A side 1-5 (Atrium nr. 1- 2004 - Atrium - Universitetet i Bergen

har en viss kulturell respektabilitet, men dennår bredt ut. Dessuten har man en tradisjonfor såper, Coronation Street har jo gått siden 50-tallet.Såpe-estetikk- Såpeoperaen har ikke karakter av å væreet avgrenset «verk», som tradisjonell estetikkforutsetter?- Formen kan kanskje kalles postmoderne,siden såpene i motsetning til klassiskefortellinger mangler en avslutning. Det harkonsekvenser av mange slag og det betyr atman må bruke andre kriterier i en vurderingenn på den klassiske fortellingen. Men deter jo andre forskjeller også, estetisk sett. «Ican’t watch it», sa Curtis Harrington, en avregissørene på Dynastiet, om såpene som gikkpå dagtid. Det var sloppy editing, sloppy filming,alt var slumsete, liksom. Dynastiet, derimot, varjo tatt opp på ordentlig film, og for Harringtonvar hele prosessen som for film. Han så på sinegen stil som correct.- Tror du at den spesielle uavsluttede formenhar bidratt til at såpeoperaer har blitt tatt alvorligav postmoderne forskere? Slipper de for lett unnanettopp fordi de ikke er estetiske objekter?- Nå mener jo jeg at såpeoperaer bør studeresfordi de sier noe viktig om samfunnet. De kangjerne slumpe til å si noe vel så viktig sommer marginale kunstuttrykk. De er ogsåekstremt populære, og vi kan ikke mene atalle disse menneskene som ser på ganskeenkelt er dumme. Har folk stemmerett, er dealtså myndige og må prinsipielt tas på alvor.The Dynasty Years var et forsøk på å vise atsåpeoperaer kan være interessante å studeresom «tidens tegn», tekster som i seg og rundtseg samler og uttrykker noen sentrale aspekterved sin egen tid.Professoren sier han lenge kalte segpostmodernist i Norge og modernist i utlandet.Han utdyper:- En av mine mest leste artikler, ««HighCulture» Revisited», skrev jeg etter å ha værten stund i Los Angeles. Jeg ble så lei av allepostmoderne idioter, som mente at alt var likemye verdt og at klasseskiller i kulturen var slutt.Jeg hevder i den artikkelen at det er vesentligeressurser innen den «høye» kulturen som manstort sett ikke finner i den lave. Det liggerdessuten ganske enkelt ofte mer arbeidstidbak seriøse kunstprodukter. En film eller tvserieav Ingmar Bergman har store mengdermenneskelig arbeid bak hvert eneste minutt.Det samme gjelder ikke for såpeserier flest,poengterer Gripsrud.- En episode av Hotel Cæsar spilles vel inn på éndag?- De bruker jo en stund på manus ogplanlegging, men en dags innspilling perepisode er jo lite. Det blir mer formelaktig nårman gjør det på den måten. Men det er flinkemanusforfattere, for all del. Noen av demihvertfall.- Det er vanskelig å skrive innen et slikt system, pået samlebånd.- Ja, det er godt håndverk, og det kan man jorespektere, mener Gripsrud.Såpeopera: Nesten liveGripsrud mener såpeopera-formen passerspesielt godt inn på TV.- Mange av de mest populære TV-genrene erde som har en grad av liveness, eller samtidighet.Du vet, der står han reporteren og sier[Gripsrud snakker med tilgjort dyp amerikanskstemme]: «Today a man was shot, right herewhere I am standing right now», og så er det joingenting der lenger, det er bare mørkt, og liketer borte for lengst. Men det er live. Det liggeri TV-estetikken. Idealet er direktesending. Derløper Ivar Dyrhaug ut på scenen og later somdet er direkte i lureri-programmer som Beat forBeat. Og det er det samme med reality. Det blirsom en reportasje, og slik er det med såpeoperaogså. Det blir som om de bare tilfeldigvis har etkamera på sjefens kontor og et i resepsjonen,sier Gripsrud.Tiden er ute, og jeg tenker bare på alt jegskulle ha spurt om. Er såpeoperaene blittmindre konservative enn de var i gamledager? Hvorfor spurte jeg ikke om TV-serienesblandingsformer, som politiserier med handlingsom går utover én episode? Hvorfor kom jegikke med et oppfølgingsspørsmål om TwinPeaks da vi først var inne på kreativ utnyttelseav genren?Det er nesten så vi må skrive en artikkel til.Kilder/videre lesning:Allen, Robert C.: Speaking of Soap Operas, Chapel Hill: University ofNorth Carolina Press, 1985Cassata, Mary B.: «The Soap Opera» i: Rose, Brian G (red.).: TVGenres, Westport, Connecticut: Greenwood Press, 1985Gripsrud, Jostein: The Dynasty years: Hollywood television andcritical media studies, London: Routledge, 1995Gripsrud, Jostein: ««High Culture» Revisited», i: Cultural Studies,3(2), 1989Gjengen fra Dynastiet, den første såpeoperaen sendt på norsk TV.34