Nr.2 2010 - IF

ø k e rJan Inge Sørbø:Ørneflukt og ormegard.Ein biografi om Olav AukrustDet norske Samlaget 2009Jan Inge Sørbø er en interessant mann å følge; professori Volda med litteratur som arbeidsfelt, skriver biografier,romaner og essaysamlinger. Han er mannen som har løftetfram lyrikeren Arnold Eidslott, som har skrevet «Essay omteologi og litteratur», ei bok jeg stadig vender tilbake til, ogsom har gitt ut den både morsomme og interessantebio grafien om Hans Skjervheim som han for øvrig fortalteom på et rektormøte for noen år siden. Jan Inge Sørbø ermaurflittig og må ha en lese- og arbeids kapasitet som få,og han har en klar affinitet til folkehøgskolebevegelsen ogfolkehøgskoleidéene. Sist høst kom han med en nybiografi, denne gangen om Olav Aukrust, og dette er enbiografi som virkelig er interessant for alle som har sans forfolkehøgskolehistorie, i tillegg til en klype nysgjerrighetoverfor poeten, skalden og mannen Olav Aukrust.Overgår de flesteFor de fleste har det vel lagt seg ganske mye støv på OlavAukrusts poesi. Jan Inge Sørbø blåser knusktørt bokstøvvekk, og åpner en port både til det poetiske universet og tillivet poeten levde. Olav Aukrust er mannen som villeforene det nordiske, det rotnorske og det universellegjennom en gigantisk nasjonal-kristelig syntese. Han såpå seg selv som en skald med en særegen oppgave i såmåte. Verktøyet var landsmålet, naturen var fjellbygdeneog det folkelige bygdelivet i alle fasetter, inkludert filleteoriginaler, fyllefester med hjemmebrent, antikviteter,samt folkemusikkens rytmer og klanger. Jan Inge Sørbømakter å løfte fram diktene til Olav Aukrust, ikke vedå sause liv og dikt sammen, men ved å la dikterensspen ningsfylte liv være en slags klangbunn for lesningenav noen av diktene. Da slipper den bastante nasjonaleideologien som har gått ut på dato taket, og vi kan oppleveOlav Aukrust– biografi av jan inge sørbøJeg skal gjøre Jan Inge Sørbøs praktfulle biografiom Olav Aukrust både rett og urett; rett ved førstå nevne hans noble framstilling av Olav Aukrustsspenningsfyllte liv, og ved å framheve hanstolkninger av noen av Olav Aukrust sine dikt;urett ved å legge uforholdsmessig mye vekt påfolkehøgskoledelen av biografien.a v a r i l d m i k k e l s e npoeten Olav Aukrust som i rim og rytmer overgår de fleste,og vi kan gripe skjønnheten som selvsagt finnes der. JanInge Sørbø forteller også kjærlighetshistorien mellom OlavAukrust og søstrene Gudrun og Margit Blekastad medsordin, uten antydning til lummer dyneløfting som dendramatiske historien for øvrig kan legge opp til.For oss i folkehøgskolen er forbindelsen mellom OlavAukrust og folkehøgskolen særlig interessant. Jan IngeSørbø kommer inn på deler av folkehøgskolens historiesom er lite framme i lyset. Olav Aukrust ble aldri noenakademiker, det ble framhaldsskole, lærerutdanning også ble han lærer, i 1910 på Østfold Folkehøgskole, seinereBondelagets Folkehøgskole. Jan Inge Sørbø sitererprofessor Bjarte Birkeland som har påvist at nesten helelyrikkgenera sjonen fra 1910 hadde vært bort ifolkehøgskolen på en eller annen måte. Like etter 1905 vartanken om det nasjonale sterk, og dette falt sammen medChristopher Bruuns tanke om «kulturell fornying gjennomnorrøn renessanse» slik Sørbø formulerer det. DaAukrust startet som lærer på Østfold Folkehøgskole varhan allerede en kjent person som folketaler og nasjonalideolog, og liksom Bruun var han sterkt inspirert avKierkegaard. Her berører Sørbø et interessant punkt somjeg ønsker han kunne komme tilbake til ved et seinere«Dette er en biografi somvirkelig er interessant for allesom har sans for folkehøgskolehistorie»høve, nemlig forholdet mellom Grundtvig og Kierkegaard.Slik Sørbø framstiller tenkinga til Aukrust var den pregetav en sømløs overgang mellom Grundtvig og Kierkegaard.Det hadde vært spennende med en klarere grenseoppgangher, men det virker meget sannsynlig at for Aukrust vardet en klar linje fra Grundtvig og Kierkegaard, tilChristopher Bruun, og det er kampen for det rotnorskesom er fellesnevneren for Aukrust.Fra folkehøgskole til folkehøgskoleI 1913 blir Olav Aukrust styrer på Gausdal Folkehøgskole.Det er han som skal «løfte kappa etter Bruun» gjennom«frigjering av det nasjonale som ein del av forløysinga avgudsbilete hos det nordiske menneske». Etter to år er detikke grunnlag for videre drift på Gausdal Folkehøgskole,og Aukrust blir tilbudt stilling ved Eidsvoll folkehøgskole,men velger heller å bli styrer på den nystarta DovreFolkehøgskole. Jan Inge Sørbø skriver grundig om hvordandenne flakkinga fra folkehøgskole til folkehøgskole tærerpå kreftene, og samtidig kommer på kollisjonskurs meddet enorme dikterkallet. Olav Aukrust slites mellommange ønsker, han er mye sjuk og slites også mellomkjærligheten til søstrene Blekastad.Som om ikke det var nok dukker det også opp en annenkraftig inspirasjonskilde i Aukrust sitt liv, nemlig RudolfSteiner og antroposofien. Sørbø viser at Aukrust blir«… det var ‘ei lomme avSteiner-idear innaforfolkehøgskole rørsla’»antroposof, og at rekka av viktige personer han trekker påutvides fra Grundtvig, Kierkegaard, og Bruun til Goetheog Steiner. Dette er et lite omtalt avsnitt i historien til dennorske folkehøgskolen. I et meget interessant kapiteldrøfter Jan Inge Sørbø forholdet mellom Grundtvig, Bruunog Steiner, og konkluderer med at grundtvigianismenaldri gikk over til antroposofi, men at det var «ei lomme avSteiner-idear innafor folkehøgskolerørsla». Historien tilDovre Folkehøgskole med Olav Aukrust som styrer blir pådenne måten en spennende parentes i norsk folkehøgskolehistorie som har vært lite omtalt.Jan Inge Sørbøs biografi om Olav Aukrust er lettlest ogsamtidig grundig, faglig overbevisende uten intellektuellposering av noe slag. Det er bare å gi seg over,og medfornyet interesse kaste seg over Olav Aukrust sine diktsamlinger.Etter Jan Inge Sørbøs veldreide refleksjoner harjeg merket at dette er dikt som fortsatt lever.Lärerstilling på Nordiska folkhögskolan, KungälvSkolen söker etter en nordisk lärer som skal ha linjeansvar for vår nyopprettedeinternasjonelle linje Nord:Globe (se www.nordiska.fhsk.se og sök på långa kurser)fra 1.august 2010.Vi söker etter en lärer som er faglig sterk innen samfunnsvitenskap, internasjonelle- /globaliseringsspörsmålog/eller antropologi. Kjennskap og erfaring fra folkehögskole vil väre en stor fordel, likeså godekunnskaper i engelsk. Som lärer på Nordiska inngår du i et aktivt pedagogisk og sosialt team og vil ogsåbli pålagt undervisning på andre linjer innenfor fagområdet.Lönn etter avtaleSöknadsfrist: 01. mai 2010Skolen kan tilby leilighet.Söknaden sendes til Nordiska folkhögskolan v/ rektor, Olof Palmes väg 1 SE-44231 Kungälv, SverigeForespörsel om stillingen kan rettes til:karin Langeland , assisterende rektor – 0046 – 303 20620Beate Fasting, rektor – 0046 – 303 20620432 33