Fabian søker gjenvalg - Seniorsaken

Reisetips forsommeren side 34Kommunikasjonssvikti eldreomsorgen side 36Innhold2 Leder4 Seniorsakens SOS-telefonhjelper deg og dine7 Ditt valg 201128 Intervju med Fabian Stang32 Har norsk noen fremtid?34 Reisetips for sommeren36 Kommunikasjonssvikti eldreomsorgen38 Drammen satser påteknologi i eldreomsorgen40 Min pensjon42 Nordea inkompetenteller uetisk? IVDårlige nerver i Nordea?44 Reiseforsikring:Hva skal du velge?Krasjlanding i Høyesterett side 4646 Krasjlanding i HøyesterettSenior magasinet for SeniorsakenAnsvarlig redaktør: Dag Bredal • Redaksjonsråd: Liv Clemens, Tore HenningLarsen, Dag Bredal, Rolv Wesenlund, Anne Marie Ottersen, Vidar Lønn-Arnesen,Tore Lindholt og Audhild Freberg Iversen • Medlemsservice: tlf: 22 36 43 00• Magasin ansvarlig: Lokomotiv Media AS• Annonseansvarlig: Lokomotiv Media v/ Kari Sikveland, 51 77 84 00,kari@lokomotiv.no og Kristina Steinsland, 952 61 809, kristina@lokomotiv.no• Design og produksjon: Lokomotiv Media AS • Trykk: Gunnarshaug AS• Adresse: Seniorsaken, Bygdø allé 5, 0257 Oslo • Tlf 22 36 43 00• E-post: seniorsaken@kundeogmedlem.no• Nett: www.seniorsaken.no. Følg Seniorsaken på Facebook• Forsidefoto: Tore Henning Larsen..Neste nummer av Senior kommer ut i september 2011.Faste spalter11 Nytt fra Seniorsaken16 Lokallag24 Leserbrev49 Gjennom en oldefars briller50 Ordleken52 Medlemssider

Sier sannheten omeldreomsorgenVi introduserer enNY GENERASJONhøreapparater fra ReSoundRådmannen i Harstad gir en sannferdig ogåpenhjertig beskrivelse av eldreomsorgen ikommunen: Det er omsorg på sparebluss.Kommunens kostnadsreduksjonsprogram harført til store nedskjæringer i omsorgsbudsjettene.Sykehjemsplasser er nedlagt og terskelen for å få plasser skjerpet vesentlig. Rådmannens uttalelser er svar påflere spørsmål fra Seniorsaken Harstad, som har fulgtutviklingen med økende bekymring.Terskelen for å få sykehjemsplass skal være høy:Kommunestyret har vedtatt at sykehjem primærtskal benyttes til behandling. Kommunestyret hari ”Virksomhetsplanen” vedtatt nedleggelse avsykehjemsplasser, og det innebærer at terskelen for åkomme inn i sykehjem skjerpes.Kostnadsreduksjonsprogrammet ogVirksomhetsplanene tilsier at Harstad kommune skalbasere seg på en hjemmeorientert tjeneste. Det betyrat den enkelte skal hjelpes i hjemmet så langt detteer forsvarlig og den enkelte ønsker det. Det betyr atflere med helseproblemer hjelpes utenfor institusjon.Bosituasjonen skal ivaretas utenfor institusjon!ReSound Alera 960 gir deg et høreapparatsom er forbedret på flere områder.Enda bedre Surround Sound opplevelse.Klarere og fyldigere lyd nesten utenegenstøy. Forbedret feedbacksystem someliminerer piping setter en ny standard.Hjelp som er pålagt kommunene i følge norsk lov skalgis på lavest effektive omsorgsnivå (LEON prinsippet),men forsvarlig. De som ikke kan gis forsvarlig hjelputenfor institusjon, vil ta få tilbud om hjelp i institusjon.Det finnes ikke nasjonale retningslinjer for hva som er”forsvarlig helsehjelp”.Ingen har rettskrav på sykehjemsplass. Det er opp tilhver enkelt kommune å organisere tjenesten slik demener er beste forsvarlige løsning. Hvor terskelen forinntak i sykehjem vil ligge i den enkelte kommune vil blaavhenge av graden av utbygging av hjemmetjenesten.Det er store ulikheter i tilbudet mellom bydeler ogmellom by og landkommuner.– Etter Seniorsaken Harstads mening er dette enfallitterklæring, kommenterer leder av SeniorsakenHarstad, Ruth Haugland. Vi er imidlertid takknemmeligfor at vi her får rene ord for pengene. Nå vetbefolkningen hva de har å holde seg til, noe som bør fåbetydning ved kommunevalget.Reell størrelseReSound Alera 960 er lite og veier bare noen fågram, og er så godt som usynlig på øret.Kontakt din høresentral / ØNH-klinikk for nærmere info omReSound Alera, og om apparatet passer ditt hørselstap.GN ReSound Norge AS - Postboks 132 Sentrum - 0102 OsloTlf: 22 47 75 30 - Epost: info@gnresound.no - www.resound.nosos-telefonen Side 5

FAFO dokumenterer elendig eldreomsorgI en ny rapport offentliggjort 5. april 2011 ser Fafo-forskerne HeidiGautun og Åsmund Hermansen på kommunenes helse- og omsorgstilbudtil eldre. Rapporten dokumenterer at tjenestetilbudet til eldreer blitt redusert, både institusjonstilbudet og hjemmetjenestetilbudet,og at tilbudet til de aller sykeste og mest hjelpetrengende eldre er fordårlig utbygget. I tillegg preges tjenestene av for lite personell og avtidspress, noe som går utover kvaliteten. Rapporten er utarbeidet påoppdrag fra Norges Sykepleierforbund.Fafo dokumenterer følgende utviklingstrekkinnenfor norsk eldreomsorg:1. Institusjonstilbudet er blitt redusert,samtidig som det har skjedd en øktintensivert bruk av hjemmetjenesterde siste 20 år.2. Institusjonstilbudet består i dag i allhovedsak av sykehjem. Aldershjemmeneutgjør som et resultat av sterknedbygging de siste 20 årene, ensvært liten andel av det samledeinstitusjonstilbudet.3. Antallet institusjonsplasser per 1000innbyggere over 80 år og eldre harsunket fra 297 plasser i 1989 til 188plasser i 2006.4. Det har funnet sted en kraftig veksti antall omsorgsboliger, men det harikke kompensert for hele reduksjoneni det institusjonsbaserte tilbudet.5. Samlet har det vært en nedgang iinstitusjons- og boligdekningen forinnbyggere 80 år og eldre de siste 20årene.6. Institusjons- og boligdekningen forinnbyggere 80 år og eldre, målt vedantall enheter per 1000 innbyggere80 år og eldre, var lavere vedavslutningen av ”Handlingsplanenfor eldreomsorgen” i 2006 enn vedoppstarten i 1998.7. Yngre brukere (under 67 år) har relativtsett opplevd en dobbelt så storøkning i antall mottakere av hjemmetjenestersom brukere 80 år og eldre.8. Andelen innbyggere 80 år og eldresom mottok hjemmetjenester sankfra 41 prosent i 1992 til 37 prosent i2006 på landsbasis.– Etter vår mening er dette en veldokumentertrapport som setter regjeringensretorikk og påstander vedrørendeeldreomsorg i et avslørende lys, sierTore Henning Larsen. Enten er regjeringensrepresentanter uvitende om hvasom foregår, eller de forteller det norskefolk eventyr. Begge deler er forkastlig.Silver sponserSOS-telefonen!Seniorsaken og fripolisefirmaetSilver har inngått en samarbeidsavtalesom blant annet innebærerat Silver sponser SeniorsakensSOS-telefon med et årlig beløp påkr 50 000.TrivselHøsten 2011TrivselsreiserSalget av høstens reiser er i full gang, og vår nyekatalog er fylt med mange spennende tilbud.Side 6 Sos-telefonenNyhet!I oktober og novemberkan du reise direkte fraHaugesund og Kristiansandtil Lanzarote.Priseksempel:Til Lanzarote fra Haugesund og Kristiansand:21/10 2 uker, pr. person i 2 roms leilighet,Rio Playa Blanca ❊ ❊ ❊ ❊, Playa Blanca - fl ymåltid ogtransfer inkludert, kr. 8.445,-Til Lanzarote fra Bergen:28/10 2 uker, pr. person i 2 roms leilighet,Gaviotas Village ❊ ❊ ❊ +, Puerto del Carmen - fl ymåltid ogtransfer inkludert, kr. 7.745,-Til Kypros fr Bergen:25/10 2 uker, pr. person i dobbeltrom superior, Hotell NapaPlaza ❊ ❊ ❊ ❊, Agia Napa - halvpensjon, fl ymåltid og transferinkludert, kr. 9.295,-15/11 2 uker, pr. person i 1 roms leilighet,Golden Star ❊ ❊ ❊ ❊, Fig Tree Bay - fl ymåltid og transferinkludert kr. 5.995,-Kontakt oss i dag med din bestilling eller for å få tilsendt katalog!www.vitaltour.no Tlf. 56 57 47 50

Ditt valg 2011I september 2011 er det kommunevalg i Norge. Det er viover 50 som kan avgjøre valgets resultat. Seniorerstemmer langt oftere enn alle andre grupper og vildermed kunne bli en avgjørende faktor for hvordanpartiene blir presentert i kommunestyrene. La ossbruke den retten!I mange valgkretser representerer 50+ overhalvparten av stemmene. Politikerne gjørfølgelig klokt i å lytte til våre oppfatninger.Seniorsaken har invitert Arbeiderpartiet,Høyre og Fremskrittspartiet til å legge sinsak frem for våre medlemmer. Her ersvarene. Du avgjør hvilket parti som ermest troverdig. Godt valg!Illustrasjon: Bjørn Eidsvik

StemFremskrittspartiet!De fleste seniorer er – gudskjelov - friske, aktive vanligemennesker som ikke skal behandles annerledes enn andre.Diskriminering, basert utelukkende på alder, er ikke akseptabelthverken når det gjelder arbeidsliv, helsevesen ellerandre forhold.Carl I. Hagen inviterer deg til å stemmepå Fremskrittspartiet.Tekst: Carl I. Hagen, ordførerkandidat i OsloSide 8 Ditt valg 2011De fleste seniorer opplever å bli pensjonister.Fremskrittspartiet er det partieti Stortinget som, i alle år, har kjempethardest for pensjonistenes rettigheterog for at løftene om en pensjon av enviss størrelse skal holdes! Vi akseptererikke at sivilstand skal brukes som argumentfor å avkorte opptjente rettighetereller at noen minstepensjonister skalha dårligere rettigheter enn andre.Løpende pensjoner skal reguleres itakt med lønnsutviklingen. Fremskrittspartietsstortingsgruppe er det enestepartiet i Stortinget som ikke har støttetden nå innførte pensjonsreformen.Reformen vil føre til dårligere ytelserog en årlig regulering som redusererpensjonistenes kjøpekraft i forhold tilde yrkesaktive.Lovfestet rettFremskrittspartiet er en sterk tilhengerav valgfrihet for alle. Mange oppleversvekket helse i alderdommen og fårbehov for omsorgstjenester og/ellerbistand i hjemmet. FrP krever at allemed et godkjent behov skal ha en lovfestetrett til sykehjemsplass og rett tilselv – eller ved hjelp av sine pårørende– å velge sykehjem.Private tilbydere av helsetjenesterskal likestilles med offentlige og densamlede kapasiteten i helsevesenet måutnyttes for å unngå køer og unødvendigventetid. FrP ønsker at eldreomsorgenskal finansieres av statengjennom folketrygden slik at pengenefølger brukeren til dekning av utgifterved eget valgt tilbud. På den måten vilden enkelte kommunes økonomiskesituasjon ikke gi politikerne mulighet tilå velge bort omsorgstjenester.FrP ønsker en styrking av eldresentreneog har foreslått at staten skal bidramed delfinansiering for å sikre eldresentrei kommunene.Ingen aldersgrenseFrP vil fjerne arbeidsmiljølovensbestemmelse som gir arbeidsgiver retttil å si opp arbeidstakere ved 70 årsalder kun basert på oppnådd aldersgrense.Eldre mennesker som ønsker ådelta aktivt i kommunestyrer eller andreorganer i ”styre og stell” bør vurderes,nomineres og velges basert påkvalifikasjoner, muligheter og ønsker påsamme måte som andre. FrP vurdererdet som en fordel at personer medlivserfaring og lang yrkeserfaring deltaraktivt i samfunnet.Kriminalitets bekjempelseKriminalitetsbekjempelse er en sværtviktig sak for FrP som kanskje særligberører seniorer. Seniorer er, i enkeltesituasjoner, mer sårbare enn yngre borgereog kriminalitet som rammer eldreborgere må straffes hardt og raskt slikat potensielle kriminelle forstår at kriminelladferd ikke ”lønner seg”.For Fremskrittspartiet er seniorer eldremennesker med livserfaring som, somregel, har kompetanse, kapasitet oginnsatsvilje samfunnet ikke bør gå glippav. Aktivitet, deltakelse og engasjementbidrar til å øke seniorenes livskvalitet ogtrivsel. De seniorene som opplever å fåsin helse redusert, som trenger omsorgog bistand, skal ha en selvfølgelig retttil at samfunnet stiller opp og sørger foren verdig tilværelse også for dem somikke kan sørge for seg selv.Nytt vikingtokt tilI oktober 2011 inviterer TemareiserFredrikstad og Seniorsaken til 1 eller2 ukers opphold ved Barcelo TatBeach Golf & Resort, et 5-stjernershotell som ligger ved Belek helt nedtil Middel havet. Hotellet har egenflott strand som overalt ellers på dentyrkiske riviera.Hotellet har egen golfbane med 27hull bare 800 m fra hotellet, 7 tennisbaner,3 svømmebasseng, utendørsog innendørs jacuzzi, helsesenter,handlegate i hotellet med blant annetmini marked, gullsmed og frisør. I tillegghar hotellet en romslig hage. Deter flott Spa avdeling med stort innendørsbasseng. Her kan man nyte tyrkiskHammam eller bestille seg uliketyper massasje behandlinger, noe vivet våre gjester er opptatte av. Hotellethar selvsagt også flere restauranterog barer både ute og inne.

Stem HøyreVi skal alle en gang bli gamle, og vi har alle noen nære eldrevi bryr oss om. Derfor er en god eldrepolitikk en kjernei et godt samfunn. Høyre jobber for å gi alle eldre enn tryggog god alderdom.Generalsekretær Lars Arne Ryssdalinviterer deg til å stemme HøyreTekst: Lars Arne Ryssdal, generalsekretær i HFra 2000 til 2030 vokser gruppen over80 år fra 190 000 til 320 000 personer.Derfor er partienes seniorpolitikkviktigere enn noen gang. På Høyreslandsmøte 7. mai, behandlet vi derforen resolusjon om kvalitet og mangfold iomsorgen.Tyrkia i oktober!Under oppholdet kan du få tannbehandling,synssjekk med brillekjøpog store og små helsekontroller..Det er ønskelig at man sier ifra omman ønsker noe av dette til Trygve J.Willersrud på telefon 91124007 ellerpr mail trygve@shpnorge.noFantastiske Kari Gjærum vilunderholde, akkompagnert avThomas Muskat. Her blir detmuligheter til å kunne svinge segi dansen. Senior sakens advokatAudhild Freberg Iversen vil væretilstede under oppholdet og foredraom familirettslige anliggender.Oppgi medlemsnummer vedbestilling til: Temareiser FredrikstadAS, postboks 58, 1601 Fredrikstad,tlf. 69 31 26 21. Nettbestilling:www.temareiserfredrikstad.no”Samarbeidspartnere/Seniorsaken”.E-post: info@temareiserfredrikstad.no.Kvalitet og mangfoldHøyre ønsker å sette brukeren i sentrum.Høyre vil videreutvikle ordningersom kan styrke det enkelte menneskesvalgfrihet og makt over sin egentilværelse. Mennesker er ulike, også nårvi trenger offentlige velferdstilbud. Forå utvikle et mangfold av velferdstilbud,må brukerne ha frihet til å velge ulikt ogtilbydere ha frihet til å skape nye tilbud.Alderdom er ingen sykdom. Vi vil jobbefor at eldre skal holde seg friske lenge,og leve selvstendige liv med familie ogvenner. Derfor satser vi på forebyggendehelse, gode legetilbud og kvaliteti helsetjenesten.Trygge lokalsamfunnVil vi skape trygge lokalsamfunn, gieldre muligheten til å leve et aktivtog deltakende liv i samfunn og medfamilie, og sikre at gode pleie- ogomsorgstjenester er der for alle, når detrenger dem.Vi vil gi eldre en god hverdag i tryggelokalsamfunn. Det betyr både at vigir eldre tryggheten for at kriminalitetikke vil ramme dem, ved å satse pået styrket politi. Og, det betyr å skapehyggelige lokalsamfunn, med gode oglett tilgjengelige kultur- og fritidstilbud.Jobbe lengreDe eldre er en ressurs for samfunnet.Høyre vil benytte seg av de bidragtil samfunnet som eldre kan utgjøre.Høyre ønsker å gjøre det mulig for deover 60 å stå lenger i arbeid og bidramed det de kan og ønsker i yrkeslivet.Det skal lønne seg å jobbe, å ansetteeldre og å legge til rette for at de somvil kan jobbe lengre.EldreomsorgHøyre vil ha et løft for kvaliteten ieldreomsorgen. Vi vet at eldre er ulikemennesker, med ulike behov. Derforvil vi gi eldre valgfrihet til å bestemmehvilke pleietilbud de vil benytte segav, og legge til rette for at eldrekan bo hjemme og motta pleie- ogomsorgstjenester der, så lenge sommulig.Når behovet for å bo på sykehjem kommer,vil Høyre at du skal ha trygghet forat et godt tilbud er der når du trengerdet. Høyre ønsker fritt sykehjemsvalgog fritt behandlingsvalg. Vi ønsker ogsåå satse på rekruttering dyktige ansatte,og gi et kompetanseløft, med bedrelegedekning og flere faglærte ansattepå sykehjem.ditt valg Side 9

Stem Arbeiderpartiet!Den viktigste grunnen til å stemme Arbeiderpartiet tilhøsten er at vi skritt for skritt bygger, fornyer og forbedrervelferdssamfunnet vårt. Vår politikk legger vekt på at vi måskape før vi kan dele, men også på at vi skaper mer når allefår muligheten til å bidra til samfunnet.Raymond Johansen inviterer deg til åstemme på Arbeiderpartiet.Tekst: Raymond Johansen, partisekretær ApSide 10 Ditt valg 2011De fleste seniorene jeg kjenner er –som alle andre – opptatt av en rekkeulike saker. Jeg kommer likevel til åfokusere på eldreomsorg i dette svaret.Dels fordi det er en av de viktigstesakene Arbeiderpartiet fokuserer påfrem mot valget til høsten – og delsfordi Seniorsakens enquête viser atdette er en prioritert sak for deresmedlemmer.Full sykehjemsdekningArbeiderpartiet går til valg på at detneste store løftet for velferdssamfunneter å sikre sykehjemsplass elleromsorgsbolig med heldøgns omsorgtil alle som trenger det. I perioden etter2005 har våre ordførere i samarbeidmed regjeringen bygget ut barnehageplasstil alle som trenger det. 50 000flere barn har plass i dag. Nå går våreordførerkandidater over hele landet tilvalg på å sørge for at det neste storeløftet blir å sørge for full sykehjemsdekninginnen 2015.Skal vi klare å nå dette målet må viha et tett samarbeid mellom lokaleog nasjonale myndigheter. Kommunepolitikeresom kjenner behovet i sinkommune, prioriterer utbygging og harkonkrete planer. Nasjonale myndighetersom bidrar med rammer og tilskuddsom gjør det mulig å gjennomføre.For å lykkes med å sikre alle en tryggog verdig alderdom trenger vi flereansatte i årene som kommer. Siden2005 har det kommet 16 000 flereansatte i pleie og omsorg. Det er fordikommunene har fått mer å rutte med –og fordi våre lokalpolitikere har prioritertomsorg. Vi trenger også økt kompetanseog bedre kvalitet i det tilbudetsom gis. Mange av våre kommunepartiergår til valg i høst på ulike satsingerfor å øke kompetansen lokalt. Og for åsikre at de ansatte som ønsker det kanjobbe heltid i stedet for deltid. Det erviktig for å sikre rekrutteringen.SamhandlingsreformenFor å sikre fremtidens helsetjenestermå vi klare to ting på én gang. Vi måsentralisere den behandlingen somtrenger høyteknologi og spesialistkompetanse,slik at vi sikrer et best muligtilbud. Og så må vi desentralisere denbehandlingen som bør være nær derfolk bor. Gjennom samhandlingsreformenskal kommunene få mer ansvar forå forebygge mer, rehabilitere bedre oglegge bedre til rette for å hindre sykdomog skader. Vi vil hindre at pasienter måreise unødig mye. Dialysebehandlingog ulike kreftbehandlingsformer kangis i nærmiljøet. Dette blir særlig viktigfor de eldre. Eldre skal slippe å brukeunødig tid for å reise og få behandlingnår de heller kan få denne nær der debor. Vi har innført en verdighetsgarantii eldreomsorgen, og forenklet lovverket,slik at det skal bli enklere å få denhjelpen man har krav på.DemensomsorgEn annen viktig utfordring som Seniorsakensmedlemmer peker på erbehovet for en bedre demensomsorg. INorge i dag er det omtrent 70 000 somlider av demens. 250 000 er berørt omvi regner med de pårørende. Vi skalsikre et verdig og trygt tilbud til de somhar demens. Derfor har vi stilt krav omat alle de sykehjemsplassene som nåbygges, skal være tilpasset folk meddemens. Videre vet vi at det trengsmye kompetanse. Derfor har over8000 ansatte i 250 kommuner startetdemensopplæring, og legetjenesten isykehjemmene er styrket med nesten40% siden 2006. I statsbudsjettet for2012 skal vi innføre en ny tilskuddsordningfor utbygging av dagtilbud til menneskermed demens, for å sikre innholdog mening i hverdagen for de som hardemens.FrivillighetAktivitetstilbud, kultur og innhold ihverdagen er viktig for alle. Sist menikke minst vil jeg si at en viktig årsak tilå stemme på Arbeiderpartiets kandidaterved høstens valg er nettopp dette.De eldre er en enestående ressurs forfrivilligheten i lokalsamfunnene. De stårpå for idrettslag, velforeninger og ulikekulturtilbud, og benytter seg også avdisse. Våre lokale kandidater er sterkestøttespillere for den lokale frivilligheten,og sammen skal vi fortsette å utvikle degode bomiljøene rundt omkring i landet.

Harry Martin Svabø forærte Sigbjørn Johnsen et eksemplar av Seniorhåndboka 2011. Finansministeren satte stor pris på boka.Staten svekker seniorenes økonomiSeniorsaken talte seniorenes sak iden direktesendte NRK-debatten fraLitteraturhuset i Oslo torsdag 28. april.Styreleder i Seniorsaken, Harry MartinSvabø, argumenterte med at økningeni ligningsverdien på boliger kommer påtoppen av en systematisk forverring avseniorenes økonomiske vilkår gjennomde siste tre årene. Fremtidige pensjonerer nedjustert, skattene er økt ogfradrag er falt bort.I panelet satt finansminister SigbjørnJohnsen (Ap), Jan Tore Sanner (H), PerSandberg (FrP), Inga Marte Torkildsen(SV), Per Olav Lundeteigen (Sp), forbrukerøkonomSiw Ødegaard og HarryMartin Svabø, Seniorsaken.Bakgrunnen for debatten var Høyresutspill om å stanse den økte formuebeskatningenpå boliger.– Hjemmet skal ikke være melkeku forstaten, sa Jan Tore Sanner fra Høyre.Finansminister Sigbjørn Johnsen sa atmeningen med skatteendringen ikkevar en generell skatteøkning, men enmer rettferdig beskatning gjennomomfordeling av skattebyrden. Haninnrømmet at en del mennesker medsmå inntekter og store boliger, ville fåøkt skatt, men mente at flertallet avskattebetalere ville slippe billigere fradet. Inga Marte Torkildsen fra SosialistiskVenstreparti hevdet at meningenmed skatteendringen var å rammede store formuene og boligene somfortrinnvis finnes i Bærum og Oslo Vest.Per Sandberg fra Fremskrittspartietsa at det var underlig, ettersom tallfra Finansdepartementet forteller at155 000 nordmenn får økt formuesskatti år. Halvparten av de som rammestjener mindre enn 500 000 kroner.Forbrukerøkonom Siw Ødegaard kritisertesystemet for verdifastsettelse aveiendom, som ikke tar hensyn til tomtog standard og fryktet at staten haddelaget en ny skattemodell som kom tilå ramme mange på sikt. Harry MartinSvabø avsluttet debatten med å si athan på Seniorsakens vegne ikke villesi ja eller nei til skatt på boliger, menmente at regjeringens skattereformer dårlig forbredt og ille gjennomført.Alt kommer på en gang og rammerhovedsakelig én gruppe som ikke haranledning til å tilpasse seg hardereøkonomiske vilkår – det vil si seniorene.Dertil kommer at skatteomleggingenskjer ad hoc og uten at konsekvensenefor seniorenes økonomi er tilstrekkeligutredet.Etter debatten har mange seniorerhenvendt seg til Seniorsaken på telefonog e-post for fortalt at de har fåttbetydelig dårligere privatøkonomi. Nyeligningsverdier på eiendom har ført tilat formuesskatten har økt samtidigmed at nye skatter og avgifter tar sitt.Resultatet er betydelig lavere månedeligepensjonsutbetalinger.nytt fra seniorsaken Side 11

Fra 30. juni tar frivillige i Seniorsaken seg av call-senter og medlemsservice. Foto: Tore Henning LarsenAlle funksjoner samles i BA5Seniorsaken vil fra 30. juni selv ta hånd om driften av resepsjon,sentralbord og medlemsservice. Virksomheten i BA5 vil idet vesentlige bemannes med frivillige. Samtidig etablererSeniorsaken en egen vervegruppe som blant annet vil drivetelefonsalg av medlemskap.Når Seniorsaken nå selv overtar allefunksjoner, er det for å komme nærmerevåre medlemmer og samtidigredusere kostnadene. Medlemsfordelenevi har kunnet tilby gjennom NorskFamilieøkonomi, vil bli opprettholdt.Vi har gjennom flere år hatt et samarbeidmed Norsk Familieøkonomi somhar tatt seg av resepsjon, sentralbordog medlemsservice. Samarbeidet harvært til vår fulle tilfredshet.Seniorsaken vil få takke Norsk Familieøkonomiog de mange dyktige medarbeidernei Bryne, som har gjort en flottinnsats.Side 12 nytt fra seniorsakenSeniorsakens vervekampanje:Verv et nytt medlem til Seniorsaken!Skal Seniorsaken få enda større gjennomslagskraft,må vi ha flere medlemmer.Derfor er det viktig at alle somkan, engasjerer seg i vervearbeidet.Hvordan bør du argumentere? Spørom din venn eller bekjente ønsker enanstendig helsetjeneste og omsorg foreldre, syke mennesker, en lovgivningsom hindrer at eldre blir presset ut avyrkeslivet mot sine ønsker og en holdningsendringi samfunnet som sikrer ateldre ikke diskrimineres eller mobbestil taushet i samfunnsliv og politikk?Svarer vedkommende ja på dette, kandu henvise til medlemsfordelene somdu finner på ”medlemssidene” bakerst iSeniormagasinet.Du kan melde inn nyvervede på vårhjemmeside www.seniorsaken.no, some-post til seniorsaken@seniorsaken.no på telefon 22 121 890 eller i brev tilsekretariatet i BA5.Husk at vi gir vervepremier som takkfor innsatsen! Trenger du vervemateriell,henvend deg til sekretariatet i BA5 påtelefon 22 121 890.

Deltar på SverigesPensionärsförbunds årsmøteSeniorsaken er invitert til å delta påSveriges Pensionärsförbunds (SPFs)årsmøte 2011 som finner sted 17.-20.juni 2011. Leder for Ressursgruppenjuss og økonomi, Stig Klingstedt, vilrepresentere Seniorsaken. SPF enmedlemsorganisation for pensjonister,uansett alder. Organisasjonen har 260000 medlemmer, fordelt på 850 foreninger,27 distrikter og ett forbundssekretariat.Svenske pensjonister er representert av5 riksdekkende organisasjoner med tilsammen 900 000 medlemmer. Samtligeer representert i Regeringens Pensionärskommitté,som er ett permanentforum for diskrusjoner mellom regjeringenog pensjonistenes representanter.Gaver til SeniorsakenHvis du ønsker å gi en gave til Seniorsaken kandu benytte konto nr. 9235.27.22970.Urologi påBærumsykehusSeniorsaken i samarbeidmed NOFUS, Norsk foreningfor personer med urologiskesykdommer og inkontinens,arrangerte et åpent møte påBærum sykehus tirsdag 5. aprilkl 1900 med tema blærekreft oginkontinens. Foredragsholdere varseksjonsoverlege ved urologiskseksjon, Bærum sykehus, RezaZaïre og seksjonsoverlegeSigurd Kullseng-Hanssen vedKvinneklinikken, Bærum sykehus.Det var ca. 40 fremmøtte. Dr.Med. Bernt Kvarsten representerteNOFUS og Dag BredalSeniorsaken.KREFTFORENINGEN SØKER FRIVILLIGE JURISTERKan du tenke deg å dele din kompetanse med personer i en vanskelig livssituasjon?Har du lyst til å gjøre noe for kreftsaken?Kreftforeningen tilbyr i dag gratis juridisk rådgivning til kreftpasienter ogderes pårørende. For å nå ut til flere, søker vi etter jurister (gjerne pensjonister)som ønsker å gjøre en frivillig innsats for kreftrammede gjennomKreftforeningens rettshjelpstilbud. Tilbudet vil være lokali sert på Vardesenteretved Radiumhospitalet.Foto: Scanpix CreativeVardesenteret er etablert av Kreftforeningen ogOslo universitetssykehus for å gi kreftrammedeog pårørende et omsorgstilbud som møterdagens og fremtidens behov for helhetligkreftomsorg. Frivillig arbeid er en sentral ogviktig del av Vardesenteret.Som frivillig jurist ved Vardesenteret kan du hjelpe kreftpasienter ogpårørende med spørsmål innen ulike retts områder, bl.a. arv og skifte,trygd, pasientrettigheter og pasientskadeerstatning. Omfanget avinn satsen bestemmer du selv, og du vil få kurs og oppfølging av Kreftforeningensjurister.Ta kontakt med Ingrid Renolen, tlf. 07877 (sentralbord)for en uforpliktende samtale, eller send ene­post til: frivillig@kreftforeningen.noØnsker du mer informasjon om Vardesenteret, se www.vardesenteret.no. Informasjon omKreftforeningen finner du på www.kreftforeningen.nonytt fra seniorsaken Side 13frivillige-jurister_Seniorbladet_183x128.indd 15/3/2011 3:41:14 PM

Seniorenes valg i OsloNorske seniorer vil ha rett tilsykehjemsplass og slutt påeldrediskriminering, fastslårSeniorsakens lokallag i VestreAker og Ullern, som har bedtde politiske partiene i bydelsutvalgeneom å ta stilling i kommunevalgetsviktigste seniorpolitiskespørsmål.Mandag 12. september 2011 er detkommunevalg i Norge. I valgkretseneVestre Aker og Ullern er over halvpartenav de som avgir stemmer 50 år ellermer. Seniorsakens økte oppslutning i devestlige bydeler gjør at vi både kan og vilvære med å bestemme utviklingen.I Vestre Aker er det pr dags dato enunderdekning på ca. 30 sykehjemsplasseri egen bydel. Den såkalte eldrebølgensom forventes i landet for øvrig omnoen år, er nå en realitet i alle de vestligebydeler i Oslo.Eldresentre og tilsvarende tiltak som kanmotvirke isolasjon blant eldre, står høytpå seniorenes ønskeliste. Det sammegjør kulturtiltak som omfatter eldre, oglavterskeltilbud for fysisk trening. Mangeeldre ønsker også at kommunene treffertiltak for å motvirke den økende kriminalitetenmot eldre.Seniorsakens lokallag i Ullern og VestreAker ønsker å aktivisere flest muligav sine medlemmer. Blant annet harlokallaget i Ullern etablert ressursgruppene”OMSORG” og ”SENIORER SOMRESSURS.”Vestre Aker:Aksjonsdag 24. aprilBente F. Haugland samler underskrifter for Seniorsaken iVestre Aker.Seniorsaken Vestre Aker markerte seg den 24. april medstands på Vindern Seniorsenter og på Røa Eldresenter. Detble etablert mange nyttige kontakter og mottatt interessanteinnspill med henblikk på seniorenes behov og ønsker.– Vi fikk både gode råd og ideer for organisasjonens videreutvikling og arbeid i bydelen, forteller leder av SeniorsakenVestre Aker, Per W. Jensen.Vår samarbeidspartner ”ENKLERE LIV” stilte som vanligvelvillig opp med salgsstands. I anledningen fikk alle somhandlet hele 10% rabatt på de mange utmerkede produkterog hjelpemidler som dette firmaet markedsfører.Side 16 nytt fra lokallageneNy aksjonsdag 31. augustKl 1200: Seniorsaken Vestre Aker avvikler«Aksjonsdag» med åpent møte påRøa Eldresenter. Foredrag av Seniorsakensstyreleder Harry Martin Svabø,”Seniorsaken og seniorene i VestreAker”.Kl 1800: Seniorsaken Vestre Akerarrangerer folkemøte med lokalpolitikerne.«Møt de politiske partienesførstekandidater til Bydelsutvalget 2011- 2015 i Vestre Aker».Sted: Biblioteket (i nybygget) på DiakonhjemmetsHøyskole. Gratis parkeringetter kl 1700. Lokalpolitikerne vildebattere og bli utfordret på følgendetema: Organiseringen/ tildelingen avsykehjemsplasser i Vestre Aker. FellesDemensteam i Ullern og Vestre Aker.Seniortrim i Vestre Aker. Senior- ogeldresentrene i Vestre Aker. Møt opp ogstill de viktige spørsmål til de som vil fåansvaret for Helse- og Seniorpolitikkeni din egen bydel i de neste fire årene.

Kommunevalget 2011:Møt Oslos ordfører kandidaterDet første store valgmøtetordførerkandidatene i Oslo fantsted 24. mai på Dia konhjemmetsHøyskole, Auditoriet. Arrangørvar Seniorsaken Vestre Akerog Diakonhjemmets Sykehus.Temaet var ”Eldreomsorg i Oslo- Mangler og muligheter»!Debattantene var Oslos ordførerkandidater:Carl Ivar Hagen (FrP), Odd EinarDørum (V), Rune Gerhardsen (AP), AudKvalbein (FrP) og Marianne Borgen(SV). Direktør Svein Ove Faksvåg ogsykehusdirektor Morten Skjørshammerinnledet og Wenche Dager var enutmerket møteleder.Kvelden bød på mye spennendeog frisk politikk. De tilstedeværendeseniorvelgerne har nå muligheten til åtreffe informerte valg før de møter opp ivalglokalene for å avgi sin stemme.Diakonhjemmet er en ideell diakonalstiftelse innenfor Den norske kirke.Hovedvirksomhetsområder er DiakonhjemmetSykehus AS, DiakonhjemmetHøgskole AS og DiakonhjemmetEiendom.Rune Gerhardsen (Ap) og Michael Tetzschner (H), inntok sine plasser i panelet, ettminutt før møtestart, som de rutinerte debattanter de er. Sistnevnte er riktignok ikkesitt partis ordfrerkandidat i Oslo, men represemterte ordfører Fabian Stang som varforhindret fra å møte. Tetzschner er Stortingsrepresentant og leder av Oslo Høyre.Carl I. Hagen (Frp), Marianne Borgen (SV), Aud Kvalbein /KrF), Odd Einar Dørum (V)og Per W. Jensen, leder av Seniorsaken Vestre Aker.Den naturligeOMEGA-3kilden !GRATIS OMEGA-3SELOLJE i 1/4år !*GUNSTIG EFFEKT- Kan hjelpe ved ømme og stive ledd- Lett blodtrykks- og kolesterolsenkende- Ved mild psoriasis og tørr hud- Positivt for nervesystemet- Påvirker ikke blodsukkeret- Selolje i naturlig form12 ÅR (1999-2011)Benyttet til studier vedHaukeland Sykehus.3 første bokser (360 kaplser)100% Krillolje Godt for hjertet Godt for hjernen Godt for leddeneMens enkelte krilloljer i butikken kun har 10% vannløselig Omega-3, har denne over 40% !kr 99,- inkl. porto/eksp.Obligatorisk med 1 forsendelse/3bx.etter 3 mnd. til kun kr. 349,- inkl. portoWWW.SELOLJE.NO • POST@SELOLJE.NO • TLF. 56 30 10 00Bestill på: WWW.COLDSEA.NO eller send KRILL2 til 2225Første forsendelsemed 2 pakker (3mnd.)kun kr. 169,-Deretter utsendelse av 1 pakke hver 60. dag tilKr. 169,- inkl.porto så lenge du selv ønskernytt fra lokallagene Side 17

En stor kveld i Drammen med både foredrag og Da Capo show.Drammen og Buskerud:Stort folkemøte om synSeniorsaken inntok Union Scene iDrammen 9. mai med foredrag om syn,presentasjon av Seniorsaken, DaCaposhowmed Vidar Lønn-Arnesen ogPhilip Kruse, kaffe og wienerbrød!Dr. Per Bjørn Stordahl holdt som vanliget belevent og instruktivt foredrag om”aldersrelatert makula degenerasjon”og andre besværligheter som kanramme synet. Per Bjørn var strålende,brun og flott, rett fra legekongress iFlorida! Daglig leder i Seniorsaken, ToreHenning Larsen, var kveldens suverenemøteleder. Legemiddelfirmaet Novartisvar kveldens sponsor.Vidar og Philip var i storform, og vigikk tom for wienerbrød allerede vedhalvfemtiden.Det kom mange spørsmål fra salen,folk var genuint interessert og megetengasjerte.Brosjyrer om AMD og Amster-testenble delt ut til samtlige. Mange ønsketekstra eksemplarer til naboer, vennerog kjente.Side 18 nytt fra lokallageneDr. Per Bjørn Stordahl holdt foredrag.Stor stemning under Da Capo-showet i Drammen.

Storaksjon i DrammenElisabeth Stavenes skaffet kommunalgodkjenning for å sette opp stand påBragernes Torg. Torbjørg Betten ogAage Thor Hestnes var med og samletinn underskrifter i protest mot dårligeldreomsorg. Alle solgte ”Seniorhåndboka2011”, som gikk unna som varmthvetebrød.– Våre folk har stått på «stand» på toforskjellige steder, 4 dager i forkant avmøtet.Flyveblad/invitasjon ble sendt ut til1.500 medlemmer i Drammensregionen,og annonseringen i DrammensTidende og Buskerud Blad satt som etskudd, sier en begeistret Tore HenningLarsen, daglig leder i Seniorsaken, somunderstreker at gode møter forutsettergodt forarbeid.Stor takk til Elisabeth og Jan Stavenes som gjør en kjempejobb som Seniorsakenskontakter og ”vaktbikkjer” i Drammen og Buskerud. De har satt seg i respektbåde blant politikere og legfolk i byen og fylket, og høster stor beundring i Seniorsakensentralt.Kristiansand:På stand!– Å stå på stand for Seniorsakener en fornøyelse, fastslårleder av Seniorsaken Kristiansand,Leif Strøm. Han har sendtoss følgende epistel:– Mange kvier seg for å stå på stand.Kanskje de er redde for å dumme segut eller å si gale ting? Kanskje de erflaue, redd for å virke påtrengendepå folk? Jeg kan bare si at så lengedu snakker om noe du tror på vil folkhøre. Faktisk setter de fleste pris på åbli informert om Seniorsakens fanesaker.Spesielt nå som det nærmer segkommunevalget er det viktig å være uteblant folk. Vi har en god sak når vi slossfor sykehjemsplass til alle som trengerdet. Her i Kristiansand har vi jevnligstands på kjøpesentra og i Markens(byens gågate). Vi oppfordrer alle lokallagenetil å gjøre det samme.– Ta med smilet og gå ut på gatene- snakk med folk. Vis at Seniorsakenvirkelig har noe å by på som er verd åstøtte!Leder av Seniorsaken i Kristiansand, Leif Strøm, anbefaler standen somvirkemiddel. Det lønner seg å snakke med folk!nytt fra lokallagene Side 19

Harstad:Folkemøte og DaCapo-showres. Den må få sin egen betydning, ikkebare være et vedheng til den du var.Utlodningen av Nanna Caspersensdåpskjole innbrakte kr 3000,-.Lederne i Seniorsaken, hhv Norge og Harstad, Harry Marin Svabø og Ruth Haugland,koste seg og sang med da Vidar Lønn Arnesen og Philip Kruse serverte finegamle slagere.Harry Martin Svabø holdt et flammende engasjert foredrag omalderdommens utfordringer i Harstad. Seniorsakens leder svergertil aktivitet hele livet. – Vi må ikke sette oss selv på sidelinja!Tekst: Liv-Hege HeillLivsforlengende showEtter at foredraget til Harry MartinSvabø ble avslutta med ei opplysningom at de som synger, spiller ellerdanser beviselig lever lenger, var detlagt vel til rette for et livsforlengendeshow fra herrene Lønn Arnesen ogPhilip Kruse. Stemninga var på topp fraførste strofe etter som sanger fra søstreneBjørklund, Ønskekonserten ogandre kjente og kjære melodier avløstehverandre. Innimellom kom slagferdigereplikker og småerting mellom Kruseog Lønn Arnesen som krydder og åpnalatterdøra hos publikum.Som seg hør og bør under et DaCaposhowmåtte det også komme engjesteartist. Byens egen Kine Hellebustog hennes uforglemmelige ”Det handleom å leve” ble fremført etter at et parmorsomme og aktuelle historier om detå bli eldre var servert av den munnrappedama.Side 20 nytt fra lokallageneRundt 60 tilhørere hadde funne veientil aulaen på Heggen for å få med segforedrag og show. 74 år gamle Svabøer et glimrende eksempel på at manhar mye å bidra med også etter fylte60. Med gnistrende engasjementmanet han folk til å holde seg i aktivitet,trene hjerne og kropp hver dag, og slikforsøke å forebygge det å bli hjelpetrengendei livets høst.Økt gap– Vi kommer til å få et økt gap mellomressurser og behov i eldreomsorgen.Noe av løsninga ligger i å hjelpe folktil å holde seg friske lengst mulig. Herkommer blant annet aktivitetssentreneog daglig mosjon inn i bildet, sa Svabø.– Vi må ikke visne i levende livet, menutvikle oss heller enn å avvikle oss,fortsatte han.– Det er normalt å bli gammel, men vihar en jobb å gjøre med hensyn til atsamfunnet skal begynne å sette pris påeldres klokskap og erfaring.RedefineringAlderdommen må i følge Svabø redefineres.Den må få sin egen betydning,ikke bare være et vedheng til den du var.– Vi ekskluderes gradvis og blir merog mer verdiløse med alderen. Dettegjelder for eksempel i arbeidslivet ogi helsevesenet. Er du over 50 er detvanskelig å få ny jobb og er du over 80sendes du ikke til spesialist. Slike urettferdigheterjobber Seniorsaken for å fåendret, opplyste Harry Martin Svabø.Innhold i alderdommen– Alderdommen er ungdommens fremtid.De som er unge nå skal bli gamle,og da helst med helse, livsgnist oghumør i behold. – Vi skal leve med innholdi alderdommen også, poengterteSvabø. – Vi må ikke sette oss selv påsidelinjen! Alderdommen må redefine-Einar D. Johansen ble den lykkeligevinner av den vakre dåpskjolen som bleloddet ut under arrangementet til Seniorsakenfredag.

Bidragsytere i Harstad: (f.v.) Philip Kruse, Kine Hellebust,Vidar Lønn-Arnesen, Ruth Haugland og Harry MartinSvabø.”Det handle om å leve”Teksten i ”Det handle om å leve” var betegnende for kveldenshovedbudskap, nemlig at det er viktig å leve helt til dudør. Og før herrene ga seg helt, ble publikum bydd opp tildans, og helt til slutt kom sangen ”Bedre og bedre dag fordag”, hvor ei av linjene er ”du skal more deg og smile”.– For det er jo også det vi i Seniorsaken jobber for, sa VidarLønn Arnesen.Solgården i Spania var noehelt annet enn det vi trodde!Bestill tur og opplev godt fellesskap du også!9. august 7 dager fra Gardermoen fra kr 7295*6. september 14 dager fra Gardermoen fra kr 16 413*20. september 14 dager fra Sola fra kr 17 013*11. oktober 14 dager fra Kjevik fra kr 17 013*6. desember 7 dager fra Garderm. via Kjevik fra kr 8557** Økonomirom. Prisene gjelder pr. person og inkluderer flyreise, transporttil og fra flyplassen i Alicante, opphold og full pensjon.Alle Solgårdens charterturer er medkoffertservice og eget helseteamsom reiseledere.Bestill reise nå!24 14 66 60www.solgarden.no- Etter vår første tur til Solgårdenmå vi si vi tok grundig feil avhva Solgården egentlig er, sierMarie Svarstad og AmundLangeland fra Søgne.- Vi forventet gamle og syke medpleie! Men i stede opplevde viet fantastisk fungerende feriestedmed bra service, god mat, hyggeligatmosfære og bra turterreng.trygghet, trivsel og glede* UNGARN *ET AVSLAPPENDE, INTERESSANT OG RIMELIG FERIEMÅLTerapi- veitsog HelsereiserVi ønsker Seniormagasinets lesere velkommen med på våre vellykkedeturer til Ungarn. Følgende er inkludert i pakkeprisen:Mot slutten av showet ble det mulighet for å ta seg ensvingom, og Harry Martin Svabø bød Kine Hellebust opp tildans.Harstad ønskere-postadresserNB! Seniorsaken Harstad ønsker e-postadresserfra medlemmene for å kunne kommunisere raskereog rimeligere. Send din e-postadresse til:Ruth Haugland på ruth.haugland@tele2.no‣ Flyreise direkte t/r Gardermoen-Budapest. (Muligheter for egnereiser/tilslutningsreiser fra andre flyplasser. Pristillegg.)‣ Transport t/r flyplass – Kurhotell Imperial***‣ Overnatting i dobbeltrom med halvpensjon på Kurhotell Imperial***.(Enkeltromstillegg kr 1.050)‣ Daglige massasjer. Vanngymnastikk i varmt termalkildevann, ledetav fysioterapeut, fri benyttelse av alle inne-og utebasseng, m.m.‣ Trygghet og trivsel for våre deltakere er høyt prioritert, og norskreiseleder er med og tilgjengelig under hele oppholdet.Under oppholdet arrangeres det frivillige utflukter f.eks. vinsmakingskvelder,hestedressur - oppvisning, dagstur til Budapest eller Balatonsjøen, m.m.14 dager, vår og høst, kr 10.950Seniormagasinets lesere får 5% rabatt på 14 dagers-turene i 2011.Utenom de faste vår- og høstturene, arrangerer vi i tillegg Seniordansogvinfestivalturer, nyttårsfeiring som inkluderer flott Nyttårskonsert iBudapest første nyttårsdag med nydelig middagsbuffet på Donau.Grupper kan også bestille egne turer og alt skreddersys etter ønske og behov.Ta gjerne kontakt i dag for nærmere og uforpliktende informasjon!41 76 42 7995 99 45 20post@tveitshelsereiser.no www.tveitshelsereiser.nonytt fra lokallagene Side 21

Sarpsborg:Eget NyhetsbrevSeniorsaken Sarpsborg har startet sitt eget Nyhetsbrev deraktiviteter, møter og temaer introduseres og diskuteres.Utsendelsen er for øvrig sponset av NORDEA.Laget har også fått egne kontorer i Glenghuset med fastkontortid. Her kan alle interesserte stikke innom for å stillespørsmål om ting en lurer på, snakke med likesinnede, ellerkanskje bare for å få seg en pust i bakken og en kopp kaffenår en likevel er i byen.Flinke folk i Seniorsaken Skedsmo: Fra venstre: Karl OlafHøyem, Liv Stranberg, Wenche Branfelt, Anna Marie Vereide,Solveig Granberg, Alv B Johnsen.SkedsmoFriske frasparkEt engasjert og kreativt styre i Seniorsaken Sarpsborg.Seniorboliger, data og medlemskontakt, Seniorsakens lag påSkedsmo har stadig spennende utspill og innspill.Side 22 nytt fra lokallageneUllern:Nytt styreÅrsmøtet i Seniorsakens lokalforeningpå Ullern har valgt følgende styre:Ernst Hansen-Tangen, styreleder, AntjeEgede-Nissen, Arne Gausel, Marie Larssonog Tore Ruud. Varamedlemmer erSissel Saastad og Paul Martens Røthe.På møtet ble det orientert om lokalforeningenstiltak ”Seniorer som ressurs”,et prosjekt som er tenkt gjennomført isamarbeid med Frivillighetssentralen iUllern. Prosjektet går ut på å kartleggemedlemmenes interesser og muligheterfor å ta del i aktiviteter og engasjementpå lokalplanet.Et annet tema på møtet var foreningensinnsats for å bedre demensomsorgeni Oslo. Det arbeides aktivt overforpolitikere og bydelsadministrasjon omå etablere et såkalt ”demens-team” ide vestre bydeler, en ordning som harvært vellykket andre steder i landet.Gjøvik, Land og Toten:Nytt styreÅrsmøtet i Seniorsaken Gjøvik, Landog Toten ble avholdt 22. mars påFrivilligsentralen i Gjøvik med godtoppmøte. Ingvar Berge hilste velkommen.Kveldens foredragsholder varTove Steinbo, en ”engasjert bestemor”som holdt et gnistrende foredrag omseniorpolitikk.Arnulf Sunde fra treningssenteretSpenst, ga mange gode råd om å forbyggesykdom og få en bedre helse.Det nye styre i 2011 har denne sammensetningen:Erik Ingvaldsen, KjellVangestad, Reidun Ramstad, MatheaT. Amundrustad, Marit Korslien Berg,Olav Grasbakken og varamedlemmeneBrita Hassel og Randi Kjørstad Østgaard.Før årsmøte ble offisielt avsluttet fikkGurli Skattum og Ingvar Berge enpåskjønnelse for sitt store engasjementog innsats for Seniorsaken fra starten i2008. Kjell Vangestad overrakte en flottblomsterbukett til hver av dem.Seniorsaken Ullernsamarbeider med UllernFrivillighetssentralUllern Frivillighetssentral (UF) ogSeniorsaken Ullern deltar aktivt i etprøveprosjekt innenfor barne- og ungdomssektoren,finansiert av Gjensidigestiftelsen.På denne bakgrunn inviterteforeningens leder, Esther Marie Lier,til medlemsmøte 28. april. Temaet var”profesjonell frivillighet” og fremtidigebehov og ideer.Eidsvoll og Hurdal:Nytt styreLeder Marit Liam, kasserer Aud Rossow,styremedlem Jan Slaatbraaten,styremedlem Randi Dokken, varamedlemMagnhild Heimdal, varamedlemAud Ljødal, valgkomité Liv KarinSoløst, valgkomité Ingvild OddnyJohnsen.

Nye lokallag under stiftelseSeniorsaken har ”vind i seilene”! Seniorsaken Frogner ogSeniorsaken Lørenskog er nå under etablering med nyelokallag. I Frogner bydel er Per Odd Olsen drivkraften somhar tatt initiativet. Stiftelsesdato er allerede fastsatt til den 1.oktober 2011.Frogner er Oslos største bydel med nesten 50 000innbyggere. Som i de øvrige vestlige bydeler i Oslo har manogså her et betydelig antall seniorer. Den ”eldrebølgen” somman forventer i landet for øvrig er allerede en realitet i devestlige bydelene. Interesserte medlemmer og venner avSeniorsaken i Frogner kan kontakte Per Odd Olsen på e-postwenche.aulieolsen@getmail.no eller tlf 90 10 61 81.Også i Lørenskog kommune er det ting på gang med henblikkpå nyetablereing. Her har Bjørn Haugaard tatt et initiativfor å få startet et lokallag av Seniorsaken. Dato for dannelseav et interimsstyre er pt ikke bestemt, men vil bli kunngjort viaSeniorsakens organer og annonse i lokalpressen. Lørenskogkommune har en befolkningssammensetning noe annerledesenn i de sentrale deler av Oslo. Men utfordringene isenioromsorgen er ikke færre av den grunn. Nytenking ognye måter å organisere senioromsorgen på, må til for å fåfull effekt av ressursene som er avsatt til helse og velferd.Interesserte medlemmer og venner av Seniorsaken iLørenskog kommune kan kontakte Bjørn Haugaard påe-post bhaugaa@online.no eller på tlf 9589 0709.Fra venstre; Vestre Akers Per W Jensen, Bjørn Haugaardfra Lørenskog, Per Odd Olsen fra Frogner og Ullerns ErnstHansen-TangenSeniorsaken Ullern og Vestre Aker har påtatt seg ”fadderfunksjonene”i forbindelse med oppstart av lokallagene iFrogner bydel og Lørenskog kommune, og oppfordrer meddette andre lokallag til å se seg om i eget nærmiljø med tankepå å være ”fødselshjelper” for nye lokallag av Seniorsaken inabokommunen.Ullensaker, Nannestad ogGjerdrum:Nytt styreÅrsmøtet i Seniorsaken Ullensaker,Nannestad og Gjerdrum ble avholdt 16.mars på Gjestad bo- og aktivitetssenter,Jessheim. Kveldens foredragsholdervar Seniorsakens advokat, AudhildFreberg Iversen, som informerte omaktuelle juridiske problemstillinger avspesiell interesse for seniorer. SOStelefonener et uvurderlig redskap forå komme i kontakt med medlemmer”i trøbbel”. Mange problemer har fåttsin løsning etter at Seniorsaken harengasjert seg.Det nye styret i Seniorsaken Ullensaker,Nannestad og Gjerdrum består av JohnBakke, tlf. 934 80 585, e-post jogi-ba@online.no, Britt Saga, Einar Bekvik,Marit Heni, Odd Gunnar, Kjell Burås ogLars Rafdal.Bergen:Nytt styreÅrsmøtet i Seniorsaken Bergen bleavviklet den 31. mars kl. 1900. Detteforegikk i kantinen i rådhuset i Bergenmed 26 til stede. Det ble servertkaffe og tebrød mens ungdommer fradramalinjen på Fyllingsdalen videregåendeskole underholdt med sang ogdans. Møtet ble ledet på utmerket visav Ingrid Kløve. Styreleder i Seniorsaken,Harry Martin Svabø, orienterte omSeniorsakens arbeid og utfordringersamt den nye paraplyorganisasjonenSeniorenes fellesorganisasjon (Sf)..Følgende styre ble valgt: Leder: IngridKløve, styremedlemmer: Anne Berg,Berit Berge og Odd Himle. Varamedlemmer:Annicke Gill Haukås og TorildWistner. Revisor: Frank Berentsen.Valgkomité: Petter Visted og EinarNielsen.Groruddalen:Ny vår for SeniorsakenNå gror det godt i Seniorsaken Groruddalenetter en liten vinterdvale. VidarLønn-Arnesen slo an tonen i Groruddalenunder et meget vellykket møtepå Årvoll. Vårstemningen sto i taket nårDaCapo-showet ble satt i gang. Dagligleder i Seniorsaken, Tore Henning Larsen,presenterte siste nytt fra Seniorsakenog oppildnet medlemmene til å tafatt på foreningsarbeidet.Da Capo-show på Årvoll med stemningi taket.nytt fra lokallagene Side 23

LeserinnleggBilfører 65 +Hallo dir. Kjell Bjørvig (i Vegdirektoratet)!Mange takk for mottatt brosjyre oginvitasjon til oppfriskingskurs for eldrebilførere. Jeg fylte 70 år i mai og mottokderfor ovenstående for andre gang.Tiltaket er godt og prisverdig, og selvom jeg i egne øyne, er nær ufeilbarligi trafikken, må jeg vel innrømme at enoppdatering i gamle- og nye skiltersbetydning absolutt ville være riktigogså for meg. (…) Hvis dere ikkehadde bedt om kursavgift (at kursethadde vært gratis), ville mange fleremeldt seg på og regnestykket settennå bedre ut for myndighetene. Ca.NOK 950,00 er ikke vekslepenger formange pensjonister, som jo får sinkjøpekraft årlig redusert av de sammemyndigheter. (…) Myndighetenesappetitt på det vi pensjonister skalleve av er stor. Derfor kutt ut den høyekursavgiften!Emil S. WerringSlutt på sykepengerforseniorerRedaksjonen forbeholder seg retten til åredigere og forkorte alle innlegg.De eldre skal flås!Det nye takseringssystemet for bolig har for mange resultert i en fordoblingav boligtaksten, og for større boliger i ”penere” strøk i en økning som erenda større. For de eldre er dette et stort problem, i og med at det særliger denne aldersgruppen som etter et langt liv med sparing, har anledningtil å eie en større bolig. Med barna ute av redet ønsker seniorene seg noenår med armslag i den bolig de har lagt så mye tid og penger ned i, men nåblir de rammet av økt skatt som følge av formidabel formuesstigning. Og tilforskjell fra de yngre så har den eldre garde som oftest en nedbetalt boliguten gjeldsfradrag.Verst stilt er den som blir alene. Statistisk sett vil det i hovedsak dreie segom enker, og det betyr at det i mange år fremover vil være et stort antallenslige kvinner med beskjedne pensjonsrettigheter. For disse kan de nyeboligtakstene gjøre det vanskelig å beholde det hjem familien har bygget oppgjennom et langt liv. Dette til tross for at politikerne i annen sammenhengunderstreker at eldre bør bo hjemme så lenge mulig.Det kan hevdes at skattetakstene på boliger har vært lave. Men de som bori boligene må kunne kreve at fremtiden er mest mulig forutsigbar. Det erden ikke når man med uforandret boligsituasjon ”over natten” får doblet ellerflerdoblet sin formue med sterk økning i skatten som følge. Først når en boligoverdras kommer verdier til syne som eventuelt kunne beskattes.Eiendomsskatt er innført i en rekke kommuner, særlig for fritidseiendommer,og skatten skal beregnes ut fra en tilnærmet markedspris. Mange av deattraktive eiendommene eies naturlig nok av eldre fordi de ble anskaffet forlenge siden. Nå skal disse eierne få svi fordi prisene har tatt helt av p.g.a. øktetterspørsel på fjellet og ved sjøen. De kan bli tvunget til å selge sitt ferieparadis,fordi de er blitt ”beriket” med en formue på papiret som ikke har endretnoe som helst ved stedets bruksverdi. Det er et paradoks at et regjeringspartisom alltid har gått inn for utjevning og likhet, skal bidra rikmannsovertagelseav de mest attraktive feriemålene.Paul Martens Røthe, Seniorsaken UllernSide 24 leserinnleggJeg har nettopp fått opplyst at det ernye regler fra årsskiftet: Arbeidstageremellom 67 og 70 år får ikke de vanligerettighetene til sykefravær og sykepenger,men kan få sykepenger i 60dager. Dette har vært nytt for meg, minarbeidsgiver - og til dels NAV (har fåttsprikende informasjon derfra). Kanskjedette er nytt for andre også? Dette stårjo i sterk kontrast til myndighetenesangivelige ønske om at seniorer skal blilenger i arbeidslivet (enten det er av lysteller økonomiske hensyn). Jeg skulleønske det kunne bli mer informasjon -og debatt! - om denne bestemmelsen.Line ArnebergSvar: Du har helt rett. Begrunnelsen erat de har rett til pensjon, vel og merkeen pensjon som ved for kort opptjeningstidblir lavere livet ut. Red.Se: http://www.lovdata.no/all/tl-19970228-019-027.htmlSkatteplyndringenDag Bredal artikkel om skatteplyndringen av pensjonistene (Seniormagasinetnr. 2) er meget interessant. Kan dere kort oppsummere i 3 punkter forskjellenfør og nå når det gjelder trygdeavgift, minstefradrag og særfradrag for enenslig pensjonist med en skattbar inntekt på over kr. 500.000?Per Brein-JohansenSvar: Jeg velger å legge til grunn at de oppgitte 500.000 kroner er bruttopensjonsinntekt, at du har fylt 70 år og ikke har skattepliktig nettoformue.Under disse forutsetninger vil de nye reglene som gjelder fra og med 2011,medføre følgende skatteøkning sammenlignet med de reglene som gjaldtt.o.m. 2010:1,7 pst. økt trygdeavgift av kr 500.000,- ....... kr 8500,-Bortfall av særfradrag for alder for enslig ..... ” 5423,-Sum skatteøkning ........................................... kr 13.923,-Med minstefradraget skjer det egentlig ikke noen endring fra 2010 til 2011(bare justering for prisutviklingen). Men sammenlignet med de regler somgjaldt før 2005 – da pensjonistene fikk samme minstefradrag som lønnstakere– har reduksjonen av minstefradraget medført en økt skatt på kr 3.416,-i dette eksemplet.Red.

Reis sammen - opplev mer!BUSSFERIE MED OPPLEVELSER!TYSKE VINGÅRDER9 dager: 18/7 & 18/10 - nyhet 2011Vi besøker og smaker oss gjennommange vingårder og vinslott i detkjente vindistriktet Rhindalen.TYROL10 dager: 31/8 & 4/10Klassisk bussferie til Østerrikes høyefjell og dype daler. Utflukter ogTyroleraften under oppholdet.PRAHA & BERLIN9 dager: 6/9 & 18/10På denne meget populære bussreisenbesøker vi to av Europas flotte ogpulserende hovedsteder.BALATONSJØEN13 dager: 13/7 & 23/8Flott tur til "det ungarske hav", medavslapping og fine utflukter. I tilleggbor og opplever vi Budapest på reisenSLOVENIA - PORTOROZ13 dager: 27/6 & 6/9 - nyhet 2011Stilig badeferie ved Adriaterhavet.6 netter på 5* hotell i Portoroz medutflukter og god tid til avslapping!PARIS & RHINDALEN10 dager: 16/8 & 18/10Fascinerende Paris, byen alle måoppleve! C´est la vie! Vi besøker ogsåkoselige Rhindalen på veien hjem.Se også: MOSELDALEN - POLEN - LATVIA & ESTLAND - BODENSJØEN - COSTA BRAVA m.m.Alle nevnte reiser med avgang fra Oslo, Møre, Trøndelag, Sørlandet, Gudbrandsdalen og Hedmark. Reiseleder.815 00 335peergynt.com

Side 26 leserinnleggMusikken i NRKJeg bare lurer på om seniorsaken hartatt opp med NRK et bredere musikkvalgi P 1.Jeg tenker da på musikk som ble spiltpå radio da vi var unge (er 67). Det jegsavner mest er litt gammeldansmusikkmed trekkspill på formiddagen, det jegkaller ”Glamusikk”, men også musikksom ble spilt i ”Lirekassen” med JuliusHaugen. (…) Vi hører jo til stadighet atvi begynner å bli så mange eldre heri landet så dette burde NRK tilpassemusikkvalget sitt etter.Bjørn Saatvedt, KristiansandSvar: Musikkvalget i NRK er et områdesom opptar mange. Seniorsakenhar tatt opp musikkvalget med NRKgjentatte ganger. Her har blant andreVidar Lønn-Arnesen vært en pådriver.Noen av våre medlemmer har foreslåttlandsomfattende protestaksjoner, betalingsnektosv. Vi har valgt ikke å gåinn for denne typen aksjoner av fleregrunner. Betalingsnekt overfor statenhar den ulempe at kravet går direkte tilnamsmannen. Underskriftskampanjerkan også lett strande på det faktumat våre medlemmer har høyst ulikeoppfatninger om hva de vil høre mer av:Klassisk musikk, jazz, visesang, ”glamusikk”,folkemusikk, gammeldansosv. en ytterligere grunn er at vi bestkan bruke våre begrensede ressurserved å konsentrere oss om kampen forhelse og omsorg, mot yrkesdiskrimineringog mot økonomisk forverring.Red.Luksusskatt da mannenkom på sykehjemI Nyhetsbrevet for mars skriver Seniorsakenom damen som fikk luksusskattpå boligen på grunn av at hennesmann kom på sykehjem. Ja, hva fårikke den sosialistiske regjering til?Redaksjonenforbeholder seg rettentil å redigere og forkortealle innleggAktiv dødshjelp og passive politikereI årets første nummer av Seniormagasinet etterlyser Wijnanda Telle ”en skikkeligdebatt om eutanasi og hjelp til selv-eutanasi, også i Norge”. Hun tenkerseg nok at uten en debatt i offentligheten blir det aldri noen legalisering avaktiv dødshjelp. Det kan hun ha rett i. Men hva skal så til for å få ”en skikkeligdebatt”?Spørreundersøkelser kan tyde på at opp mot 70 prosent av velgermassener for legalisering av aktiv dødshjelp. (Aftenposten 17.09.07). Likevel er detbare ett parti som har gått inn for en lovendring, nemlig FRP (i mai 2009). Hvaskal til for at også andre partier tar spørsmålet så alvorlig at de toner flagg ogskaper debatt? Hvorfor glimrer dette temaet med sitt fravær i valgkampene?(…) Ingen ønsker vel å leve sine siste dager eller år på en måte som opplevessom ”uverdig” eller ”meningsløs” - og det er ikke bare kronisk smerte som kangjøre at vi føler livssituasjonen som meningsløs og uverdig. Ulike menneskerhar ulike opplevelser av hva som er meningsløst og uverdig for dem. Lovenkunne vært utformet slik at den enkelte selv kunne velge tidspunktet for å tafarvel.Er kanskje emnet for følelsesladet til å bli tema i studiodebatter og på folkemøter?Vi har nok en vei å gå her i landet før det blir stuerent å samtale omdøden både offentlig og privat - og den veien bør vi gå mellom valgene, både iog utenfor mediene.Erik Stoveland (71)Hvor er de friske og ressurssterke?Seniorsaken er en ubestridt forkjemper for de svakeste eldre og får mye publisitetfor det.Men ønsker dere også å profilere Seniorsaken som en organisasjon for defriske og mer ”ressurssterke” eldre, har dere sjansen nå: I Aftenposten sto detnylig et innlegg fra ”bestemor”, som stempler en hel gruppe mennesker somstakkarslige og akterutseilt bare fordi de er eldre. Jeg blir provosert av slikt,fordi jeg kjenner mange eldre som absolutt følger med i samfunnsutviklingen.(…) La meg ta mine egne foreldre som eksempel (min mor døde i høst, menmin far lever i beste velgående og fyller 80 i år): Ingen av dem hadde noengang tilgang til PC i yrkeslivet, og heller ikke privat på den tiden. Ikke haddede spesielt god økonomi heller. Det var nettopp da de ble pensjonister at PCog internett kom i hus hos dem. Rett og slett fordi de ønsket å følge med isamfunnsutviklingen. Min mor dukket opp på barnebarnas fritidsaktivitetermed videokameraet sitt, filmet og satt seg til PC’en og redigerte opptakenetil filmer barnebarna vil ha stor glede av i fremtiden. Fordi de har barnebarni Sør-Amerika var hun tidlig ute med å bruke Skype, slik at hun kunne havideosamtaler med dem og lære dem norsk. Dette ga henne nesten like godkontakt med dem som hun hadde med sine barnebarn her i Oslo. Min mordrev også med slektsforskning, og det åpnet seg en helt ny verden for hennepå det området når den digitale tidsalder meldte seg. Nettbank og e-post haralltid vært en selvfølge, også de mange månedene i året de oppholdt seg påhytta på fjellet med bærbar PC og mobilt bredbånd. Da mor i 2009 ville hany PC, og ba meg stikke til Expert og kjøpe en, spurte jeg henne om det varnoe spesielt hun ønsket. Svaret var ”Nei egentlig ikke, men pass på at den harmultimediaprogrammer og webkamera”. Min far, som nå er alene, er ikke like”avansert”, men internett, e-post og nettbank behersker han fullt ut. Nå planleggerhan tur til Sør-Amerika for å besøke familien der. Selvsagt finner han ogbestiller flybillettene sine selv på internett. Sosiale medier (som debattantenharselerer med) har de ikke kastet seg over. Fordi de ikke først og fremst erinteressert i alt som er nytt, men fordi de ønsker å henge med i utviklingen ogderfor ta i bruk det som er nødvendig. (…) Jeg sier som Arne Hjeltnes pleier åsi om internett: ”Det er frivillig”. Muligheten ligger der, men det er lov å velge åla det være.Jon

Nytt vikingtokt i oktober 2011Denne gangen inviterer Seniorsaken til BARCELÓ TAT BEACH GOLF & RESORT. Hotellet er 5-stjerners og ligger ved Belek helt nedtil Middelhavet. Egen golfbane med 27 hull, 7 tennisbaner, 3 svømmebasseng, helsesenter og romslig hage. Beliggenheten ogfasilitetene for øvrig gjør dette til et utmerket valg for både enslige og par, golfere og andre livsnytere. Våre underholdere er KariGjærum og Thomas Muskat. Som alltid har vi rikholdig program, spennende utfl ukter, dans og hyggelig fellesskap i trygge rammer.7 DAGER: OSLO GARDERMOEN: Avreise med Norwegians direkte fl yvningtorsdag 20.10.11 kl 15:50 til Antalya. Retur torsdag 27.10.11 kl 21:5014 DAGER: OSLO GARDERMOEN: Avreise med Norwegians direkte fl yvningtil Antalya torsdag 13.10.11 kl 15:50. Retur torsdag 27.10.11 kl 21:50BERGEN: Avreise med Norwegians direkte fl yvning til Antalyalørdag 15.10.11 kl 13:00. Retur lørdag 29.10.11 kl 19:15TRONDHEIM: Avreise med Norwegians direkte fl yvning til Antalyalørdag 15.10.11 kl 15:15. Retur lørdag 29.10.11 kl 21:30Priser:1uke pr. person i dobbeltrom: kr. 9.990,-Enkeltrom: kr 10.990,-2 uker pr. person i dobbeltrom: kr. 14.990,-Enkeltrom: kr 16.990,-Oppholdet er ”all inclusive”.• For ikke-medlemmer av Seniorsaken blir det følgendetillegg: kr. 500,- for 1 uke og kr 1.000,- for 2 uker.Oppgi medlemsnummer ved bestilling til: Temareiser Fredrikstad AS, postboks 58, 1601 Fredrikstad, tlf. 69 31 26 21.Nettbestilling: www.temareiserfredrikstad.no ”Samarbeidspartnere/Seniorsaken”. E-post: info@temareiserfredrikstad.no.shpScandinavian Health Programs ASMINDeX AS er et selskap som utvikler og kommersialiserer verktøy for evalueringav ledergrupper og styrer. Vi er i dag 7 personer.PENSJONIST, MEN IKKE PENSJONERT- ØNSKER FORTSATT Å DELTA AKTIVT I ARBEIDSLIVET- ØNSKER Å DRA NYTTE AV ELLER VIDEREUTVIKLE EGENKOMPETANSE- HAR ET ETABLERT NETTVERK AV DAGLIG LEDERE, HR-ANSVARLIGE ELLERBESLUTNINGSTAKERE I PRIVAT ELLER OFFENTLIG SEKTOR- SYNES DET KAN VÆRE INTERESSANT Å ARBEIDE MED SALG AV VERKTØYRETTET MOT EVALUERING AV LEDERGRUPPER- FLEKSIBEL ARBEIDSTIDHvis du synes noe av dette kan være av interesse, se nærmere på www.mindex.noKontakt Tom Carlsen på mobil 90 14 64 34 for å få vite mer eller send søknad med CV til tc@mindex.no.

Side 28 Arbeidsminister Intervju med Fabian Hanne Stang Bjurstrøm

Ordføreren i Oslo inviterer både inn på kontoret og tar oss med ut der vi treffer flere av hans gode medspillere i hovedstaden.Intervju med Fabian StangVi gamle er et problem…Oslos ordfører ler så han rister. – Jeg husker jeg skulle krysse av alder pået skjema, der det sto ”fra 20 til 30 osv…” Fra 50 og oppover var det barepil videre. Det var første gang jeg skjønte at jeg begynte å bli senior...Tekst/foto: Merethe Kvikne/Tore Henning LarsenGruer eller gleder du deg til alderdommen?– Nei, jeg må være ærlig og si atjeg ikke tenker mye på det. Jeg prøverå leve dagen i dag og bruker ikke tidpå å glede eller grue meg for morgendagen.Det skjer så mye spennendeallerede. Har ingen planer om å flyttenoe sted, hente frem frimerkesamlingeneller gjøre mer ut av det ene eller detandre. Der er jeg ikke nå i hvert fall. Deter sikkert et utslag av at jeg er så heldigå ha mye interessant og morsomt åholde på med. Når skulle jeg få tid til åtenke på fremover? Jeg bruker det jeghar av tid, tanker og krefter på det somskjer akkurat her og nå.Hvordan vil du best utnytte de neste30 årene av ditt liv? – Jeg tror ikke jegkommer til å melde meg ut, gå på turog sette meg på kafé. Det ville overraskemeg om jeg ikke er aktivt medpå noe helt til jeg blir båret ut. Hva detblir, kan jeg ikke si. Tilfeldighetene rårjo. I hele mitt liv har jeg holdt på meddet ene, til det har dukket opp noeannet. Jeg håper jeg er så heldig at jegfortsatt har et engasjement, slik at jeggjør det beste ut av det som til enhvertid kommer i min vei, så sant jeg har tidtil det.Fabian Stang tror ikke han kommer til åføle at det er noe han må få gjort heller.I jobben som Oslos ordfører, kan hanstort sett gjøre det han vil – så sant hanhar tid.Om Fabian Stang– Jeg er utrolig privilegert. Når du fårvære med på å treffe beslutninger somer implementert over lang tid, og duser at det etter hvert kommer enkeltmenneskertil nytte, da har du det• Fabian Stang er født 19. august 1955. Han er utdannet jurist, ble førstlærer, deretter advokatfullmektig, politifullmektig og fra 1986 advokat.• Stang har vært bystyrerepresentant for Høyre siden 1999 og fast medlemav helse- og sosialkomiteen, samferdsels- og miljøkomiteen, byutviklingskomiteenog finanskomiteen.• Stang var Oslos varaordfører fra 29. august 2007 og ble 17. oktobersamme år byens ordfører.Som ordfører i Oslo, er Fabian Stang også leder av Oslo bystyres forretningsutvalg,valgstyre og samevalgstyret i Oslo.• Fabian Stang er sønn av Thomas Stang og skuespiller Wenche Foss.Han har vært leder av Nationaltheatrets Venner siden 2000.• Han deltok nylig i ”Kjendisbarnevakten” på NRK 1 – og stilte også oppfor TV2 og ble filmet, mens han lot som om han ville kjøpe dop. Stuntetavslørte hvor åpenlyst salg og kjøp av rusmidler foregår midt i byen vedhøylys dag.• President Dalia Grybauskaitè dekorerte ordfører Fabian Stang med kommandørkorsetav Litauens fortjenstorden i forbindelse med sitt statsbesøknylig.Intervju med Fabian Stang Side 29

Et godt samspill med politiet er særdeles viktig for ordfører Fabian Stang.Side 30 Intervju med Fabian Stangfantastisk: Som når folk får det bedrepå sykehjem, når integreringen gårfremover, undervisingen i skolen blirbedre og rausheten øker. Da kan detikke være bedre.Oslo som kulturell smeltedigel opptarOrdføreren sterkt.– I dag er Oslo en annerledes by ennden var før. Vi har innbyggere hermed røtter i samtlige norske kommunerog i 193 forskjellige land. Det eret berikende mangfold, og til enormtgod hjelp. Tenk bare på alle dem somjobber i eldreomsorgen! Uten innflytternehadde vi ikke vært i nærheten avå kunne yte den hjelpen vi gjør. Samtidigbyr det på utfordringer – som foreksempel fremmedfrykt. Men den ernoe vi alltid har hatt. For ikke mange tiårenesiden, sto det under ”Hybel til leie”i avisannonsene: ”Dog ikke nordlendinger.”Folk er redd for alt som er ukjent.Her har vi en stor oppgave, vi må sørgefor å la folk få møte hverandre. Da gårdet over. Det kan vi blant annet gjøregjennom frivillig arbeid, for eksempeldugnader, som vi har mye av. Dettekjenner folk fra andre land lite til. Vi trengerhver eneste hånd vi kan få, og viskylder våre innflyttere å få del i gledenog samholdet det gir å være med.Hvordan ser du deg selv som80-åring? – Jeg håper jeg fortsatt harevnen til å forstå unge mennesker.Jeg hadde en far som var ganske myeeldre enn meg, han var født i 1897.En av hans store styrker var at hanalltid var nysgjerrig på utviklingen. Hanstoppet aldri å interessere seg for ungemennesker, og for hva som foregikk.Jeg håper jeg har fått med meg litt avinnstillingen hans. Det er jo mye morsommereå leve med et samfunn, ennå prøve å stoppe det som skjer.Snart er det valg… – Demokratiet erbetydelig oppskrytt! Igjen runger latterengjennom Ordførerens flotte kontormed utsikt mot Rådhusplassen, AkerBrygge og Oslo Havn. Det er varmtsom en høysommerdag, enda det eren drøy uke igjen til Nasjonaldagen vår.Vi skal snart besøke det ridende politietpå Akershus, som trener til nettopp 17.mai. Ordføreren vet at 17. mai-feiringener i trygge hender med folk som dem.– For å være alvorlig, så må vi prise osslykkelige som har valgfrihet og levermed den statsformen vi har. Når vi serpå de forferdelige diktaturene i verden,på våpenbruken mot sivile… Han risterpå hodet. – Ja, da fremstår demokratietsom enda flottere og sunnere ennnoen gang. Men nå når det stundermot valg, så er det jo litt brysomt også,fleiper han.Som ordfører er Fabian Stang opptattav ikke å være for partipolitisk. Han erordfører for alle. Men under valgkampmå han være klarere på hva som erforskjellen mellom politikerne. Det erderfor han og de andre sitter i Rådhusetog ikke overlater styre og stell tilbyråkrater.– Friheten til å velge er det aller viktigste,men jeg synes det er pussig atnoen er så livredde for private aktører.Etter mitt syn skal det offentligeinnenfor omsorg være en stor, stor, storaktør. Men jeg tror også at det offentligeblir stimulert og derigjennom blirmye bedre hvis private aktører tidvis fårvise hvordan ting kan gjøres annerledes.Ta for eksempel bilkjøring, noe avdet farligste vi gjør. Det er aldri snakkom å overlate bilproduksjonen til kommunen.Der har vi alltid akseptert atkonkurranse gir oss sikrere, penere ogmer miljøvennlige biler. Det forundrermeg at ikke alle opplever at dynamikkenmellom konkurrenter som vil viseat de er dyktigst, også kan komme tilnytte innen omsorgen. Hvorfor kan detikke være slik at de av oss som ønskeren mer dynamisk drift, kan få lov til åskaffe oss det? Jeg sier ofte til sosialisteneat det står dem helt fritt å velgeoffentlige tjenester – hvorfor er de daså smålige at de ikke lar meg få lov tilå velge noe annet? De får det slik devil ha det, hvorfor skal ikke jeg også fådet?Noe som ligger Ordføreren sterkt påhjertet, er at det stadig presenteres

Jeg gruet meg til å bli pensjonist, det er så definitivt. Men det er bedre enn jeg trodde, nå gjør jeg ikke annet enn det jeg harlyst til, sier professor emeritus Finn-Erik Vinje (75).Har norsk noen fremtid?Tekst: Dag BredalProfessor emeritus i nordiske språk, Finn Erik Vinje (75), spåri dette intervjuet nynorskens død og hevder at bokmålet, tiltross for manglende normering og påvirkning fra engelsk, vilforbli nordmenns foretrukne uttrykksmiddel. Om sine 22 år somspråkkonsulent i NRK, har han denne kommentaren: ”Bortkastet”.kvensene av og gitt opp samnorskpolitikken.Nå forsøker vi isteden å stabiliserevåre to språkformer.Du var opprinnelig samnorsktilhenger,hva har fått deg til å skifte mening?Side 32 Har norsk noen fremtid?Annerledeslandet: Ikke i noe annet landi verden ville man akseptert at programmedarbeidernebenyttet dialekt iriksmedia. I ethvert annet land ville envelutdannet person som begår systematiskegrammatikalske feil, blitt ansett somuseriøs. Ikke i Norge. Lingvister og filosoferhevder at språkbruken påvirker måtenvi tenker på. Hva forteller dette om osssom nasjon? All grunn til å ta en alvorligprat med språkprofessor Finn Erik Vinje.Hvor mye endrer språkbruken seg fragenerasjon til generasjon?– Mye mindre enn vi tror. Talemålet vedårhundreskiftet 1900 og vanlig uttalei dag er ikke mye annerledes 100 åretter. Vi kan kun registrere ubetydeligeforskjeller i uttale og bøyninger.De første lydopptakene som ble gjort iNorge, skriver seg fra denne perioden.Lytter vi for eksempel til Fritjof Nansenstale i Roald Amundsens bisettelse, erdet ikke så svært mye som skiller hanstalespråk fra dagens.Grunnen til at vi tror at forskjellene er såstore, skyldes de mange politisk styrtespråkreformene. Resultatet er at skriftligetekster fra 1900-tallet viser betydeligeforskjeller, slik at mange i dag foreksempel ikke finner seg til rette meden original Ibsen-tekst. Ordbildet harskiftet. Likevel har ikke talespråketendret seg så mye.I Norge står vi i fare for å tape Ibsenog Wergeland. Er du god i fransk ellerengelsk kan du med godt utbytte leseMolière og Shakespeare, tekster fra1600-tallet. Likevel kan ingen hevde atfransk og engelsk ikke er moderne ogdynamiske språk?– Språkpolitikken i Norge dreier seg omet nokså spesielt, historisk fenomen. Vihar to skriftspråk, riksmål og nynorsk.Mange hadde et ønske om et omforentspråk, et samlende ”skriftspråk høveligfor bygd og by”. Tanken er etter minmening god, men den har ikke latt seggjennomføre. Det har man tatt konse-– Slik jeg ser det i dag, er det ideelt foret språk om bestemor uten besværkan forstå hva barnebarna skriver. Hardet tradisjonen for seg, bør det væreet sterkt argument for å velge det enefremfor det andre. Samtidig advarer jegmot et språk som er stivnet i konservatisme,et språk skal være dynamisk.Jeg husker fra min skolegangi 50-årene at jeg fikk påpakning avlæreren for å skrive ”kontaktet” i stedetfor å skrive for eksempel ”søke kontaktmed”. Læreren argumenterte med at åbruke ”kontakte” som verb, var engelskpåvirkning. ”Å kontakte” var en nyhethan ikke aksepterte. Fra hans side vardet et fåfengt forsøk på å stanse språkutviklingen.Slik språkutviklingen har vært, er detstadig vanskeligere å definere hva somer godt norsk språk?– Den ødeleggende språkstriden bleavsluttet i 2005 da vi fikk vi en bokmålsrettskrivningsom forkastet prinsippetom samnorsk. Dessverre åpnet

den samtidig for en nærmest grenseløsvalgfrihet. De språkpolitisk toneangivendekretsene valgte et kompromissder både samnorskfolkene og riksmålsfolkeneskulle få sitt. Resultatet erikke til gagn for noen. Du kan innenforsåkalt normert norsk bøye verb ogsubstantiver nær sagt som du vil.Kan man si at vi i Norge har ”språkliganarki”?– Et stykke på vei, ja. Jeg er blant demsom ivrer for en fastere norm for Norgeshovedspråk. Mangelen på normeringhar ført til at bevisste språkbrukerehar laget særordlister. Vi har Riksmålsordlisten,og Aftenposten har sin egenrettskrivningsordliste. Det har ogsåNTB. Det er forståelig at det melderseg behov for en strammere norm ennden Språkrådsbaserte, man kan ikke laalt flyte.Språkpolitikken i vårt land er særegen,jeg kjenner ikke noe land somhar en tilsvarende situasjon. Etter atriksmålsfolket har fått innfridd alle sineønsker og står med laurbærkransenom halsen, bør man på det hold væreraus og akseptere noen kompromisser.Fram bør kunne aksepteres, og dennye tellemåten (sekstifire i stedet forfireogseksti).Språkforvirringen synes å omfatte bådebokmål og nynorsk – finnes det fortsattmennesker som snakker korrektnynorsk?– Nynorsk tale eksisterer i praksis ikke.Nynorsk er et skriftspråk, ikke er talespråk,og de som sokner til nynorsk, ervokst opp med dialekt. Vil man værelitt slem – og det vil man jo iblant – kanman si at det er 16 personer i landetsom snakker nynorsk. De fleste av demholder til på Blindern.Det brenner et blått lys for nynorskensom landsgyldig skriftspråk. 12,7prosent av grunnskoleelevene harnynorsk som hovedmål. I 1943 var tallet34 prosent. Utenom vestlandsfylkeneer det kun 2 prosent nynorske grunnskoleelevermed nynorsk som hovedmål.Uten kunstig åndedrett i form avkvotebestemmelser og juridiske ogøkonomiske føringer, lar nynorsken segneppe opprettholde lenge framover.Hva mener du om 25 prosent kvoteringav nynorsk i programtjenesten i NRK?– Urimelig. Ikke nok med at politikernesier de vil ha 25 prosent nynorsk i NRK,de vil ha standardisert nynorsk på detnivået; dialekt eller nynorsknær talegjelder ikke. Jeg var i stortingskomiteenog bad om en presisering, og jeg fikkden: Standardisert nynorsk skulle detvære.Men politikerne vet ikke hva de snakkerom. Det er aldeles urealistisk å tenkeseg gjennomført 25 prosent nynorskstandardtale. Man måtte i så fall fånoen til å lese høyt av litterære verk – itime etter time!Som en slags imøtekommenhet overforstortingskomiteen har det nåværenderegimet i NRK gjennomført at dialekttalekan brukes overalt, f.eks. ibulleteng-lesning i Dagsrevyen. Det kanvirke meget forstyrrende for lytterne,som blir distrahert av uventede uttaleformer.Hvordan vil du karakterisere språket iradio og fjernsyn i dag?– Jeg var språkkonsulent i NRK i 22 årog tjente under fire kringkastingssjefer.Jeg nedla stort arbeid, men satte ingenspor. Dagens regime i NRK har åpnetfor at enhver medarbeider kan drivesin egen språkpolitikk, og ettersom alter tillatt i Språkrådets normering, kanman servere de besynderligste formerog samtidig ha ryggdekning. Slikprivat språkpolitikk er etter min meninguønsket, ikke minst fra et journalistisksynspunkt: Lytterne fester seg mer vedhvordan budskapet formidles språkligenn ved hva som skal formidles. Jeghar skrevet utførlig om disse tingene itre situasjonsrapporter utgitt på SchibstedsForlag i tidsrommet 2004-2008.Lingvister og filosofer hevder at denmåten vi snakker på påvirker måten vitenker på. Har norsk noen fremtid og vildårlig språk føre til dårlig tenkning?– Folk som er levende opptatt av språk,kan naturligvis ergre seg over utydeligartikulasjon, slurvete uttale, ensformigsetningsmelodi. Einar Gerhardsen gavi boken ”Tillitsmannen” råd om godtspråk. Han oppfordret folk til å pleiespråket, legge vekt på effekten avordene, trene på framføringen, tenkeigjennom resonnementet. Godt språkog god kommunikasjon skulle vinnefolk for saken.Vi innser at muntlig kommunikasjonog retorikk har ingen framtredendeplass på fagplanen i norske læreinstitusjoner.Man skal imidlertid ikke tro atdet er noen overhengende fare for atnorsk forsvinner. Norsk vil i overskueligfremtid forbli nordmenns foretrukneuttrykksmiddel. Man innbiller seg atpåvirkningen fra engelsk er formidabel.Det er et feilsyn. Alminnelig norskdagligtale er lite påvirket av engelsk.Undersøkelser av moderne avisspråkviser at bare 3 promille av ordeneer etterkrigslån fra engelsk. Engelskerobrer derimot visse områder avkommunikasjonen, med tilsvarendedomenetap for norsk. Særlig innenfornaturvitenskapelig, medisin, samfunnsfag,skrives det knapt doktorgradereller hovedoppgaver på norsk.Finn Erik VinjeFinn Erik Vinje var professor i moderne nordiske språkved Universitetet i Oslo. Vinje gikk av med pensjoni 2006 og er nå professor emeritus. Vinjes fagligearbeid har konsentrert seg om nyere språkhistorie ogspråknormering. Han er også kjent gjennom en mangesidigspråklig konsulentvirksomhet og som deltageri offentlig debatt innen sitt fagområde. Han har skreveten rekke bøker og artikler, og har vært NRKs språkkonsulentfor bokmål (1971–1993) og programleder forNRKs radioprogram Språkrøret (1974–1989).Vinje er juryformann for Riksmålsforbundets litteraturpris (2006–) og ble innvalgti Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur i 2005. Han var medlem av Norskspråkråd fra opprettelsen i 1972, var med på liberaliseringsvedtaket og satt i detsåkalte særutvalget som forberedte rettskrivningen av 1981.Vinje har tatt til orde for mer bruk av normert talespråk og gått inn for å avskaffeobligatorisk skriftlig sidemålsundervisning i skolen. Han mener også at nynorsketterhvert vil dø ut.Har norsk noen fremtid? Side 33

Reisetips forAv Merethe KvikneSide 34 Reisetips for sommerenFrankrike med mat for MonserFrankrike, nærmere bestemt Provence,arrangerer gourmetfestivaler hele året.Her er noen sommerlige smakebiter:Den 2. og 3. juli er det melonfestival iCaderusse, 8. til 10. i Cavaillo og pånasjonaldagen 14. juli i Pernes Les Fontaines.Hver torsdag i juli og august kanman bli med til fikendyrkerne i ChevalBlanc. Honningelskere velger seg Goultden 17. juli, da nytes lavendel- og blomsterhonning.Den som er i Robion 5. august eller iAvion 16. oktober, kan delta på olivenfestival.I Vacluse benyttes lavendeloftere enn vanilje og safran i matlagningen,i Ansouis serveres det til og medlavendeliskrem. I Sault er det lavendelfestival15. august.Hvitløkelskere finner sitt Mekka iPiolence 27. og 28. august. Den 25.september arrangeres det festival formuscatdruen i Villes sur Auzon.23. oktober er det festival for ett evverdens dyreste kryddere: Safran.Begivenheten foregår i Bedoin i Vaucluseområdet.Hele året kan du ta inn på urtehoteller,besøke gårder som produsererklassiske Provenceurter og besøkeurtedestillerier.Portugal: Verdens billigsteferielandPrisene i Portugal er redusert med 49%i forhold til fjoråret.Undersøkelsen ble gjennomført i januari år og bygger på typiske tjenester ogprodukter som middag, mineralvannog solkrem. Den omfatter 36 populærereisemål rundt om i verden.Spania kommer på annenplass foranTsjekkia, mens Sri Lanka på femteplasser billigst av fjerntliggende reisemål.Bremen i festhumør helesommerenHer finner du Europas største rhododendron-og asalea-park med 1600forskjellige arter. Hver lørdag fra maitil september er det Kajenmarkt medlivemusikk, improvisert opptreden, matog drikke og antikk- og bruktmarked.Hver søndag oppføres eventyrforestillingerutendørs på Domhof, som foreksempel Bymusikantene fra Bremenav brødrene Grimm.Langhelg til Beijing?Star Tours TEMA-reiser lanserer langhelgi Beijing. I fire dager tar en kjentmanndeg med på alt fra storslagneseverdigheter.Severdighetene er blant andre Denforbudte by og Den kinesiske mur tilde billigste butikkene og beste restaurantene.Etterspørselen etter korterereiser øker, lokalkjent reiseleder sørgerfor maksimal uttelling i den spennendebyen.Prisen er fra ca. 7000 kroner og inkludererfly, hotell, inngangsbilletter og defleste måltidene. Avreisedager er: 15.juli, 19. august og 4. november.Følg i prinsesse KristinasfotsporDet var en gang en prinsesse som hetKristina. Hun ønsket seg et kapell tilære for Sankt Olav. Nå er et slikt kapellferdig nesten 750 etter hennes død.Prinsesse Kristina ble født i 1234 og vardatter av Håkon Håkonsson og dronningMargrete. Hun ble giftet bort tilprins Felipe, bror til kong Alfonso X, og i1258 flyttet hun til Spania. Prinsessensliv i Spania ble kortvarig, hun døde etter4 år. Hennes sarkofag ble plassert istiftskirken i byen Covarrubias i Nord-Spania.Historien forteller at prinsesse Kristinaskal ha uttrykt ønske om at det måttebygges et kapell til Sankt Olavs ære idenne byen. Først nå blir det innfridd.Middelalderlandsbyen Covarrubias iprovinsen Burgos, ligger to timer fraMadrid og Bilbao og er blitt et valfartsstedfor nordmenn som bor i ellerbesøker Spania, samtidig tiltrekkesstadig flere spanjoler av de kulturelle ogrelaterte begivenheter i regi av Stiftelsen.I 2007 ble jorden til kapellet vigslet,i september 2011 står det ferdig.

sommerenHøyhastighetstog i SpaniaStrekningen mellom Madrid og Valenciable innviet 18. desember i fjor. Spaniaer det landet i verden som har flestantall høyhastighetsstrekninger!De positive ringvirkningene ved bruk avtog fremfor andre transportmidler gjørat Spania etter sigende sparte 2,5 millionertonn CO 2-utslipp bare i fjor. Sidenhøyhastighetstogene så dagens lys iSpania i 1992, er det nå høyhastighetstogmellom Madrid—Sevilla, Madrid—Lérida, Madrid—Zaragoza—Huesca,Córdoba–Málaga–Madrid–Toledo,Madrid–Zaragoza–Barcelona og mellomMadrid–Segovia–Valladolid. Nesterute blir Madrid–Alicante, som åpneri 2012. Da kommer det også høyhastighetstogmellom Sevilla og Cádiz ogBarcelona–Santiago de Compostela inær fremtid.Bo som greverDet kan du allerede gjøre på de 93paradorerene som er åpnet i Spania.Flere står klare i løpet av året: Paradoreni Lorca (Murcia), med 75 gjesterom,holder til i byens tidligere muslimskeslott med spa-anlegg. Paradoren iMorella (Castellón) får 74 rom og holdertil i San Francisco som stammer fra1400-tallet. Den i Corias (Asturias), med90 rom, ligger i et kloster fra 1000-tallet.Paradoren i Veruela (Zaragoza) får100 rom og holder også til i et klosterfra 1000-tallet. Paradoren på Ibiza får72 rom og ligger i Almudaina-slottetfra 1700-tallet – midt i byens historiskekvarter – bedre kjent som Dalt Vila.Den står på UNESCOs Verdensarvliste.Under oppføring er også paradorer iCosta da Morte (A Coruña), Villablino(León), Cádiz, Estella (Navarra), Badajoz,Lleida, Molina de Aragon (Guadaljara).Acalá la Real (Jaén) og Guadix(Granada).Mallorca satserNaturlandskapet Sierra de Tramuntanapå Mallorca er en kandidat tilUNESCOs Verdensarvliste i kategorienkulturarv-landskap. Dette på grunn avvel bevarte spor etter tidligere befolkningerog sivilisasjoner. I juli avgjøresdet om det 30 000 hektar store naturområdetmed emblematiske kommunersom Banyalbufar og Deià får den storeæren.FuerteventuraAvsidesliggende El Puertillo lokker medrolige bukter og viker, samt den spektakulæreCofete-stranden på lesiden.Visste du at det var områdets vindmøllesom sørget for å holde fisken fangetav lokale fiskere, fersk og fin? Dentyske ingeniøren og nazisympatisøren,Gustav Winter, ønsket å kjøpe deler avFuerteventura rett før annen verdenskrig.Det var ikke lov å selge til utenlandskestatsborgere, så han fungerteisteden som administrator. Winter stobak det elektriske systemet på øya, ogi 1939, ved flyplassen i Jandía, bygdehan det såkalte Winter-slottet somfremdeles kan besøkes. Betancuría varførste hovedstad på Fuerteventura. Ibyens historiske kvartal ligger katedralenSanta María de Betancuría som erøyas viktigste byggverk i mudejar-stil(spansk- arabisk). Et par kilometer herfraligger dalen og den idylliske landsbyen,med samme navn, Vega de RíoPalmas. Mange pilegrimer kommer hit iforbindelse med pilegrimsferden Virgende la Peña som arrangeres tredje lørdagi september.La PalmaØyas vulkaner har ennå ikke sagt sittsiste ord. 26. oktober i 1971 var detutbrudd sør på Teneguía, nær vulkanenSan Antonio. Den hadde sitt sisteutbrudd i 1677. Her kan du spasereomkring i okerfarget, stormfullt landskap– og så prøvesmake vin på en avgårdene. Husk å prøve de utsøkte vindrueneMalvasia. StjerneobservatorietRoque de Los Muchachos har fått myeoppmerksomhet på grunn av to storesol-teleskoper, ni natt-teleskopeneog teleskopet som er et av verdensstørste. Observatoriet er plassert 2400meter over havet i nasjonalparken Calderade Taburiente.La GomeraLaurbærskogen Garajonay er en historieom den håpløse kjærligheten mellomvannprinsessen Gara og ildprinsenJonay. Den 3948 hektar store skogenble erklært Verdensarv av UNESCO i1986, og gir et bilde av hvordan det såut her for to millioner år siden. Vegetasjonsom denne er det bare mulig åfinne i på Kanariøyene og i Sør-Spania.Bli også kjent med La Gomeras mangereligiøse fiestas – og ikke minst øyasegenutviklede plystrespråk.Reisetips for sommeren Side 35

Kommunikasjonssvikti eldreomsorgen– Svake norskkunnskaper er et problem innenfor helse- og omsorgsfagene,mener lektor Else Marie Høie og spesialpedagog Lisen Engh.Altfor mange risikable hendelser, som feilmedisinering og omsorgssvikt,skyldes språklige svakheter, hevder de to pedagogene som har undervistminoritetspråklige i norsk og samfunnskunnskap i henholdsvis 28 og 38 år.Tekst: Dag BredalFoto: Tore Henning LarsenSide 36 KommunikasjonssviktHele 25 prosent av de ansatte i helseogomsorgsektoren i Bærum kommuneer minoritetspråklige.– Mange av dem har så dårlige norskkunnskaperat det fører til alvorligeproblemer, sier pedagogene og henvisertil en rekke sjokkerende oppslag iavisene.I andre kommuner kan andelen værehøyere. Ved enkelte institusjoner harminoritetspråklige utgjort 9 av 10 påenkelte vakter, altså 90 prosent. Noenbydeler i hovedstaden har måttetbeslutte at andelen minoritetspråkligepå vakt i høytidene ikke må overstige50 prosent, av rene sikkerhetshensyn.– Vårt utgangspunkt er at det er endirekte sammenheng mellom språk ogverdighet. Når det gjelder godt voksne,eldre mennesker, er den tette sammenhengenmellom språk og verdighet heltavgjørende. Da er språket kanskje denviktigste forbindelseslinjen til enkeltpersonensselvfølelse og egenverd. Vi ersvært bekymret for de svake muntligeferdighetene hos det store antalletminoritetspråklige pleiere som i storgrad tar seg av stellet av de eldre.Vanskelige situasjoner ogmisforståelserSom ett av flere eksempler fortellerLisen Engh om en datter som opplevdeden siste natten ved morensdødsleie som et rent mareritt. Datterenopplevde det som en tilleggsbelastningat den utenlandske pleieren, somvåket sammen med henne, ikke vari stand til å kommunisere med dendøende. Heller ikke kunne pleierenbesvare datterens engstelige spørsmåli morens situasjon, om det for eksempelvar mulig å gi den døende oksygen,avhjelpe tydelige besvær, eller lindretørsten. Særlig tungt føltes det at pleierenheller ikke hadde noe ordforråd fortrøst eller medfølelse.En annen opprivende episode fra etsykehjem gjelder en gammel mannsom ble brutalt vekket i sin middagslurved at den dypt fortvilede datterkastet seg over ham og gråt fordi hunikke var blitt varslet om at han var død.Kort tid i forveien hadde hun ringt for åforhøre seg om hvordan det sto til medfaren, og da fikk hun den beskjedenav den utenlandske pleieren at han harsovnet inn. Dette uttrykket bruker vi inorsk som en omskrivning for å si at enperson faktisk er død. Uttrykket er medandre ord sentralt ordforråd for pleieresom ofte har den terminale i omsorgenfor pasienter. Som vi ser, bør uttrykketbeherskes.Else Marie Høies Masteroppgave ommuntlige ferdigheter hos minoritetspråkligeomsorgs-arbeidere byggerpå autentiske eksempler på at språkmangelfører til farlige situasjoner nårdet gjelder brannvern, håndtering avproblemavfall og avgjørende samtalermed pårørende. Den hyppige forekomstenav tilsvarende hendelser innenforpleie og omsorg burde være tilstrekkeliggrunn til å slå alarm.Engh og Høie møter eksempler på slikehendelser ukentlig gjennom sitt arbeid.Skal vi akseptere dette, spør de?Bærum kommune girspråkopplæringBærum kommune har erkjent behovetfor å forbedre situasjonen. Våren 2007ble det satt i gang norskopplæring i enutvidet lunsjpause på et par av tjenestestedenei Bærum kommune. Tiltaketble først presentert av spesialrådgiverEdel Johanne Børslett under navnet

– Vi ønsker å få språkopplæring for det minoritetspråklige pleiepersonalet på politikernes dagsorden så raskt som mulig,fastslår Else Marie Høie og Lisen Engh. De beboerne dette gjelder, er ofte ute av stand til å klage og fremme sine interesser.Hvor lenge skal vi stå passive og se på at dette skjer?”Norsktimen”, og ble lansert som enfølge av at utenlandske pleiere – ogsåmed gjennomført norskkurs – haddeså svake kunnskaper i muntlig norsk atsituasjonen var blitt kritisk på flere avinstitusjonene.”Norsktimen” ble ledet og videreutviklet av Lisen Engh, som er spesialpedagogmed kompetanse i opplæringi muntlig norsk, innøving av språklyderog korrigering av forvrengt eller avvikendeuttale. Som et resultat av positivrespons fra deltakere, tjenesteledere,beboere og ikke minst deres pårørende,er ”Norsktimen” fra januar 2011blitt innført på 10 tjenestesteder.Handling nødvendigDet finnes meget gode og effektivemetoder for å korrigere og oppgraderedisse pleiernes muntlige språk, menerpedagogene. I tillegg til korrigering avgrunnleggende norsk uttale, tilegnelseav fagspråk og et relevant ordforrådtrenger de minoritetspråklige pleierneinnsikt i verbalsystemet, samt korrektbruk av tidsuttrykk på norsk. Sammenblandingav tidsbegrepene kan inoen tilfelle være fatalt i omsorgssituasjoner.Læremidlene foreligger, og en pedagogiskmetode for opplæring i muntlignorsk er for lengst utviklet og gjennomprøvd.Nå trengs en bred, målrettetog effektiv norskopplæring pålands-basis, fortrinnsvis etter mønsterfra ”Norsktimen” i Pleie- og omsorgsetateni Bærum. En nødvendig ogviktig konsekvens av en slik reform eret stort behov for metodisk utdannedelærere. Da tenker Engh og Høie påen metodikk som impliserer undervisningi muntlige ferdigheter, både nårdet gjelder forståelse, egenproduksjon,elementær uttale, fagspråk ogNorsktimengrunnleggende kommunikasjon ijobbsammenheng. De understreker athøflighetskompetanse og respektfulleuttrykk er helt nødvendige ferdigheterinnen omsorgssektoren. Undervisningi muntlige ferdigheter har hittil vært fraværendei lærerutdanningen, både påhøyskole- og universitetsnivå. Alvoret isituasjonen tilsier at reformen. Engh ogHøie mener at de har grunn til å væremeget bekymret, og de synes det erpå høy tid at saken prioriteres opp påhøyeste nivå.Sommeren 2010 utlyste Pleie- og omsorgstjenestene i Bærum en invitasjontil et anbud som skulle dekke norskopplæring etter idéen med ”Norsktimen”.Anbudet gikk til Minor Forlag – Lisen Engh, som i samarbeid med kompetentepedagoger tilbyr undervisning etter Minor-metoden, med oppbyggingav et muntlig språk som forutsetning for den videre språkopp-læringen.Denne undervisningen er basert på Første grammatikk på norsk og Muntlignorsk i kommunens tjeneste, begge av Lisen Engh. Den siste er utarbeidetpå bestilling av Pleie- og omsorgsetaten i Bærum kommune for åimøtekomme behovet for et tilrettelagt læremiddel til bruk ved opplæring påflerkulturelle tjenestesteder.Kommunikasjonssvikt Side 37

Lykke og alderdomSeniormagasinetinnbyr leserne tilå komme medsine personligeberetninger. Vi ønskerkorte og poengterte beretningerom hvordan man kan skapelykke, glede eller nytelse. Ikkemer enn én side tekst, helstmindre. Har du et foto, er det etekstra pluss. Ikke siden dengreske bystaten Sybaris, grunnlagti Syd-Italia i 720 fKr., har enstat gitt premier til de borgernesom fant på nye og interessantemåter å nyte livet på. Medambisjon om å inspirere landetsregjering til et positivt tiltak,inviterer vi leserne av Seniormagasinetom å yte sine bidrag.Premien til de beste er redaktørensbok ”Samtaler om lykken”.Lykke til!Vennskap over år og landegrenserTo bilder med mer enn 60 årsmellomrom. Liv Hellemose Tobeyog Per Døving har vokst opp påMyrahagen i Oslo.Side 38 Lykke og alderdomTekst og foto: Per DøvingI hele vår oppvekst var Liv og jegnaboer og gode venner. Våre foreldrevanket litt sammen, alderen var ikkeforskjellig, jeg var født i januar, Liv iseptember 1941. Men vi gikk ikke påsamme klassetrinn noen gang. Da vivar ca 10-11 år fant våre foreldre ut atvi skulle lære å spille piano. Det var detman i dag kan kalle «ambulerende»undervisning. Frøken Sørli som hunhet, kom først til Liv, for så senere åkomme til meg. Nå hadde fotballtreningog manglende anlegg og interesseinnhentet meg, slik at noen pianist bledet ikke av gutten. Liv derimot holdt utmye lenger og den dag i dag kan hunsette seg ned spille litt for seg selv ogandre. Konfirmert i Lilleborg kirke ble vipå samme dag.Ungdomsårene kom og interessen fordet motsatte kjønn utviklet seg gradvis.Liv reiste som utvekslingsstudenttil USA. Vel hjemme i Norge, var detnoe som manglet. Der borte var det enung mann som hadde tent et lite blussi en ung dames hjerte. Hva skulle hungjøre? Hva var vel mer naturlig enn åspørre sin gamle venn Per om råd. Vislo ut håret og spiste middag på gamleærverdige Blom på Karl Johan. Herhadde vi en samtale som var vanskeligå ta opp med mor og far.Hvorom allting er, Liv reiste tilbake,giftet seg og ble etter hvert amerikanskstatsborger og mor til tre barn. Menavskjeden mellom oss ble avsluttetmed noe sånt som: -Vær forsiktig,kanskje jeg kommer på besøk.Det tok over 30 år før det ble en realitet.Men der ble jeg og kona mottatt medåpne armer. Ikke minst av ektemannenMorley. Når det er sagt. Julekort harvært tradisjon hele tiden.Siden har jeg og kona vært på besøknok en gang. Mailer med mange vedleggoversendes stadig. Telefonen blirogså benyttet når vi føler vi har noe åfortelle.Dette kunne bli en lang historie, meni korte trekk er det beretningen omet vennskap som er blitt utviklet overmange år, men startet i barndommen iMyrahagen på Torshov i Oslo.Den sosiale nytelseSosiale nytelser står så sentralt for hjernen at vi overser den, hevder dendanske hjerneforskeren Morten Kringelbach i boken ”Den nydelsesfuldhjerne” som er omtalt i Ældresagens magasin NU. Den beste vei til nytelsei dette liv handler om andre mennesker. Hvis man vil gjenopprette hjernenslikevekt og gjenfinne nytelsen ved livet, kan man med fordel konsentrere segom det meningsfylte samvær med andre mennesker. ”Fyld hverdagen medopplevelser du holder av, sammen med mennesker du holder av”, er MortenKringenbachs råd.Fornøyd med livet?Jeg laget nylig en liten liste over de kriteriene som er viktige for bedømmelsenav eget liv: Helse, familie, epoken vi lever i, vennene, kjærligheten og yrket.Jeg ga hvert punkt poeng, summerte og konkluderte. For meg var detbare ett element som fikk negative poeng: Epoken jeg er født i: Jeg var9 år da nazistene tok makten. Når det gjelder de øvrige kriteriene har jegklart meg bra. Fysisk og helsemessig, gode venner, samt kjærlighet - somalltid er desserten. Yrket har vært det beste. Sluttsummen er svært positiv.(Forfatteren Michel Tournier i intervju med nyhetsmagasinet L´Express.)

Etter at vi brukte Muskler & Ledd gelforsvant alt ubehag og smidighetenkom tilbake. Nå er vi 100 %friskmeldte og anbefaler Muskler &“Ledd gel på det varmeste.Prøv du også!Du betalerkun hvis dublir fornøyd!”Muskler &Ledd gel• Fjerner hevelser• Hjelper mot kramperTvillingene Inger Johanne ogKari Anne Bratlie, Oslo“Vi var stive og støle i skuldreneog plaget med ubehageligesmerter som forstyrret bådearbeids- og livsgleden vår.Vi har arbeidet i frelsesarmeeni 45 år. Nå er vi pensjonisterog nyter tilværelsen.Vi er glade i å reise og elskerIsrael!Vi har alltid Muskler & Ledd gelmed oss overalt. Jeg (Kari Anne)falt og slo meg kraftig på kneet,jeg smurte på Muskler & Ledd gelog skaden helte seg på kort tid,legen var imponert.Vi anbefaler Muskler & Ledd gelpå det varmeste!”275,-pr stk.250 ml55,-pr stk.30 mlVed kjøpav 2 storeflasker får dumed 2 småpå kjøpet!• Forkorter skadetiden• Forsinker aldringsprosessen• Godt for ømme og stive ledd• Renser blodårer og ledd• Forbedrer blodsirkulasjonen• Hjelper mot åreknuter• Enkel i brukFor mer informasjon og bestillingring på tlf: 22 69 24 12Epost: uni-helse@c2i.netwww.universalhelseprodukter.noKombinasjonen av varm og mildM & L gel gir raskere og bedre effekt.Vi sender varen rett hjem til din postkasse.Garantert virkning eller pengene tilbake!

Min pensjonTekst: Jon Haugan,Silver Pensjonsforsikring ASFoto: Tore Henning LarsenPensjon er et meget omfattende tema. Ikke minst er reglenei Folketrygden og den nye Pensjonsreformen kompliserte,men samtidig av stor betydning for hva du får å leve av sompensjonist. Vi vil i denne artikkelen gi en oversikt over viktigeting å være klar over når det gjelder pensjon.Side 40 FRIPOLISERAlle har krav på pensjon fra Folketrygden.Pensjonen avhenger av hvor myevi har jobbet og hvor lenge vi har ståtti jobb. Med den nye pensjonsreformenvil pensjonen også til en viss gradavhenge av forventet levealder i befolkningen,samt når du er født. Med dennye Pensjonsreformen gis det dessutenflere valgmuligheter mht tidspunkt forpensjonering og muligheten for å hainntekt i tillegg til Folketrygden. Hvasom lønner seg for den enkelte måberegnes særskilt. Her kan NAV bistå.Det samme kan privatøkonomiskerådgivere.TjenestepensjonMed innføringen av Lov om ObligatoriskTjenestepensjon i 2006 fikk allearbeidstakere rett til pensjonsopptjeningi arbeidsforhold. Fra før gjaldtdenne retten alle ansatte i offentligsektor (stat og kommune), samt ansattei utvalgte private bedrifter. Pensjonsopptjeningeni Statens Pensjonskasseer samordnet med Folketrygdensytelser. Dette innebærer at arbeidstakeropptjener et totalt nivå på pensjonen,der Folketrygdens ytelser inngår.Pensjonsopptjeningen i private tjenestepensjonsordningerskjer uavhengigav Folketrygdens ytelser, slik at denprivate pensjonen har sine egne reglerder opptjent pensjon utbetales som ettillegg til Folketrygdens ytelser. De privatetjenestepensjonsordningene finnesi to helt forskjellige utgaver:Ytelsesbasert pensjonDette er historisk sett de mest vanligeordningene. Dette er ordninger deravtalen fastsetter hva pensjonen skalutgjøre på pensjoneringstidspunktet.Forsikringsselskapet beregner for hvertår hvor mye arbeidsgiver må innbetalefor å finansiere den avtalte pensjonen.Innbetalingen avhenger av tidentil pensjonsalder og den oppnåddeavkastningen på pengene, men ogsåav lønnsjusteringer. Dersom lønnen dinøker kort tid før pensjonering skal denforventede pensjonen din øke tilsvarende,og arbeidsgiver har få år på segtil å innbetale det som kreves ekstra.Dette innebærer at ytelsesbasertepensjonsordninger er meget gode forarbeidstaker, men uforutsigbare forarbeidsgiver. På denne bakgrunn harstadig flere bedrifter de senere åreneTips til nettsiderwww.nav.no:informasjon om pensjons- og trygderettigheterJon Haugan i Silver PensjonsforsikringAS er ekspert på pengeforvaltning.gått over til en innskuddsbasert pensjonsordning.Innskuddsbasert pensjonDette er nyere ordninger der avtalenfastsetter hvor mye arbeidsgiver skalinnbetale til pensjonsordningen forden enkelte arbeidstaker for hvert årwww.minpensjon.no:samleside om pensjonsrettigheter og beregning av fremtidig pensjonwww.norskpensjon.no:oversikt over hva du har av fripoliser og annen pensjon i ulike selskaperwww.fripolisen.no:Silvers nettsider, men med mye generell informasjon om fripoliserwww.pengedoktoren.nonøytral privatøkonomisk rådgivning

(vanligvis i % av lønn). Den ansatte kanselv bestemme hvordan pensjonsinnskuddetskal plasseres, dvs fordelingenmellom bankinnskudd, obligasjoner ogaksjer. Den fremtidige pensjonsutbetalingenavhenger dermed av hvor myepenger som er innbetalt til ordningensamt hvordan den enkelte arbeidstakerhar valgt å plassere pengene.Egen sparingI tillegg til pensjon fra Folketrygden ogtjenestepensjon er det mange somhar valgt å spare selv ved siden av.For noen utgjør egen bolig eller annenformue en økonomisk trygghet foralderdommen. Mange har også valgt åspare i særskilte pensjonsforsikringer,ofte stimulert av skattefordeler. Skattefordelenehar vært endret mangeganger opp gjennom årene, noe somhar medført nye produkter fra forsikringsselskapene.Avtalene har derforulike navn, men EPES og IPA er demest vanlige.FripoliserTjenestepensjon som opptjenes i privatebedrifter er den ansattes eiendomnår pensjonsordningen avsluttes. Vedavsluttet arbeidsforhold, eller hvisbedriften endrer pensjonsordning,får den ansatte selv råderett over detsom er opptjent så langt. Dette kallesvanligvis en ”fripolise”, men i de nyeinnskuddsordningene kalles de ofte”pensjonskapitalbevis”. I det viderebenyttes ”fripolise” som en felles betegnelsepå disse to. Din råderett overdisse avtalene består først og fremsti at du selv kan velge hvem som skalforvalte pengene for deg, og foreståpensjonsutbetalingene. Pengene får duTre byggeklosser utgjørpensjonen vårHva vi har å leve av som pensjonistvil for de fleste utgjøre summenav disse tre kildene:Egen sparingTjenestepensjonFolketrygdenikke ut før de skal utbetales som pensjon.Verdien på fripolisen din er somregel uttrykt i et fremtidig pensjonsbeløpsom fremkommer i den årligekontoutskriften. Saldoen på fripolisener et langt høyere beløp, og benevnessom oftest ”flytteverdi”. Det er dennesummen som skal forvaltes best muligfor at pensjonen skal bli god. Selskapetsevne til å gi deg en god avkastninger det viktigste kriteriet for hvem du villa forvalte fripolisene dine.Mange opplever gjennom arbeidslivetå få fripoliser og pensjonskapitalbevisfra flere arbeidsforhold. Det kan lettbli vanskelig å holde oversikt over hvaman har og hva de betyr økonomisk. Etgodt råd er derfor å samle dem hos énforvalter, og aller helst slå dem sammentil én avtale dersom det er mulig. Å slåsammen like fripoliser gir både bedreoversikt og bedre økonomi, da du somoftest må betale gebyrer pr. avtale. ISilver Pensjonsforsikring slår vi automatisksammen flere avtaler til én dersomdet er mulig. Fripolisene dine forvaltesi utgangspunktet av din arbeidsgiversforsikringsselskap, men du kan selvflytte dem dit du vil. Det er enkelt. Pånettsidene til forsikringsselskapenefinner du som regel en oppskrift påhvordan du kan flytte fripolisene dinetil dem. Du gir selskapet en fullmakt,så gjør de resten av jobben for deg. ISilver kan du også ringe oss, så hjelpervi deg.PensjonsalderPensjonsalderen i Norge har lenge vært67 år. Med Pensjonsreformen fra 2011er det innført fleksibel pensjonsalder fra62 år. Fra denne alderen kan pensjonsutbetalingkombineres med inntektsgivendearbeid. Det er derfor ikke lengerlike meningsfylt å operere med enallmenn pensjonsalder på 67 år.RådgivningOm pensjon har vært vanskelig før harden nye Pensjonsreformen fra 2011åpnet opp for mange nye valgmuligheterog dermed behov for å tilegneseg ny kunnskap om hva dette betyrfor deg. Skal jeg ta ut pensjonen minfra 62 år? Både Folketrygd og privatepensjoner? Helt eller delvis? Skal jegfortsette å jobbe selv om jeg mottarpensjon? Hvor lenge? Hva er de skattemessigekonsekvensene av de ulikevalgene? Dette er bare noen av despørsmålene vi nå må kunne besvarefor å ta økonomisk riktige valg. Valgenekan selvsagt ha andre motiver enn deøkonomiske, men for de fleste vil størrelsenpå pensjonen ha betydning. NAVkan hjelpe til, både på telefon og påinternett, med selve pensjonsberegningene.Men beslutningene påvirker ogsåskatt og andre økonomiske forhold, ogmange vil ønske seg den tryggheten ensamlet og individuell pensjonsberegninginnebærer. RådgivningsfirmaetPengedoktoren AS er blant de fremsteekspertene på slike beregninger. De erhelt uavhengige av andre, og mottaringen provisjoner eller godtgjørelsersom påvirker deres råd. Det er du somkunde som betaler et timehonorar, ogdu får dermed råd som er helt tilpassetdin situasjon.Ny bok:”Traktaten”Vårt medlem Hogne Hognset hargjort det igjen. Bok nummer toi trilogien “Traktaten” har kommet,og det er bare å glede seg.Boken er basert på faktiske hendelser,den er velskrevet og dirrendespennende. Den beskriverhva som har skjedd, og hva somkunne ha skjedd i norsk gassindustri.Tittelen på boken kunnevært Kampen om rikgassen, fori kampens hete benyttes allemidler. Boken gir et fascinerendeinnblikk i en verden som for defleste av oss er ukjent. En verdensom styres av mektige aktører,bak lukkede dører, ved hjelpav et nettverk av politikere ogdirektører. Boken handler om ensentral del av landets verdiskapningog industri. Den handler omhvilke kreftersom er i svingfor å sikreseg kontrollover gassressursene,og istadig økendeutstrekningklarer det.FRIPOLISER Side 41

Nordea inkompetent eller uetisk? IVDårlige nerver i Nordea?På det tidspunktet Nordea hevder å ha gitt ”Anne” en grundiggjennomgåelse av investeringsteori, var hun på tur med Den NorskeTuristforening. Nye opplysninger setter Nordeas håndtering av ”Annesaken”i et enda grellere lys. Lite troverdige forklaringer, beleilighukommelsestap og påfallende feilinformasjon tyder på dårlige nerver!Tekst: Dag BredalSide 42 Uetisk eller inkompetent?Bankfunksjonær Kristoffer M. Hanssonvar mannen som ”Anne” (72) tilfeldigvismøtte i skranken i Røa filial da hun den25. september 2007 trakk en kølapp,ventet på tur og henvendte seg for ååpne en brukskonto. Hun snakket medham noen minutter, og han ba hennekomme tilbake dagen etter, fordi hanikke hadde myndighet til å opprettebrukskonto. ”Anne” hadde aldri hattnoe kundeforhold til Nordea og haddealdri snakket med Hansson før dennetilfeldige dagen da hun av praktiskeårsaker henvendte seg til nærmestebank i nærmiljøet.Hun hadde deretter to møter medrådgiver Jan Kokkim. 26.09.07 og02.10.07. Nordea påstår tre. Først hevdetKokkim at ”Anne” hadde det førstemøtet med ham i november 2007.Siden hun faktisk undertegnet papirene2. oktober, skiftet imidlertid bankentaktikk. Det ble påstått at ”Anne”hadde det første møtet med banken 5.september 2007, altså ca en måned førhun signerte. Bankens problem var tidligerepåstander om at en av bankensadvokater skulle ha snakket med ”denkunderådgiveren” som hadde værttilstede under ”flere” av møtene mellom”Anne” og plasseringsrådgiveren. Ved åflytte møtedatoen frem, kunne bankendessuten hevde at hun ”fikk god tidtil å områ seg” - hvilket er et kriteriumFinansklagenemnda tradisjonelt leggertil grunn for ha et påskudd til å gi bankenemedhold i klagesaker.På det påståtte møtet den 5. september2007, skal Kristoffer M. Hanssonskal ha redegjort for Private-Bankingkonseptet,porteføljeteori, allokeringerog diversifiseringer. Rådgiver JanKokkim skal også ha vært tilstede påmøtet. Slik gir de to bankfolkene hverandrealibi.På dagstur med Den NorskeTuristforeningNordea valgte feil tidspunkt. Denaktuelle dagen hadde Anne deltatt påen tur med Den Norske Turistforening,noe Turistforeningen bekrefter. Dertilkommer at Kristoffer Hansson den 25.september 2007 ga Anne sitt visittkortder han med egen håndskrift angirtidspunktet for det første møtet medrådgiver Jan Kokkim. Det er den 26.september klokken 1200. Der blir JanKokkim introdusert som ”sparespesialist”.Til tross for dokumentasjonen velgerNordea å fastholde en ulogisk og udokumentertpåstand om at to personerhadde et møte med en person deper definisjon ikke kjente identitetentil i begynnelsen av måneden. ”Anne”bekrefter at det ikke var noen andretilstede i de to møtene, enn Jan Kokkimog hun selv, og ettersom hun ikke vareksisterende kunde i banken, haddehun rimeligvis heller ingen kunderådgiver.Historien synes ikke god forNordea.”Anne” fikk heller ikke utlevert noendokumentasjon under møtet, annetenn Jan Kokkims skriblerier på etark, som hun har i original. Nordeasmedarbeidere sier det motsatte, menkan ikke dokumentere det. Anneklaget umiddelbart etter at hun mottokEn bank uten ledelse: Når skal Nordeasleder i Norge, Gunn Wærsted, gripe innog stanse den snusketheten som harfått utvikle seg innenfor Nordea PrivateBanking?”Finansplanen” fra banken, men tilingen nytte.Underlig nok hevder Nordeas advokatLars Espevik fortsatt at det faktiskfant sted et møte, denne gang ”cirka5. september”. Han har imidlertidingen forklaring på når og hvordandette udokumenterte møtet skulle blittavtalt. Likeledes er det ikke oppgittnoen forklaring på hvorfor KristofferHansson noterte tidspunktet for etangivelig møte nr 2 på sitt visittkort,og på uforklarlig vis overbrakte dette til

Anne, som har dokumentert at ingeni Nordea kjente identiteten hennes førden 25. september. Fortsatt i følgeadvokat Espevik, skulle Jan Kokkim haringt ”Anne” et par uker etter 5. septemberog ha avtalt ”det neste” møtetper telefon med Jan Kokkim, som hunaldri hadde hørt om på dette tidspunktet.Og hvorfor skulle Hansson notereen avtale som ”Anne” hadde inngåttdirekte med Kokkim - og hvordanfikk hun visittkortet hans hvis advokatEspeviks saksfremstilling er sann?Fremstillingen er frikoblet enhver formfor logikk og realisme, men slikt virkerhverdagslig i Nordea-sammenheng.Da Elin Gregusson, som er ”Annes”talsperson og fullmektig, ringte KristofferHansson i Røa filial fredag 4. februar2011 og spurte om han påsto at hanhadde deltatt i møter med ”Anne”,svarte Hansson et det fikk han ikke lovtil å svare på. Det var juridisk avdelingved advokat Lars Espevik som skulle”bestemme” om Hansson hadde deltatti møter eller ei. Gregusson mener at detsier mye om Nordea når medarbeidereikke tillates å bekrefte eller avkreftehvorvidt de selv hevder å ha deltatt imøter eller ei.Advokat Lars Espevik er pålagt dentriste oppgave å forsvare Nordeashandlinger i tykt og tynt. Ikke så greitnår han må gå god for medarbeideremed svært så haltende historier.”Annes” investeringerJan Kokkim opptrådte som en omsorgsfull, interessert og forståelsesfullmann da han skulle plassere Annes sparemidler som hun innen ett årskulle bruke til å kjøpe en seniorbolig. Kokkim forledet henne til å overføreen halv million kroner til en såkalt Kombinasjonskonto som banken ogsåskulle disponere. I tillegg overtalte han henne til å plassere en millionkroner i Unit Link Fondskonto, og en halv million svenske kroner i aksjer ieiendomsselskapet Bastuban 1 AB, høsten 2007.Unit Link er kjent som en gebyrfelle som banken tjener grovt på, men for atogså kunden skal tjene på Unit Link, må man ha lang tidshorisont, genereltgod innsikt i markedet, og gjøre en aktiv innsats selv. Nordea sender ikkeut informasjon pr post, og en forutsetning for å kunne lykkes med UnitLink, er at man er aktiv på internet. Annes interesser har vært innen kultur,litteratur og friluftsliv, og alt annet enn finans og aksjemarkedet. Hun har ikkepc, og Unit Link er på alle måter upassende for en i hennes livssituasjon.Nordea kamuflerer gebyrer i titusenkronersklassen, slik at man skal hasvært god innsikt for å avsløre de reelle kostnadene. Unit Link har dessutenet livsforsikringselement som skal gi etterlatte 101 % av pålydende pådødstidspunktet. Produktet er spesielt uegnet for en gammel dame utenlivsarvinger, men tilsvarende interessant for banken.Bastuban 1 AB er et produkt som i de beste av alle tider ville hatt enløpetid på ti år. Lite interessant for en dame i 70-årene som skal kjøpe segen seniorbolig året etter. Verre er det at Kokkim underslo opplysningeneom at låneavtalen selskapet hadde inngått med DnB NOR var giftig, og atkunden allerede i utgangspunktet hadde ekstrem risiko for tap. Produktetvar i realiteten slik konstruert at det måtte medføre tap for kunden, selvuten noen finanskrise. Spørsmålet er om Kokkim og hans overordneteden 2. oktober 2007, var klar over at Bastuban kom til å påføre Nordeatap i hundremillionersklassen, og at målet med operasjonen var å overføremest mulig av det forestående tapet til bankens kunder, etter Nordeasubetenksomme kjøp fra den amerikanske investeringsbanken ”TheBlackstone Group”. Eksperter Senior har kontaktet, mener at Nordensstørste bank måtte ha tilstrekkelig kompetanse til å bedømme risikoen.Stemmer det, er det snakk om bedrageri. Ved å hardselge Bastuban til«gamle damer uten innsikt» – som ”Anne”, sørget Jan Kokkim for å reduserebankens tap med SEK 500.000,-. Samtidig frarøvet han henne hennessparepenger og ødela hennes alderdom. Selv ble han forfremmet til leder avPrivate Banking, Oslo Sentrum.Uetisk eller inkompetent? Side 43

Reiseforsikring: HvaTekst: Torbjørn VasstveitSide 44 ReiseforsikringÅ velge feil reiseforsikring, kankoste dyrt. Her får du veiledningi hvilke overveielser du bør gjøre.Forsikring i forbindelse med reisedekkes enten ved å tegne en generellreiseforsikring i et forsikringsselskapeller ved å betale minimum 50 prosentav reisekostnadene via kredittkort.Forsikring i et forsikringsselskap trer ikraft senest idet en forlater egen bolig,mens forsikring via kredittkort trer ikraft fra det tidspunktet som den delenav reisen som er betalt via kredittkortet,påbegynnes.Det er en rekke forhold som forsikringstakerenbør være oppmerksom på ogvurdere i forhold til sitt behov. Forsikringeneer i prinsippet likeartede, men deter også vesentlig forskjeller i de detaljertebestemmelsene hos de enkelteselskapene. I det følgende fokuseresdet på hva en bør vurdere i forholdtil sitt behov i forhold til forsikringer iforsikringsselskaper. Så får den enkeltevurdere dette i forhold til den noe merbegrensede forsikringsdekningen somgjelder via kredittkort.Uansett er det helt avgjørende å vurderesitt forsikringsbehov i forhold tilhva de enkelte selskapene dekker, førman vurderer selve prisen på forsikringen.ForsikringsvilkåreneForsikringsvilkårene er meget omfattendeog detaljerte og kommer i enkelteselskaper opp i mer enn 20 sider. Dvs.at det ikke er mulig å gi en kortfattetog fullstendig oversikt. Det anbefalesderfor at den enkelte tenker grundiggjennom sine behov, ser på vilkårenefor både sitt eget selskap og foretarsammenligninger med andre selskaper.Det anbefales videre at det tas kontaktmed selskapet for en gjennomgang avsine forsikringsbehov. Dette både pågenerelt grunnlag og for oppdateringmht. vesentlige endringer i vilkårene.Torbjørn Vasstveit.Slike endringer foretas enten ved årsskifteteller ved premieforfall.Reiseforsikring omfatter de delområdenesom i det følgende er gruppert ipunktene A – E. De enkelte selskapenekan ha ulike inndelinger/grupperinger.ForsikringsbehovDet er vesentlig for den enkelte å vurderesitt behov for forsikringsdekning.Aktuelle spørsmål vil kunne være knyttettil alder på den reisende, enkeltpersoneller familie, reisens eller oppholdetsvarighet (30 – 45 – 60 dager ellerlengre), reiseområde (eget land, region,verdensdel eller hele verden), hva somer vesentlig å være forsikret for, f eks.ved forsørgelsesbyrde, erstatning vedforsinket reisegods osv. Dette innebærerat en forsikringsdekning i et selskapkan være tilfredsstillende for en forsikringstaker,mens den samme forsikringenikke vil være tilfredsstillende foren annen.Det er i forbindelse med alle delerav reiseforsikringen spesielt viktig ålese hva forsikringen ikke dekker ogvurdere dette opp mot ens eget behov.Et eksempel er at mange selskaperdekker tap av nøkler til hus, bil og båt,mens andre bare dekker husnøkler.Dette kan få praktisk betydning dersomen parkerer ved en flyplass langt unnabostedet og så har mistet eller er blittfrastjålet bilnøklene. Generelt bør manvære spesielt oppmerksom på definisjonerav hvem som omfattes somnærmeste familie.A: ReisesykedelenDet kanskje viktigste dekningsområdeer Reisesyke (medisinsk behandling,sykehusopphold mv.). Dette gjelder”merutgifter påløpt i forsikringstidentil nødvendig og vanlig medisinskbehandling som skyldes at forsikringstakerenunder reisen blir uventet akuttsyk, skadet i en ulykke eller dør somfølge av en slik hendelse.” Ved reisei EØS-land må europeisk helsetrygdekorttas med, ellers kan man somutenfor EØS-området, måtte påregne åmåtte legge ut for behandlingsutgiftenefor så å få dette refundert fra trygdemyndigheteneeller forsikringsselskapetsenere. Noen forsikringsselskaper stillergaranti overfor behandlende institusjon.Videre dekker forsikringene Hjemtransport,Avbrutt reise / innhenting avforsinkelser, Utgifter når medreisendeblir syk/skadet, Forsinkelse, Reisegods,Evakuering, Naturkatastrofer, Streik ogarbeidskonflikter og Erstatningsoppgjør.B: UlykkesdelenUlykkesdelen er normalt en integrertdel av reiseforsikringen og har dermedsamme dekningsområde somdenne. Men er det angitt ”reiseulykke”i forsikringsbeviset, gjelder forsikringenkun på reise. I ulykkesdelen er det ogsåbeskrivelser av forsikringsdekningenmht. hvem, hvor, hvilke skader det gisdekning for, hva forsikringen dekker,hva ulykkesforsikringen ikke dekkerog Erstatningsoppgjør mv. For noenselskaper gjelder ulykkesforsikringenalltid, dvs. hele døgnet uansett om ener på reise eller ikke.Ulykkesforsikringen omfatter ”engangsutbetalingved livsvarig medisinsk inva-

skal du velge?Artikkelforfatteren Torbjørn Vasstveit på reise. Det er viktig at reiseforsikringen er iorden og etter dine behov.liditet eller dødsfall og tidsbegrensede(som regel begrenset til 2 år) behandlingsutgifterutover det som dekkes avde offentlige trygdeordningene. Dettekan være lege og tannlege, medisinermv, fysioterapi mv. og reiseutgifter.”B: Ulykkesdelen og alderNB! Et meget viktig punkt ved ulykkesforsikringener eventuell aldersbegrensning.For mange selskaperopphører ulykkesforsikringen helt ellerdelvis ved 70 år, men det for andreblir en redusert dekning i periodenfrem til fylte 75 år. Noen selskaper harulykkesdekning generelt frem til 75 år,mens det er noen få som ikke har noenslik tidsbegrensning. Enkelte selskapersom generelt har aldersbegrensning,sier at de likevel ikke praktiserer dennebegrensningen i forbindelse med godehelkundeforhold. Bortfallet i ulykkesdekningkan være begrenset til atdet er engangserstatningen ved død/invaliditet blir redusert eller faller heltbort, mens behandlingsutgifter fortsattdekkes i en begrenset utstrekning, feks. med inntil kr 5 000. Videre er detviktig å være oppmerksom på at deter relativt betydelige forskjeller mellomselskapene mht. selve forsikringsbeløpet(kr 100 000 – kr 300 000).C: AvbestillingsdelenI avbestillingsforsikringsdelen er dettilsvarende definisjoner mht. hvem, hvaog Erstatningsoppgjør samt den vanligvisomfattende delen om hva forsikringenikke omfatter. Forsikringsvilkåret ervanligvis at ”den forsikrede reisen ellerleieavtalen må være betalt av forsikredefør utreisedato og må starte frabosteds adresse i Norge.”D: AnsvarsdelenI ansvarsforsikringsdelen – for deselskapene som har det – er det definisjonermht. hva, samt den vanligvisomfattende delen om hva forsikringenikke omfatter. Forsikringen omfatter”den skade forsikrede som privatpersonblir holdt erstatningsansvarlig foretter gjeldende rett i det enkelte land.”E: RettshjelpsdelenI rettshjelpforsikringsdelen defineresområde til kun å gjelde reiser utenforNorden samt den vanligvis omfattendedelen om hva forsikringen ikke omfatter.Forsikringen omfatter utgifter tiljuridisk bistand med inntil et nærmerebestemt beløp f eks. inntil kr. 20.000 pr.tvist dersom forsikrede som privatpersonblir part i en rettstvist som kreverslik bistand før reisen er avsluttet.OppsummeringAvslutningsvis understrekes betydningenav at den enkelte går grundig gjennomsin forsikringsdekning og at dettegjøres minimum årlig. Kapitlene omhva som ikke dekkes vil spesielt kunnevære til god hjelp ved vurderingen omegne forsikringsbehov er tilfredsstillendedekket.Reiseforsikring Side 45

Seniorflygerne tapte. Dermed er alle seniorer i arbeidslivet blitt fritt viltKrasjlanding i HøSide 46 yrkesdiskrimineringSeniorflygerne i SAS tapte i Høyesterett. Oppsigelse av seniorer erikke aldersdiskriminering så sant det gjøres for å spare penger! -Høyesterett dolker seniorer i ryggen, sier Seniorsakens Erik Rekdal!– Vi er rystet og dypt sjokkert overavgjørelsen som går stikk i mot myndighetenesønske om at eldre skal stålengre i arbeidslivet, sier Erik Rekdal,leder av Seniorsakens Ressursgruppemot aldersdiskriminering i arbeidslivet.Høyesterett er helt i utakt medsamfunnets ønsker om og behov foreldre arbeidskraft! De sender som etmeget alvorlig signal til arbeidsgivere.Dårlig økonomi - bli kvitt de gamle!Vi er alvorlig bekymret for stillingsvernettil eldre arbeidskraft! Er vi nå frittvilt?”Høyst merkverdige herrer”, tiltalte enadvokat de høyest ærverdige herrerhøyesterettsdommerne og fikk enrettsbot. Det er lenge siden, mennå har de høyst merkverdige herrergjort det igjen! Ved enstemmig å giSAS medhold i saken seniorflygernehar anlagt mot selskapet for usakeligoppsigelse og aldersdiskriminering,har de merkverdige herrer (og damer)satt en presedens: I fremtiden vil allearbeidsgivere som har dårlig økonomikunne si opp seniorer fra 62 år, medden begrunnelse at de har rett til å taut pensjon. De vil få sin yrkeskarriereamputert, men de vil altså ikke sulte!

Ny bok:”Det tapte landet”:Gi hjernecellenemosjon isommer!– Vittig og krast om Judas,Napoleon og et ensrettetkulturliv.Seniors redaktør, Dag Bredal, harskrevet en novellesamling somutfordrer etablerte konvensjonerinnenfor religion, juss, media,kunst, kultur, språk og økologi.Temaet er makt i alle dens åpneog tilslørte former. Vittig og elegantsnur Dag Bredal opp ned påvante forestillinger, ofte burlesk,men alltid med vidd, brodd oguventede vinklinger.Dag Bredal: ”Det tapte landet –Judas og andre tekster”, Kolorittforlag, 2011. 123 sider. Pris kroner175,-yesterettSamisdatsamisdat er betegnelsen på et system for publisering og distribusjonav forbudt litteratur i sovjetunionen. Denne boken er ennorsk versjon. Å kjøpe denne boken, samt å oppfordre venner ogbekjente om å gjøre det samme, er ensbetydende med et bruddmed det ensrettede Norge.Det tapte landet – Judas og andre teksterDen mest grusomme av mine demoner henter næring fra min maktesløshet.Skaden den volder meg vokser uavlatelig, for den beror på minsviktende evne til å forsvare tiden jeg lever i mot plyndring.Boken er skrevet for et publikum som for lengst har vendt segbort fra norsk samtidslitteratur i stille undring eller åpenlys forakt.Den er ment som en provokasjon mot vårt skattesmurte kulturlivog et lys i mørket for den som lenge har håpet på noe nytt. leserenstår overfor tekster fri for klassereiser, fri for bygdeproblematikk,fri for marxistisk analyse og sosialistisk påvikning. Her er ingen sårbarndom, ingen beretning om sykdom og healing og ingen engler.Med god grunn er denne boken ikke tilegnet kulturministeren!Dag BreDal DeT TaPTe laNDeTJuDas ogaNDre TeksTerDag BreDalDet taptelandetDe ti ble sagt opp i 2008. Oppsigelsenevar begrunnet i overtallighet på grunnav markedsutviklingen og selskapetsøkonomi. Alle de oppsagte flyvernehadde på dette tidspunktet fylt 60 år.SAS Norge opererte opprinnelig meden aldersgrense for flygere på 60 år. I2005 ble denne hevet til 65 år, selv omselskapets pensjonsordning fortsatt varrettet inn mot 60 år.De ti oppsagte pilotene gikk til sak motSAS Norge med påstand om at oppsigelsenevar ugyldige. SAS ble frifunnetDag Bredal er utdannet cand. jur. og har studert litteratur iFrankrike. Han har bakgrunn som redaktør, journalist, dramatikerog informasjonsrådgiver. Bredal er forfatter og medforfatterbåde i tingretten av stort antall og faglitterære lagmannsretten.bøker og dramatiske tekster og er fortiden informasjonssjef og redaktør i seniorsaken.En enstemmig Høyesterett har nå slåttfast at oppsigelsene var gyldige. Rettenmener de ligger innenfor arbeids miljølovenog dens unntaksbestemmelser.9 788292 395882De ti tidligere flyverne slipper imidlertidå betale sakskostnader, ettersom rettenkom til at det var blitt reist prinsipiellespørsmål som er lite behandlet i norskrett.Boken kan kjøpes i bokhandeleneller direkte fra forlagetwww.kolofon.com,på faks 22 82 51 01,telefon 22 82 51 00,eller i brev til Koloritt,Nedre Slottsgt. 5, 0157 Oslo.DET_TAPTE_LANDET_OMSLAG.indd 1 10.05.11 11.41yrkesdiskriminering Side 47

PRIVATE OMSORGSTILBUDPRIVATE OMSORGSTILBUDAKERSHUSHORDALANDCITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORGHjemmehjelp og personlige assistenter tilpasset ditt behov. Velkommen til oss!Tlf: 46 44 55 10 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • hjemmehjelp@citymaid.no • www.citymaid.noCITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORGHjemmehjelp og personlige assistenter tilpasset ditt behov. Velkommen til oss!Tlf.: 98 29 77 80 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • hjemmehjelp@citymaid.no • www.citymaid.noOSLOHJELP I HJEMMET ASPrivate omsorgstjenester tilpasset ditt behov. Ledet av sykepleiere.Tlf: 55 29 60 02 • post@hjelpihjemmet.no • www.hjelpihjemmet.noCHRISTIANIA PLEIE OG OMSORG ASMaja Kuhar, Tlf: 94 33 65 51www.pleieomsorg.noCITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORGHjemmehjelp og personlige assistenter tilpasset ditt behov. Velkommen til oss!Tlf.: 46 44 55 10 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • hjemmehjelp@citymaid.no • www.citymaid.noROGALANDOMSORGSSPESIALISTENHjemmehjelp, personlig assistanse, følgetjenester, fysioterapi, fotpleie og frisør. Hjemme hos deg. Faste hyggeligepersoner til avtalt tid. Tlf 22 56 13 80 • post@omsorgsspesialisten.no • www.omsorgsspesialisten.noCITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORGHjemmehjelp og personlige assistenter tilpasset ditt behov. Velkommen til oss!Tlf.: 98 07 37 90 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • hjemmehjelp@citymaid.no • www.citymaid.noTELEMARKHJEMMEOMSORG ASMøllegata 71, pb 717, sentrum, 4003 StavangerTlf: 51 82 82 65 • Fax: 51 82 82 66 • post@hjemmeomsorg.no • www.hjemmeomsorg.no“med hjerte på rett sted`”OMSORGSTJENESTEN ASTrygghet, omsorg og økt livskvalitet. Alt av praktisk bistand i hjemmet, med din faste hjemmehjelp til avtalt tid!Tlf: 35 10 02 50, Kathrine mob 41 50 50 22 • post@omsorgstjenesten.no • www.omsorgstjenesten.no

Gjennom en oldefars brillerJahn Otto Johansen”Ren, mett og sikker!”Det er mange i vårt samfunn, både ioffentlig tjeneste og i privat business,som tror at man blir mindre intelligentmed årene. De kan ikke skylde på datateknologiensom kan, som vi alle vet,brukes og misbrukes. Stadig flere eldrelærer seg Internet, og noen er så avanserteat de betaler sine regninger ogfikser andre samfunnssaker via nettet.I Berlin har jeg vært innom en seniorkafésom heter Café Keese. Her gis detundervisning i Internet, og ofte er detungdommer som hjelper de eldre. Jegsnakket med en av ”lærerne”, en guttpå knapt 20 år. Han fortalte at seniorerlærer det nye mye raskere enn mangetror.Café Keese har også ord på seg for åvære Berlins største danselokale. Hersvinger de eldre seg fra morgen til kveldhvis de ikke de ikke deltar i karaoke,hører på sang og musikk eller samtalermed venner og bekjente. Her behøveringen å føle seg ensomme og forlatteselv om de ikke har et eneste familiemedlemi mange mils omkrets. Slik ensligeblir det stadig flere av både i Norgeog på Kontinentet, fordi utdannelse ogskiftende arbeidsplasser tvinger barnog barnebarn til å flytte oftere enn førog ikke sjelden til steder som ligger enflyreise eller en lang togreise vekk.Slike steder som til og med reklamerermed ”Single Treff – Partnerwahl - Eheanbahnung”(Singeltreff, partnerskap ogkontakt for ekteskap) erstatter ensomhetenhjemme og en ofte trist tilværelsepå aldershjem der det blir stadigmindre personale, som dessuten ikkeer faglært. Problemet kjenner vi igjenfra Norge. De som tar seg av eldre ogsyke er de lavtlønnede i vårt samfunn,og for dem er det få som bærer paroleri 1.mai-tog.Den tyske helseminister Philipp Röslerhar på ny lovet at det skal bli mer kvalifisertpersonale på aldershjem, mensamtidig strammes det til i en velferdsstatsom fortsatt regnes som verdensfremste. Kultur og seniorer er det førstesom politikere og byråkrater skal sparepå, mens de nesten ikke tør røre sport.Tenk hvor mange aldershjem i Oslosom kunne ha fått et anstendig nivåmed de overskridelser som den nyeHolmenkoll-bakken kostet. Da behøvdeman ikke skille ektepar som har levdsammen i 50-60 år og det ville ikkevære nødvendig å plassere menneskerpå bad, lagerrom og korridorer. Menpolitikere og byråkrater som er unge ogdessuten godt betalt, har åpenbart ikkefantasi nok til å sette seg inn i de eldressituasjon.Men det dreier seg, som den tyske skribentenGerd Held nylig skrev, ikke bareom penger og personell. Det har ogsåmye å gjøre med empati og konsentrasjonom det han kaller det viktigste,nemlig at seniorer skal føle seg ”Sauber,satt und sicher”. (Rene, mette og sikre).Det er et godt slagord.Nettopp dette med å føle seg sikkeri dataalderen opptar meg etter at jegfor n-te gang fikk et inkassokrav fra etteleselskap som jeg for lengst haddesagt opp på grunn av dårlig service(NextTelgel). Det er aldri hyggelig åfå inkassovarsel. Mange gamle blirvettskremte. Jeg visste jeg hadde gjortopp for meg og hadde tatt vare påkvitteringene. Men jeg kom ikke frem påtelefon eller nett til noen ansvarlige somkunne hjelp meg. Etter flere uker var jegendelig så heldig å treffe på et levendemenneske, en hyggelig og hjelpsomdame som sa at det skulle hun personligta seg av. Hun ringte snart tilbake ogkunne fortelle at jeg hadde noen hundrekroner til gode i stedet for å skylde noesom helst. Men hvor mange eldre harmin stahet og utholdenhet?Det andre tilfelle gjaldt en regning fra ettrykkeri på Kampen i Oslo for produksjonav bøker i det Minoritetsbiblioteksom jeg har satt i gang på mine eldredager. Jeg fikk aldri noen regning, menet skarpt inkassokrav fra et nytt firmasom trykkeriet hadde engasjert. Detviste seg at ”blårussen” ikke var i standtil å skrive riktig adresse så regningenkom aldri frem til meg. I stedet havnetjeg i et arkiv over personer som ikkebetalte sine regninger, og det er ikkelett å bli fjernet derfra. Det sier seg selvat jeg aldri mer benytter et slikt firma.Jeg har mange eksempler fra venner,bekjente og lesere som har gjort desamme bitre erfaringer.Kunne ikke justisminister Storberget,som jo er en fornuftig mann, opprette etdataarkiv over firmaer og offentlige kontorersom behandler sine kunder dårlig?Jeg forlanger intet konsulenthonorarfor denne gode idé, selv om jeg kunneha trengt en liten ekstraslant med denlusne pensjonen jeg får utbetalt.kronikk Side 49

Slik løser du oppgaven:1 Finn løsningen på stikkordet og skriv denne inn i øverste diagram.2 Overfør bokstavene til ruten med tilsvarende tall i nederste diagram. Hvert tallhar kun én og samme bokstav – men de enkelte bokstaver har ofte fl ere tall...3 I nederste diagram vil det vokse fram et slagord eller et sitat etter hvert som dufi nner svaret på stikkordene og fyller ut ”gaten” nedenfor.OrdlekenAndreas LunnanTil frokost i trengselstider40 69 59 10 25 40 30 84 76Ild løs9 67 61 15 40 47 21 37 71Paradisisk57 8 17 66 22 76 38 33 65 42 70Dessert18 78 56 65 41 86 14 50 4Nøysomt levesett51 66 39 19 43 69 37 8 83 24 13Kneppen41 36 73 52 64 80 62 87 45 2Tiltaksløs fyr17 63 34 75 45 42 49 77 3 65Bestemorgodteri35 21 5 60 68 14 76 47 79 51 1Søtsak til kaffen27 66 55 85 11 78 40 53 18Instrumentdel7 53 16 41 19 71 54 31 39 46 26 20Vennesæl35 21 74 6 59 69 44 48 41 53 82Prest12 72 32 65 29 23Kjøttstykke- og tykt kinnskjegg53 81 2 58 41 13 28 73Fyll ut og finn løsningen:1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 1819 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39,40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 6364 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87Side 50 OrdlekenSend løsningen innen 10.juli 2011 og vinn Seniorhåndboken 2011NavnAdresseTelefonSend løningen til: Seniorsaken, Bygdøy allé 5, 0257 Oslo.Merk konvolutten ”Ordleken”Den heldige vinneren får et eksemplarav Seniorhåndboken 2011.Vinner av ordleken i Senior2/2011Astrid Brovold, Kongsbakk, 1870 ØrjeAstrid bor i Ørje og drev med forberedelser til feiringen av17. mai da vi ringte og fortalte at hun hadde vunnet.- Tusen takk, sa den blide hjelpepleieren, som ser fremtil å motta boken ”Samtaler om lykken” av Seniorsakensinformasjonssjef Dag Bredal.På grensen til Sverige er lykken at svenskene kan kommetil Norge for å feire 17. mai, og at vi kan reise til Sverige forå handle. Hurra for Astrid, og 17. mai.Vinnerteksten var:Kvotering er løsningen hvis de politiske partiene ikkeforstår at vi vil representeres av voksne folk!

Få bedre blodsirkulasjon i ben og føtter.Noen minutterhver dag ogføttene blir bedreHva hjelper Sirkulasjonstreneren medSirkulasjonstreneren får musklene i leggenetil å strammes og slappes av om hverandre.Denne aktiviteten i bena er bra for folk flest ogspesielt for mennesker med:PHevelser i ben og føtterPSmerter i ben og føtterPKalde føtterPÅreknuterPUrolige benBedre blodsirkulasjonMange er plaget med dårlig blodsirkulasjon iben og føtter. Dette gir ofte smerter, kaldeføtter, hevelser og ubehag. I løpet av kort tidhar Sirkulasjonstreneren hjulpet tusenvis avnordmenn med å forbedre blodsirkulasjonen.Her kan du lese mer om hvorfor den virker,men for at du virkelig skal bli overbevist børdu prøve den selv i Enklere Liv sine butikker.Hvordan den virkerSirkulasjonstreneren plasseres foran degmens du sitter i en stol eller sofa. Føtteneplasseres oppå og den skrus på. Den sendermilde elektriske impulser opp i føttene.Disse impulsene får musklene i leggene tilå strammes og slappes av om hverandreog blod pumpes ned i føttene. Du vil se påleggene dine at musklene jobber. Denneteknologien har vært brukt til behandling i 50år og brukes av fysioterapeuter og behandlingsstedermot smerte og hevelser, åreknutereller kalde føtter. Uansett form vil duetter kort tid merke forbedring.PDiabetesPDårlig blodsirkulasjonPInaktivitetTusenvis av fornøydekunder bruker den hver dagSvært enkel å brukeSirkulasjonstreneren er svært enkel å brukeog det tar kun noen sekunder å lære seg åbruke den. Etter å ha brukt den i 30 minuttervil leggene ha vært gjennom en fin treningsøktog kan på mange måter sammenlignesmed treningen leggene får ved å gå i trapper.Hvem passer den forSirkulasjonstreneren passer alle som ønskerbedre blodsirkulasjon og sterkere muskler ileggene. Den brukes av alt fra idrettsutøveretil mennesker plaget med urolig ben, hovneben, åreknuter eller kalde føtter. Uansett formvil du etter kort tid merke forbedring.100% fornøyd - 100 dagerMange har opplevd å kjøpe produkter somikke blir brukt. Våre kunder forteller at Sirkulasjonstrenerener i flittig bruk og at de sertydelige forbedringer. Vi er sikre på at Sirkulasjonstrenerenvil være nyttig for deg. Skulledu ikke være 100% fornøyd kan den returneresuten spørsmål i 100 dager.Musklene i leggenestrammes av seg selv”For å være helt ærlig så var jeg ganske skeptisk.Jeg har hatt hovne ben og åreknuter imange år men etter å ha lånt Sirkulasjonstrenereni bare en uke av en bekjent så kjennerjeg allerede at bena er mye bedre. Nåønsker både jeg og min venninne å bestille énhver.” – Karin N, Vestfold.“Jeg har vært fornøyd med effekten til Sirkulasjonstreneren.Den har gitt raske resultaterog er et nyttig supplement til trening.”- Magnhild Fristad,Fysioterapeut, Fysiodirekte.Prøv i dag og bli overbevistDen beste måten å bli overbevist på er gjennomå prøve den selv. I Enklere Liv sinebutikker kan du selv kjenne hvordan denvirker. Sirkulasjonstreneren koster 1995kroner og kan prøves og kjøpes i EnklereLiv sine butikker:GRATIS fotvaskerTa med tilbudet til vårebutikker eller bestill påtelefon (oppgi art. nr. PS18-057) og få en GRA-TIS fotvasker (verdi 245)ved kjøp av Sirkulasjonstreneren.Fornøyd ellerpengene tilbakeBestill på telefon 23 05 14 40Besøk Enklere Liv sine butikker: Sandvika Storsenter - CC Vest - Karl Johansgt.: EgertorgetStrømmen Storsenter - Jessheim Storsenter - Majorstua: Kirkeveien 57 - Storo StorsenterLinderud Storsenter - Ski Storsenter - CC Gjøvik -Gulskogen senter - Farmandstredet Tønsberg- Nordbyen Larvik - Stavanger: Østervåg 25 - Kilden Storsenter - Amfi Vågsbygd - ÅsaneStorsenter - Vestkanten - Amfi Moa Øst - Amfi Steinkjer - City Nord

MedlemsfordelerSOS-TELEFONENSOS-telefon 22 36 43 00 når du eller dine nærmeste har opplever diskriminering elleromsorgssvikt og har behov for assistanse. Seniorsaken taler din sak overfor myndighetene.PERSONLIG RÅDGIVNINGSeniorsaken gir råd om helse, livsstil, kosthold, økonomi og livsforhold.SOSIAL ARENAMulighet til å delta i spennende arrangementer, aktiviteter og reiser, arrangert av vårtlokallag eller Seniorsaken sentralt.SATS-AVTALENSom medlem av Seniorsaken betaler du kun kroner 368,50 (33% rabatt på ordinærpris) for et formiddagsmedlemskap i SATS. Bindingstid er ett år. Rabatten for utvidetmedlemskap (for å trene på ulike sentre) er 15%. Du kan trene så mye du vil, så santdu kommer til sentret før klokken 16. I helger og på helligdager, er det fritt frem heledagen. Denne avtalen gjelder for alle Seniorsakens medlemmer fra fylte 50 år.SILVERSeniorsaken og fripolisefi rmaet Silver har inngått en samarbeidsavtale som blantannet innebærer at Silver sponser Seniorsakens SOS-telefon med et årlig beløp påkr 50 000. Silver vil også bidra med informasjon om pensjonsspørsmål, et tema somi høy grad berører medlemmene.SELVAAGSamarbeidet med Selvaag Gruppen om utvikling av boliger for seniorer fortsetter.Selvaag tilbyr blant annet 10 prosent på opphold for våre medlemmer i sine SelvaagPluss leiligheter på Solkysten i Spania.STORMBERGNye medlemsfordeler er 10% rabatt på Stormbergs klær innenfor sport, tur og fritid.Klærne kan bestilles på Stormbergs nettbutikk. Rabattkode får du ved å sendee-post til support@sotormberg.no og oppgi medlemsnummer i Seniorsaken ellerringe 40 00 18 64.BN BANK SENIORLÅN GRATIS ETABLERINGSGEBYRBN Bank tilbyr det unike produktet SeniorLån, et bankprodukt utviklet ene og alenefor å imøtekomme seniorers behov. Er du over 60 år og eier egen bolig som kanstilles som pant, er du i utgangspunktet berettiget til å få innvilget SeniorLån. Lavinntekt og manglende betjeningsevne har ingen betydning når det gjelder SeniorLån.Du fortsetter å eie boligen din samtidig som BN Bank frigjør deler av verdien, som duselvfølgelig kan bruke til hva du vil slik det passer deg best. Medlemmer i Seniorsakener fritatt for å betale etableringsgebyret på kr 1000,- for SeniorLån. BN Bank girogså alle sine SeniorLån-kunder halv pris på medlemskapet i Seniorsaken det førstemedlemsåret.

MedlemsfordelerPLASSERINGSKONTO MED SUPER INNSKUDDSRENTE!Sammen med Bank2 har vi et unikt tilbud på innskudd for deg som er medlemi Seniorsaken:gunstig teleFoni- og BreDBånDsaVtale• Fasttelefon: Topp 3 rentegaranti Ring så lenge du vil fra fasttelefon til fasttelefon for kr 0,50,- i hele Norge.• Kr Inntil 0,- i 3,35 etablering % rente ved p.a. overføring (pr 24.1.2011) av eksisterende abonnement.• Ingen uttaksbegrensninger/bindingstidMobiltelefon: Mobilabonnement fra Ventelo – lave priser og god dekning (TelenorsGjennom nett). Det Banksikringsfondet er ingen bindingstid, er og ditt fri innskudd etablering. etter Vi har loven 3 ulike dekket abonnement med inntil to å velge millionernorske mellom. kroner.Bredbånd (Internett): Du får følgende inkludert i abonnementet:GUNSTIG • Bransjeledende TELEFONI- F-sercure med OG foreldrekontroll, BREDBÅNDSAVTALEantivirus, brannmur,Fasttelefon: virusvask Ring og spamfilter så lenge (verdi du vil kr fra 595,-) fasttelefon til fasttelefon for kr 0,50,- i hele Norge.Kr • 50,- e-postadresser i etablering ved og overføring 30 Mb hjemmesideplassav eksisterende abonnement.• MyZone, din egen kundeportal på webMobiltelefon: Mobilabonnement fra Ventelo – lave priser og god dekning (Telenorsnett). Vi kan Det også er ingen tilby et bindingstid, pakketilbud. og Bestiller fri etablering. du både Vi fasttelefoni har 3 ulike abonnement og bredbånd å fra velgemellom. Ventelo, sparer du opptil kr 1668 per år!Bredbånd For mer informasjon (Internett): om Du avtalen får følgende og våre inkludert tjenester, i abonnementet:priser og bestilling, ring en av• Ventelos Bransjeledende hyggelige F-sercure kunderådgivere med foreldrekontroll, på telefon 03222 antivirus, og tast brannmur, 1 for salg. virusvask Husk å oppgi ogkodeordet spamfi lter ”Norsk (verdi Familieøkonomi” kr 595,-) når du snakker med kundesenteret hos Ventelo.• 5 e-postadresser og 30 Mb hjemmesideplass• MyZone, din egen kundeportal på webBensin/DieselVi kan også tilby et pakketilbud. Bestiller du både fasttelefoni og bredbånd fra Ventelo,sparer du opptil kr 1668 per år!Hos Statoil får medlemmer i Seniorsaken inntil 36 øre i rabatt på pumpepris pr. literbensinFor meroginformasjondiesel. I tilleggom avtalenkan du fåogGRATISvåre tjenester,Statoil MasterCardpriser og bestilling,med fordelsprogram.ring en avVentelos hyggelige kunderådgivere på telefon 03222 og tast 1 for salg. Husk å oppgikodeordet ”Norsk Familieøkonomi” når du snakker med kundesenteret hos Ventelo.Velg riktig strømaVtale!BENSIN/DIESELDet kan være mye å spare på å velge riktig strømavtale. Vi gir råd om hvilkenHos strømavtale Statoil får som medlemmer passer best, i Seniorsaken og bytter strømleverandør inntil 36 øre i rabatt for deg. på pumpepris Enkelt og greit! pr. literbensin Velg mellom: og diesel. I tillegg kan du få GRATIS Statoil MasterCard med fordelsprogram.topp 5-garanti Garantien sikrer deg at du alltid vil ha en rimelig strømpris.Din kraftpris vil på årlig basis, garantert være blant av de fem rimeligste måltVELG RIKTIG STRØMAVTALE!mot en representativ liste. Listen dekker 80 % av landets husstander.Det kan være mye å spare på å velge riktig strømavtale. Vi gir råd om hvilken strømavtalespotpris som Vi passer tilbyr også best, strømavtale og bytter strømleverandør hvor du får kraften for deg. til spotpris Enkelt (markedspris).og greit! Velgmellom: Spotpris er den innkjøpspris NorgesEnergi betaler ved kjøp av strøm gjennomden nordiske kraftbørsen, Nordpool. Du betaler kun et påslag på 25 kr/mnd.Topp 5-garanti Garantien sikrer deg at du alltid vil ha en rimelig strømpris. Din kraftprisvil på årlig basis, garantert være blant av de fem rimeligste målt mot en representativliste. Listen dekker 80 % av landets husstander.FonDsparingSpotprisSpar inntilVi2.750tilbyrkronerogså strømavtalei gebyr ved kjøphvorellerdu fårflyttingkraftenavtilfondspotpristil det(markedspris).uavhengigeSpotprisselskapeterNorskden innkjøpsprisFondsrådgivning.NorgesEnergiIngen kjøpsgebyrbetaler vedpåkjøpmånedligav strømsparing.gjennom dennordiskeDu får aktivkraftbørsen,rådgivningNordpool.og oppfølgingDu betalerav dinkunfondsportefølje.et påslag på 25 kr/mnd.FONDSPARINGSpar inntil 2.750 kroner i gebyr ved kjøp eller fl ytting av fond til det uavhengige selskapetNorsk Fondsrådgivning. Ingen kjøpsgebyr på månedlig sparing. Du får aktivrådgivning og oppfølging av din fondsportefølje.

BReturadresse:Seniorsakenv/KOM - Pb 4 - 4349 BRYNEforskudd på arv. Den eldste fikk overta hytta og den yngste planleggerforskudd på arv. Den eldste fikk overta hytta og den yngste planleggernytt Med på videregåendenytt Med på videregåendeogogi barneskolen, trenger de den plassen de kan få.i barneskolen, trenger de den plassen de kan få.O g j e g m å t t e s l e t t i k k e v i n n e iO g j e g m å t t e s l e t t i k k e v i n n e iFor når jegFor når jegblir 66, da gjør jeg som jeg vilblir 66, da gjør jeg som jeg vilWenche 66, RøaWenche 66, RøaSeniorLån gir helt nye muligheterSeniorLån gir helt nye muligheterEr du over 60 år og har helt eller nesten gjeldfri bolig trenger du ikke vente på Lottogevinsten.Med SeniorLån kan du få utbetalt en del av boligens verdi i dag og dermed gjøre noe du lengeEr har du hatt over lyst 60 år til. og Enten har helt det eller er å nesten dele ut gjeldfri forskudd bolig på trenger arv, foreta du ikke en vente reise, på eller Lottogevinsten.få noen til åMed pusse SeniorLån opp huset kan — uten du få å utbetalt betale hverken en del av renter boligens eller avdrag verdi i så dag lenge og dermed du lever gjøre eller noe bor i du boligen. lengehar hatt lyst til. Enten det er å dele ut forskudd på arv, foreta en reise, eller få noen til åpusse opp huset — uten å betale hverken renter eller avdrag så lenge du lever eller bor i boligen.Ring 08020 eller se www.seniorlån.no Du kan også besøke oss i Seniorsaken sine lokaler i Bygdøy allé 5 i Oslo.Ring 08020 eller se www.seniorlån.no Du kan også besøke oss i Seniorsaken sine lokaler i Bygdøy allé 5 i Oslo.