A side 1-5 (Atrium nr. 1- 2004 - Atrium - Universitetet i Bergen

adgang til delukkede romInformation Forlag kommer i disse dager ut med en artikkelsamling om passets historie.tekst: Trym N. HolbekTrym.Holbek@student.uib.noill: Lillian SharmaBokomtaleJesper Gulddal & Mette Mortensen (red.):Pas: identitet, kultur og grænserKøbenhavn: Informations Forlag, 2004.176 s.«And you are going...»«To Bombay.»«Very good, sir. You know that a visa is useless,and that no passportis required?»«I know it, sir,» replied Phileas Fogg; «but I wishto prove,by your visa, that I came by Suez.»«Very well, sir.»The consul proceeded to sign and date thepassport, after whichhe added his official seal. Mr. Fogg paid thecustomary fee,coldly bowed, and went out, followed by hisservant.«Well?» queried the detective.«Well, he looks and acts like a perfectly honestman,» replied the consul.«Possibly; but that is not the question. Do youthink, consul,that this phlegmatic gentleman resembles,feature by feature,the robber whose description I have received?»- Jules Verne, Around the world in 80 daysEn gang jeg skulle reise på måfå med tog iEuropa, fikk min reisekompis det for seg athan hadde glemt passet hjemme på kjøkkenet.Han ble både kald og varm, og grepet av enkvalmende følelse av å ødelegge ferien ga hanseg i kast med å endevende ryggsekken etterden lille røde. Han fant den selvsagt. I ensidelomme. Men det tok en stund før han komtil hektene igjen. Hvordan kan et dokument fåså stor betydning med en gang man beveger segutenfor landet? Hva er det som setter i gang såsterke følelser rundt opplevelsen av å glemmeigjen – eventuelt miste – passet sitt?Den nye boken Pas: identitet, kultur oggrænser som i februar kom ut på det danskeInformation Forlag forsøker å samle en rekkeforskjellige perspektiver om passets egenart,dets historikk og ikke minst hvordan det er blittbrukt i ulike kulturelle sammenhenger. Bokensobjekt er derfor ikke bare den lille røde bokensom min venn lette febrilsk etter, men ogsåde mange passene som har dukket opp i detskjølvann – alt fra backstage-passet til TurPassetved Københavns tivoli. Den metaforiske brukenav ordet pass er derfor en viktig komponent idenne antologien med bidrag av en rekkefagfolk fra danske og europeiske universiteter.Fra leidebrev til elektronisk brikkePasset har en lang historie som identitetspapir,allerede i middelalderen forekom det atman fikk utstedt et såkalt leidebrev av enmaktperson, som skulle sikre «fritt leide»gjennom et gitt territorium. Gjennom dettevitnesbyrdet ble det dermed opprettet etskille mellom mistenkelig/ikke-mistenkeligpersoner, noe som kunne være av stor nytte påens ferd langs Europas lovløse landeveier.Ved overgangen til renessansen blekontrollen med statsgrensene bedret i takt medoppbygningen av statsapparatet. Passet fikk øktbetydning gjennom to hovedfunksjoner; som etinstrument til registrering og identifikasjon avborgere, samt ved å bli et middel til kontroll avborgernes bevegelser. Slik kunne staten holdebedre oppsyn, og dermed fremme de reisersom staten syntes mer gavnlig enn andre.Omkring den franske revolusjon gårpassvesenet gjennom tre store omveltninger. Fordet første begynner en formalisering av passet,med felles regler for personsignalement og brukav egne blanketter som sentrale deler. Videregår det gamle skillet mellom mistenkelig/ikke-mistenkelig person over til å bli et skillemellom innlending/utlending, og passet blirfor ettertiden knyttet til nasjonalstaten. Sist,men ikke minst, dreier diskusjonene seg myeom konflikten mellom individets rettigheterog statens kontrollbehov. Frem til midten av1800-tallet opplever passvesenet en gullalder,med strengt bevoktede grenser og en sterkadministrasjon. Ved liberalismens inntogbegynner så en oppmykning igjen, og den nyeånden gjør passet til en mindre viktig del avden reisendes papirer for å fremme handelenmellom de industrialiserte landene.Det er først fra mellomkrigstiden at passetfår ny aktualitet, og da spesielt gjennom deenorme flyktningestrømmene som pregerde krigsherjede statene Russland, Østerrike-Ungarn og Det osmanske riket. Siden dahar passet først og fremst vært viktigst i destrengt statskontrollerte områdene øst forjernteppet, siden EU-samarbeidet fra førstestund har handlet om å lette bevegelser mellomlandegrensene for både personer, varer ogtjenester.I den seneste tid har passet fått ny aktualitetgjennom en voldsom opptrapping avsikkerhetskontroller ved vestlige innfartsportersom flyplasser og grensebyer, fremst av altsom en reaksjon på terrorangrepene for få årsiden. Nye krav til passenes innhold, som blantannet elektroniske brikker og forslag om åinkludere gjenkjenningsapparatur for scanningav øyets iris, har på ny skjerpet diskusjonenom individets rettigheter rundt fri bevegelse44