Nr.2 2010 - IF

d a n n i n g s o p p d r a g e ts k r å b l i k kd a n n i n g s o p p d r a g e tEt program for dannelseEt program for «allmenndanning og folkeopplysning» bør etter min meninghvile på minst fem pilarer:1) Kjenn deg selv. Eller med Bruuns ord: «Tænk over livet.» Det er den gamleinnskriften på Apollon-tempelet i Delfi: «Erkjenn deg selv.» Det er Ødipus’rop: «Jeg må finne ut hvem jeg er og hvor jeg kommer fra!» For å kjenne segselv må en vite noe om den tradisjon en er en del av. Og jeg snakker herikke om en erkjennelse bare gjennom intellektet, men også gjennom dans,musikk, billedkunst, naturopplevelser, arbeid.2) Lær å leve sammen med andre. Fra vi fødes er vi avhengige av et menneskeligfellesskap. Der får vi mat og klær, omsorg og kjærlighet, språk og moral.Det er bare i et menneskelig fellesskap vi blir mennesker. Bare i et menneskeligfellesskap kan vi lære toleranse, hensynsfullhet, hjelpsomhet,solidaritet, demokrati.3) Lær verden å kjenne – og tro at du kan forandre den. Kunnskapsløshet er endårlig niste å gå inn i framtida med. Elevene i folkehøgskolen må få møtebåde erkjennelsesgleden og respekten for kunnskap. Verdier og holdningersom ikke kan begrunnes med kunn skaper blir flagrende «meninger», somlett blåser overende i møte med den første og frekkeste demagog. Menkunnskaper er ikke nok. «Hva hjelper det med ‘sagførerskarpsindighed’,hvis sjelen er tom?» spurte Chr. Bruun. Verdier og holdninger må framelskesog innforlives. Og Georg Bernard Shaws handlingsorient ertebud skap må alltid være med: «Du ser verden slik den er – og spør: Hvorfor?Jeg ser verden slik den kunne være – og spør: Hvorfor ikke?»4) Lær å ta ansvar for fellesskapet og framtida. Gjennom mesteparten av historienhar grensene for vår moralske verden falt sammen med grensene forspråket, religionen, gruppen eller nasjonen. Vi har sagt med Ibsen: «Jeggjør bestandig og min plikt, men alltid innom mitt distrikt.» Ikke slik nålenger. Mitt distrikt er hele verden. Menneskerettighets erklær ingens ordom at «alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd» innledetet nytt kapittel i menneskenes sivilisasjonsutvikling, som vi ennå strevermed å ta konsekvensene av. I det 21. århundre må verdensborgeren også bli etpedagogisk ideal.5) Reflekter over vår egen og samfunnets utvikling. Mennesket er den enesteskap ning som kan reflektere over sin egen eksistens. Men det er ikke alltidlike lett, vi er ofte blinde for egne holdninger og væremåter.Filosofen Jon Hellesnes skiller mellom dannelse og tilpasning. Tilpasning går utpå at mennesker blir øvd opp til å godta – uten spørsmål eller motforestillinger– de rammene som til enhver tid eksisterer. Dannelse innebærer en opplæringtil å reflektere også over disse rammene. Stille spørsmål ved vår egen livsform,slik at vi blir i stand til å se oss selv med andres blikk.Under – eller over – disse fem fundamentene må kjærligheten ligge. Utenden er enhver dannelsesprosess umulig. Kjærligheten til menneskene, tilkunnskapene, til naturen, til sangen og livet.Utfordringen for folkehøgskolene i årene framover blir å leve i spennetmellom tradisjon og fornyelse, der tradisjonen nettopp kan bli en kilde tilfornyelse. Ved å gi liv til det gamle, kan vi skape noe nytt. Utfordringen blirå finne elevene der de er – og så gi dem noe de ikke visste at de hadde bruk for.Gammel og usynligAlderdom er ikke veldig attraktivt i vårtid, men usynlighet er verre. Tenk å bligooglet uten et eneste treff, null friendspå Facebook, ingen photos av deg pånettet, ingen comments på bloggen, entaus mobiltelefon, er man i live da?I avisa stod det om ei jente som fikk endump klump i magen når hun slo påmobilen etter et kinobesøk: Ingen tapteanrop. Ingen nye meldinger.Som den sinken jeg er har jegomsider klart å skaffe meg en flokk«venner» på Facebook, nærmerebestemt 79. Det er visstok ingenhærskare i facebooksammenheng,men det er mange for meg. Jeg harikke lagt ut et eneste bilde, og blirderfor presentert som en hvit silhuettmot lyseblå bakgrunn, en kvinneuten egenskaper eller en shybert somkan snoke rundt i andres liv utenå avsløre noe om seg selv.Det ble påstått at de unge vilfor svinne fra Facebook i det øyeblikk degamle tantene meldte seg inn. Detstemmer visst ikke likevel. Tvert i mot erdet en like stor selvfølgelighet å være dersom å ha telefon og e-post; et praktiskog sosialt kommunika sjons middel manverken er for eller imot. Det er et tilleggtil, og delvis en erstat ning for mobil,sms, msn, mms og e-post, og er somfarge-TV’n kommet for å bli.Venner på nettet er som alle vetikke det samme som venner i detvirkelige liv. En tenåring betrodde tilSimon i På skråss at han bare hadde énvenn. Simon svarte klokt at én venner nok. Det er uendelig stor forskjellpå én venn og ingen venner.Kravet i vår tid om å være synlig, blibekreftet, få respons, tilbake meldingog applaus fra omverdenen kan virkelitt slitsomt. Kanskje trenger vi å øvepå å bli litt mer usynlig og trives meddet? Det er mulig livet blir litt lettereda, hvis man har evne til å ha det brauten at noen ser det. Det store nyenettstedet som ble lansert for noenuker siden har visstnok blitt sværtpopulært. Det heter slettmeg.no.h a l d i s b r u b æ kFolkehøgskolen somfornyingsimpulsi skoledebattenMøtet mellom to former for dannelse, den akademiske og den folkelige,er dreiningspunktet i dette innlegget til Dag Østerud.a v p e r ø s t e r u d , h ø g s k o l e n i os l oFolkehøgskolen kan sette ungdom på sporet. Den treffer noen avde strenger som er underutviklet i grunnskolen og den videregåendeskolen, hevder utdanningsminister KristinHalvorsen. Hun viser videre til at det snakkes for lite omdannelse og om talentene som kan utvikles i dagens alt forinstrumentelle samfunn (Folkehøgskolen, 2010-03-05).Dette er stimulerende signaler, både med tanke på å åpneskoledebatten for et bredere perspektiv enn det som erknyttet til kunnskapskrav og målbare resultater, og ikkeminst for å synliggjøre folkehøgskolen som pedagogiskimpuls når det gjelder læring, oppdragelse og dannelsei dagens kunnskapssamfunn. Da måimidler tid folkehøgskolen kommesterkere fram på banen i den offentligedebatten om tilstanden i norsk skole.Jeg har folkehøgskoleblod i årene oghar vært innom skoleslaget som elevog dessuten hatt gjesteroller. Dettegjør at jeg følger skoleslaget medinteresse og jevnlig leser bladetFolkehøgskolen. Det er med glede jegregistrerer at det er etablert en egen tankesmie og slått tillyd for at folkehøgskolen må bli mer synlig i det offentligerom. Nå er tida er inne. Dannelse er kommet på dagsordeni skole og utdanningsdebatt.Elitistisk forståelseHøsten 2009 la Dannelsesutvalget for høyere utdanning«…folkehøgskolenkan virke sommotkraft»fram sin innstilling Kunnskap og dannelse for et nyttår hundre. Det er grunn til å merke seg at initiativet erkommet fra universitetshold, og at innstillingen har førttil debatt ved universiteter og høgskoler. På et seminar vedhøgskolen i Oslo – et av de såkalte fredagsslagene – ble detpekt på at den allmenndannende helhetstenkningen somhar kjennetegnet høgskolenes sosiale liv, er i ferd medå bli borte. Med erfaring fra lærerutdanning vet jeg at dether dreier seg om en felles arv med folkehøgskolen. En arvder det sosiale samværet ble sett på som en viktigdannings faktor, og det kunstneriske og estetiske var tilstede i miljøet, ikke bare som krydder i tilværelsen, mensom tilsiktede danningsmomenter. Her lyser det envarselslampe. De praktiske estetiske fagene – musikk,forming, dans og drama – og deres posisjon er truet, førstog fremst i lærerutdanninga, men også i grunnskolen ogden videregående skolen. Folkehøgskolen sitter med rikeerfaringer på dette feltet og har noe å bidra med i kampenfor å gjenreise skolen som sosialtfellesskap og for å bedre den musiskekomponentens vilkår.Kunnskap og dannelse for et nyttårhundre er en lærd innstilling. Den eri hovedsak rettet mot universitetsutdanningeneog den akademiskedannelsen. Det kan derfor hevdes atdet er en elitistisk forståelse avdannelse som ligger tilgrunn, i denforstand at læring, kritisk refleksjon og etisk bevissthet erknyttet til pensum eller en autorisert fagkanon. Det erdannelse der lyset kommer ovenfra. Et nødvendig ogviktig lys, men blir dette lyset for dominerende, kan detføre til en teoretisering og intellektualisering av skolen.Og det har vært utviklingen, som en følge av den storereformbølgen vi har vært igjennom i den seinere tid.Det er her folkehøgskolen kan virke som motkraft.Gjennom sin tradisjon med å vektlegge praktiske kunnskapenog de personlige erfaringene fra dagliglivet,bringes lyset inn nedenfra. Dette er dannelse med respektfor hverdagslivet, livserfaringene og folkevettet. I denfolkelige dannelsen ligger det en annen rasjonalitet ennden som bygges opp gjennom akademisk forskning og14 15