A side 1-5 (Atrium nr. 1- 2004 - Atrium - Universitetet i Bergen

påfuglens haleFaen. Nå har de senket takhøyden igjen. Må huske å kjøpe nye knebeskyttere.tekst: Jack van der Hagen Nørgaardtobakkjack@hotmail.comfoto: Trond SøråsThomas Hylland Eriksen innledet sittforedrag på studentersamfunnet med TorÅge Bringsværds sosialpolitiske kritikk inovelleform. Hylland Eriksen hevder samfunnetde siste årene har opplevd en rimifisering, ogmed det menes at vi har blitt underlagt etproduksjonsregime der det eneste målet ereffektivitet. Dette verdisystemet fører med segen del utilsiktede bivirkninger som påvirkerforholdet mellom kvalitet og kvantitet, dybdeog bredde, utilgjengelighet og forgjengelighet.Kort sagt, samfunnet blir masseprodusert.Den mytiske jappenFor ca. 20 år siden oppstod jappebegrepet.Det hersket en mytisk forestilling om dissefremadstormende unge (mennene). De varvelkledde og velutdannede, og skyldte ikkesamfunnet annet enn å realisere seg selv.Hele det politiske spekteret, inkludert KåreWilloch, var forarget. Man var bekymret forhvor samfunnet nå tok veien. Men kritikkenfordampet og jappeånden har etterhvertblitt en selvfølge. Begrepet har dødd ut, menmentaliteten har blitt værende.Vi lever i et samfunn med høy materielllevestandard og en fremdeles god velferdsstat.Allikevel viser en studie av livskvalitet i 64 landat Norge kommer midt på treet. Vi er hverkenfornøyde eller misfornøyde. Høyt opp kommerland som Mexico, Vietnam og Columbia.Land med lavere materiell levestandard ogvelferdsnivå.Professoren i sosialantropologi trekker fremeksempler fra feltarbeid i fattige og rike land,og peker på hvor mye lettere det er å gjørefeltarbeid i fattige strøk.- Folk har mer tid, de er hyggelige og åpne.De har ingenting å tape, forteller hanSpesielt husker han feltarbeidet på Mauritius, ietterkant av møtet med det postmoderne Oslotidlig på 80-tallet.- Tilværelsen var meningsløs. Kontrasten tilMauritius hvor folk var fattige, men allikevelgliste og lo og gledet seg over de små ting varbesynderlig.Hylland Eriksen advarer mot å romantiserefattigdom eller stole blindt på statistikk,allikevel er det noe slitt med folk i materielthøyt utviklede samfunn. Vi tar oss i mindregrad enn før tid til å konsentrere oss omviktige ting. Den tidkrevende refleksjonen erundertrykt. Fremdeles. Noe sånn er det vel hansier.- Det er nokså daft for tiden. Og vi trenger åta tiden tilbake. Konsentrere oss om noe viktig.Vi må ha et prosjekt.Livsverden mot systemverdenMen for å starte prosjektet må vi vite hva viskal kjempe mot. Hylland Eriksen hevderen snikende gassky har kommet over oss,og skisserer en ideologisk cocktail med treoverskridende elementer hentet fra denbulgarske litteraturviteren Tzvetan Todorov:Nyliberalisme, identitetspolitikk og autoritærlivsstilsmoralisme.- Nyliberalismen har mye hjerne, men litehjerte, og dreier seg om hvor høye stabler vikan lage, uten særlig hensyn til hva som eri stabelen. Det er jo dette som er essensen ikvantitetsreformen, spøkefullt omtalt somkvalitetsreformen, sier han med stor applausfra publikum.- Kvalitet er ikke knyttet til ensidigproduksjon av oppgaver og studiepoeng,men snarere at man tar seg tid. Den tidligerehistorieprofessoren Francis Sejersted uttaler isiste nummer av forskerforum at han ville halite å gjøre på dagens universitet, med alle denye publikasjons- og finansieringskravene tilforskningen.Nyliberalismen kan betegnes som en ideologibestående av privatisering, deregulering,effektivisering, og en storstilt forandringav institusjoner, mennesker og ting om tilrasjonell markedslogikk. Med nyliberalismenkom et nytt økonomisk språk, bestående av ordsom downsizing, outsourcing og AS-ifisering også videre.- I den hjerteløse nyliberalismen ser videssuten mye av ideologien rundt hybriditet.Det er individet, med maksimal frihet ogminimal trygghet som blir bejublet, sierHylland Eriksen, før han legger til:- Men evnen til å yte motstand er sterk, vi måbare finne nye måter å yte motstand på. Vi harfremdeles noe å kjempe for når livsverdenenstrider mot systemverdenens krav.Livstilsmoralisme: En kreftsvulstDen andre faktoren Hylland Eriksen trekkerfrem er identitetspolitikk, av typen «for åvære norsk må man gå på ski». (mild typeidentitetspolitikk)- Dette er et fenomen med mye hjerte,men med lite hjerne. De ulike formene foridentitetspolitikk virker splittende og taroppmerksomheten bort fra felles utfordringer.Uttrykk for identitetspolitikk finnervi i nasjonalisme og multikulturalisme.Identitetspolitikken er nostalgisk og konstruererofte en heltemodig fortid. Den henter næringfra frykt og utrygghet og kan innebære en«oss» mot «de andre»-tenkning. Motsetningener fellesskap som bygger på inkluderende,flerkulturelle og universalistiske verdier. Eteksempel på fatal identitetspolitikk er krigen iBosnia-Hercegovina. I det første demokratiskevalget i 1990, fikk partier som representerteetniske grupper 70% av stemmene, noe somdannet grunnlaget for den etniske rensingensom senere fant sted. Mindre dramatiskeeksempler på identitetspolitikk finner manf.eks. i partiprogrammet til Frp.En tredje faktor Hylland Eriksen vil til livs,er livsstilsmoralismen. Altså den autoritæremoralismen à la Høybråten. Hylland Eriksen20