PILEGRIMSSPOR - Pilegrim.info

PILEGRIMSSPOR
HELLIGE REISER I FORTID OG NÅTID
Pausanias, en pilegrim i Det gamle Hellas
Av Marina Prusac
I den førkristne antikken, i
Middelhavsområdet fra ca. 700
f.Kr. til 300 e.Kr., ble det reist
mange templer til ære for
Olympens tolv guder. Folk flest
ofret til gudene foran helligdommene
i sine egne byer, men
noen la også ut på lange reiser
for å ofre til en spesiell guddom
på et bestemt sted. Der trodde
man at det var en særlig kraft.
Mange reiste til legeguden Asklepios’
helligdommer. Asklepios’
mest kjente helligdommer
var på øya Kos og i Pergamon,
pilegrimer valfartet dit for å bli
leget fra sykdommer. Slanger
var hellige dyr i Asklepioskulten
og ble ofte brukt i ritualene
som ble utført. Giftfrie
slanger snodde seg rundt på gulvet
der pilegrimene sov. Noen
ganger var det særlig viktig å
overnatte i den helligdommene
man valfartet til, gudene kunne
gi løsninger på problemer mens
man drømte. I andre helligdommer
ofret man en figur av en
kroppsdel som var syk i håp
om at nettopp denne kroppsdelen
skulle helbredes. Mange
kroppsdeler av keramikk og
metall er funnet i helligdommer
i Middelhavsområdet.
En av verdens første pilegrimer,
Pausanias, vandret Hellas
rundt i 30 år, fra 150-180
e.Kr. og skrev ned alt han så i
10 bøker, Periegesis. Det ville
være en drøm å intervjue ham
i dag. Drømmer skal følges
og redaksjonen satte førsteamanuensis
Marina Prusac på
saken. Fra antikken har vi fått
dette intervjuet:
- Hva fikk deg til å foreta denne
lange reisen, Pausanias?
-Jeg ville se alle de hellige
stedene i mitt hjemland, Hellas.
Jeg hadde hørt og lest om
mange myter og mysterier som
jeg ønsket å oppleve. Da jeg
reiste rundt, var Hellas en del
av Romerriket og mange av de
gamle templene var i ferd med å
forfalle. Det var viktig for meg
å dokumentere alle greske templer
og ritualer slik at de ikke
skulle bli glemt. Jeg beskrev alt
veldig nøye slik at ingen detaljer
skulle gå tapt.
- Noe hoppet du vel over?
- Det er sikkert og visst at jeg
ikke kunnet ta med alt! Hellas
er et veldig rikt land, og det
ville blitt hundre bøker dersom
Søyle fra Zeus-tempelet i Olympia Foto: Adam Lindhagen
jeg skulle tatt med alt. Jeg måtte
velge og det romerske var ikke
det viktigste. Tvert imot. Husk
hvor mye romerne ødela etter
at de tok makten. Tenk på hærføreren
Sulla som drev regelrett
hærverk mot gudene våre.
Heldigvis ble han straffet med
de verste sykdommer. Likevel
har jeg tatt med noen romerske
bygninger, for eksempel keiser
Hadrians tempel i Olympia. Det
ble reist til den største av alle de
greske gudene, Zeus.
- Er du egentlig en pilegrim
eller bare en reisende?
- Jeg besøkte hovedsakelig hellige
steder, fra Kalydon i vest til
Maraton i øst. Jeg var interessert
i seremoniene ved helligdommene
jeg hadde hørt om. Du
kan kalle det en religiøs dannelsesreise.
Jeg var en pilegrim
og skrev først og fremst for andre
pilegrimer. Det var viktig
for meg å skildre både ytre tegn
på det hellige og den indre opplevelsene
av dem.
Av og til måtte jeg foreta strabasiøse
omveier, andre ganger
var det ingenting igjen å se. Jeg
reiste for eksempel til den hellige
grotten i Elaiusberget hvor
fruktbarhetsgudinnen Demeter
gjemte seg i sorg over at dødsrikets
gud, Hades, hadde bortført
datteren hennes, Kore. Da
måtte jeg vandre et godt stykke
6 7
Noen ganger var det særlig viktig å overnatte i den
helligdommene man valfartet til, gudene kunne gi
løsninger på problemer mens man drømte.
vest for Megalopolis i Arkadia til
Figalia, hvor jeg endelig kunne
klatre opp til grotten. Der skal
det en gang ha vært et gudebilde
i tre som brant opp. Gudebildet
ble visstnok erstattet av et bilde
i bronse og det hadde jeg gledet
meg til å se. Men det var ikke
noen bilder i grotten, og ingen
av dem som bodde i nærhheten
kunne huske å ha sett noe bilde.
Men det var et hellig sted, og jeg
var vitne til flere ritualer som
ble utført av en prest og tre assistenter.
- Hvor fikk du den sterkeste opplevelsen?
Pausanias ser hemmelighetsfull
ut og veier ordene sine med
omhu før han svarer.
- Olympia var ett av de viktigste
valfartsstedene i Hellas. Himmelen
har ikke vist noe annet
sted mer nåde enn de olympiske
lekene og eleusinske ritene.
Olympia og Eleusis var utvilsomt
de mest betydningsfulle
kultstedene man kunne besøke
i Det gamle Hellas, ved siden
av Delfi. Jeg forberedte reisene
til Olympia og Eleusis godt. I
Athen besøkte jeg Eleusinium
for å gjøre meg klar til mysteriene
i Eleusis og hadde en
drøm så sterk at jeg ikke kan
fortelle om den.
- I Olympia ble gudenes gud,
Zeus, dyrket. Hvilken gud ofret
man til i Eleusis?
- Demeter, Kore og Triptolemos
som lærte menneskene å dyrke
jorden. Stedet hvor Eleusis ligger,
vitner om livets mysterium.
Der deler den hellige elven
Rheiti seg og der fikk bare
gudinnenes prester fiske. Elven
dannet et hellig skille mellom
det som var atenernes land og
det som tilhørte eleusinerne og
deres eldgamle mysterier. Den
hellige veien inn til Eleusis var
flankert av rekker med skulpturer
og helligdommer, det eldste
tempelet der ble reist allerede
på 500-tallet f.Kr. Det var templer
og altre inne på det hellige
området som overgår alt annet
jeg kan fortelle om. Det inngikk
i en harmoni med landskapet
som ga den tilreisende en overveldende
hellig opplevelse. Ett
av templene var viet dødsrikets
gud, Hades og der var terskelen
til underverden.
Jeg deltok i en prosesjon med
brennende fakler og lot meg
innvie i den eleusinske mysteriekulten.
Straks etter hadde
jeg dyp drøm som forbød meg
å fortelle hva jeg hadde sett og
lært mens jeg var innenfor det
hellige området. De som ikke er
innviet i denne kulten, får heller
ikke høre om det de ikke får se.
Jeg er bundet til taushet når det
gjelder ritualene i Eleusis, men
jeg forteller gjerne om alle de
andre templene i Hellas som jeg
har skrevet om.
- På noen av valfartsstedene
foregår det rituelle leker.
Hvordan begynte det hele?
- Lekene var til gudenes ære.
De olympiske lekene i Olympia
var en del av festivalen for Zeus,
og representanter fra alle deler
av Hellas konkurrerte der. De
første lekene startet i 776 f.Kr.
i forbindelse med en mytisk og
romantisk historie. Den vakre
Hippodameia hadde mange
friere, men hennes far, Oinomaos,
ville ikke la frierne få henne
for lett. Han utfordret dem til
vognkappløp. Han så til at frierne
fikk en dårlig start og etter
at tolv eller tretten friere hadde
blitt drept i det hasardiøse løpet,
tok en ung helt affære. Helten
Peplos bestakk vognstyreren
til Oinomaos som sørget for at
han forulykket. Og dermed vant
Peplos den vakre Hippodameia.
Myten er avbildet på den østlige
gavlen på Zeustempelet i Olympia
som ble bygget omkring 460
f.Kr.
Etter hvert konkurrerte deltakerne
også i andre leker der det
var viktig å være atletisk, rask og
smidig. Konkurransene var løp,
løp med rustning, lengdehopp,
spydkasting, diskoskasting,
boksing og bryting. Liknende
leker ble arrangert på andre
hellige steder, slik som i Delfi,
der man også hadde musikalske
konkurranser.
-Var Delfi også et viktig
pilegrimsmål?
- Absolutt. Der kunne man konsultere
Apollons orakel, Pythia,
som kunne svare på viktige
spørsmål om fremtiden. Den
pythiske festivalen ble først
holdt hvert åttende år, men fra
586 f.Kr. ble også den holdt
hvert fjerde år, i likhet med de
olympiske lekene. Den pythiske
festivalen var den eldste i Hellas.
De første som fikk premie
var de som sang hymnen til
Apollon best, det religiøse innholdet
i festivalen var viktigere
enn idrettslekene.
Det var en sann fryd å overvære
alle de musikalske konkurransene
og skuespillernes resitasjon
av både tragedier og
komedier, for ikke å nevne
malerkonkurransene. Kunstnerne
malte direkte på veggene
mens dommerne så på. Det er
synd at så mye av dette er gått
tapt.
Vi er glade for at tekster av
Pausanias og andre antikke forfattre
finnes fremdeles.
- Olympia var ett av de viktigste valfartsstedene
i Hellas. Himmelen har ikke vist
noe annet sted mer nåde enn de olympiske
lekene og eleusinske ritene.
Pausanius
PILEGRIMSSPOR
HELLIGE REISER I FORTID OG NÅTID
”De viste oss alt det som står i skriften”
Egerias reise til Det hellige land
På slutten av 1800-tallet ble det oppdaget et gammelt
manuskript som forteller om en pilegrimsreise til Det hellige
land. Forfatteren er en kvinne kalt Egeria, som trolig
hadde tatt reisen helt fra dagens Frankrike eller Spania
på slutten av 300-tallet. Manuskriptet lar oss få kikke
inni i de tidlige pilegrimenes tanker og opplevelser.
Hvor ble Moses gravlagt?
Pilegrimene fulgte fotsporene til Bibelens hellige kvinner
og menn ved hjelp av lokale guider. Egeria besøkte
bl.a. en kirke på Nebos berg, hvor hun fikk øye på en liten
forhøyning.
”Jeg spurte de hellige menn hva dette var, og de svarte:
”Her ble den Hellige Moses lagt av englene, for det står
skrevet at ’intet menneske skal kjenne hans grav’, så det
er sikkert at han ble begravet av engler. Graven hvor han
ble lagt, den får man ikke se i dag: men våre forgjengere
som levde her, har vist oss hvor han ble lagt, og på samme
måte viser vi det til dere, og de gamle sa selv at de hadde
hørt det av sine forgjengere.” Så holdt vi bønn og gjorde
alt det vi efter skikken pleide å gjøre på de hellige steder,
og derpå gikk vi ut av kirken.”
Hvem har spist av korset?
Egeria fikk oppleve påskefeiringen i det kristne miljøet i
Jerusalem. Langfredag mintes de Jesu død på korset ved
å ta fram korsrelikvien.
”Den forgylte sølvkiste som inneholder korsets hellige
tre, blir nå stilt frem. Den blir åpnet og vist frem, og
korstreet med innskriften blir lagt på bordet. Biskopen
som fremdeles sitter, legger hendene på ytterpunktene av
det hellige tre, mens diakonene som står omkring, holder
vakt. Det blir holdt vakt fordi hele menigheten og katekumenene
nå skal komme frem én for én, bøye seg foran
bordet, kysse det hellige tre og gå videre. Og fordi det
sies at en – jeg vet ikke når – satte tennene i det hellige
tre og stjal et stykke av det, holder diakonen vakt
forat ingen av dem som kommer, skal våge å gjøre det
samme.”
Fra ”Egerias reise til Det hellige land”, oversatt av
Else Schjøth, Aschehoug 1991.
Illustrasjoner: Johnny Kreutz. KHM