PILEGRIMSSPOR - Pilegrim.info

More documents

Recommendations

Info

PILEGRIMSSPOR HELLIGE REISER I FORTID OG NÅTID Pausanias, en pilegrim i Det gamle Hellas Av Marina Prusac I den førkristne antikken, i Middelhavsområdet fra ca. 700 f.Kr. til 300 e.Kr., ble det reist mange templer til ære for Olympens tolv guder. Folk flest ofret til gudene foran helligdommene i sine egne byer, men noen la også ut på lange reiser for å ofre til en spesiell guddom på et bestemt sted. Der trodde man at det var en særlig kraft. Mange reiste til legeguden Asklepios’ helligdommer. Asklepios’ mest kjente helligdommer var på øya Kos og i Pergamon, pilegrimer valfartet dit for å bli leget fra sykdommer. Slanger var hellige dyr i Asklepioskulten og ble ofte brukt i ritualene som ble utført. Giftfrie slanger snodde seg rundt på gulvet der pilegrimene sov. Noen ganger var det særlig viktig å overnatte i den helligdommene man valfartet til, gudene kunne gi løsninger på problemer mens man drømte. I andre helligdommer ofret man en figur av en kroppsdel som var syk i håp om at nettopp denne kroppsdelen skulle helbredes. Mange kroppsdeler av keramikk og metall er funnet i helligdommer i Middelhavsområdet. En av verdens første pilegrimer, Pausanias, vandret Hellas rundt i 30 år, fra 150-180 e.Kr. og skrev ned alt han så i 10 bøker, Periegesis. Det ville være en drøm å intervjue ham i dag. Drømmer skal følges og redaksjonen satte førsteamanuensis Marina Prusac på saken. Fra antikken har vi fått dette intervjuet: - Hva fikk deg til å foreta denne lange reisen, Pausanias? -Jeg ville se alle de hellige stedene i mitt hjemland, Hellas. Jeg hadde hørt og lest om mange myter og mysterier som jeg ønsket å oppleve. Da jeg reiste rundt, var Hellas en del av Romerriket og mange av de gamle templene var i ferd med å forfalle. Det var viktig for meg å dokumentere alle greske templer og ritualer slik at de ikke skulle bli glemt. Jeg beskrev alt veldig nøye slik at ingen detaljer skulle gå tapt. - Noe hoppet du vel over? - Det er sikkert og visst at jeg ikke kunnet ta med alt! Hellas er et veldig rikt land, og det ville blitt hundre bøker dersom Søyle fra Zeus-tempelet i Olympia Foto: Adam Lindhagen jeg skulle tatt med alt. Jeg måtte velge og det romerske var ikke det viktigste. Tvert imot. Husk hvor mye romerne ødela etter at de tok makten. Tenk på hærføreren Sulla som drev regelrett hærverk mot gudene våre. Heldigvis ble han straffet med de verste sykdommer. Likevel har jeg tatt med noen romerske bygninger, for eksempel keiser Hadrians tempel i Olympia. Det ble reist til den største av alle de greske gudene, Zeus. - Er du egentlig en pilegrim eller bare en reisende? - Jeg besøkte hovedsakelig hellige steder, fra Kalydon i vest til Maraton i øst. Jeg var interessert i seremoniene ved helligdommene jeg hadde hørt om. Du kan kalle det en religiøs dannelsesreise. Jeg var en pilegrim og skrev først og fremst for andre pilegrimer. Det var viktig for meg å skildre både ytre tegn på det hellige og den indre opplevelsene av dem. Av og til måtte jeg foreta strabasiøse omveier, andre ganger var det ingenting igjen å se. Jeg reiste for eksempel til den hellige grotten i Elaiusberget hvor fruktbarhetsgudinnen Demeter gjemte seg i sorg over at dødsrikets gud, Hades, hadde bortført datteren hennes, Kore. Da måtte jeg vandre et godt stykke 6 7 Noen ganger var det særlig viktig å overnatte i den helligdommene man valfartet til, gudene kunne gi løsninger på problemer mens man drømte. vest for Megalopolis i Arkadia til Figalia, hvor jeg endelig kunne klatre opp til grotten. Der skal det en gang ha vært et gudebilde i tre som brant opp. Gudebildet ble visstnok erstattet av et bilde i bronse og det hadde jeg gledet meg til å se. Men det var ikke noen bilder i grotten, og ingen av dem som bodde i nærhheten kunne huske å ha sett noe bilde. Men det var et hellig sted, og jeg var vitne til flere ritualer som ble utført av en prest og tre assistenter. - Hvor fikk du den sterkeste opplevelsen? Pausanias ser hemmelighetsfull ut og veier ordene sine med omhu før han svarer. - Olympia var ett av de viktigste valfartsstedene i Hellas. Himmelen har ikke vist noe annet sted mer nåde enn de olympiske lekene og eleusinske ritene. Olympia og Eleusis var utvilsomt de mest betydningsfulle kultstedene man kunne besøke i Det gamle Hellas, ved siden av Delfi. Jeg forberedte reisene til Olympia og Eleusis godt. I Athen besøkte jeg Eleusinium for å gjøre meg klar til mysteriene i Eleusis og hadde en drøm så sterk at jeg ikke kan fortelle om den. - I Olympia ble gudenes gud, Zeus, dyrket. Hvilken gud ofret man til i Eleusis? - Demeter, Kore og Triptolemos som lærte menneskene å dyrke jorden. Stedet hvor Eleusis ligger, vitner om livets mysterium. Der deler den hellige elven Rheiti seg og der fikk bare gudinnenes prester fiske. Elven dannet et hellig skille mellom det som var atenernes land og det som tilhørte eleusinerne og deres eldgamle mysterier. Den hellige veien inn til Eleusis var flankert av rekker med skulpturer og helligdommer, det eldste tempelet der ble reist allerede på 500-tallet f.Kr. Det var templer og altre inne på det hellige området som overgår alt annet jeg kan fortelle om. Det inngikk i en harmoni med landskapet som ga den tilreisende en overveldende hellig opplevelse. Ett av templene var viet dødsrikets gud, Hades og der var terskelen til underverden. Jeg deltok i en prosesjon med brennende fakler og lot meg innvie i den eleusinske mysteriekulten. Straks etter hadde jeg dyp drøm som forbød meg å fortelle hva jeg hadde sett og lært mens jeg var innenfor det hellige området. De som ikke er innviet i denne kulten, får heller ikke høre om det de ikke får se. Jeg er bundet til taushet når det gjelder ritualene i Eleusis, men jeg forteller gjerne om alle de andre templene i Hellas som jeg har skrevet om. - På noen av valfartsstedene foregår det rituelle leker. Hvordan begynte det hele? - Lekene var til gudenes ære. De olympiske lekene i Olympia var en del av festivalen for Zeus, og representanter fra alle deler av Hellas konkurrerte der. De første lekene startet i 776 f.Kr. i forbindelse med en mytisk og romantisk historie. Den vakre Hippodameia hadde mange friere, men hennes far, Oinomaos, ville ikke la frierne få henne for lett. Han utfordret dem til vognkappløp. Han så til at frierne fikk en dårlig start og etter at tolv eller tretten friere hadde blitt drept i det hasardiøse løpet, tok en ung helt affære. Helten Peplos bestakk vognstyreren til Oinomaos som sørget for at han forulykket. Og dermed vant Peplos den vakre Hippodameia. Myten er avbildet på den østlige gavlen på Zeustempelet i Olympia som ble bygget omkring 460 f.Kr. Etter hvert konkurrerte deltakerne også i andre leker der det var viktig å være atletisk, rask og smidig. Konkurransene var løp, løp med rustning, lengdehopp, spydkasting, diskoskasting, boksing og bryting. Liknende leker ble arrangert på andre hellige steder, slik som i Delfi, der man også hadde musikalske konkurranser. -Var Delfi også et viktig pilegrimsmål? - Absolutt. Der kunne man konsultere Apollons orakel, Pythia, som kunne svare på viktige spørsmål om fremtiden. Den pythiske festivalen ble først holdt hvert åttende år, men fra 586 f.Kr. ble også den holdt hvert fjerde år, i likhet med de olympiske lekene. Den pythiske festivalen var den eldste i Hellas. De første som fikk premie var de som sang hymnen til Apollon best, det religiøse innholdet i festivalen var viktigere enn idrettslekene. Det var en sann fryd å overvære alle de musikalske konkurransene og skuespillernes resitasjon av både tragedier og komedier, for ikke å nevne malerkonkurransene. Kunstnerne malte direkte på veggene mens dommerne så på. Det er synd at så mye av dette er gått tapt. Vi er glade for at tekster av Pausanias og andre antikke forfattre finnes fremdeles. - Olympia var ett av de viktigste valfartsstedene i Hellas. Himmelen har ikke vist noe annet sted mer nåde enn de olympiske lekene og eleusinske ritene. Pausanius PILEGRIMSSPOR HELLIGE REISER I FORTID OG NÅTID ”De viste oss alt det som står i skriften” Egerias reise til Det hellige land På slutten av 1800-tallet ble det oppdaget et gammelt manuskript som forteller om en pilegrimsreise til Det hellige land. Forfatteren er en kvinne kalt Egeria, som trolig hadde tatt reisen helt fra dagens Frankrike eller Spania på slutten av 300-tallet. Manuskriptet lar oss få kikke inni i de tidlige pilegrimenes tanker og opplevelser. Hvor ble Moses gravlagt? Pilegrimene fulgte fotsporene til Bibelens hellige kvinner og menn ved hjelp av lokale guider. Egeria besøkte bl.a. en kirke på Nebos berg, hvor hun fikk øye på en liten forhøyning. ”Jeg spurte de hellige menn hva dette var, og de svarte: ”Her ble den Hellige Moses lagt av englene, for det står skrevet at ’intet menneske skal kjenne hans grav’, så det er sikkert at han ble begravet av engler. Graven hvor han ble lagt, den får man ikke se i dag: men våre forgjengere som levde her, har vist oss hvor han ble lagt, og på samme måte viser vi det til dere, og de gamle sa selv at de hadde hørt det av sine forgjengere.” Så holdt vi bønn og gjorde alt det vi efter skikken pleide å gjøre på de hellige steder, og derpå gikk vi ut av kirken.” Hvem har spist av korset? Egeria fikk oppleve påskefeiringen i det kristne miljøet i Jerusalem. Langfredag mintes de Jesu død på korset ved å ta fram korsrelikvien. ”Den forgylte sølvkiste som inneholder korsets hellige tre, blir nå stilt frem. Den blir åpnet og vist frem, og korstreet med innskriften blir lagt på bordet. Biskopen som fremdeles sitter, legger hendene på ytterpunktene av det hellige tre, mens diakonene som står omkring, holder vakt. Det blir holdt vakt fordi hele menigheten og katekumenene nå skal komme frem én for én, bøye seg foran bordet, kysse det hellige tre og gå videre. Og fordi det sies at en – jeg vet ikke når – satte tennene i det hellige tre og stjal et stykke av det, holder diakonen vakt forat ingen av dem som kommer, skal våge å gjøre det samme.” Fra ”Egerias reise til Det hellige land”, oversatt av Else Schjøth, Aschehoug 1991. Illustrasjoner: Johnny Kreutz. KHM
PILEGRIMSSPOR HELLIGE REISER I FORTID OG NÅTID Hvilken kirke er helligst i Roma og i verden? St. Peterskirken Foto: Lill-Ann Chepstow-Lusty Av Eivor A. Oftestad Stipendiat, kirkehistorie Det teologiske fakultet Universitetet i Oslo I middelalderen var Roma ett av de aller viktigste pilegrimsmål i kristenheten, i tillegg til Jerusalem og Santiago Compostela. I Roma var det kamp om hvilken kirke som var viktigst, Peterskirken eller Laterankirken. Og på den tiden sparte man ikke på argumenter, skjellsord eller syndsforlatelse i kampen om å bli den helligste kirken i verden. Biskop og historieforteller Gerald av Wales (1146-1223) var en av dem som reiste flere ganger til Roma, både som pilegrim og i embeds medfør. Gerald hadde inngående kjennskap til byen. I hans siste store verk, Speculum Ecclesiae, gir han en livlig skildring av de kirkelige forholdene. Etter å ha ramset opp de fem hovedbasilikaene; Laterankirken, Peterskirken, Santa Maria Maggiore, St. Paolo fuori le mura og St. Lorenzo fuori le mura, presiserer han at blant disse har Laterankirken forrang. Men, fortsetter han, på tross av dette motsier stadig Peterskirkens prester Laterankirkens rang. De endog ”bjeffer med krangling og påstander” og ”anstrenger seg på alle måter for å sette sin kirke fremst”. ”Din gamle synagoge” Begge kirkene var ifølge legenden grunnlagt av keiser Konstantin. Mens Laterankirken var viet frelseren selv og var pavens hovedkirke, var Peterskirken bygget over graven til den første paven, over Peters eget legeme. Spørsmålet var rett og slett: ”hvilken kirke er helligst i Roma – og i verden”? Prestene ved Peterskirken ikke bare bjeffet, de diktet også provoserende vers egnet til å sverte Laterankirkens status: Jeg stråler i Peter og Paulus, men du, Synagoge, gleder deg bare i fortidens ugyldige tegn! De som tror at den gamle synagogen er kirkens hode regner jeg for jøder og mosaiske. Den gamle skyggen må tie for apostelfyrsten uten like! Laterankirken ble sammenlignet med synagogen. Det var antakelig vanskelig å finne et mer rammende teologisk skjellsord i 1100-tallets Roma. I middelalderen var Roma ett av de aller viktigste pilegrimsmål i kristenheten, i tillegg til Jerusalem og Santiago de Compostela Paktens ark Laterankirkens status bygget dels på tradisjonen fra Konstantin, fortolket i det ”Konstantinske gavebrev”, og dels på kirkens mange skatter, ikke minst alle relikviene som var samlet i kirkens hovedalter. I tillegg til relikvier fra Jesu liv, er det særlig de hellige gjenstandene fra templet i Jerusalem prestene ved Laterankirken trekker frem når de argumenterer for kirkens hellighet. Alteret i Laterankirken omsluttet intet mindre enn selve paktens ark. I skriftlige kilder om kirkens hellighet ble relikviene og paktens ark fraktet fra jødenes tempel da Titus og Vespasian plyndret Jerusalem i år 70. Relieffet på Titusbuen på Forum Romanum viser jødiske krigsfanger som bærer romernes bytte, blant annet den syvarmede lysestaken og et alter man mente var paktens ark. Ifølge arkivet ble de gjenstandene romerne ikke hadde fått med seg i år 70, hentet av keisermoren Helena da hun reiste til Det hellige land, etter keiser Konstantins omvendelse. Slik ble alt det gamle som var gjemt i tempelet fraktet til Laterankirken. Laterankirkens prester argumenterte for at denne kirken overgikk det gamle tempelet, og faktisk var det nye tempelet, og paven var den nye øverstepresten. Ett av bevisene for dette var det mirakuløse Kristusikonet som befant seg i pavens private kapell, Sancta Sanctorum. Mens Gud hadde vært til stede gjennom en sky i jødenes tempel, var frelseren selv til stede gjennom sitt bilde i Roma og ved Lateranet. Full avlat Selv om kirken hadde tallrike relikvier, ble det vanskelig for Laterankirkens prester å hevde denne kirkens forrang. Peterskirken hadde en sterkere tiltrekning på pilegrimene som kom til Roma. Ikke bare huset den Peter selv og de fleste av hans etterfølgere, mot slutten av 1100-tallet fikk den også Peters stol (som nå er inni Berninis ferniss) og deretter Veronicas svededuk som også ble sett på 8 9 Lateranerkirken Foto: Lill-Ann Chepstow-Lusty som et tegn på frelserens eget nærvær. Pilegrimsstrømmen mot Roma toppet seg da pave Bonifacius utropte 1300 til jubelår med mulighet for full avlat. Krønikene forteller at det så ut som om hele verden nå var på vei mot Rom; kvinner og menn i alle aldre og av alle stender, både adelsmenn og ydmyke bønder, munker, prester og lekfolk. De gamle som ikke kunne gå, kom ridende på hest eller ble båret av sine barn. I Roma trengte folk seg sammen foran Veronicas svededuk. Det var kanskje ikke helt utenkelig når det fortelles at William av Derby fikk foten sin knust i trengselen og ikke levde lenge nok til å få reise hjem. Peterskirken ”vant” Tross den entusiastiske iver som blant annet Gerald av Wales viste for Laterankirken, var det Peterskirken som etter hvert seiret i konkurransen mellom de to basilikaene. Det var flere forhold som bidro til dette, blant annet Veronicas svededuk og Peterskirkens popularitet under jubelåret i 1300, brannen i Laterankirken i 1308 og ikke minst pavens eksil i Avignon (1309- 77). Da paven omsider vendte tilbake til Roma, ble Vatikanpalasset og Peterskirken pavens tilholdssted. Og i dag er det knapt noen lekfolk som vet at det egentlig er Laterankirken som har forrang fremfor Peterskirken. Pilegrimsstrømmen mot Roma toppet seg da pave Bonifacius utropte 1300 til jubelår med mulighet for full avlat. PILEGRIMSSPOR HELLIGE REISER I FORTID OG NÅTID Sløsing med kirkelige ressurser Pilegrimsspors middelalderkorrespondent Svein Gullbekk Stadig flere kirkelige notabiliteter legger ivei til Roma for å søke frelse, trøst og gastronomiske opplevelser. Hvert år brukes det urimelige store summer på kirkekonsilier og studieturer. Tiltak som i beste fall kan beskrives som frynsegoder med tanke på alle de samfunnsoppgavene kirkenforsømmer. Det er nok å nevne fattigomsorgen i Passau og Freinberg samt vedlikeholdet av Vår Frues kirke i Tiefenbach. Jeg fulgte biskop Wolgers av Passau på hans reise til Roma vinteren 1203/04 for å undersøke omfanget av sløsing med kirkens midler til såkalte pilegrimsreiser. Mens biskopen tilsynelatende holdt en lav profil under reisen nord for Alpene, endret reisen fullstendig karakter straks følget nådde latinske landskap. Der måtte biskopen flere ganger veksle til lokal mynt for å utøve sine pekuniære synder. I Tarvis ved overgangen til Italia ble det vekslet tre mark sølv, i Padua én mark sølv, i Ferrara åtte mark sølv, i Bologna en betydelig vekt sølv, i Firenze fem mark sølv, i Siena igjen en ukjent, men betydelig vekt sølv. Vel fremme i Roma ble det vekslet i alt 44 mark sølv før biskopen og hans følge startet på tilbakereisen. Samlet sett ble det brukt mer enn 75 mark sølv bare på reisenfra Tarvis til Roma og noen dager i Roma. Biskopen hadde hele tiden mulighet for å innlosjere seg ved lokale klostre, men isteden valgte han å innlosjere hele sitt følge på de fineste vertshus med overdådig forpleining av mat og drikke. Det kan dessuten ikke være nødvendig å måtte samle et følge på 34 mennesker for å reise til Roma. I den senere tid har det kommet klager på disse forholdene fra flere hold. Det er å håpe at erkebiskop Otto II (av München og Freising) setter en stopper for slike biskopelige utflukter flere ganger årlig. (1 mark sølv er 214 gram)
Page 1 and 2: KULTURHISTORISK MUSEUM Kulturhistor
Page 3: PILEGRIMSSPOR HELLIGE REISER I FORT
Page 7 and 8: PILEGRIMSSPOR HELLIGE REISER I FORT

PILEGRIMSSPOR - Pilegrim.info

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?