PILEGRIMSSPOR - Pilegrim.info
PILEGRIMSSPOR - Pilegrim.info
PILEGRIMSSPOR - Pilegrim.info
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>PILEGRIMSSPOR</strong><br />
HELLIGE REISER I FORTID OG NÅTID<br />
28 29<br />
<strong>PILEGRIMSSPOR</strong><br />
HELLIGE REISER I FORTID OG NÅTID<br />
Herren av Qoyllur Rit’i – mirakler og straff i Andesfjellene<br />
Av Astrid Bredholt Stensrud<br />
Skjer det mirakler i Andes?<br />
Herren av Qoyllur Rit’ i 4800<br />
meters høyde sies å være ”de<br />
fattiges lille far” som beskytter<br />
og hjelper dem som har det<br />
økonomisk vanskeligst i samfunnet.<br />
Men er det mirakler<br />
som skjer?<br />
Qoyllur Rit’i betyr ”skinnende<br />
hvit snø” på Quechua, det mest<br />
utbredte urfolkspråket i Andes.<br />
Herren av Qoyllur Rit’i holder<br />
til 4800 m.o.h. i fjellene i det<br />
sørlige Peru. Hvert år i mai/juni<br />
blir han besøkt av nesten 80 000<br />
pilegrimer som tenner lys, danser<br />
og spiller musikk. Alle kommer<br />
med sine drømmer, ønsker<br />
og håp, enten det gjelder helse,<br />
penger, utdannelse, jobb, hus eller<br />
bil. Noen får det de ber om,<br />
andre blir straffet fordi de ikke<br />
viser respekt.<br />
Tidligere var pilegrimene fattige,<br />
indianske småbønder som<br />
gikk til fots fra sine hjembygder.<br />
Men i takt med den økende migrasjonen<br />
fra land til by, har det<br />
kommet stadig flere pilegrimer<br />
fra byene og middelklassen. I de<br />
siste årene har det også kommet<br />
flere turister som vil oppleve<br />
dansen, musikken og mystikken<br />
i dette storslagne landskapet.<br />
Men fortsatt sies Herren å være<br />
”de fattiges lille far”, som beskytter<br />
og hjelper dem som har<br />
det økonomisk vanskeligst i<br />
samfunnet.<br />
Alle kommer med sine drømmer,<br />
ønsker og håp, enten det gjelder<br />
helse, penger, utdannelse, jobb,<br />
hus eller bil.<br />
Slit og oppofrelse<br />
Under et feltarbeid i Peru i 2007,<br />
reiste jeg til Qoyllur Rit’i sammen<br />
med Isabel, en trebarnsmor<br />
fra et fattig nabolag i byen<br />
Cusco. Isabel ønsket å dra for<br />
at familien hennes skulle få det<br />
bra både sosialt og økonomisk.<br />
Før vi dro, sa hun til sin yngste<br />
datter på fire år at hun skulle be<br />
for henne og søsknene slik at de<br />
kunne studere og få alt i livet.<br />
Hun tok med hvite stearinlys<br />
som hun først gned på pannen<br />
og brystet til barna og foreldrene.<br />
Etter seks timers bussreise fra<br />
Cusco, kom vi fram til landsbyen<br />
Mahuayani (4000 m.o.h.)<br />
litt over midnatt. Derfra begynte<br />
vi å gå den smale veien<br />
som fører opp til det hellige<br />
stedet Sinak’ara. Isabel hadde<br />
med seg legesprit, kokablader,<br />
sigaretter og sitrondrops til hjelp<br />
mot høyden og kulden. Mens vi<br />
sakte, men sikkert slet oss oppover,<br />
fortalte Isabel at det ble<br />
forsøkt bygget en bilvei her for<br />
noen år siden. Men dette ville<br />
ikke Herren tillate, derfor sørget<br />
han for at alle ingeniørene som<br />
jobbet med veiprosjektet, enten<br />
ble syke eller døde. Det skal<br />
nemlig ikke være lett å nå det<br />
hellige stedet; det må koste slit<br />
og oppofrelse.<br />
Mange av pilegrimene bærer<br />
med seg steiner som symboliserer<br />
egne synder. Steinene legges<br />
i hauger ved de åtte korsene<br />
langs veien. Ved korsene tenner<br />
man lys, ber og hviler. Ved det<br />
fjerde korset tok vi en hvil og<br />
styrket oss på koka-te. Likevel<br />
var Isabel sliten og lei den siste<br />
halvdelen av veien. Da vi kom til<br />
et sted hvor vannet hadde frosset<br />
til is, falt Isabel og forstuet<br />
hånden. Hun ble lei seg, men<br />
ikke bare fordi hun hadde vondt<br />
i hånda. Hun hadde et øyeblikk<br />
angret på at hun var kommet,<br />
og hadde egentlig ikke lyst til å<br />
gå videre opp til Sinak’ara. Hun<br />
mente Herren straffet henne for<br />
dette.<br />
Ofrer til jorda og fjellene<br />
Folk som bor i Andes opplever<br />
Foto: Astrid Bredholt Stensrud<br />
landskapet som levende. Mor<br />
jord og fjellherrene har evnen<br />
til både å gi og ta liv. Folk ofrer<br />
mat og drikke til jorda for å få<br />
gode avlinger og til fjellene for<br />
å få fruktbare dyreflokker. For<br />
å få velstand i private hjem og<br />
i forretninger ofrer man også i<br />
byene til jorda og fjellene. Hvis<br />
man ikke viser respekt på denne<br />
måten, kan man risikere ulykke,<br />
tap, sykdom og død.<br />
Evig skinnende hvit snø<br />
Over Sinak’ara rager den<br />
snøkledde fjellherren<br />
Colquepunku (Sølvporten).<br />
Colquepunku tilhører fjellkjeden<br />
til det majestetiske<br />
Ausangate-fjellet, den mektigste<br />
fjellherren i Cusco-området.<br />
I uminnelige tider har stedet<br />
vært kjent for sin magiske kraft.<br />
<strong>Pilegrim</strong>ene som kommer praktiserer<br />
en blanding av tro på et<br />
levende, hellig landskap og en<br />
folkelig katolisisme. <strong>Pilegrim</strong>smålet<br />
er en stein med et bilde av<br />
den korsfestede Kristus som nå<br />
er bygget inn i alteret i en kirke.<br />
Men mange av pilegrimene bryr<br />
For fire kroner kjøpte vi<br />
en bunke med hundredollarsedler<br />
og en bunke med<br />
tusendollarsedler hver,<br />
og så begynte vi å leke.<br />
seg imidlertid ikke om å gå inn<br />
i kirken. De forholder seg heller<br />
til Colquepunku med sin<br />
evige skinnende hvite snø. Herren<br />
av Qoyllur Rit’i kan sies å<br />
være både Kristus på steinen og<br />
ånden i fjellet.<br />
Kristus på steinen og ånden i<br />
fjellet<br />
Historien forteller at en gutt i<br />
skinnende hvite klær åpenbarte<br />
seg ved den store steinen i 1783.<br />
Han hjalp en fattig gjetergutt<br />
med å passe alpakka-flokken<br />
og den ble både større og finere.<br />
Da en ekspedisjon av prester<br />
prøvde å ta gutten til fange, forvandlet<br />
han seg til et tre med<br />
Kristi lidende kropp. Gjetergutten<br />
døde av sjokk og ble gravlagt<br />
under steinen. Den katolske<br />
kirken fikk malt et bilde av den<br />
korsfestede Kristus på steinen.<br />
Bildet på steinen ble kjent som<br />
den mirakuløse og straffende<br />
Herren av Qoyllur Rit’i.<br />
Da Isabel og jeg kom fram, var<br />
det lang kø for å komme inn i<br />
kirken så Isabel tente stearinlysene<br />
på steinene utenfor. Hun<br />
tente et lys for hvert av sine<br />
barn, for mannen sin, seg selv,<br />
for moren og faren og satte dem<br />
tett sammen slik at de skulle<br />
forenes og stå samlet. Isabel så<br />
på hvordan stearinen rant sa at<br />
det var et bra tegn når lysene<br />
gråt så fint.<br />
Overalt hvor vi snudde oss var<br />
det dansegrupper i fargerike kostymer<br />
og musikere som spilte<br />
fløyte, harpe og trommer for<br />
Herren hele dagen og natten.<br />
I løpet av dagen danset gruppene<br />
etter tur foran steinen inne<br />
i kirken og på plassen utenfor.<br />
Om natten gikk danserne opp<br />
til isbreen på Colquepunku, og<br />
ved soloppgang danset de ned<br />
igjen. Vi hørte snakk om at to<br />
av danserne døde der oppe.<br />
Folk sa at fjellherren hadde spist<br />
dem og derfor ville det bli et<br />
godt og fruktbart år.<br />
En rituell miniatyrverden<br />
Isabel tok meg med opp til sletten<br />
som på Quechua kalles Pukllanapanpa,<br />
lekeplass. Voksne<br />
pilegrimer leker og spiller ulike<br />
roller, og de må ta leken seriøst<br />
dersom Herren av Qoyllur Rit’i<br />
skal oppfylle ønskene deres. De<br />
fleste bygger små hus av steiner,<br />
noen selger husene de har bygget<br />
og andre kjøper dem. Andre<br />
spiller rollen som notar, og<br />
for små beløp skriver de ut papirer<br />
på eiendom, hus og biler<br />
med signaturer og stempler.<br />
Unge pilegrimer som ønsker seg<br />
en utdannelse, kan kjøpe seg<br />
universitetsvitnemål.<br />
For fire kroner kjøpte vi en<br />
bunke med hundredollarsedler<br />
Foto: Astrid Bredholt Stensrud<br />
Foto: Astrid Bredholt Stensrud<br />
og en bunke med tusendollarsedler<br />
hver, og så begynte vi å<br />
leke.<br />
Isabel kjøpte en bil i form av en<br />
stein for 3500 dollar, sertifikat<br />
og forsikringer. Hun overtalte<br />
meg til å kjøpe en tomt med hus i<br />
Cusco sentrum for 15000 dollar,<br />
og jeg fikk eiendomspapirene<br />
fra en notar. Isabel kjørte bilen<br />
sin inn på eiendommen min, og<br />
vi hadde en innvielsesseremoni<br />
for huset og bilen. Vi ofret vin,<br />
konfetti og røkelse til jorda slik<br />
folk i Cusco gjør for at de skal<br />
ha det bra i sine nye hjem. Vi<br />
ble kjent med naboene og så på<br />
noen menn leke med biler og bygge<br />
vei i åssiden.<br />
Etterpå ville Isabel kjøpe en<br />
datamaskin. Hun kjøpte en<br />
Pentium med flatskjerm og<br />
printer, alt i form av små steiner.<br />
Hun kjøpte også stereoanlegg,<br />
dvd-spiller, vaskemaskin og<br />
kjøleskap. I nærheten var det<br />
noen som benyttet sjansen til å<br />
gifte seg. En spilte rollen som<br />
prest og andre var vitner. De<br />
som stod rundt plystret bryllupsmelodien<br />
og en stein ble<br />
brukt som bryllupskake.<br />
På veien hjem snakket vi om det<br />
vi hadde gjort på lekeplassen,<br />
og jeg spurte Isabel om hun virkelig<br />
trodde at det virker. Isabel<br />
svarte irritert at: -Selvfølgelig<br />
må du tro på det! Hvis du tror,<br />
vil det gå i oppfyllelse. Hvis du<br />
ikke tror, vil det ikke det!<br />
Da jeg besøkte henne halvannet<br />
år etter, hadde hun fått vaskemaskin<br />
og mannen hadde kjøpt<br />
datamaskin til familien. De<br />
holdt også på å kjøpe bil.