A side 1-5 (Atrium nr. 1- 2004 - Atrium - Universitetet i Bergen

seg mye spennende. Ting kan tyde på atTeedingel her går langt i å gjøre symbolskbruk av snø. For langt, vil sikkert noen si.Men refusjonen skjuler nok dessverre også enredaktør som søkte seg mot fransk åndsliv, og ensom anså de som søkte seg til andre tradisjonerog skoler, ikke bare passé, men nesten farlige.Dessverre er også dette verket antagelig tapt,og vi kjenner det bare fra enkelte avsnitt som erskrevet på løse lapper rundt om blant Teedingelseiendeler.En modernistisk poetKnust av redaktørens brutale avvisning, går hangradvis over til å skrive lyrikk, og i 1935 skriverhan det drømmende prosadiktet «Latter fra DetHinsidige» som omhandler Gerhard Björnsonsreise til dødsriket. Den for Teedingel nye formenskaper en ny optimisme, og reisen i diktet giret klarere fokus. Storheten i handlingen fåren nesten til å tenke på klassikerne og greskmytologi, og denne påvirkningen er tydelig forførste gang hos Teedingel. Navnet Björnsonhenspeiler muligens på vår norske dikterheltBjørnstjerne Bjørnson, uten at dette har blittbekreftet av Teedingel selv.Diktet ble likevel utsatt for betydelig slakt.En kritiker mente at Teedingel fikk «(…) greskmytologi til å virke tåpelig», og en annenmente at optimisme virkelig ikke var det mantrengte i «dagens politiske klima». Redaktørenav det litterære tidsskriftet som først publiserteTeedingel ble intervjuet, og han hevdet at dettevar det endelige beviset på at dikteren haddeskuslet bort en lovende karriere på symbolskfjas. Samtlige var også kritiske til den frieformen.I ettertid kan man se at diktet har sinesvakheter, og det kan kritiseres, om enn pået annet grunnlag enn på de rent formaleaspektene. Drømmeren og utopisten Teedingelkommer tydelig frem, og diktet kan til tidersynes noe naivt i sitt inderlige utgangspunkt.Likevel er det en stemning i diktet, som gir deten slags glede og livslyst.Møtet med NietzscheI 1936 begynner Teedingel for første gangå lese filosofi. Han sluker en del av Kant,men er skeptisk til filosofens moralfilosofi.Etterhvert leser han også Nietzsche, noe somskal komme til å forandre dikterens syn pådiktningen og seg selv. Mye av Nietzschesfilosofi, spesielt at maskene våre definerer hvemvi er, er fullstendig uforenlig med Teedingelsessensialistiske menneskesyn.I denne konflikten blir Teedingels sistedikt til. Diktet «Et Forsvinningsnummer» blirskrevet ferdig like før Teedingel blir smittet avtuberkulose og dør. Det utgis i et annet litterærttidsskrift posthumt, og skaper reaksjonergrunnet den frie formen.Imidlertid kan det i ettertid se ut som at diktenetil Dirk Teedingel ikke skapte reaksjonernok. Diktene hans forblir en godt bevart hemmelighet,og de er heller aldri oversatt til norsk*.Noe av dette skyldes at med kun to bevartedikt, ville en utgivelse av disse kun fylle noen fåsider. Nettopp derfor har undertegnede oversattTeedingels siste dikt «Et Forsvinningsnummer»til glede for Atriums lesere. Altså: Dirk Teedingel,for første gang på norsk.*Jeg er ikke noen profesjonell oversetter. Derfor eroversettelsen litt haltende og har litt knotete språkher og der. Dette beklager jeg, og utfordrer herved enprofesjonell oversetter til å gjøre en ny oversettelse,gjerne sammen med «Latter fra Det Hinsidige».