Nr.2 2010 - IF

d a n n i n g s o p p d r a g e tTitteskapsteater er for de fleste menn og kvinner i gataforbundet med Ibsen, gjerne Villanden og teater som vihar fått høre ristet publikum med sin realisme. Det varda. Nå – ja, nå i vår tid – har vi kanskje fått et nyttfenomen som i den grad det er mulig rister i publikummet.Er The Sopranos og The Wire det nærmeste vikommer geniskapt litteratur, bare i TV-mediet form? Hardisse seriene noe med Dannelse å gjøre?SkammekrokenSkulle du være i den uheldige situasjon at du ikke har settdisse seriene fra HBO (Home Box Office, en amerikanskbetal-TV-leverandør), da burde skammekroken stå klar fordeg. Avisen The Guardian og flere internasjonale meningsbærerehevder med (velplassert) tyngde at dette er detbeste som er laget for TV. Dette er Litteratur på TV. Holderdu fremdeles på med analyse av Villanden i mentalefri minutt – ja så ta turen til Platekompaniet nå. 200 spennfor den første sesongen. Om Dannelse i det moderneNorge skal ha en samling «obligatoriske» kulturopplevelser,slik du kanskje sa til elevene at de fire storenorske forfatterene burde være – for å ikke snakke om defire store i Norsk Rock – jo så vil jeg gjerne risse inn TheWire og The Sopranos (i blod, om mulig) på den lista.Truth be told.anerkjennelsen eller makten som skal til før du giravkall på disse verdiene? Når bør du gi avkall på dem?Bør du det?Sopranos, enda mer kjent, skildrer en helt vanligmafiaboss’ hverdagsutfordringer. Bakteppet er et avskyeligmiljø der drap, svik og tortur er en del av arbeidsdagen.Men selv der ikke uten kjærlighet til kolleger,familie og med sine komplekse regler. En egen form fordannelse vi bare kan undres over fra utsiden. TonySopranos, selve bossen, lider av panikkangst og oppsøkerpsykiater. Noe de aller fleste ville måttet gjort med denoppveksten, med den moren og de kravene i yrkeslivet.Terapien som integrert del av handlingen gir oss en indremetahandling i samspill med det som også skjer. Etter entid sammen med New Jersey-familien, vil du ta deg selvi å være glad i yrkesmordere, horebukker og sosiopater.Ikke kan du lastes heller – I boken The Psychology of TheSopranos, kan psykolog og forfatter Glen O. Gabbardfortelle mye om familieverdiene Tony Soprano står for, omforventninger til de to barna hans og hvordan mafiabossenreagerer på hverdagslivet. Ikke alt er galskap heller. Tonyer en kjærlig far og ektemann. På sitt høyeste foran nesten14,5 millioner amerikanske seere.merkelig måte sosial overlevelse. Den delvis håpløsepolitimannen Prez er i denne sesongen lærer for tenåringene.Han blir pulverisert, vokser og ender langt overgrensene for personlig engasjement. Litt som en folkehøgskolelærerfår kjenne i sitt samspill med faglig og personligutvikling.Sesongen har det treffende navnet No corner left behind,et ballespark til Bush-administrasjonens No children leftbehind-doktrine. En handlingsplan med fokus på bonusordningeretter dokumenterte resultater på skole-,lærer- og elevnivå. Kanskje det stikk motsatte av skolesystemetdu selv er en del av. En slik tankegang, gjør ofteat statistikkene blir det styrende – dette ser vi blir behandleti nesten samtlige sesonger av serien. Hvordan det gårprestisje i systemer og mennesker på bekostning avpoliti arbeid, politikk, journalistikk og undervisning.Å tørre å stå opp imot disse mekanismene – det erdannelse det.«No one wins. One side justloses more slowly»«In an age of trashy entertainment,The Wire stands out asthe greatest programme everproduced for Americantelevision»t h e g u a r d i a nGyldig grunn?Skulle du ha en gyldig grunn for ikke å ha investert tidendin i disse seriene – så skal jeg fortelle kort hva dethandler om. The Wire kan ved første øyekast se ut somen politi serie. Det helt spesielle er at historien fortellesfra både politiets og de kriminelles side. Og det gode ogonde er representert i rikt monn på begge sider. Serienforegåri Baltimore, en av mange industribyer i forfall i USA, ogplukker fra hverandre media, politikk, narkotikahandelpå gata og disse sine forgreininger til de høyeresamfunns lag. En sesong er viet skolesystemet – ognettopp dan nelse. Et gjennomgående tema er dette medå være tro mot egne verdier. Og hvor stort er beløpet,«..the richest achievement inthe history of television»t h e n e w y o r k e rJeg bør legge til at begge er laget av HBO. Disse lever avå selge innhold til nettverkene – ikke av å selge seere tilannonsører. Det banale fakta at du i disse seriene kan høregjentatte fuck, shit, slut, bitch – uten at det må betalesmillioner av dollar i bøter – det er kanskje også essenseni de fantastiske skildringene som gang etter gang kommerfra HBO. Hvis du ikke kan skildre ekstremitetene avkjærlig het, i mange tilfeller kjent som sex – eller detmot satte, tortur og drap, hvordan skal du da kunne skildrenoe som helst utenom hvermannsens valg av mønster påsokkene? Denne kapitalistiske sensuren som har fått voksefrem i USA, må være den største kulturelle bjørne tjenesteni vår tid. En deilig tilleggsopplysning kan være at firekanalnettverk avviste The Sopranos før David Chase og deøvrige serieskaperene kom til HBO.Så hva har dette med deg å gjøre?I sesong fire av the Wire får vi møte fire unge mennesker,basert på reelle bekjentskap en av serieskaperene har bakseg i Baltimore. Vi ser dem vokse, håpe og bli skuffet. Degår i retninger som enten ender i tragedie, eller på enp r e zI dette bladet du nå holder i hånden, brukes det myeblekk på å fange dannelsesbegrepet. Det er nesten syndikke Dannelsen er et vesen man kunne ta bilde av, ellerfange i et bur – slik vi kunne se hva det er. Den eneformuler ingen er mer beskrivende enn den andre,kate goriale eller ei, – men det synes alltid å mangle noe.I landskapets jakt på den fullstendig dekkende definisjonenav Dannelsen – overser vi kanskje det viktigstei å formidle dannelsen selv. Show, – don’t tell. Detteprin sippet, kan nesten ikke tas lengre ut enn når manusforfatterefår muligheten innenfor en slik TV-serie. Det eret tydelig trekk at de beste talentene og de største summenegår FRA kino TIL TV. Tenk at de mest virtouseskild ringene av vår samtid og vårt indre får 80–100 timertil rådighet. Og kanskje like mange hundre millionerkroner. I rette hender og hoder, blir det som de fire storeforfatterene, i en enhet, på steroider. Mye steroider.Og nettopp derfor kan nesten ikke et danningsinteressertmenneske i vår tid og verden avskrive disseseriene.The WireThe Wire er en amerikansk kriminalserie for fjernsyn derhand lingen er lagt til Baltimore i Maryland hvor den også erprodusert. Serien ble skapt, produsert, og i hovedsak skrevet avtidligere kriminaljournalist David Simon. Seriepremieren var påkabelselskapet HBO 2. juni 2002. Ved avslutningen 9. mars2008 var det produsert 60 episoder fordelt på fem sesonger. TheWire er blitt rost av kritikerene, og er ansett som en av tidenesbeste TV-serier av mange. (Wikipedia)Sopr anosSopranos er en prisbelønnet amerikansk drama-serie som blevist på TV i USA fra januar 1999 til juni 2007. Den ble skapt avDavid Chase, og ble vist på HBO i USA. Det ble totalt produsert86 episoder og seks sesonger av serien. (Wikipedia)8 9

d a n n i n g s o p p d r a g e tFellesfag og danningPå Hardanger Folkehøgskule er erfaringa (truleg som på mange andrefolke høg skular) at for elevane er fellesfaga mindre fengjande og ynskjeleg ennbåde linjefaga og valfaga. Tidlegare var fråværet påfallande større på tidspunktamed fellesfag på timeplanen. Var me dårlege pedagogar? Presenterteme faga feil? Skulle me krypa til korset og ta bort dei minst populære faga?Det var på tide å ta nokre greip!a v e r i k a a l n æ sHardanger Folkehøgskule tilbyr relativt praktiske linjefag.I inneverande skuleår har me linjene Klær & design,2dimensjonalt-teikning-måling-foto, Idrett & friluftsliv,Friluftsliv, Jakt –med storvilt i sikte, og Hest. I tillegg tillinjefaga har me sjølvsagt laurdagsseminar, prosjekt,fellesturar, fellesfag og valfag.Fellesfag og danningAllmenndanning, danning, utvikling, sosialisering,dialog, og positivt samspel er alle aktuelle område somvert dekka av pedagogisk og sosialpedagogisk arbeidi folkehøgskulen. Det går igjen i arbeidet med linjefaga,men òg i dei andre faga og opplegga våre.Me ynskjer å gi elevane ein del felles fag/tema som kankoplast til danning og som me ser på som særs viktigei samband med allmenndanning og personleg og sosialutvikling. Mykje kan me oppnå gjennom dei praktiskefaga, men me har òg eit ansvar for å gi næring til dendelen av hovudet som syslar med teoretisk tenking ogvurdering. I denne samanhengen tenkjer eg fortrinnsvispå fag som kan utfordra hjernecellene og gi grobotn formeir klare meiningar, haldningar og forståing av røynda.Desse faga kjem hjå oss som 2–4-dagars prosjekt (kulturprosjektog kommunikasjonsprosjekt) og 1- eller 2-timarsfag kvar veke.På timeplanen står fellesfag som Allsong/kor, Folke dans,Skulens time, Vask, Internatmøte og Temafag på vekedagane.Det er ikkje til å leggja skjul på at det var temafaga somtidlegare var minst populære, trass i at me lærarane meinteat dei var høgst aktuelle, interessante og spennande.KindereggSom så mange andre skular har me prøvd og feila medulike løysingar når det gjeld presentasjon og gjennomføringav faga våre. Etter ein lengre prosess (det er snakkom år…) med mykje utprøving, diskusjon og evalueringfrå både elevane og lærarane, har me landa på ein modellsom har gitt oss god Kinderegg-effekt når det gjeldtemafaga:1. formidling av viktige fagområde2. fornøgde elevar3. mindre fråværLøysinga vår vart å tenkja kva som gir best effekt hjåelevane når dei no fyrst må ha nokre bestemte fag: jo,– variasjon og fridom til å velja. Får elevane kjensla avå velja, er terskelen langt høgare for å verta misfornøgdeenn om dei ikkje får høve til å velja. Me tilbyr difor fleiretema dei kan velja mellom, men alle faga er nokre memeiner er så viktige fag at me ynskjer dei skal ha med segnokre av dei.OrganiseringSkuleåret deler me inn i tre bolkar. Elevane skal dermedvelja tre tema dei skal ha to timar i veka i løpet av året.I inneverande år kunne dei velja mellom Menneske ognatur, Pedagogikk, På jakt i bokhylla, Etikk, Kreativskriving, Menneskerettar, Bærekraft, Presentasjonsteknikk,Dei store spørsmåla, – og ei redningsplanke fornokon: Fysisk (leik, spel, samspel). Etter at elevane haddevalt, viste det seg at faget Dei store spørsmåla ikkje fekknok elevar, men Menneske og natur fekk så mange at detvart to grupper. I og med det var same læraren som haddedesse to faga, løyste det seg greitt.Mellom kvar bolk har me eit to-timars opplegg medheile elevflokken samla. Då har me opplegg som går pågruppedynamikk og haldningsskapande arbeid.Elevane får ikkje velja når det gjeld Allsong/kor 1 timei veka, Folkedans 1 time annakvar veke og Skulens time1 time annakvar veke. Dette er heller ikkje timar somelevane har «protestert» mot. Skulens time går pårund gang blant rektor som har flest, og nokre av lærarane.Denne timen har som overordna tema «Dette brenneg for» og kan innebera Grundtvig, folkehøgskulen sihistorie, det å bu saman, psykisk helse, idealisme,danning, presentasjon av humanitære organisasjonar,m.m.InnhaldHeilt kort om innhaldet i dei ulike temafaga:Menneske og natur tek for seg korleis me tenkjer ogfor står naturen, og korleis det påverkar handlemåten vår,jfr den økologiske krisa. Elevane får innsikt i naturfolk sinfilosofi om og sameksistens med naturen. Dette kan aukamedvitet rundt vår eiga naturforståing og evne til å sjåden i eit større perspektiv.Pedagogikk skal gi elevane ei innføring i undervisningsogoppdragingstiltak som kan gi gode læringsprosessar fortileigning av kunnskapar og ferdigheiter, haldningar,normer og verdiar, og for utvikling av våre ulike per sonlegesider. Koplinga oppdraging/undervisning og individ/samfunn er òg vesentleg.På jakt i bokhylla har som mål å skapa leseglede og gjeraelevane nyfikne på ulike former for litteratur. Litteratur,lesing, leseopplevingar og diskusjon er viktige stikkord.Etikk er eit diskusjonsfag spedd i faktakunnskap. Elevanevert stilt overfor ulike etiske dilemma for å utfordra og fåfram meiningar og haldningar hjå kvar enkelt. Bådelæraren og elevane førebur grundig tema før disku sjonane.Tema er aktiv dødshjelp, stamcelleforskning,dyre vern, innvandring, homofiles rettar, nord/sør,døds straff, likestilling, adopsjon, m.m.Kreativ skriving har som mål å letta prosessen medå gjera om tankar og kjensler til skrivne ord. Gjennomulike teknikkar og metodar får elevane trening i prosessen,på same tid som dei får eit produkt, tekstane, dei kandela med andre.Menneskerettar tek føre seg menneskerettane som ernedfelt i ei rekke internasjonale erklæringar og konvensjonar.Elevane får gå inn i saker som er brot på deiinternasjonale menneskerettane, og får høve til å følgjaopp sakene gjennom underskriftskampanjar, brevskriving,m.m.Presentasjonsteknikk går inn på korleis me presentereross sjølve i ulike situasjonar, og korleis me sjølv påverkarvår og andre si oppfatning av oss. Elevane lærer korleis deikan påverka bodskapet dei sender, alt etter korleis det er«pakka inn» gjennom kroppsspråk, ordval, måte å snakkapå, o.l.. Slik vil dei òg auka forståinga for korleis andreframstår i ulike situasjonar.Bærekraft har som mål å gjera elevane medvitne påkor leis dei som enkeltindivid kan bidra til å ta vare påjorda vår på ein slik måte at dei vert handlekraftige (ikkjei tydinga «shopping», tvert om!) og ikkje likegyldige ellerhandlingslamma. Me ser både på globale sider og konkretetiltak på individ- og skulenivå.Dei store spørsmåla går føre seg ute i lavvoen medkaffi koking på bål og den gode samtalen i fokus. Innhaldeti samtalane kan minna om ei blanding av temafagaBærekraft og Etikk, med fokus på livet i det store og heile.MotførestellingarNokre innvendingar og spørsmål kan ein sjølvsagt rettamot modellen me ha landa på. Ein kan mellom annaspørja seg kor mykje me får gått i djupna med tema somgår over berre 1/3 av skuleåret. Sjølv om eit tema er såpasskort, får me faktisk gått i djupna. Me sår òg ei interessehjå elevane for å skaffa seg meir kunnskap om tema etterat undervisningsperioden er over. Lærarane er (endå meir)glødande motiverte og engasjerte når det er såpasskort varige tema, og lagar til intensive, innhaldsrike oggode undervisningsopplegg. Sjølv om det er såkallateoretiske tema (med unnatak av Fysisk), vert det sjølvsagtikkje berre reine klassiske foredragstimar. Den pedagogiskefridomen vår kjem sjølvsagt til uttrykk i desse faga,òg. Det vert ein stor grad av elevdeltaking gjennom m.a.dialog, diskusjonar, og ved formidling og innhenting avkunnskap.På Hardanger Folkehøgskule går diskusjonen ogevaluer inga rundt kva tema som er essensielle med tankepå forståing og formidling av ulike sider ved danning, ogsom eit tilskot til det andre fagtilbodet me har. Me har, ogvil nok, skifta ut nokre av tema med jamne mellomrom,men det er vel òg noko av det me kan og bør: å utvikla osstil å verta ein endå betre folkehøgskule.10 11

d a n n i n g s o p p d r a g e ts k r å b l i k kd a n n i n g s o p p d r a g e tEt program for dannelseEt program for «allmenndanning og folkeopplysning» bør etter min meninghvile på minst fem pilarer:1) Kjenn deg selv. Eller med Bruuns ord: «Tænk over livet.» Det er den gamleinnskriften på Apollon-tempelet i Delfi: «Erkjenn deg selv.» Det er Ødipus’rop: «Jeg må finne ut hvem jeg er og hvor jeg kommer fra!» For å kjenne segselv må en vite noe om den tradisjon en er en del av. Og jeg snakker herikke om en erkjennelse bare gjennom intellektet, men også gjennom dans,musikk, billedkunst, naturopplevelser, arbeid.2) Lær å leve sammen med andre. Fra vi fødes er vi avhengige av et menneskeligfellesskap. Der får vi mat og klær, omsorg og kjærlighet, språk og moral.Det er bare i et menneskelig fellesskap vi blir mennesker. Bare i et menneskeligfellesskap kan vi lære toleranse, hensynsfullhet, hjelpsomhet,solidaritet, demokrati.3) Lær verden å kjenne – og tro at du kan forandre den. Kunnskapsløshet er endårlig niste å gå inn i framtida med. Elevene i folkehøgskolen må få møtebåde erkjennelsesgleden og respekten for kunnskap. Verdier og holdningersom ikke kan begrunnes med kunn skaper blir flagrende «meninger», somlett blåser overende i møte med den første og frekkeste demagog. Menkunnskaper er ikke nok. «Hva hjelper det med ‘sagførerskarpsindighed’,hvis sjelen er tom?» spurte Chr. Bruun. Verdier og holdninger må framelskesog innforlives. Og Georg Bernard Shaws handlingsorient ertebud skap må alltid være med: «Du ser verden slik den er – og spør: Hvorfor?Jeg ser verden slik den kunne være – og spør: Hvorfor ikke?»4) Lær å ta ansvar for fellesskapet og framtida. Gjennom mesteparten av historienhar grensene for vår moralske verden falt sammen med grensene forspråket, religionen, gruppen eller nasjonen. Vi har sagt med Ibsen: «Jeggjør bestandig og min plikt, men alltid innom mitt distrikt.» Ikke slik nålenger. Mitt distrikt er hele verden. Menneskerettighets erklær ingens ordom at «alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd» innledetet nytt kapittel i menneskenes sivilisasjonsutvikling, som vi ennå strevermed å ta konsekvensene av. I det 21. århundre må verdensborgeren også bli etpedagogisk ideal.5) Reflekter over vår egen og samfunnets utvikling. Mennesket er den enesteskap ning som kan reflektere over sin egen eksistens. Men det er ikke alltidlike lett, vi er ofte blinde for egne holdninger og væremåter.Filosofen Jon Hellesnes skiller mellom dannelse og tilpasning. Tilpasning går utpå at mennesker blir øvd opp til å godta – uten spørsmål eller motforestillinger– de rammene som til enhver tid eksisterer. Dannelse innebærer en opplæringtil å reflektere også over disse rammene. Stille spørsmål ved vår egen livsform,slik at vi blir i stand til å se oss selv med andres blikk.Under – eller over – disse fem fundamentene må kjærligheten ligge. Utenden er enhver dannelsesprosess umulig. Kjærligheten til menneskene, tilkunnskapene, til naturen, til sangen og livet.Utfordringen for folkehøgskolene i årene framover blir å leve i spennetmellom tradisjon og fornyelse, der tradisjonen nettopp kan bli en kilde tilfornyelse. Ved å gi liv til det gamle, kan vi skape noe nytt. Utfordringen blirå finne elevene der de er – og så gi dem noe de ikke visste at de hadde bruk for.Gammel og usynligAlderdom er ikke veldig attraktivt i vårtid, men usynlighet er verre. Tenk å bligooglet uten et eneste treff, null friendspå Facebook, ingen photos av deg pånettet, ingen comments på bloggen, entaus mobiltelefon, er man i live da?I avisa stod det om ei jente som fikk endump klump i magen når hun slo påmobilen etter et kinobesøk: Ingen tapteanrop. Ingen nye meldinger.Som den sinken jeg er har jegomsider klart å skaffe meg en flokk«venner» på Facebook, nærmerebestemt 79. Det er visstok ingenhærskare i facebooksammenheng,men det er mange for meg. Jeg harikke lagt ut et eneste bilde, og blirderfor presentert som en hvit silhuettmot lyseblå bakgrunn, en kvinneuten egenskaper eller en shybert somkan snoke rundt i andres liv utenå avsløre noe om seg selv.Det ble påstått at de unge vilfor svinne fra Facebook i det øyeblikk degamle tantene meldte seg inn. Detstemmer visst ikke likevel. Tvert i mot erdet en like stor selvfølgelighet å være dersom å ha telefon og e-post; et praktiskog sosialt kommunika sjons middel manverken er for eller imot. Det er et tilleggtil, og delvis en erstat ning for mobil,sms, msn, mms og e-post, og er somfarge-TV’n kommet for å bli.Venner på nettet er som alle vetikke det samme som venner i detvirkelige liv. En tenåring betrodde tilSimon i På skråss at han bare hadde énvenn. Simon svarte klokt at én venner nok. Det er uendelig stor forskjellpå én venn og ingen venner.Kravet i vår tid om å være synlig, blibekreftet, få respons, tilbake meldingog applaus fra omverdenen kan virkelitt slitsomt. Kanskje trenger vi å øvepå å bli litt mer usynlig og trives meddet? Det er mulig livet blir litt lettereda, hvis man har evne til å ha det brauten at noen ser det. Det store nyenettstedet som ble lansert for noenuker siden har visstnok blitt sværtpopulært. Det heter slettmeg.no.h a l d i s b r u b æ kFolkehøgskolen somfornyingsimpulsi skoledebattenMøtet mellom to former for dannelse, den akademiske og den folkelige,er dreiningspunktet i dette innlegget til Dag Østerud.a v p e r ø s t e r u d , h ø g s k o l e n i os l oFolkehøgskolen kan sette ungdom på sporet. Den treffer noen avde strenger som er underutviklet i grunnskolen og den videregåendeskolen, hevder utdanningsminister KristinHalvorsen. Hun viser videre til at det snakkes for lite omdannelse og om talentene som kan utvikles i dagens alt forinstrumentelle samfunn (Folkehøgskolen, 2010-03-05).Dette er stimulerende signaler, både med tanke på å åpneskoledebatten for et bredere perspektiv enn det som erknyttet til kunnskapskrav og målbare resultater, og ikkeminst for å synliggjøre folkehøgskolen som pedagogiskimpuls når det gjelder læring, oppdragelse og dannelsei dagens kunnskapssamfunn. Da måimidler tid folkehøgskolen kommesterkere fram på banen i den offentligedebatten om tilstanden i norsk skole.Jeg har folkehøgskoleblod i årene oghar vært innom skoleslaget som elevog dessuten hatt gjesteroller. Dettegjør at jeg følger skoleslaget medinteresse og jevnlig leser bladetFolkehøgskolen. Det er med glede jegregistrerer at det er etablert en egen tankesmie og slått tillyd for at folkehøgskolen må bli mer synlig i det offentligerom. Nå er tida er inne. Dannelse er kommet på dagsordeni skole og utdanningsdebatt.Elitistisk forståelseHøsten 2009 la Dannelsesutvalget for høyere utdanning«…folkehøgskolenkan virke sommotkraft»fram sin innstilling Kunnskap og dannelse for et nyttår hundre. Det er grunn til å merke seg at initiativet erkommet fra universitetshold, og at innstillingen har førttil debatt ved universiteter og høgskoler. På et seminar vedhøgskolen i Oslo – et av de såkalte fredagsslagene – ble detpekt på at den allmenndannende helhetstenkningen somhar kjennetegnet høgskolenes sosiale liv, er i ferd medå bli borte. Med erfaring fra lærerutdanning vet jeg at dether dreier seg om en felles arv med folkehøgskolen. En arvder det sosiale samværet ble sett på som en viktigdannings faktor, og det kunstneriske og estetiske var tilstede i miljøet, ikke bare som krydder i tilværelsen, mensom tilsiktede danningsmomenter. Her lyser det envarselslampe. De praktiske estetiske fagene – musikk,forming, dans og drama – og deres posisjon er truet, førstog fremst i lærerutdanninga, men også i grunnskolen ogden videregående skolen. Folkehøgskolen sitter med rikeerfaringer på dette feltet og har noe å bidra med i kampenfor å gjenreise skolen som sosialtfellesskap og for å bedre den musiskekomponentens vilkår.Kunnskap og dannelse for et nyttårhundre er en lærd innstilling. Den eri hovedsak rettet mot universitetsutdanningeneog den akademiskedannelsen. Det kan derfor hevdes atdet er en elitistisk forståelse avdannelse som ligger tilgrunn, i denforstand at læring, kritisk refleksjon og etisk bevissthet erknyttet til pensum eller en autorisert fagkanon. Det erdannelse der lyset kommer ovenfra. Et nødvendig ogviktig lys, men blir dette lyset for dominerende, kan detføre til en teoretisering og intellektualisering av skolen.Og det har vært utviklingen, som en følge av den storereformbølgen vi har vært igjennom i den seinere tid.Det er her folkehøgskolen kan virke som motkraft.Gjennom sin tradisjon med å vektlegge praktiske kunnskapenog de personlige erfaringene fra dagliglivet,bringes lyset inn nedenfra. Dette er dannelse med respektfor hverdagslivet, livserfaringene og folkevettet. I denfolkelige dannelsen ligger det en annen rasjonalitet ennden som bygges opp gjennom akademisk forskning og14 15

d a n n i n g s o p p d r a g e td a n n i n g s o p p d r a g e tstudier. Det er en dannelse som kommer til uttrykki inn sikt, teft, skjønn, skjult kunnskap, og som blir tili det daglige samværet, på hjemstedet, i oppveksten,gjennom arbeid og fritid. Folkehøgskolen er forankret i enpedagogisk tradisjon som stiller seg åpen for å la denpersonlige refleksjon over egne livserfaringer gå sammenmed ny kunnskap, faglige spørsmål og utfordringer. Vedat folkehøgskolen med større selvbevissthet synliggjør segpå dette feltet, kan den være med på å bidra til at det ikkebare er satsingen på forskning og forskningsforankretkunnskap alene som styrker skolen og profesjonsutdanningene,men også tilknytningen til praksisfeltet og denerfaringen en høster gjennom praktisk arbeid. I hele mittyrkesaktive liv som lærerutdanner har den praktiskekunnskapen vært etterlyst. Den etterlyses fremdeles.Impuls i dagens skoledebattFolkehøgskolen kan også virke som motkraft til tiltagendestyrings- og kontrollregimer innen skole og utdanning,koblet til en markedsliberalistisk tenkning som vektleggerkonkurranse og rapportering. I Universitetskretser er detuttrykt frykt for press fra «en byråkratisk, juridisk,økonomisk tellende, kontrollerende og evaluerendekultur» (Bladet Forskning, mars 10). Og i grunnskolensarbeidsforpliktelser er det innebygd en «teach to test»«I den folkelige dannelsen liggerdet en annen rasjonalitet»strategi som kan komme i veien for samtalen, dialogen ogden kritiske refleksjon.Det er møtet mellom to former for dannelse, denakademiske og den folkelige, som er dreiningspunkteti dette innlegget. Dreiningen gjelder også skifte i vektleggingav oppgaver og mål. I 90-åra het det at de størsteutfordringene for skole og utdanning var at landet ikkefikk nok kompetanse ut av befolkningens talent. I dag erspørsmålet om oppdragelses- og dannelsesperspektivetkommet mer fram i lyset. Dette åpner for at folkehøgskolenkan frigjøre seg fra kompetansespøkelset og brukesin kraft til å utvikle en allmenndannelse som kan gi barnog unge hjelp til å orientere seg og finne seg til rette i vårfragmentariske og brokete hverdag. I dette ligger det enstor mulighet for folkehøgskolen til å bli en impulsi dagens skoledebatt.Han dyrker detuforutsigbareDet starta ikke med The Big Bang, sier lærerPeder Pedersen ved Lofoten folkehøgskole.Det starta med med at noen var så nysgjerrigeat de ikke kunne la være å trykke på knappen– så kom smellet!a v b r y n j a r t o l l e f s e n , l o f o t e n f o l k e h ø g s k o l eHan framfører sin alternativeskapelsesberetning med et litesmil, og antyder med det at hansnarere er ute etter å illustrerenysgjerrighetens betydning, ennå redegjøre for universets til blivelse.Og når Peder skal forklarehvilken avgjørende drivkraftnyfikenheten er, må han ty tilsterke bilder. Den er nemligutgangspunktet for hele hansdannelsesarbeid i folkehøgskolen,stemmer ikke det?– Jo, det kan du godt si. Vedfotolinjene gjør vi veldig myegjennom året for å vekke til livenysgjerrigheten. Den er enavgjørende forutsetning forå skape gode møter mellommennesker. Mangler nysgjerrigheten,skjer det ingenting. Mendet er mye som må være tilstedefor at nysgjerrigheten skal trives,trygghet og mot, for eksempel.Sånt kan trenes opp når forholdeneblir lagt til rette.Peder Pedersen, fotolærer ved Lofotenfolkehøgskole. Foto John Stenersen16 17

d a n n i n g s o p p d r a g e td a n n i n g s o p p d r a g e t«Nysgjerrigheten er enavgjørende forutsetning forå skape gode møter mellommennesker»Dannelse et stort begrepVi har for eksempel aldri bildekritikk, vi underviser hellerikke i regler for komposisjon, men vi bruker mye tid påå samtale om bilder – hva vi ser, tenker og føler. Ingenelever får sine bilder slaktet, aldri rangert opp mot andrebilder. Vi som lærere og veiledere møter elevene medoppriktig nysgjerrighet og spør etter historien eller barespontant lager vår egen fortelling ut fra hva vi ser i bildet.Og vi driver konsekvent med positiv feilretting, det ernesten aldri nødvendig å peke på hva som har gått galt.Ofte tar det litt tid før elevene skjønner at ingen vil hoggehodet av dem, men etter hvert blir de tryggere og tar fleresjanser. Så tør de å følge sin egen intuisjon, stopper ved enplutselig aha-opplevelse, nøster på en tråd de normaltville latt bli.– Og dette er dannelsesarbeid?– Det er det. Man peker på at folkehøgskolen har dannelsesom mål. Det er en veldig inspirasjon å tenke på det, synesjeg, men samtidig er begrepet så stort og mangfoldig medalle sine aspekter at jeg er nødt til å konkretisere dennestore utfordringa på min måte. Da griper jeg til vårtgrunn leggende behov for nysgjerrighet, vår drivkraft forå finne ut av ting. For meg som fotograf – og som menneske– starter alt der. Klarer jeg å holde ved like min egennysgjerrighet, kan jeg bli et undrende menneske. Da kanjeg trene på å være åpen overfor andre – og så kan jegkanskje forstå noe av hvordan våre liv henger sammen. Destørste øyeblikkene mine som lærer i folkehøgskolen, ernår jeg ser at elever blir kritiske til egne opplevelses ferdigheter.At de blir nysgjerrige på å finne ut mer om verdenrundt seg. Da er vi i nærheten av det som er prosjektet vårti dette skoleslaget.– Men har ikke nysgjerrigheten også en stygg tvilling?– Det kan du godt si, men det gjelder å gjøre seg bevissthva som er det ene og hva som er det andre. Ved fotolinjenevåre snakker vi mye om hvordan vi skal møteandre mennesker og hvordan vi skal omtale dem. Vivurderer sammen hvilke historier som er verdifulle å tavidere. Det helt avgjørende er å ha en god hensikt, men altdette kan gjøres til gjenstand for samtaler. Lærerikesamtaler.Forbløffende resultaterPeder Pedersen har fartstid som fotolærer både i videregåendeog folkehøgskolen, men han er ikke i tvil om hvorhan trives best.– Jeg var gjestelærer ved Hadsel folkehøgskole seint på90-tallet, og oppdaget at jeg der kunne vektlegge fotografensrolle på en helt annen måte enn jeg var vant til. I denvideregående skolen handla det om fagpensum, om detekniske aspektene ved fotografering og ikke minst omkarakterer. For elevene gjaldt det rimelig nok å knekkekodene som ga utslag på vitnemålet. Det slipper vi.– Ja, det understrekes til stadighet at folkehøgskolenhar stor pedagogisk frihet, men klarer dere å utnyttedenne friheten i det daglige?– Absolutt. Min erfaring fra videregående skole er at manikke kan bevege seg mye før det spørres: Er dette pensum,får vi dette til eksamen? Slikt skjer ikke i folkehøgskolen.Her er det mulig å forfølge fotografens rolle, og gjennomdet finne ut hva bildene sier oss. Her kan vi gi rom for detuforutsigbare, noe som er omtrent umulig i den videregåendeskolen fordi det uforutsigbare ikke kan gi grunnlagfor karaktersetting. Vi kan tillate oss å følge tråder vi ikkevet hvor ender, eller om de ender noe sted i det hele tatt.Det er sånne prosesser som fører til de mest forbløffenderesultatene, slik de for eksempel kommer til uttrykki bloggen «Pinsam tystnad» som våre elever har dreveti flere år.– Du snakker mye om fotografens rolle, hvorfor er detså interessant for deg?– Fordi det er mennesket bak kameraet som betyr alt.Bruksanvisninger kan alle lese og de grunnleggendeteknikkene kan læres hvor som helst, men i folkehøgskolenkan vi arbeide med holdninger, forståelser,til nærmelser på et mye friere grunnlag enn andre steder.På den måten blir også fotofaget et godt redskap for å drivefolkehøgskole. Vi har nettopp vært på fotosafari til Eggumlenger vest i Lofoten. Der banka Signe, en av våre eleversom kommer fra Hallingdal, på ei dør og blei invitert inntil en mann på 94 år. Det blei selvfølgelig bilder av det,men møtet mellom de to er enda mye større enn fotografiene.Den gamle mannens fortellinger om krigen ogkjærlig heten og livet på Eggum – ogSigne sine fortellinger tilbake.– Opplever du at det er enmotsetning mellomfolkehøgskolens klassiske idealerog det økende kravet fra elever oglærere om fagspissing?– La meg begynne i andre enden: Alleforstår at en musiker må trene hvisdet skal komme annet enn støy frapianoet. Med fotografering forholderdet seg annerledes. Her kan alleknipse noe som til forveksling liknerordentlige bilder med en gang.Men like fullt gjelder kravet omtrening også på dette området.Foto graf ene må bevisstgjøres hva somer deres språk, hvordan de forteller eihistorie. For å vite dette må man opppå et skikkelig faglig nivå, men daåpner også foto seg for allmennediskusjoner. Så hva er egentligmot setninga mellom ideal ogvirkelighet da?«I folkehøgskolen kanvi arbeide med holdninger,forståelser,tilnærmelser på etmye friere grunnlagenn andre steder»Reset førnytt skoleårDet er en skjevhet i en rektors arbeidsår, en slagsparallellforskyvning, som ansporer meg til å tenkeover det jeg holder på med.a v b r y n j a r t o l l e f s e nKanskje kan den minne om det enforfatter erfarer i sin virksomhet?Han leverer, etter mye strev, sittmanus til forlaget, og går deretteri gang med et nytt prosjekt. Imensvaskes teksten hans, og ordenebrekkes om til ferdige sider, før dethele blir til bok som lanseres foroffent ligheten. Da, innbiller jeg meg,er imidlertid forfatteren tungt inne isitt nye foretak. Han hører støyen framottakelsen, ser opp fra pc’en sin ogspoler tilbake idet han prøver å huskehva han holdt på med forrige gang.Jeg kan ikke vite sikkert om det ersånn forfatteren har det, men hvishan på denne måten strever medindre vekslingssider i sitt liv, da harvi noe felles.For mitt vedkommende handlerdet om elevopptaket i februar ogmars. Denne årlig tilbakevendendeøvelsen bringer alltid uorden i livetmitt. For akkurat idet jeg burdekonsentrere hele innsatsen omå gjennomføre det intense folkehøgskoleåretvi er inne i, så flytter jegblikket til neste høst. Det som skjerrundt meg på skolen blir langsomtmer diffust, og de nye utfordringenetar plass i hodet mitt. En viss logikker det jo i at verden arter seg på dennemåten, og så gir det som sagtanled ning til litt vemodig refleksjon.For eksempel om danning. Detteforlokkende begrepet som vi har gjorttil vår fane og vår fortrøstning. Ikkefå diskusjoner har vi hatt om emnetpå vår skole i løpet av året, og vi harhenta atskillig motivasjon i vår tru påat vi står i en meningsbærendetradi sjon. Vidløftige opplegg har vigjennomført i møte med elevene, oglagt til rette for at alle, absolutt alle,skal få muligheten til å gjøre nye ogviktige oppdagelser – i opphøydfor vissning om at det er nettopp detmennesket vil.Så går jeg i gang med å lesesøk nadene for neste år. De er tallrike,og de fleste søkerne følger oppfordringaom å fortelle hvorfor de vil påfolkehøgskole. Men her er det ikkemye rop om dannelse, gitt. Her er detfart og spenning og bort heimefra ognye venner og lei skolegang og friårog jeg veit ikke hva jeg vil. Og dette erdet som er utgangspunktet for nesteår, akkurat som det var det i år. Godtda, at vi bevarer trua. For meddannelse er det som med fisk oggudsord, tenker jeg, den må luresinn i mennesket. Det er vel knaptnoen sensasjonell observasjon at våre7.000 elever ikke flokker seg omfolke høgskolen i søken etter danning,men det gir en verdifull korreksjonå bli minnet om dette midt i skoleåret.Da framstår nemlig de småseirene i løpet av høst- og vår semestrenesom betydningsfulle, og manforstår at det er avgjørende å trykkehardt på reset-knappen før man girseg i kast med et nytt skoleår. Slik gårmenneskeheten framover.1819

l a n d e t r u n d tn o t e r th v a b e t y r f o l k e h ø g s k o l e ­p e d a g o g i k k f o r d e g ?Seiler med StatsrådLehmkulElever fra Torshus og NordmøreFolkehøgskole skal sammen seile medStatsraad Lehmkul til våren. De toskolene deler en felles pedagogiskplattform som har åpnet for et nærtsamarbeid i flere år. I april drar desammen på seiltur til Orknøyene.Lærer Åge Kristiansen ved Torshusmener samarbeidet mellom skolenefungerer svært godt, og at kjemienmellom elevene virker spesielt bradette året. De har utvekslet impulsergjennom idrettslige arrangementer,noe som er ideelt for å bli kjent før demot slutten av skoleåret skal seileover Nordsjøen. Statsraad Lehmkul erNorges største og eldste seilskute, ogbåde elever og ansatte ser frem til å gåombord på skuta i Bergen. Underturen over Nordsjøen, arbeiderelevene som medseilere, så det eringen latmannstur for folkehøgskoleelevene.Driva, 17.02.2010Skjebergelever medkunstutstillingMed foto og grafiske arbeider fraBerlin og Barcelona åpnet utstillingenUng Momentum i Moss. Bak denneutstillingen står elever ved Skjebergfolkehøgskole. Fylkesordfører OleHaabet var på plass for å foreta denoffisielle åpningen. Han roste elevenefor å ta i bruk offentlige fellesrom tilnye kunstuttrykk. – Dette er en todeltutstilling med grafisk design og foto,forklarte faglærer Mona A. Sandberg.– Flere elever har tatt i bruk veggeneher i kunsthallen. – Når det gjelderarbeidene som er hengt opp lengerinne i lokalene, så tar flere av demutgangspunkt i fagfeltsturer til Berlinog Barcelona. Fotolærer AnnetteKlingvall presiserte at det offentligerom, overvåkning og redesign erblant temaene for denne utstillingen.Hun poengterte også at i redesignprosjektetStol på meg, så har eleveneribbet gamle stoler for trekk og farger.Deretter har de gitt stolene sine egnekunstneriske utrykk. – Disse stolenekan selvsagt prøvesittes underutstillingen, forklarte Klingvall.Ellers åpnet Ung Momentum med enkonsert av fagfeltet for musikk ogmusikkproduksjon.Moss Avis, 13.02.2010Follo-film nominert tilAmandusprisFilmelever fra Follo folkehøgskole ernominert til årets Amanduspris.«Alle de vennlige menneskene» erlaget av Marianne W. Olsen (19),Simen K. Larsen (22) og Sindre R. Lien(19). Filmen er basert på en novelle avTor Åge Bringsværd, og ble laget tilfolkehøyskolens hyllingsfest daforfatteren fylte 70 år.Handlingen er lagt til en togkupé,der overdreven vennlighet bikker overtil det motsatte.Innspillingen er gjort på Tertitten,museumsbanen på Aurskog-Høland,i selveste kongekupeen. Rollene fyllesav elever fra folkehøyskolen, samtBorghild Jacobsen og Hans Mørk fraHølen som begge sentrale roller.Østlandets Blad, 13.03.2010Rovdyrfangst skal reddesmåviltetFør i tiden det var det en viss balansemellom rovdyr og jaktbart vilt. Det erdenne balansen vi vil forsøkeå gjen opprette, sier Lars Waade,faglærer ved jakt- og friluftslinjen vedSkogn folkehøgskole.I gamle dager, som det heter, vardet gjerne sånn at småviltjegernehadde noen mårfeller stående; det varen tid med brukbare skuddpremier ogskinnpriser. Hvis en rådyrjegerkrys set et revespor, tok han som regelopp jakten på reven, før han fortsattemed rådyrjakten.– Slik er det ikke lenger. Det storeflertallet av dagens jegere høster stortsett bare matnyttig vilt. Derfor er detblitt for mange rovdyr som forsynerseg av matviltet, påpeker Waade.Samarbeidsavtalen mellomfolke høyskolen og Værdalsbruketinne bærer at elevene kan innkvarteresi brukets hytter rundtomkring på eiendommen. Her kan defritt drive med forskjellige former forjakt. Bruket har stilt med snøscootertransportog dertil kjøpt inn fangstfellerog annet utstyr som brukesi forbindelse med fangsten.– Vi er svært fornøyd med dettesamarbeidet. Skal du lære degfangstmetodene, er du nødt tilå eksperimentere og praktisere. Herhar vi muligheter til å utfolde oss påalle områder, fremholder Lars Waade.Adresseavisen, 06.03.2010Inga Bostadi DanningsutvaletInga Bostad trekkjer fram to stikkordfor arbeidet i Danningsutvalet. – Deteine er fridom, og det andre eransvar. Det er eit pedagogisk paradokså skulle utdanne folk til fridomog sjølvstende. Men dette er endaviktigare no når høgare utdanninghar blitt meir skuleaktig. Studentanepuggar og tek eksamenar, men deitreng og tid til sjølvstendig refleksjon.Og vi har alle ansvar for å brukekunnskap slik at det fører til nokogodt. I det minste må studentane viteat kunnskap kan misbrukast.– Når ein gjer studia kortare, meir,meir fragmenterte og skuleaktige børingen bli overraska over at det blirmindre rom for sjølvstendig tenking.ForskerforumNRK dekning av OLI Norge, Niels Henrik Abels fødeland,går selv de vanskeligste likninger opp:Av de 394 timene som OL i Vancouvervarer, fra ilden tennes til den slukkesigjen, skal NRK sende 500.Sven Egil Omdal i Stavanger AftenbladOla Raknes begynte påFolkehøgskule….. Ola Raknes hadde det travelt,han skulle til Tokyo dagen etter. Menførst fortalde han om livet sitt tilmeg. Han voks opp i eit strengtreligiøst miljø på Osterøy, slik at hankvar dag bad til Gud fordi han var såredd for at Satan skulle ta han. Såbegynte han på ein folkehøgskule, ogder kom han over ei bok om determinisme,og brått forsvann angsten forSatan og helvete. «Og veit du det», sahan ivrig, «at sjølv etter 800 timarpsykoterapi dukka ikkje denneredselen opp att. Men no skal duhøyra! For kort tid sidan drøymde egat eg var hamna i helvete og at egslost med fan sjølv!» Så la han høgt ogtriumferande til: «MEN EG VANN!»Erling Lægreid i Dag og Tid– Hvorfor trengervi kunst?– For å få rot og vinger. For å berøres,provoseres, styrkes og utfordres. Etsamfunn uten kunst er ikke noesamfunn.Agnete G. Haaland til KlassekampenDataservere ogenergiforbruk– Et verdensomspennende kommunikasjonsnettverk har utvilsomtgunstige miljøeffekter. Videokon feranserkommer etter hvert til å utkonkurrereganske mange flyreiser, ettersomslike reiser er energikrevende ogkom mer til å bli dyre. Men sam tidigmå vi huske på at verdens sam lede parkav dataservere gjennom sitt energiforbrukforurenser mer enn allfly trafikk, sier rådgiver Håkon Lindahli miljønettverket Grønn Hverdag.Vårt LandRev, ikkje piggsvinJon Elster som tenkjar liknar det denengelske filosofen Isaiah Berlin kallaein rev, i motsetning til eit piggsvin.Eller betre: Han har vorte meir lik einrev med åra. Men han trudde kanskjefeilaktig i ungdomen at han var eitpiggsvin, og kunne då og mistakastfor eit piggsvin. Reven veit mangesmå ting, medan piggsvinet veit éinstor ting. Piggsvinet vil samle alt ieitt samanhangande tankesystem,som det tolkar alt som hender i lys av.Reven, derimot, forfølgjer oftemange, ofte motstidande mål ogvågar seg ut i det mangfaldigelandskapet utan ein sentral visjonsom skal styre alt. Reveliknandetenkjarar er meir sympatiske ogspanande enn piggsvina. Ein veitaldri heilt kvar ein har dei, eller kvadei har føre seg.Harald Grimen i Dag og TidKunsten å værepraktisk ansattpå folkehøgskoleOm du går opp alle trappene påSkjeberg folkehøyskole møter du LailaDalene. Siden november i 1972 harLaila hatt jobb på kontoret påSkjeberg. – Du kan ikke lese stillingsinstruksenog tro at det er jobben din,responderer hun raskt når spørsmåletom hva denne jobben innebærer erformidlet. Her er jeg iblant båderør legger og vaktmester, i tillegg til athun mener at hun minst har grunnkursi medisin. Alle som jobber hermå bidra til at helheten blir bra. Nårelevene kommer med sykdoms symptomerså er det ofte bare litt søvn somtrengs, og en som har tid til å lytte.For mange kan det jo være litt tøftå flytte hjemmefra for første gang,men litt søvn hjelper ofte, avslutterLaila.r u n e s ø d a l2021

d a n n i n g s o p p d r a g e tDanningsoppdraget, – ei kjeldetil konstant uro og utvikling?Når eg vart utfordra på ein artikkel om danning i folkehøgskulekvardagen,fekk eg to tankar i hovudet rimeleg samstundes. Den eine at dette jo er eiglimrande mulegheit for ein røynd rektor til å få sagt dei viktige tinga, riktigsetje ord på det vi driv med og som er sjølvsagt for oss... I neste augeblinkenkjenner eg ei uro fordi eg lett kan kome til kort, her kan dilemma tårne segopp og formuleringane bli snirklete og uklare... At temaet er sett så kraftig pådagsorden er fortenestefullt. Bidrag frå mange kan tilsaman gjere at vi finnfram til gode måter å synleggjere oppdraget vårt på.a v m a y - e v y b a k k e n , s o g n d a l f o l k e h ø g s k u l eMay-Evy Bakken, tidligere leder i NF, rektor ved Sogndal Folkehøgskule.Foto: Sivelin KjølstadKaos eller nødvendig endringEg opplever å vere i eit skjæringspunkt der eg skalmanøvrere i ei samtid som set spørsmålsteikn både vedetablerte og nyvunne sanningar, eit slags forventa kaossom snart kjem, og på same tid eit krav om å stake utvegen vidare.Men det er jo ikkje ei radikal oppdaging!Allereie Grundtvig sa dei kjente orda:«Venner det er stort i giære/ gennem en kaotisk strid/der ermeget nu at lære/ mest dog at forstå sin tid.»Kanskje ligg ansatsen til definisjonen av eit dannamenneske i dette «at forstå sin tid»?I Dannelsesutvalget si innstilling «Kunnskap ogdannelse foran et nytt århundre», kan eg innleiingsvislese følgjande sitat frå ein rapport ved Yale University,2003.«Etter vårt syn er den student best utstyrt for fremtiden som kanmønstre kompetanse på flere plan; som kan anvende sindyktig het på fantasieggende og mangeartede måter i situasjonerunder endring: det er en person som stadig finner nye bruksmåterfor ting som er innlært, og som fortsetter å trekke ut ny læringfra nye fakta han eller hun møter.»Sjølv om denne rapporten først og fremst problematiserardanningsdimensjonen i høgare utdanning, og hentarinspirasjon frå Liberal Arts-tenkinga ved amerikanskecollege, er deler av innstillinga i høgste grad relevant forfolkehøgskulen.Det meiner eg fordi mykje av innhaldet i rapportenhandlar om kva som er/bør vere såkalla overgripandekompetansar i eit menneske sitt liv og at desse kan kometil kort i eit sterkt fagretta akademia.«Kanskje ligg ansatsen tildefinisjonen av eit dannamenneske i dette ‘at forståsin tid’?»Overgripande kompetansarOvergripande kompetansar i eit menneske sitt liv kan vereevne til refleksjon og etisk handling, empati, nysgjerrigheit,kritisk vurdering, analyse, global forståing,initiativ, kreativ problemløysing, deltaking, dialog ogsamtale. Med dette forstår eg kompetansar som ikkje erspesifikt faglege, men heller reiskapar som eit mennesketileignar seg gjennom ein variert og brei læringsprosess ogerfaring. Nytteverdien kjem til syne på ulike arenaeri livet.Eg vel å sjå desse kompetansane som vesentlegekvali tetar ved eit danna menneske; – ei velutvikla evne tilå orientera seg i samfunnet omkring og sjå eige og andresitt liv i eit større og overordna perspektiv.Folkehøgskulen skal vere «spesialist » på overgripandekompetansar. Sjølve oppdraget til folkehøgskulen, slik egser det, er å setje overgripande kompetansar i fokus. Dessekompetansane er sjeldan målbare, men vi kjenner dei attnår vi møter dei.DilemmaeneFolkehøgskulen vil danning! Dei seinaste ordskifta m.a.på rektormøtene har overtydd meg om dette.Likevel, omgrepa som handlar om overgripandekompetansar er ikkje lett synlege. Det er vanskeleg åmarknadsføre danning!Dessutan, – folkehøgskulen er tett vevd inn i eitmarknads styrt samfunns-og utdanningssystem der vi allekjempar om dei same hovuda som vi kan telje inni stats tilskotet vårt.Eg er ikkje truverdig om eg fornektar at det er slik.Vi må sjå meir fristande ut enn dei andre!«Å sjå meir fristande ut» handlar mykje om å finne dei«kule og trendy» namna på linjene, fokusere på action,spenning og opplevingar, dei mest spektakulære ogeksotiske reisemåla og heimesider som får oss til å gispeav skrekkblanda fryd.Vi teikner eit bilete av oss sjølve utad som sjølvsagtforpliktar oss, vi må «levere varene» slik dei ser ut pånettet...Større fokus på ekstremopplevingar av ulik karakter setoss i ein situasjon der kravet til sterk fagleg kompetansekan kome i konflikt med skulen sitt ønskje og behov forden breidt orienterte medarbeidaren.Med tronge budsjettrammer har ikkje rektor og styrenoko val? Vert det pengar, tid og evne til danningsarbeidet?Eg er rimeleg overtydd om at overgripande kompetansarer etterspurd vare i det norske og internasjonale samfunns-og arbeidsliv.Om dette er mangelvare i det norske høgskule- oguniversitetssystem, slik innstillinga fråDannelsesutvalget tyder på, er også vi ille ute.Folkehøgskulen rekrutterer storparten av den faglegekompetansen sin frå dette systemet. Kva gjer dette medvedlikehaldet av danningsideane i folkehøgskulen? Korleisskal vi halde bevissheita oppe og kva skal ha plass pådagsorden?Danningsoppdraget til tross, – folkehøgskulen synleggjerseg gjennom eit sterkt fagfokus. Kombinasjonenmed eit utdanningssystem der danningsideane erfråverande, er eit tankekors for meg!«Det finst ingen veg tilbake tildet gamle, men det fins andrevegar for det nye»Danning til tross for – eller på grunn av?Forskjellen frå det formelle utdanningssystemet ersjølv sagt at folkehøgskulen lever i kraft av eit idégrunnlagsom gjer oss unike og forpliktar oss på eit pedagogiskalternativ slått fast i Lov om folkehøyskoler.Derfor må danningsarbeidet få første prioritet på grunnav! Å initiere til dette er til sjuande og sist ansvaret til rektor.Å få det til kan vere både vanskeleg, konfliktfylt,utvik lande og stimulerande!Vanskeleg og konfliktfylt på grunn av konkurranseni høve til fag og særinteresser, – utviklande og stimulerandefordi vi, når vi får det til (eller tør å prøve), oppleverå måtte bevege oss inn i nye kontekster, endre vår2223

d a n n i n g s o p p d r a g e tn o t e r ttenkemåte og handlingsadferd, både i høve til eigenundervisning og i forholdet til elevane.Det handlar om at eit personale, som kloke rettleiararmå utvikle ein del kompetansar saman med elevane. Nyekompetansar som kan hjelpe oss å manøvrere i eiteventuelt forventa kaos som kan kome...Det betyr at danningsarbeidet sin plass og karakter blireit spørsmål om prioritering, handling og vilje i eit samlapersonale.Det må ikkje bli slik at danningsarbeidet blir ei sakaleine for filosofilæraren, rektors time eller avgrensareservert tid på timeplanen.«Ordet» må følgjast opp i praksis og gjennomsyrehandlingane våre i klasserommet, men ikkje minstutafor, – i alle mellomromma vi lever i.Og det er her folkehøgskulen har sin styrke framforakademia. Vi lever saman i alle mellomromma, på alle deiarenaene som livet byr oss, – alle dei situasjonane dersjølve faget blir uviktig og det først og fremst handlar omden overgripande kompetansen som skal til for å finne eingod veg,– for deg,– for meg,– for alle.Kor er mulegheitene?Vegen er målet, seier vi ofte på Sogndal Folkehøgskule.Det heng nok saman med at elevane her alltid har voremykje ute i vill Vestlandsnatur. Og da kan utsegnet vere eigod trøyst om ein ikkje kjem til topps som planlagd!Underforstått,– vi lærte noko undervegs som gjer detlettare å nå toppen neste gong, kanskje?Bildet er godt og vi nyttar det i kvardagen vår. OgsåSogndal Folkhøgskule lever med spenningane mellomaction, opplevingar og kvardagen som skal gå i hop. Det erlett å hamne i ei grøft der logistikken blir det viktigaste,å få timeplan og turopplegg til å gå i hop. Danningsoppdragetkan fort bli noko for dei spesielt interesserte,– filosofen Arvid eller rektor Mai-Evy?Også på folkehøgskular som ikkje har dei klassiskedanningsfaga, litteratur, kunst og filosofi som hovedoppslagpå timeplanen må det vere muleg å påberope segat ein jobbar ut frå ein danningsidé. Nettopp fordidanning handlar om overgripande kompetansar, blir fagettil ei viss grad underordna.Det er heilskap og samanheng som blir vesentleg. Deter måten vi er saman på som er viktig, kva forventar du avmeg og kva kan eg forvente av deg? Korleis vil du sette prispå å bli møtt? Kva kan vi tillate oss og kva standarderønskjer vi å ha for liva våre?Sjølvsagt vil problemstillingar frå etikk og filosofi veregode hjelpemidlar i ein slik samtaleprosess. Det er eintype kompetanse det kan vere lurt å sikre seg.Det finst ingen fasit på korleis ein innrettar eitfolkehøgskuleår.For meg som rektor har det vore nødvendig å stillespørsmålsteikn ved gamle sanningar som eg opplever somutilfredsstillande. Utilfredsstillande i den forstand at deihindrar gode samtalar omkring verdiar vi seier vi står for,og dei prosessar som gjer folkehøgskolekvardagen til eindanningsarena.Det har mellom anna ført til at vi på SogndalFolkehøgskule dei to siste åra har gått langt i å setjeelevane i ansvarsposisjonar straks dei kjem til skulen.Dei blir sjølvsagt møtt med eit sett av verdiar ogmål settingar som høyrer til på skulen, men dei må raskti gang med å setje ord på kva dette inneberer i praksis, forden enkelte og for felleskapet.Som tilsette kan vi sjå føre oss mange slags trugsmål.Vi er flinke, og har lang erfaring i å lage mange slagsinnretningar for å prøve å forhindre at vi snublar, men detsnublast like fullt!«Å initiere til dette er til sjuandeog sist ansvaret til rektor»På Sogndal Folkehøgskule snublar vi nå óg,– og takk fordet! Men vi snublar ikkje særleg mykje verre. Forskjellener at vi som ansvarlege, i fellesskap må vere med å retteopp, halde rådslaging for å finne betre løysingar og prøvepå nytt. Det er noko alle forstår anten vi er elevar ellertilsette, og det krev samtalar på mange nivå. Samtalanehar fått ein høgare kvalitet over seg, det kan eg stå innefor! Det ligg sjeldan prestisje i samtalane våre, det måfinnast ei løysing!Den store faren er aldri kva som kan komme til å skjenår elevar får ansvar. Faren er at vi ikkje er flinke nok tilå gripe dei mulegheitene vi har til å utvikle dei godelærings prosessane undervegs. Dei som gjer at vi oppleverå bli klokare og gjer andre og betre val ved neste korsveg.Slik sett er heile personalet i ein læringsprosess somhandlar om å bli trygg på kva som er kjernen i folkehøgskulensitt danningsoppdrag.Det er ein krevjande prosess vi er oppe i, – å gi ansvarbetyr å ta ansvar,– for alle! Det finst ingen veg tilbake tildet gamle, men det fins andre vegar for det nye. Dei må vinå lære oss å sjå saman med elevane våre. Vi må halde fastved mottoet,– vegen er målet , og vi må tørre å la kvartskuleår ha sin eigen dynamikk!Besøk av kulturministerenKulturminister Anniken Huitfeldt ble møtt med korsang da hun gjestetRomerike Folkehøgskole 5. mars. Kulturministeren snakket om hva hun ogregjeringen la i god norsk kultur politikk, og fremhevet barn/ungdom som etsatsingsområde. Hun snakket varmt om folkehøg skole, og ba elevene ta ekstragodt vare på «det beste året i deres liv». Hun fremhevet vennskapsrelasjonersom blir bygget i tidlige ungdomsår, og fortalte engasjert at hun fortsatt anservennene hun fikk i 20 års alderen som sine aller beste!Nye rektorerFem frilynte folkehøgskoler har utlyst rektorstillinger denne våren. PåSkjeberg har de allerede ansatt Charlotte Sørensen (39) med bakgrunn fra NAV.Hun starter i den nye jobben 15. april. Det var seks søkere til stillingen. VedHallingdal folkehøgskule har de utlyst vikariat som rektor, der kom det sekssøknader. Terje Leren (58) er tilsatt, han var undervisningsinspektør ved skoleni perioden 1998–2006. Ved Buskerud folkehøgskole var det 13 søkere til rektorstillingen.Morten Eriksen (54) er tilsatt. Han har tidligere vært rektor vedBømlo folkehøgskule og satt en periode i IF-styret. På Peder Morset gikksøknads fristen ut 15. mars, her hadde 10 interesserte søkt rektorstillingen.Styret treffer avgjørelse i slutten av april. Ole Birger Lien (40), med bakgrunnsom journalist, er ansatt som rektor ved Setesdal folkehøgskule.Søknadsfrister– huskeliste• Søknad om midler fra Solidaritets -fondet 1. desember• Søknad om reisestipend 1. februar– til Folkehøgskolerådet• Søknad om midler til fellespedagogiske utviklingstiltak1. november• Søknad om midler fra Fondet forFolkehøgskolen 1. november• Refusjonskrav for tillitsvalgte1. november• Søknad om godkjenning av storvølingsprosjekter/nybygg 1. september.Søknad om PU-midlerFolkehøgskolerådet har fått 34 søknaderom reisestipend for 2010. Det var søkttotalt om 205 650 kroner, det bleinnvilget 132 400 kroner. Det ble tildelt27 stipend, bare seks søknader kom fråtilsatte ved frilynte folkehøgskoler.Organisasjonene ble totalt innvilget1.983 millioner kroner, i dette beløpetligger 100 000 kroner til Pedagogikk forde rike/integreringsprosjekt og detsame beløpet til prosjekt Berekraftigfolkehøgskole. Arbeid med en nyfolkehøgskolebok fikk 120 000 kroner.Enkeltskoler fikk totalt 185 000 kroneri støtte til pedagogiske utviklingstiltak.Tilbakemeldinger på det«nye» Folkehøgskolen• Venter spent på bladet og lesermed stor interesse – også nårskolen eller jeg ikke errepresentert!• Tusen takk for et kjempebra blad.Leser med større fryd enn noengang!• Takk for et kjempeløft i forhold til«Folkehøgskolen», dere har bådemaktet å ta med det seriøse ogbeste fra det gamle bladet og gi deten oppsving som gjør at man bareleser på … kjempemorsomt. Jegblir nok medlem en god stund inni mitt neste liv.• Takk for nytt stilig blad – jeg varinne og sniktitta på NF-sidenei stad. Bra jobba!• For et blad!! (Har bare bladd fortigjennom, men imponerende, rettog slett). Får bare lyst til å stengekontoret og lese ;-)• Eg fekk lyst å sende ei lita helsing– eg likte papiret – og ein delspennande innhald!• Alltid spennande ved eit redaktørskifte– så lykke til for dokker somno har ansvaret. Einast ei ting vedlayout-en. Siste sida (omslaget)var ikkje god å lese!• Tak for det fine højskoleblad I fårlavet. Jeg læser det med interesse.• Med tak for et altid spændende oginformerende blad om den norskefolkehøjskole.• Takk for nytt flott nummer avbladet … med ei smilande statsrådpå 1. sida.• Heile personalet her er nå i gangmed å bevisstgjere oss på danningsdimensjonensett i lys av verdigrunnlaget vårt … vi har som målå kome fram til nokre kjerne omgrepsom vi vil bruke utad når visyn leggjer oss … dette bladet erviktig inspirasjon i så måte.• Ellers har vi fått mye positiv omtaleav utfromingen av bladet, menogså mange som klager på dårliglesbar het. Det har vi prøvd å gjørenoe med – håper det har hjulpet.24 25

møre folkehøgskule med kina-prosjektNytt håp for små kinesararpå Håp-skulen!Møre Folkehøgskule har sidan 2004 hatt kontakt og vore støttespelarar forLilong Håp-skule i Kina. Skulen ligg i Guangxi-provinsen, i Sør Kina, ved denvakre Li-elva. Folk her er stort sett fattige bønder og bidrag frå Kinaklassa vedfolkehøgskulen har vore til stor hjelp.a v e i n a r o p s v i kKlassa «Kina-Midtens Rike» har besøkt skulen kvart årsidan 2004. Møtet med kinesiske elevar og lærarar har formange vore dei sterkaste inntrykka på den lange kinaturensom klassa gjennomfører i vårsemesteret. Ved sidanav å møte elevar og lærarar bidreg folkehøgskulen sineelevar med engelskundervisning. Kontakt og leik er ognoko som blir sett stor pris på. Under opphaldet blir to ogto elevar invitert på middag heim til foreldre til barna påskulen. Å kome så tett innpå menneske som lever underheilt andre vilkår enn vi gjer her heime, er både eispan ande, sterk og spesiell oppleving, – sjølv omkommunikasjonen på kinesisk er svært vanskeleg.Skule utan fråvær!Elevane ved Lilong Håp-skule set stor pris på skulen sin,mange har lang skuleveg, men fråværet i undervisninga eromtrent lik null. På tross av vanskelege økonomisk tilhøveer det fasinerande å møte born som er så tilfredse og blide.Skulen har vore i elendig forfatning, og der har ikkje voremidlar korkje til vedlikehald, undervisnings materiell ellermøblar. Elevane har samla inn pengar i Ørsta; lagatombola, samla inn og panta flasker og tent pengar påjobbar i nærmiljøet. Det har og vore i gang ei fadderordningfor born som er knytt til Lilong Håp-skule. Personar somhar deltatt på skulen sine reisekurs-turar, har og kome medsjenerøse pengegåver til skulen. Dei innsamla midlane harikkje blitt sendt til Kina, men klassa hatt med med pengarnår dei er på vitjing, og alt har gått direkte til ting somskulen har hatt stort behov for.Skrikande behovEin har m.a. kjøp inn undervisningsmateriell, skrivesakerog skrivebøker. Behovet for eit bibliotek var svært stort, ogelevar og reisande har i stor grad vore med på å bygge oppeit grunnlag for dette på skulen. Det har og blitt kjøpt innkeyboard og andre musikkinstrument, og ikkje minst hardet blitt kjøpt inn etterlengta sportsutstyr. Denne skulenhadde korkje innlagt vatn eller straum. Midlar frå Ørstahar m.a. gått til å grave ein brønn slik at ein får frisktvatn. Mur rundt skulen og ein port har kome på plass medfriske midlar frå Noreg, og dugnadshjelp frålokalbefolkninga.Draumen oppfyltMest av alt har det vore behov for ein heilt ny skulebygning.Å manøvrere i byråkratiet i ein kinesisk provinser ikkje enkelt. Lærarane ved Håp-skulen har fått godhjelp frå folkehøgskulen sin kinalærar til å skrive fleiresøknader om støtte til å føre opp ein ny bygning. Til slutthar dette lukkast. Bidrag til eigenkapital frå Ørsta ogtilskot frå det offentlege i Guangxi-provinsen har ført til atein i fjor fekk realisert draumen om ein ny skule. Dette erei stor forbetring frå dei falleferdige og vindaugslausehusa ein hadde til rådvelde frå før. Den nye skulen har tetttak, og den har nye dører og vindauge og betonggolv.Isolasjon og oppvarming derimot er det ikkje snakk om,– straum er dyrt. Om vinteren er det kaldt og omsommaren er det varmt, inne og ute.Nytt skuleprosjekt.Lilong håp-skule har no fått god hjelp og kan i langt størregrad enn tidlegare stå på eigne bein. Møre Folkehøgskulehar derfor tatt fatt på eit nytt prosjekt, ein skule som liggi Guizhou-provinsen i sør-vest Kina. Skulen har 120 elevar,ligg i eit fjellområde, frodig og vakkert, men der er litejord som kan dyrkast, og svært mange er fattige. Skulenligg i eit område med minoritetsfolk, og miao-folketdominerer byen der denne skulen ligg.Dette er ein ny skulebygning som i utgangspunktet serfin ut på utsida, men den har ingenting innvendig.Skulen er bygd med midlar frå ein sjenerøs lokal kinesiskdonor, som nytta alle sparepengane sine på dette. Før dennye skulen kom opp for eit par år sidan hadde ein berre«skulehus» av rishalm, leire og med jordgolv. Eit nytt bygger ei stor forbetring. Likevel er behovet for å fylle husetmed m.a. møblar, stolar og pultar stort. For to år sidanvedtok den kinesiske staten at skulegang og skulebøkerskal vere gratis for alle. Skrivesaker, og skrivebøker måfolk halde borna sine med sjølve. Å bidra med midlar tildenne skulen er ikkje lett. Dei har ikkje telefon ellerinternett så kommunikasjonen er vanskeleg. MøreFolkehøgskule har kontaktar i nærleiken som kan hjelpeoss med å halde kontakt med skulen, slik at vi kan arbeidemed å finne ut korleis og kva hjelp denne skulen treng.PengeinnsamlingElevane ved Møre Folkehøgskule arbeider gjennomskule året med å samle inn pengar til skulen. Pengane blirtatt med til Kina, og nytta direkte til prosjekt og tilå dekke behov som skulen har. Ingenting går borti administrasjon, men alt går direkte til innkjøp og tiltakpå skulen. Lærarar og administrasjon ved skulen ynskjerseg m.a. PC og internett, og ikkje minst skrivebøker, nokosom staten ikkje dekkjer. Det er både kjekt og meiningsfulltå arbeide for å hjelpe andre når ein sjølv møter opp ogbidreg direkte, og ser korleis pengane blir brukt!«Å manøvrere i byråkratiet i einkinesisk provins er ikkje enkelt»26 27

i n s p e k t ø r m ø t e t 2010d e b a t tInspektørmøtet 2010Inspektørmøtet 2010 ble gjennomført i siste veka i januar. Rundt om i frilyntfolkehøgskule sit det no mange godt nøgde inspektørar/ass.rektorar som harfått tips til administrasjonskvardagen, idéar til undervsningsopplegg ogskuleutvikling, og ikkje minst påfyll som menneske. Fellesskapen med deiandre inspektørane gjer godt både personleg, fagleg og sosialt!a v e r i k a a l n æ svår, m.m. Her kom me gjennom m.a. gåvestatuttar,inspektørløna, fråvær (15-dagars-potten), elevsamtalar,internatleiar sin funksjon, laurdagsseminar, morgonsamling,alkoholreglement og kortkurs.Eit av spørsmåla var korleis me kan få fleire inspektørartil å delta på inspektørmøtet. Saka er at av 47 frilynte skularkom det inspektørar frå 25. No er det nokre skular som ikkjehar inspektør, men det er enno mange att! Kvifor er det deisame skulane som er representert år etter år, kvifor er det deisame som ikkje er representert? Er det unyttige tema? Er detøkonomien som set grenser? Er det ein travel kvardag? Er detsnakk om prioritet? Me som møtte var einige i at dei somikkje møter ikkje kan ha noko aning om kva dei går glipp av.Den eine gongen i året me har høve til å møta andre i samearbeidssituasjon, – bør me ikkje prioritera det? Når det ersåpass mykje fagleg på programmet, er det også styrking avkompetansen vår. Møtekostnadene vert delt på deltakarane.Jo færre som stiller, dess dyrare vert møtet. Me oppfordraralle rektorane til å prioritera å senda inspektøren sin påinspektørmøtet i veke fire, – det kjem både inspektøren,administrasjonen og skulen til gode.Mellom dei fyldige emna på programmet var me såheldige å bli rista saman til Inspektørkoret, dirigert avJohny. Han makta å driva fram herlege 4-stemde songar ogkanonar. Me var òg så dyktige at me fekk ha ei framføringmed Ruth Velsvik som publikum, – til ståande applaus!Det var meir kultur på programmet: Fyrste kvelden varme på prøveforestilling på Rogaland Teater og såg «Littleshop of horrors», ei flott oppsetting med fengjandemusikk og god improvisasjon då dei fekk eit uhell. RuneHelgø tok oss med på byvandring ein time neste formiddag.På kvelden fekk me eit gastronomisk måltid somvart nær som eit bryllaup, god mat og drikke, fire timarsmåltid og 3 talar for å korte ned ventetida. Takk til Erlaugfor fine ord, Torbjørn Thorsen for takketale til HaraldLyngtun som takkar av som inspektør, og NF-leiar LarsSigve Meling som delte barndomsminne med oss.Siste morgon var me så heldige å få besøk frå Jærenfolkehøgskule med elevane på valfaget HUS (Humor-Ukulele-Song), dvs. Husmannslaget med ni gutar medkvar sin ukulele. Dei framførte eit lite knippe av songarflott leia av læraren sin, Johny. Eit fengjande innslag,gode represen tantar for folkehøgskuleungdomen, og flottstart på dagen!Som sagt innleiingsvis: Det gjer godt å vera på inspektørmøtet.At dette møtet også vert prioritert av både leiar ogdagleg leiar i NF, samt leiar i IF (Dorte Birch vart dessverresjuk), set me stor pris på. Me som reiste frå Stavanger komheim med ein solid dose vitamininn sprøyting. Johny ogEli skal ha stor takk for det, og me ser fram til neste møtei regi av distrikt 6 i januar 2011.Inspektørane blei rista saman til Inspektørkoret, dirigert av Johny Fosse. Foto: Eli HålandInspektørmøtet går av stabelen kvart år i veka etterrektor møtet. I år var det skulane i distrikt fem som hadderegien. Johny Fosse frå Jæren og Eli Haaland frå Karmøyfhs hadde laga eit rikhaldig program til nytte og inspirasjon.Som overskrifter fekk me• Lover og reglar v/Knut Simble, NF,• Medarbeidarsamtalen v/Jan Midtbøe, Stavangerkommune,• Berekraftig folkehøgskule v/Terje R. Johansen,sekretær i Internasjonalt Utval for folkehøgskulen,• Positiv psykologi v/Cand. polit. Ruth Velvik, Fana fhs.• Nytt frå rektormøtet v/Dag Folkvord, rektor Jæren fhs.• «Del og stjel» v/oss sjølveKnut Simble var strukturert som alltid då han tok for segtemaet nedbemanning. Det er dessverre eit aktuelt temafor mange no, og då er det viktig å ha ein ryddig prosesssom følgjer gjeldande lover og reglar.Medarbeidarsamtale er det fleire inspektørar som haransvar for på sin skule. Midtbø er kontaktperson forrektor ane i Stavanger kommune, og arbeider i tillegg medarbeidsrett, arbeidsgjevarrelaterte saker og opplæringi medarbeidarsamtale. Han gav oss ei god innføringi kor leis me kan få til gode medarbeidarsamtalar, og kvame ikkje bør nytta slike samtalar til (til dømes som leddi konflikthandtering).Terje R. Johansen fekk aktivisert inspektørane gjennomspeed-dialog, diskusjon, foredrag og haldningsskapandeaktivitetar. Han fokuserte på skuleslaget vårt i sambandmed bærekraft, – og der har me mykje å ta tak i. Eg viltilrå skulane å invitera han til dagsopplegg (eller meir).Han reiser rundt og har engasjerande opplegg medelevane. Og han kostar ikkje skulane noko!Ruth Velsvik er ein engasjert lærar i psykologi på FanaFhs. Ho formeleg dirrar av engasjement for faget sitt, ogfekk formidla ei side ved psykologien som med hell kannyttast i undervisning og sosialpedagogisk arbeidi folke høgskulen. Underteikna har alt prøvd ut fleire idéarfrå foredraget hennar, – med hell!Øktene «Del og stjel» kan høyrast litt suspekt ut, men detgjeld altså erfaringar frå ulike inspektørar, ikkje stelingfrå elevane våre. Desse øktene gir oss høve til å koma medspørsmål eller tips om vellukka kurs, verktøy i kvardagen28 29

f a c e b o o kf o r e d r a gAlle folkehøgskolene i Norge på FacebookEndelig har det kommet en side for på Facebook der alle skolene kan profilereseg selv. Nå venter vi bare på at alle skolene skal gjøre nettopp dette:Profilere seg på denne siden. Helt gratis.a v j o n i l s e n gSosiale medier er et gratis spleiselag.Som i alle andre sosiale sammenhengervil kvaliteten på det sosialeavhenge av hva hver enkelt harå bidra med. Altså, hva du harå tilføye samtalen du deltar i. Hvisalle er stille rundt lunsjbordet kan detknapt kalles sosialt. Først når alledeltar fungerer det tilfredsstillende.Slik er det også med vår nylig lagdeFacebook side.Fra web 1.0 til Web 2.0For noen år siden brukte folk internettkun for å hente ut informa sjon.Det er dette man i ettertid kaller web1.0. Nå bruker man nettet i nestenlike stor grad til å laste opp ting.Dette er det vi kaller web 2.0, og det erdette som gjør sosiale medier mulig.Nå er det ikke en person eller administratorsom styrer informa sjonen,men brukerne selv som genererinn holdet. Eneste ulempen med detteer at man er helt avhengig at brukernebidrar. Og det er her du somfolkehøgskoleansatt kommer inn.Startfase ogbarnesykdommerFacebooksiden «Alle folkehøgskolenei Norge» er i en startfase. Vi har i skrivendestund 515 fans og har som målå få minst 1000 før sommeren. Sidener helt åpen for alle som vil se, men forå legge inn noe må du være fan.Den mest utpregede barne sykdommenhos sider som dette er atadministratoren er den som bidrarmest. Dette er den fødselshjelp mangir en slik side for at den i det heletatt skal kunne lanseres, men etterkort tid blir dette et kunstig åndedrett.Siden må etter hvert driftes avbrukerne og det er det jeg håperå motivere dere til ved denne artikkelen.Siden vår på Facebook kan blien viktig rekrutteringskilde. Kanskjeen av de viktigste. Dette koster ingenpenger. Bare litt innsats. Og dutrenger ikke være informasjonsansvarligfor å bidra. Linja di gjørogså helt sikker noe spennende duhar lyst til å skryte av. I så fall ber jegdeg om å skryte av det her hvor allekan se det.Hva skal vi med en fellesFacebookside?Gode spørsmål krever gode svar.Målet med siden er å kunne samleopp det mest spennende av folkehøgskolerelaterte saker som alleredeligger ute på nettet. Alt som ligger påYoutube (og det er ikke lite) kanlinkes opp her. Alle bilder som er tattpå folkehøgskole kan i utgangspunktetlegges ut her. Link til dinskoles side kan postes opp her.I til legg kan det også selvsagt leggesut helt nye saker som ikke er lagt utpå nettet tidligere.Å være der elevene våre erSiden vi vet at absolutt alle fremtidigeelevene våre er på Facebook er sjansenganske stor for at de vil komme overdenne siden. Hvis de skriver folkehøgskole i søkerfeltet på Facebook vilsiden komme opp om et alternativ, ogsiden den omhandler ALLE folkehøgskoleneer det stor sannsynlighet forat de klikker seg inn på siden. Vil deda se en video eller et bilde fra dinskole? Ja, det kommer jo an på om duhar lagt ut noe der.For oss som bedriver informasjonsarbeidfor alle skolene er det viktig atnye elever ser hvor mye spennendesom foregår på de ulike skolene. Detteer naturligvis i din interesse også.Konkurranse ellersamarbeidNoen som leser dette har sikkert entanke om at det er deres egen side påFacebook som vil genere nye søknader.Ikke en felles side der alle«konkurrentene» også er. Dette erbåde riktig og galt. Det riktige er at,jo, det er nok via deres eget informasjonsmaterielldere rekrutterer. Derebør altså ha en side på Facebook somfungerer godt, akkurat som dere måha en egen hjemmeside. Deretter måfellesskapet ha en god side, akkuratslik fellesskapet har en god hjemmeside.For via denne får dere bådetrafikk og elever. Det er gode tider omdagen. La oss vise dette frem. Jeg troren slik Facebookside er et fantastisksted å gjøre dette.Skaffer dere fans og legger ut sakerpå Facebooksiden «Alle folkehøgskolenei Norge», så kan jeg garantere at detkommer til å resultere i nye elever.Derfor håper jeg du hjelper osså hjelpe deg. På forhånd takk.Kommer: Edvard Hoemvonheim:Til alle vener av norsk folkehøgskuleForfattar Edvard Hoem skal halde foredrag om Bjørnson og folkehøgskulenunder Vonheimstemnet 1. august.Kor mange er det som veit omVonheim gamle folkehøgskulei Gausdal?Styret i Vonheims Venner ønskjerå koma i kontakt med alle somarbeider og er glad i folkehøgskulen,for det ser ut til at mange ikkje er klarover denne historiske staden. Viarbeider for å ta vare på ChristopherBruuns folkehøgskule frå slutten på1800-talet, halde den i god stand, ogleige den ut til private og offentlegesamlingar. Til nå har einskild medlemmarog livsvarige støtta opp, mendiverre har mange gått bort og mangefår vi ikkje tak i.Dersom døkk som arbeideri folke høgskulen i dag vil bli kjentmed historia, er vi sikre på at døkk vilsjå verdien av å vera medlemmar ogta ein tur til Vonheim.Da kunne det vera høveleg å komatil Vonheimstemnet 1.august og veramed på Bjørnsonfeiringa i år, for daskal forfattar Edvard Hoem haldeforedraget om Bjørnson og folke høgskulen.Her blir det også eit riktkulturprogram.Vi skal lova at døkk skal bli godtmottekne og vi trur at Kr. 200,– ikkjeer for høg medlemskontigent. Dennekan betalast til bank.nr.2003.2009.361ved kasserar Arne Nustad, 2635Tretten.Skular må betala kr. 500,– men deimå sjå det som ei investering forframtida.Velkomne skal døkk vera!Torgunn Holm Maurset (leiar)2656 FollebuTlf.: 6122 048230

ø k e rJan Inge Sørbø:Ørneflukt og ormegard.Ein biografi om Olav AukrustDet norske Samlaget 2009Jan Inge Sørbø er en interessant mann å følge; professori Volda med litteratur som arbeidsfelt, skriver biografier,romaner og essaysamlinger. Han er mannen som har løftetfram lyrikeren Arnold Eidslott, som har skrevet «Essay omteologi og litteratur», ei bok jeg stadig vender tilbake til, ogsom har gitt ut den både morsomme og interessantebio grafien om Hans Skjervheim som han for øvrig fortalteom på et rektormøte for noen år siden. Jan Inge Sørbø ermaurflittig og må ha en lese- og arbeids kapasitet som få,og han har en klar affinitet til folkehøgskolebevegelsen ogfolkehøgskoleidéene. Sist høst kom han med en nybiografi, denne gangen om Olav Aukrust, og dette er enbiografi som virkelig er interessant for alle som har sans forfolkehøgskolehistorie, i tillegg til en klype nysgjerrighetoverfor poeten, skalden og mannen Olav Aukrust.Overgår de flesteFor de fleste har det vel lagt seg ganske mye støv på OlavAukrusts poesi. Jan Inge Sørbø blåser knusktørt bokstøvvekk, og åpner en port både til det poetiske universet og tillivet poeten levde. Olav Aukrust er mannen som villeforene det nordiske, det rotnorske og det universellegjennom en gigantisk nasjonal-kristelig syntese. Han såpå seg selv som en skald med en særegen oppgave i såmåte. Verktøyet var landsmålet, naturen var fjellbygdeneog det folkelige bygdelivet i alle fasetter, inkludert filleteoriginaler, fyllefester med hjemmebrent, antikviteter,samt folkemusikkens rytmer og klanger. Jan Inge Sørbømakter å løfte fram diktene til Olav Aukrust, ikke vedå sause liv og dikt sammen, men ved å la dikterensspen ningsfylte liv være en slags klangbunn for lesningenav noen av diktene. Da slipper den bastante nasjonaleideologien som har gått ut på dato taket, og vi kan oppleveOlav Aukrust– biografi av jan inge sørbøJeg skal gjøre Jan Inge Sørbøs praktfulle biografiom Olav Aukrust både rett og urett; rett ved førstå nevne hans noble framstilling av Olav Aukrustsspenningsfyllte liv, og ved å framheve hanstolkninger av noen av Olav Aukrust sine dikt;urett ved å legge uforholdsmessig mye vekt påfolkehøgskoledelen av biografien.a v a r i l d m i k k e l s e npoeten Olav Aukrust som i rim og rytmer overgår de fleste,og vi kan gripe skjønnheten som selvsagt finnes der. JanInge Sørbø forteller også kjærlighetshistorien mellom OlavAukrust og søstrene Gudrun og Margit Blekastad medsordin, uten antydning til lummer dyneløfting som dendramatiske historien for øvrig kan legge opp til.For oss i folkehøgskolen er forbindelsen mellom OlavAukrust og folkehøgskolen særlig interessant. Jan IngeSørbø kommer inn på deler av folkehøgskolens historiesom er lite framme i lyset. Olav Aukrust ble aldri noenakademiker, det ble framhaldsskole, lærerutdanning også ble han lærer, i 1910 på Østfold Folkehøgskole, seinereBondelagets Folkehøgskole. Jan Inge Sørbø sitererprofessor Bjarte Birkeland som har påvist at nesten helelyrikkgenera sjonen fra 1910 hadde vært bort ifolkehøgskolen på en eller annen måte. Like etter 1905 vartanken om det nasjonale sterk, og dette falt sammen medChristopher Bruuns tanke om «kulturell fornying gjennomnorrøn renessanse» slik Sørbø formulerer det. DaAukrust startet som lærer på Østfold Folkehøgskole varhan allerede en kjent person som folketaler og nasjonalideolog, og liksom Bruun var han sterkt inspirert avKierkegaard. Her berører Sørbø et interessant punkt somjeg ønsker han kunne komme tilbake til ved et seinere«Dette er en biografi somvirkelig er interessant for allesom har sans for folkehøgskolehistorie»høve, nemlig forholdet mellom Grundtvig og Kierkegaard.Slik Sørbø framstiller tenkinga til Aukrust var den pregetav en sømløs overgang mellom Grundtvig og Kierkegaard.Det hadde vært spennende med en klarere grenseoppgangher, men det virker meget sannsynlig at for Aukrust vardet en klar linje fra Grundtvig og Kierkegaard, tilChristopher Bruun, og det er kampen for det rotnorskesom er fellesnevneren for Aukrust.Fra folkehøgskole til folkehøgskoleI 1913 blir Olav Aukrust styrer på Gausdal Folkehøgskole.Det er han som skal «løfte kappa etter Bruun» gjennom«frigjering av det nasjonale som ein del av forløysinga avgudsbilete hos det nordiske menneske». Etter to år er detikke grunnlag for videre drift på Gausdal Folkehøgskole,og Aukrust blir tilbudt stilling ved Eidsvoll folkehøgskole,men velger heller å bli styrer på den nystarta DovreFolkehøgskole. Jan Inge Sørbø skriver grundig om hvordandenne flakkinga fra folkehøgskole til folkehøgskole tærerpå kreftene, og samtidig kommer på kollisjonskurs meddet enorme dikterkallet. Olav Aukrust slites mellommange ønsker, han er mye sjuk og slites også mellomkjærligheten til søstrene Blekastad.Som om ikke det var nok dukker det også opp en annenkraftig inspirasjonskilde i Aukrust sitt liv, nemlig RudolfSteiner og antroposofien. Sørbø viser at Aukrust blir«… det var ‘ei lomme avSteiner-idear innaforfolkehøgskole rørsla’»antroposof, og at rekka av viktige personer han trekker påutvides fra Grundtvig, Kierkegaard, og Bruun til Goetheog Steiner. Dette er et lite omtalt avsnitt i historien til dennorske folkehøgskolen. I et meget interessant kapiteldrøfter Jan Inge Sørbø forholdet mellom Grundtvig, Bruunog Steiner, og konkluderer med at grundtvigianismenaldri gikk over til antroposofi, men at det var «ei lomme avSteiner-idear innafor folkehøgskolerørsla». Historien tilDovre Folkehøgskole med Olav Aukrust som styrer blir pådenne måten en spennende parentes i norsk folkehøgskolehistorie som har vært lite omtalt.Jan Inge Sørbøs biografi om Olav Aukrust er lettlest ogsamtidig grundig, faglig overbevisende uten intellektuellposering av noe slag. Det er bare å gi seg over,og medfornyet interesse kaste seg over Olav Aukrust sine diktsamlinger.Etter Jan Inge Sørbøs veldreide refleksjoner harjeg merket at dette er dikt som fortsatt lever.Lärerstilling på Nordiska folkhögskolan, KungälvSkolen söker etter en nordisk lärer som skal ha linjeansvar for vår nyopprettedeinternasjonelle linje Nord:Globe (se www.nordiska.fhsk.se og sök på långa kurser)fra 1.august 2010.Vi söker etter en lärer som er faglig sterk innen samfunnsvitenskap, internasjonelle- /globaliseringsspörsmålog/eller antropologi. Kjennskap og erfaring fra folkehögskole vil väre en stor fordel, likeså godekunnskaper i engelsk. Som lärer på Nordiska inngår du i et aktivt pedagogisk og sosialt team og vil ogsåbli pålagt undervisning på andre linjer innenfor fagområdet.Lönn etter avtaleSöknadsfrist: 01. mai 2010Skolen kan tilby leilighet.Söknaden sendes til Nordiska folkhögskolan v/ rektor, Olof Palmes väg 1 SE-44231 Kungälv, SverigeForespörsel om stillingen kan rettes til:karin Langeland , assisterende rektor – 0046 – 303 20620Beate Fasting, rektor – 0046 – 303 20620432 33

ø k e rVidsynt 100-årsbok omBuskerud FolkehøgskoleArild Mikkelsen: Folkelig og frilynt.Buskerud Folkehøgskole 100 år.a v o l a v k l o n t e i gDet er to grunnar til at dette er meir enn eitvanleg jubileumsskrift. Den eine er knytt tilHeimtun – Buskerud Folkehøgskole, denandre til redaktøren/forfattaren.Heimtun var, særleg i 1970-åra, i særleg gradlydhøyr overfor pulsslaga frå samtidasfrigjerande pedagogikk. Kunst- og kulturskolenvar «der det er sang og fest», menogså sett på som ei «ugagnskråke».Og så er Mikkelsen ein av dei få som kan setjeden lokale skolehistoria i samband mednasjonale idebrytningar, i skoleslaget ogi sam funnet. Fleire stader blir den lokale rammasprengt, og temaet får allmenn interesse.Nils Tørto leverer også levande portrett avtidlegare rektorar.I tillegg er boka nokså breilagd. I alt er det26 personar som har ytt bidrag, m. a. fleiretidlegare elevar. Øvre Eiker kommune kjem innmed visjonar om lokalt samarbeid. Her eromtale av kompetansesaka i NF (DagWollebæk) og to artiklar om det grundtvig ske.Pål Walstad markerer at hos Grundtvig er detyrkesretta medrekna i den folkelege danninga,og Mikkelsen foreslår at frilynt folkehøgskolebør inkludere det religiøse i si livsopplysning.Ein får inntrykk av at det gamle Heimtun vareit typisk døme på det frilynte – kan vi seie eitbarn av «far Sagatun» og «mor Vonheim»?Det som lesaren nok vil feste si interesseved, er omtalen av dei stormfulle 70-åra påHeimtun. Det var vel ingen folkehøgskole derkonfliktstoffet i dette ti-året fekk så skarpeuttrykk som her. Heimtun blei kjent som«annleis-skolen» og hadde somtid meir enn600 søkarar til vel 80 elevplassar!Lærarane var inspirerte av radikaleskole idear, som dei kopla til det grundtvigskearvegodset, og seriøst opptatt av å gi elevanemedansvar.Ein god del av elevane var nok frustrerte,men aktive i sitt ungdomsopprør. Dette opnafor at Heimtun blei eit sosialt eksperiment,med stor makt til allmøtet, emneundervisningog fire år med kollektiv leiing – ei øy avvenstreorientert nyskaping, men også medalkohol- og narko-problem, midt i eit noksåtradisjonelt bygdemiljø.«Det er krevende å være i front», skrivMikkelsen, i ei balansert og sober drøfting avden konflikten som måtte kome.Ei innhaldsrik bok!Invitasjon til praktisksamling 2010!31. mai–3. juniKurs for praktisk personalei folkehøgskulenNår forsommaren er på det vakraste,med fruktblomstring i liene og snøpå fjelltoppane omkring, samlast vitil trivelege og nyttige dagar vedSognefjorden.Elevene syklet formiljøet på Skjeberga v r u n e s ø d a l– Dette er for stort til at jeg har kontroll, var Siri SørlieJørgensen sin siste kommentar før hun hadde en flottvelkomst for elevene fra Skiringssal folkehøgskole.Foranledningen var at Siri og hennes medelev MaikenGrønnevik-Smith møtte Hallvard Smørgrav på miljøkonferansei Odense. En felles miljødag for Skjeberg ogSkiringssal var deres ide. Noen måneder senere satt alleelevene på Skjeberg folkehøyskole. Elevene på Skjebergorganiserte og de ble raskt delt inn i grupper. Naturstimed miljøposter var oppdraget. Her fikk elevene øvelsei å sortere, tippet på hvor mange tonn brus elevene påSkjeberg hadde konsumert dette året, og ikke minstkonkurrert i å produsere egen energi. Øvelsen gikk ut påå sykle tre minutter med full speed, for så å måle energiensom ble produsert.• Påmelding innan 1. mai til sogndal@sogndal.fhs.no• Pris for heile opplegget, inkl. tur Lustrafjordenkr. 2400,–.Møt kollegaer, bli inspirert av kurs i kommunikasjon,få meir kjennskap til turnusordningar og arbeidstidsplanlegging,bli meir kjend med Gjest Baardsen, opplevperlene langs Lustrafjorden, bad i stampane ved SogndalFolkehøgskule.Kom til Sogndal Folkehøgskule31 mai. Meir informasjon:www.folkehogskole.no/pufMiljødag på Skjeberg folkehøyskole.34 35

k u n s tutstillingen viser 200 verk av cage og kunstnere somduchamp, warhol, rauschenberg og nam june paikHenie Onstad Kunstsenterpresenterer den størsteCage-utstillingen sidenhans død i 1992«People Call it Noise – But he Calls it Music». Slik beskrevChicago Daily News arbeidet til den unge komponistenJohn Cage (1912–1992) i en anmeldelse 19. Mars 1942. Denne«støyen» som Cage frembrakte ved å spille på trekubber,vannflasker, hermetikkbokser, fløyter, trommer og annet,ga snart rom for «stillheten». Denne stillheten kulminertei det berømte stykket 4'33 (1952). Akkurat som AndyWarhols suppebokser, har 4´33 av Cage, bestående av tresatser uten at en eneste tone blir spilt, blitt et ikon innenpopulærkulturen.Mye har blitt sagt om Cage, men hvem var hanegent lig? Selv om man ofte refererer til Cage, er verkenehans lite kjent. Med tittelen The Anarchy of Silence – JohnCage, viser Henie Onstad Kunstsenter ikke bare denstørste internasjonale retrospektive utstillingen sidenhans død, Kunstsenteret presenterer også det førsteforsøket på å sette Cage sine radikale idéer inn i en større,historisk sammenheng.Bare et par måneder etter John Cages’ død, presenterteMuseum of Modern Art i Los Angeles en større retrospektivsom var blitt laget i samarbeid med Cage mens han endalevde. Nå, omtrent to tiår senere, kan vi presentere enhistorisk gjennomgang som viser hvilken enorm betydningCage har hatt innen ulike felt som musikk, dans ogbilledkunst. Utstillingens kurator, Julia Robinson, fraNew York, representerer en ny generasjon kunst historikere,som gjennom sitt blikk kan sette Cage sine verk inni en ny sammenheng.Utstillingen viser en kronologisk gjennomgang av Cagesin kunstneriske karriere. Her presenteres verk fra 1930 ogfrem til sent 80-tall. På Høvikodden starter utstillingennettopp her, i forbindelse med Cage sitt besøk på HenieOnstad Kunstsenter i 1983. Her vises dokumentariskmateriale som video, tekst, bilder og kassetter. Dettebesøket har vist seg å ha hatt stor betydning for en rekkenorske komponister og musikere som fikk anledning til åstifte bekjentskap med Cage personlig. I denne anledningutgis det derfor også en egen CD med musikk og dokumentasjon fra dette besøket: JOHN CAGE IN NORWAY.Utstillingen består av 200 verk av Cage og kunstneresom han samarbeidet med. Her finnes originalpartiturer,malerier, lydopptak, film og multimediainstallasjoner.Ikke alle disse verkene er laget av Cage alene. Flere harblitt til i samarbeid med kunstnere som Marcel Duchamp,Robert Rauschenberg, Andy Warhol, La Monte Young,Nam June Paik og en rekke Fluxuskunstnere som blantannet Yoko Ono. På denne måten gir utstillingen ensjelden innsikt i den ekstraordinære bredden ivirksomheten til Cage. Her presenteres også verk fra hansopphold på den eksperimentelle skolen Black MountainCollege og New School i New York. Flere av hans studenterfant snart sin plass i den gryende avantgarden, fra Fluxustil den konseptuelle kunsten. På den måten ble Cage en avdrivkreftene bak hele utviklingen av etterkrigstidskunstenpå tidlig 1960-tallet.«He’s not a composer, but an inventor – of genius». Skalvi tro myten, var det slik Arnold Schoenberg beskrev sinelev Cage. Uansett hva som er sant eller ikke, er det ingenoverdrivelse å si at Cage har en posisjon innen 1900-talletskunst, som kun kan sammenlignes med MarcelDuchamp. Disse to kunstnerne står for en forandring somer helt unik. Cage innehar denne posisjonen – ikke bare pågrunn av sine radikale idéer – men også fordi han evnet åformidle de teoretisk gjennom en rekke forelesninger ogJohn Cage på Høvikodden i1983. Foto Jamie Parslowtekster. Cage var med andre ord ikke bare en komponist,han var like fullt en filosof og billedkunstner. Og idéenehans forandret retningen til den moderne kunsten,musikken og dansen.Født i Los Angeles, flyttet Cage til New York i 1942. På50-tallet begynte hans internasjonale omdømme å gjøreseg gjeldende. På denne tiden opptrådte han jevnlig medulike performancer. Hans stadig tilbakevendende spørsmålsom filleristet de tradisjonelle konvensjonene imusikken ble hørt av flere og flere. I løpet av en karriere påom lag 50 år, rakk Cage å skape et ukjent antall formale,strukturelle, temporale og teknologiske nyvin ninger somhar blitt milepæler innen samtidskunst og åndsliv.At en stor retrospektiv utstilling om Cage vises på etkunstsenter, er ingen overraskelse når man ser hvordanhan levde og hvor han opptrådte. Som under besøket påHøvikodden i 1983, var det på museer og kunstsentreverden over han først og fremst figurerte. Hans debuti New York i 1943, som bestod av et perkusjons-ensemblesom spilte uventede instrumenter, ble ikke gjort i enkonserthall eller i et auditorium på Universitetet. Hanopptrådte på MOMA (Museum of Modern Art).Det finnes mange sider ved John Cage. I utstillingenvektlegges imidlertid hvordan Cage forandret retningeninnen kunsten i etterkrigstiden. Her tillegges hanskomposisjoner særlig vekt, hans radikale måte å skrivepartiturene på, og ikke minst hans oppfordring både tilkunstnere og publikum til å ta en mer aktiv rolle i denskapende prosessen.Tittel: The Anarchy of Silence – John CageUtstillingen er åpen fram til 30. maiKurator: Julia RobinsonAnsvarlige for den norske utstillingen: Caroline Ugelstad,Lars Mørch Finborud og Lasse MarhaugUtstillingen har kommet i stand gjennom et samarbeid mellomMACBA (Museu dárt Contemporani de Barcelona og Henie OnstadKunstsenter. Utstillingen åpnet i Barcelona 22. Oktober 2009.Kontaktinformasjon:Gunhild Varvin, kommunikasjonsansvarlig HOK, gv@hok.no,402 17 573Se også www.hok.noJohn Cage utstilling på Høvikodden denne våren.Foto Jamie Parslow36 37

d e b a t t«Halve skolenutvist på grunnav drikking»Alternativ pedagogikk? Bare når det passer oss…a v b j ø r n o l a v n i c o l a i s e n , n a m d a l s f o l k e h ø g s k o l eOverskriften er henta fra VG Nett 9. februar i år. Vi har pedagogisk praksis. Dessuten tar det for mye tid, og går utalle sammen vært der; en stor alkoholsak, og etter mye over faglig læring». Jeg har vel selv brukt slike argument.«tårer og tænders gnidsel», ender det med sanksjoner som Så hva er egentlig problemet?ingen vil ha; bortvisning/ utvisning av elever. Nå sist hos Problemet er at vi utgir oss for å være et samtalebasertmine gode venner på Jæren folkehøgskole, som følte at de skoleslag med en alternativ pedagogikk. Bruk av sanksjonervar nødt til å sende 49 elever bort i 3 dager.som bortvisning er IKKE alternativ pedagogikk – det erStadig vekk, gjennom snart 25 år i folkehøgskolen, har mainstream pedagogikk, og det er kanskje den vanligstejeg vært med på dette – og har hørt mangt et engasjert og minst reflekterte av alle læringsteorier. Betinget læringforsvar for konsekvens-pedagogikken. Vi er også flinke til gjennom bruk av straff/sanksjoner er en pervertert formå rasjonalisere: «Nei, displinærsaker egner seg dårlig til for behaviourisme; det finnes ikke noe forskningsmessigbelegg for å hevde at straff fremmer læring. Om vi nåmener at læring er noe mer enn endring av adferd. Og detgjør vi vel?Like fullt støtter vi oss til denne adferdspedagogikken.Til alt overmål våger vi å påstå at vi fremmer demokratiskdannelse, og behandler elevene som voksne. Når var dusist i en voksen sammenheng der en del av gruppa vedtoksanksjoner mot resten? Har du noen gang hørt om etdistriktsmøte i NF der forhandlingene ble avbrutt pga uroog fyllebråk natta i forveien?Om en eller noen få elever begår (mer eller mindrealvorlige) regelbrudd på skolen, er det naturlig å behandledet som disiplinærsaker. Når halve elevflokken bryterforbudet mot alkohol ved skolen, er det etter min meningikke et displinærproblem, men først og fremst en sosialpedagogiskutfordring. Det gir oss en unik mulighet tilå bruke vår alternative pedagogikk, der dialog og konsensuser sentrale elementer. Disse situasjonene og muligheteneskusler vi bort, fordi vanskelige samtaler ofte er ubehageligeog tidkrevende – og vi er redde for at elevene skal klagepå at undervisninga blir avlyst.Men hvilke situasjoner er bedre egnet til å praktisere ogvise hva vi mener med alternativ pedagogikk? Her er bådeelever og ansatte sterkt følelsesmessig berørt, og allebefinner seg sammen i en akutt krise som må løses.Og det beste av alt: det står ikke om liv og død, det bareføles sånn.Om en tar utgangspunkt i at alle aktører er enige omhva som har skjedd, og har et felles ønske om å kommestyrket ut av situasjonen – så skulle det jo være muligå finne en vei? Dersom en likevel ender opp med at halveelevflokken må reise, så kan ikke det skje før samtlige avdem er enige i at dette er en rimelig reaksjon, og at heleskolesamfunnet føler at det er gjenopprettet en rettferdighetog en ny kontrakt.Behandlinga av disiplinærsaker berører sjela vår. Detfinnes ingen pedagogiske argumenter for å straffedrik king på internatet med bortvisning eller utvisning.Det er ikke i tråd med vårt grunnsyn å bruke instrumentelltvang i vår pedagogiske hverdag. Det er ikke i tråd medvårt menneskesyn å behandle 19–20-åringer som barn som«ikke vet sitt eget beste», og derfor må tvinges inn på densmale sti. Det er ikke i tråd med vårt demokratiskesinnelag å definere sider ved skolelivet som uegnet fordemokratiske prosesser.Folkehøgskolen skal være en skole for hverdagslivet.Skolehverdagen har vi nå administrert i effektive regimerog rutiner, slik at forutsigbarheten er størst mulig for bådeansatte og elever. Vi skriver rapporter og måler resultaterfor å bli enda mer effektive og konkurransedyktige. Nårskoleledere møtes, snakker vi om markedsføring, økonomiog hva vi kan lære av de som har suksess.Men vi diskuterer ikke pedagogikk lenger.Halve skolenble ikke utvistpå grunnav drikkingBjørn Olav Nicolaisen har i dettebladet et innlegg som handler om vårmåte å takle regelbrudd i folkehøgskolen.Jeg støtter det han skriver. Jegskulle ønske vi klarte å takle disseutfordringene på en bedre måte.a v d a g f o l k v o r d , j æ r e n f o l k e h ø g s k u l eJeg vil her si litt om den konkrete saken, og litt om hvaden har utløst av prosesser hos oss.Selv om utgangspunktet er denne saken og vår skole,så oppfatter jeg Bjørn Olav slik at han ønsker en generelldiskusjon på disse utfordringene.HistorikkVi hadde 6. februar gjensynstreff med to kull på skolen.En kjempeflott dag og kveld der stemningen nesten løftettaket. Vi avsluttet arrangementet rundt 23.30. Elevene frai fjor bor på et hotell i nærheten, og elever fra beggekullene har avtalt å møtes på en lokal pub som ligger noenhundre meter fra skolen.Det som skjer er at tilsynslærer er på internatet etærend og treffer på elever som sitter på et rom og tar seg etglass vin. Resultat er at mandag morgen har vi enalkoholsak.Så er det noen elever som mener det bør være flere somtas med i saken, og elevene oppfordrer hverandre til å siifra dersom de har drukket alkohol på internatet. Og altsåtotalt 49 stk kom og «meldte» seg. Det er snakk om å ta segen pils eller cider mens de steller seg og skal gå på puben.«Sminke-øl» er et begrep.ProsessenFor å gjøre historien kort, vi har samtaler med alle disseelevene, de har anledning til å snakke med elevrådet,elevene har allmøte, lærerråd/elevråd (=Skoleråd)38 39

d e b a t tdiskuterer sakene, og mandagen gårtil disse prosessene. Konklusjonen erat de må ut av huset i tre dager,i realiteten to siden mandagen tellesmed.Dette er en reaksjon som er lageti samarbeid med elevene for noen årsiden, og som vi tar opp og diskuterermed elevene i starten av hvertskole år. Reaksjonen er ikke «hellig»,den kan gjerne endres. Poenget er atskolen og elevene ønsker en reaksjonsom «kjennes» når dialog ikke lengerfører fram.Som regel starter vi hvert skoleårmed å møte utfordringer med dialog.Vi er villige til å bruke mye tid på å fåtil en god dialog, og vi ønsker å finnefram til regler som elevene har et eierforholdtil og respekterer. Det er ikkenoe poeng å straffe så hardt, poengeter å markere at brudd på våre fellesregler er uakseptabelt.Hva skjedde?Alle 49 elevene dro fra skolen og fantseg overnatting hjemme eller leideseg rom andre steder. VG fikk taki saken som havnet på førstesiden pånettet mandag kveld. Lokale deskeri aviser, TV og radio satt og surfet pånettet på jakt etter lokalt stoff, ogkom over denne artikkelen. Fratirs dag morgen til utpå ettermiddagenvar rektor opptatt med journalister.De stod i kø og måtte bestille tidfor intervju! En absurd situasjon.Men utpå ettermiddagen ble detstille. Saken var over, her var det ikkemer å hente.Saken levde også en kort periodei bloggene som hang på artikkelen tilVG. Her var det noen hovedkategorierinnlegg. Den første var «Helveteskommunistland der en ikke får lov tilnoen ting», den andre kategorien varde som undret litt og prøvdeå diskut ere seriøst. Den siste kategorienvar våre elever og andre folkehøgskole-elever.Folkehøgskoleelevenevar ryddige og saklige. De mente i allhovedsak at saken var løst godt fraskolen sin side, de var klar over hva degjorde, og tok reaksjonen som kom.Altså støtte til skolen for løsningen påsaken. Grunnen tror jeg er at regleneog reaksjonene er så gjennom diskutertat elevene «eier» dem.Et spørsmål som gikk igjen var:Hvorfor lot dere ikke elevene bli/ga enannen reaksjon siden det var såmange? En elev fra en annen folkehøgskolesvarte ryddig på dette. Påhans skole skjedde en tilsvarendesituasjon i fjor tror jeg, og eleveneslapp reaksjon siden de var så mange.Men han selv hadde fått en reaksjonlitt tidligere for samme forseelse. Hanvar fortsatt sinna og syntes dette varsvært urimelig.Vårt utgangspunkt er også atreak sjonen går til den enkelte og ikketil en gruppe. Om det er fire eller 49enkeltpersoner, så skal alle behandleslike rettferdig.En parallell angrepsvinkel er å tadette opp som et miljøproblem. Det atmange elever velger å kjøpe alkoholsom så drikkes på internatet sier jonoe om holdningen til internatet oglivet der. Denne måten å angripeproblemet på er vi godt kjent med.Veien videreNår elevene er tilbake etter påske skalvi sette av tid til å diskutere hvordanvi vil ha det på skole og internat endaen gang. Skolens utgangspunkt er atvi ikke vil ha alkohol på internatet, ogat vi vil at alle elever møter tilunder visning hver dag. Hvordan fårvi dette til?Diskusjonen har vi hatt sværtmange ganger, men vi tar den gjerneigjen. Slike diskusjoner er kanskjenoe av det viktigste vi gjør på skolen.Vi prøver ut nye modeller med jevnemellomrom.Vår erfaring er at elevene stort settsynes dette er fornuftig bruk av tid.Det handler nok om at de føler atdiskusjonen er reell. De vet at dersomvi finner fram til gode løsninger, så vilskolen prøve ut disse løsningene. Devet at vi har felles interesse, eleveneønsker ikke alkohol på internatet.Intet hadde vært bedre enn at vislapp å bruke sanksjoner. Intet haddevært bedre enn å slippe å sendeelev ene ut av skolen med de ulemperog kostnader dette medfører.Så om noen kan hjelpe oss medløsningen på dette, tar vi gjerne imotalle råd og tips som måtte finnesi folkehøgskolelandskapet! Uansettsyns jeg det er flott at Bjørn Olavstarter diskusjonen. Den er viktig ogdet er slike diskusjoner som bringeross videre. Folkehøgskolen skal væreet skoleslag i forkant!Kalender• Møte i distrikt 4, Nordhordland fhs.20.– 21.05.• Informasjonskonferansen, Drammen.26.– 28.05.• Praktisk samling (IKV), Sogndal fhs.31.5.– 3.6.• Styremøte NF, Oslo. 14.– 15.06.• Styremøte NF, Sanner Hotell, Gran.26.– 27.09.• Kurs for nye tillitsvalgte, Sannerhotell, Gran. 27.09.• Tillitsvalgtkonferanse, Sanner hotell,gran . 28.– 29.09.• Møte distrikt 6, Agder fhs. 04.– 06.10.• Møte i distrikt 3, Fjordane fhs.08.– 09.10.• Møte i distrikt 7, ikke fastsatt• Møte i distrikt 1, (Nordnorsk møte),øytun fhs. 11.– 14.10.• Møte i distrikt 2, («Trøndermøtet«),torshus fhs. 18.– 20.10.• Styremøte i NF, Oslo. 02.11.• Årsmøte IF, Oslo. 03.11.• Folkehøgskolekonferansen, Oslo.November.• Rektorforum, Oslo. 05.11.• Styremøte i NF, Oslo. 06.–7.12.• Møte i distrikt 5, Jæren fhs. 03.–04.01. 11• Rektormøte, Larvik. 17.–20.01.11• Inspektørmøte. 27.–28.01.11prosjekt:Flerkulturelldeltagelsei folkehøg skolenFdF… en del av «Pedagogikkfor de rike» (PfR) og kanvidereføres som ethovedprosjekt i nesterammeavtale medNorad 2011–2014…a v t e r j e j o h a n s e nHvordan kan vi gå fra en mer ellermindre monokultur til det fler kulturellei norsk folkehøgskole? Hvem kanvi samarbeide med for å komme ikon takt med og utvikle nye kon sep terfor flerkulturell deltagelse på våreskoler? Ønsker vi å påta oss dettesosiale samfunnsansvar? Fore komstenav diskriminering erkjennes ogut ford res på våre skoler! Folkehøgskolenei våre naboland har kommetlenger enn oss i å tenke flerkulturelldeltagelse ved sine skoler! I hvilkengrad er vi oppmerk somme på skolenslinjetilbud og markedsføringsmaterialemed tanke på flerkulturellrekrut tering? Bruker vi mangfoldstankensom en ressurs ved nyansettelserogså til pedagog iske stillinger?Inter nasjonalt utvalg ønsker årette søke lyset på den fler kulturelledeltag elsen i norsk folkehøgskole. Tildette arbeidet har vi fått midler fraFolkehøg skolerådet.IU vil i 2010;• Kartlegge dagens ansatte ogdeltagere i norsk folkehøgskole.Hva finner vi når vi ser pådeltagelsen ved våre skoler oppmot et tverrsnitt av 19–20 åringerbosatt i Norge. Hva er funnenei forhold til folkehøgskoleansatte?• Tenke innovativt og se ettermulig heter for økt flerkulturelldeltagelse ved våre skoler sammenmed pilotskoler og naturligesam arbeidspartnere.• Legge til rette for erfaringssamlingerhvor vi ser på nåværendeskoletilbud og hva vi allerede harav tilbud og det vi søker å utvikle.I tider vi har ønsket en større andeljenter eller gutter ved skolene vårehar vi sett på og justert fagtilbudetvårt som et virkemiddel. Kan det væreat vi i denne sammenhengen også måtenke over hvilke fag vi tilbyr og hvaungdommer med minoritetsbakgrunnønsker? Må vi se på hvordan vilegger til rette boforhold, mat, tur /reisevirksomhet og kostnader?Målet for 2010 er at skolene,peda gogiske konsulenter, informasjonskontorene og eksterne samarbeidspartnere,etniske nordmenn,innvandrere og norskfødte medinn vandrerforeldre samarbeideromkring disse spørsmålene. Det somer helt sikkert er at vi må forholde osstil disse utfordringene og mulighetenei fremtiden. Sammen kan viforme det nye Norge!Interesserte folkehøgskoler tilpilotskoler?Fak ta Statistisksentralbyrå 01.01.09:Statistisk sentralbyrå (SSB) har endretbetegnelsene i innvandrer statistikken.Førstegenerasjonsinnvandrere uten norskbakgrunn er endret til inn vandrere.Per soner født i Norge av to utenlands fødteforeldre er endret til norskfødte medinnvandrerforeldre. Innvandrerbefolkningener endret til innvandrere og norskfødte medinn vandrer foreldre.I dag er det 423 000 innvandrere i Norge,og 86 000 personer norsk fødte medinn vandrerforeldre. Til sammen utgjør disseto gruppene 10,6 prosent av befolkningen.Disse to gruppene teller til sammen508 200 personer, og utgjør 10,6 prosent avbefolk ningen i Norge. I tillegg bor det230 000 personer i Norge som har ennorskfødt og en utenlandsfødt forelder.Godt over halvparten av disse har enutenlandsfødt forelder fra Sverige,Danmark, Tyskland, Storbritannia eller USA.Det bor innvandrere og norskfødte medinnvandrerforeldre i alle landets kommuner.Oslo har den største andelen, med 152 000,26 prosent av befolkningen. Deretter følgerBergen (5 prosent) og Stavanger(4 pro sent). Kun 5 prosent bor i Nord-Norge.40 41

n o t e r ts t ø t t e a n n o n s e rNy sangbokpå trappeneNorsk Folkehøgskolelag,i sam arbeid med CappelenDamm Forlag, setter nå i gangarbeidet med å fornye sangbokamed tanke på utgivelse i 2012.Folkehøgskolens sangbok er dennest eldste bok forlaget trykkerså den er i tillegg til å væreviktig i folkehøgskolehverdagen også av kulturhistoriskverdi. Norsk Folkehøgskolelag bærer kostnadene medsangboknemndas arbeid med utviklingen av boka da vimener sangen hører med i arbeidet i folkehøgskolen. Vioppfordrer derfor alle skolene til å gjøre sangboka til enfast del av det elevene får med seg fra skoleåret.Den nye sangboknemnda består av Åsmund Mjelva,Elverum folkehøgskole, Jonny Fosse, Jæren, Heidi Granlund,Toneheim og Kristian Killinggren, Follo folkehøgskole.Forslag til nye sanger kan sendes til nf@folkehogskole.noa v k n u t s i m b l eVerve kam panjei NFNorsk Folkehøgskole har i dag480 medlemmer (eks. pensjonisterog støtte medlemmer).Medlem sveksten i 2009 varhøyest blant det praktiskepersonalet og vi passerte 100medlemmer våren 2009.Mål settingen i 2010 er å passere500 med lemmer totalt og detbør være mulig om vi tar et lite krafttak nå.Alle som verver ett nytt medlem får en bokgave av enverdi på inntil kr. 300.–. Når medlemskapet er registrertog det kommer tydelig fram hvem som har vervet tar vikontakt slik at du kan få den boken du ønsker. Den kan blifin å ta med på påskeferie. For den som verver tre medlemmereller mer vanker det en bokgave på tre bøker. Støttopp om folkehøgskolefellesskapet og verv nye medlemmertil Norsk Folkehøgskolelag!Du finner innmeldingsskjema på vår nettsidewww.folkehogskole.no/nfHøjskolernebryderdøds spiralenUbberup Højskole. Foto: TV 2Efter års nedgang vælger flere unge at gå på højskole. Fra2008 til 2009 har seks procent flere valgt et højskolekursuspå minimum 12 uger, så elevtallet nu er oppe på 3.441,skriver Morgenavisen Jyllands-Posten.Tilstrømningen er større end de voksende ungdomsårgangeaf 18–24-årige, som udgør størstedelen af højskoleeleverne,viser tal fra Undervisningsministeriet.Undervisningsminister Tina Nedergaard (V) mener, atfremgangen skyldes en lovændring fra 2006, som gavhøjskolerne lov til at udbyde kompetencegivende fag.«Højskoleopholdet kan vise sig at være den nødvendigetrædesten for, at man kan komme i gang med en uddannelse,»siger Tina Nedergaard til Jyllands-Posten.Ikke i højskolernes åndMen ændringerne strider mod højskolernes ånd, menerJørgen Carlsen, forstander på Thestrup Højskole.«I det øjeblik du har eksamensfag, så vil enhver personprioritere dem, fordi man skal stå til regnskab for dem. Såer højskolen ikke længere det frie læringsrum, men eninstitution, der er præget af nøjagtig den samme tvangsbestemtepædagogik, som hersker i det øvrige uddannelsessystem,» siger Jørgen Carlsen til Jyllands-Posten.Torsdag 4. mars TV2 nyhetene DanmarkStøtteannonsertil FolkehøgskolenAGDER FOLKEHØGSKOLE4640 SøgneTlf.: 38 16 82 00 – Fax: 38 16 82 01Rektor: Reidar NilsenARBEIDERBEVEGELSENS FOLKEHØGSKOLE,RINGSAKER2390 MoelvTlf.: 62 35 73 70 – Fax.: 62 35 73 99Rektor: Ola BergumBUSKERUD FOLKEHØGSKOLE3322 DarbuTlf.: 31 90 96 90 – Fax.: 32 75 04 80Rektor: Arild MikkelsenBØMLO FOLKEHØGSKULE5437 FinnåsTlf.: 53 42 56 50 – Fax.: 53 42 56 51Rektor: Magne Grøneng FlokenesELVERUM FOLKEHØGSKULE2408 ElverumTlf.: 62 43 52 00 – Fax.: 62 43 52 01Rektor: Åsmund MjelvaFANA FOLKEHØGSKULE5259 Hjellestad-BergenTlf.: 55 52 63 60 – Fax.: 55 52 63 61Rektor: Dagfinn EggenFJORDANE FOLKEHØGSKULEBoks 130, 6771 NordfjordeidTlf.: 57 88 98 80 – Fax.: 57 86 16 30Rektor: Arne HagenFOLLO FOLKEHØGSKOLE1540 VestbyTlf.: 64 98 30 50 – Fax.: 64 98 30 60Rektor: Sissel OnstadFOSEN FOLKEHØGSKOLE7100 RissaTlf.: 73 85 85 85 – Fax.: 73 85 85 86Rektor: Wiggo Sten LarsenHALLINGDAL FOLKEHØGSKULE3550 GolTlf.: 32 07 96 70 – Fax.: 32 07 96 71Rektor: Mildrid NesheimHARDANGER FOLKEHØGSKULE5781 LofthusTlf.: 53 67 14 00 – Fax.: 53 67 14 01Rektor: Trond InstebøIDRETTSSKOLEN – NumedalFolkehøgskole3626 RollagTlf.: 31 02 38 00 – Fax.: 31 02 38 19Rektor: Sølvi PettersenJÆREN FOLKEHØGSKULE4352 KleppeTlf.: 51 78 51 00 – Fax.: 51 78 85 01Rektor: Dag FolkvordKARMØY FOLKEHØGSKULE4291 KopervikTlf.: 52 84 61 60 – Fax.: 52 84 61 61Rektor: Kjell Arne MedhaugLOFOTEN FOLKEHØGSKOLE8310 KabelvågTlf.: 76 06 98 80 – Fax.:76 06 98 81Rektor: Brynjar TollefsenMANGER FOLKEHØGSKULE5936 MangerTlf.: 56 34 80 70 – Fax.: 56 34 80 71Rektor: Geir RydlandMØRE FOLKEHØGSKULE6151 ØrstaTlf.: 70 04 19 99 – Fax.: 70 04 19 98Rektor: Odd Arve SteinvågNAMDALS FOLKEHØGSKOLE7870 GrongTlf.: 74 33 20 00 – Fax.: 74 33 18 99Rektor: Bjørn Olav NicolaisenNANSENSKOLEN2609 LillehammerTlf.: 61 26 54 00 – Fax.: 61 26 54 40Rektor: Dag HareideNORDISKA FOLKHØGSKOLANBox 683-SE-442 31 Kungälv, SverigeTlf.: 00 46 303 20 62 00 vxFax.: 00 46 303 648 31Rektor: Beate FastingNORDMØRE FOLKEHØGSKULE6650 SurnadalTlf.: 71 65 89 00 – Fax.: 71 65 89 19Rektor: Kristian Lund SilsethNORD-NORSK PENSJONISTSKOLE8920 SømnaTlf.: 75 02 92 80 – Fax.: 75 02 90 36Rektor: Einar JakobsenNORSK SENTER FOR SENIORUTVIKLINGNORSK PENSJONISTSKOLE3159 MelsomvikTlf.: 33 33 55 00 – Fax.: 33 33 55 55Rektor: Øyvind BrandtPASVIK FOLKEHØGSKOLE9925 SvanvikTlf.: 78 99 50 92 – Fax.: 78 99 51 25Rektor: Åsmund RøstPEDER MORSET FOLKEHØGSKOLE7584 SelbustrandTlf.: 73 81 20 00 – Fax.: 73 81 20 70Rektor: Ingegjerd Sverre SmebyRINGEBU FOLKEHØGSKULE2630 RingebuTlf.: 61 28 43 60 – Fax.: 61 28 43 61Rektor: Harald MidtsundRINGERIKE FOLKEHØGSKOLE3510 HønefossTlf.: 32 17 99 00 – Fax.: 32 17 99 09Rektor: Einar WestheimROMERIKE FOLKEHØGSKOLE2050 JessheimTlf.: 63 97 09 10 – Fax.: 63 97 34 10Rektor: Gry HusumSELJORD FOLKEHØGSKULE3840 SeljordTlf.: 35 05 80 40 – Fax.: 35 05 80 41Rektor: Terje HeggernesSKIRINGSSAL FOLKEHØYSKOLE3232 SandefjordTlf. 33 42 17 90 – Fax.: 33 45 96 70Rektor: Hallvard SmørgravSKJEBERG FOLKEHØYSKOLE1747 SkjebergTlf.: 69 16 81 04 – Fax.: 69 16 87 82Rektor: Charlotte SørensenSKOGN FOLKEHØGSKOLE7620 SkognTlf.: 74 08 57 20 – Fax.: 74 09 60 95Rektor: Jan Kjetil HaugenSOGNDAL FOLKEHØGSKULEPb 174, 6851 SogndalTlf.: 57 62 75 75 – Fax.: 57 62 75 70Rektor: Mai-Evy BakkenSOLBAKKEN FOLKEHØGSKOLE2100 SkarnesTlf.: 62 96 70 70 – Fax.: 62 96 70 89Rektor: Lasse SandbergSOLTUN FOLKEHØGSKOLE9440 EvenskjerTlf.: 77 08 99 30 – Fax.: 77 08 99 40Rektor: Gunnar Arne ErikssonSUND FOLKEHØGSKOLE7670 InderøyTlf.: 74 12 49 00 – Fax.: 74 12 49 10Rektor: Tore HaltliSUNNHORDLAND FOLKEHØGSKULE5455 Halsnøy KlosterTlf.: 53 47 01 10 – Fax.: 53 47 01 11Rektor: Mona ØklandTONEHEIM FOLKEHØGSKOLE2322 RidabuTlf.: 62 54 05 00 – Fax.: 62 54 05 55Rektor: Jon KrognesTOTEN FOLKEHØGSKOLE2850 LenaTlf.: 61 14 27 00 – Fax.: 61 14 27 15Rektor: Arne OpedalTRONDARNES FRILYNTE FOLKEHØGSKOLE9404 HarstadTlf.: 77 04 00 77 – Fax.: 77 04 00 78Rektor: Chris BuunkTRØNDERTUN FOLKEHØGSKULE7227 GimseTlf.: 72 85 39 50 – Fax.:72 85 39 51Rektor: Ronald NygårdVEFSN FOLKEHØGSKOLE8665 MosjøenTlf.: 75 17 24 11 – Fax.: 75 17 24 46Rektor: Leif KlæboeVESTOPPLAND FOLKEHØGSKULE2760 BrandbuTlf.: 61 33 96 00 – Fax.: 61 33 96 01Rektor: Ulf ErgoVOSS FOLKEHØGSKULE5700 VossTlf.: 56 52 90 40 – Fax.: 56 52 90 41Rektor: Hub SprangÅL FOLKEHØYSKOLE OG KURSSENTERFOR DØVE3570 ÅlTlf.: 32 08 26 00 – TekstTlf.: 32 08 26 01Fax.: 32 08 26 02Rektor: Berglind StefàsòddirÅSANE FOLKEHØGSKOLE5109 HylkjeTlf.: 55 39 51 90 – Fax.: 55 39 51 99Rektor: Bjørn Berentsen42 43

BB-BLADReturadresse:Norsk FolkehøgskolelagPB 420 Sentrum0103 Oslosakte, går detFør i tida, då ein snakka meir om at enkelte delar avsamfunnet var meir danna enn andre, vart desse heldigesendt i verda for å kome attende som meir nyttigemenneske enn dei ubrukelege pattegrisane dei må havore, sidan samfunnet såg seg nøydd til å gjere dei tilbortkomne søner og døtrer.Eg er ikkje så glad i å reise. For å vere heilt ærlig kan egikkje fordra det. I mange år skreiv eg sirlige lister over alledesse tinga ein må ha med seg, streka under etter kvartsom eg hadde funne dei fram, kryssa ut når dei varned pakka. Billettar og andre reisedokument har vorte lagtned i trygge innerlommer på baggar og sekkar, leita framigjen og nok ein gong vorte pakka ned på veg til bussen,på bussen, på flyplassen, på hotellet og så bortetter.Kvar gong eg har kome heim igjen har eg kunnekon statere at brorparten av tinga eg drog med meg ikkjekom til nytte og knapt nok vart tenkt på. På andre sida hareg ofte opplevd å kome heim att ikkje berre med alle dessegjenstandane, men òg med noko mindre handfast, menvel så viktig. Danningsreisa, The Grand Tour, som skullegjere den unge overklassa kjend med den store kulturellearven, hadde ikkje vore noko utan flaneringa, reisainnanfor reisa, den rolege og slentrande rørsla der detfaktiske møtet med det ukjende hender.Det er ei trøst i dette for oss som er dårlege på å reise. Forvi som er så privilegerte av di vi tilfeldigvis er føyddi denne delen av verda, men som like fullt ikkje er utstyrtmed uavgrensa midlar til å farte rundt i denne delen avverda saman med andre frå denne delen av verda som erlike godt utstyrt som oss. Dei heldt seg vel mest til sineeigne, desse som var ute og reiste. Det treng vi ikkje gjerei dag, men det hender det vert slik likevel. Og dette burdevere den andre viktige delen av danningsreisa. Ein skalikkje berre sørgje for at ein let reisa innanfor reisa verei sentrum, ein bør la seg trekkje inn i den vesle reisainnanfor den større, men ein bør la seg trekkje utover ogforbi dei sosiale og kulturelle rammene ein reiser med.For å flanere kan ein gjere kvar som helst. Om ein trur atein må langt bort for å finne noko ukjend, går ein ikkjesakte nok.k y r r e m a t i a s g o k s ø y rISSN 0333-0206