PILEGRIMSSPOR - Pilegrim.info

PILEGRIMSSPOR
HELLIGE REISER I FORTID OG NÅTID
30 31
PILEGRIMSSPOR
HELLIGE REISER I FORTID OG NÅTID
Med japanske pilegrimer til gudenes og buddhaenes fjell
Pilegrimsfølget på vei mot toppen. Foto: Notto R. Thelle
Av Notto R. Thelle, seniorprofessor
ved Det teologiske
fakultet, Universitetet i Oslo
”Er du villig til å ofre livet for å
søke sannhet og innsikt?” Dette
spørsmålet møter pilegrimene
på vei mot ett av Japans hellige
fjell. Én for én blir deltakerne
hengt utfor stupet for å bli
prøvet om de er verdige til å nå
helt frem.
Det hellige fjell – verdens
mytiske sentrum
En hel dag hadde pilegrimsfølget
beveget seg mot toppen. Underveis
hadde vi gått gjennom svale
skoger og dype kløfter, langs
stupbratte gjel og tilgrodde stier.
Bare i glimt hadde tåken revnet
så landskapet åpnet seg mot toppene
i det fjerne.
Det var ingen vanlig fjelltur,
men en tre dagers pilegrimsvandring
til Storfjellet – Ômine
– ett av de legendariske hellige
fjell i Japan. Fjellet er ikke bare
hellig fordi det er vakkert og
overveldende - det er gudenes
og buddhaenes sted. Helt siden
vi renset oss i elven ved fjellets
fot, har vi vært på vei bort fra
den sekulære virkeligheten og
nærmet oss ”den annen verden”.
I Østens klassiske verdensbilde
er verdens sentrum et gigantisk
fjell, omgitt av ringformede hav
og kontinenter der mennesket
befinner seg i èn av utkantene.
Sol og måne og planeter går i
bane rundt fjellet. Under fjellet
finner man underverdenen
med helveter og demoniske
skikkelser. Fjellets topp er
gudenes og buddhaenes verden,
det aller helligste. Vår vandring
mot det hellige Storfjellet får
mening fra denne mytologien:
Vi er på en symbolsk reise mot
selve verdens sentrum.
I Østens klassiske verdensbilde er
verdens sentrum et gigantisk fjell
Moderne fjellasketer
Jeg er på vandring med en
gruppe menn - og noen få kvinner
- som kaller seg yamabushi
(de som holder til i fjellene). De
fører tradisjonen tilbake til middelalderens
asketer som brøt
opp fra etablert religiøsitet: fra
buddhismen som en kultus for
staten og hoffet, fra det gjennomdisiplinerte
munkelivet og
fra de lærdes forfinede kultur. I
stedet søkte de tilflukt i fjellene
der de drev asketiske øvelser
for å oppnå innsikt og magiske
evner. Der mediterte de, de resiterte
mantraer dag og natt, de
stod under fosser, bodde i huler,
herdet kroppen til det ytterste
med faste og kulde og søkte
guddommene på ensomme topper.
Moderne yamabushi er stort
sett vanlige japanere som følger
vandringene til de gamle asketene.
Tradisjonen var i ferd med
å dø ut, men ble i moderne tid
reorganisert i ulike ordener som
til faste tider foretar pilegrimsreiser
til hellige fjell. Askesen
er dempet i intensitet, men symbolikken
lever videre: Den som
virkelig søker hellighet, må disi-
plinere sinnet, rense seg fra verdens
urenhet og være villig til å
ofre alt for å nå frem.
En mytisk verden
Som deltakende observatør befinner
jeg meg i en mytisk verden.
Det begynte allerede med
den første innvielsen i et tempel
i Kyoto der denne ordenen har
sin base. Der hadde man tent
ildofferet som via buddhismen
har tusenårige røtter tilbake til
indisk religion.
Noen timers bussreise senere
begynner vandringen med
det rensende badet i elven ved
Storfjellets fot. Underveis er
det stadig nye riter: innvielser,
resitasjoner av hellige skrifter,
tilbedelse ved helligdommer til
ære for de gamle asketene, botsøvelser
og symbolske prøvelser.
Zange, zange - ”Gjør bot, gjør
bot” - messer mennene øverst i
den lange rekken av pilegrimer.
Rokkon shôjô - ”La oss rense de
seks sanserøttene” - svarer de
langt nede.
Etter en stund passerer vi under
en gigantisk shintoportal, de
tradisjonelle portene som mark-
erer inngangen til helligdommer
i Japan. Her er det fjellet som er
hellig. Midtveis når vi en annen
port som markerer at kvinnene
ikke lenger kan fortsette. De
gamle fordommene om at kvinner
er mer urene enn menn, lever
videre på enkelte steder som
er særlig hellige. Kvinnene må
gå en stor omvei rundt fjellet og
møter oss først dagen etter på
den andre siden.
Et spørsmål om liv og død
Fjellet blir brattere mot toppen.
Vi må presse oss rundt farlige
klipper og gjennom smale
sprekker - mytiske symboler på
død og ny fødsel. Tåken er i ferd
med å lette. Den siste symbolmettede
riten markerer at søken
etter sannheten er et spørsmål
om liv og død. Én for én blir
pilegrimene hengt utfor stupet.
To menn holder i bena, et tau er
for sikkerhets skyld festet i en
løkke rundt skuldrene. Der de
henger over avgrunnen, skal de
svare på spørsmål om de er villige
til å sette livet inn på å søke
Buddhas vei og nå den store
opplysningen.
Den siste
symbolmettede
riten markerer
at søken etter
sannheten er et
spørsmål om
liv og død.
Hvordan skal jeg forholde meg
til slike løfter? Jeg har vært med
på hele vandringen. Lederen vet
at jeg er kristen - til og med teolog
og prest - og de andre har
gledet seg over mitt nærvær som
deltakende observatør. Jeg kjenner
friheten som en gave og er
viss på at de vil respektere min
tro også i denne innvielsen.
Ganske riktig. Der jeg
henger over avgrunnen, lyder
spørsmålet: ”Er du villig til å
ofre livet for å skape forsoning
mellom raser og religioner?
Er du villig til å gi alt for din
mester, Jesus Kristus?” Det er
ganske sterkt å få slike spørsmål
fra en buddhistmester.
Den aller siste riten består i en
seremoni for de av deltakerne
som skal opptas i denne ordenen.
De må svare på en rekke
nye spørsmål før de endelig er
fullverdige medlemmer og kan
tre inn i den innerste kretsen.
Verden ser annerledes ut
Dagen etter bærer det nedover
til verden igjen, på den andre
siden av fjellet. De fleste skal
tilbake til sitt kjøpmannskap og
dagliglivets hektiske kaos. Har
vandringen betydd noe for dem?
Hva var det egentlig de søkte?
Er de merket av det de har vært
med på?
Jeg skal ikke svare på vegne av
de andre. Det har allerede gått
noen år siden jeg deltok på denne
vandringen. Men jeg kjenner
fremdeles en iling av takknemlig
glede over vandringens
vennskap. Ritene var fremmede
og mytologien tilhørte en annen
verden. Men jeg vet at min verden
så litt annerledes ut da jeg
klatret ned på den andre siden
av fjellet.
”Er du villig til å ofre livet for å søke sannhet og innsikt?” Foto: Notto R. Thelle