A side 1-5 (Atrium nr. 1- 2004 - Atrium - Universitetet i Bergen

og ikke minst bruk og misbruk av personligeopplysninger.Passet i den kulturelle sfæreSom identitetspapir er passet gjort til gjenstand formye fascinasjon av kunstnere fra ulike felt. I visuellkunst er det først og fremst passfotoet som harblitt brukt mye av fotokunstnere, både som kildetil å studere de unike, individuelle trekk hos hvertmenneske, men samtidig som anonymiserendeprosess. De færreste er særlig fornøyde medpassfotoet sitt, enten ser man blek og pannesvettut, eller så smiler man skjevt eller lukker halvveisøynene. Man blir pålagt å sitte i en spesiellstilling, som skal sikre best mulig gjenkjenningav ens ansiktstrekk. Den litt nifse assosiasjonentil «mug-shots», eller politiets bilder av kriminelle,gir passfotosituasjonen en ekstra dimensjon.Det er altså passfotografiets «dobbelthed afindividualisering og anonymisering» som har skaptden store interesse for det i kunsten.Litteraturen har imidlertid ikke latt passetsegenskaper ligge i fred, noe blant annet en avantologiens redaktører, litteraturstipendiat vedKøbenhavns Universitet Jesper Gulddal, tar forseg i et kapittel om passfunksjoner hos Goetheog Dickens. Han tar utgangspunkt i at 1800-tallsromanen bringer inn to nye kategorier somknytter an til passets funksjon; romanen bevegerseg narrativt mot personenes biografier, ogdeskriptivt mot personenes fysiognomier, dvs.deres ytre utseende og form.Andre perspektiver på passets metaforiskebetydning kan leses i kapitler som tar forseg juridiske, politiske og estetiske aspekterved identitet. En artig vri på problematikkendiskuteres i et kapittel om TurPass av den typensom forekommer i opplevelsesparker à la Tivoli iKøbenhavn. Her tar mag. art. Martin Zerlang forseg begrepet tivolisering, som har som kjennetegnat det inviterer gjestene i et avgrenset rom til«maskespil». Tivoli er en by-i-byen, som har egneregler og egne institusjoner. Passets funksjon fårher en ny og annerledes verdi.Tverrfaglige smaksprøverDenne antologien er, som så mange tverrfagligestudier, veldig omfattende i sitt materiale, ogforsøker å angripe passets egenart fra sværtmange vinkler. En innvending blir derfor atresultatet oppleves delvis som små smaksprøverav et potensielt stort studiefelt. Derfor fårman ingen mulighet til å gå virkelig inn i en avtilnærmingsmåtenes teoretiske bakgrunn, slikat som leser føler man at man hopper litt påtoppene.Uansett er dette en svært hyggelig publikasjon,som inviterer til å tenke over sentraleglobalpolitiske og historisk betingede kategoriersom identitet og grenseoppgang fra en rekkeforskjellige perspektiver. Boken handler såledesførst og fremst om å gi rom for å reflektere rundtdisse problemene, som er blitt stadig mer aktuellede siste årene.45