A side 1-5 (Atrium nr. 1- 2004 - Atrium - Universitetet i Bergen

den forsvunnede dikterenDet er gode grunner til at du ikke har hørt om Dirk Teedingel.tekst: Even OnsagerEven.Onsager@student.uib.nofoto: Bas Teedingel og Hilde BøDirk Teedingel er en spesiell person i europeiskåndsliv. Han ble født i Amsterdam i 1910 inn ien fattig familie. Faren var fabrikkarbeider ogmoren jobbet for luselønn som stuepike på etlokalt pensjonat. Likevel var Teedingel-familienen harmonisk og kjærlig familie i Dirks tidligebarneår: «Mor og Far passet godt på meg, oglot meg drive med mitt, selv om vi hadde detvanskelig», skriver Teedingel mot slutten avsitt liv.NovelleåreneI sine første leveår skal Dirk ha vært sværtupraktisk, med liten kjennskap til livetsrealiteter. Innen matlagning var han enkatastrofe og hadde ingen anelse om hvilkeingredienser som passet sammen, eller hvorlenge mat skulle kokes eller stekes. Han skalogså ha hatt dårlig koordinert kroppsmotorikk,og veltet konstant løse gjenstander og knustetallerkener. Kanskje var det denne manglendebeherskelsen av livets trivielle aspekter somgjorde at han søkte tilflukt i bøker og forble enupraktisk drømmer for resten av sitt liv.Svært lite annet vites om Dirk Teedingelsunge år. Han dukker opp som 20-åring etterå ha fått novellen «Den Salige Byen» publiserti et litterært tidsskrift. Redaktøren skriver tilTeedingel: «På tross av Deres unge alder, (…)har De en sikker språkføring. Spesielt liker jeg(…) Deres fragmenterte beskrivelser av la viemoderne». Den fragmenterte skrivestilen varaltså på plass allerede da, og det er derfor syndat denne novellen er tapt for ettertiden etterat redaksjonslokalene til tidsskriftet brant nedunder annen verdenskrig. Ingen eksemplarerav det aktuelle nummeret av tidsskriftet erfunnet av Teedingel-forskere. Dette er et storttap, da denne, hvis den er av den standardenredaktøren tydeligvis mener den er, kunneha gjort Teedingels univers tilgjengelig for etstørre publikum.Dirk og snøenEtter denne debuten som kortprosaforfatterDirk Teedingel som barn.går han mer og mer bort fra å beskrive livet istorbyen, og later til å la det øde og det kaldebli sitt fremste kjennetegn som dikter. Hanutvikler en interesse for Norden og for snø,og ser på snødekte vidder som et tegn på denultimate fremmedgjøring.Omtrent på dette tidspunktet, i begynnelsenav 30-årene, er det at han fatter interesse forKnut Hamsun. Og etter å ha kommet over enutgave av Markens Grøde i originalutgave prøverhan sågar å lære seg norsk. Man kan nestense Dirk Teedingel for seg, på det knøttlillebarnerommet som han stadig vendte tilbaketil grunnet pengeproblemer, sittende ved detflakkende lyset og lese Markens Grøde paralleltpå norsk og nederlandsk, for å lære seg dette,for ham, mystiske språket. Hans fantasi omhvordan det kalde nord er later til å være denfremste drivkraften i hans diktning i denneperioden. På snødekte vidder og i øde landskapmøter mennesker seg selv.Dette var ikke en populær overgang. Densamme redaktøren skriver i refusjonsbrevet:«… Og hva er så dette? Et indre drama?Metafysiske betraktninger rundt ensomheten?Dette makkverk mangler fullstendig (…) målog mening. Mange likte Deres første novelle forskildringen av la vie moderne, kombinasjonen avungdommelig dialog og fremmedgjøring. Herer det bare symbolsk fjolleri igjen, (…) i et verkfullstendig blottet for spenning».Dette er en hard kritikk. Men det kan være,og her risikerer jeg å få andre Teedingel-forskerepå nakken, at den har noe for seg. I spenningenmellom letthet og tyngde kan det skjule35