Sjekkposten nr. 6 - 2008 - Nvio

SJEKKPOSTENTIDSSKRIFT FOR FN-VETERANENES LANDSFORBUND NR 6/2008Kongo mot nystorkrig?side 12Ny logo, nytt navn side 4God jul og godt nyttår,Afghanistan side 8

SJEKKPOSTENTIDSSKRIFT FOR FN-VETERANENES LANDSFORBUND NR 6/2008Kongo mot nystorkrig? side 12F R A R E D A K T Ø R E N :Ny logo, nytt navn side 4God jul og godt nyttår,Afghanistan side 8Nr. 6-2008ISSN: 1503-3309Ansvarlig utgiver:FN-Veteranenes LandsforbundPostboks 1635, Vika0119 OsloPresident:Odd Helge OlsenAlkeveien 3, 4623 Kristiansand SMob.: 40 83 45 01 (p)Tlf.: 38 08 74 89e-post: oholsen@losmail.noForbundets høye beskytter:Hans Majestet Kong Harald VGeneralsekretær:Vidar FalckTlf.: 23 09 35 48Mob.: 91 30 75 54e-post: e-vfalck@mil.noInformasjonssjef/redaktør:Kristin BjerkliTlf.: 23 09 35 54Mob.: 91 57 85 73e-post: e-kbjerkli@mil.noLeder kameratstøtte:Knut ØstbøllTlf.: 91 17 63 51e-post: e-kostboll@mil.noForbundssekretær:Berit MagnussenTlf.: 23 09 35 49Mob.: 47 32 76 20e-post: e-bemagnussen@mil.noEkspedisjonJan SteenTelefon: 23 09 38 40e-jsteen@mil.noForbundets hjemmesider:www.fnvlf.noHusk å melde adresseforandring tilFNVLF, telefon 23 09 38 40 ellerfaks 23 09 37 77.Neste nummer av Sjekkposten (nr 1)kommer ut i februar, og deadline forbidrag er 5. februar.MILJØMERKETTeknisk produksjon: Høegh asTrykk: Nr1Arktrykk asDET HAR VÆRT ETT utrolig hektisk år, fra jegbegynte 1. februar i år, med mange interessanteoppgaver å ta fatt på fra sentralt hold;Veteransaken har vært i medvind, landsmøtet,UNIFIL jubileumet, lansering av kameratstøtte.no,lansering av bøker og CD, somalt har medført mye informasjonsarbeid.Samtidig har jeg ansvaret for å få ut 6 nr. avSjekkposten. Og sist men ikke minst - navnebyttetog utviklingsprosessen av ny logofor Forbundet. Det er med stolthet og spenningvi presenterer vår nye logo i dette nummeret.Men også lokalt har det vært mye spennendesom har skjedd, og det har ikkemanglet invitasjoner, langt flere enn jeg harrukket over. Og bidragene strømmer på -Tusen takk for alle bidrag til Sjekkposten!!Noen blir nok skuffet innimellom for atderes bidrag ikke kom med i bladet, selv omjeg forsøker å få plass til så mye som mulig.Noen bidrag krever rett og slett god plassfor å bli presentert på en god nok måte, ogmå vente av den grunn.I dette siste nummeret i år kan dere glededere over flere slike lange og tidsaktuelleinnlegg fra gjesteskribenter, bl.a. fra en gammelringrev - Lars Reiermark.I løpet av dette hektiske året har jeg ogsåfullført Kameratstøttekurset. Det har værtutrolig lærerikt for meg, og kanskje denbeste måten (ved siden av besøkene lokalt) åbli virkelig kjent med denne organisasjonenpå, og de utfordringer veteraner sliter med.Takk til ”klassen min” som har øst av all sinerfaring på alle mine spørsmål.Nå står julen for døren, men mange flerespennende oppgaver står også for tur - og jeggleder meg til å ta fatt på alt på nyåret. Denførste er å fullføre utviklingen av ny profilfor Forbundet. Vedlagt bladet følger en litejulegave i form av den første nye profileringsartikkelenmed nytt navn og logo på.Vi presenterer også en ny t-shirt - håper dereliker dem.Men først håper jeg vi alle får en fin og fredfyltjul, før vi tar fatt på nytt.Akershus Festning i desember

L E D E R :Mot årskiftetNOK ET GODT VETERANÅR er i ferd med påebbe ut. Jeg tror året vil bli husket for blantannet to viktige landsmøtevedtak. Det ene erat forbundet skal skifte navn pr 1. januar2009 til Norges Veteranforbund forInternasjonale Operasjoner (NVIO). Detandre viktige vedtektsendringen er at forbundetåpner for at landsomfattende veteranforeninger/forbundsamt pårørendegruppenkan bli medlemmer på lik linje medlokalforeningene.Vider vil 2008 bli husket for UNIFILs 30-årsjubileum, som er markert sentralt , lokaltog regionalt med innholdsrike og omfattendeprogrammer, men også med tid avsatttil mimring.Vi har i løpet av året fått fem nye lokalforeninger,samt 1000 nye medlemmer.Hjertelig velkommen til lokalforeningene iDrammen, Førde, Frøya Hitra og Snillfjord,Gjøvik og Toten, samt Oppdal; og lykke tilmed oppstarten i Hammerfest. Videre enhjertelig velkomst til alle nye medlemmer.Kameratstøttearbeidet har også i år vært detviktigste vi har drevet på med. Nytt av året erden nettbaserte tjenesten kameratstøtte.nosom skal være et supplement til kameratstøttetelefonen.Dette er et anonymt lavterskeltilbudfor soldater, veteraner og deres pårørendesom sliter med små eller store problemersom følge av deltakelse i utenlandsoperasjoner.Jeg tror dette kan være et godt, forebyggendetilbud.Det er også svært gledelig å konstatere ataldri har elevtallet til kameratstøttekursenevært bedre. Det lover godt for fremtidenskameratstøtteorganisasjon og vårt lavterskeltilbudinnen også dette feltet.Stiftelsen veteranhjelp har også vist seg å halivets rett. Mange veteraner har blitt gitt øyeblikkelig,økonomisk hjelp. Stiftelsen kanbare fungere ved at DU gir ditt bidrag.Jeg tror også året vil bli husket for at Bæreiaer kommet hjem til veteranene. Nå gjelderdet å gi senteret innhold, slik at vi ikke blirskuffet. Arbeidet med forsvarspersonellovener i full gang. Dette arbeidet vil fortsetteneste år, og her vil forbundet delta aktivt forat vi skal få gjennom helst alle våre krav.Kommende år vil vi også satse på medlemspleie,kameratstøtte, et sted å være samt vitaliseringog etablering av nye lokalforeningerog kameratstøttegrupper.Aktivitetsgruppen har allerede besluttet atneste påske skal det arrangeres påskeoppleggto steder, ett i Trysil og det andre påRiksgrensen ved Narvik. Et meget interessantog godt opplegg som jeg håper vil falle ismak.Jeg håper også at den gode dialogen medpolitisk og militær ledelse fortsetter til bestefor veteransaken. Dette fortjener både veteraneneog deres pårørende.Takk til alle medlemmer, forbundsstyret,sekretariatet og til samarbeidende organisasjoner,for all innsats og støtte i 2008. Jegønsker dere alle en riktig god og velfortjentjule- og nyttårshøytid. Jeg håper 2009 blir etmeget godt veteranår.Odd Helge OlsenPresident3

: A K T U E L T : H J E M M ENyttnavn –ny profil-Kamerater - samhold -styrke er den bærendesymbolikken i forbundetsnye logo, og gjenspeilersåledes det unike ved vårorganisasjon.Av Kristin BjerkliSom vedtatt på landsmøtet tidligere i år skifterFNVLF navn 1. januar 2009 til NorgesVeteranforbund for Internasjonale Operasjoner- NVIO, for tydeligere å fremstå somet Veteranforbund for veteraner fra alle typerutenlandsoperasjoner. I den forbindelse harForbundsstyret og Sekretariatet vært i enprosess i hele høst får å få utarbeidet vår nyelogo.Sekretariatet har innhentet logoforslag fraheraldiker Bergersen, Studio 3 (avgangselevenepå Westerdahls reklameskole) og F-Design (som har laget mye for Forsvaret). Itillegg mottok vi ett par forslag fra våre medlemmer.Det forslaget som klart pekte seg ut,og som best svarte til alle kriteriene, var F-Design sitt forslag, og designeren heter InaFrimannslund.Hva det nye merket uttrykker.Det nye merket er genialt i sin design. Det erlaget i en sammenhengende strek – lenketsammen – som symboliserer en kjede avveteraner som står sammen.Ringen representerer samhold og felleskap.De tre personene i merket:• kan være både menn og kvinner• står stramt oppstilt som viser styrke,stolthet og gir assosiasjoner til soldater (detsom var – den historiske fellesnevneren)• figurene er ikke tydelig i militær uniform,som også gir assosiasjoner til sivile(nåtid)• arm i arm symboliserer samhold, kameratskapog fellesskap, som gir styrke, og symbolisererogså den støtte og omsorg veteranerhar for hverandre• de tre personene er som våre tre pilarer,der hver av de representerer; samhold – erfaring- styrkeKartet i bakgrunnen gir en spennende dybdeog liv i logoen, og representerer den internasjonaletilknytningen i form av utenlandstjenestei de mange land Norge har deltatt iutenlandsoperasjoner.Alle elementene i logoen kommer tydeligfrem uten å slå hverandre i hjel, og til sammenrepresenterer figurene, ringen og kartet– kameratskap og samhold også over grenser.Hovedfargen som er valgt på logoen er gyldensand/gull. Fargen symboliserer som gull4

: A K T U E L T : H J E M M EBrevark, visittkortog konvolutter.Alt lageti samme stiligedesignheder, og som sandfarger den internasjonaletilknytningen til de mange steder Norge hardeltatt i internasjonale operasjoner.Disse gyldne fargene egner seg meget godt tilmange farger, og logoen fremstår tydelig ogklar, og oppleves som ett blikkfang. selv i småstørrelser og med fullt navn i ringen, samt inegativ utgave.Vi har fått en ny logo som på en meget vellykketmåte får frem hvem vi er og hva vårorganisasjon står for; det unike kameratskapet,samholdet, styrken, og omsorgen forhverandre. Dette forteller den også omverdenenpå en tydelig måte. Som alt nytt er dennye logoen sikkert litt uvant for noen, menut fra alle de begeistrede reaksjonene vi harfått så lang på den, er vi overbevist om at allemed tiden vil bli glad i og stolt av vår nyelogo.Så kjære medlemmer; gratulerer med enunik logo!Det er mange kriterier en logo måoppfylle, og følgende kriterier harligget til grunn for vår nye logo:• den må være enkel i formen• organisasjonsnavnet må kommetydelig frem• symbolet må kunne forbindes medforbundet og det vi står for• symbolikken i logoen må væretydelig også for eksterne (ikke barefor medlemmer) slik at den fortellernoe om hva vi er og står for.• den må være lesbar og skarp, oganvendelig i både minimal og oppblåst utgave, slik at den kan brukestil alt fra pins, kulepenner oglignende småartikler, til brevpapir,konvolutter, brosjyrer, postere,standmateriell, og store banner utenå bli uskarp, uleselig eller utilsiktetdominerende i elementene.• bestå av symbol, navnetrekk og evt.forbundets verdier• elementene bør kunne brytes opp ogfungere hver for seg i kreativ bruk• må kunne fungere like godt i negativ(sort/hvit) utgave som i farger• bør være moderne og fremtidsretteti formen, slik at den har lang levetid,og slik at veteranbegrepet gis nyttinnhold og ikke bare henspeiler påkrigsveteranene.Gjennom spørreskjema som forbundsstyret,sekretariatet og etutvalg av medlemmer besvarte,og som ble grundig diskutert ibåde sekretariatet og Forbundsstyret,utpekte i tillegg følgende retningseg, for hva den nye logoenskal uttrykke:• Logoen må tydeliggjøre at vi er ettforbund for veteraner fra ALLE typerinternasjonale operasjoner, slik at FNtilknytningeni dagens logo bør toneskraftig ned.• Forbundet har en målsetning om ånå flest mulig av de yngre veteranene,og rekruttere disse (veteraner frasenere tids utenlandsoperasjoner), ogdet er derfor ønskelig med ett moderneuttrykk disse kan assosiere segmed.• Den internasjonale tilknytningen veiertyngre enn den nasjonale tilknytningenfor veteranene, da det er deltakelsen iintopstjeneste som er fellesnevneren.• Det forbundet står for i dag, det somer unikt med organisasjonen, bør vektleggesmer enn den historiske tilknytningen.• Logoen bør enten inneholde ellersymbolisere forbundets verdier; samhold,erfaring, styrke, der samholdveier tungt.Andre begrep/symboler/verdier somer fremtredende i organisasjonen er;kameratskap, felleskap, omsorg.5

: A K T U E L T : H J E M M EJulesherry 2008 medlansering av ny logoBilde viser viser den positive reaksjonen til noen av gjestene da den nye logoen vises første gang, og Vidar Falck presenterer symbolikken/tanken bakTradisjonen tro bleForbundets samarbeidspartnereinvitert tilJulesherry 8. desemberd.a., i på Oslo MilitæreSamfund. Rundt 70 gjesterkom, alle spente påvårt nye navn og nye logosom skulle lanseres påJulesherryen.Av Kristin BjerkliPresiden Odd Helge Olsen holdt en velkomsthilsen,der han så tilbake på året somhar gått, og på året som kommer, og takketvåre samarbeidspartnere for alt som er gjortfor å løfte veteransaken. Der etter ble vårtnye navn og vår nye logo presentert avGeneralsekretær Vidar Falck. Både navn oglogo ble meget godt tatt imot av de fremmøttegjestene, som nikket anerkjennende tilnavnet og applauderte og uttrykte begeistringfor den elegante streken, og roste dengode symbolikken i merket. Mange ville gjernehilse på designeren bak logoen - InaFrimannslund fra F-Design, men hun vardesseverre forhindret fra å komme.Våre æredsmedlemmer fikk presentert dennye logoen i ett orienteringsmøte rett førJulesherryen, og også de var godt fornøydmed den nye logoen.Veteran og tidl. overlege og professor i indremedisinved Haukeland Universitetssykehus- Vidar Lehmann kom til Julesherryen meden rykende fersk utgave av diktsamlingen sin- ”Rapport frå ein blå bunkar” - som lanseres10. desember. Han leste ett av sine dikt omopplevelser og tanker fra tjeste i felt,Eksemplaret ble overrakt ForsvarsministerAnne-Grethe Strøm-Eriksen etter på.Avslutningsvis på den offisielle delen av programmet,overrakte Presidenten ForbundetsHederstegn i gull til en overrasketForsvarsminister, for hennes stadige engasjementfor veteransaken. Forsvarsministerenuttrykte i sin takketale at hun kun haddegjort jobben sin, men var veldig takknemligog rørt. - Jeg ser tilbake på ett godt samarbeidemed FNVLF i arbeidet for å bedre veteranenesrettigheter, selv om vi ikke er helt i målennå.Hun sa også at Kameratstøtte arbeidet er detviktigste FNVLF/NVIO gjør. - Når noenhar vært ute i utenlandsoperasjon og kommerhjem er det ikke lett å finne seg til rette isamfunnet igjen med en gang, og samfunnetforstår ikke godt nok hvordan disse veteranenehar det. Men det gjør dere. Og derfor skalvi jobbe veteranloven i havn.Vidar Lehmann, som kom med en rykende ferkutgave av sin diktsamling "Raport frå ein blå bunker",leste dikt6

: A K T U E L T : H J E M M E7

Ny T-skjorteVeteran T-skjorter i alle størrelserSelges i ørken, skog, oliven, hvit og marineblå, med forbundetsnye logo på ermet. Kun kr 125,- pr stk.Bestilles gjennom forbundet på e-post til e-jsteen@mil.no eller benyttskjema under. Husk å oppgi størrelse, type og antall.Bestilling T-skjorte/antall .........str............type.....................Navn:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Adr: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr: . . . . . . . . . . . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Sendes til: FN-Veteranenes Landsforbund, postboks 1635 Vika, 0119 Oslo

Påskeferien 2009I år arrangerer vi påsketur i både nord og sør i hele uke 15.I nord har vi leid hytte på Riksgrensa, som ligger midt iAlpinanlegget. Det er buss og togforbindelser dit.På Østlandet har vi leid Dæhlihytta i Trysil, som ligger midti slalombakken.Det er gode bussforbindelser dit fra både Oslo og Gardermoen(se www.sjumilskogen.no).Forbundet betaler for leie av hyttene, men det må påregnesen liten egenandel på kr. 500,- pr. familie. Det jobbesmed å få rabatter på heiskort.Det er førstemann til mølla, selv om enslige veteranermed barn vil få prioritet. Ta kontakt med sekretariatet,eller Heidi Brudal på 94301188, ellerheidi.heien@online.no.Diktsamling avVidar LehmannVi varsler om at det 10. desember d.a(etter at dette bladet har gått i trykken)lanseres en diktsamling av veteran ogtidl. overlege og professor i indremedisinved Haukeland Universitetssykehus -Vidar Lehmann. Diktsamlingen heter”Rapport frå ein blå bunkar”, som bl.atar for seg opplevelser og tanker fratjeste i felt, men det er også en delandre flotte dikt. Lehmann har selv tjestegorti tilsammen tre år i ulike utenlandsoperasjoner.Forbundet har fåttlese smakebiter fra denne samlingen,og ser med stor forventning frem til atboken kommer. Vidar Lehmann donererinntekten av salget av boka til StiftelsenVeteranhjelpen.I neste nummer av Sjekkposten vil diktsamlingenog dikteren bli presentertnærmere.Du leser velvåre websider?www.fnvlf.noVeterantreff2009Hvis det er grupperinger, tropperetc fra noen del av utenlandstjenestensom ønsker åarrangere spesielle veterantreffi 2009, vennligst kontakt FN-Veteranenes Landsforbund såsnart som mulig for avtale.Henvendelse til LederKameratstøtte: Knut Østbøll, tlf.91176351, E-post: e-kostboll@mil.no9

God jul og godtnyttår, AfghanistanIgjen har to norske soldater blitt såret i Afghanistan. Likevel, vi slapp billig.Våre danske venner har til sammenligning mistet 19 mann døde. Både generaler ogpolitikere synes nå mer og mer å mene at kampen ikke kan vinnes med militære midler.Likevel, Norge kan ikke svikte sine internasjonale forpliktelser når det gjelder å delta ibekjempelsen av de mange trusler mot utviklingen av demokrati og stabilitet iAfghanistan, men vilkårene for norsk deltakelse er vanskeligere nå enn noensinne tidligere og vil antagelig forverrer seg ytterligere i 2009.Av Lars ReiermarkDet norske engasjementet i Afghanistan viletter alle solemerker rekke langt inn i fremtiden.Vi har allerede investert såpass mye både ibygg og anlegg, materiell og mannskaper atdet ikke lenger synes å være noe vei tilbake,selv om det fra enkelte politiske hold harvært hevdet at vi ikke har noe der å gjøre.Personlig tror jeg at engasjementet vil fortsetteog at vi også på samme måte som andreNATO land, kommer til å øke våre styrker iAfghanistan i løpet av 2009. NATO haddeved årsskiftet 2007/2008 ca 40.000 mann påbakken og i luften og ber(nov-08) fortsattom mer og flere. Danmark har til sammenligningetter tilbaketrekningen fra Irak, sendtforsterkninger på ca 200 mann slik at detsamlede danske styrkebidraget nå er oppe i ca640 mann. Det er noen flere enn Norge ,menting tyder på at også det norske bidraget viløke i meget nær fremtid .Våre forpliktelserhar hittil vært i nord, og selv om vi holder osstil selvpålagte restriksjoner og foreløpig ikkesender norske styrker til innsats i sør, så harForsvarssjefen for ikke lenge siden bekreftetat norske styrker er klare til innsats hvor somhelst i Afghanistan, når som helst, men at deter politikerne som bestemmer. I tillegg tilrene norske styrker kommer et styrkebidrag iform av instruktørstøtte til den afghanskehær.I mellomtiden har kampene forflyttet segnordover og norsk personell har igjen, liksomde siste par uker av november og desember2007 vært involvert i hissige kamper medafghanske opprørere i nord, og presset øker.Samtidig er norske myndigheter opptatt avsikkerheten til våre folk, hvilke sofistikertehjelpemidler har våre folk i felten i form avtyngre avdelings-våpen, helekoptere etc. oghvilke nødvendige sikkerhetstiltak er nå påplass. Vi ønsker ingen ny debatt om angiveligmanglende legedekning for våre utenlandsstyrkeri Afghanistan.En opinionsundersøkelse fortatt av norskeaviser medio november 2007 viste at usikkerhetenknyttet til dette å skulle delta i våreoperasjoner i Afghanistan, ikke syntes åavholde våre soldater fra å søke utenlandstjeneste.Jeg har tidligere skrevet at ”fra etrekrutteringsmessig synspunkt er dette bra,sogar meget bra. Problemene vil oppstå nårmødrene kommer på banen og det vil de såsnart de første kister kommer hjem. Med såunge soldater (19-20 år) som de vi nå senderi utlandstjeneste, er det ikke lenger snakk omfamiliefedre med etablerte eller brudte familieforhold.Det er unge kvinner og menn sominntil førstegangstjenesten for ett år siden ihovedsak bodde hjemme hos mor og far ogvar enten opptatt av skolegang eller praksisplasser.Det er derfor nødvendig, mer nå enntidligere, å ha en klar sivil formulering, kalldet gjerne et budskap til nasjonen, hvorfor vier i Afghanistan”Nå er mødrene på banen, med innlegg ogintervjuer i dagspressen og radio/TV. Det erå håpe at våre politiske myndigheter lytter,for det er der ansvaret ligger, ikke hos de militære!I en kronikk i Aftenposten 22. november2007 ”Derfor er Norge i Afghanistan”, listetstatsminister Jens Stoltenberg opp tre årsakersom han kaller det, med formålet med dennorske innsatsen, men han evner ikke å virkeoverbevisende når han skriver;1. Vi er der for å stabilisere landet og bidra tilsikkerhet.2. Vi er der for å gi landets befolkning skole,helse og andre grunnleggende tjenester.3. Vi er der for å gi hele landet et bedre styresettog fungerende institusjoner.For å være en smule kynisk; intet av detteangår egentlig oss. Det er også mange landsom godt kunne trenge ” å stabiliseres”, og deter også mange andre land som trenger skole,helse og andre grunnleggende tjenester, -med det er vanligvis et nasjonalt anliggende!Når det gjelder å gi hele landet et bedre styresettetc, så er også det noe som er nedfelt idet vi vanligvis kaller nasjonenes selvbestemmelsesrett;altså en sak for afghanerne selv.Det er mulig at Statsministeren mener vel,men formulerer seg dårlig eller i beste fall litepresist. Hans forklaring på hvorfor vi dvs.Norge skal delta i Afghanistan blir etter minmening litt for mye misjonerende, litt for10

: A K T U E L T : U T Eselvfølgelig og litt for meget preget av hvorledes” vi” mener Afghanistan bør være ut fravåre forutsetninger og oppfatninger og ikkenødvendigvis slik afghanerne selv mener atderes land bør være. Uansett, statsministerenskronikk er lite motiverende for de ungekvinner og menn vi sender i felten, men deter jo slett ikke sikkert at de alle leserAftenpostens kronikk, og da kan det jo væredet samme.Danmark har også hatt diskusjonen om”Hvorfor vi er i Afghanistan” Der har manforstått at hvis man skal få politisk oppbakningtil fortsatt innsats i Afghanistan, spesieltetter Irak, og samtidig også folkelig forståelsefor at noen kommer hjem i kiste, så må manformulere seg slik at vanlige folk forstår ”whats in it for me” som våre amerikanskevenner pleier å formulere seg .I Danmark harderfor dansk UDs bemerkninger til FDs forslagom fortsatt nasjonal deltakelse, munnetut i et beslutningsforslag i Folketinget hvordet fastslås at det er i landets interesse å bidrabredt og langsiktig i Afghanistan. Her heterdet;1. Det er i overenstemmelse med en aktivutenrikspolitikk å bidra til den internasjonaleinnsats som har sitt utspring i FNsSikkerhetsrådsresolusjoner og AfghanistanCompact.2. Sikring av stabile forhold i Afghanistan eren forutsetning for at den sivile gjenoppbyggingog oppbygging av lokale institusjoner pålokalt, regionalt og nasjonalt nivå fører til etstabilt Afghanistab til gavn for så vel detafghanske folk som for den globale sikkerhetssituasjonved at Afghanistan ikke igjenblir hjemsted for internasjonal terrorisme.3. Innsatsen er i overensstemmelse medDanmark utenrikspolitiske målsetninger,herunder fattigdomsbekjempelse.4 Bidra med å assistere den afghanske regjeringmed å utbre den myndighetsøvelse til ågjelde hele landet til gavn for nasjonal, regionalog global sikkerhet.Danskene trekker altså inn i Pkt 1 de resolusjonersom er fattet i Sikkerhetsrådet og somgår på bekjempelse av internasjonal terrorisme,- det er også i vår interesse. Det sammegjelder Pkt 2 om den globale sikkerhet, ogindirekte i Pkt 3 hvor man antagelig bl.a. hari tankene bekjempelse av dyrking av narkotika,noe som også er til vår dvs. andre landsfordel. I Pkt 4 gjentas det at siktemålet primærter sikkerhet på alle plan. Med andreord, det hele er til å forstå!I disse begrunnelser ligger forklaringen påden danske statsministers uttalelse om at dendanske befolkning må innstille seg på atengasjementet blir langvarig. I Norge er detstemmer for at man skal trekke seg fraAfghanistan, og at vi i hvert fall ikke skal blirder lenger enn høyst nødvendig og at vi i allefall ikke skal delta i sør; det er farlig det! Deter ikke merkelig at noen av våre allierte spørbåde seg selv og oss hva Norge egentligmener. På toppen kommer så diskusjonen ogStortingets høring om vår legestatus rundtvårt Afghanistan-engasjement.Som tilstandene er i Afghanistan, er det ikkerealistiske utsikter til at man innen rimeligtid kan oppnå en slik grad av stabilitet atnåværende internasjonale styrkers nærværkan avvikles på mange år. Dette er nå et stadigstigende antall politikere og militære sjeferenige om. Når kampene det siste år delvisogså har blitt utvidet til å omfatte grenseområdenemot Pakistan og også områder påpakistansk territorium, så viser dette at kampenmot Taliban er på veitil å bli fragmentert av stridende befolkningsgrupper,religiøse bevegelser, klaner ognarkobander.- Den demokratiske overbygning som detdelvis er lykkes å etablere ved hjelp av relativefrie valg, herunder en form for parlamentarismeog en betydelig grad av ytringsfrihet, eralt sammen dypt infiltrert av disse mange ogmotstridende grupper som vanskelig lar segbekjempe med utenlandske tropper, heterdet ifølge en rapport fra mai i år..Tvilsom avvæpningI en n statusrapport om Afghanistant fra mai2007 heter det;”Rammene for det parlamentariske arbeid erForts neste side...11

ennå mangelfulle. Den politisk prosess erofte forvirrende og treg. Parlamentet er dessutensplittet og preget av lokale interesser.(Tenk det, - man skulle nesten tro at det varStortinget man refererte til. Det er jo nettoppslik parlamentarismen fungerer)Mange maktfulle lokale ledere og tidligerekrigsherrer er medlemmer av Parlamentet(Gjelder også i Norge) President Kazaisregjering utfører en vanskelig politisk balansegangi bestrebelsene på å utbre sentralmaktensinnflytelse og samtidig behold en visslokal oppbakking. Forholdet til Vesten vilstadig være avhengig av økonomisk støtte frautlandet.”Det var for 2008 ingen vesentlige forandringerog vil antagelig heller ikke være detfor 2009 selv om noen ser seg tjent med formuleringerom stadige bedringer. Saken er atdet går opp og ned, eller ut og inn, som enstrikk, avhengig av om implementerteendringer blir varige eller ikke. Det avhengerigjen av et helt nødvendig samspill mellomsivile –og militære myndigheter. Sivil støtteuten nødvendig militært nærvær virker ikkelite som militært nærvær uten sivil støtte. Jeger ikke sikker på hva slags demokrati vi(NATO) ønsker å innføre i Afghanistan,men hvis man med demokrati også vil haparlamentarisme, så er det langt frem. Nårdet anføres, ”støtte fra utlandet” mener manantagelig med støtte fra USA slik vi ogsåhadde det her i Norge i form av Mashallhjelp,det er i så fall bra, og kanskje vil/børogså EU tre støttende til, men Norge er somkjent ikke medlem av EU. Betyr det at enutvidet norsk/afghansk bilateral avtale er påtrappende. Skal Afghanistan bli et slags nyttbistandsland for all fremtid? PresidentHamid Karzai har forsøkt å bryte de lokalelederes makt ved å avvæpne de mange lokaleog høyst private militser. Første skritt idenne prosessen er den nylig gjennomførteavvæpningen av den tidligere afghanske hær,en handling som noen mener mer har værten politisk prosess enn en opertiv suksess.Andre, deriblant norske befal og mannskapersom i dag opererer som støtte- og opplæringslagi tilknytning til den nyeafghanske hær, er av den oppfatning atomorganisringen av hæren faktisk har værtlitt av en suksess. Etter Hæren er det altsåmilitsene som står for tur. I mai 2007 hetdet; ”Et nytt program for avvæpning av demange ulovlige private militser er nå iverksatt.Imidlertid har Karzai tillatt opprettelsenav et antall stammemilitser eller stammepoliti(etter amerikanske mønster”Indianerpoliti” for egne reservater/områder)som med lokalkunnskap skalta kampen opp med Taliban. ( AfghanskHeimevern) Tidligere lokale sterke lederestår bak noen av disse stammemilitsene.Bruken av slike stammemilitser går på tversav avvæpningsprogrammet for militser ogundergraver motivasjonen til andre lokalestammeledere for å la sine militser avvæpne.”Latent trusselTaliban utgjør også i dag en særlig sterk trusselmot de mange bestrebelser som tas frasentralt afghansk hold for å samle landet ogfolket. I Afghanistan er lojaliteten ikke rettetså mye som nasjonen som mot klanen, motstammen og de fleste bestrebelser på å standarisereland og folk strander på nettoppdette. Taliban som bevegelse har sine egnelokale og regionale maktbaser, men pga densekstreme fundamentalisme( ortodoksislam), har bevegelsen appell langt ut overegne rekker som i første rekke er de pashtunskeprovinser i det sørlige Afghanistan. Ikkebare president Karzai og hans sentralregjering,men også de fleste lokale krigsherrer ogklanledere bekjemper de tidligere makthavere.Det gjør Taliban av i dag til en opprørsbevegelse,ikke en frigjøringsbevegelse slikorganisasjonen var det under krigen motSovjet-Unionen. Samtidig med den nasjonalekamp (om makten), er det et helt avgjørendemål for den internasjonale koalisjon åfjerne risikoen for et nytt Taliban regime.Om Taliban av i dag heter det i tidligerenevnte mai-rapport: ”Talibans mål er å gjeninnføreet islamsk emirat i Afghanistan.Taliban står tradisjonelt sterkt i den sørligedel av Afghanistan som er alt overveiendepashtunsk, mens oppbakkingen i den nordligedel av landet er svakere. (NB: Bl.a. norskeE-rapporter fra august antyder her enendring for så vidt som Taliban utvider sittområdet nordover dvs. mot det områdethvor de norske styrker opererer. Det siste erfor så vidt blitt bekreftet etter den sistemåneds kamper i samme området.) Talibansøker gjennom sin opprørkamp å skape tvilom regjeringens evner til å styre landet ogbeskytte afghanske borgere. Utilfredshetenblant innbyggerne, i sær i landdistriktene fårstadig næring av bl.a. antiopiumskampanjenog det faktum at sentralregjeringen ikke hittilhar kunnet forbedre sivilbefolkningenslevevilkår og sikkerhet.”Med andre ord, hadde ikke ISAF vært tilstede og synlig i landdistriktene, så haddeTaliban igjen overtatt makten, og hvorfor?Jo fordi spesielt den sørlige del( men ogsåandre deler av landet) er dominert av renstammekultur dvs uten nasjonal tilhørlighet.De reelle makt-haverne er først og fremst åfinne i eldrerådene, stammerådene og dereligiøse råd. Det lokale styret i området erpreget av korrupsjon og nepotisme. I dennevurderingen ligger implisit at det i områdeter mange forskjellige krefter som av all maktvil motarbeide ethvert forsøk på å innførereformer som blir oppfattet som ellers avpresidentens og de internasjonale styrkerblir oppfattet som nødvendige endringer forat landet skal kunne utvikle seg til et modernesamfunn. For de fleste lokale stammelederevil begrep som alminnelig stemmerett,god regjeringsutøvelse på lokalplanet ogkjennsmessig likestilling virke som en trusselmot de lokale lederes tradisjonelle maktbasis.De norske styrkers plassering og oppgaverUten å komme nærmere inn på antall ogutplassering så er mandatet;”Styrkenes oppgave vil (derfor) variere fra å12

ivareta rene sikringsoppgaver til egentligekamphandlinger i form av enten selvstendiginnsetting eller som ledd i en mer omfattendeog bredt anlagt sikkerhetsoperasjon”Den norske utrykningsstyrkens primæroppdrager/var å unnsette andre ISAF styrker ikrise, men er ellers på generell beredskapsom bl.a. omfatter vakt og sikring i Mazar-e-Sharif samt å levere tilstrekkelig beskyttelsetil sivile rådgivere og regjeringsfunksjonærersom deltar i oppbyggingen av de enkelteregionale og lokale samfunn. Her er maninne på et annet sentralt aspekt av den internasjonaleinnsats. Militær tilstedeværelse girkun mening hvis den er i stand til å sikre tilstandersom kan fremme en demokratisk,sosial og økonomisk utvikling.Denne type oppdrag er tatt med i avtalenAfghanistan Compact, som utgjør den overordnederamme for samarbeidet mellomAfghanistan og det internasjonale samfunn.Problemene med opiumEt krav fra først og fremst USA er bekjempelsenav opiumsindustrien. Afghanistan erden dominerende opiumsprodusent på verdensplan.Opiumsindustrien i 2006 blerekordstor og det er ting som tyder på atårets høst vil være ennå større og gi tilsvarendestørre inntekter til tross for at bådeISAF og den afghanske regjering selv harintensivert bekjempelsen. Der Spiegel braktei midlertid nylig en artikkel som gauttrykk for at president Karzai ennå ikke vilta et endelig oppgjør med opiumsprodusenteneog at årets anti-opium kampanje derforlikevel ikke hadde vært spesielt vellykket.Det er dessverre ting som tyder på at derSpiegel har rett og at de massive økonomiskeinteresser som er samlet rundt denne handelsannsynligvis vil bety at bekjempelsen av valmuedyrkingen eller forsøk på å kontrolleretransportrutene fra Afghanistan til markedenei Europa og Asia vil utløse væpnedeaksjoner fra lokale bakmenn. Derfor anserheller ikke vestlig etterretning en effektivkampanje som sannsynlig.Det norske dilemmaProblemene med bl.a. opiumsøkonomienillustrerer klart det dilemma Norge står isom del av den internasjonale allianse iISAF. Den overordnede strategi er klar. Denbygger på en kombinasjon av to innlysendenødvendigheter, - den militære og den sivile.Mulighetene for å realisere dem er imidlertidsterk begrenset. En fortsatt norsk tilstedeværelseogså i 2009 (for eksempel i form: A K T U E L T : U T Eav spesialstyrker) vil være nødvendig for åsikre sentralregjeringens kontroll overhovedstaden Kabul og nærmeste omegn. Istore deler av landet vil man derimot ståoverfor så store vanskeligheter med å innføreanbefalte endringer at man mest sannsynligikke vil lykkes bl.a. fordi ISAF kun bestårav ca 40.000, mens det antagelig vil kreves10 ganger så mange for å kunne passiverelandet. Siden det er utopi å se for seg ISAF ien slik rolle, er det grunn til å minne om atbritene lærte sin lekse i Afghanistan i det 19.århundre, sovjeterne lærte sin lekse i den20.århundre og nå i det 21. århundre er detaltså vår tur hvis man ikke snart finner enpolitisk løsning. I gjentatte trusselvurderingerheter det; ”Trusselen for angrep og terrorhandlingerer høy i hele Afghanistan, mendet er store variasjoner fra region til region. Især i de sørlige provinser angriper nå Talibanbåde internasjonale styrker, afghanske sikkerhetstsyrker,dvs hær og politi, lokaleembetsmenn og geistlige pluss sivile representanterfor organisasjoner som støtterregjeringen i Kabul. Det skjer typisk medimproviserte bomber og sprengstoff samtved planlagte bakhold og mord”KonklusjonUtsiktene til å kunne skape fredelige og stabileforhold i Afghanistan i løpet av de nærmesteår fremstår nærmest som ikke-eksisterende.Det norske svaret på dette spørsmålkunne være en beslutning om å trekke seghelt ut. Det er et synspunkt som SV kjørerfrem selv om partier selv er en del av regjeringen.Innen NATO er det vanskelig å forståat man i Norge kan ha en regjering medet flertall som både er for og et mindretallsom er imot, men slik er det altså.Spørsmålet er hva som skjer hvis saken settespå spissen.Når flertallet på Stortinget er imot norsktilbaketrekning fra Afghanistan, skyldes detikke minst hensynet til NATO, som vil oppfatteen slik handling som et svik mot deninternasjonale allianse som vi er en del av ogat vi derfor fortsatt bør være der til trusselenfra Taliban er blitt redusert til et minimum.Det behøver ikke å bety en endelig militærseier, men kan bety å bidra til å endre forholdenei landet slik at Taliban ikke lengerfinner grobunn for sine planer og aksjoner.Et velfungerende Afghanistan med en sosial-ogøkonomisk infrastuktur vil fjerne myeav den uro og utilfredstillelse som i dag dannergrunnlaget for at Taliban i det hele tattkan fortsette sin virksomhet. Når afghanskemyndigheter dessuten anmoder Norge ombåde å fortsette ogforsterke sitt nærvær iAfghanistan, nettopp for å skape bedre vilkår,så er i realiteten saken avgjort. Nettoppderfor er det også all mulig grunn til å snakkeom et mer langvarig norsk engasjement,hvis man da ikke mener at hensynet til våreegne faktisk teller mer enn både forholdet tillokalbefolkningen i Afghanistan og til vårtforhold til ISAF.Det er en politisk beslutning som ingenmilitær aksjon kan overprøve.

Kongo høsten 2008:Grobunn for en nystorkrigFrykt preger hverdagen hos barn og voksne sivile i Kongo.Norske og internasjonale media , aviser, radio og fjernsyner i dag i november 2008 fulle av dårlige nyheterfra Kongo hvor mer enn 5 millioner mennesker har mistetlivet de siste 12 årene pga konflikter mellom flereland, og hvor Den demokratiske republikk Kongo er parti konflikter som ikke synes å ha noen ende.I slutten avforrige århundre først fra 1996-97 og deretter fra1998-2002 utkjempet en rekke afrikanske stater tokriger på Kongos territorium, det som mange kalte hhv”oljekrigen” og ”diamantkrigen” eller som også noenkaller det – Den afrikanske verdenskrig.Av Lars ReiermarkKongo er et enormt område, et land sommed sine 2.3 millioner kvadratkilometer faktisker Afrikas tredje største land, på størrelsemed Vest-Europa,- med en befolkning påmer enn 66 millioner og 200 afrikanskeetniske grupper og lokale språk.Administrasjonsspråket er imidlertid fransk,og er en arv etter kolonimakten Belgia førlandet ble selvstendig som republikk den 30.juni 1960. Tross store nasjonale rikdommerbl.a. kobolt, kobber, caltan, olje, diamanter,gull, sølv, sink, uran og kull er kjøpekraftenlav, høyst 2100 kroner pr innbygger pr år.Den gjennomsnittlige levealder har aldrivært korrekt anslått, men anrtas å være synkenedepga de mange væpnede konfliktermed store dødstall samtidig som helsevesenetforfaller pga stadig uro, konflikter ogkrig.Krig tross FNKongos nåværende president, Joseph Kabilaovertok makten etter sin far Laurent Kabilada han ble myrdet i januar 2001. I årene2002/2003 klarte han det kunststykke å fiorhandlefrem en midlertidig fredsavtale medalle de stridende fraksjoner, og som garantistfor freden fikk han også FN på banen meden fredstyrke som med vekslende hell harforsøkt å stabilisere landet. Høsten 2008 erFN fortsatt på plass med en fredsstyrke på17.000 kvinner og menn, og med et årligbudsjett på over 1.1 milliarder dollar, og detsnakkes om å sende ytterligere 3.000 FNtropper,men hvor skal de tas fra og vil deeventuelt kunne gjøre en forskjell?14

Kampene i Kindu-provinsen i den nord-østligedel av Kongo synes nå å ha stilnet etter åha pågått for fullt de siste to måneder.Opprørerne melder at situasjonen i områdetstort sett er rolig, høydedragene rundt Gomaer på opprørernes hender og regjeringshærener fortsatt på flukt vestover. Opprørsstyrken,den såkalte CNDP-hæren på ca 5.000 mannkunne trolig ha inntatt Goma hvis det haddevært målet, men det synes for øyeblikket somom opprørerne tross overlegenhet i felt ermer interessert i en politisk løsning.Regjeringen i Kinshasa er imidlertid taus,ogsituasjonen i felten er derfor fortsatt uavklart.Det meldes stadig om fortsatte grusommhetermot de lokale og det synes som om det iførste rekke er regjerings-hæren som står forovergrep som drap og plyndring blant flyktningene.Det er riktignok FN-styrker i området,men sivilbefolkningen beskylder FNstyrkenefor å snu ryggen til volden, ogmange oppfatter også FN- styrkene som sentral-regjeringensforlengede arm siden del avstyrkenes mandat er å hjelpe den nasjonaleregjering med å opprettholde ro og orden.Imens er tusenvis av kongonesere flyktningeri eget land. Nød, sykdom og død er fortsattdaglig-dagen for tusenvis av mennesker. Barede siste dager i oktober/nov i år har mer enn250. 000 sivile, herav mange barn, måttetflykte fra sine hjem. I den grad det er mulig åoverleve i de mange flyktningeleire, så gjør dedet, bl.a. i den store flyktningeleiren Kibatinord for Goma på grensen til Rwanda. Detfortvilede er at de aller, aller fleste av flyktningenei utgangs-punktet syntes å ha havnetmidt i ildlinjen mellom opprørerne og regjerings-styrkenesom sies å være lite disiplinerteog nøden og døden er større enn noengang før.Opprørerne ved strategisk viktig byOpersjonsområdet har i løpet av de to førsteukene av november flyttet seg nordover ogselv om situasjonen nå beskrives som forholdsvisrolig, synes kampene de siste dagene(13-14/11) stort sett å være konsentrertrundt den strategisk viktige byenKannyabayonga, nord for provinshovedstadenGoma i Nord-Kivu. Byen som skal blittplyndret av regjeringsstyrkene tidligeredenne måned, er et viktig knutepunkt for allkommunikasjon i provinsen fordi hovedveienei Nord-Kivu møtes der. Den som kontrollererKanyabayonga kontrollerer i praksishele den nordligste delen av den kriserammendeprovinsen, og også trafikken til nabolandenei øst, hhv Burundi, Rwanda, Uganda: A K T U E L T : U T EBenrester ligger overalt. Her fra Bogoro i Kongoog lenger nord også til Sudan. Om kveldenden 13/11 ble det fra såkalte pålitelige kildermeldt at opprørsstyrkene stod mindre enn10 kilometer fra byen. Om denne frontlinjenblir den endelige er helt avhengig av omregjerings-hæren (FARDC) vil kjempe ellerflykte. Det kan også tenkes at opprørerne frade stillinger de nå holder, vil benytte anledningtil å presse frem en politisk løsningPolitisk eller militær løsningUansett, det synes å være enighet om at sliksituasjonen nå er, så er Kindu-provinsen medprovins-hovedstaden Goma, som for øyeblikketpatruljeres av FN-styrker i pansredekjøretøyer, er et av verdens farligste steder.FN har stasjonert ca 1.000 mann i området,dvs noe i overkant av en bataljon utstyrt medkjøretøyer og lette våpen i tillegg til en mindreavdeling med pansrede, beltegående kjøretøyerog middels tunge avdelingsvåpen.Foreløpig holdes flyplassen åpen slik at hjelpesendingerkan komme inn, men det sierseg selv at det er lite en slik FN-styrke kanstille opp når kampene bølger frem og tilbake.En Kongonesisk brigade som var stasjonerti området kom 29.oktober under heftigbeskyting av bombe-kasterild og flyktet vestoverda man trodde man ble angrepet av styrkerfra Rwanda som imidlertid benekter åvære involvert selv om pålitelige rapportersier at man har observert soldater fra Rwandainn på Kongos territorium. Regjeringen iKigali sier selv at den ikke er involvert iKongos indre anliggende, mens Kongosregjering i Kinshasa har uttrykt sine tvil ogbla. fremlagt fotografiske bevis på hva de kaller” invasjon over grensen i øst” av soldaterfra Rwanda. Opprørsstyrkene i sine grønneberretter er stort sett lokale (Tutsier) ogsynes betydelig mer disiplinerte enn regjeringshæren.De står under kommando av dentaktisk dyktige politiker og tidligere kongonesiskegeneral Laurent Nkunda (41) somogså sier at han har et politisk budskap, etnasjonalt program og krever derfor forhandlingermed Kongos president Kabila. Detfaktum at opprørerne har et politisk programog heller synes å være opptatt av enpolitisk løsning heller enn en militær seierkan være løsningen på krisen og krigen, menbare hvis president Joseph Kabila kommeropprørerne i møte, hvis ikke vil krigen høyssannsynlig fortsette.Vil noen hjelpe?Verdens-samfunnet synes på sin side å væreklar over at FN ikke alene er nok, det snakkesom å sende en EU-styrke, men igjen; i såfallfra hvilke land. Uttalelser fra sentrale euro-Forts neste side...15

Kongo høsten 2008:Grobunn for en ny storkrig...peiske makter bekrefter at land somFrankrike, Tyskland og UK synes de har nokmed sine bidrag til Afghanistan, og at manheller må satse på de FN tropper som trossalt er i området, eventuelt styrke deres mandat.For den som kjenner Kongo synes detumiddelbart ikke å være andre løsninger somvirker enn europeiske spesialstyrker. Det harvist seg tidligere, helt fra belgiske frivillige iden første kaotiske tiden for 45 år siden, daden Kongolesiske sentralregjeringen lyktes iå befeste sin makt nettopp ved hjelp av hviteleiesoldater. I de senere år er det vel av de nordiskeland bare Sverige som med hell har deltatti de internasjonale styrker i Kongo.Norsk deltakelse?Her hjemme diskuteres det om hvorvidtNorge bør stille personell til en væpnetKongo-styrke. Meningene er delt, idet noenmener at norske soldater ikke er egnet, menla meg da få minne om at vi tidligere med hellhar hatt en bataljon i Katanga i ONUC. Deter riktignok mange år siden, men avdelingenløste den gang sine oppdrag med heder ogtjenesten innebar både vakt, patrulje og MPtjeneste samt opererte man i mindre forbandsom lett infanteri i samvirke med bl.a. svenskeinfanteriavdelinger. Den gang tok manen avdeling fra vårt mob. forsvar, det er ikkelenger mulig rett og slett fordi vi ikke lengerhar slike avdelinger. Om Norge i dag, medvårt engasjement i Afghanistan har ledigestyrker som umiddelbart kan insettes iKongo er tvilsomt. Men selvfølgelig, omhvorvidt Norge skal delta, se det er en politiskbeslutning og da kommer vi heller ikkeutenom å måtte diskutere hvordan en slikstyrke skal være sammensatt og utstyrt bådehva angår personell og materiell. Det vi vet idag, er at den styrke FN har i området ikke eri stand til å løse oppdraget, og hva da? Dethevdes at FN-styrken MONUC (Missiondes Nations Unies en Republique duCongo) er den største FN-styrke noensinne.Det er kun delvis riktig. For snart 50 år siden,dvs fra 1960 til 1962/63 var den tidligereFN-styrken ONUC som da var stasjonert iKongo 1960-63 på sitt største på mellom18.000-20.000 mann med et eget flyvåpen(Svenske, indiske og etiopeiske fly) underkommando av den norske general ChrKaldager. I tillegg hadde man et til delsbobust mandat som bl.a.førte til at styrkenen periode var direkte krigsførende. Hvisman nå da skulle finne en nasjon som var villigtil å bidra med ytterligere 3.000 mann, såkommer vi opp i et antall tropper tilnærmetdet man hadde i ONUC uten at det førte tilnoen varig løsning. Da styrken ble trukkettilbake, 1962/63 pga manglende vilje til nyfinansiering, klarte ikke landet overgangenfra krig til fred, delvis pga mangelnde infrasturktur,manglende vilje og manglendenasjonal innsats. Fra siste FN-soldat forlotKongo, gikk det bare to år før Mobuto SeseSeko tok makten i et militærkupp i 1965.Han beholdt mankten i 32 år til 17. mai1997 da opprørs-lederen Laurent DesireKabila med støtte fra Uganda og Rwandaovertok makten. Nå skulle man tro at det varslutt på uroen, men allerede året etter, i 1998brøt det ut ny krig. De stater som opprinnelighadde støtte Kabila, nemlig Uganda ogRwanda, var nå angripere, mensAngola,Tsjad, Namabia, Sudan ogZimbabwe, altså grensestatene mot øst varKongos allierteEn utvidet politisk koallisjon ?Den nåværende politiske situasjonen byggerpå den overgangsregjering som ble etablert ijuli 2003 under ledelse av Kabila. Man lykkesfaktisk å inkludere en rekke politiske motstanderei en bred koalisjon og man lyktesogså i desember 2005 å gjennomføre en vellykketfolkeav-stemning om en ny grunnlov.Året etter, i 2006 fikk man så både valg avpresident, nasjonal-orsamlig og provinsforsamlinger.Ikke uventet ble Kabila valg tilfortsatt president, mens opposisjonsleder erLaurent Nkunda som er en ledende skikkelsei en minoritet av tutsier, dvs den samme folkegruppesom ble massakert under folkemordeti Rwanda i 1994. Politisk tilhørerhan CNDP (Nasjonalrådet for folkets forsvar)som bl.a. kjemper for å få opphevet ennylig inngått avtale med Kina om kjøp avcoltan og gull fra Øst-Kongo.Mye tyder likevel på at jokeren er Rwandapresident Paul Kagame. Ingen opprørbevegelsekan operere i noe land uten støtte fra etnaboland. Det gjelder også i Kongo.Opprørsstyrkene kan tydeligvis bevege segfritt i grenseområdet mellom Kongo ogRwanda,og det betyr at det antagelig er fraøst de får inn sine forsyninger, første ogfremst ammuniasjon og proviant, men ogsådriftstoff og tynge våpen. Mye tyder i dagenssituasjon på at den alt overveiende del avstøtten til opprørerne kommer fra Rwandamed president Kagame, den tidligere tutsiopprørerensom klarte å sette en stopper forfolkemordene i 1994 da så mange som800.000 mennesker døde. Så lenge han er avden oppfatning at Kongos sentralregjeringsamarbeider med de huttugrupper som flyktetovergrensen til Kongo etter massedrapenepå Tutsiene for 15 år siden, ja likesålenge vil antagelig Paul Kagame støtteLaurent Nkunda som sett fra Kigali kan væredet press-middel som skal til for å få regjeringeni Kinshasa til å gjøre hva den tidligerehar lovet, nemlig å avvæpne de hutuer som idag befinner seg delvis i grense-områdene ogdelvis på Kongos territorium. Klarer man detvil det være et stort steg mot en mulig varigfred i området. Da vil støttet fra Rwanda tilopprørerne antagelig falle vekk, og hvis manogså klarer å komme frem til en avtalemellom Nkunda og Kabila ved for eksempelat også Nkunda tilbys plass i koallisjonsregjeringen,ja da burde det være lys i tunnellen.16

DEN 63. GENERALFORSAMLING I FN:60 ÅR MED FREDSBEVARENDE OPERASJONERMøtet i Generalforsamlingen var en verdig markering av den viktige jobben vi alle hardeltatt og deltar i. De aller fleste militær- og politirådgiverne møte i uniform, noe som satteet fint preg på hele seansen.Den 63 Generalforsamling markerte i sitt 41møte 60 år med fredsbevarende operasjoner ogvedtok resolusjon A/RES/63/16 hvor verdensforsamlingenhedret de som har ofret sitt liv forfreden.Av oberst Øyvind Dammen, militærrådgiver FN delegasjonen New YorkMarkeringen fant sted i New York 7. november 2008 i FNs Generalforsamling.Visegeneralsekretær Asha Rose Migiro hyllet på vegne av Generalsekretæren,som hadde reist på et hastemøte i Nairobi, FNs fredsbevarende styrker og detspersonell for den jobben de har gjort for FN og freden. FNs fredsbevarende operasjonerble nevnt som FNs flaggskip, noe også tildelingen av Nobels fredsprisviser. FNs 192 medlemsland , gjennom deklarasjonen S/RES/63/16, ga sin honnørtil de mer enn 2400 fredsbevarere som har gitt sitt liv for freden, tjenestegjørendei mer enn 60 fredsbevarende operasjoner i FNs historie. I tillegg til FNsVisegeneralsekretær, talt representanter fra de fem regionale grupperingene i FNsamt USAs ambassadør Zalmay Khlilzad. Norge var representert med ambassadørMorten Wetland og militærrådgiver Øyvind Dammen. Norges stemme imarkeringen ble fremført av Islands ambassadør Hjálmar W. Hannesson påvegne av ”vestgruppen”. De øvrige gruppene ble representert av Mauritius(Afraka gruppen), Iran (Asia), Kroatia (Øst Europa), Chile (Latin Amerika ogKariben). Alle innleggene fokuserte på den utvikling FNs fredsoperasjoner hargjennomgått i disse 60 årene og den jobben både militært og sivilt personell gjørOberst ØyvindDammen har siden2007 vært tilknyttetden faste norske delegasjonentil FNs hovedkvarteri New York sommilitærrådgiver.Gjennom Sjekkpostenvil Dammen gi leserneet innblikk i dette systemetsom er så viktigfor verdensfreden.og har gjort. Viktigheten at deter en fred å bevare, når FNsfredsbevarende styrker blir kalletpå var også et gjennomgangstema.Dette er et punkt som detstadig vendes tilbake til når FNoperasjonene skal omtales ogvurderes, ikke minst når mansnakker om Bosnia og Somaliaerfaringene tilbake på nitti tallet.Mr. President,I have the honour to speakon behalf of the WesternEuropean and OthersGroup (WEOG).This year marks the 60thanniversary ofUnitedNations peacekeeping.Today's CommemorativeMeeting underlines thismilestone and wewarmly welcome theresolution and declarationsubmitted for the consideration ofthe General Assembly on this occasion.United Nations peacekeeping is a unique and dynamic tool thatcontinues to be among key instruments available to the UnitedNations in discharging their responsibility under the Charter ofthe United Nations in the maintenance of international peace andsecurity.During these six decades, peacekeeping has developed into theflagship activity of the United Nations, helping to restore peaceand stability and bringing hope to millions of people in conflictzones around the world. Indeed, the blue helmet worn by our peacekeepershas become a tangible Symbol of the UN for the mostvulnerable. UN Peacekeeping also Symbolizes the solidarity of theinternational community by bringing together nations from variousregions and cultures to help other nations recovering from thescourges of war. Today, more than half ofthe UN Member Statescontribute personnel to UN peacekeeping operations, and of courseall Member States contribute financially to peacekeeping efforts. Aswe speak, the United Nations has more than 110.000 dedicatedmen and women deployed in sixteen peacekeeping operations,around the world.From a rather modest enterprise, which started in 1948 with theestablishment of the UN Truce Supervision Organization, peacekeepinghas evolved to the large and complex multidimensionalpeace operations that we know today. As the nature of conflictschanged, peacekeeping has adapted accordingly. Current peacekeepingoperations involve a multitude of tasks to ensure effective UNresponse to the needs and expectations of countries and populationsaffected by conflict, and thus help pave the way for sustainablepeace and development. We must continue to build on past successes,learn from the challenges we have faced, and keep strengtheningthis uniquely valuable instrument.Mr. President,Today, we pay tribute to the invaluable contribution of the hundredsof thousands of men and women who have served as UNpeacekeepers in more than 60 peacekeeping missions. Over these sixdecades, more than two thousand and four hundred men andwomen have lost their lives serving the cause ofpeace under theUN banner. We reafirm our commitment to UN peacekeeping inhonour oftheir memory.I thank you,15

Ja, jeg bestiller ______ antall tilkr. 298,- + porto av boka: i kamp for fred,UNIFIL i Libanon – Norge i UNIFIL 1978–1998av Wegger Strømmen og Dag Leraand, 500 sider illustrert,2. opplag, ISBN: 8291149208Virkeligheten ble ikke som ventet for de norskesoldatene i Sør-Libanon. Men de tilpasset segraskt situasjonen – i den kanskje vanskeligsteFN-operasjon siden Kongo, tidlig på 1960-tallet.De fant seg imidlertid til rette i en krevendesituasjon i en fremmed kultur – i et område medstore motsetninger, i en konflikt tilsynelatendeuten løsning.Navn: .......................................................................................Postadresse: ....................................................................................................................................................................................Bestillingen sendes: FN-Veteranenes LandsforbundPB. 1635 Vika, 0119 Oslo. Faks: 23 09 37 77

Slaget ved Trangen 25.april 1808:Et 200 års minne og dets følger for norsk nasjonalfølelse -Vi er midt i Napoleonskrigene; - England og Frankrike kjemperom herredømme i Europa. Danmark-Norge forsøker å holde seg utenfor,men engelskmennene angriper i 1801 København i et forsøk på å øvepress på tvilling-rikene. Det lykkes ikke, angrepet avvises, men Englander ikke tilfreds. Den som ikke er med, er per definisjon imot.Den norske hær itvillingrikenes skjebneårAv Lars ReiermarkSelv etter ”Angrepet på reden” i april 1801fastholdt Danmark-Norge sin nøytralitet,men seks år senere kom engelskmennene tilbakei september 1807 og bombarderteKøbenhavn, hvoretter de tok hele den dansknorskeflåte som krigsbytte for å forhindre atNapoleon skulle kunne bruke den til invasjonav England. Sjøfolkene, hvorav brorpartenvar norske, ble sittende” i prisonen” iopptil 20 år, tvillingrikene fikk en knekk somDanmark aldri kom seg over og samtidig vardette begynnelsen til slutten på det snart 400år dansk-norske riksfellesskapet. Den rentumiddelbare følge av ”flåteranet” i 1807, varat Danmark-Norge oppga sin nøytralitetspolitikkog allierte seg med Frankrike; - detskulle få tragiske følger.SITUASJONENI Europa var situasjonen den, at etter freden iTilsit, hadde den russiske tsar Alexander fåttfrie hender til å angripe Finland samtidigsom Danmark-Norge skulle støtte med etangrep mot Sverige fra vest. Dette igjen medførteat kong Christian VII erklærte Sverigekrig på skuddårsdagen den 29.februar 1808.I Norge hadde kommanderende generalSøndenfjelsk, pris Christin August, allerede i1807 fått fullmakt til å rekvirere styrker frade øvrige kommandodistriktene for å styrkelandets forsvar , først og frem i Smålenendemot grensen til Sverige, dvs. i våre dagersØstfold. Etter en treningsperiode iTrondhjem dvs. våre dagers Trondheim høsten1807, avmarsjerte skarp-skytterdivisjonenpå 150 mann av 1. og 2. TrondhjemskeRegiment sammen med Grenader-bataljonenpå 680 mann til Elverum for å forsvaregrensen mot Sverige. Marsjen ble gjennomførtpå 14 dager til fots med dagsmarsjer pågjennomsnittlig 32 km, - de to siste dagenemed distanser på over 50 km. Frafalletunderveis var kun 3 mann av 750. Vedankomst til Elverum ble flere av avdelingenesendt rett på feltvakt mot grensen. Der lå såavdelingene på plass da krigserklæringenkom i månedsskiftet februar/mars 1808; detvar med ett blitt alvor!OPPMARSJEN PÅ NORSK SIDEI tillegg til de 750 trønderske tropper som altvar ved grensen, var da allerede også andreforsterkninger under veis. Lærdalske LetteInfanterikompagnie ( 150 mann) under sinkaptein Jurgensen, marsjerte i ilmarsj over20

fjellet fra Vestlandet og dannet sammen medde lokale skiløperkompanier ( 300 mann fordeltpå fire kompanier)samt de trønderskeavdel-inger venstre fløy av den norske brigade,til sammen en avdeling på 1200 mannsom i begynnelsen av april ble konsentrert iområdet langs veien over 12-mils skogen fraMidt-skogen i Sverige til Baltebøl i Norgeder hvor Flisa-elven munner ut iGlommavassdraget. Snøen lå fortsatt dyp igrensetraktene og noe angrep kunne ikkeventes før sent i april.FIENDENPå svensk side var 2.feltbataljon av KungeligaDalregimente på 600 mann under ledelse avoberst Carl Pontus Gahn på vei mot grensen.Også oberst Gahn ga akt på været, men etternoen rekognoseringsfremstøt nord for elvenFlisa den 9, 11 og 13.april, brøt svenskenenatten 24/ 25.april med 520 mann inn overgrensen ved Vermundsjøen langs den gamleveien over Tolvmil-skogen, syd for elven.Noen kilometer nordøst for Velta støttesvenskene på morgenen 25.april på den norskefeltvakten, en patrulje fra TrønderskeSkarpskyttere som skjøt varselskudd ogmeldte tilbake ”at nå kom fienden”.SLAGET VED TRANGENSå snart brigadesjefen, oberst Staffeldt mottokmelding om svenskenes innfall sendtehan straks 2 grenaderavdelinger, ca 270mann av Trondhjemske Grenaderer underledelse av kaptein Nægler til passet vedTrangen, hvor svenskene med stor sannsynlighetville komme til å passere. Detviste seg å stemme og det ble innledningentil ”Slaget vedTrangen”.Stillingene der var vel forberedtmed forhugninger i form avsperringer av nedfelte trær, og ryddedeskuddfelt. Da den svenske kolonnenut på dagen nådde Trangen, kom denstraks i strid med Trønderne i forhugningene.Mens dette pågikk, hadde oberstStaffeldt rykket frem med hovedstyrken fraSønsterud mot Nyen, som varSkarpskytterkompagniets ( 140 mann)hovedstilling som forpostkompani med oppdragå sperre aksen nord for elven Flisa. Daobersten og hans stab ankom Nyen, kunnede se de svenske avdelingene som rykket nedovermot Trangen på sydsiden av elven. Etterkrigsråd og sikring av aksen mot nord for elevenmed Elverumske Skiløperkompagni,Skarpskyttereskjøtvarselskudd ogmeldte tilbake”at nå komfienden”beordret Staffeldt hovedstyrken på ca 500mann under ledelse av major Ræder til å taseg over elven og angripe svenskene i ryggen.Svenskene hadde på sin side etablert en litenarrieregarde på 40 mann som sikringsstyrkeved Gammelsæter, rett syd for Nyen på denandre siden av elven. To norske avdelinger,hhv HoffskeSkiløperkompagnie med kapteinArntzen i spissen, tettfulgt av skarpskytterne på ski,angrep så svenskene vedGammelsæter og drev fiendentilbake med rettet ild.Nordmennene hadde fordel av ski ogkunne operere i terrenget med ild og bevegelse,mens svenskene, som var til fots, varbundet til veien. De forsøkte forgjeves å søkeut i terrenget, men snøen var råtten som denofte er i april, og avdelingen forble låst fast påveien hvor de også ble angrepet av de trønderskegrenaderer som kom vinterveien tilfots over elven. Svenskene forstår nå at de erkommet under dobbelt ild og avbryterangrepet mot Trangen, hvor de ellers var iferd med å bryte gjennom. Fronten snus ogunder ledelse av sine jegere stormer de bakoverfor å slå seg gjennom, tilbake til Sverige.Et svensk kompani forsøker å dekke tilbaketogetog etablerer forsvar på den høyden somi dag bærer navnet ” Svenske-haugen”, det giroverhøyde, men det er ikke tid til å grave segned. De norske jegerne angriper samtidigmed stort fart langs veien i sentrum og medytterligere ett kompani på ski flanken i snøenøstenfor veien.Major Ræder med hovedstyrkenhadde i mellomtidenforfulgt den svenske arrieregarden,og derDreyerstøtten nå står, støteravdelingen sammen med desvenske jegere. Der utviklet detseg nå en vill kamp, hvor svenskene ibegynnelsen lykkes å trenge de norske styrkenebakover. Men snart endrer situasjonenseg. Med sabel i hånd klarer major Ræder oghans offiserer å stanse og dernest snu devikende norske soldater. Dette gjentar seg toganger, men da står trønderne og det er herkaptein Dreyer utmerker seg ved sin dristighet.Som skarpskytter tar han oppstilling påen trestubbe hvorfra han med sikker håndfeller en rekke svensker etter hvert som såredenorske soldater som samler seg rundtstubben rekker han sine jægerrifler.Denne dristigheten koster han imidlertidlivet. Han står utsatt til og faller etter å ha fåttåtte eller ni skudd i seg, men legenden lever.Eksemplets makt, eller historien om ” Dreyerpå stubben” og annen litteratur fra sammeperiode er fortsatt norsk militærhistorie, ogbidrar de neste 200 år sterkt til vår nasjonalfølelseogså når det kreves detNorskesoldater samlerseg rundt stubbenstørste offer.Kaptein Nægler som igjenhar inntatt sine stillinger iTrangen, hører kamptum-og rekker han sine melen og vil ikke værejægerrifler uvirksom. Etter å ha sattigjen en sikringsstyrke, tar hansine grenaderer og stormløper i denretning svenskene trakk seg tilbake. Etterkort tid når han igjen fiendens bakre kompani,og slaget går inn i sin siste fase. Svenskeneer under dobbelt ild, men uten muligheter tilå manøvrere. Under desperat kamp kommerde seg imidlertid ut av stillingene og selv omsnøen ligger meterdyp, angriper de nå denorske linjer, først med skuddsalver og etterhvert med bajonetten, men avvises gang pågang samtidig som flere og flere faller. Denorske grenaderene og skarpskytterne stårfast og den svenske oberst Gahn med sinenærmeste prøver nå å komme seg vekk etterhvert som han forstår at dette går galt. De nårinn i den svenske stillingen på det som senerekalles ”Svenskehøyden” og forsvarer seg dermot de rasende angrep fra nordmennenesom nå angriper fra begge retninger langsveien. Det er her at de Hoffske Skiløpere,som etter å ha vært den første avdeling iangrepet mot Gammelsæter, kommer til fullinnsats. Avdelingen har fulgt etter i flankenpå hovedstyrken og griper nå inn i stridenmed gjallene signalhorn på ski rett inn i svenskenesflanke. Svenskene er nå omringet i treretninger. Oberst Gahn ber om forhandlinger,men blir ikke hørt. Kampene raser videretil svenskene har skutt bort all ammunisjonog ellers er fullstendig trengt sammen; - detteavslutter kampene. Svenskene blir avbevæpnetog marsjert bort, i første omgang tilÅsnes Kirke hvor de blir innkvartert.Offiserene blir forlagt på Bjørneby Gaardhvor oberst Staffelt har sitt hovedkvarter.Bygdens befolkning stiller med hestetransportfor sårede og døde, og blir også satt til åtransportere vekk det erobrede materiell. Desårende blir registrert på lasarettet påSvesæter, som betjener de omkringliggendegårder. De sårede som ikke dør, blir her til deblir utskrevne, de siste langt ut på sommeren.Forts neste side...21

Den norske hær...Etter striden beordrer oberst Staffeldt detElverumske Skiløperkompagnie under kapteinNægler og en del skarpskyttere tilMidtskogen i Sverige hvor svenskene haddesin base. Etter forhandlinger overgir svenskeneseg også her, denne gang uten kamp, ogde norske avdelinger kan returnere med 52fanger, 2 kanoner og nye forsyninger.Deretter bryter nordmennene opp.De såredeog syke svensker blir etterlatt, Av densvenske bataljonen på ca 500 mann var det110 mann som unnslapp. De fant veien tilbaketil Sverige ved å gå gjennom skogeneutenom veien, i sannhet en bedrift i seg selv.Slaget kostet i første omgang 45døde som ble gravlagt påÅsnes Kirkegård i en fellesgrav,hvor det senere er reistet minnesmerke. De såredeoppgis i utgangspunktet til ca100 mann, men mange dødesenere pga sine sår. Vi har ingen nøyaktigetall, men det synes å ha vært enighet om atdet var svenskene som hadde de største tap.Slagets betydning var i datiden heller ikke såstor, det var vel mer en trefning enn et slag.Området ble imidlertid ikke senere gjenstandfor ytterligere krigshandlinger, og”Trangen” fikk i militære sammenheng snartsamme betydning som ”Midtskogen” fikk133 år senere under det tyske angrepet påNorge april 1940. Den norske brigade ble frigjortog kunne settes inn lenger sydpå iKongsvinger-området hvor avdelingen komtil å bli liggende som grensevakt til senhøstes1809, med det er en annen historie.Historien om ”Slaget ved Trangen” ble en delav hærens ide grunnlag. Det ble hærens pliktikke bare å stå vakt om nasjonens frihet, menå kjempe, uansett odds, slik vi også så det i1940.Den langsiktige følge av ”Flåteranet” i 1807så man imidlertid først syv år etter Trangen.I 1814, ble det dansk-norske statsfellesskapetoppløst som et resultat av de tragiske følgerdet fikk for dobbeltmonarkiet at man haddevalgt feil side i det store europeiske oppgjøret.Da Napolen definitivt var slått og seierherreneskulle dele krigsbyttet ved den såkalte”freden i Kiel”, bestemte de som kjent atSverige, som hadde tapt Finland til Russland,isteden skulle få Norge som kompensasjon.Ingen spurte nordmennene, som stort settmente at skulle Norges skjebne først knyttestil Sverige, så skulle det være på tilnærmet likevilkår. Året 1814 ble derfor tross lederlaget,også innledningen til Norges frihetskamp påveien til 1905 og full uavhengighet. MensFellesskapetskapte oss sommennesker, somnasjon.hæren voktet grensene fikk vi DenGrunnlovgivende Forsamling på Eidsvoll ogGrunnloven av 17. mai 1814, en av Europasmest frie, skrevet på dansk etter utkast av endanske. Den igjen dannet så høsten 1814grunnlaget for den svensk-norske personalunionen1814-1905 med Stortinget iKristiania og Riksdagen i Stockholm. Menmange, også i Danmark vet ikke i dag at 1814også var det året hvor Norge for noen kortemåneder igjen var en fri og uavhengig nasjonmed den danske Prins Christian Frederiksom vår første norske valgte konge. Det er vifaktisk stolte av i Norge.Og flagget, - ja så tett var båndenemellom våre to land ogsåden gang at flagget helt frem til1829 var det rød-hviteDannebrog, riktignok med dennorske Riksløve i gull i det innerstefeltet ved stangen. Det er stort sett dessverreheller ikke synlig kjent i Danmark, hvor manselv i offisielle museale samlinger definererdet norske flagg fra 1814 som ikke annet enn” et minne fra den senere Kong ChristiansVIII s tid i Norge”. Slik kan man saktens ogsåsi det, spesielt hvis man ikke vet bedre.Når Danmark har en spesiell plass i nordmennshjerter, er det ikke bare fordi det formange er ” det gamle land”, men også fordifellesskapet skapte oss som mennesker, somnasjon. Vi erkjenner at vi er ikke europeere,vi er nordmenn og ofte oss selv nok, menskraper man på overflaten. så finner man atstore deler av nasjonen fortsatt i dag bekjennerseg til den felles kultur vi var en del av ineste 400 år. Så 1814 var ikke et definitivtskille, det ble et avsnitt i vår felles historie.Fredsbevaringgjennom 60 årBergen og Hordaland FN-Veteranforening isamarbeid med Krigsveteranenes Minne -Kronstad Hovedgård, markerte at det er 30år siden Norges engasjement i UNIFIL bleinnledet, med et seminar 7. november 2008.Seminaret tok for seg temaet; "Fredsbevaringgjennom 60 år. Norges deltakelse i fredsbevarendeoperasjoner. Forutsetninger -Gjennomføring - Resultater". Blant foredragsholderevar Politisk Rådgiver tilForsvarsministeren - Ragnhild Mathisen,Seniorkonsulent i Utenriksdepartementet -Tiden1814- 1905 ble tiden da vi innen våregen ramme utviklet oss nasjonalt, men ikkemer enn at i 1905 gjentok historien seg dafolket med overveiende flertall valgte dendanske prins Carl til norsk konge etter atOscar den II samme høst hadde frasagt segNorges trone. Prins Carl ble vår KongHaakon VII, og det var hans NEI til de tyskekrav i april 1940 som fikk nasjonen til åkjempe mot tyskerne de to håpløse månederfra april-juni 1940,og som skapte det kjempendeNorge 1940-45. Da var flagget forlengst blitt slik vi har det i dag, rødt, hvitt ogblått og språket hadde utviklet seg fra dansktil norsk, spesielt ved rettskrivningen av1918 som det definitive brudd, men somkongen sa det i sin tale til nasjonen da hansommeren 1945 igjen vendte hjem til Norge;-Landsmænd, sa Kongen, og fortsatte sintakketale under henvisning til på den eneside den innsats som var gjort av Det FrieNorge med de norske styrker i UK og andresteder, handelsflåten og Regjeringen iLondon dvs. utefronten, de vanskeligheterde hadde hatt og de resultater som var oppnådd,og på den annen side den innsats ogresultater som var oppnådd avHjemmstyrkene, Milorg og hjemmefronten,dvs. folket selv med Norge under tysk okkupasjon,,- om forskjeller og likheter, - om tvilog tro, om vanskeligheter og suksess, - en talehan avsluttet med de ord som for bestandigskrev han inn i vårt lands historie;” I de fem lange år var det dog en ting sombandt oss alle sammen, vårt dejlige norskesprog”, sa Kong Haakon VII , alt fremført påpære dansk av kanskje den mest norske avalle nordmenn, og til brakende applaus var såringen sluttet; takk Danmark!Anne Kjersti Frøholmen, GeneralmajorFellesoperativt hovedkvarter- Finn Kr.Hannestad; og Generalsekretær FNVLFVidar Falck.Hensikten med seminaret var å gi lærere i 10.klasse i ungdomsskolen og videregående skoleri Bergen, kunnskap om:* Hvorfor Stortinget har fastsatt som en avForsvarets oppgaver "Å bidra til flernasjonalkrisehåndtering, herunder flernasjonalefredsoperasjoner".* Hvordan Forsvaret gjennomfører slikeoppgaver* Hvilke resultater Norges innsats harbidratt til å oppnå.Rundt 30 aktive deltakere gav meget godetilbakemeldinger på seminaret.22

Forsvarsministeren avduketveteranmonument på KongsbergKirketorget og Prestegårdsparken har fått ett nytt, vakkert tilskudd i Kongsbergs nye veteranmonument.- I fredens tjeneste har den norske soldaten skapt seget navn og et rykte det står respekt av, sa forsvarsministerAnne-Grete Strøm-Erichsen under avdukingen avmonumentet for personell som har deltatt i internasjonalefredsoperasjoner, i Kongsberg 24. oktober 2008.av Kristin BjerkliDet vakre minnesmerket ble innviet i strålendehøstvær på FN-dagen, og mange veteranervar møtt fram til høytideligheten derKV-musikken og barn fra Kongsberg kulrurskolespilte, og Veterankompaniet paraderte.Stein Løvdok, leder av Kongsberg og OmegnFN/NATO Veteranforening, og HenningMartiniussen i foreningen, er blant dem somhar arbeidet iherdig for å realisere ideen om ågjøre monumentet og minneparken til virkelighet.På bare ett år er prosjektet gjennomført.IddefjordgranittLøvdok har fått støtte fra flere hold, blantdem Kongsberg kommune, veteranforeningenesentralt, Det Norske Myntverket ogKongsberg Defence & Aerospace.Arkitekt Kirsti Bleken i Kongsberg kommunehar utformet minneparken og monumentet,som er produsert av Iddefjordgranitt hosJohansen Monument i Sarpsborg. Medaljeog plakett er produsert hos Det NorskeMyntverket.Granittmonumentet består av tre deler. Detmidtre monumentet symboliserer en fredsavdelingsom skiller to stridende parter.Gleder seg over monumentKongsberg og omegn FN/NATO VF fikkheder og rosende omtale fra mange prominentetalere under avduking på FN-dagen,blant dem Generalmajor Jon Berge Liland iHæren, og Generalsekretær i FN-VetranenesLandsforbund, Vidar Falck.Kirketorget og Prestegårdsparken har fått etnytt, vakkert tilskudd, sa ordfører VidarLande. Ordføreren foreslår at monumentetblir bekranset hver 17. mai og har alt tattdette opp med komiteen for nasjonaldagen.Mintes Kong Harald Håråde.I sin tale før selve avdukningen trakkStatsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen linjenehelt tilbake til kong Harald Hårdrådes innsatsfor keiseren i Konstantinopel for tusen årsiden, da den norske soldaten var berømtover hele den kjente verden for sitt mot ogstridsdyktighet. Men Strøm-Erichsen varsnar til å snakke om vår egen tid der soldateri tjeneste for FN og NATO har gjort en betydeliginnsats for freden gjennom de siste 60år.Strøm-Erichsen var særlig opptatt av atmange veteraner har følt at deres skader ogpsykiske mén fra tiden ute ikke har blitt anerkjentav samfunnet hjemme.- Denne uretten har vi aktivt søkt å rette oppi tett samarbeid med veteranene og organisasjonenesom representerer dem.23

LøsrivelsenDet var vanskelig å frigjøre seg fra Iraks skjebne. Selv dendag i dag går tankene tilbake til Bagdad. Til de menneskenesom desperat jobbet for å gjøre landet til et bedre sted å bo.Vil de noen gang lykkes?Av Roger HelmersDet er november. Morgensola har så vidtkarret seg over betongbygningene som kranserhorisonten i Iraks hovedstad. Jeg er påflyplassen, godt innenfor det bevoktedeområdet. Jeg skal hjem og venter på flyetsom i første omgang skal frakte meg tilKuwait.Jeg sitter på utstyrskassen min. Forbi megkjører stridskjøretøyene til amerikanernemed ujevne mellomrom. Hjulene trefferstore vanndammer. Et resultat av detkraftige regnskyllet natten før. Deter vinter i Bagdad, men ikke heltsom jeg er vant til. For det errundt 20 plussgrader midt pådagen.Lufta fylles av øredøvende motordurfra alle strømaggregater.Soldater velter inn og ut av teltene i leirenhvor jeg overnattet. Noen på vei til og framorgentoalett, andre med fullt stridsutstyrpå vei til nye oppdrag.Jeg puster lettet ut. For her er jeg, etter 6måneder i et av de farligste byene i verden.Bagdad. Navnet klinger av negativitet. Selvmordsbombing,henrettelser, overgrep ogannen grov kriminalitet. En sydende gryteav vold og terror. I en krig uten fronter. Hvisdet finnes et helvete så starter det her, tenkerjeg med gru. Men samtidig så er det noegodt. Noen gode mennesker. Noen somønsker landet tilbake på fote igjen. Menmotkreftene er sterke. Noe alt rundt megbærer preg av.Folk rundt meg har blitt borte. Fordreveteller drept. En del irakere som jeg kjente ogtrente, forsvant. Forklaringene var ofte at demistet motet etter at de selv eller familienderes ble truet på livet. Noen ble henrettet24eller drept av bilbomber. Og en rekke amerikanereble drept når kolonnene deres bleangrepet. Eller i beste fall stygt skadet.Så nær døden jeg har vært, tenker jeg. Menher er jeg. Like hel. Er det noen som velgerut hvem som skal leve og hvem som skal dø?Og hvorfor står akkurat jeg her? Tankenefyller meg der jeg sitter på kassen min og serpå strømmen av forbipasserende soldater ogkjøretøyer. Og inspirasjonen til det somsenere skulle blir låten ”Rolling The Dice”blir født.Med ett blir jeg revet ut av tankeneav en hånd som tar et godt tak iskulderen min. Jeg ser inn i etfjes som jeg kjenner igjen.Vanligvis så er det blide øyneder under mørke øyenbryn.Men nå er det et snev av sorg idet nøttebrune.Det hilses på amerikansk vis. Vi svingerarmen i en bue før nevene våre møtes i etdurabelig grep. Et gjensidig skuldegrepkommer samtidig. Oberst Sydney Bird er enkjempe av en mann. Vi har jobbet sammen iflere måneder inne i Bagdad. Han er en erfarenoffiser med stor respekt for de han trener.Noe som er en stor fordel hvisHvis detfinnes et helveteså starterdet herman skal få irakerne til å virke.Og jeg har stor respekt forham.Den kompakte US Marinesoffiseren smiler trist.-Jeg har mistet min far, sier han.Gråten er ikke langt unna. –Og jegforsøker å komme hjem til begravelsen hans.-Selvfølgelig, svarer jeg og kondolerer.–Regner du med å rekke hjem tidsnok?.Han nikker forsiktig og sier: -jeg prøver åkomme meg på det første flyet som skalhjem til Statene denne morgenen.Så nærdøden jeg harvært, tenker jeg.Men her er jeg.Like hel.-Men samtidig så drar jeg hjem etter endtoppdrag, tilføyer han. –Synes du det er riktigav meg å gjøre det nå?-Hvor lenge har du vært her?, spør jeg tilbake.-13 måneder, svarer han og ser ned.-Da synes jeg du har gjort mer enn jobbendin, og at du skal dra hjem med god samvittighet,utbryter jeg. Han lyser litt opp ognikker.-Takk for alt og Gud velsigne deg, sier hanog griper neven min igjen før vi ønskerhverandre vel hjem. Deretter forsvinner haninn i mengden av ventende soldater.Jeg ser ham nok aldri mer, tenker jeg, tyngetav tankene rundt de stundene hvor brorskapetløses opp. Venner kommer og går. Minneneer alt som blir igjen.Mitt møte med amerikanerne i Irak har gittmeg et helt annet syn på dem. Jeg har troddat de alle har vært her for nasjonens egenøkonomiske vinning. Jeg har tidligere settpå dem som et arrogant verdenspoliti. Menher har jeg sett enkeltmenneskene. Jeg harsett at deres skjebner er godt viklet inn iIraks skjebne. Mine tanker går til det gamleamerikanske ekteparet som jobber i denamerikanske administrasjoneninne i byen. De er godt over 70år begge to. Hva er det i demsom gjør at de drar til dettehullet?-We are here for our guys andfor this country, ropte kvinnentil meg en gang hun passerte. Hunmå åpenbart ha lest mine tanker.Jeg forundres et øyeblikk der jeg sitter, overafroamerikaneren i femtiårene som jeg traffnår jeg kom til dette gudsforlatte landet.Han jobbet med logistikk og hadde vært hersiden invasjonen noen år tidligere. Og

hadde ikke tenkt å gi seg med det første.Han visste ikke når han kom til å drahjem.Hva var det som drev alle disse sivilesom var her frivillig, undret jeg. Noen såut til å være opptatt av å hjelpe Irak,andre ønsket å hjelpe sine egne. Noenønsket begge. Som den gamle damen.Vel, jeg var på vei hjem. Norge haddeterminert bidraget i Irak. Nordmennskulle ikke lenger hjelpe til med å treneirakere i Bagdad. Det var politiskbesluttet. Jeg var lei meg for det. Mendet er jo bare engang sånn at det er politikernesom bestemmer. Og bra er det.Men samtidig så ble jeg, som yrkesmilitæri Natos treningsmisjon i Bagdad,viklet inn i enkeltmenneskers skjebne.Mennesker som desperat ba om mertrening. Slik at de kunne overta landetså fort som mulig. Jeg kan ikke fri megfra tanken om at jeg lot elever, kollegerog venner i stikken. Spesielt når jeg vetat hver gang en nasjon sier nei til å forlengebidraget sitt, så minsker sjansenefor å lykkes.Den svære flymaskinen som fraktet megut av dette helvetet legger seg over i ensving over flyplassen. Jeg ser ut av vinduet.Der nede under meg ser jeg amerikanskesoldater og kjøretøy som myldrerrundt som maur. Hvem av demlever i morgen? Hvem av dem vil ikkekomme hjem til familien sin?Jeg rister av meg tankene. Jeg er lykkeligher jeg sitter. Endelig føler jeg trygghetfor første gang på lenge. Og jeg skalhjem til det enda tryggere. Men også tilet land hvor få forstår hva jeg har værtmed på. Til de som ikke har vært en delav et brorskap. Eller fryktet det verste.Men vil jeg noen gang få dem til å forstå?Og med ett begynner jeg å lekemed tanken om å gi ut den musikkenjeg har laget i løpet av de operasjonenejeg har vært med på. Eller i tilknytningtil dem. Musikk som beskriver alt fraståstedet mitt. Eller vårt. Vi som harvært der. Og blir stående. I Yonder –distant but within sight.Foredrag om Irak forValdres FN/NATO VFFredag 7. november arrangerteValdres FN/NATO VFåpent foredrag med RogerHelmers, med godt oppmøtei snøværet.Av Kristin BjerkliRoger Helmers foredrag handlet om hanserfaringer fra tjenesten i Bagdad i Irak i 2005,i en periode hvor krigen mot terror varintens. Roger var sjef for et trenerteam fraNato i innenriksdepartementet og levdestore deler av kontingenten i relativt usikreomgivelser ute i den såkalte ”røde sonen” ibyen. Han fortalte om konflikten og menneskenei den, hvordan det var å stadig bliangrepet eller leve i frykt for å bli det. Oghvordan han var øyenvitne til brutal asymetriskkrigføring.Han snakket videre åpent om de belastningenehan fikk, hvordan han håndterte stressetså godt han kunne, hvordan det var å kommehjem – og tiden etterpå.Roger Helmers er kjent som ”Mannen somtok tangentene ut i krigen”, og brukte sittkeyboard og dagbok til å bearbeide sine sterkeinntrykk fra tjenesten. Dette har resulterti CDen ”Yonder – distant but within sight”som nylig er gitt ut i samarbeid med FNVLF.Foredraget hans er i dag obligatorisk til delerav styrkebidraget til Afghanistan for å settefokus på stresshåndtering som et forebyggendetiltak.Ett inntrykk av foredraget hans, og bakgrunnenfor låtene på CDen ”Yonder – distantbut within sight”, kan du få i gjesteartikkelen”Løsrivelsen” i dette nummeret.FAKTA :Roger Helmers er infanterist ogyrkesoffiser, og Major av grad. Hanjobber for tiden som assisterendeinformasjonssjef i Hærens Styrkersstab i Heggelia. Han har 7 kontingenteri Forsvarets internasjonaleoperasjoner, nesten 2 år i Libanon(UNIFIL), 1 år i KFOR (Kosovo ogMakedonia) og 1 år i Irak (Basra ogBagdad).Han er også komponist, keyboardistog sanger. Han har nylig gitt utplaten ”Yonder – distant but withinsight”. Platen er til salgs overalt dermusikk selges – katalog nr. YON-1Mer om musikkprosjektet og smakebiterpå musikken finnes på:www.yonder.nowww.myspace.com/rogerhelmerswww.reverbnation.com/rogerhelmerswww.youtube.com/watch?v=wzgjU-ix2HE&feature=related25

Endelig erden her!Roger Helmersmannen somtok tangenteneut i krigen - erklar med sin cd:Yonder -distant butwithin sightCD og digitalt album er nå til salgs over alt hvormusikk selges. Smaksbiter på låtene kan du få påhttp://www.myspace.com/rogerhelmers, og seogså www.yonder.no.Tilbud til medlemmer og forsvarsansatte,kr. 125,- gjennom FNVLFRing eller mail Berit Magnussen på tlf: 2309 3549,e-post: e-bemagnussen@mil.noJa, takk jeg bestiller ____stk. av CDenYonder - distant but within sight til medlemspris kr. 125,- .Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Bestillingen sendes: FN-Veteranenes LandsforbundPB. 1635 Vika, 0119 Oslo. Faks: 23 09 37 77"Første gang vi i FNVLF fikkhøre Roger Helmers demotape,med egenkomponerte teksterog melodier av opplevelser fraforskjellige internasjonale operasjonsområder,slo det ossmed en gang at Roger haddeklart å sette ord på de følelserog opplevelser som mangeveteraner ikke klarer å få formidlettil sine omgivelser. Dettesyntes vi var svært spennende,og valgte å sponse musikkprosjektet.Hans temavalg, tekster ogegenkomponerte musikk er etsterkt tilbakeblikk, og vil vekkemange minner hos alle somhar deltatt i militært eller siviltinternasjonalt arbeid.“CDen anbefales på det alleraller beste."Odd Helge Olsen,President FNVLF

S I D E N S I S T :Ett begivenhetsrikt år går mot slutten, ogselv om det frister til å se seg tilbake for åreflektere over hva vi har fått til og hva viikke helt har klart, så er det nødvendig å sefremover for å sette målene for året somkommer og de årene som følger etter det.Vi har i mange år vært et forbund for alleveteraner fra internasjonale operasjoner,men mange av de nye veteranene har ikkefølt det naturlig å melde seg inn på grunn avnavnet - de har ikke vært i en FN-operasjonog har ikke båret den blå bereten. De harikke følt at en organisasjon for FN-veteranervar noe for dem. Derfor besluttetLandsmøtet i april at vi skal skifte navn tilNorges Veteranforbund for InternasjonaleOperasjoner fra 1. januar 2009.Jeg har fått mange reaksjoner, både fra yngreog litt eldre veteraner av typen: "Detteinkluderer meg - nå skal jeg også vurdere åbli medlem." Det lover godt for fremtiden.I 2009 skal vi legge vekt på at vi er et forbundfor veteraner fra alle typer internasjonaleoperasjoner, uansett organisasjonstilknytning- FN, NATO, EU, OSSE, MFO,eller ulike koalisjoner - alle er velkomne ogalle er like verdifulle som medlemmer ogsom mennesker.Mye av identiteten ligger i navnet, og for åstyrke følelsen av at vi er EN organisasjon,ikke en samling av løselig sammensluttedelokalforeninger, besluttet landsmøtet at allelokalforeningene i fremtiden skal bruke forbundetsnavn, etterfulgt av en geografiskbetegnelse. Noen lokalforeninger har alleredeskiftet - de andre må komme etter når deholder sine årsmøter i løpet av vinteren.En annen hovedsak neste år er å vurderehvilken organisasjonsform vi skal velge forforbundet. Forbundet har vært i sterk vekstde senere årene, noe som gjør det nødvendigå vurdere om vi har den best mulige organisasjonsformfor å ivareta medlemmenesinteresser og behov. Etter pålegg fraLandsmøtet har Forbundsstyret nedsatt etutvalg som skal vurdere alternative organisasjonsformer,med sikte på å legge frem toalternative organisasjonsmodeller, i tillegg tilden vi har, på landsmøtet i Alta i 2010.Hvordan vi organiserer oss angår oss alle.Det er viktig at lokalforeningene er med ogpåvirker prosessen. Derfor kommer vårfremtidige organisasjon til å være et hovedtemapå ledersamlingen i Stavern i slutten avapril 2009. Det skal ikke treffes noen beslutningerder, men diskusjonen og de konklusjonenesom måtte bli trukket, vil være viktigebidrag til organisasjonsutvalgets arbeid.Uansett hvor godt vi organiserer oss, er dethva vi gjør som virkelig viser hvem vi er.Dette arbeidet starter i lokalforeningene.Mange lokalforeninger arbeider godt, medstor og variert aktivitet, og har kanskje noe ålære bort til noen av de foreningene som slitermed å holde hjulene i gang. Andre stederer det vanskeligere å få folk til å bli med ogtrekke lasset. Derfor håper jeg at vi kan få igang en diskusjon om hvordan vi kan styrkearbeidet i og mellom lokalforeningene, bådepå ledersamlingen og gjennom resten avåret.I mellomtiden ønsker jeg alle våre medlemer og deres "significant others" en riktiggod jul, og vel møtt til et nytt og spennendeår i 2009.Vidar FalckGeneralsekretær27

Oslo FN og NATO Soldaters Forening:FN-dagen og UNIFILEn avdeling fra Veterankompaniet deltok i FN-Sambandets og statsrådens marsj fra Slottet til RådhusetOslo FN og NATO Soldaters Forening valgte å legge sittUNIFIL jubileumsarrangement til FN-dagen24.10.2008. Den offisielle jubileumsmiddagen blegjennomført som en fortsettelse av de øvrige aktiviteterpå FN-dagen 24.10.2008 som mange UNIFIL-veteranenedeltok i.Arrangementer på Karl Johans gate, påKongsberg og marsj fra Slottet til OsloRådhus.Medlemmer fra Osloforeningens undergruppe,Veterankompaniet, deltok i FN-Sambandets utdeling av roser på Karl Johansgate ved Egertorget ved åttetiden om morgenen.Veteranene profilerte veteransak, forbundog forening på TV2’s og NRK’s frokostsendingerpå en god måte.Der etter støttet de FN-Sambandet vedutdeling av refleksvester og FN-flagg til ca.800 barn i Slottsparken. Avdelingen marsjertederetter med norske- og FN-flagg etterForsvarets Stabsmusikk foran barne- og likestillingsministerenog de 800 barn fra Slottsbakkentil Rådhuset.Medlemmer av foreningens veterankompanistøttet også Kongsbergs lokalforening ved åstille æresvakt med norske-, FN- og NATOflaggpå Kongsberg under forsvarsministerensavduking av minnemonumentet der.Minnehøytidlighet og blomsternedleggelsepå Minnestøtten på Akershus.Senere på dagen stilte en æresavdeling fraVeterankompaniet opp sammen med ForsvaretsStabsmusikkorps i Minnelunden påAkershus ved Minnestøtten for de norskesoldater som har mistet livet under internasjonaleoperasjoner. Veteraner med norskeflagg samt FN- og NATO-flagg flankertestøtten. De fleste veteraner som skulle deltai det etterfølgende UNIFIL arrangementet,og andre veteraner var møtt frem, også representanterfra nabo-lokalforeninger. Blantfremtredende gjester var bl.a. kommandørkapteinRustad FVA, oberstløytnant Gjerdesjef for HMKG, representant for GIH stabssjef,brigader Jacobsen, plassmajor Rørvik,med flere. 15 forsvarsattachéer i sine landsuniformer møtte og stilte som en enhet.Stabsmusikken spilte mens veteraner og gjestenesamlet seg. Kommandant brigader GeirHolmenes holdt tale for dagen og la nedblomster. Stabsmusikkens hornblåsere spiltesignal under honnøren. Feltprest Tor SimenOlberg talte over dagens tekst og leste bønn.De 15 forsvarsattachéer gikk frem som enenhet foran Minnestøtten og avga samtidighonnør.Stabsmusikken avsluttet høytidligheten medå spille FN og NATO Soldaters honnørmarsj.UNIFIL 30 års markering med jubileumsmiddagi Karpedammen Café.Foreningen hadde mottakelse og en spennendetapas-middag i Karpedammen Café,etter høytidligheten ved Minnestøtten. Tilsammen deltok 64 veteraner og gjester.Generalsekretær Kjell Erik Kalbakk ønsketvelkommen på vegne av foreningens leder,som var på tjenestereise, og nestleder som varsykemeldt. Han orienterte om virksomheteni Oslo FN og NATO Soldaters Forening ogaktivitetene i undergruppene Marsjgruppa,Skytegruppa, MC-gruppa, Veterankompanietog Kameratstøttegruppa.Fredssoldatenes Minnefond hører underOslo FN og NATO Soldaters Forening, og28

Min lokalforening’S 30 års jubileumOberstløytnatt Ingrid Margrethe Gjerde sjefHMKG var en populær gjeststyreformannen sitter i foreningens styre.Fondet har mottatt betydelige bidrag fraUNIFIL-veteraner. Roger Andresen, styremedlemi fondet, holdt en flott orienteringom Minnefondet og hva veteranenes bidraghar medvirket til av aktiviteter og hjelpetiltaki det ”norske” området i Sør-Libanon.Ved medaljeseremonien tildelte kommandantbrigader Geir Holmenes, assistert avforeningens styremedlemmer, 14 veteranerUNIFIL 30 års Minnemedalje og diplom.Det ble en hyggelig kveld med rikelig avmulighet til sosialt samvær med gamle kjente,og til å gjenoppfriske felles opplevelser.Kommandant på Akershus Brigader Geir Holmenes holdt dagens tale og la ned blomster på MinnestøttenTor Olav BackerSjef for Forsvarets Veteranadministrasjon KommandørkapteinMorten Rustad roste foreningensaktiviteter for veteraneneOslo FN og NATO Soldaters Forenings undergruppe Veterankompaniet var æresvakt29

Min lokalforeningLibanesisk aften Mo i Rana27. september gikk en avårets begivenheter avstabelen i Mo i Rana -Libanesisk aften.Av Kristin BjerkliLeder av Rana og Omegn FN-Veteranforening, Arnljot Skogheim kunneønske 60 deltakere velkommen, hvorav to fraMosjøen, en fra Bodø, som deltok på gildet.Dette var 5 året på rad lokalforeningenarrangerer Libanesisk aften, og for andregang deltok Ordfører Geir Waage, som uttalteat han var veldig glad for å ha blitt invitertigjen, og hadde sett frem til aftenen.President Odd-Helge Olsen strandet på enflyplass i fjor på vei til Libanesisk aften, menkom endelig frem i år. Med seg hadde hanmedlemmer i Forbundsstyret, GeneralsekretærVidar Falck, Forbundssekretær BeritMagnussen og Informasjonssjef KristinBjerkli, da det ble avholdtForbundsstyremøte i Mo i Rana akkuratdenne helgen, i lokalforeningens koseligelokaler i Nordmohøgda i Mo.Det ble servert nydelig libanesisk mat medArak til, laget av Hanne Alternes, WencheJenssen og Ruth Dahlen.En delikat og spennende buffet med libanesiske spesialiteter møtte deltagerne, til stor jubelForuten om taler under middagen orienterteAsgeir Dahlen om skoleprosjketet i Ebelees Saki, som nå har vokst fra ett til fire barn.Underholdningen sto hyttesjefen forUmbukta for - Jens A. Jensen - som tok enjoik over alle han var glad i – og det varmange.I tillegg til Libanesisk aften, arrangerer lokalforeningento årlige familietreff (Vår oghøst), kurs (foto og datasikkerthet m.m), fisketurer,og naturligvis dugnader og ulikesamlinger rundt foreningens hytte iUmbukta. Forbundsstyret var så heldige å fåbesøke hytta denne helgen, der familienAltmarken hadde stelt til med nydelig lokalmat til lunsj (inkl. nyfisket røye fisket vedhytta), og kunne konstantere at hytta harblitt veldig fin etter iherdig dugnadsinnsats.Dette unike samlestedet danner uten tvil etmeget sterkt grunnlag for fellesskap i foreningen,men fungerer også som et ypperligtilbud til rekreasjon for den enkelte medlem.Det er åpent for alle medlemmer av FNVLFå leie hytta til en rimelig pris. Les mer omhytta på lokalforeningens websidewww.ranafn.no. For mer informasjon ogleie, kontakt:Jens Arne Jensen, Tlf: 75 13 09 09, Mobil:958 85 696, E-post: hytta@ranafn.noJubileumsmiddag i Askim16. oktober 2008 markerte FN-Veteranene, Follo og Indre ØstfoldUNIFIL 30 år. 69 veteraner møtte tilJubileumsmiddag på Folkets hus iAskim. På gjestelisten sto ogsåOrdføreren i Askim, Trygve Westgård,som fortalte litt om Askims historie.Tilstede var også Dan Sørensen fraForsvarets Veteranadministrasjon, somsnakket litt om FVA og Bæreia. En festligog hyggelig tone preget sammenkomsten,men de fremmøtte ble også minnetpå at de hadde gjort en innsats for fred,og at de kunne være stolte over sin tjeneste,av Generalsekretær Vidar Falck isin tale. De 21 som ikke kom hjem i liveble også minnet. Tre veteraner fikkutdelt medalje for internasjonal innsats,og hele 40 veteraner fikk sin UNIFILminnemedalje.I løpet av kvelden var flere oppe å så pålokalforeningensveterankaffe/møterom/kontor i Folkets Hus iAskim. Kontoret vil være åpent 4t pådagtid hver tirsdag, onsdag og torsdag,og som treffsted annenhver lørdag. Allesom har vært ute i internasjonale operasjoner,og deres pårørende, er velkommen.30

FN-Nato Veteranforening,Sandefjord og Vestfoldholdt et meget vellykketkombinert UNIFIL 30 årsjubileumsmarkering ogjulebord for foreningen påFramnæs i Sandefjord fredag21. november.Min lokalforeningJulebord og UNIFIL 30 markeringLeder av foreningen, Anders Forreløkkenønsket alle medlemmer med ledsagere velkommen.Det ble utbrakt en skål for FNVeteranenes Landsforbunds høye beskytter,HM Kong Harald. Og det var 1 minutts stillhettil å minnes de som var gått bort.Mellom 1st og 2nd servering fortalteArnstein Tranøy om bakgrunnen for Norgestilstedeværelse med fredssoldater i Libanonfra 1978 til 1998. Da hadde over 21326 norskesoldater tjenestegjort under ForendeNasjoners flagg. Dessverre mistet 21 livetunder tjenesten for fred. 2 personer fraSandefjordområdet kom ikke hjem i live.Fylkesordfører Per Eivind Johansen kastetglans over tilstelningen med sitt nærvær, oghold også en tale og fortalte varmt om sittfylke, og flettet dette sammen med å takkefor maten. Det var lagt opp til en medaljeparadefor veteraner som har vært ute på etInternasjonalt oppdrag for FN og eller Nato.,og fylkesordføreren foretok medaljeutdelingen.Et medlem mottok også FN- minnemedaljemed Nobel-diplom i forbindelse med atFN’s fredsbevarende styrker hadde mottattNobelprisen i 1988.Tilstede var det 27 personer som storkosteseg. Etter middagen var det kaffe, og dans tilmusikk av Myhres duo utover mot midnatt.Svein Erik JacobsenSandefjordU30 års markering på Fredriksten Festning40 Veteraner fra hele Østfold, somhar tjenestegjort i Libanon,Norbatt AO var samlet til en markeringav UNIFIL 30 års, og for åmotta en medalje for sin deltakelse.Markeringen ble holdt påFredriksten Festning, i de rustikkeKongshallene 15. november 2008.Maten som ble servert var fra 1700-tallet, og falt i smak hos mange avde fremmøte.Forbundet var representert ved forbundssekretærBerit Magnussensom holdt en tale som mange kjenteseg igjen i. Lederen av foreningenholdt ett kåseri fra Libanon, da hanhadde besøkte Norbatt AO 3 ukertidligere. Rundt bordene ble detnaturligvis mimret mye fra tjenestenhos den enkelte veteran, og detble utvekslet tlf.nr. Kvelden bleavsluttet med tildeling av minnesmedaljen.31

: K O N T A K T : M E D L E S E R N ENORBATT reunionInntrykk og følelser etter Norgesbesøk medsærdeles overraskende “Norbatt-reunion”Jan E Kristiansen og Cato Hemmingby to glade medaljemottakere.Jeg sitter her i Okotoks – Alberta i Canadaca. 20 år etter kontingent 18 og hadde velinnstillt meg på at min personlige Norbatthistorieville dø her i Canada. Men....etterNorgesturen og et møte med Jan Heitman, iAugust 2008 viste det seg at slik ble det ikke.Etter kontingent 15,17, og 18 var det på tidemed en forandring, og forandring ble det !Jeg fikk studentvisum, pakket kofferten ogdro til Canada for å ta privatfly-sertifikat.Møtte kone på flyskolen. 3 barn, 2 hunder, 3katter, 10 høner, 1 kanin, 2 esler, 1 hest (3coyoter på tomta) og 1 husbanklån senere erjeg fremdeles i Canada. Returbilletten tilbaketil Norge fra 1988, med Sterling Airlineshar gått ut!Etter over 9000 flytimer og mer enn 60 forskjelligeland i loggboka er jeg fremdeles i flysetetog trives med det. For tiden flyr jeg enprivat-jet for et oljeselskap med hovedbase iCalgary.Selv om 20 år er gått har det ikke vært mange32dager hvor tankene ikke har gått tilbake tilLibanon. Det har blitt mange timer med å sepå bilder og gjenstander med forklaringer tilmine barn. Det ble også et foredrag på skolentil et av mine barn. Så, å gi slipp på 3 kontingenterer nok umulig. Tiden i Libanon vilfor alltid være med meg.Til tider vil jeg nok si at det kanskje føles noeensomt å ikke ha noen å dele disse minnenemed, og som kanskje kunne forstå litt om tilstandenei Libanon i disse årene.Sommeren 2008 viste seg å komme mednoen forandringer. Gjennom min bestekamerat i Norge, Frank Johansen, kom jeg ikontakt med Jan Heitmann. Gjennom Janhar jeg personlig vært gjennom en “ny” reiseder jeg har hatt en sjanse til å snakke om oggjenoppleve mange minner fra Libanontiden.I August tok jeg med mine 3 barn (16, 12, 7)til Norge, og noe jeg så fram til var å møte JanHeitmann. Vi hadde hatt en del e-post framog tilbake saa jeg var inneforstått med at hanhadde noe i tankene.På den korte tiden vi hadde hatt kontakt varjeg veldig overrasket over hvor mye hanhadde tilrettelagt. Vi hadde en enkel, menveldig minneverdig medalje/utmerkelsesutdelingsom jeg satte utrolig pris på. Selv omjeg har vært tilbake i Norge ”nesten” hvert årsiden jeg reiste i 1988, var denne kvelden etav høydepunktene. Cato Hemmingby somer Lebanon-veteran var også tilstede, ogettersom jeg har møtt ham en gang tidligerevar det kjempefint at han også var en del avdette. Jeg er utrolig takknemlig for hva JanHeitman fikk tilrettelagt på så kort tid !!Jeg fikk også tatt mine 3 barn med påAkerhus festning og sett UNIFIL-utstillingen.Ubeskrivelig morsomt å gjennopplevenoe av dette med mine barn.“Lebanon-veteran” Jan P. KristiansenOkotoks – Alberta,Canada

: K O N T A K T : M E D L E S E R N EHusker du?Her er et bilde fra permtur til Jerusalem sommeren 1964. Noen som kjenner seg igjen?Norbatt XIV og XVFra venstre nederste rad: Gunnar Strømmen, Inger Evensen Standal, Reidar AndersenI midten fra venstre: Ida Marie Lerfald, Jan Tore FinnekåsaFra venstre øverste rad: Birger Heggheim, John Nilsen, Per Egil Torp, Kay Ove SteinslandVil gjerne få sende en stor takk til ReidarAndersen som to år på rad har laget i standtreff for oss på Rauland.Norbatt XV hadde et flott treff i 2005 påKongsvinger Festning i regi av FNVLF ogmed Bent Lønrusten som pådriver. Det varfantastisk å se hverandre igjen etter 20 år!Noen av oss har holdt kontakten og setthverandre hvert år siden 2005, og flere meldersin interesse etter hvert. Bent Lønrustenhar laget en flott side på www.norbattxv.nohvor man holder kontakt via gjesteboken, ogmimrer om Libanon.Nå planlegger vi en gjensynstur til Ebel EsSaqi i 2010, og foreløpig ligger det ute enliste i gjesteboka på www.norbattxv.no hvorman kan melde sin interesse. Vi ønsker at såmange som mulig vil være med. Har du tjenestegjorti Libanon og ønsker en tur tilbake?Meld deg på!Hilsen fra Ida og Inger33

Til BarneombudetJeg ønsker å henlede oppmerksomheten påen gruppe barn som, hvis vårefolkevalgte ogStortinget hadde vært sitt ansvar bevisstkunne blitt gitt bedre dager.Våre skadede FN/NATO-veteraner er engruppe mennesker som er brukt av staten forå opprettholde sin forpliktelse internasjonalt,den dagen deres senskader melder segblir ikke en finger rakt ut for hjelpe.Dette har pågått fra 2. verdenskrig og frem tili dag.Disse skadede, - de har barn. Det er barn somopplever en far som er syk og ikke får noenform for kompetent behandling. De levermed sin fars mareritter om natten, hans ustabilementale mestring av sin hverdag. Mangeav disse barna har en far som drikker for åfortrenge sine krigsopplevelser. Mange avdisse barna kan ikke delta på aktiviteter somandre barn fordi de har en far som går på attføringsom ikke fører noe sted hen, eller eruføretygdet og dermed har en økonomi somikke tillater noen form for "luksus" i form avbarns aktiviteter. Disse barna har en belastningi sin hverdag som tar fra dem en trygg,ukompli: K O N T A K T : M E D L E S E R N Esert barndom for deres far får ikke hjelp.Mange av disse barna har foreldre som erskilt og har mistet kontakten med sin far,fordi han er syk. Staten, ved Storting ogRegjering har fratatt barn muligheten til åleve sammen med sin far, gi han sin kjærlighetog få en fars trygge responds tilbake. Dehar i stedet fått en far som ikke klarer å værefamiliefar men som kunne vært det om hanble ivaretatt.Jeg har derfor startet et boikottaksjon forutsendelse av personell til internasjonale operasjonerinntil en landsomfattende kompetanseer på plass for ivaretagelse av soldatenenår krigens resultater manifisterer seg. Det erStøtteerklæring:snakk om å stoppe ødelggelsen av mennesksersliv: veteranens liv som legges i grus, foreldre,søsken, besteforeldre, ektefeller ogveteranens barn. Jeg har opprettet en nettside,http://skadestans.blogspot.com/ hvorBarneombudet kan få ytterligere informasjonom fakta for endel foreldres kamp forsitt liv, sin familie og sine barn.Jeg ber om at Barneombudet setter seg inn ialle konsekvenser som Norges veteranpolitikkmedfører for barn og tar opp saken medStortinget.Med vennlig hilsenRigmor FlygansværNarnetgata 10, 1636 FredrikstadPårørendegruppa for FN- og NATO- veteranene støtter Rigmor Flygansværs aksjon for midlertidigstans i Norges deltakelse i internasjonale operasjoner. Hun setter søkelyset på konsekvensene avutenlandstjenesten for den aller svakeste gruppen av pårørende - veteranenes barn. Vi gir hennevår fulle støtte i arbeidet med å synliggjøre veteranbarnas situasjon.Elsa Grøtting, leder.FNVLF støtter arbeidet med å sette søkelys på konsekvensene av utenlandstjenesten for pårørendegenerell og barn spesiellt. Vi gir henne vår fulle støtte i arbeidet med å synliggjøre veteranbarnassituasjon. FNVLF støtter imidlertidig ikke aksjonen for midlertidig stans i Norges deltakelse iinternasjonale operasjoner.Generalsekretær - Vidar FalckFredsmars-suksessDet ble atter en suksess for Fredsmarsjensom ble arrangert søndag i regi avSandefjord Turmarsjklubb og FN-NatoVeteranene i Sandefjord. Etter uværet lørdagnatt ble arrangementet holdt i en flottog solrik oktoberdag. Det mange sommøtte opp og gikk 5- og 10 km tur, somblant annet gikk innom Midtåsen.Sandefjord Kommune ved Bygg ogVedlikeholdsavdelingen hadde værtbehjelpelig med flaggstenger. Som tradisjonentro så vaiet FN-flagget og Norgesflagg friskt i vinden da deltagerne gikk utpå turen.Du leser vel våreweb-sider?www.fnvlf.noEn litt uvanlig episodeVi infanterister på Trandum var kommet til midtenav april, da den nye kontingenten, DANOR IV, skulletjenestegjøre for sommeren nordpå ved BeitHanun i Gaza og ta drøye 14 dager nede i SharmEl Sheik i Rødehavet. Dette var ennå i propellflyenesdager, og vi - de norske styrkene, landet medBOAC-maskinen i Beirut etter en ukomplisert tur.Det skulle drøye lenge i solsteika på Beirut lufthavninnen vi kunne bli sluppet inn i et militært Boxcarflymed benkerader for sittende langs veggene, samtet par tre små jeeper.Forut for ombordstigningen hadde vi påtroppendesittet på ryggsekkene og iaktatt at flere av disse transportflyenebrukte hele rullebanen før de omsiderkom seg opp i lufta. Så noen av oss var kan hende litt34

: K O N T A K T : M E D L E S E R N EMedaljetildelig på FN-dagen24. oktober i Hedemark FNVFNijmegenmarsjen,Nederland 2009Kom å bli ung igjensammen med oss somdrar til Nijmegen i julineste år, oppfordrermarsjgruppa ”KompaniSkjørten” iOsloforeningen.Fra venstre: T-E Lunde, A Rendalen, H Bangstad, K Aasen, E Moen, R Kjelstrup, T-I Jentoftsen, K-EAalen, M Nermoen.I forbindelse med FN -dagen fredag 24oktober 2008 gjennomførte Hedmark FN-Veteranforening medaljesermonipå Terningmoen i Elverum. Arrangementetble innledet med middag i befalsmessenklokken hvor det deltok 18 medlemmer vedtaffelet. Menyen besto av elgstek med tilbehør,en italiensk fromasje med skogsbærsaussom dessert var meget utsøkt og velsmakende.Korte taler ble framført under taffeletsom ble avsluttet med en kopp kaffe.Vi forflyttet oss til HV-05 s administrasjonsbygghvor arrangementetble innledet med medaljeseremoniell, hvorfølgende ble dekorert med bla annet UNEF50 års minnemedalje, UNIFIL 30 års minnemedaljefra Libanon og INTOPS medaljen,alle med diplom. Media var tilstede.Oblt Roar Holm presenterte deretter etmeget interessant foredrag fra sine mangeinternasjonale oppdrag for FN, NATO,Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp.Her nevnes noen av de mange land han hartjenestegjort i; -Libanon i flere perioder,Sri-Lanka, Bangladesh, Etiopia, Eritrea,Somalia, Kambodsja, Bosnia, Macedonia,Irak, Afghanistan og Kenya. Oppdragenehar primært vært ingeniør relaterte.Foredraget ble ledsaget av bilder og transparenterog varte ca 50 minutter. Arrangementetble avsluttet med kaffe og wienerbrød.Tilbakemeldinger bekrefter et vellykketlokalt arrangement. Hedmark FN-Veteranforening takker HV-05 for utmerketstøtte og hjelp i forbindelse medgjennomføringen.For H-FN VetfB V Steen, leder.Av Kristin BjerkliMarsjen går i 2009 f.o.m 21. t.o.m 24.juli. Hvorfor snakke om Nijmegen altnå, når det er så lenge til sommeren?Jo, det er nå planleggingen begynnersamt de viktige praktiske forberedelsenefor en hyggelig tur iGelderland rundt Nijmegen starter.Det er nå en kan begynne å ta kontaktmed gamle venner og bekjente for ålage en gruppe som kan dele opplevelsene.Mer utfyllende om denne aktiviteten,som så mange brenner for, vil bli presenterti neste nummer avSjekkposten. I mellomtiden kannysjerrige og interesserte gå inn påfølgende sider:www.nijmegenmarsjen.info,www.marsjen.info ,www.Nijmegenmarsjen.com,www.4daagse.nlskeptiske, da vi endelig ble beordret til å gåom bord i det ,,klargjorte” transport-flyet.Som man vet, brukte de to eneste propellmotorenelang tid på å varme opp. Men såvar vi da klare til avgang. Etter at motorenerusa svært opp og maskinen kom seg ned tilstartområdet, husker jeg godt minuttene danoen og enhver satt og lurte fælt på om detteflyet overhodet ville lette noen gang. Detvarte og det rakk, men opp kom det – omenn meget treigt og langsomt!Men det var nå en ting som under den førsteflybiten, skurret litt i ørene” selv for oss liteflyvante: Var ikke flybråket litt i høyestelaget, tro? Da jeg kastet et blikk bakover itransportrommet, kunne jeg se det intensedagslyset som sivet inn gjennom en vidåpning. Flyplassmannskapet hadde glemt åstenge flyets bakporter! Noen av karene stoallerede ned ved åpningen og så ut. Jeg tenktevel jeg ikke fikk være noe dårligere enndem, og begav meg bakover. Der ble jeg tilmin særdeles betenkelige forbauselse - ganskeuhindret av stengsler eller grinder av noeslag - stående å kope og glane en fire-femhundre meter rett ned på det blåMiddelhavets evige dønninger! – Etter noenkorte øyeblikk, kom en seg fort tilbake til sitteplassen.– Transportflyet tok endeløsetider for å komme høyt nok, så maskinenhellet da ennå noe nedover med halen. - Davar det at en kjent kar kom slentrende bortoverflygulvet bort forbi meg og repliserte: ,,Du kan vel ta å løsne håndbrekket på denjeepen der, du Jacobsen, så den kan lulle littog vi kan se hvor flink du er til å lense flyetfor litt unødig ,tomgods` - for marshøydemå vi jo alle ha, hva?! Da blir vel UNRWAsikkert veldig godt fornøyde med oss, trordu ikke det kar?!”Jo Jacobsen - DANOR IV, 1958.35

Dette er enbok som kallerpå minnenefra ensvunnet tid,fra dengang manvar barn ogNorge var ikrig.Denneanmeldertilhørertilnærmetsammeårgang som forfatteren og voksteopp i det samme nabolag i de årenedenne boken omtaler. Vi var begge for småtil å slåss, men ikke til å tenke. Vel var detslik at vi som vokste opp under krigen ikkebestandig så konflikten i det helt store perspektiv,men vi hadde en klar oppfatning avhvem som var ” våre venner” og de andre.De andre kom i to utgaver, de som snakkettysk og gikk i grønne uniformer, og de somsnakket norsk og gikk i blå hirduniformer,som marsjerte i gatene og som vi, i hvert fallnoen av oss, måtte ” passe oss for” på skoleni klassen, i gatene og i vennekretsen. Noenmåtte vi godt leke med, det het seg at deresforeldre ikke var farlige. Andre var tabu,både til daglig og ikke minst når vi feiretfødselsdager og andre merkedager, spesielt: K O N T A K T : N Y E B Ø K E RKjære mor og farnasjonaldagen, som i hvert fall denneanmelder i likhet med forfatteren midtunder krigen opplevde ”på landet” i en fjellbygdhvor man tidvis ble parkert av sineforeldre både av nødvendighetshensyn ogfordi det var mer mat på landet.Vi som opplevde den tiden, opplevde ogsånoen fantastiske år .Vi lærte å lytte og vilærte å tie. Tilværelsen ble noen gangersnudd opp ned, noen ganger var far borte,andre ganger var han hjemme, og noenganger var det viktig at ikke alle voksne visstehva vi barn visste, for eksempel at farhadde vært hjemme, men var reist igjen. Vible ofte plassert hos slekt og venner hvor vitegnet og skrev brev, kort og lengtet hjem,og spørsmålene var bestandig hva skullevidere skje. Vi tok fantasien i bruk og forsøkteå forstå, og forstod vi ikke, ja så diktetvi. Når det var mulig, så spurte vi, men ikkebestandig fikk vi svar. Våre liv endret seg itakt med situasjonen, og her var vi observatøreri nærmiljøet enten det var hjemme ibyen eller høyt til fjells. Alt dette harKalleberg på en helt utrolig måte klart åformidle, da han i likhet med mange andrebarn opplevde både krigstidens grå gater etsted på Oslos-vestkant, og det å bli ”evakuert”som det het den gang, til fjells til entilværelse som bl.a. innebar at man måttelegge vekk dagligtalen til fordel for denlokale dialekt for så litt etter litt å gli inn inye omgivelser med nye venner og nyeutfordringer både til sport, idrett og kamerater.Kallbergs bok er en bok om hvordan detvar å vokse opp under krigen, men den erogså mye mer. Kalleberg har klart å ta varepå minnene, og han har klart å illustrerminnene, både i form av tegninger og fotosgodt supplert med bilder fra NorgesHjemmefrontmuseum. Boken har tidligereutkommet for et par år siden som del avForsvarsmuseets røde serie, men det gjøringenting at den nå kommer i ny utgave. Iden form som forlaget nå bringer den, vilden forhåpentligvis nå et enda større publikum.Kalleberg er en flinkt forteller, og hanskriver godt. I moden alder er hans tilbake isin barndom som tidsvitne til Norges kampmot nazismen i det som kanskje var de viktigsteår i nasjonens historie i hele det forrigeårhundre. Det er en bok for hele familien,og spesielt for dem som er unge i dag;ikke bare fordi den levende skildrer en viktigepoke av vår historie, men fordi forfatterenogså selv er sannhetsvitnet; det var slikdet var og det skjedde i vår tid..Lars ReiermarkKJÆRE MOR OG FARBarndomserindringer frakrigsårene 1940-45Av Georg Chr. KallebergOrion Forlag 2008ISBN 978-82-458-0867-4Fullillustrert sort/hvitt240 sider inb.Pris kr 298.-Flukten fra HolocaustIkke alle nordmenn i dag vet, husker ellervil huske hva våre jødiske landsmenn opplevde1940-45. Denne boken er et minneom dem, men den er også noe mer. Den erbåde en slektskrønike og en historie omhvordan det gikk md en rekke norske,jødiske familier da Holocaust rullet overEuropa og så,- endelig med freden i mai1945 og Nazi-Tysklands sammenbrudd,daverden for alvor ble kjent med drapene på6 millioner jøder , også norske barn,kvinner og menn.I denne boken er det forfatteren som i godtvoksen alder i en blanding av historiskefakta, personlige erindringer og minner fradem som fortsatt lever og kan fortelle, minnesde siste fredsår før krigen, krigsårene ogkrigens redsler da hun som fire-åring i 1942sammen med sin nærmest- , men likevelikke hele familien, måtte rømme landet forå berge livet da for-følgelsene også nåddeNorge .De fleste norske jøder som kom segunda og i sikkerhet, slapp vekk over grensentil det nøytrale Sverige. Ikke alle oppfattetalvoret da de første tegn på forfølgelsen blesynlige også her til lands. Altfor mange bletatt eller lot seg ta av norsk politi somhandlet på tysk ordre. Hvem kunne tro atdet skulle ende som det gjorde? Av demange som aldri kom tilbake var hele syvmedlemmer av forfatterens nærmeste familie,fire onkler, en tante, en fetter og en kusinesom forsvant for alltid. De gikk bokstav-36

: K O N T A K T : N Y E B Ø K E RNorge under okkupasjonen1940-1945Ikke så mye nytt, i hvert fall ikke for de avoss som har levd en stund, men en lettlest ogkonsentrert dokumentarisk bok om vårokkupasjonshistorie fra det tyske overfallet i1940 til frigjøringen i 1945 av motstandsogpressemannen Chr. A. R. Christensen,nå i ny oppdatert utgave av Jan Christensenog rikt illustrert med bilder fra NorgesHjemmefrontmuseum. Her er alt med, bådeforholdet til og for sivilbefolkningen i defem lange år samt historien om den sivile ogmilitære motstandskamp, ute og hjemme,alt holdt i en språklig levende og lettlestform som gir nærhet til stoffet både når detgjelder innhold og form.Et av bokens hovedpoeng er Kong Haakonholdning, og betydningen av hans faste ”nei” til regjeringen Quisling, noe som ogsågir mye av forklaringen på hvorfor okkupasjonenav Norge og Danmark som begge bleoverfalt natten til 9.april 1940 ble vesenforskjelligbåde for okkupanten og for befolkningen.Det er ikke en bok om felttoget i 1940, selvom dette også er med, men en konsentrertberetning om kampen på hjemmefront ogutefront fra nederlaget i juni 1940 til denendelige seier i mai 1945. Underveis rulleshistorien opp, om okkupasjonsmaktens oftebrutale metoder både i forhold til fagforeningsledere,prester og lærere og om detsåkalte ” statsbærende parti” ( NSs) forsøkpå å nazifisere og dermed omforme samfunnsstrukturen.Den unge generasjon bør ha krav på å få viteat da den militære motstandsbevegelse ,Milorg eller Hjemmefronten , ofte kalt”Gutta på Skauen” stod frem i maidagene i1945 telte styrkene ca 40.000 ;- denneboken forteller hvordan det var mulig.Samtidig fortelles i stuttform historien omden innsats våre styrker fra handelsflåten,hæren, marinen og flyvåpenet gjorde på utefrontenunder det frie norske flagg dergrunnlaget også ble lagt for Forsvarets gjenoppbyggingog den fred og frihet som etterkrigsgenerasjoneni Norge har nydt godt av.Mye kan sies om denne boken, la meg baretil slutt få sitere hva vår store motstandsmann” Kjakan”, Gunnar Sønsteby har sagtom denne utgaven;- På høy tid med en ny utgave av en boksom gir rask oversikt over hele okkupasjonshistorienog svar på de fleste spørsmål jeghar fått under mine over tusen foredrag,ikke minst fra ivrige ungdommer.Bedre kan det ikke sies; dette er en faktabokpå det beste. Papir og trykk er førsteklasses,og prisen er ikke avskrekkende, snarere tvertimot. Anbefales på det beste både for hjem ,skole og organisasjoner.Lars ReiermarkNORGE UNDEROKKUPASJONEN 1940-1945Av Chr. A. R. ChristensenOrion Forlag 2008ISBN 978-82-458-0884-1Fullillustrert/farger, sort/hvitt360 sider inb.Pris kr 298.-lig opp i røyk, det var det grusomme.Denne boken er de overlevendes beretning,og krigsårene, om årene etterpå, og hvorledeslivet tross alt gikk videre både her iNorge og andre steder. Det er en bok omhvorda det var og er å tilhøre et religiøstmindretall i en nasjon som Norge, og likevelvære nordmenn så god som noen ognoen ganger bedre.Sentralt i denne beretningen som er et eneståendestykke Norges-historie, står fortellingenom familien Steinfeldt, forfatterenstante, onkel, fetter og kusine,-en av de 230jødiske familier i Norge som ble totaltutslettet. Forfatteren går i boken tilbake tilsine røtter i en fortid som også nødvendigvismå omfatte en fortid som delvis er fortrengtog delvis glemt, men som altså er historienom en av de værste forbrytelser motmenneskeheten i moderne tid, hvorledeskunne det skje,og hvorledes kunne verdenssamfunnettillate at det skjedde? Underveistar boken opp spørsmålet om kultur i sinegentlige betydning:-hva det betyr å væreinnvandrer, utvandrer, -norsk-amerikanerog/eller nordmann, men likevel jøde? Deter antagelig for mye forlangt å kreve atboken skal være obligatorisk lesning i våreskoler, spesielt unge mennesker vil ha godtav å lese den. Den bør i høy grad ogsåkunne leses, siteres og debatteres som del avden diskusjon man har i samfunnet i dagrundt spørsmålet om vår norskhet, hva ernorsk, og hvem er norsk? Like naturlighører boken til blant det etter hvert relativtstore nasjonale historiske kildemateriell omen tid vi ikke må glemme.Til slutt litt om bilder og billedbruk ogandre generelle kommentarer. Det er enkulturskatt som forfatteren her deler medleserne, Takk til forfatter og til forlaget forat man har forstått hvorfor dette er viktig,og hva angår regi, tekst, papir og trykk, så erdet førsteklasses; anbefales på det beste !Lars ReiermarkFLUKTEN FRA HOLOCAUSTVi skal plukke poteterAv Irene Levin BermanOrion Forlag 2008ISBN 978-82-458-0865-0Fullillustrert sort/hvitt240 sider inb.Pris kr 298.-37

M E D L E M S S E R V I C EAlta og omegnFN/NATO VFLeder: Idar OphøhlFuruåsen 9,9512 AltaTlf. 78436749Mobil: 90883933idaro@HIFM.nowww.freewebs.com/altaogomegnfnvlf.................................................Veteraner fra int. operasjoneravd. Asker og BærumLeder: Knut Bjørnsen TeigeGlassverkveien 21 B,1363 HøvikMob. 90 94 69 83kbteige@broadpark.no.................................................Aust–Agder FNVFLeder: Roy GjertsenPostboks 14014856 ArendalTlf. 93 03 45 85rogje@online.no.................................................Bergen og Hordaland FNVFLeder: Ulf ArnesenPostboks 941, Sentrum5808 BergenMobil: 91 30 16 97Tlf. 55 96 24 31ulf_arnesen@yahoo.no.................................................Bodø og Omegn FNVFLeder: Audun SpjellPostboks 62, 8001 BodøMobil: 91 53 60 22Tlf. 75 58 02 93spjaud@start.no.................................................Drammen & Omegn-Veteranforening.Leder: Runar KarlsenTlf 97 66 50 92Trollstigen 63055 Krokstadelva3032 Drammenlisekul@online.no.................................................FN/NATO VFSandefjord og VestfoldLeder: Anders ForreløkkenPostboks 425, 3201 SandefjordTlf.: 33 47 47 29Mobil: 99 79 33 83Fax: 33 47 27 58forreloe@online.no.................................................Norges Veteranforbund forInternasjonale OperasjonerAvd. Vestfold og TelemarkLeder: Johnny BrennaGårdsbakken 39 FTlf. 33182855/m. 98231404Fax 331870923256 Larvikleder@vet-intops.nowww.vet-intops.noFNV NordmøreLeder: Lorentz BoxaspenPostboks 845, 6501 KristiansundM.: 906 44052Tlf. priv.: 7158 3137lorentz.boxaspen@neasonline.no.................................................Veteraner fra int.operasjoner.Avd.: Gildeskål, Meløy, RødøyLeder: Geir HauklandPostboks 90, 8151 ØrnesTlf. (p): 757 54696Mob.: 908 21766Tlf. (a): 75710522Haugei67@gmail.com.................................................Førde og omland lag for FN ogNATO VeteranerLeder: Øyvind HartveitØvre Fossheim 9,6800 FørdeTlf: 99231886ohartveit@hotmail.com.................................................Gjøvik og TotenFN-Veteranforening (GTF)Leder: Ståle JansenØverbyveien 158, 2830 RaufossTlf: 61195897Staa-jan@frisurf.no.................................................Glåmdal FNVFLeder: Arve NilsenPostboks 138, 2201 KongsvingerTlf. +46 738271791Mob.: 41 39 93 44arve.nilsen9@gmail.comglamdal.fnvet@east.no.................................................Gudbrandsdalen FN/NATO VFLeder: Helge NorderhusKjørrhovda 15, 2660 DombåsMobil: 91 16 14 17http://gbr.fnvlf.no/Fax: 61 24 04 36Tlf. 61 24 10 75hnorderh@online.no.................................................Hadeland FN/NATO VFLeder: Petter LindqvistHøyås,Ragnhildrud3520 JevnakerTlf: 61 42 38 49M.: 91 19 15 55phfl@online.no.................................................Hamar og omegn FN/NATO VFLeder: Knut JohannessenRetterstadveien 145, 2353 StavsjøM.: 958 50543knjohann@bbnett.no.................................................HammerfestFN-veteranforeningLeder: Tom JacobsenFjordaveien 18, 9610 RypefjordTlf: 90608919jacobsen@barentsnett.noHarstad og Omegn FNVFLeder: Hallgeir MikalsenPostboks 615,9486 HarstadTlf: 77 01 70 89Mobil: 9114 05 65.................................................Haugaland FNVFLeder: Odd J. BentsenKvednahaugveien 194260 TorvastadM.: 959 10036Tlf.: 52 83 81 16odd.bentsen@online.no.................................................FN-Veterangruppe HavøysundLeder: Gunnar JacobsenStrandgate 294, 9690 HavøysundM.: 90 99 65 55kveldsol@online.no.................................................Hedmark FNVFLeder: Bjørn Viktor SteenPostboks 188, 2402 ElverumMobil: 90 50 88 68Tlf. 62 59 47 19bvsteen@online.no.................................................FN-veteranene Folloog Indre ØstfoldLeder: Jan SkarpoddeHellekroken 11, 1430 ÅsMobil: 90 92 61 72j-skarpo@online.nohttp://fol.fnvlf.no/.................................................Norges Veteranforbund for InternasjonaleOperasjoner avd. FrøyaHitra og SnillfjordLeder: Yngve B. LarsenSkage, 7266 KvernaTlf: 72 44 68 91Mob: 99 09 89 43E-post: eva.lula@onlie.no.................................................Kongsberg og omegnFN/NATO VFLeder: Stein LøvdokPostboks 492, 3605 Kongsbergmobil: 99 72 07 77Tlf. priv: 32 76 63 26stein@lovdok.com.................................................Kristiansand og omegnFN/NATO VFLeder: Ragnar OlsenSogndalsveien 255, 4645 NodelandM.: 412 77 139ragn.olsen@c2i.nethttp://www.krsandfnvet.net/.................................................Kvalsund FN-NATO VeteranlagLeder: Peder B PedersenSandmovn. 15, 9620 Kvalsundm. 99 26 92 77Tlf.: 78 41 52 87Mandal og Lister RegionFN/NATO VFLeder: Thomas FjellHeiveien 6, 4517 MandalTlf. 900 11 329ianrfjell@online.no - Priv.thomas.fjell@bayauto.no - Jobb.................................................Midt-Finnmark FNVFLeder: Hans Atle StrømengBrennelv, 9700 LakselvMobil: 98625360hans-atle.stromeng@vegvesen.no.................................................Mosjøen og omegn FN/NATOveteranforeningLeder: Roy BrubakkPostboks 14, 8651 MosjøenMobil: 413 82 911E-post: mosjoenvf@gmail.comwww.mosjoenvf.no.................................................Namdal FN/NATO VFLeder: Jon HildrumPrestekravgeveien 227800 NamsosTel: 90101728Mail: jon.hildrum2@ntebb.no.................................................Ofoten FN/NATO VFLeder: Hallgeir RamstadHolmenveien 12, 8514 NarvikMobil: 93 21 36 96Tlf. 76 96 07 83hallgeir.ramstad@nfk.no.................................................Oppdal og omegn FN/NATOVeteran ForeningLeder: Svein Inge ØiamoPostboks 149, 7340 Oppdalsveinoiamo@hotmail.comtlf: 90520551.................................................Oslo FN og NATOsoldaters foreningLeder: Jon Birger BerntsenBygning 8 Oslo MIL. 0015 OsloFax: 23 09 39 42Tlf. 23 09 35 33Mob.: 95 17 20 48jon.berntsen@ber.oslo.kommune.no.................................................Rana og Omegn FNVFLeder: Arnljot SkogheimPostboks 1426, 8602 Mo i RanaM: 97 57 01 47leder@ranafn.nohttp://www.ranafn.no/.................................................Ringerikeog omegn FN/NATO VFLeder: Heidi J. BrudalSteinliveien 7, 3518 HønefossM.: 94 30 11 88heidi.heien@online.nohttp://www.freewebs.com/rofnnvf/index.htm38

M E D L E M S S E R V I C ERogaland FNVFLeder: Kjell BrostenØvre Stokkavei 21,4023 StavangerMobil 911 73305Tlf. 51 52 44 97http://www.veteranene.no/formann@veteranene.no.................................................Romsdal FN/NATO VFLeder: Arne VågseterSkåla, 6456 SkålaMob: 900 99 115Tlf: 71 24 05 27avaags@online.nowww.romsdalveteran.no.................................................Røros og Fjellregionen FNog NATO VFLeder: Jan Lars Haugom,7370 BrekkebygdTlf. 72 41 32 08Fax 72 40 63 11jalahaug@online.no.................................................Svalbard FNVFLeder: Jan Arild DalsauneVei 226/179170 LongyearbyenTlf: 911 76 755.................................................Sør – Helgeland FNVFLeder: Jørn JohansenBlomstervikveien8900 Brønnøysund75 01 81 20Tlf. 75 02 22 94joernjohansen@hotmail.com.................................................Sør - Varanger FNVFLeder: Jan Erik MeldgaardPostboks 70, 9916 HessengTlf. 78 99 94 69M.: 99 09 49 67jaermel@c2i.net.................................................Sunnmøre FN/NATO VFLeder: Anne-Kari AndreassenPostboks 1114 Sentrum6001 ÅlesundM. 41 30 45 24Tlf P. 70 13 82 92anne.kari.andressen@helse-sunnmøre.no.................................................Søre Sunnmøre FNVFLeder: Per Inge Øye6170 VartdalTlf. 91 36 74 72.................................................Tana og omegnFN/NATO- VeteranforeningLeder: Asbjørn DalsbøSmalfjord, 9845 TanaM.:41 25 03 93Tlf. 78 92 72 18le-dal@online.noTroms FNVFLeder: Einar UllebergPostmottak Kappelvn. 29325 BardufossMob. 97 04 80 95eulleberg@mil.no.................................................Tromsø FNVFLeder: Dag RydmarkPostboks 504, 9255 TromsøM.: 934 96774drydmark@online.no.................................................Trøndelag FNVFLeder: Svein DyrvikTlf. 91 61 69 207105 Stadsbygdka-dyr@online.no.................................................Valdres FN/NATO VFLeder: Roger MarkussenRute 548, 2930 BagnM.: 99 48 51 11Tlf. 61 34 78 27rmarkuss@bbnett.nowww.freewebs.com/valdres-fnnato-veteranforening.................................................Vesterålen FN VFLeder: Steinar BerthelsenBrannknausen 188400 SortlandM: 90042042steinar.berthelsen@vebb.no.................................................Voss og omland FN/NATO VFLeder: Bernt Ove RøthePostboks 5675703 VossTlf. 56 51 79 62M. 47 37 20 14ovroethe@online.no.................................................Østfold FNVFFrøyasvei 11, 1711 SarpsborgM: 90 61 59 26Tlf. 69 14 60 31jabyvold@online.nohttp://ost.fnvlf.no.................................................Øvre Romerike FNVLFLeder: Brynjulf JenssenTrondheimsveien 1192050 JessheimTlf. 63 97 34 45Mob. 90 56 89 92Sist oppdatert:06.12.2008President Odd-Helge OlsenKristiansandAlkeveien 3, 4623 Kristiansand STlf: 38 08 74 89Mobil: 40 83 45 01oholsen@losmail.noVisepresident Jon Birger BerntsenBygning 8 Oslo MIL0015 OsloTlf. 23 09 35 33Fax: 23 09 39 42Mobil: 95 17 20 48jon.berntsen@ber.oslo.kommune.noStyremedlem Svein DyrvikTrønderlag7105 StadsbygdTlf. 91 61 69 20ka-dyr@online.noStyremedlem Anne KariAndreassen, SunnmørePostboks 1114 Sentrum6001 ÅlesundTlf P. 70 13 82 92Mobil: 41 30 45 24anne.kari.andressen@helse-sunnmøre.noStyremedlem Heidi J. BrudalRingerikeSteinliveien 73518 HønefossMobil: 94 30 11 88heidi.heien@online.noStyremedlem Ola van derEynden, Midt-Finnmark9710 Indre BillefjordTlf. 78 46 31 33Mobil: 48 18 50 79Kontor BanakMil tlf. 0590 2521oveynden@start.noFinnmark og TromsOla van der Eydenog Frank FredingNordlandOlav Tofte-LarsenTrøndelagSvein Dyrvik og Jon HildrumF O R B U N D S S T Y R E TI F N V L F 2 0 0 8 / 2 0 1 0Styremedlem Olav TofteLarssen, Rana og omegnOlderveien 14, 8622 Mo i RanaTlf: 75143320, Mobil: 41302307mcfoyn@online.no1. Varamedlem Kjell BrostenRogalandØvre Stokkavei 214023 StavangerTlf. 51 52 44 97Mobil: 91 17 33 05formann@veteranene.no2. Varamedlem Frank FredingBodøLangstranda 5, 8003 BodøTlf: 45 06 56 70Mobil: 90 20 57 26ffreding@hotmail.com3. Varamedlem Jon HildrumNamdalPrestekrageveien 227800 NamsosMobil: 90 10 17 28jon.hildrum2@ntebb.no4. Varamedlem Odd J. BentsenHaugalandKvednahaugveien 194260 TorvastadTlf.: 52 83 81 16M.: 95 91 00 36odd.bentsen@online.no5. Varamedlem Johnny BrennaVestfold og TelemarkGårdsbakken 39 F, 3256 LarvikTlf. 33 18 35 37Mobil: 98 23 14 04Fax 33 18 70 92post@fn-veteraner-vt.noG E O G R A F I S K E A N S VA R S O M R Å D E RF O R S T Y R E M E D L E M M E N E :Møre og Romsdal, Sogn og FjordaneAnne-Kari AndreassenHordaland, Rogaland, Agder fylkene,VestfoldOdd Helge Olsen, Kjell Brosten,Odd J. Bentsen, Johnny BrennaResten av landetJon Birger Berntsen og Heidi J. Brudal39

Utdeling avfotballutstyrI forbindelse med markeringen av den Libanesiske Nationaldagen22 November var Minnefondet på oppdrag i Ferdis for utdeling avfotballer m/tilbehør til skolebarna i Byen. Dette var på initiativ fraveteranen Ulf Magnussen, som på turen 24 Oktober oppdaget atdet var dårlig stelt med fotballutstyr.Skolen i Ferdis var stengt på grunn av Nationaldagen, men vi fikktak i den lokal fotballtreneren Salika som var på jobb i det lokaleolivenpresseriet. Han fikk samlet skoleunger og noen av det lokalefotballlaget hjemme hos seg.Minnefondet hadde i tillegg fått med seg drikkeflasker, keeperhanskerog overtrekksvester.Det ble overlevert en lokal drakt overdel som takk, fra det lokalefotballlaget.Ulf hadde faktisk et bilde av treneren som gutt fra1978, dette vakte også oppsikt.Et par unge gutter som plutselig fikk en ordentlig fotball som varDeres, var ikke sikker på om det virkelig var sant, de måtte få dettebekreftet på arabisk før de trodde på det. Det skal som regel ikkemere til for å glede noen og det er de nære ting som betyr noe.Jan HeitmannReturadresse:FN-Veteranenes Landsforbund,Postboks 1635, Vika, 0119 OsloEttersendes ikke ved varig adresseforandring, men sendes tilbake til senderen med opplysninger om den nye adresse.Lagsbilde. fotballer ogpumper fra Gresvig sittlager i Askim, overtrekksvesterfra Sporstgutta påBrandbu, samt drikkeflaskerfra G-sport påBrandbu, keeper utstyret erfra undertegnede. Salika, treneren overrakte drakt nr 14Kameratstøttetelefonen800 48 500Vår landsdekkende hjelpetelefonbetjent av veteranerfor veteranerwww.kameratstotte.no24 timers tilbudvia internettFN-Veteranenes LandsforbundPostboks 1635, Vika, 0119 Oslo