Kjøper seg fritid Lang vaffel - Byavisa Larvik & Stavern

BY AVISALARVIK & STAVERNFulldistribueres iLarvik og LardalONSDAG 4. mai 2011 Nr 8 – Årgang 2Inspiratorene på Kyststien■■I fjor opplevde Birgitte Bøe og hennes gode venninner iKreftforeningen Jentene på Kyststien for første gang. I dager Bøe lykkelig motivator for sjefen sjøl, Kristin HammerAnvik. 4. juni går startskuddet for sjette gang. Side 4 og 5Birgitte Bøe (t.v.) reagerte spontant da Kristin Hammer Anvik en høstkveld i fjor fortalte at hun syns det var tungt å starte med forberedelser til en ny utgave av den populære turmarsjen Jentenepå Kyststien. Hun ga Anvik en skikkelig vekker, og nå henter de to damene inspirasjon fra hverandre i en hektisk hverdag. (Foto: Stine Indahl)Kjøperseg fritid■■ Stadig flere velger åla profesjonelle aktørerta seg av bil- og båtengjøringen.Hos GaryDenyou på Hegdal er220 båter nå klare foren ny sesong på sjøen.Side 12 og 13Lang vaffeltradisjonSide 2

2Byavisa Onsdag 4. mai 2011Byavisa Larvik og Stavernskal være en nær avis med engod blanding av aktuelle reportasjerog faste elementer.Her blir det fast matside medmesterkokk Odd Ivar Solvold,fotoblikk fra Gunnar Berven,lokalhistorie fra Per Nyhus’bøker «Før og Nå», kryssordog quiz.I dagens avis forteller vi historienom Kristin Hammer Anvik og hvordankreftsyke Birgitte Bøe tok tak ihenne da hun trengte motivasjon tilå ta fatt på en ny sesong med Jentenepå Kyststien. I tillegg fortellerniendeklassingene Else Marie Tallaksenog Sander Marthinsen omsine forventninger til den storekonfirmasjonen. Lørdag konfirmererde seg i henholdsvis Tanumkirke og i Bølgen.Stine Indahl, redaktørHar du tips til saker vikan skrive, så ta kontaktmed meg påstine.indahl@op.noeller tlf: 97 09 27 88Berit Støpamo (f.v.) og Grete Nilsen steker vafler til beboerne på Yttersølia sykehjem hver torsdag. (Foto: Caroline Vagle)Populær vaffelkosUtgiver: MediehusetØstlands-PostenPostboks 5Fritzøe Brygge3285 LARVIKSentralbord: 33 16 30 00Ansvarlig redaktør: Stine Indahlpå sykehjemmetHver torsdag i 13 år har Grete Nilsen ogBerit Støpamo stilt opp frivillig for å steke vaflertil beboerne på Yttersølia sykehjem.Byavisa Larvik og Stavernarbeider etter Vær Varsomplakatensregler for god presseskikk.Den som mener seg rammetav urettmessig avisomtale,oppfordres til å ta kontakt medredaksjonsledelsen.Pressens Faglige Utvalg (PFU) eret klageorgan oppnevnt av NorskPresseforbund, som behandlerklager mot pressen i presseetiskespørsmål. Adresse: Rådhusg. 17,Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo,tlf.: 22 40 50 40, faks: 22 40 5055.E-post: pfu@np-nr.noDet hele startet i Byskogen, da damenehadde mødrene sine på sykehjemmet.Ei dame foreslo at noenburde gjøre noe for beboerne, ogsiden den gang har de stekt vaflerhver torsdag.– Vi var ofte på sykehjemmet forå besøke mødrene våre. Når det bleforeslått at noen burde gjøre noefor beboerne slo vi til, sier GreteNilsen og Berit Støpamo.Da sykehjemmet ble flyttetfra Byskogen til Yttersølia bledamene med, men da beggemistet mødrene sine for noenår siden var planen å sluttemed vaffelstekingen på torsdager.– Beboerne ble veldig leiseg da de fikk høre at vi skulleslutte. De har alltid vært veldigtakknemlige, og når vi såhva det betød for dem ble vienige om å fortsette, fortellervaffelstekerne.På Yttersølia er det 48 beboere,som alle setter stor prispå torsdagsforetaket. HjelpepleierIngeborg Franck forteller at det erveldig positivt at noen gjør noeslikt for de som bor på sykehjemmet.– Alle spiser vafler og koser segpå torsdager. De ser fram til dettehele uka og det er veldig positivtfor miljøet. Det er et tiltak alle beboernesetter pris på.Ester S. Paulsen (f.v) og Hild Louise Andersen erveldig glade for at de får vafler hver torsdag.Også de pårørende roser engasjementettil Nilsen og Støpamo.– Det er et samlingspunkt. Deter alltid mange pårørende her.Vi erpå sykehjemmet nesten hver dag,men torsdager er ekstra spesielle,sier Mary Anne Paulsen og GreteAndersen.De har begge mødrene sine påsykehjemmet, og er veldig glad forat det finnes et slikt tilbud til beboerne.– Det er veldig hyggelig foralle som bor her, fordi daskjer det noe, sier Paulsen ogAndersen.Ester S. Paulsen (86) og HildLouise Andersen (85) borbegge på Yttersølia. Hvertorsdag spiser de vafler ogdrikker kaffe med døtrenesine:Vaflene er veldig gode.Det er veldig koselig at noengjør noe sånt for oss.Caroline Vagle

Onsdag 4. mai 2011Byavisa3Else Marie Tallaksen og Sander Marthinsen ved Ra ungdomsskole er to av nærmere 500 niendeklassinger som konfirmerer seg i Larvik i vår. Mens Else Marie har valgt kristelig konfirmasjon iTanum kirke, markerer Sander den store dagen med humanistisk feiring i Bølgen. – Vi har fått mye nyttig kunnskap blant annet om medmenneskelighet, sier Else Marie. (Foto: Stine Indahl)Endelig snart voksneNiendeklassingene håper konfirmasjonen vil markere en overgang til voksenlivetFørstkommende lørdag blir en helt spesielldag for mange av Larviks 15-åringer. ElseMarie Tallaksen og Sander Marthinsen harvalgt hver sin konfirmasjonsform, men når detgjelder forventningene til dagen er forskjelleneikke så store.I mai fylles kirkene opp medspente og festpyntede konfirmanter.Også Bølgen inntas av niendeklassingerklare til å tre inn ide voksnes rekker.Totalt konfirmeresnærmere 500 15-åringer iløpet av noen hektiske forsommerhelger.– 7. mai blir en veldig spesielldag. Jeg er egentlig ikke noe gladi feiringer og har ikke feiret bursdagpå mange år, men dette er noeannet enn bursdag eller bryllup,sier Else Marie Tallaksen.– Jeg håper at konfirmasjonenvil markere en overgang slik at jeggradvis vil få mer ansvar og tilretteleggemer selv, legger hun til.Niendeklassingen ved Ra ungdomsskoleer en av 387 15-åringeri Larvik som har valgt kristeligkonfirmasjon i 2011. Samtidigmøtes 109 humanistiske konfirmantertil høytidelig markering iBølgen førstkommende lørdag.– Siden jeg ikke er kristen, varhumanistisk konfirmasjon detrette for meg. Det var noen besteforeldresom kanskje ønsket detannerledes, men dette er et valg vimå ta selv, sier Sander Marthinsen.– Vi er en fem-seks fra trinnether fra Ra, og jeg er glad for noenav kompisene mine valgte detsamme som meg. Det hadde værtvanskelig å være den eneste somvalgte humanistisk, legger hantil.For Else Marie var klassevenninnerikke avgjørende for valgetmellom kristelig og humanistiskkonfirmasjon. Av hele klasse 9Apå ungdomsskolen, er det kun tosom ikke konfirmerer seg i kirken.– Det føltes helt naturlig, ogjeg hadde vel egentlig bestemtmeg i god tid på forhånd. Jeg larmeg ikke påvirke av verken vennereller familie, forsikrer konfirmanten.Lørdag avsluttes ett års konfirmasjonsundervisningi Tanumkirke. Deretter venter feiring medfamilie og tilhørende gaver. ElseMarie er ikke i tvil om hva sombetyr mest for henne.– Helt klart familien. Jeg er veldigspent å treffe familien sombor langt unna. Gavene betyr ikkeså mye for meg. Egentlig har jegdet jeg trenger.Også Sander gleder seg til å feireden store dagen sammen med familien,men legger ikke skjul påat gavene også har sin fordel.– Jeg skal prøve å spare detmeste til litt større ting som jegønsker meg, som for eksempelmopedlappen.– Hva tenker dere om å væremidtpunkt en hel dag?– Det blir nok litt flaut med talene,men det er jo egentlig ikkenoe å grue seg for, smiler Sander.Else Marie har også tenktStabil fordelingTall fra Larvik kirkelige fellesråd ogHuman-Etisk Forbund viser atantall elever som velger kristeligog humanistisk konfirmasjonholder seg stabilt. I år markerer387 niendeklassinger den storedagen i kommunens kirker mens109 humanistiske konfirmantersamles i Bølgen.– Vi kan i alle fall slå fast at vi påingen måte er på vikende front,sier Freddy Berg.Presten i Nanset kirke harsiden i fjor høst ledet sine konfirmantergjennom temaer somsamliv, sorg og det å ta vare påhverandre.– Det er fantastisk morsomt åfå være sammen med en så levendegjeng. Jeg opplever konformantenesom engasjert i temaenegjennom hva lørdagen vil kreveav forventninger og fokus.– Det jeg kanskje tenker mestpå er at jeg må tilfredsstille alle,og gruer meg litt til å starte ogholde samtaler i gang. Over 30gjester krever mye konversering.– Jeg kommer nok til å bli rimeligsliten de siste timene, legger15-åringen til.Festantrekkene er for lengstklare, og bare den siste nedtellingentil lørdagen gjenstår.– Akkurat nå gleder jeg megmest til selve dagen. Framtidentenker jeg ikke så altfor mye på,avslutter Else Marie Tallaksen.Stine Indahlvi tar opp. De er en spennende ogutfordrende gruppe å underviseog som holder oss på tå hev, sierBerg.Mens de kristelige konfirmantenehar hatt undervisning siden ifjor høst, startet ikke humanisteneopp før i februar. Konfirmasjonsansvarligi Human-EtiskForbund Elizabeth T. Westby trorat antall samlinger kan være innvirekendepå økningen i antallgutte-konfirmanter.– Antallet som konfirmerer seghumanistisk i Larvik ligger ganskestabilt, men i år opplever vi etstort flertall av gutter. Muligenshar det noe å gjøre med at gutteneer litt mer aktive og syns det ergreit at undervisningen tar littkortere tid, sier Westby.

4Byavisa Onsdag 4. mai 2011Ristet fram ny gnistEtter intense år med Jentene på Kyststien merketKristin Hammer Anvik at motivasjonen varpå vei ned i en liten bølgedal. Da tok BirgitteBøe affære.Vårsola flommer inn gjennom destore kontorvinduene i Sjøparkenpå Agnes. To sprudlende damerønsker velkommen bak hver sinnybryggede kaffekopp, og gir påingen måte inntrykk av verkenmotivasjonsmotbakker eller enstadig tilbakevendende kreftsykdom.– Tenk på det, starter KristinHammer Anvik og nikker smilendemot Birgitte Bøe:– Midt oppi all sykdommen erhun bare den inspiratoren for megog Jentene på Kyststien.Det er ni år siden Kristin kom tilLarvik og Anvik gård og etter noenår begynte å pusle med ideen omen turmarsj for jenter. Det vil si,det var egentlig ektemannen Sigmundsom kom med ideen somparet deretter skapte videre sammen.– Totalpakka som ble presentertfor meg her i Larvik var umulig åavslå: Mann, Anvik gård og Kystistien.Jeg var solgt, slår hun fast.Kristins videre suksesshistorie ergodt kjent for de fleste. Det førsteåret gikk 247 spreke jenter de tikilometerne fra Stavern til Anvik.Året etter måtte ekteparet stoppepåmeldingen da deltakerantalletrundet 1.100.– I starten er en så inspirert ogopplever nærmest en slags forelskelsei selve ideen og hele arrangementet.Men i høst skjedde detsom er litt typisk for etablerere:Noe av gløden ble borte, fortellerKristin.– Jeg trengte å få noe inn. Fullgjødselom du vil. Og der dukketaltså Birgitte opp med en skikkeligvitamininnsprøytning, legger huntil.Selve vendepunktet kom underKulturnatta i fjor. Damene, sombare hadde møtte hverandre toganger tidligere, kom i prat ogKristin ymtet frampå om at det varlitt tungt å komme i gang igjenmed forberedelsene til et nytt arrangement.– Jeg ga henne rett og slett enskikkelig «fillerist», ler Birgitte førhun utdyper:– I fjor var vi en hel delegasjonfra Kreftforeningen som for førstegang stilte til start på Jentene påKyststien. For oss var denne turenvirkelig en stor greie, og vi haddeallerede begynt å glede oss til nestesommer. Det er ikke alle som oppleverdagene som like lyse og vitrenger en gulrot i hverdagen.Ble du litt provosert av at Kristinsom en sterk og frisk dame føltedet på denne måten?– Ja, jeg må innrømme at det irritertemeg litt. En kan ikke bare giopp. Jeg hadde nylig mistet en godvenninne i kreft, og var ganskelangt nede. Hun kan ikke ta frameg denne gulroten. Jeg må ha noeå glede meg til, husker jeg at jegtenkte, minnes Birgitte.– Ja, du tok bokstavelig talt takog ristet meg, samtykker Kristin.Hun lot seg imidlertid på ingenmåte skremme av den spontane reaksjonen,og nå bruker de to damenemye tid sammen.– Vi inspirerer hverandre medforskjellig type utfordringer. Oftehar vi mennesker en tendens til åkomplisere så mye. En må ikkevære så redd for å gi noe til andre.Heldigvis blåser jeg i hva folkmener. Jeg er trygg på meg selv oghar ingen tid å tape, sier Birgittebestemt.Nå trener hun regelmessig yogai nabolokalet på Agnes, og benytterrett som det er anledningen til åstikke hodet innom for en kaffekoppog en aldri så liten peptalk.Som regel går inspirasjonen beggeSola skinner som regel alltid når Jentene på Kyststien legger ut på tur. Finværeter for lengst bestilt til 4. juni også. (Arkivfoto)veier.– Kristin har for alvor fått megopp av sofaen og ut av døra. Hungir meg muligheten til å brukehjernecellene mine og samtidigvære en sparringpartner.Telefonen ringer fra rommetved siden av. Kristin kaster et langtblikk etter den og forklarer:– Jeg tar alltid telefonen. Det måjeg. Det er så viktig at alle føler segivaretatt.Etter seks år gjør Kristin nemligfortsatt det aller meste selv, og dethar hun tenkt å fortsette med. Hunveileder til nettpåmelding overtelefon og lemper utedasser påplass med traktoren. Natta førstartskuddet går, er hun ute medhodelykta for en siste merking avløypa.– Da setter jeg opp skilt på plasserhvor det er mulig å gå feil. Jegønsker at alle skal ha en maksimaltgod opplevelse.4. juni er det på’n igjen. I år startermoroa på Kronprinsen, og fortsettermed reker og litt godt i glassetpå Anvik gård etter ti gjennomførtekilometere. Gleden, fellesskapetog mestring ut ifra egneforutsetninger er like viktig i 2011som det var det aller første året.– De som trigges av startnummerog arrangement som Skarverennetog Birken, har tilbud ifleng. Men det er ikke så mange såkaltelavterskeltilbud der en ikketrenger masse utstyr og dyre påmeldinger,sier Kristin som fremdelesser på Jentene på Kyststiensom et utvidet hageselskap.Hun har tatt et veivalg om kvalitetframfor kvantitet, og det vilhun ikke endre på.– Jeg kan se at det er mulig å blifor store, men jeg vil så gjerne beholdeden personlige opplevelsenoppi det hele. Folk skal ikke få inntrykkav at de går i kø, og derfor måvi nok også etter hvert sette et taknår det gjelder antall deltakere.Mens Kristin snakker, nikkervenninne og inspirator Birgittesamtykkende.– Som kunstner syns jeg det erfantastisk å se landskapet langsKyststien, og få lov til å gå i det. Jeger sikker på at steinene er fylt avkjærlighet, og vil så gjerne at andreogså skal kunne dele naturopplevelsen.Og for jentegjengen fra Kreftforeningenfår turen en ekstra dimensjon.– Jentene vil så gjerne klare ågjennomføre løypa, og har et ønskeom å dele opplevelsen med andretil tross for dårlige dager. Det finnesmange måter å takle sykdompå. Mange blir sittende alene i ethjørne, men Jentene på Kyststiener virkelig noe for alle, fastslår Birgitte.– Det er akkurat derfor jeg ønskerå inspirere Kristin. Det er såviktig å gi ros til de som står på oggjør noe for andre mennesker, leggerhun til.Og Birgitte nøyer seg ikke med åinspirere Kristin. Hun verver stadignye deltakere som hun kandele opplevelsen med.– Jeg har fått med meg både enlege, fysioterapeut og flere sykepleiere.De hører på meg, vet du,smiler hun, og er ikke i tvil omhvorfor vervingen går som en lek.– Folkehelse er så viktig. Folkmå opp av sofaen. Egentlig er detidiotisk å ikke stille til start hvis enhar to bein å gå på. De som har mulighetentil å få lov til å gå er heldige.Jeg håper så inderlig også jegfår det til i år, avslutter BirgitteBøe.Stine Indahl– Vi var rett og slett på nett fra første stund. Kristin tok beskjeden med det samme og sa: «Vi måmøtes for å snakke om det», forteller Birgitte Bøe (t.v).Kristin ser fremdeles på Jentene på Kyststien som et utvidet hageselskap, og har tenkt å fortsettemed å gjøre det aller meste selv.

Onsdag 4. mai 2011 Byavisa 5– Jeg har noen gode samarbeidspartnere, men ikke noe styre. Jeg ønsker å ha med meg mennesker med et engasjement som kan være med å utvikle dette videre. Det er rart med det som har en betydningfor deg, sier Kristin Hammer Anvik (t.h.) i Jentene på Kyststien. Få passer bedre inn i beskrivelsen enn venninne og inspirator Birgitte Bøe. (Foto: Stine Indahl)Kristin Hammer Anvik ville så gjerne støtte noen som ikke hadde det så greit. Hun endte opp medet vannprosjekt i Liberia i regi av Kirkens Nødhjelp.Etter endte ti kilometer smaker det ekstra godt med ferske reker. Her er det Monica Aslaksen, TonjeJohannessen og Nina Olsen som nyter sommermaten under fjorårets arrangement. (Arkivfoto)

6Byavisa Onsdag 4. mai 2011Fiskelykke iHavnefjordenHan starter ofte dagen før sola står opp. Deretter går det slag i slag forhavningen Arne Richard Jacobsen som tilbringer de fleste av årets sommerdagermed båt og fiskeutstyr på Havnefjorden.Tråling har alltid vært en viktig del avArne Richard Jacobsens liv. Helt sidenhan var med faren sin ut på Havnefjordenfor aller første gang har sjøen lokkethan tilbake.– Jeg hadde et opphold fra trålingenfor noen år siden mens jeg jobbetinnenfor skogbruket. Det var ikke noefor meg. Jeg er ikke vant til å stempleog spise lunsj på et bestemt klokkeslett,smiler Jacobsen.Nå har han fått sitt frie fiskeliv tilbake,og stortrives både på fiskemottaket iHavna og på sjøen. Likevel er det stadigfærre som deler Jacobsens lidenskap forfiske. Nå er han den enste igjen i Havnefjordensom dorger etter makrell.– I dag er det ingen trålere fra Havna.Det er det veldig lenge siden sist vi opplevde.Dessverre kommer det hellerikke noen nye fiskere, sier Jacobsen.– Hva tror du grunnen kan været?– Fisking er langt fra det sikresteyrket en kan velge seg. I tillegg er detdyrt å starte opp. Fisking blir en livsstil,og en bør nok nærmest være født inn idet hvis en skal trives, sier Jacobsen.Påsken markerte på mange måter startskuddetfor årets sommersesong iHavna, og fiskeren gleder seg over atdet sakte men sikkert begynner å yremed liv på brygga igjen.– Det kan bli litt stille her på vinterstidmed en del tomme hus og liten aktivitet.Heldigvis er både gjestgiverietog bakeriet fine møteplasser for lokalbefolkningen,også i vintermånedene.Og nå kommer turistene som vi harkjent helt siden de var små. Da er detsommer igjen, avslutter Jacobsen.Stine IndahlBLIKK FRA BERVENGunnar Bervener mannen bak Gunnars Verkstedog Cinema Fantasia påBerven gård. I tillegg til å ta imotalt fra firmaer på teambuilding tilThomas og Harald fra CampSenkveld, er Gunnar Berven enlidenskapelig fotograf. I vår fotoserievil Berven i ukene framovervise en rekke blinkskudd fraBrunlanes-kysten.For mange er det dette synet en virkelig forbinderå snu og at fisken er på vei tilbake for fullt, sier en o– Det er viktig å få teinetauet godt bort fra propellen. Like greit å ta skikkelig imed en gang, sier fotografen.Den lille vanndammen måka etterlater seg i det den letter, er til forveksling likmåka selv. – Dette ville en aldri fått øye på uten fotoapparatet som låser øyeblikketpå en helt unik måte, sier Berven.Mens rekebestanden i hele Skagerak bekymrer fiskerne, er det nok av krabber og ta av. – Utfordringen for krabbene er at det eblir for lite mat tilgjengelig. En del av krabbene jeg tok i fjor var derfor ganske dårlige, forteller Arne Richard Jacobsen.

Onsdag 4. mai 2011Byavisa7med Havnefjorden; strålende vær, mye fisk og ivrige måker. – For noen år siden var dette er hverdagslige syn. I det siste har vi opplevd at fiskelivet har dabbet noe av, men nå har jeg tro på at det er i ferd medptimistisk Berven, som trives like godt i fiskebåten som med fotoapparatet.Havnefjorden er kjent for sitt yrende fugleliv. – På en kveld med havblikk erdet artig å cruise rundt og knipse, sier Berven.– Konturene av Havna er bestandig et syn for øyet. Den særegne spissensender oss videre ut i horisonten, sier Gunnar Berven.r så mange av dem at detEn vet aldri hva som dukker opp fra dypet under en fisketur i Havnefjorden.– I tillegg til denne blåstålen har jeg også opplevd å få blekksprut på kroken,forteller fotografen.Stor pilk, liten fisk. Gunnar Berven er overbevist om at denne lille rakkerenom noen år vil dukke opp igjen i en mer fryktinngytende størrelse.

8Byavisa Onsdag 4. mai 2011Ananassorbémed jordbærsausSMAKEROdd Ivar Solvolder norges mestvinnende kokkog var i en rekke år knyttet tilkokkelandslaget. Etter et årspause han han åpnet SMAK Brasseri-Caféog vinbar. Oppskrifterog tips i denne serien er hentetfra hans bok UNG SMAK, som eren del av hans Foodcamp-prosjekt.Les mer på nettsidenewww.foodcamp.no og smak.noDU TRENGERJordbærsaus:200 g frosne jordbær20 g sukker0,5 dl vannSorbet:50 g sukker0,5 dl vann500 g frossen ananasSLIK GJØR DU● Ha frosne jordbær, sukker ogvann i kjele. Ha på lokk.● Smelt jordbærene på middelstemperatur til de er halvt tint.● Ta kjelen av kokeplaten og avkjøltil sausen blir helt kald.● Kok opp sukker og vann i enkjele. Avkjøl helt i kjøleskapet.● Kjør frossen ananas sammen i enfood processor på høy hurtighet.Ananasen skal bli som et pulver,det vil si forvandlet til en slagsgrovkornet snø.● Hell sukkerlaken over ananasenpå full speed i ca. 30 sekunder.● Ha sorbeten i et glass og hell overjordbærsausen.Tips og spørsmålSkulle frossen ananas være vanskelig å få tak i på butikken, kan du i stedetlage din egen variant. Skrell en fersk ananas, kutt den i biter og frys ned.Vips, så har du frossen ananas!Ved å ha frosne frukter og bær i fryseren, er det enkelt å smelle sammenen sorbé eller lage en god fruktsaus. Det gjør seg nesten av seg selv til ogmed! Du kan bruke akkurat de fruktene og bærene du selv ønsker, menstyr unna de med mye stein, som for eksempel multer og bringebær etc.Tips og spørsmålHvorfor må man egentlig ha i sukkerlake?Kokkens svar: Når jeg bruker sukkerlake,løses sukkeret opp slik at det ikke blir sukkerkorni det vi spiser. Da får jeg ikke bareinn søtning, men også en fin konsistenspå sorbeen. Hadde jeg brukt melis i stedetfor sukker, ville sorbeen blitt altforgrynete i konsistens.NB! Her er det viktig å tilberede raskt i maskinen for å unngå at sorbeensmelter før du er ferdig.Sukkerlake og frossen ananas blandes til en frisksorbé.

Onsdag 4. mai 2011 BYAVISA 9KAMPANJEDAGERONSDAG - LØRDAGKJØPÉN BHOG FÅKR 100-I RABATTOrobluVelkommen tilOrobluSTRØMPE-DEMO:Fredag 6/5-20%Kongegt 27 Larvik Tlf 33 18 13 20HØIE-DAGERTORSDAG - FREDAG - LØRDAGKJØP 2OG FÅKR 250-I RABATTALT AVORDINÆRTSENGETØYFRA HØIE-25%Når det gjelder undertøy:Velkommen tilKongegt 27 Larvik Tlf 33 18 13 20SOMMER-DYNER IDUNfra kun398-InteriørhusetLDSKÅRJELDSKÅRNansetgt 26 Tlf 33 11 35 55 fjeldskaar.no

10Byavisa Onsdag 4. mai 2011Etter tre år som bridgemakkere har Jan Tore Berg (t.v.) og Odin Svendsen nå også blitt arbeidskolleger. – Den satsingen vi nå er i gang med innebærer at vi er avhengig av en viss tilpasning fra alleparter. I Abax har vi en positiv arbeidsgiver som legger til rette for ansatte som også er ambisiøse idrettsutøvere. Det setter vi pris på, sier de to landslagsspillerne. (Foto: Stine Indahl)Til kamp for EM-plassBridgemakkerne intensiverer både mental og fysisk trening for å representere NorgeFarrisrunden på sykkel blir en naturlig del avtreningsprogrammet når bridgemakkerne JanTore Berg og Odin Svendsen for alvor går igang med å spisse landslagsformen.Målet med den langsiktige treningener EM i Hellas i mai nesteår. Landslagsledelsen tok nylig utfem par som skal kjempe om treplasser i det forestående mesterskapet.– Landslagssjefen stiller storekrav til både fysisk form og kosthold,og vi er i full gang allerede.Blant annet er vi 25 kolleger fravår felles arbeidsplass Abax somhar meldt oss på Farrisrunden påsykkel, forteller Jan Tore Berg(39).Han og jevngamle Odin Svendsenhar vært makkere de tre sisteårene, men har inntil helt nyligbodd i hver sin by. I forbindelsemed landslagsuttaket valgteimidlertid Svendsen å forlate Oslofor en periode, og nå både jobber,trener og spiller bridgeparet sammeni Larvik.– Vi kommer veldig tett påhverandre, men dersom vi skalvære blant de tre parene som fårrepresentere Norge i 2012 er vinødt til å jobbe med å utviklespillferdigheter og samspilletmellom oss. Det krever mye arbeid,sier Svendsen.I tillegg til den fysiske utholdenhetstreningen,blant annet påsykkel, trener derfor makkernemed kort på hånden åtte-ti timeri uka. Svendsen er også i gangmed å sette «systemet på plass».– Vi er på ingen måte blant deparene som har flest skrevne avtalerfor hvordan vi skal spille iulike situasjoner, men det blirnok en 30–40 tettskrevne sidernår alt er på plass.– Og det må dere kunne nærmestpå rams?– Ja, det må sitte i ryggmargen.Først skal systemene utarbeidesog så må de læres til Jan Tore. Tilslutt må alt pugges, smiler Svendsen,og antyder samtidig at de tospillerne har sine ulike sterkesider.– Det hadde fungert dårlig hvisvi begge var veldig aggressivespilletyper.Våre ulike egenskaperer en klar fordel.Mens Odin Svendsen karakteriseressom teoretikeren og denmest konservative av de to kollegene,framstår makker Jan ToreBerg som mer ad hoc og følelsesladeti beslutningene.– De personlige egenskapenevåre gjør at vi kan oppfattes somet par som er vanskelig å forståseg på og derfor vanskelig å møte.– Mye handler om å fremståsom det mentalt sterkeste paretved bordet. Da kommer også oftede rette avgjørelsene.Jan Tore feirer i år 30 års bridgejubileum.Det betyr at den ferskelandslagsspilleren har vært offerfor bridgebasillen helt siden hanvar ni år gammel.– Bridge er en fantastisk hobby,og jeg syns det er spennende å sehvor god det er mulig å bli hvisforholdene ligger til rette for det.Da betyr det ekstra mye at de påhjemmebane er positivt innstilt,og hjelper meg slik at jeg kangjennomføre drømmen min.– Nå er til og med kona bitt avbasillen. Etter 15 år med bearbeiding,legger Jan Tore til.– Hva tror du skepsisen skyldes?– Mange tror nok at en må væreveldig tålmodig og ha stor matematiskinteresse for å spillebridge. Men så oppdager en atspillet inneholder så mangeandre elementer også.På den listen står både kjemi,kommunikasjon og psyke.– Det som er så fantastisk meddenne idretten er at en aldri blirutlært. Akkurat det er både motiverendeog frustrerende påsamme tid. Jo mer en skjønner, joflere spørsmål får en til spillet.– Møter dere mange som risterlitt på hodet når dere omtalerbridge som idrett?– Det er klart det finnes de somer forutinntatte, og som ser påbridge som en sigar- og konjakkhobby.For mange spillere er ogsådet tilfellet. Samtidig mener vi athodet også er en kroppsdel, og atbridge derfor er en idrett på liklinje med mye annet. Bridge erikke basert på flaks, men påkunnskap og forberedelser, sierOdin, og viser til at bridge ogsåvar prøvegren under OL i SaltLake City i 2002.Selv har Odin spilt siden han var 12år, men det ble ikke før i studenttidenat han for alvor fattet interessefor kortspillet.– Jeg ble rett og slett helt oppslukt.Dermed kuttet jeg ut studieneog konsentrerte meg ombridgen. Det er litt typisk megegentlig, jeg gjør ingenting halvveis.Og da landslagssjefen ringtebetalte alle spilltimene seg. Någjenstår det bare å bevise at makkernekan prestere mot Europasbeste over tid.– Noe av det som skiller destørste turneringene fra de mindreer at de pågår i nærmere treuker i strekk. Da er konsentrasjonsevnehelt avgjørende. Detsier seg selv at en må være i god fysiskform for å holde hodet stabiltover så lang tid.Og de to har ingen tid å miste.Utover sommeren og høstenkommer de internasjonale turneringenepå løpende bånd. Førstestopp er Tallinn i slutten av mai.– Vi har satt oss et helt klartmål om å være blant de tre besteparene når EM-troppen tas ut. Nåskal vi bruke månedene framoverpå å bevise at vi fortjener denneplassen, fastslår de to kollegene,kameratene og to av Norges bestebridgespillere.Stine IndahlBY FAKTAOdin om Jan Tore:● Sterkt vinnerinstinkt.● Aggressiv spillestil som mangemotstandere oppfatter som vanskeligå møte.● God lagspiller.Jan Tore om Odin:● Jobber konsentrert og rolig.● Hjelper meg å finne roen.● Mye internasjonal erfaring.

Onsdag 4. mai 2011Byavisa11«Allis» i Tjølling er et populært aktivitetstilbud for de yngste. Bak fra venstre mot høyre sitter Even S. Senumstad, Tobias Stålåker, Peder Bjørklund, Lukas Østby, August Klåstad og Adrian Paulsen.Midten fra venstre: Tuva Auby, Malin Johnsen, Karoline Rambo, Johanne Ellingsen, Nora Rosenberg, Kine Tveter og Jenny Grønnerød. Foran: Henriette Forslund (f.v.), Stine Kristiansen, LivaEriksen, Sanna Hjerpesjø og Pia Strøm Moskvil. (Foto: Ragnar Eftedal)Gøy med gym i idrettsbygdaI Tjølling er det gøy med gym, og allidretten eret populært tiltak for bygdas yngste. Allsidigtrening og lek er hovedingrediensene for aktivitetene.De største barna har for øvrig en«gulrot» å se fram til. 1. og 2. klassingenefår nemlig dra på overnattingsturtil Eftang. Der blirdet både fisking og padling, loverPaulsen.Nå som sommeren nærmer seg,er det mange barn som velgerbort allidretten, men barna somvar på plass da ØP stakk innom,koste seg med de gode, gamle utelekene.– Det er gøy med uteleker, menjeg liker ridning aller best, fortellerKine Tveter.Ragnar Eftedal– Det er gøy med gym, smiler allidrettslederi Tjølling - LenePaulsen.I det flotte vårværet har endeligbarn og instruktører trukket ut avgymsalen på Tjodalyng barne- ogungdomsskole. Glade barn lyttertil beskjedene fra instruktøreneRikke Østby og Mari Ringdal.I dag er det uteleker som stårpå programmet, og «Bjørnensover» og «Alle mine fugler» erbare noen av de kjente lekene somfire- og femåringene skal hyggeseg med denne torsdagen.– Det er gøy å være bjørn, lerHenriette Forslund før hun løperetter de andre barna.Tjølling er kjent for å ha godt fotball-og håndballmiljø, men deter litt annet fokus på «Allis» iTjølling.– Her driver vi allsidig idrett,ikke bare fotball og håndball.Blant annet er vi med på skikarusellerog går på skøyter på Fram,forteller Lene Paulsen.– Men seks- og syvåringene harspesialisering i fotball og håndballdenne våren, legger hun til.Allidretten i Tjølling er et aktivitetstilbudfor barn mellom to ogsyv år, og det er ikke noe krav omat barna bor i Tjølling.– Neida, her er alle velkomne.Vi har barn fra Halsen og fra Larvikby, forteller Lene Paulsen.Omtrent 160 barn benytter segav tilbudet på Tjøllingvollen, oggruppa med fire- og femåringerteller 23 smårollinger.Å få nok instruktører kan formange idrettslag være en utfordring,men det går veldig greit iTjølling.– Både foreldre og lokale ungdommerstiller opp, og vi er cirka20 instruktører. 1. og 2. klassingenefår også tilbud om allidrettmens de er på SFO. I tillegg har vihjelp fra elever på idrettslinja påThor Heyerdahl mellom høstferienog påskeferien, fortellerPaulsen.Som et ledd i å gi barna en bredsportslig tilnærming, er det litengrad av spesialisering i Tjølling.– De som trener fotball, trenerogså håndball. Det er selvfølgeligvalgfritt å være med, men de flestebenytter seg av begge tilbudene,påpeker «Allis-lederen».Leker som «Bjørnen sover» og «Alle mine fugler» går aldri av moten for deyngste. Her er barna i full gang i leken med instruktørene Rikke Østby (t.v.)og Mari Ringdal.

12Byavisa Onsdag 4. mai 2011– Det er klart det koster litt og ha båten liggende hos oss hele vinteren, men da tar også vi oss av absolutt alt, sier daglig leder ved Hølen Marina Gary Denyou. I starten av mai begynner det allerede å minke draVelger fritid framfLar profesjonelle ta seg av både bil- og båtvedlikehold før sommersesongenRiktige produkter er viktig dersomen velger å sette i gang med vårrengjøringenpå egenhånd. – Oppsøken profesjonell forhandler for veiledning,råder Tom Meyer.De siste ukene har telefonen knapt stått stille hosLarvik Bilpleie og Hølen Marina. Både biler ogbåter skal klargjøres for sommeren etter en langvinter, og stadig færre tar jobben selv.– Det er nok flere grunner til at folkvelger å sette jobben bort, men endel handler sannsynligvis om denberømte tidsklemma. Folk priserfritida på en helt annen måte enntidligere, sier daglig leder TomMeyer ved Larvik Bilpleie og Bilglass.I lokalene på Elveveien ruller detstadig inn nye biler som trengerbåde innvendig og utvendig vasketter vintersesongen.– Et annet argument for å laandre gjøre jobben er at en slipper åkjøpe inn alt en trenger. Samtidiger det heller ikke til å komme bortfra at resultatet som regel blir etannet, legger Meyer til.Han får støtte av Gary Denyou, dagligleder ved Hølen Marina. I år harhan 220 båter liggende i opplag i en60 meter lang opplagshall på Hegdal.– Mange ønsker å kjøpe seg tid. Itillegg er det ikke alle som har plasstil å ha båten liggende. Den allermest tungtveiende grunnen er likeveltrygghet, forteller Denyou.Siden han tok over driften av HølenMarina i 2002 har etterspørselenetter opplagsplass bare økt. Plassenble trangere og trangere, og til sluttmåtte Denyou bestemme seg forhva han ville med virksomheten.For fire år siden ble vi enige omat enten så gjør vi dette ordentligeller så kutter vi helt ut, sier han.Det endte med diger hall på Hegdal,og kapasiteten er alleredesprengt. Stadig flere velger å leverefra seg nøkkelen etter endt sommersesongog sette til sjøs i en klargjortbåt når vinteren igjen harsluppet taket.– Det er klart det koster litt og habåten liggende hos oss hele vinteren,men da tar vi oss av absolutt altfra grundig vask, til polering, nødvendigservice og sjøsetting, sierDenyou.Regnet renner i strie strømmer

Onsdag 4. mai 2011Byavisa13Slik gjør du det selvDersom du til tross forstadig flere bilvaskaktørerfremdeles ønskerå ta vårrengjøringenselv, er det noen kjørereglerdet kan væregreit å følge.Byavisa har samlet Tom Meyersråd til en kortfattet huskeliste fordeg som trenger litt starthjelp:FELGRENSVelg er effektiv felgrens og dusjpå. La virke noen minutter før duskyller av med høytrykksspyler.AVFETTINGStart med å legge petroleumsbasertavfettingsmiddel på sidene avbilen.– Vannbaserte midler klarerikke å løse opp asfaltbelegget somhar lagt seg på siden av bilen iløpet av vinteren. Derfor anbefalespetroleumsbasert avfetting,forklarer Meyer.VASKVask bilen med alkalisk bilsjampoog høytrykksspyler – helst medvarmt vann om mulig.– Fordi avfettingsmiddelet kuntar olje, og ikke skitt, er viktig atogså sidene du har avfettet får engrundig vask. Dersom du oppleverat bilen fortsatt er «ru» etteravfetting og grundig vask, anbefaleså oppsøke et bilverksted forå få hjelp til å fjerne metallsponog salt med en syrevask.Vask bilen med alkalisk bilsjampo og høytrykksspyler – helst med varmt vannom mulig, råder Tom Meyer ved Larvik bilpleie og bilglass. (Foto: Stine Indahl)SVAMPVASKBruk en bøtte med varmt vann ogen stor svamp og vask hele bilenmed bilsjampo. Skyll godt medhøytrykksspyler.– Svampvask er nødvendigfordi det er et tynt statisk beleggsom høytrykksspyleren ikke klarerå fjerne. Husk en stor svampsom klarer å holde på rikelig medfuktighet.TØRK OG SJEKKTørk bilen med et reint pusseskinn.Sjekk alle plast- og gummidetaljerog smør inn medfornyer om nødvendig.POLERINGFå kyndig veiledning til valg avriktig produkt ut fra lakkens tilstand.Optimal arbeidstemperaturfor polering er 15 grader ellervarmere, og helst ikke direkte sollys.INNVENDIG VASK● Spyl mattene● Støvsug grundig● Bruk produkter beregnet påinnvendig vask– Det kan være greit å være klarover at skinnseter trenger merstell og vedlikehold enn tekstil.Fettstoffene i skinnet tørker ut,og setene bør derfor renses ogimpregneres to til fire ganger iåret. Styr også unna produktersom inneholder såkalt «vaselinstoff».Dette er direkte skadeligfor skinnet.Stine Indahl– Veldig behageligstisk med båter i den store lagerhallen på Hegdal.r vaskutenfor vinduene på marinaen påØstre Halsen, men telefonen ringerlikevel jevnt og trutt.– I løpet av april er vi stort settferdig med båtene vi har i opplag.Da begynner den virkelige jobben,sier Denyou, og sikter til alle båtenesom har ligget ute en lang og kaldvinter uten nødvendig vedlikeholdetter en krevende sommersesongmed saltvann og sjøluft.Men selv om avtalebøkene fyllesopp både i Hølen og på Elveveien, erdet fremdeles en god del larvikingersom ønsker å vaske bil og båt påegen hånd.– Det viktigste når en skal vaskeselv er å sørge for at en har riktigeprodukter.Vi anbefaler folk å oppsøkeet profesjonelt bilpleieverkstedfor å tips om produkter og generellveiledning til bilvasken både innvendigog utvendig, sier TomMeyer.Også i Hølen er de behjelpelig medveiledning.– Det er mye tid å spare på åbruke riktig utstyr helt fra starten.Det det er bare å stikke innom, råderDenyou.Stine IndahlOpplag var et enkeltvalg da Rune Sandneskjøpte ny båt i 2006.Siden i fjor høst harden 25 fot store Yamarinenligget trygt forvartpå Hegdal.– Det handler både om å spare tidog ta vare på de verdiene en har,sier Sandnes.Båten er for lengst klargjort forsjøsetting i slutten av mai. Deteneste båteieren selv har foretattseg er å levere nøkkelen til HølenMarina ved sesongslutt i fjor.– Det er klart det er veldig behageligå kunne ringe Gary (Denyou)og bare levere båten vedbrygga på høsten. Med familie ogbarn, er det nok å bruke tiden pånå på våren.– Det folk omtaler som sjarmenmed båtpuss før sommersesongenappellerer altså ikke tildeg?– Jeg tror akkurat det der er littoppskrytt. Samtidig har det sikkertnoe med min generasjon ågjøre også, smiler Sandnes, somlikevel ikke er helt ukjent med åta i et tak selv.Rune Sandnes prioriterer å bruke våren sammen med familien framfor åpusse på båten. – Etter at båten er satt på vannet tar jeg meg av det somtrengs over fenderlista. Det er bare hyggelig, sier Sandnes. (Foto: Erik Berge)Garry. (Foto: Erik Berge)– Hadde båten vært mindre, såville jeg nok gjort det meste selv.Men den skal jo oppbevares og tildekkes,og når båten begynner ånærme seg 20 fot, blir det fortganske uhåndterlig. Servicen måen jo sette bort uansett.Derfor nøyer Sandnes seg meddet som skal gjøres over fenderlista.– Det syns jeg det er helt ok åpusle med etter at båten er satt påvannet.Og nå er ikke verken sjøsetting,polering eller bølgeskvulpmange ukene unna.

14Byavisa Onsdag 4. mai 2011FØR OG NÅPer NyhusUnder denne vignetten bringer Byavisasmakebiter fra Per Nyhus’ ogØstlands-Postens populære bokserie«Larvik før og nå». Utdrageneserveres som bilderike temaartikler,der et ledende prinsipp beståri å knytte sammen historiske ognyere bilder. På den måten får mani det lange løp en iøynefallende dokumentasjonpå hvordan byen harendret seg gjennom tidene. Manblir rett og slett en bedre Larvikkjennerog blant annet en bedreguide for sine gjester!Denne særpregede bygningen,Svalestua, hadde tjent som paviljongved to store utstillinger –først i Stockholm og så i Bergen –før den ble innkjøpt til LarvikBad omkring 1900. Svalestua varbygd i den samme nasjonalromantiskedragestil, som badetselv hadde introdusert 20 år tidligere,men nå i noe mer outrertform enn forbildene fra 1880. Bildeter tatt av undertegnede likefør rivningen i 1971-72.Til venstre: Til å begynnemed ble den store midthalleni Svalestua brukt til billiardspillog røyking, menbare av det mannlige publikumselvsagt. Senere ble detleseværelse med utlagtenorske og utenlandske aviserog tidsskrifter, sannsynligvisbare for menn daogså. Politikk og samfunnsspørsmållå jo ikke forkvinner, må vite. På bildetunder til venstre sitter likevelbåde kvinner og mennsamlet utenfor Svalestua,muligens i forbindelse medden årlige Santhansfesten.Bildet under viser Svalestuai sin utgave fra ca 1915.

Onsdag 4. mai 2011Byavisa15Til høyre: En av bygningene som ble flyttet opp fra Lilleelva i 1888-89 var drikkehallen. Her ble kildevann av ulik beskaffenhet satt til livs etter et nøye foreskrevet rituale, der gurglinginngikk som en integrert del, gjerne litt diskret raping også – alt mens man promenerte utover i «vandrebanen» flyktig konverserende fra gruppe til gruppe, samtidig somman passet på å ta vennlig til hatten idet fru direktør Friis fra Stocholm seilte forbi på venstre hånd – uten av den grunn å overse hoffjegermester Løwenskjold fra København, derhan kom gurglende inn fra høyre. Ved enden av vandrebanen var det å snu og ta distansen den andre veien, hele tiden mens man utvekslet artigheter til høyre og venstre og slurpetav dr. Holms helsebringende kildevann. Det lille bildet over viser hvordan drikkehallen og vandrebanen så ut under tak.På bildet under er kurgjestene samlet utenfor den nye drikkepaviljongen, slik den kom til å se ut i sinenklere og mer kompakte stil fra første verdenskrig. Den nye parken fra 1916-17 (til venstre) brøt heltmed den gamle i naturimiterende engelsk stil. Nå skulle det være brede, snorrette singelganger mellomrektangulære og trekantede grøntfelter kantret med prydbusker og blomster i stramme geledder. NærmestSosietetsbygningen hvor bildet er tatt fra, ser vi et lite prydbasseng med en forsiktig vannstrålemidt i. Det hele var designet av ingen ringere enn slottsgartneren i Oslo. I forlengelsen av senteraksenser vi drikkhallen slik den framsto på denne tiden. (Innslagene denne gangen er hentet fra bind 2 side92-94)

16BYAVISA Onsdag 4. mai 2011Jo mere vi ersammenvtg123.noGolf er tiden du deler med andre. Med venner eller familie, med kjæresteeller kolleger. Nå går alle Norges golfklubber sammen om å få deg påbanen gjennom å arrangere kurs som egner seg for alle, uansett om du ergammel eller ung. Her lærer du det som skal til for å spille golf ogdet er ingen eksamen. Du trenger med andre ord ikke Grønt Kort lenger.Gjør noe sammen, spill golf!Har du lyst å prøve deg på golf, ta kontakt med osspå 33 140 140 og meld deg på et ”Veien til golf” kurs.Vi er i gang og har weekendkurs gjennom hele sesongen.Se www.larvikgolf.no for mer informasjon eller send ensms med vtg til 2007 og vi tar kontakt med deg.

Onsdag 4. mai 2011 BYAVISA 17PELARGONIA(Muskat)Ordinær 49,-29 005 STK.MARGERITTERSURFINAOrd. 69,-SANVITALIA 2 STK.49 00AMPLERPr. stk. kr.199,-FRA20 00300 00SPANSKEMARGERITTEROrd. 59,-FLITTIG LISEMILLION BELLS(IMPANTIENS)Fargemix i samme potte69 00 39 00VILLE DE PARIS39 0039 0099 00 100 00 39 90FAST LAVPRISPr. stk. kr.25,-FAST LAVPRIS69 00STOREHORTENSIAFRA10 PK.STEMORUTEKRUKKER÷20%39 90FAST LAVPRISFAST LAVPRIS39 00 POTTE-DE BESTE PLANTENE OG SERVICEN FÅR DU HOS OSS!Kakaoflis50 literHagajord3 x 50 literLecakulerPlantejord50 literKr79,-Kr79,-KugjødselToppbark5 x 50 literKr200,-pr. stk. 59,-Kr159,-Kr100,-5 ltr. kr 30,- 16 ltr. kr 69,-10 ltr. kr 49,- 45 ltr. kr 129,-ROSEROrd. 79,-49 00TILBUDENE GJELDER UT UKA!TLF. 33 18 32 62 • KLEIVERHVERDAGER 08.30 - 19.00 • LØRDAG 09.00 - 15.00 • SØNDAG 12.00 - 17.00

18BYAVISA Onsdag 4. mai 2011Vi feirernasjonaldagen med et brak!1/2prispå alle innfatninger!–både til barn og voksen!Tilbudet gjelder t.o.m. 16. mai og kan ikke kombineres med andre rabatter.Ring og avtal en tid for synsprøve!Optikerne Peter og Lill-Guro Hitz •Øvre Torggt.1•Tlf. butikk 922 83 273Neste utgave av Byavisakommer onsdag 18. maiFor tips ta kontakt med Stine Indahl, tlf. 970 92 788eller epost: stine.indahl@op.no

Onsdag 4. mai 2011 BYAVISA 19KJEMPESTORT UTVALGtilDAMEHERREBARNFornuftigepriser!Dronningensgt. 2, Stavern • Tlf. 33 19 96 9412-16ÅPENT 9-17 • LØRDAG 9-15HUSK SØNDAGSÅPENT!

20BYAVISA Onsdag 4. mai 2011

Onsdag 4. mai 2011 BYAVISA 21OmbyggingsSALGALT SKAL BORTonsdag-torsdag-fredag-lørdagVARMEFAGScan Pro Varmesenter ASYttersøveien 12, vis-a-vis Nordbyen • Tlf.33 13 04 66larvik@varmefag.no • www.varmefag.noMandag til fredag 09-17, torsdag 09-18 og lørdag 10-15

22BYAVISA Onsdag 4. mai 2011GODE!tilbudTID FOR VÅRPUSSVårtUTVENDIG MALING DEKKBEIS10 liter VILLAkvalitetsprodukt fraNordsjöm/soppdreperkvalitetsgarantiSUPERTILBUDAlle fargerKJØP NÅ!TERASSEGRESSSelvdrenerende m/knotterhøy uvr. bestandighetBredde 1,50 - 2,00 - 2,50 - 4,00 mpr. m 2fraTERASSEFORNYERFjerner gammel olje og beis/smuss5 liter kanneutvalg!Tepper • tapeter• gulvbeleggmaling • laminat• parkett•gaveartikler• gardinerkun 198,-TERASSEOLJENordsjö uteolje2,5 literkun 95,-TERASSEBEISKvalitetsprodukt fra NordsjöStort fargeutvalg, langtidsvirkende2,5 literTAPETERFRALAGER÷20-50%BUNNSTOFFCruiser PremiumSelvpolerende1 ltr boksSUPERTILBUDKLIKK/LAMINATBøk 3 stav.Alt skal ut!pr. m 2450,-STORTUTVALGVEGG-VEGG-TEPPERLangfloss3 fargerBestselger!4 m bredord. pris:298,-398,-pr. m 2NÅ45,-kun 298,-SUPERTILBUD49,-199,-ÅPNINGSTIDER:Man-fred 9-17, lør 10-15ADRESSE:Yttersøveien 12, v/Nordbyen kjøpesenter, tlf. 33 11 43 44MAS

Onsdag 4. mai 2011Byavisa23Vinn Flax-lodd1. premie: 10 lodd.2. premie: 5 lodd.Leveringsfristen er mandag kl. 09.00.Merk konvolutten«Kryssord Byavisa»Postboks 5, Fritzøe Brygge.3285 LarvikNavn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Adresse:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

24Byavisa Onsdag 4. mai 2011QUIZHuseby & RønnebergQuizgutta Paul Anders Husebyog Olav Rønneberg varmer opptil den tradisjonelle torsdagsquizenpå Bølgen med 30 spørsmålom uka som gikk og andrespesielt utvalgte kategorier iByavisa.4. Hvem har skrevet rapporten omden såkalte ordførerkontoen?9. Hvilket håndballag ble knust avLHK i sluttspillfinalen på lørdag?7. Hva heter nivå to og tre i engelskfotball?Roger Hodgsons Supertramp medsit første album «Supertramp»?SIST UKE1. Hvor mange deltok på påskequizeni Bølgen?2. På hvilken nordlig tippeligaarenaspilte Fram fotballkamp i forrigeuke?3. Hvor mange kamerater skal driveLosen sammen i sommer?5. Hvilket populært serveringssted iLarvik sesongåpnet forrige fredag?6. Hvor mange personer var forrigeuke registrert helt arbeidsledige iLarvik?7. Hvilken statsråd talte i Larvik 1.mai?8. Hvem var raskest under årets utgaveav Larviksløpet?10. Hva heter aktivitetsparken i Lardalsom sesongåpnet for tredjegang på lørdag?SPORT1. Hva heter treneren til det norskeishockeylandslaget?2. For hvilken klubb spiller Erik Huseklepp?3. Hva heter den norske snowboardstjernensom skadet seg stygtetter et fall under filmingen til en nysnowboardfilm?8. Hva heter Patrik Sjöbergsmemoarer?9. Hvem kommer etter all sannsynlighettil å ta over rollen som LHKtrener?10. Hva lyder Jan Zeleznys verdensrekordi spyd på?STAVERNFESTIVALEN1. I hvilket tidsrom arrangeres åretsfestival?2. Når ble den første festivalen avholdt?7. Etter hvilket bands album er TheCaptain and Me, som opptrer påårets festival, oppkalt etter?8. Hvilket år var første gang Big-Bang spilte på Stavernfestivalen?9. Hva het festivalen i Sandefjordsom ble arrangert av Stavernfestivalen?10. Hvilket år bidro Jahn Teigen inorske Melodi Grand Prix med «Miletter mil»?4. Hvem er verdens beste mannligegolfspiller for tiden?3. Fire band spilte det første året,hvilke?5. Hva heter Haslum-spilleren sommåtte stå over sluttspillsemifinalenmot Drammen etter å ha fått enallergisk reaksjon da han farget barten?6. Hvem vant Tour de Romandie,som ble avsluttet sist søndag?4. Hvem var den første ikke-norskeartisten som opptrådte på Stavernfestivalen?5. I hvilket år ble festivalen utvidettil to scener?6. I hvilket år kom festivalaktuelleKryssordløsningQuizsvarSudokuSPORT1. Roy Johansen2. Bari3. Torstein Horgmo4. Lee Westwood5. Kent Robin Tønnesen6. Cadel Evans7. The Campionship og League One8. Det du inte såg9. Ole Gustav Gjekstad10. 98,48 mSTAVERNFESTIVALEN1. 7.–9. juli2. 20013. Corbin, Bare Egil, Lars LilloStenberg og Midnight Choir4. Björn Rosenström5. 20046. 19707. Doobie Brothers8. 20029. Baderock10. 1978Kryssordvinnere1. premie (10 Flax-lodd): Torild Christiansen, Larvik2. premie (5 Flax-lodd): Liv Aina Kviberg, SvarstadSIST UKE1. Ca 600 personer2. Alfheim3. 134. Telemark kommunerevisjon5. Pakkhuset6. 7427. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm8. Thomas Bereket Tewelde9. Tertnes10.) Høyt & LavtLøsningSudoku-oppgavenFyll ut de tomme feltene slik atbåde de loddrette og vannrettefeltene, pluss hver av boksenemed 3x3 felter, inneholder alletallene fra 1 til 9. Oppgaven erikke matematisk. Den løses medlogikk og resonnement.