A side 1-5 (Atrium nr. 1- 2004 - Atrium - Universitetet i Bergen

skal reise til Brüssel for å opprette kontakter, ogfor å jobbe for Fusas interesser i utlandet. Hanvil ikke blande seg inn i internpolitiske forhold,utover planene om et eget frimerkesystem,samt en omlegging i valutaen til FusaiskeKruner.En støyende bondetamp kommer veltendeinn til oss, og vitser noe på fusaisk kaudervelskingen av oss forstår, men som går på et ellerannet rundt lyging og ikke tro på det vi hører. Viler litt, selv om vi ikke forstår noe, og han surreretter hvert ut igjen.- Er det sånn at alle kjenner hverandre her?- Nei, jeg vil heller si at alle later som. De flestevet en hvem er ved navn, men man kjenner ikkealle. Hva mener en med å kjenne? De fleste vetom hverandre.Et ferdig kunstverkVisekong Holmefjord er utdannet vedKunstakademiet i Bergen. Tidligere har hanstått bak et par prosjekter som har vært bådekontroversielle og som kan sies å ha vekt ensmule moralsk forargelse.I år er hans siste år på akademiet, et årsom innebærer fri praksis. I den forbindelsehar han invitert lokale og «utenlandske» (les:fra Vestlandet) kunstnere til å føre opp etkunstverk i hver av de 15 bygdene som utgjørFusa kommune. For hans del er Fusa et «readymade»-kunstverk,det vil si et kunstverk somallerede var der når han kom. «Dette er mittkunstverk», pleier han å si når journalisterkommer på besøk, og peker utover riket.Jeg griper meg å i lure på hvordan folk i Fusatar dette. Om de er med på prosjektet, omde tar det som spøk, eller om de er forarget.Visekongen ler litt, og vi skåler. Han drar pådet.- Noen synes det er interessant eller morsomt,og så er det de som synes det er det dummestede har hørt om. Hehe…- Du tar deg altså ikke nær av det?- Nei, egentlig synes jeg det er flott, for detholder det liksom gående. Hadde alle vært enigeom at det var bra, så hadde det dødd ut av segselv. Spenning og konflikt gir progresjon ogutvikling.Jeg – en fusing?Utvikling trengs i en bygdekommune somFusa. Lokalavisa heter Os & Fusaposten. Oser storebror, og Fusa lillebror, og følgeligkommer Fusa alltid i skyggen av Os. Visekongenmener det absolutt er et lillebrorkompleks tilstede. Han forklarer at når man begynner påvideregående og må reise til Os, er det ingensom vet hvor Fusa ligger, eller i hvilken retningdet er. Osingene har blikket rettet mot Bergen.For dem er Fusa villmarka.Et annet moment visekongen håper å kunnebidra til, er å bygge en Fusa-identitet, følelsenav tilhørighet til selve Fusa. Gi fusingene noe åvære stolte av. Liv Grete Skjelbreid Poirée, hallo!Hvor sexy er dét liksom? Folk i Fusa ser ikke påseg selv som fusinger, men definerer seg ut i fraden bygda de kommer fra.- Fusa kommune bestod nemlig opprinneligav tre kommuner som ble slått sammen i 1964.Derfor er det masse bygdekrangling, og hellerikke noe udiskutabelt sentrum. Eikelandsosener kommunesenteret.- Og det er nettopp det som er det geniale,hevder Morten, - når det ikke eksisterer noenidentitet her, kommer man liksom til duk ogdekket bord, og kan gjøre hva en vil. Det finnesnemlig ingen identitet å konkurrere mot.Han håper annekteringen kan være med på åsette Fusa på kartet, og gi ungdommen derfraen identitet.- De som sitter i kommunestyret er stort settfødt og delvis oppvokst før 1964, og er stortsett lojale mot den kommunen de kommerfra. Derfor eksisterer ikke Fusa mentalt ifusingenes hode. Det eksisterer på kartet, deter et prestegjeld og en postsone, men ellersingenting.Stil: BondetampAngående identitet: Personen MortenHolmefjord fikk seg litt av et sjokk da han flyttettil Bergen for å studere. Én ting er å ha vært i enstørre by, en annen ting å bo der.- Det som slo meg mest, er måten «alle» erdelt inn i stereotyper. Liksom «går du kledtslik, så henger du på Garage», eller slik, så erdu «Metromenneske», eller realfagsstilen versuskunststudentstilen, og så videre. Og hva var jeg?Jeg var jo en bondetamp, fra ei bygd utenforBergen som ingen hadde hørt om. Så da kjørtejeg bygdetampstilen. Møtte opp til klassefest påRoof Garden i slagstøvler og greier.Han humrer litt mens han mimrer tilbake tilstudietida.- Men det er mulig jeg tok den litt vel langtetter hvert, at folk ikke skjønte ironien, men baretok meg for en bondetosk som var helt utenfor.Det var jo ikke det som var helt meningen.Imperialistiske OsDet nærmer seg kveld, og vi begynner å tenkepå turen hjemover. Glasset er tomt, og kongener trett. Dessuten må han hjem før foreldrenehar lagt seg. - Men jeg har leid meg et hus jegsnart flytter inn i, avslører han.Vi kjører oppom det nye huset, som nestenikke koster noe som helst å leie, iallfallsammenlignet med 70 kvadrat i sentrum avBergen. Visekongen tar oss med i tronsalen hvorhan tar i mot audienser, og hvor han fortelleross om Fusas store skrekk – det imperialistiskeOs. Om det ikke er blått blod i Fusa, så er ihvert fall blodet som styrer i Os mørkeblått.Makthaverne i kommunen der har nemlig sværtså ekspansjonistiske ambisjoner, men siden detvil bli vanskelig å yppe seg mot Bergen, retter deblikket over fjorden – mot Fusa. Fusa er ganskestor i utstrekning, 378 kvadratkilometer motOs sine stakkarslige 140. Samtidig er folketalletfire ganger høyere i Os enn i Fusa. Fusa har itillegg store områder disponible for jordbruk,fiskeoppdrett, treforedling og skipsbygging,noe som gjør dem svært så ideelle som kolonifor Os kommune. Det ryktes at Os alleredehar annektert flere områder i Spania. Muligenser det derfor fusingene nå forsøker å søkestøtte hos en potensiell stormakt som IFDPR,representert ved visekong Holmefjord?8