam – Hellig vann fra Mekka Av Martin Hager-Saltnes En travel førjulskveld på flyplassen i Düsseldorf, var jeg på jakt etter en kofferttralle. Ved enden av et bagasjebånd stod det oppstilt 40-50 hvite plastkanner påført adresser til personer ulike steder i Tyskland. Zam Zam, stod det på plastposene utenpå kannene - hellig vann fra Mekka. Et fly fra Jedda i Saudi- Arabia var nylig landet, og vannet stod og ventet på sine eiere. Det var hajja og hajji bosatt i Tyskland - kvinner og menn som hadde vært på pilegrimsreise til Mekka. Hajj griper tilbake til fortellinger om profeten Ibrahim (Abraham i Bibelen) og hans familie. I følge islamsk tradisjon, var Ibrahim gift med Hagar, og sammen hadde de sønnen Ismael, arabernes stamfar. En dag manglet Hagar vann til den lille Ismael. Hun løp att og fram i desperat jakt etter vann i den hete ørkendalen hvor dagens Mekka ligger. Plutselig lot Gud det sprute opp en kilde med klart og friskt vann. De var reddet. Olavsveiene til Nidaros i vår tid Av Martin Hager-Saltnes På 11-1200-tallet var Trondheim Nordens Jerusalem og tyngdepunkt for kristendommen i det nordlige Europa. Kirke og konge samarbeidet om veier, herberger og beitemarker for tusener av pilegrimer som søkte St. Olavs skrin i Nidaros. Men med reformasjonen i 1537 forsvant de veifarende. På gjengrodde stier I dag er pilegrimene tilbake på gjengrodde stier. Den moderne pilegrimsbevegelsen oppstod på grasrota. Fra 1950-tallet kom sporadiske besøk til Nidarosdomen ved Olsok, spesielt svenske vandrere. På 1990-tallet engasjerte både kirken, offentlige myndigheter og privatpersoner seg for å bokstavlig talt rydde vei for vandrere som ønsket å følge i historiske spor til Nidaros. Hold opp å renne (”zomë, zomë”), gjentok Hagar, mens hun prøvde å samle opp vann til Ismael! Derfor kalles kilden og vannet Zam zam i dag. Og den renner fremdeles. Et av ritualene under Hajj er å løpe sju ganger mellom to høyder, slik Hagar gjorde. I dag er denne strekningen bygget inn i den hellige moskeen i Mekka, Masjid Al-Haram, hvor også Kaba står. Etterpå drikker pilegrimene vann fra zam zamkilden. Og når de forlater Mekka, får de med seg 10 liter zam zam-vann, noe flyselskapene godtar. Norske pilegrimer forteller at det er sunt å drikke zam zam og at det kan være helbredende for syke. Bildet til høyre: Denne zam zam-kannen tilhører Muhammad Suleman fra Oslo. Vel hjemme etter Mekka-ferden får gjester og syke drikke det hellige vannet. Olavsveiene I 2009 rekker Olavsveiene over 2000 kilometer med stier og veier i 45 kommuner. Pilotprosjektet Pilegrimsleden arbeider med å gjøre rutene mer tilgjengelige gjennom trasevalg, merking og overnattingstilbud. På nettstedet pilegrim.info er alle rutene lagt inn på detaljerte og interaktive kart. Mange av dagens pilegrimer kan fortelle at vandringen egentlig startet her. Pilegrimsleden skaper stolthet og identitet gjennom lokale kulturminner, men gir også mulighet for økonomisk verdiskapning. I Kulturvernåret 2009 arrangeres det mange korte, lokale vandringer, men også miljøvennlige gruppevandringer langs de gamle pilegrimssporene til Nordens Jerusalem. Kilde: Pilotprosjektet pilegrimsleden, www.pilegrim.info I 2009 rekker Olavsveiene over 2000 kilometer med stier og veier i 45 kommuner. Over: Til Olsokfeiring i Nidaros. Pilegrimene fra nord og øst 2008 krysser Gamle Bybro med ‘Lykkens portal’ ikke langt fra Pilegrimsgården. Gruppen er på 39 pilegrimer fra 9 nasjoner. Foto: Eiler Prytz Til venstre: Veimerkene langs pilegrimsleden kombinerer olavskorset og skiltet for severdighet.
PILEGRIMSSPOR HELLIGE REISER I FORTID OG NÅTID 16 17 PILEGRIMSSPOR HELLIGE REISER I FORTID OG NÅTID Håkon jarl brøt forlik, myrdet Magnus jarl Av Helge Magnus Iversen (Egilsay, langfredag 16. april 1117) Magnus jarl Erlendsson (40) ble i morges drept på Egilsay. Hans fetter, Håkon jarl, ga kokken Litolv ordre om å henrette Magnus. Jarlen fikk skallen kløyvd og døde umiddelbart. Han ble hauglagt på stedet. Jarlene har i mange år vært uenige om maktdelingen på Orknøyene. Håkon hevder å ha rett til makten alene, mens Magnus påberoper seg arverett og at makten må deles mellom dem slik det var under fedrene deres. Bøndene støttet Magnus jarl som hadde ord på seg for å være vennesæl, gavmild og rettferdig. Men han var streng mot dem som forbrøt seg og ikke fôr rettvist fram, også blant stormennene. De flokket seg rundt Håkon jarl. Drapet Øyenvitner beskriver drapet som skjendig og brutalt. Jarlene inngikk i vår forlik om maktdelingen og avtalte møte på Egilsay for å stadfeste enigheten. De skulle begge komme med to skip med mannskap. Magnus kom til Egilsay skjærtorsdag. Flokken til Magnus ville slåss for ham, men jarlen svarte at ingen skulle risikere livet for hans skyld. Om kvelden så de Håkon jarl stevne mot øya med åtte hærskip og skjønte han hadde ondt i sinne, forteller Holbode fra Sudrøyene til Pilegrimsspor. Han er en av to menn som ble hos Magnus jarl til det siste. Magnus ba i kirken hele natten og lot presten lese messe tidlig på morgenen. Da de kom ut på kirkebakken, så de Håkon gå i land med et stort følge væpnede krigere. Flokken til Magnus ville slåss for ham, men jarlen svarte at ingen skulle risikere livet for hans skyld. Han sendte mennene bort og gikk innover øya sammen med Holbode og en til. Da Håkons menn begynte å lete etter ham, ropte Magnus til dem og sa hvor han var. Håkons menn løp til med skrik og våpenlarm. Magnus knelte i bønn da de omringet ham, ba bønnen til ende og korset seg. - Alt var så underlig, sier Holbode. - Jarlen var helt rolig. Han trakk ikke sverd, han ba ikke om grid, han forbannet ikke motmennene. Tvert i mot ba han til Kvitekrist om nåde og frelse for dem som ville drepe ham. Så sa Magnus til Håkon at han ikke Foto: Helge M. Iversen måtte bryte eden sin og drepe en uskyldig. For å fri Håkon fra slik skyld, tilbød Magnus seg å forlate Orknøyene for alltid. Han kunne enten reise som pilegrim til Jorsalborg og sone for begges synder, han kunne reise til slektninger i Skottland og bli holdt som fange der så lenge han levde, eller Håkon kunne blinde og lemleste ham slik han selv ville og holde ham fengslet, forteller Holbode. Håkon jarl sa ja til det siste, men da hisset mennene hans hverandre opp og skrek til Håkon at de tålte bare én jarl på øyene. Enten måtte han drepe Magnus, ellers ville de drepe Håkon. Håkon beordret da merkesmannen Ofeig å drepe Magnus. I fullt sinne nektet Ofeig, snudde ryggen til jarlen og gikk mot skipene. Til slutt tvang Håkon steikaren Litolv til å drepe Magnus enda han gråt og bar seg. Men Magnus trøstet ham og sa at den som tvinger deg har større skyld enn du, og jeg ber til Gud at han skal tilgi deg. Etter drapet seilte Håkon over til Rolvsay der moren til Magnus, Tora, ventet dem begge. Da Håkon kom alene, skjønte hun hva som var skjedd, og bønnfalt ham om lov til å gravlegge Magnus ved kirke. Håkon var blitt beruset og må ha begynt å angre seg, for gråtkvalt ga han den hardt prøvede enken lov. Jærtegn og Håkons bot (Byrgisherad, festen for St. Josef, 1. mai 1119) Etter at Magnus jarl ble gravlagt ved Kristkirken i Byrgisherad, fortelles det om stadig flere jærtegn og undre ved graven. Mange har sett det himmelske lys som ofte skimrer over graven. Det første jærtegnet viste seg da saftig gress vokste opp på den steinete bakken der jarlen ble drept. Dette kan alle se. Men av frykt for Håkon jarl og biskop Wilhjalm, vil mange ikke snakke om hva de har opplevd. Pilegrimsspor har funnet mange som har opplevd undre ved graven, men bare noen er villig til å stå fram: Bergfinn Skatesson fra Hjaltland var blind og dro sammen to krøplinger til graven. De ble alle friske. Vi har også snakket med noen av de 24 syke som våket ved graven natten før jarlens dødsdag. De ble alle friske, men ingen tør stå fram. I går kom bud fra Ørafjæra om at Håkon jarl seilte fra øyene med to skip. Det sies at han vil bøte drapet på Magnus jarl med pilegrimsferd til Jorsalborg. Legemet ført til Kirkevåg (Kirkevåg, Pålsmesse 25. januar 1138) Folk kom seilende fra alle øyene og helt fra Katanes for å delta i høytideligheten da den hellige Magnus jarl i går ble skrinlagt i St. Olavs kirke i Kirkevågen. Hele vågen var full av langskip, knarrer, kogger og færinger. I det sure været var stretene tettpakket med folk. Prosesjonen med skrinet stanget seg fram, bak skrinet gikk til manges overraskelse også biskop Wilhjalm. Det sies at han to ganger ba den hellige jarl gå i forbønn for seg, og begge ganger viste Gud sin nåde mot biskopen. Etter det ble graven åpnet, og jarlens kostelige levninger skrinlagt i Kristkirken. Så åpenbarte Magnus jarl seg for Gunnar fra Vestray i en drøm, og sa det var Guds vilje at skrinet skulle føres til Kirkevåg. Gunnar fremsa modig budskapet i Kristkirken med biskopen og Pål jarl til stede. Jarlen ble blodrød av raseri, men behersket seg og sa ikke et ord. Det er flere enn Pilegrimsspor som mener at biskopens helligkåring av Magnus jarl har en lite from årsak, biskopen er ute etter å trygge sin egen stilling. Han har alltid holdt seg med de mest norskvennlige på øyene, ikke minst i Håkon jarls dager. Ragnvald jarl kom sist sommer fra Norge og fikk all makt på øyene. Ragnvald er søstersønn av den hellige Magnus og sønn av en norsk lendmann, og har tett kontakt med kongen og de mektige i Norge. Ragnvald jarl og hans far Kol St. Magnuskirken på Egilsay ble reist få år etter at Magnus Orknøyjarl ble myrdet og står på tuftene etter den tidligere kirken der Magnus jarl lå i bønn natten før drapet. Innfelt: Messe i ruinene av St. Magnuskirken Foto: Helge M. Iversen tok i fjor fatt på å bygge en stor kirke i Kirkevåg, den skal bli den største på øyene og prektigere enn alle kirker i Norderlandene. Den reises for å ære Ragnvalds morbror, den hellige Magnus. Hans hellige og underbringende knokler skal skrinlegges der. Nordmenn feirer St. Magnus (Kirkwall, 2. juni 2008) Ragnvald jarls visjon ble oppfylt. Etter 300 år sto St. Magnuskatedralen ferdig slik den fremdeles Til slutt tvang Håkon steikaren Litolv til å drepe Magnus enda han gråt og bar seg. står i dag. Her hviler levningene etter både St. Magnus og St. Ragnvald, som ble helligkåret etter at han ble myrdet i 1158. I morges ble den eldgamle Magnusmissalen fremført på latin og norsk i katedralen for første gang på flere hundre år. En gruppe på 20 katolske pilegrimer fra Norge var kommet for å feire St. Magnus og be ved hans grav. Det ble en meget gripende gudstjeneste som gruppen avsluttet med å synge gregoriansk ”Nobilis, humilis, Magne martyr stabilis”. Denne Magnus-hymnen på latin stammer fra 1100-tallet og er kanskje den eldste eksisterende genuint nordiske salme. Lørdag tok gruppen båten ut til Egilsay, besøkte retterstedet og feiret messe i ruinene av Magnuskirken på øya. I går feiret de messe i den lille katolske menigheten i Kirkwall og fikk en omvisning i katedralen. I dag skal de på rundtur på Mainland og se bl.a. ruinene av Håkon jarls rundkirke i Orphir (Ørafjæra), bygget da han kom tilbake fra Jerusalem, ruinene av kirken og klosteret i Birsay (Byrgisherad) og den helsebringende Magnuskilden i Birsay der jarlens levninger i sin tid ble vasket før overføringen til Kirkwall. På spørsmål om hvorfor norske katolikker valfarter til Orknøyene, svarer pilegrimspresten, dom Alois fra Bergen, over- raskende at St. Magnuskatedralen er et viktig katolsk pilegrimsmål. - De hellige Orknøyjarler Magnus og Ragnvald er både norske og skotske helgener. Blant de norske er dette de eneste det med sikkerhet finnes relikvier etter. Det gjør katedralen automatisk til valfartssted. I middelalderen reiste både skotske, engelske og norske pilegrimer hit, men det tok slutt med reformasjonen. Det er en stor ting å gjenoppta en slik tradisjon, sier presten til Pilegrimsspor. - De hellige Orknøyjarler Magnus og Ragnvald er både norske og skotske helgener. Blant de norske er dette de eneste det med sikkerhet finnes relikvier etter.
Page 1 and 2: KULTURHISTORISK MUSEUM Kulturhistor
Page 3 and 4: PILEGRIMSSPOR HELLIGE REISER I FORT
Page 7: PILEGRIMSSPOR HELLIGE REISER I FORT

PILEGRIMSSPOR - Pilegrim.info

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?