spilles på programmet i samarbeid med JørgenHegstad, som er musikkprodusent i Petre. Noenlåter spilles flere ganger, andre bare en eller toganger. Når Ukens Urørt og Månedens Urørtskal kåres, blir en større jury involvert.- Vi er opptatt av at det skal bli litt spredning pådet vi kårer til Månedens Urørt. De ulike utvalgtemå derfor ses i en sammenheng. Vi sørger for åfå artister fra flere ulike musikksjangere med,slik at det ikke blir for eksempel bare rock somblir kåret, forklarer Ragnhild.Hun mener likevel ikke at spredningen ertilfredsstillende slik den ser ut i dag.- Vi skulle gjerne hatt flere kvinner med påUrørt, forteller hun.Blant de ti som ble kåret til månedens urørt i2003 var det bare én kvinne.Urørte bergensereBlant de mange Urørt-artistene finnes detselvsagt også bergensere.- Vi har fulgt med Galant Records en stund iUrørt-redaksjonen, forteller Ragnhild.Galant Records er en lite selskap somhuser band som Professor Pez, Herr Nilssonog Unknown Joe. Ragnhild påpeker også atSpetakkel er et gammelt Urørt-band. ElektroOmpaniet er et annet bergensband hun hartro på. Ragnhild har et godt inntrykk avmusikkmiljøet i <strong>Bergen</strong>.- Det virker som det er en del miljøer i<strong>Bergen</strong> som produserer mye bra musikk. Jegfår inntrykk av at folk hjelper hverandre fremog samarbeider mye, påpeker hun.Ragnhild tripper. Jeg spør henne om hunhar tid til flere spørsmål, eller om hun helstvil gå. Hun svarer at hun helst vil stikke. Deter tydelig at hun har dårlig tid. Vi sier farvel,og hun løper av gårde. Jeg sitter igjen med enfølelse av å ha vært til bry for henne. Hun fikkkanskje ikke så bra inntrykk av meg som jeghadde håpet. Kanskje jeg bare skal la være ålegge ut den sangen min?Den store finalenKlokken nærmer seg seks, og Urørt-finalen gårsnart av stabelen. Stjernesalen er forvandlet,og lokalet er stappfullt av mennesker. Allebordene er utstyrt med mentometerknapper,og et stort lerret står klart for å viseresultatene. På scenen står programlederneRagnhild og Tor-Otto Mjelde og forberederseg. Stemningen er spent.Programmet settes i gang, og ting gårstort sett som det skal. En mikrofon virkerikke. Tor-Otto får feedback i sin. Likevel erdette bare småplukk. I det minste går ikkebrannalarmen, slik den har gjort de to sistegangene Petre har sendt fra Kvarteret.En jury kommer på scenen, og spesieltjurymedlem Sondre Lerche gjør enimponerende innsats. Han tar virkelig bladetfra munnen, og slakter sang etter sang medsine spydige og vittige kommentarer.Til slutt blir det klart. Side Brok harvunnet en forventet og fortjent seier med sinelleville hit «Ein likandes kar». Så er det heleover. Jeg prater litt med Ragnhild etterpå.Hun virker tydelig lettet, og er fornøyd medresultatet. Jeg gir henne hånda og takkerfor intervjuet. Neste gang vi møtes er detforhåpentligvis hun som intervjuer meg.26
«hvem kan egentlig motståsyngende drillpiker?»Vi sendte vår reporter ut i bransjehelvetet. Han feilet stygt på gonzo-fronten, men fant ut hvemsom «vant» og, ikke minst, hvorfor det var sol.tekst: JürgyrBransjen var i byen, TV-kameraer, gnistrendeblitzlys, kjente fjes i køen på BurgerKing, Idolmanagere og Alarmnominerte.Starspotting på Teatergarasjen og kokainpå do. Fråtse, fråtse, nam-nam. Jeg var der,utskremt fra undergrunnen for å reporterefra Bransjens storslåtte fesjå og påståttnavlebeskulende fylleslag. Som tidligereinnbitt bransjehater så jeg tydelig for meg åskrive Den Kritiske Reportasjen Om by:Larm.Dette ble imidlertid merkbart vanskeligere jomer det nærmet seg festival. Jeg gledet megjo som en unge, og for hver dag som gikkble den deilige lukten av sirkushest og sagflisstadig mer berusende intens. Antagelig erjeg blitt en bransjehoreunge på mine eldredager. Men smartere har jeg derimot ikkeblitt. På notatblokken etter tre dagers intensoppsøkende bylarming stod følgende noevage punkter notert på blokka mi:- Cathrine, Siri og Ingunn og Rudi - middag imorgen- Palermo = NEI- ELVIN FRIENDLY!!!!!!!!! (pluss etsmiletegnaktig symbol)- Husk polet!!...- Martin glemte refrenget- Tørketrommel- S L på by:Larm????!- Dharma 20:40Ikke stort å bygge en reportasje på, medandre ord.«Hva føler du nå»Så for å gjøre en slags oppsummering oglodde stemningen ble det i stedet en kortprat per mail med fire forskjellige bylarmere;Line Endresen, daglig leder i BRAK og sjeffor by:Larm <strong>Bergen</strong> <strong>2004</strong>, Pascal Boumafra Nederland, Jørgen Hegstad fra Petre ogMarcus Forsberg fra Trondheims-bandeneLionheart Brothers og Silence the Foe.Det første jeg lurer på er selvsagt:- Hva føler du nå? Har alt gått fint?Det synes i hvert fall Line.- Det er egentlig litt trist at det er ferdig,for herregud så gøy det har vært! Det er myekompetanse i det bergenske frivillig-miljøet ogdette kom godt frem.Jørgen Hegstad, Marcus og Pascal nikker allesamtykkende fra inboxen min. Stemningen eraltså god. Flott.Hvert år krever sin vinnerI fjor var det John Doe, året før var Askil Holmgullfuglen alle ville skyte. Og noe av målet meddeltagelse på by:Larm er vel å bli vinneren, åfå gullkontrakten, de store oppslagene, ellerå stikke avgårde med VG-sjekken for besteopptreden. Men hva kreves egentlig? Linestarter:- by:Larm kan være viktig for usignerteband. Artister får mulighet til å spille for helemusikkbransjen. Dersom et by:Larm-bandvirkelig gjør en god konsert, kan man ha flaksPascal Bouma, innehaver avBurgerweeshuis i Deventer iNederlandved at de rette personene er i lokalet.Marcus utfyller:- Dette var ingen vinn-eller-forsvinn-situasjonfor oss i Lionheart Brothers, vi har mer trua påå bygge oss opp sakte, men sikkert.Okay da, så platekontraktene deles ikke utsammen med festivalarmbåndene, men haddeby:larm en vinner i år?- Selv om vel alle er skjønt enige om atdet bare er tull å skulle ha en «vinner», erdet vel Side Brok som har fått mest positivoppmerksomhet, avslutter Jørgen Hegstad.Skulle noen ha lov til å uttale seg om nynorsk musikk, så er han definitivt rette mann.Daglig har han sitt virke i Urørtredaksjonen iPetre og han lever i praksis av å oppdage nymusikk.- Har mange små band et urealistisk forhold tildet å spille på by:Larm?- Ja, hvis de tror at de via 1-2 spillinger på by:Larm skal få det store gjennombruddet. by:Larm er mer en måte å komme seg i startgropenpå enn å komme seg ut av den. Dessuten: hvisdu skulle være så uheldig å spille på et perifertspillested samtidig som at pressen får gratis øl iVG-teltet, da kan du slenge svigermor i veggenpå at det ikke dukker opp mange bransjefolk.Noe som igjen er by:Larms største svakhet,det at kommersielle krefter sniker seg inn ogtar opp plass i et miljø som egentlig ikke angårdem, fortsetter Jørgen.by:AlarmOg det bringer meg egentlig ganske så glatt overtil neste spørsmål. Utdelingen av Alarmprisenble fra og med i fjor lagt til by:larm-helgen.Det skapte en del murring. Kommer ikke folki hopetall uansett for å se på by:larm, eller erAlarm med å øke oppmerksomheten?- Jeg er i utgangspunktet motstander av atetablerte artister og show skal forskyve by:Larm-fokuset, så jeg hadde ikke hatt noe imotat Alarm hadde blitt arrangert på et annettidspunkt. Samtidig må jeg si at de hadde27