A side 1-5 (Atrium nr. 1- 2004 - Atrium - Universitetet i Bergen

mener offentlig innblanding i folks livsstil erfarlige greier.- Vi må sabotere livsstilsmoralismen.Livsstilsmoralismen er en kreftsvulst. Hansom frelser folk i fjøset sitt på Nesodden er enkreftsvulst! (Dagfinn Høybråten, red.anm.) sierHylland Eriksen entusiastisk før han fortsetter:- Du er et dårlig menneske hvis du ikke haren livsstil som ekspertene sier. Man vet ikke sitteget beste. Dette angår folks forhold til røyking,påkledning, kosthold, sikkerhetsbelter, hjelmerog ... knebeskyttere. Man er et dårlig menneskehvis man sykler uten hjelm, fordi man er etdårlig eksempel for barn. Slike resonnementerer farlige, mener Hylland Eriksen.Sitte på stranden og lage kalkylerSå, hvordan skal vi komme oss ut av dettekaoset? Professor Eriksen har flere forslag.- Mange går rundt med en diffus følelse avå ville være med på noe som er større enn enselv. Religion har ikke lenger noen særlig kraft,og nasjonalstaten virker ikke lenger som ensamlende identitet.Hylland Eriksen mener det har blitt etkulturfenomen å klage på at en har dårlig tid.- Hvorfor har folk så dårlig tid? Det fleksiblearbeidslivet utgjør en stor faktor.Fleksibilitet er slingringsmonn, eller somsosiologen Bateson definerer det: Ubruktpotensiale for endring. Informasjonsteknologi,telefoni og Internett gjør at man kan væretilgjengelig overalt, og at man kan jobbe fraflere steder. Noe som igjen fører til at man fåren utydelig tilknytning til arbeidsplassen.- Er dagens arbeid mer fleksibelt enntidligere? spør Hylland Eriksen retorisk før hanfortsetter:- Mer fleksibelt med hensyn til sted – maner ikke lenger lenket til pulten. Som AppleMacintosh reklamerte med – man kan sitte påen strand på Hawaii og lage kalkyler.Men på den andre siden: Tidsperspektivet.I England ble det for noen år siden fremlagtet lovforslag som skulle hindre arbeidsgiverå ringe sine ansatte utenfor arbeidstiden. Nårengelskmannen etter dagens arbeidsøkt satteseg på puben, hadde han ikke lenger fritid iordets rette forstand. Angsten som oppstodi forbindelse med at telefonen skulle ringemed muligheten for at det var sjefen, selv omdet sjelden var sjefen som ringte, hadde etterhvert ført til et reguleringsbehov i det fleksiblearbeidsmarkedet.- Selv om loven aldri ble innført, gireksempelet en god pekepinn på hva som holderpå å skje. Fleksibiliteten i arbeidsmarkedetThomas Hylland Eriksen hevder at meningen med livet er å gjøre vanskelige ting.gjør at mellomrommene våre blir spist opp.Som kjent er jo noe av det mest kreativesom fins nettopp å gjøre ingen ting, fortellerprofessoren.Langsomme byerAndre mottiltak mot «tidsklemma» er denitalienske bevegelsen Slow Food, med sneglensom sitt symbol. En annen bevegelse erCittaslow – langsomme byer – som er envidereføring av slowfoodbevegelsen medkjerne i Nord-Italia. Byer, kommuner ogtettsteder kan søke om å bli tatt opp, og i Italiaer rundt femti byer med. Utgangspunktet er atverden blir mer ensartet og homogen, det sompå engelsk kalles mcdonaldization. Eller detmer folkelige uttrykket rimifisering (Rimis logobestår av nasjonalflaggets farger, akkurat somRema 1000-logoen).Cittaslow vil bedre livskvaliteten tilinnbyggerne og skape identitet til stedetuten å nødvendigvis være bakstreverske.Medlemsbyene må oppfylle statutter ommiljøvern, lokale matretter og kultur,bevisstgjøring rundt byhistorie, arkitektur,teknologi etc. – totalt 55 kriterier. I Norgeer foreløpig Levanger og Sokndal med ibevegelsen, mens byer som Mandal, Lillesand