Lokal energiutredning for à mot kommune - Eidsiva Nett AS

1.3 Forankring i EidsivaDet er opprettet en egen prosjektgruppe som skal ha ansvaret for gjennomføringen av lokalenergiutredning i Eidsiva. Denne er ledet av Ingeniør Nettutvikling Kjell Storlykken.Med seg i gruppen har han Fagansvarlig Langsiktig Plan Tone Nysæter. Eiliv Sandberg somhar ledet prosjektet ”Grønn Varme fra Hedmarkskogen” hos Fylkesmannen i Hedmark, harogså bidratt i prosjektet.Prosjektgruppen rapporterer til Seksjonssjef Nettutvikling, Ole Inge Rismoen, som ivaretareierforholdet til prosessen.På denne måten får gjennomføring og utforming av lokal energiutredning den plass internti Eidsiva som den bør ha, ved at utredningsarbeidet har en ledelsesforankring.1.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredningEidsiva skal utarbeide, oppdatere og offentliggjøre lokal energiutredning for Åmot kommune.Etter endringene i forskriftene i 2008, skal en oppdatert utredning foreligge minstannet hvert år. Første utgave ble utarbeidet og presentert i 2004, siste utgave i 2007.Eidsiva skal også invitere til et energiutredningsmøte. Dette skal gjøres minst en gang annethvert år. Hensikten med møtet er å få i gang dialog om fremtidige energiløsninger iÅmot kommune.Som områdekonsesjonær i Åmot kommune, har Eidsiva ansvaret for at lokal energiutredningblir utført for kommunen. Vi har valgt å gjennomføre lokal energiutredning med egneresurser.I januar 2004 ble det holdt informasjonsmøter med de 16 kommunene som da var med iEidsivas forsyningsområde. På møtet ble det informert om lokal energiutredning, hva somer formålet med utredningen og hvordan vi i Eidsiva har valgt å løse oppgaven.Det ble i løpet av 2004 avholdt arbeidsmøter mellom Eidsiva og Åmot kommune som lagrunnlag for den første lokale energiutredningen for kommunen. Kontakten ble videreført i2005, 2006 og 2007. Pga. endring av forskriftene ble det ikke utarbeidet egen utredningfor 2008. Oppdatert versjon av utredningen foreligger imidlertid nå for 2009.Den lokale energiutredningen for Åmot kommune er lagt ut på hjemmesiden til EidsivaEnergi (www.eidsivanett.no).Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet opp i 2004 og er senere videreført.Dersom andre interesserte og aktuelle aktører har innspill til utredningen, kanfølgende kontaktes:RogerNebylienEidsiva Nett AS Tlf.:959 81 462Terje Bjørgmo Åmot kommune Tlf.:62 43 43 10e-post:roger.nebylien@eidsivaenergi.noe-post:terje.bjorgmo@amot.kommune.noEt viktig ledd i arbeidet med energiutredningen er å framskaffe et faktagrunnlag om energibrukog energisystemer i Åmot kommune. Dette materialet kan danne grunnlag for viderevurderinger, og slik sett være utgangspunkt for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlagfor Eidsiva, Åmot kommune og andre lokale energiaktører.Side 4 av 47

1.5 Energi- og klimaplanEnergi- og klimaplanen i Åmot er todelt. Første del er en generell energi- og klimaplan,mens andre del utdyper og konkretiserer enkelte forslag til tiltak som kan føre til at kommunennår målene som er satt. Åmot kommune har som mål for arbeidet med energi- ogmiljø og være en foregangskommune i forhold til effektiv utnyttelse av energiressurseneog ambisiøse kutt i klimagassutslippene. Det skal legges særlig vekt på lokale energiressurserog industribygging rundt disse. Åmot kommune har som mål å redusere eget energiforbrukog legge til rette for økt produksjon av bioenergi og fjernvarme i kommunen.Kommunale mål er å redusere energiforbruket i egen bygningsmasse med 20 % i 2015,sett i forhold til 2007. Gjennom sitt engasjement i fjernvarmeselskapet i Rena sentrumskal de sørge for fremdriften i utvidelsen av fjernvarmenettet opprettholdes og at allestørre nye bygninger tilknyttes fjernvarmenettet. Når det gjelder noen konkrete forslag tiltiltak er disse i korthet nevnt i kapitel 4.2.1.2. for øvrig ligger disse påwww.amot.kommune.no under Energi- og klimaplan, rapport 2 – konkrete prosjektmuligheter.1.6 Energiråd InnlandetEnergiråd Innlandet (EI) ble etablert 1. september 2009, og er et regionalt kompetansesenterinnen energieffektivisering. Selskapet er et samarbeid mellom Hedmark og Opplandfylkeskommuner og Eidsiva Energi AS, og er det første regionale energikontoret iNorge med finansiell støtte fra EUs Intelligent Energy Europe-program.EI skal bidra til å redusere klimagassutslipp gjennom å øke bevisstheten og kunnskapenom riktig energibruk. Selskapet tilbyr informasjon og råd om energieffektivisering og miljøvennligomlegging av energibruk til offentlige og private virksomheter samt husholdninger.EI har som mål å stimulere til næringsvirksomhet innen energieffektivisering ogfornybar energi.I og med at EI ble etablert såpass sent i 2009, er det ikke etablert nærmere kontakt mellomEI og Eidsiva Energi vedr. utarbeidelse av LEU 2009. En slik kontakt vil imidlertid bliopprettet i forbindelse med utarbeidelse av fremtidige utredninger og energiutredningsmøter.Side 5 av 47

2. Aktører og rollerI dette kapittelet presenteres ulike aktører og hvilke roller de har.2.1 Eidsiva EnergiEidsiva er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredning i Åmot kommune.Eidsiva er et regionalt energikonsern og den største aktøren innen produksjon, overføringog salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet er innlandets største industriselskapmed en årlig omsetning på ca. 4 milliarder kroner. Videre har konsernet 160.000 kunder,950 ansatte, en vannkraftproduksjon på 3,3 TWh i 20 heleide og 24 deleide kraftverk.Nettet omfatter 21.000 kilometer med linjer og kabler.Konsernsjef er Ola Mørkved Rinnan.EierskapDe største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,078 %), Hamar Energi Holding AS(22,078 %), Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS (16,766), Ringsaker kommune(14,828 %) og Oppland fylkeskommune (9,389 %).Opplandkommunene Gjøvik og Østre Toten eier henholdsvis 3,313 % og 1,797 %, mensLøten Energi Holding AS eier 1,951 %. De øvrige aksjene (7,84 %) eies av 11 kommuner iHedmark fylke og 8 kommuner i Oppland fylke.Nøkkeltallene for Eidsiva og den prosentvise eierskapsfordeling er også vist i figuren nedenfor.Drivkraft for oss i Innlandet9,8 %5,1 %9,4 %14,8 %16,8 %Hedmark Fylkeskraft ASLillehammer og Gausdal Energiverk Holding ASOppland fylkeskommuneØvrige kommuner22,1 %22,1 %Hamar Energi Holding ASRingsaker kommuneGjøvik og Østre Toten kommuner• Årlig omsetning: Ca 4 milliarder kroner• Konsernresultat etter skatt i 2008 ble 763millioner kroner• Utbytte for 2008 ble 275 millioner kroner• 3,3 TWh produksjon• 20 heleide og 24 deleide kraftverk• 21 000 km nett• Totalt 160 000 kunder• 80 prosent markedsandel i eget nettområde(personmarkedet)• 950 ansatteFigur 2.1 Nøkkeltall og fordeling av eierskapet i Eidsiva EnergiSide 6 av 47

LokaliseringEidsiva er bygd opp som en desentralisert virksomhet i sitt markedsområde i Hedmark ogOppland. Virksomhetsområdene er delt opp i Eidsiva Vannkraft AS, Eidsiva Anlegg AS, EidsivaNett AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vekst AS og Eidsiva Bioenergi AS.Konsernets hovedkontor er i Hamar. Ledelse og fellesfunksjoner for produksjonsvirksomhetenog vekst er i henholdsvis Lillehammer og Gjøvik. Konsernets kundesenter er lokaliserti Kongsvinger. Forretningsområdene er vannkraftproduksjon, nettforvaltning, entreprenørvirksomhetog kraftsalg.Eidsiva Nett ASEidsiva Nett består av tre seksjoner: Forvaltning, Nettutvikling og Drift.Selskapet ivaretar nettvirksomheten (monopolvirksomheten) ikonsernet Eidsiva. Virksomheten omfatter forvaltning, driftskontroll,nettdokumentasjon, planlegging og bestilling, nettmarkedog teknisk kundeservice.Morten Aalborg er direktør for Eidsiva Nett.Eidsiva har ca. 21 000 kilometer med linjer og kabler i Hedmarkog Oppland. 5 000 kilometer med linjer går gjennom skogsområder.Antall nettkunder er ca. 134 000.Eidsiva eier regional- og distribusjonsnett i kommunene Gjøvik,Vestre Toten, Østre Toten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker,Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal, Åmot, Våler, Åsnes,Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog. I tillegg eierog driver Eidsiva regionalnett utenfor nevnte kommuner.Siden nettleverandørene har monopol, er virksomheten regulertav myndighetene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)avgjør inntektsrammen til selskapet og derav samlet inntekt for nettleien. NVE stiller ogsåkrav om effektivisering av driften.Divisjon Nettforvaltning har ca. 70 ansatte.Eidsiva Bioenergi ASI oktober 2007 ble Eidsiva Bioenergi AS (EB) etablert som eget virksomhetsområde i EidsivaEnergi. Selskapet har i dag ca. 20 ansatte.40 % av all skog som avvirkes i Norge kommer fra Oppland/Hedmark, og ved etableringav EB, eierskap i Moelven Industrier ASA og samarbeid med skogeierandelslagene, satserEidsiva på å gjennomføre Norges største bioenergiprosjekt så langt.BioTerra er et prosjekt med målsetting å produsere 1 TWh. En økning på 1 TWh bioenergivil medføre en økning fra 19 % til 30 % av hele det stasjonære forbruket i Innlandet.Ved etablering av EB er alle bioenergi-relaterte aktiviteter i Eidsiva nå samlet i et egetvirksomhetsområde. EB har i dag 5 anlegg i drift, i Hamar, Brumunddal, Trysil, Kongsvingerog Lena. I Lillehammer og på Trehørningen i Hamar pågår det utbygging. På Gjøvik erdet også planer om nytt anlegg. I Trysil er fjellinja mot Trysilfjellet utvidet, og i Kongsvingerforeligger nå konsesjon også for sentrum syd.Av anlegg i Oppland/Hedmark som ikke hører til EB, kan man nevne Våler (intern bruk),Brumunddal (intern bruk), Stor-Elvdal (intern bruk), Grue, Rena, Nord-Odal, Sør-Odal,Eidskog og Løten.Av planer for nye anlegg som ikke er i regi av EB, kan Koppang nevnes.Side 7 av 47

2.2 Åmot kommuneÅmot kommune leverer kommunale tjenester til bygdas innbyggere og næringsliv.Et hovedmål for kommunen er økt bosetting. Et levende kulturliv, varierte bomuligheter,gode skoler og barnehager og en aktiv næringspolitikk skal bidra til dette. Vekst og utviklinger målsettingen for hele Åmot. Ved å skape framtidstro og optimisme skal vi nå detmålet. Åmot kommune har ca. 4 300 innbyggere og et areal på 1 339 km².Landets største elv Glomma danner hoveddalføret og skjærer gjennom kommunen franord til sør. Ved Rena møter Glomma en av sine største sideelver Rena, som danner detandre hoveddalføret. Dette å-møtet er opphavet til kommunenavnet.Kommunesenteret Rena ligger 3 mil nord for Elverum, langs riksvei 3 gjennom Østerdalen.Det er gode kommunikasjoner fra Rena med bil, jernbane eller buss til for eksempel Oslo(2 t), Gardermoen (1 t 30 min), Trondheim (4t), Elverum (25 min) og Hamar (50 min).Bilde: Rena sentrum og Åmot hovedkirkeRena er en bygdeby med et levende sentrum.Småbypreget med butikker, et stort torg ogÅmot hovedkirke (også kalt Tømmerkatedralen)setter omgivelsene inn i en fin ramme hvorfolk trives. Åmot har også bygdesentra på Deset og i Osen. Videre er det grender på ÅstaVest og Øst og i Haugedalen.Rena leir ble etablert i 1997. Forsvaret har etablert seg ytterligere i kommunen gjennomRegionfelt Østlandet. Åmot framstår i dag som det viktigste kraftsamlingsområdet for Hæreni Sør-Norge. Åmot er i ferd med å bli "Forsvarskommunen" framfor noen. Forsvaretsetablering på Rena gir gode muligheter til å skape ringvirkninger i form av nye bedrifter ogarbeidsplasser.Kommunens utmarksressurser gir gode muligheter for vekst innenfor nye utmarksbasertenæringer. Det arbeides aktivt for å utvikle nye virksomheter innenfor turisme og fritidsmarkedet,bl.a. innenfor jakt og fiske, og ved å tilrettelegge for hyttebygging og friluftstilbud.Den største utviklingen har vært i området rundt Hovdmoen, hvor det finnes 18-hullsgolfbane, alpinsenter, hotell, utleiehytter og områder for høystandard hytter. I de sisteårene har det vært stor utvikling på Furutangen med alpinsenter og mange høystandardhytter. Selv med de restriksjoner som regionfeltet legger på utmarksressursene, ligger detstore muligheter i det som kommunen kan tilby innen jakt, fiske og annet friluftsliv. Reiselivog turistnæring er derfor et viktig satsingsområde for utvikling av næringsvirksomhet igrendene, spesielt i Osen og Deset.Skogbruket har lange og stolte tradisjoner i kommunen og har i alle tider vært en bærebjelkefor bosetting og næringsutvikling. Åmot er blant de 10 største skogkommuner i landet,målt etter avvirkning og den fjerde største i Hedmark. Av kommunens totalareal påSide 8 av 47

1339 km² er ca 75 % dekket med skog. Den produktive skogen utgjør ca 68 % av kommunensareal. Ca. 16 % av den produktive skogen ligger innenfor Regionfelt Østlandet.Innen jordbruket er melk, kjøtt, poteter og korn hovedproduksjonene. Det er en tendenstil at det blir færre melkeprodusenter, mens kjøtt- og potetproduksjonen øker.Innen tjenesteyting finnes de største arbeidsgiverne i kommunen:Forsvaret (Rena leir), Åmot kommune og Høgskolen i Hedmark.Høgskolen i Hedmark, avdeling for økonomi, samfunnsfag og informatikk har et godt studietilbudpå Rena. Studentmiljøet sies å være blant de beste i landet. I 1995 fikk Høgskoleni Hedmark sitt nybygg på Rena. Avdelingen samarbeider med Forsvaret om sivil høgskoleutdanningtil ulike grupper av ansatte og befal både i Rena leir og nasjonalt. Her finnesdet helt klart interessante muligheter for et tett samarbeid mellom Forsvaret og Høgskolen.Bilde: Høgskolen i Hedmark, avdeling RenaÅmot kommune har 4 enheter i grunnskolen: Rena barneskole og Åmot ungdomsskolesamt oppvekstsentre i Osen og på Deset.Rena og kanskje spesielt Skramstadsetra er også godt kjent utad gjennom de årlige Birkebeinerarrangementene.De mest kjente arrangementene er Birkebeinerrennet og Birkebeinerrittetsom henholdsvis går på ski og sykkel mellom Rena og Lillehammer.2.3 Forsvaret i ÅmotRena leir ble åpnet høsten 1997. Stortinget vedtok i mars 1999 å legge Regionfelt Østlandet(RØ) til Åmot. I henhold til St.meld. nr. 45 (2000–2001) ble det i juni 2001 vedtatt åomorganisere Forsvaret. For Hedmark medførte dette etablering av Østerdal Garnison(ØG). Hovedtyngden av aktiviteten innen ØG vil foregå i Rena Leir og RØ, men ØG omfatterogså Terningmoen i Elverum. Rena leir er Norges nyeste militær leir og kanskje denmest moderne i Europa.Leiren er utviklet til utdannings- og kompetansesenter for Hæren. Leiren består av om lag200 000 m² bygninger med et stort spekter av funksjoner.Side 9 av 47

Bilde: Undervisningsbygget og mannskapsforlegningerMalmfuru fra Østerdalen er leirens hovedmateriale og finnes som panel i de fleste fasader.Det ble hentet inspirasjon fra lokal byggeskikk i Østerdalen i tillegg til fortidens garnisonsbyer.Leiren er funksjonsmessig og arkitektonisk delt mellom garnisonsby (boliger, service,velferdstilbud) og festningsanlegg (undervisnings- og øvingsfasiliteter).Et vanntårn sentralt plassert sikrer Åmot kommune tilfredsstillende vannleveranse.Leiren har egen energisentral som forsyner alle byggene med vannbåren varme.Ny energisentral basert på biobrensel er satt i drift.Etter utbyggingen av Regionfeltet eier Forsvaret om lag 20 % av arealet i Åmot kommune.Åmot kommune har gjennom samarbeid med Forsvaret investert i skoler, barnehager,veg, vann og avløp de siste årene. De to største samarbeidsprosjektene er kanskje likeveldet nye kulturhuset og idrettsparken ved Rena Leir.Bilde: Velferd/ Idrettsbygg i Rena leirBilde: Åmot kulturhusRena idrettspark er et fantastisk idrettsanlegg med beliggenhet i Rena leir. Anlegget er etsamarbeidsprosjekt mellom Forsvaret og Åmot kommune og benyttes derfor til både militæreog sivile formål.Side 10 av 47

Bilde: SIBO-landsbyen hvor soldater skal trene på strid i bebygd område.Det andre av Forsvarets store utbyggingsprosjekter i Åmot er Regionfelt Østlandet der enbetydelig del av de nordøstre deler av kommunen (rundt 200 km 2 ) er båndlagt somøvingsområde for forskjellige våpengrener der aktiviteten i hovedsak er knyttet til forskjelligeformer for skyting med tungt artilleri. Denne virksomheten har relativt små energimessigekonsekvenser, men utbyggingen av infrastruktur i området innbærer et utbredtdistribusjonsnett for elektrisk energi. Både dette nettet og eksisterende linjer gjennomområdet har det vært nødvendig å kable på grunn av den planlagte aktiviteten. Første delav feltet ble åpnet og tatt i bruk i november 2005.Forsvaret har egen områdekonsesjon (egentlig fritak) for fordelingsanlegg med spenningmellom 1 og 22 kV. Dette gjelder både leir- og regionfeltområdet.Side 11 av 47

3 Beskrivelse av dagens energisystemSamfunnet er i dag, og vil også i framtida være fullstendig avhengig av energi for åfungere. Energi er en knapphetsfaktor, og bør forvaltes på en samfunnsmessig riktig måte.Det er derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimalenergiutnyttelse.Beskrivelse av de mest vanlige og aktuelle energiløsningene som eksisterer i dag er nevnti vedlegg 2 (kapittel 7.2). Å ha oversikt over alternative energiløsninger er en forutsetningnår en skal klargjøre hvilke muligheter som finnes når vi skal vurdere å utarbeide enrasjonell plan for utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen for arbeidet medlokal energiutredning.Videre beskrives ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken og dagensenergisystem i kommunen med hensyn på forbruk, overføring og produksjon.3.1 EnergibrukÅmot kommune er en innlandskommune med mange eneboliger.Dette gjenspeiles i forbruksstatistikken. Elektrisitet er den største energikilden, men vedtil oppvarming er utbredt. Statistikktallene er hentet fra REN (som baserer seg på SSB)og Eidsiva. Disse tallene er gjenstand for noe usikkerhet, men gir likevel en pekepinn påhvilket nivå energiforbruket ligger på.Fyringsolje er ikke i tråd med målene for energibruk i Åmot kommune og denne erstattesnå i større grad av bioenergi (fjernvarme). Strøm kan være fornybar energi, men strømbør i mindre grad brukes til oppvarming.Sum forbruk (GWh) 2000 2004 2005 2006 2007Elektrisitet 78,3 85,9 90,7 90,0 88,7Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Ved, treavfall, avlut. 16,7 18,0 15,1 16,6 15,2Gass 0,3 0,7 0,6 0,7 0,7Bensin, parafin 2,4 2,2 1,7 1,5 1,3Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 3,8 5,2 4,2 4,7 3,1Tungolje, spillolje 0,1 0,0 0,0 0,0 0,1Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Totalt 101,6 112,0 112,3 113,5 109,1Tabell 3.1. Total energibruk i Åmot kommune, dataene gitt i GWh og er temperaturkorrigert.Statistikk fra før 2000 foreligger ikke pga. stor usikkerhet i de data som var tilgjengelig førden tid. I siste statistikk foreligger heller ikke data for 2001, 2002 og 2003. Når det gjelderforbruk av elektrisitet, har Eidsiva i tillegg selv innhentet data fra egne statistikker.Med utgangspunkt i det totale forbruket vist i tabell 3.1, har vi fordelt det totale energiforbrukpå ulike sluttbrukergrupper. Fordelingen mellom de ulike forbruksgrupper er ikke heltnøyaktig, da hvert enkelt kundeforhold kan dekke flere typer forbruk. Vi har også fått opplystfra Statistisk sentralbyrå at det kan forekomme avvik i de dataene de har utarbeidet. Itabellene 3.2 til 3.5 vises forbruket for Husholdninger, Tjenesteyting, Primærnæring ogIndustri/Bergverk.Side 12 av 47

Husholdninger (GWh) 2000 2004 2005 2006 2007Elektrisitet 43,0 41,6 42,0 41,8 43,0Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Ved, treavfall, avlut. 16,3 18,0 14,8 16,1 14,7Gass 0,1 0,5 0,5 0,5 0,5Bensin, parafin 2,4 2,1 1,7 1,5 1,3Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,2 2,0 1,5 1,6 1,2Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Totalt 63,0 64,2 60,5 61,5 60,7Tabell 3.2 Energiforbruk i husholdningerTjenesteyting (GWh) 2000 2004 2005 2006 2007Elektrisitet 32,5 40,7 44,0 44,0 42,3Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,3 0,5 0,5Gass 0,1 0,2 0,1 0,2 0,2Bensin, parafin 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,7 2,2 1,8 2,1 1,8Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Totalt 34,3 43,2 46,2 46,8 44,8Tabell 3.3 Energiforbruk i tjenesteytingPrimærnæringer (GWh) 2000 2004 2005 2006 2007Elektrisitet 2,0 2,5 2,5 2,5 2,5Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Totalt 2,1 2,6 2,5 2,5 2,5Tabell 3.4 Elforbruk i primærnæringSide 13 av 47

Industri, bergverk (GWh) 2000 2004 2005 2006 2007Elektrisitet 0,8 1,1 2,2 1,7 0,9Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Ved, treavfall, avlut. 0,4 0,0 0,0 0,0 0,0Gass 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,8 0,9 0,9 1,0 0,1Tungolje, spillolje 0,1 0,0 0,0 0,0 0,1Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Totalt 2,2 2,0 3,1 2,7 1,1Tabell 3.5 Elforbruk i industriElektrisitet 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008Faktisk forbruk [GWh] 78,3 82,0 83,0 69,8 85,9 90,2 89,3 91,9 93,0Temp.korr. forbruk [GWh] 83,3 77,9 81,5 69,7 86,3 93,3 93,2 91,9 94,7Graddagstall 4 527 5 341 5 113 4 986 4 945 4 728 4 672 4 912 4 739Tabell 3.6 med figur. Totalt elforbruk i kommunen100,090,080,070,060,050,040,030,020,010,05 6005 4005 2005 0004 8004 6004 4004 200Faktisk forbruk[GWh]Temp.korr.forbruk [GWh]Graddagstall0,02000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 20084 000Figur 3.7Figuren viser utviklingen av elektrisitetsforbruk, temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk oggraddagstall i kommunen.Side 14 av 47

Tabellen nedenfor viser elforbruket i Åmot fordelt på ulike sluttbrukergrupper.Sluttbrukergrupper 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008[MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh]Treforedling, kraftkrevende industri 0 0 0 0 0 0 0 0 0Industri 762 799 808 679 1 065 1 030 944 21 528 23 165Handel og tjenester 27 277 28 591 28 932 24 317 35 211 38 059 14 101 13 613 13 202Offentlig virksomhet 5 192 5 442 5 507 4 629 5 515 5 935 29 329 11 105 10 702Husholdninger 42 987 45 058 45 596 38 322 41 622 42 752 42 472 43 190 43 361Jordbruk 2 042 2 140 2 166 1 820 2 467 2 455 2 472 2 459 2 604Totalt 78 259 82 030 83 009 69 767 85 880 90 231 89 318 91 895 93 034Tabell 3.8 Elforbruk fordelt på sluttbrukergrupper – ikke temperaturkorrigertElektrisitet 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006Forbruk elektrokjel[GWh] 0 8,8 12,2 3,3 5,1 6 6,2 0,9 1,8 5,9 5,1Øvrig forbruk,Rena leir [GWh] 0,8 2,8 8,7 8,6 8,7 8,8 10,4 12,6 14,4 14 13,9Tabell 3.9 Elektrisitetsforbruket i Rena leir3.2. EnergioverføringI dette kapitlet beskrives infrastrukturen for energioverføring.3.2.1 ElektrisitetDet stasjonære energiforbruket i Åmot kommune blir i hovedsak dekket av elektrisitet.Det er flere regionalnettstasjoner i kommunen. Osa kraftverk er tilknyttet en 132 kV linjefra Heradsbygda. Videre går det en 66 kV linje via Løpet kraftverk til Rena transformatorstasjon(Nesvangen). Fra Rena transformatorstasjon går det en 66 kV linje til Elverum ogen til Rødsmoen. Fra Rødsmoen transformatorstasjon går det ei 66 kV linje til Koppang.Det er også forbindelse mot Koppang i 22 kV høyspent distribusjonsnettet. Osfallet ogKvernfallet kraftverker forsyner normalt inn på 22 kV høyspent distribusjonsnettet fra Osakraftverk I tillegg er de private kraftverkene Glesåa og Løa tilknyttet dette nettet. Osakraftverk har nedtransformering fra 132 kV til 66 kV og 22 kV.Rena transformatorstasjon har nedtransformering fra 66 kV til 22 kV og 11 kV. 11 kV høyspentdistribusjonsnett er konsentrert rundt Rena sentrum.Forsyningen i høyspent distribusjonsnettet skjer via kabel- og luftnett. Lavspenningsnetteter en kombinasjon av kabel- og luftnett, og forsynes med både 230 V, 400 V og 1 kV.Side 15 av 47

Prinsipiell skisse av elektrisitetsnettetForsvaret har egen områdekonsesjon for høyspent distribusjonsnett mellom 1 og 22 kVbåde for leirområdet og regionfeltet.3.2.2 Andre distribusjonssystemer for energiRena leir har et lokalt nett fra en energisentral som forsyner alle bygg med vannbårenvarme. I Rena sentrum (syd) er det fjernvarmeanlegg og infrastruktur for distribusjon avvarme. Det er videre planer om utvidelse nordover i sentrum.Bilde: Fjernvarmerør i Hamar3.3 EnergiproduksjonI dette kapitlet beskrives energiproduksjonen i kommunen.3.3.1 ElektrisitetI Åmot kommune er det 6 større og mindre kraftverk.Løpet, Osa, Osfallet, Kvernfallet, Glesåa og Løa. Løaeies av Per Sjølie. Glesåa eies av Jahn Kiønig. Eidsivaeier Løpet, Osa, Osfallet og Kvernfallet.Løpet kraftverkRena elv med Løpdammen ble oppdemt og Løpsjøen ogLøpet kraftverk ble anlagt. Anleggsarbeidene tok tilsommeren 1968 og 30. desember 1970 kom aggregateti regulær drift. Kraftverket har reguleringsvann fraOsensjøen og Storsjøen. Kraftverket er på 24 MW.Bildet til venstre viser Løpet kraftverk med fisketrapp.Settefiskanlegget nedenfor stod ferdig i 1993.Side 16 av 47

Osa kraftverkOsa kraftverk utnytter et fall på nærmere 200 meter mellom reguleringsmagasinetOsensjøen og Rena elv. Fra inntaket i sjøen føres vannet gjennom en nesten 14 kilometerlang tilløpstunnel ned til kraftverket som ligger i fjell. Fra kraftverket ledes vannet videregjennom en 1 km lang avløpstunnel ut i Rena elv ved Brandstrømmen ca 500 m sør forRødsbrua. Kraftverket har to turbiner, hver på 45 MW. Kraftverket ble satt i drift i 1981.Kvernfallet kraftverkKraftverket utnytter et fall på 18 meter i Søre Osa elv. Det var Glommens og Laagensbrukseierforening (GLB) som bygde det første Kvernfallet som ble satt i drift i 1936. Høsten1939 overtok Åmot kommune kraftverket og anlegget ble utvidet i 1944. Etter utvidelseni 1944 har kraftverket gått med sine to aggregater fram til det ble stoppet for opprustingved påsketider 1999. ”Nye” Kvernfallet kraftverk ble satt i drift i januar 2000. Det benyttersamme fallhøyde som det gamle, men det nye aggregatet på 1500 kVA gir dobbeltså stor produksjon (med samme vannmengde) som de to gamle aggregatene til sammen.Osfallet kraftverkKraftverket (neste bilde) ligger i nedre del av Søre Osa elv, like ovenfor elvas utløp i Renaelv. Kraftverket ble første gang utbygd i 1912 – 14, men er flere ganger ombygd og restaurert.Dagens to aggregater ble satt i drift i 1947 og i 1983. Samlet installasjon er 5,6MW.Glesåa kraftverkKraftverket utnytter en fallhøyde på 195 m i Glesåa. Kraftverket ble satt i drift i januar2009. Ytelse 2 MW. Midlere produksjon 6,6 GWh/år.LøaLøa kraftverker består av Løa I fra 1911 (effekt 16,5 kW) og Løa II fra 1999 (effekt 0,3MW). Dette er to mindre kraftverk i privat eie (Per Sjølie).OsenreguleringenOsensjøen ligger i grenseområdet mellom kommunene Åmot og Trysil. Sjøen har vært regulertsiden 1850, først som fløtingsmagasin og fra 1917 til kraftproduksjon og for flomdempingsformål.Reguleringsdammen til magasinet ligger ved Valmen. Ny dam ble byggeti 1983. Avløpet fra Osensjøen gikk tidligere i Søre Osa elv. Hovedparten av avløpet framagasinet går, etter byggingen av Osa kraftverk, gjennom kraftverkets tunnelsystem.Side 17 av 47

Reguleringsdammen ved ValmenLøpsjøreguleringenLøpdammen med Løpet kraftverk stod fredig i 1970.Rendalsoverføringen som kom i 1960-åra dvs. overføringen av vann fra Glomma tilRendalen kraftverk sammen med Storsjødammen i Breivikstrømmen ved Løsset vil ogsåkunne være bestemmende for vannføringen i Rena elv. Denne utbyggingen økte spesieltvintervassføringen i Rena til det mangedobbelte, og elva har etter dette gått åpen helevinteren.Tabellen viser en oversikt over historiske produksjonsverdier. Verdiene for Løa er netto leveringut på nettet etter lokalt uttak på eiers gardsbruk og bidrag fra gammelt gardskraftverk.Kraftst. Maks Tilgj. Faktisk produksjon [GWh]effekt vintereff. 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008[MW] [MW]Løpet 25,6 21,0 124,9 151,5 146,6 165,3 158,6 141,4 125,6 138,9 147,7 152,9 142,0 153,3Osa 90,0 90,0 227,3 305,0 299,9 383,6 281,8 273,2 215,2 223,0 253,0 321,4 217,9 346,3Osfallet12,5 13,1 14,5 17,3 14,2 11,8 12,5 14,4 15,6 17,1 14,8 16,23,0 1,2Kvernfallet 2,9 1,4 0,1 5,2 5,1 5,1 5,3 5,4 5,4 5,1 5,2 5,0Løa 0,5 1,6 1,5 1,1 1,2 1,3 1,4 1,3 1,4 1,3Sum 367,6 470,9 461,5 573,1 461,3 432,5 359,8 383,0 423,1 497,8 381,3 522,1Tabell 3.2 Historisk elproduksjon3.4 Andre energikilderRena Fjernvarme ASÅmot kommune er gitt fjernvarmekonsesjon til å bygge og drive fjernvarmeanlegg i Renasentrum innen området vist på kartet neste side. Fjernvarmeområdet er avgrenset avriksvei 3 i vest og Glomma i nord, sør og øst. Hovedrørsystem og varmesentral er i det vesentligeogså vist på kartet. Konsesjonen åpner for å innføre tilknytningsplikt og nye bygningersom oppføres med bruksareal (BRA) over 200 m², samt større ombygninger i størreeksisterende bygg skal tilknyttes det aktuelle fjernvarmeanlegget.Det er i dag utbygd fjernvarmenett i Rena sentrum (syd) frem til Torget.Side 18 av 47

Kart over konsesjonsområdetÅmot kommune eier 1/3 i Rena Fjernvarme AS mens de to andre aksjonærene er Hans Peder Kilde og LøssetingAS ved Per Sjølie. Varmeleveranse på ca 3,5 GWh og et flisbehov på 5000 lm³. Det er Rena Fjernvarme AS, opprinneligRena Biovarme AS som har bygget og står som eier av bioenergisentralen og fjernvarmenettet fra til dekommunale og andre bygg.Side 19 av 47

Bilde: Fjernvarmesentral med flislager i Rena sentrumSolør Bioenergi Rena ASRena leir hadde en energisentral basert på olje/elektrisitet som forsynte alle byggene medvannbåren varme ca. 15 GWh/år. Det er nå bygget en ny energisentral basert på biobrenselmed en kapasitet på ca. 25 GWh/år (termisk varme).Bilde: Den nye fjernvarmesentralen i Rena leirSide 20 av 47

Bilde: Anlegget er utstyrt med en romslig flislomme hvor flisleveransene kan losses under tak.Forsvarsbygg har inngått avtale med Solør Bioenergi Holding AS om oppvarming av vanntil fjernvarmenettet i leiren. Etter en byggetid på ca. ett år ble anlegget satt i drift i 2009.Selve fjernvarmeanlegget er lagt nær den eksisterende transformatorstasjonen. Bygget erplassert slik at trailerne som leverer flis, kan kjøre direkte inn og over sjakta. Ved bruk avbioenergi vil det bli en årlig reduksjon på ca. 5000 tonn Co² i forhold til fossile brensler.Selskapsstruktur i Solør Bioenergi. Solør Bioenergi Rena ble etablert i 2008.Side 21 av 47

Bilde: En av Solør Bioenergi sine flisbiler på tippområdet på KirkenærI større bygg er det vanlig med vannbårent varmesystem som er koblet til en kjel. Demest utbredte typene er elkjel, oljekjel og biokjel. Det finnes også noen anlegg som benytterjordvarme som kilde i vannbårent varmeanlegg. Et punktvarmeanlegg ved aldershjemmetpå Osen ble levert i 2007. I Osen står det også et 200 kW prefabrikkert flisfyringsanleggsom leverer varme til Osen barneskole.I Åmot har man tilgang på jordvarme og det er boret flere energibrønner i fjell. De flesteav disse er lokalisert nær Rena Sentrum, for eksempel i tilknytning til Høgskolen i Hedmark.Utbredelsen av varmepumper er ikke kjent men legger man landsgjennonsnittet tilgrunn for et estimat over varmepumpenes bidrag i Åmot gir dette en energiproduksjon påca. 0,3 GWh/år. I Rena sentrum har det vært mange oljebrennere og fyringsolje er ikke itråd med målene for energibruk i Åmot kommune.Det er ellers et stort forbruk av ved i husholdninger og hytter.4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen4.1 Befolkningsutvikling i Åmot kommuneI første del av 1990-tallet gikk folkemengden i Åmot kommune svakt tilbake. Som en følgeav etableringen av Rena Leir, med tilflytting av Forsvarets personell, økte folkemengden i1997. Etter en liten topp i 1998 har folkemengden igjen gått noe tilbake, men har de sisteårene ligget stabilt på omkring 4 300 personer. Ser en nærmere på befolkningsutviklingeninnen kommunen i den samme tidsperioden, er det tettstedet Rena som har fått tilflytting.Utbyggingen på Kirkeberget, Tallmoen og Lappstufeltet fra midten av 1990-årene samtboliger og leiligheter i sentrum har økt i denne perioden. Grender som Osen og Deset harhatt en forholdsvis stor tilbakegang. Den samme utviklingen har man også hatt i de øvrigedeler av kommunen, når man ser disse under ett.Innbyggere pr. 1.1.2010: 4285. Det ser ut til å kunne bli stabilt evt. en svak økning i åreneframover, men prognosene for befolkningsutviklingen i Åmot kommune vil ha relativtstor usikkerhet. Kommunen kan i meget stor grad bli berørt av omstillinger i Forsvaret.Det er i dag ikke noe som tilsier at Forsvarets aktivitet innen kommunen vil trappes ned,snarere tvert imot. Særtrekk i Åmot kommunes sysselsettingssituasjon er en relativt høylandbruksandel, stor andel statlige arbeidsplasser (Forsvaret/Høgskolen) og en beskjedenreiselivssektor.Åmot kommune har relativt stor pendling, både i form av bosatte i Åmot som arbeider iandre kommuner, og i form av innpendling fra andre kommuner. Det er en betydelig handelslekkasjefra Rena til Elverum og pendlingen mellom de to kommunene er også relativtstor.Side 22 av 47

Figuren under viser befolkningsutviklingen i kommunen basert på middels vekst.Figur 4.1 Befolkningsutvikling i Åmot kommune basert på middels vekst.Side 23 av 47

Kartet under viser bosettingsmønsteret i Åmot kommune.Befolkningsdata pr. 1.1.2002.Side 24 av 47

4.2 Prognosert energiutvikling4.2.1 EnergibrukFor prognosering tas det utgangspunkt i 2008.4.2.1.1 ElektrisitetGenerell utvikling for kommunen er vist i tabellen under med utgangspunkt i befolkningsstatistikkenfra Statistisk sentralbyrå.Tabellen er satt opp slik at det er forbruket pr. innbygger det prognoseres etter.Middels nasjonal vekst er satt opp som utgangspunkt.Forbruk 200894,7 GWhInnbyggere 20094280 innbyggereForbruk pr innb 200922,13 MWhPrognose 0 %ÅrFolketall -Middels nasjonalvekstEnergiforbruk prinnbygger iMWhForbruk iGWh2009 4280 22,13 94,702010 4280 22,13 94,702012 4259 22,13 94,242015 4245 22,13 93,932020 4253 22,13 94,102025 4295 22,13 95,032030 4347 22,13 96,18Tabell 4.2 Prognosert elforbruksetterspørselI Regional kraftsystemutredning er det prognosert uforandret elforbruk i perioden 2009-2018 for transformatorstasjonene Osa og Rena (Nesvangen), mens det er prognosert 1 %økning på Rødsmoen.I tillegg til Forsvarets etableringer i Rena leir og Regionfelt Østlandet er en del hytteutbyggingsprosjektersom vil bidra til økt etterspørsel etter elektrisitet de nærmeste årene iÅmot kommune, spesielt i Osen.4.2.1.2 Andre energikilderFor de andre energikildene finnes det ikke en god nok statistikk til å kunne sette opp enprognose.Etter at det i perioder er blitt rettet søkelys på strømpriser og vannmangel i magasinene,er trenden økende i bruken av biobrensel. Derfor forventes produksjonen av slik brensel tilå øke.Bortsett fra Forsvarets etableringer i Rena leir og Regionfelt Østlandet er det lite som tyderpå at man vil få stor total vekst i energietterspørselen i Åmot kommune de nærmeste årene,men det går mot en omlegging fra olje til biobrensel. Oljeforbruket vil gå ned da detteallerede er og videre vil bli erstattet av biobrensel.Side 25 av 47

I Rena sentrum er det satt i drift en ny sentral basert på biobrensel og det er planer omvidere utbygging nordover. Høyskolen i Hedmark og nye leiligheter til Forsvarsbygg vilvære naturlige og viktige ved en videreføring i tillegg til andre bygg i sentrum. Produksjonenvil kunne dekke et varmebehov på ca. 5,4 GWh/år.Bilde: Fjernvarmesentral i Rena sentrumI Rena Leir er det gått over fra olje til biobrensel i en ny flisfyrt energisentral. Her er detåpnet for i alt 1000 m² bebygd grunn, hvilket innebærer en betydelig reserve for muligeutvidelser.Bioenergi i ÅmotOmlegging til fornybar energi i Rena leir og Rena sentrum vil også senke terskelen forandre prosjekter og aktiviteter.Ønske om etablering av fjernvarmeanlegg begrunnes blant annet i:Biobrensel er et miljøvennlig brensel basert på skogråstoff ”ny fornybar energi”.Dette er politisk erklært som et satsningsområde, med forankring i kommune,fylkeskommune, fylkesmannen og på Stortinget.Forsvaret har erklært intensjon om bruk av miljøvennlig energi i Rena leir (bioenergi).Etablering av bioenergisentraler vil gi miljøvennlig brensel og en bedre utnyttelse av lokaleskogresurser.På Kirkeberget er det to bygg av litt størrelse som har vannbåren varme. Dette er Åmotungdomskole og Åmot barneskole. Her kan man tenke seg et lite nærvarmenett hvor mankobler sammen byggene mot en felles energisentral.Side 26 av 47

Åmot barneskole og Åmot ungdomskole (foto; SWECO Norge AS)På Hovdmoen er det en rekke bygg med vannbåren varmeanlegg, Norlandia Hotell Østerdalen,besinstasjonen Hydro Texaco, Industihall 1, verksted og kontor til entreprenør John Galten,buttiklokale til byggvarefirmaet Trond Stensberg AS. Dette er bygg som kan kobles sammen iet mindre nærvarmenett som således kan konverteres til oppvarming basert på bioenergi.Hovdmoen (foto; SWECO Norge AS)I Osen er det også kommet forslag om en løsning med felles energisentral og nærvarmenettfor byggene Osen barneskole, Osvangen samfunnshus, Osen aldershjem, gamle samvirkelagetog Osen skogskole.Side 27 av 47

Osen (foto; SWECO Norge AS)På Deset benytter Deset skole vannbåren varme. Deset Grendehus ligger vegg i vegg,men dette har ikke vannbåren oppvarming. Det er foreslått at man kan vurdere mulighetenefor å etablere et punktvarme bioenergianlegg i eksisterende bygg på Deset skole ogbarnehage.Deset skole og Deset Grendehus (foto; SWECO Norge AS)Det kan også tenkes på gårdsvarmeanlegg da det er flere gårdsbruk som nytter vannbårenoppvarming. Dette er i mange tilfeller bygg som har gode forutsetninger for konverteringtil bioenergi.Side 28 av 47

Utviklingen i skogbruket gjør at flere sortimenter pga. av sonepriser og generell prisutviklingvil kunne være aktuelle til bruk innen bioenergi. Uttak av virke fra rydding av kraftlinjerkan være en mulighet da veksten her uansett må begrenses på grunn av el-sikkerhet.Prosjektet med biobrenselanlegg i Rena leir var et av prosjektene som fikk tilsagn om støttehos ENOVA gjennom varmeprogrammene i 2003.Når det gjelder andre energikilder, produseres det også ved og annen biobrensel i kommunen.4.2.1 Energioverføring4.2.2.1 ElektrisitetRegionalnett:Både ledningen Elverum – Rena og Koppang – Rena er for svake til å dekke forbruket itunglast. Linjene ble bygget i 1950- og 60-åra. Forsyningen er derfor avhengig av 66 kVledningen Osa – Løpet – Rena. Treviklingstransformatoren i Osa er også begrensende forforsyningen av Rena i situasjoner da Koppang må forsynes fra Rena eller Løpet kraftverker ute av drift eller har redusert produksjon.Distribusjonsnett:Lav- og høyspenningsnettet i Åmot kommune er både av eldre og nyere dato og det erderfor nødvendig å gjennomføre en del reinvesteringer de nærmeste årene. Dette gjelderblant annet i høyspent distribusjonsnettet til Osdalen og deler av Åsta Øst.Det foreligger planer om overgang til 22 kV spenningsnivå også for Rena sentrum som idag har 11 kV driftspenning. Dette vil medføre at Nesvangen transformatorstasjon kanavvikles ved overføring av transformeringsbehovet til Rødsmoen transformatorstasjon,som også har nedtransformering fra 66 kV til 22 kV. Imidlertid vil denne prosessen kunneta i størrelsesorden 10–20 år. Da det krever betydelige investeringer i 22 kV kabelnett iRena sentrum og boligområdene på Kirkeberget.4.2.2 Energiproduksjon4.2.3.1 ElektrisitetDet er ingen planer om nye, større vannkraftverk i kommunen. Deset kraftverk er på planleggingsstadiet.Årlig kraftproduksjon er estimert til 12-13 GWh. Det er planer om et mikrokraftverki Ingeborgbekken ved Nordre Løsset men disse planene er ikke konkrete ennå.NVE har gjort tekniske vurderinger av potensialet for oppgraderinger og utvidelser av eksisterendekraftverk. I Åmot er Løpet og Osa kraftverk analysert og dette viser at det finnespotensial for yterligere 18 GWh/år i Løpet og 36 GWh/år i Osa. Det er også sannsynligviset potensial i Løa da det eldste kraftverket kjører med originalt maskineri fra 1911.Dersom man gjennomfører en oppgradering av vannveiene og flytter inntaket lengre oppstrømsvil man antagelig vis kunne hente ytterligere 1 GWh/år fra dette kraftverket. Deter også søkt om konsesjon for Hovda kraftverk på grensen mellom Åmot og Stor-Elvdal(søkt ytelse 7,7 MW, midlere produksjon 23,2 GWh/år).Åstaelva er eneste vassdrag i Åmot som av Stortinget er varig vernet mot kraftutbygging.(Verneplan I, 1973). Hovda-/Hemla-vassdraget ble foreslått varig vernet mot kraftutbyggingi 1985 av kommunestyret, men står fortsatt i venteposisjon med hensyn til utbyggingi Samla Plan (statlig oversiktsplan for vassdrag med hensyn til kraftutbygging).Side 29 av 47

5 Framtidig energibehov, utfordringer og tiltak5.1 Potensial for mikro-, mini- og småkraftverkNVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og10000 kW. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydroligisk materiale ogdigitale kostnader for anleggsdeler.Kraftverkene er delt opp i ulike kategorier; samlet plan 1000–9999 kW, 50–999 kW under3 kr/kWh, 1000–9999 kW under 3 kr/kWh, 50–999 kW mellom 3 og 5 kr/kWh og 1000–9999 kW mellom 3 og 5 kr/kWh.Definisjon: Småkraftverk 1000–10 000 kW, minikraftverk 100–1000 kW og mikrokraftverkunder 100 kW.Potensialet er funnet for hver kommune i hele landet. Tabell 5.1 viser potensialet for småkraftverki Åmot kommune.Samlet plan50–999 kWunder 3kr/kWh1000–9999kW under 3kr/kWh50–999 kWmellom 3 og 5kr/kWh1000–9999kW mellom 3og 5 kr/kWhStk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh0 0 0 2 1,6 6,7 2 4,6 18,8 7 2,1 8,5 0 0 0 11 8,3 34Tabell 5.1 Potensialet for småkraftverk i Åmot kommuneSumSide 30 av 47

Kartutsnittet under hentet fra NVEs atlas over potensialet for små kraftverk der de fireprosjektene som er angitt med rødt med utbyggingsdata i tabellen under er de som erkalkulert med utbyggingspris under 3 kr/års-kWh.RecKRVIDNEDB–FELTVANN–FORINGDLDH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUK–SJONTOTAL–KOSTPRIS–PRKWHVASS–DRAGNR1 002.z_1913 25,51 1,01 2800 293 280 573 3536 14,46 22804 1,58 002.JC3Z2 002.z_1927 9,36 0,23 2600 391 281 672 1067 4,37 9891 2,27 002.JD13 002.z_1930 20,02 0,41 1250 157 281 437 767 3,14 7307 2,33 002.JD14 002.z_1964 9,32 0,24 2200 298 317 616 871 3,56 9220 2,59 002.JC7En eventuell utnyttelse av potensialet vil bety et inngrep i naturen. Hvor stort dette inngrepeter, vil variere fra kraftverk til kraftverk. Det er ikke snakk om store utbygginger,men anleggene vil allikevel kunne ha en innvirkning på miljøet rundt.Hvilke nettmessige konsekvenser en eventuell utnyttelse av beregnet potensial vil gi erikke klare. Enkelte steder vil en bygging av kraftverk kunne bety et behov for kapasitetsøkningi høyspent- eller lavspentnettet. I Eidsivas konsesjonsområde vil det muligensvære mange avsidesliggende elver/bekker som har et utnyttbart kraftpotensial. Dette vilkunne bety store investeringer i nettet som vil gjøre hele prosjektet ulønnsomt.Side 31 av 47

Dette er en skrivebordskartlegging, og en viss usikkerhet er helt klart til stede. Potensialetviser en mulighet for utbygging av småkraft i kommunen, men er grundigere analyse vilvære nødvendig før en eventuell utbygging av kraftverk starter.Det største av disse prosjektene (i Deia-vassdraget, nr. 1 i tabellen) er under vurdering.Glesåa kraftverk (nr. 2 og 3) ble idriftsatt i januar 2009. Ytelse 2 MW. Midlere produksjonca. 6,6 GWh/år.5.2 Oversikt over byggeområder i kommunenBoligområderDet er i kommuneplan 2002 – 2012 laget følgende prognose for boligbygging i Åmotkommune 2002 – 2012:Rena tettstedOsenDesetAnnen spredt boligbyggingTotalt135 boliger10 boliger5 boliger20 boliger170 boligerDet er i boligprognosen ikke konkretisert antall nye boliger i Haugedalen, men det antas åbli beskjedent. Det aller meste av boligbyggingen vil finne sted i Rena tettsted. Fordelingenav boligbyggingen i grendene (Osen, Deset, Åsta, Haugedalen) er gjort etter skjønn, ogdet er få holdepunkter for hva som vil skje. Det er byggeklare tomter på disse stedene, ogalt avhenger av om noen ønsker å bygge og bo der. I forbindelse med etableringen avRena leir ble det antatt at 60 % av boligene skulle bygges innen 2005, resten jevnt på desiste 7 årene. Erfaringene fra Rena leir så langt er at antallet bosatte er blitt lavere ennhva en antok tidligere. En betydelig andel av Forsvarets ansatte er i dag pendlere og ikkefast bosatte i kommunen.I forbindelse med etableringen av Rena leir la kommunen til rette for en betydelig innflyttingog boligbygging i kommunesentret. Kommunen sitter derfor i dag med et godt tilbudpå byggeklare tomter på Kirkeberget fordelt på flere boligfelt ca. 90 tomter. KirkebergetVest ca. 100 tomter/ikke opparbeidet, Lappland ca. 40 tomter, Vingårdsløkka og Grinihagener eksempler på andre områder som kan bygges ut.I kommuneplanen 2002 – 2012 åpnes Rena sydover mot Glomma. Rena Kartonfabrik haretterlatt seg en stor bygningsmasse og en betydelig eiendom langs Glomma og Rødstjernet.Den østre delen av fabrikkbygningen er nå revet og har gitt blass til nye leiligheter.Rena syd er foreslått som et nytt, viktig utviklingsområde for sentrumsnære boliger ogmiljøvennlig næringsutvikling, men varehandel forbeholdes sentrumskjernen. Det leggesopp til rene boligkvartaler i tillegg til næringskvartaler og kvartaler med blandet sentrumsforhold.Både i Osen, Deset, Haugedalen og Åsta er det ledige boligtomter. I Osen og Deset åpnerogså planen for spredt bolig- og hyttebygging utover dette. Det er også vist muligheter forspredt bolig- og hyttebygging i andre deler av kommunen.Oversikt over ledige tomter i Deset, Haugedalen, Osneset, Åsta Vest, Rena med Lappstufeltet,Tallmoen 1-4 og Tallmoen Øst finnes på kommunens hjemmesider”www.amot.kommune.no”. For flere opplysninger kontakt kommunens servicekontor påtelefon: 62 43 40 00.For å se hvilke utfordringer som vil komme i framtida, er det nødvendig å vite hvor og nårdet bygges og hvor stor utbyggingene er. Dette kan by på visse utfordringer da det ervanskelig å fastslå dette år i forveien. Det er veldig avhengig av utbygger om det skjerSide 32 av 47

noe eller ikke. Derfor settes det ikke opp en mer detaljert oversikt per år. Det er usikkerthvor mange som kommer hvor og når.FritidsbebyggelseDet finnes ca. 1400 fritidsboliger i kommunen. I tillegg kommer det en del bolighus sombenyttes som fritidsboliger. Det største hytteområdet i kommunen er Skramstadsetra mednærmere 400 hytter. De største regulerte utbyggingsområdene er Furutangen og Digeråsen.Som en følge av Forsvarets etableringer øst i Åmot kan vestfjella i Åmot (vest for RV3) bli mer attraktive som hytteområder.OsenområdetDet er etablert og planlagt flere områder for fritidsbebyggelse ved og i nærheten avOsensjøen. Der det største er Furutangen i Osdalen øst for elva Nordre Osa med ca. 400tomter og alpinanlegg.Digeråsen hytteområdeOmrådet omfatter ca. 200 hyttetomter av høy standard.Bilde: Digeråsen med alpinsenteretBilde: HemmelfjelletSom del av en langsiktig strategi ønsker kommunen å utnytte potensialet som Digeråsen –Engulvsfjellet har som turist- og friluftsområde, herunder tilrettelegging for ny hyttebygging.Hovdmoen hytteområde v/GolfbanenHytteområdet er mer enn halvveis utbygget etter gjeldende kommunedelplan.ÅsmoraOmrådet er regulert men ikke utbygget.Det er avsatt 82 tomter.SkramstadsætraDet legges opp til fortetting i området vedSkramstadsætra. Også i området mellomSkramstadsætra og Digeråsen er det planlagt hytteutbygging.Bilde: SkramstadsetraSide 33 av 47

Det kan forventes økt etterspørsel etter tilknytning til elektrisitetsnettet, både i nye felt ogi etablerte hyttefelt hvor man ønsker standardheving. Tidligere ble hytter oftest bygd medenkel standard, og uten tilknytning til strømnettet. Ved til varme, gass til koking og solcelletil lys, har vært mye brukt. Trenden i seinere år er imidlertid at folk ønsker tilnærmetsamme komfort på hytta som hjemme. Innlagt strøm, vann og avløp blir mer og mer vanlig.Hytter bygges ellers nokså spredt, og har relativ lav brukstid. Andre former for ledningsbundetenergi enn elektrisitet, er derfor lite aktuelt. Det eneste må i tilfelle være konsentrertutbygging av for eksempel leiligheter, servicebygg med mer, hvor man kan vurderenærvarmeanlegg.Hovdmoen industriområdeHer er det foreslått å utvide eksisterende industriområde betydelig mot nord, slik at kommunenhar industritomter å tilby ved behov.5.3 Framtidige utfordringer og tiltakDet er lett å velge bort eller ikke våge å velge noe som framstår som nytt og usikkert. Enting er rapporter og erfaring fra andre steder, men tillit bygges lettere med lokale anleggog kjente aktører. Dette er også tanken bak "Bioprosjekt i Åmot". Rena Leir og Forsvaretsetablering med ny energisentral basert på biobrensel, samt nytt fjernvarmeanlegg i Renasentrum er en unik mulighet til å etablere referanseprosjekter.Forandring kommer ikke av seg selv. Det er viktig at saksbehandlere og politikere harnødvendig kunnskap slik at nye løsninger kan behandles på linje med eksisterende. Nyeløsninger trenger normalt tid til forankring. På kort sikt vil det ofte være lettest å velgetradisjonelle løsninger. Jo mindre kunnskap de involverte har om nye løsninger, jo merusikkert og risikofylt vil de nye løsningene framstå.Etter hvert som nye teknologier tas i bruk, synker investeringskostanden etter en tid. Dettekan gjøre at andre oppvarmingskilder kan komme i betraktning ved siden av helelektriskoppvarming.Åmot kommune og resten av konsesjonsområdet til Eidsiva er av de områdene i landetmed mest tilgjengelige bioenergikilder på grunn av de store skogarealene.Rena leir har et stort energibehov og det har nå blitt montert et nytt fjernvarmeanleggbasert på biobrensel.Rena Kartonfabrik har preget Rena Syd i nesten 100 år og har vært premissgivende forutviklingen i området over lang tid. I denne tiden har Åmot gått fra å være et samfunnmest basert på industri til å være et samfunn mye basert på offentlig virksomhet.Etter nedleggelsen av Kartonfabrikken har mulighetene for utviklingen av sentrum forandretseg og det ligger et utviklingspotensial i Rena Syd. Grunnlaget for det totale effektbehoveti området er i dag anslått til ca. 0,9 MW.Hovedutfordringene for Eidsiva Nett AS i Åmot blir å kunne opprettholde energiforsyningeni de grisgrendte områdene hvor den tekniske levetiden på nettet begynner å ta slutt. I regionalnetteter det 66 kV linjene Rena – Koppang og Rena – Elverum som begynner å bligamle. Det er planer om å reinvestere 66 kV linjen Rena – Koppang.En omfattende innsats med skogrydding og bruk av isolerte faseliner på alle nye linjer hargitt gode resultater når det gjelder tidligere strømbrudd pga. trepåfall ofte som følge avtung snø.Side 34 av 47

6. ReferanselisteVi ser at referanselisten kan være noe mangelfull i angivelse av benyttet kildestoff. Dettesøker vi hele tiden å forbedre. Vi setter pris på om berørte aktører tar kontakt for å korrigerefor neste års versjon.Kilder:Kommuneplan 2002-2012, Åmot kommuneVarmestudiene 2003, ENOVAStatistisk Sentralbyrå sine databaser (www.ssb.no)Veileder for lokal energiutredning, NVEREN kraftsystemutredningPlan- og bygningslovenPlanbok, SintefEnergi i kommunene, NVE 2000NVE-Småkraftverk-kartlegging (www.nve.no)Solør Bioenergi (www.solorbioenergi.no)Side 35 av 47

7. Vedlegg7.1 Vedlegg 1: Forklaring av statistikken7.2 Vedlegg 2: Beskrivelse av de mest vanlige energiløsningene.7.3 Vedlegg 3: Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk – generell beskrivelse7.4 Vedlegg 4: Internasjonale og nasjonale energirammer7.1 Vedlegg 1: Forklaring av statistikkenTallene for 2003-2008 er hentet frem av fra Eidsivas egne statistikker. 2000-, 2001- og2002-tallene er hentet fra innrapporterte tall til NVE. Fordelingen mellom de ulike forbruksgruppenefor 2003 og 2004 er benyttet også for 2000-2002 da disse ikke er fordeltpå kommune og forbrukskode.Har benyttet innrapporterte tall som grunnlag for totalen for hele Eidsiva. Tallene fra 2003mottatt av Markedsavdelingen viste at forbruket for Forestia Braskereidfoss ikke var tattmed. Dette er lagt til ved utregning av fordelingen mellom de ulike kommunene og sluttbrukergrupper.Ellers er ikke tallene endret. Det er benyttet fordeling og totalt innrapportertforbruk for 2003 i stedet for tallene fra Markedsavdelingen.Tallene for 1991 og 1995, som var med i tidligere utredning, er utelukket på grunn av myeusikkerhet fra SSBs og Eidsivas side.Forbrukstallene for andre energikilder enn el er hentet fra REN/SSB. Disse er det ikke gåttnoe mer gjennom.Statistikken er temperaturkorrigert. Graddagstallene ble hentet inn på met.no. I benyttetberegningsmetode brukes gjennomsnittsverdi for de siste årene for beregning av referanseverdi.Dette kan medføre endringer i de temperaturkorrigerte tallene fra år til år grunnetendringer i referanseverdien.I tallene fra SSB, REN og NVE vil det være noe usikkerhet. Spesielt i forbrukstallene forandre energikilder enn elektrisitet.7.2 Vedlegg 2: Beskrivelse av de mest vanlige energiløsningeneUlike energiløsninger, generelle beskrivelserDet ideelle er at energien produseres og brukes på samme sted, men i mange tilfeller erdet stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennomen energiinfrastruktur.Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuellå innføre. Når det gjelder elektrisitet, er det utbygget en infrastruktur som kan utnyttesved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store delerav landet ikke bygget ut nett for distribusjon.Side 36 av 47

Elektrisk energi - vannElektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, kjernekraft, varme og gass.I Norge er det i all hovedsak vann som anvendes gjennom vannkraftverk.Den elektriske energien må overføres til forbruker via et eget nett, som igjen gir små taptil omgivelsene.Bolig, næringsbygg og annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm til belysningog strømforsyning av apparater som støvsuger, komfyr, tv, video, pc etc. Oppvarmingav boliger og næringsbygg bruker hovedsakelig også elektrisitet som energikilde.Dette er et særpreg i Norge i forhold til andre land i Europa.Mini- og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt mer og mer aktuelle de sisteårene.Fordeler:Allerede etablert en infrastruktur.God erfaring.Kostnadseffektiv metode.Med hensyn på utslipp av miljøhemmende gasser er dette en meget god løsning.Ulemper:Infrastrukturen krever arealmessig stor plass.Vann som kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktor i Norge.Ved normal år med nedbør og med et rimelig høyt forbruk av strøm forbrukes merelektrisk energi enn vi kan produsere.BioenergiDenne energien produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall,ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg ogdeponigass fra avfallsdeponier. Varmen kan distribueres gjennom luft- eller vannbårentanlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg. Foredlet biobrensel er typisk pelletsog briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved.Bilde 7.1 PelletsSide 37 av 47

Energien omdannes typisk til produksjon av varme.Denne kan overføres via et nett fra produksjonssted, men kan også selvfølgelig forbrennespå stedet.Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk:Avfallsforbrenning blir brukt til oppvarming av vann som igjen distribueres til boligerog næringsbygg gjennom et eget nett. Jo lengre avstanden er, jo dyrere blirdet.En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvor varmedistribusjonener luftbåren.Bilde 7.2 PelletskaminEn pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anleggi et næringsbygg.Realistisk er tilgangen på biomasse fra skogen rundt 7-8 TWh utover dagens ca. 15TWh.Regjeringen sitt mål er 4 TWh vannbåren varme innen 2010. (Kilde: Varmestudien2003, ENOVA).Det største potensialet med hensyn på vekst ser en innen avfallsforbrenning hvor det i2001 ble produsert ca 800 GWh. Anslag varierer fra 3 til 6 TWh. (Kilde: Varmestudien2003, ENOVA).Bilde 7.3 Børstad Varmesentral i Hamar.Bilde 7.4 Biokjelen på Børstad under monteringSide 38 av 47

Fordeler:Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket.Mange boliger har kaminer/peiser som kan utnytte bioenergi, og være et alternativtil elektrisitet i perioder hvor prisene er høye, og det er lite vann i magasinene.Forholdsvis rimelig.Ulemper:Større bioenergianlegg med overføringsnett er kostbart.Kan bli konkurransedyktig med økte priser, skatter og avgifter på elektrisitet.Produksjon av foredlet bioenergi har ingen opparbeidet verdikjede, og har i dag enfor høy kostnad ved etablering av mindre produksjonsanlegg (inkludert boliger).Kan representere en forurensning. (Nye kaminer og ovner i dag representerer en litenforurensning).Mangel på langsiktige avfallskontrakter til tilstrekkelig lønnsomme priser som sikrertilfredsstillende grunnlast og en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag.Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold til anleggetsvarmekunder.Høye investeringskostnader og mangel på risikovillig kapital for toppfinansiering.VarmepumpeEn varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn,jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. Det er viktigat varmekilden har stabil og relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gi fra seg),slik som sjøvann og berggrunn.Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi.Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til vannbåreninstallasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon eller små mindre lokaleanlegg.Fordeler:Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket, som har blitt et populært alternativde siste 10 årene.Lave driftskostnader.Miljømessig et godt alternativ.Ulemper:Høye investeringskostnader.Kan også være høye drift og vedlikeholdskostnader.PetroleumsprodukterDenne energien produseres ved forbrenning av fyringsolje (lett/tung), parafin, og varmenkan distribueres gjennom luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg.Fordeler:Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket.Lave driftskostnader.Ulemper:Gamle anlegg representerer en forurensning.Side 39 av 47

For mindre anlegg i yterkanter hvor tilkobling til nettet blir svært kostbart, kan bensin/dieselaggregat være en grei løsning for å dekke elektrisitetsbehov. Ellers vil det stortsett bare være aktuelt som nødstrøm.SpillvarmeUnder produksjonen til industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til luft eller vannuten at det utnyttes til andre formål.Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering av industriprosessen.Fordeler:Utnytter allerede produsert energi.Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og høy temperatur på spillvarmen.Ulemper:Brudd i produksjonen hos industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis det ikkeer bygget alternativ energiforsyning.Ved lange overføringsavstander er det svært ofte ikke lønnsomt.Studier angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere ennpotensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh kunne realiseres.(Kilde: Varmestudien 2003, ENOVA).SolenergiSola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve påjorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesielt elektrisitet istorskala har en ennå ikke lykkes med.Energiløsningen som typisk anvendes i dag:Elektrisitetsproduksjon.Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning.Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem.Bilde 7.5 SolcellepanelFordeler:Utnytter en evigvarende energikilde.Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder ikke er lett tilgjengelig.F. eks. på hytter og fritidshus.Side 40 av 47

Ulemper:Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning.NaturgassGass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen (I Norge, sjøen) og overføresvia gassrør til deponier via ilandføringssteder. Gassen kan fordeles til forbruker viaen utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen forbrennes på stedet og produserer varme,eller varme kan distribueres via et vannbåret distribusjonssystem.Gass kan også selvfølgelig være kilden til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner avvarme og elektrisitet.Fordeler:Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander. Det er derfor naturlig å distribueregassen allerede ved ilandføringsstedet.Norge har store reserver som kan utnyttes innenlands, men som eksporteres i storskala til utlandet i dag.Ulemper:Ikke fornybar energikilde.Økonomien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon.Kan representere en miljømessig belastning. (CO2).Propan kan være et alternativ i en del sammenhenger. Dette gjelder spesielt der hvor manhar store effektbehov med kort brukstid. Eksempelvis til koking, både på hytter og storkjøkken.VindkraftVind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet.Vindkraftverk må plasseres på steder som gir stabil energi, og hvor det ligger til rette for åkoble seg til annen elektrisitetsoverføring.Bilde 7.6 Vindmøller på HitraFordeler:Fornybar energikilde.Mulighet å produsere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Norge. Teoretiskverdi er 76 TWh, mens myndighetenes mål innen 2010 er 3 TWh. (Kilde:Varmestudien 2003, ENOVA).Side 41 av 47

Ulemper:Gir et inngrep i landskapet – estetisk innvirkning.Høyere produksjonskostnad enn vannkraft i dag, men økning i prisene i et knaptmarked og høyere avgifter kan endre på dette. Bruk av grønne sertifikater på sikter også et alternativ.KullkraftKullkraft er den mest voksende energikilden i verden i dag (se figur). Årsaken er stor tilgangpå ressurser, store reserver, lett å transportere, relativt lav kostnad og sterk økning ienergibruk i folkerike land som for eksempel Kina og India. Det er forventet at bruken avkullkraft også i tiårene fremover vil øke sterkt som vist på figur. Som med olje og naturgassbenyttes kull til brensel i varmekraftverk. Kullkraft slipper ut 2 ganger så mye CO2som et tilsvarende gasskraftverk når man ser vekk i fra mulig CO2 håndtering.Figur 7.7 Prediksjon av bruk av energi fra ulike kilder frem til 2030 (reelle tall til og med 2004)Fordeler:Lave kostnaderStore ressurserLett å transportereUlemper:Gir økt utslipp (relativt sett mye større naturgass) av klimagassGir økt utslipp av forurensende partiklerGamle anlegg representerer en forurensningSide 42 av 47

KjernekraftKjernekraft har blitt mer aktualisert de siste år på grunn av sterkt økende utslipp av klimagasseri verden i dag og forventet økning i de neste tiårene (se figur). I praksis er dettrolig bruk av alternativer til fossilt brennstoff som kan få bukt med klimagassutslippene.Det er lite trolig at man med økning i verdens befolkning og økonomisk utvikling i utviklingslandvil bruke mindre energi. Kjernekraft er derfor aktualisert gjennom at disse i driftikke slipper ut klimagasser som karbondioksid eller metan og samtidig kan produsereelektrisk kraft i stor skala med etablert teknologi. Kjernekraft utnytter kjernefysiske prosessertil å produsere varme som igjen kan drive en dampturbin og produsere elektrisitet.Et kjernekraftverk er altså et varmekraftverk med kjernefysisk materiale som brennstoff.Man er avhengig av god kjøling av reaktoren og sterke sikkerhetstiltak for å hindre radioaktivforurensing. Kjernekraft har et enormt forurensingspotensial både under drift og pågrunn av avfallshåndtering, noe som er deler av årsaken til at utbyggingen i det meste avden vestlige verden har stanset opp.Fordeler:Etablert teknologiKan bygges i stor skalaKan gi nasjoner uavhengig energiforsyning (fjerner politiske pressmiddel fra andreland)Gir ikke klimagassutslipp i vanlig driftUlemper:Enorme konsekvenser om noe går helt galt under driftAvfallshåndtering av radioaktivt materiale (både langtidslagring og sikring undertransport og lagring slik at materialet ikke kommer i gale hender)Vil alltid ha et potensial å gi muligheter for styresmakter eller andre med feil hensikterå kunne skade, enten ved forurensende materiale eller muligheter for atomvåpenFigur7.8 Prediksjon av utviklingen i utslipp av klimagasser. Kilde: US Environmental Protection Agency(http://www.epa.gov/climatechange/emissions/globalghg.html gyldig 12.11.2007)Side 43 av 47

7.3 Vedlegg 3: Ulike tiltak for å effektivisere og redusereenergibrukNår energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den forbrukes på eneffektiv måte, samtidig som den skåner miljøet.Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å:Redusere energiforbruket.Benytte alternativ energi til oppvarming.Tar vare på miljøet.Endring av holdningerHistorisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre landhar denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor.Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjonav energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye bygninger.Dette er tiltak som for eksempel:Reduksjon av innetemperatur i bygninger.Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger.Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger.Reduksjon av temperatur på varmtvann.Bruk av lavenergipærer.Slå av belysning i rom som ikke er i bruk.”Intelligent hus” – muligheter for enkel automatisk styring av temperatur, lysbrukosv.Forskning (Varmestudien 2003, ENOVA) viser at sparetiltak på tvers av det som er praktiskeller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordringå markedsføre energieffektive løsninger.Bruk av tekniske styringer/løsninger.Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad.De mest avanserte består av ”intelligente” styringer som regulerer energiforbruket ogandre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer.Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk avstrøm.Fordeler:Ulemper:Reduserer elektrisitetsforbruket.Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygningmed allerede etablerte løsninger.Bruk av alternativ energiVed å bruke de alternative energikildene nevnt i kapittel 7.2 kan en redusere bruken avelektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Dissekan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger,noe som er populært ellers i Europa.Side 44 av 47

Quadrillion British Thermal Units7.4 Vedlegg 4: Energirammer7.4.1 De internasjonale energirammeneFiguren under viser energiforbruket for hele verden fordelt på ulike energikilder.Verdens energiforbruk50040030020010001980 1990 2000 20051 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25ÅrAlternativerAlternativ elektr.AtomkraftVannkraftKullNaturgassPetroleumFigur7.9 Fordeling mellom ulike energikilderVel 86 % av verdens totale energibruk i 2005 kom fra fossile energikilder, dvs. kull, oljeog naturgass. Nesten 6 % av verdens energiforbruk i 2005 kom fra kjernekraft, og vel 6% av verdens energiforbruk kom i 2005 fra vannkraft. Andre alternative som sol, vind, bioosv. produserte ca. 1,5 % av verdens energiforbruk i 2005.IPCC (FNs klimapanel) angir i 2007 at det er meget sannsynlig (mer enn 90 % i henhold tilIPCC sine definisjoner) at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mestepartenav den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet.Kyoto-avtalen av 1997 ga 36 av de deltakende land (ettersom USA og Australia trakk segfra avtalen) kvoter for klimagassutslipp i perioden 2008-2012. Hensikten var for med tidenå begrense de samlede utslipp på globalt nivå. Utfordringene man ønsker å imøtegå påglobalt nivå er å hindre mulige fremtidige miljøkatastrofer, og å erstatte begrensede energikildersom olje og kull med energikilder som kan være bærende på lang sikt i fremtiden.7.4.2 De nasjonale energirammeneNorges forpliktelse i Kyoto-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med merenn 1 % i forhold til 1990-nivå i perioden 2008 til 2012. I 2006 var utslippene 8 % over1990-nivået.Side 45 av 47

Figuren under viser energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene.Figur7.10 Energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildeneVi ser at situasjonen i Norge er fullstendig atypisk i forhold til resten av verden. Elektrisitetsom er tilnærmet lik vannkraft er dominerende med vel 50 % av forbruket (figuren visernettoforbruk, brutto elektrisitetsforbruk var nesten 126 TWh i 2005). Energiforbruket iNorge var vel 210 TWh i 2005. Totalt forbruk pr. innbygger er på samme nivå i Norge somi de andre nordiske land med lignende klimaforhold.I 2007 startet man opp et 420 MW gasskraftverk på Kårstø i Rogaland, årlig produksjonfra dette gasskraftverket er opptil 3,5 TWh. Snøhvitproduksjonen startet også opp i 2007.I den landbaserte delen av anlegget benyttes et gasskraftverk med maksimal ytelse på250 MW. Dette gasskraftverket er tilkoblet kraftsystemet i Finnmark, men skal ikke levereenergi til dette. I tillegg er det installert mobile gasskraftverk i Møre og Romsdal med muligårsproduksjon opp til 300 MW kapasitet som reserve i tilfelle en svært anstrengt kraftsituasjoni Midt-Norge. Det er også en stadig svak økning i produksjonskapasiteten pågrunn av småkraft, vindkraft, og andre energikilder. Den økte produksjonen er et resultatav netto underskudd av kraft i normalår samt overføringskapasitet. Kabelforbindelsen tilNederland gir Norge bedre forsyning av energi i tørrår, og mulighet til økt eksport i år medmye nedbør. Den gir også mulighet til salg av høyt priset regulerkraft til kontinentet.I Norge er målformuleringen, i følge Olje- og energidepartementet, å få til en overgang fraelektrisitet, olje og gass til bruk av ny fornybar energi til oppvarmingsformål. Dette bl.a. utfra den rike tilgangen Norge har på ulike fornybare energikilder. Det er også mye besparelseri å endre forbruksmønsteret, for eksempel ved hjelp av ny teknologi.Myndighetene har satt som mål at sparing og nye fornybare energikilder totalt skal bidramed 10 TWh innen 2010. Årlig fra 2010 er målet at det skal produseres 3 TWh vindkraftog 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder.Andre stikkord:Modernisere og oppruste vannkraftanleggeneUtnytte naturgassressursene på en fornuftig måteUnngå flaskehalser i kraftforsyningen i overføringsforbindelsene både innenlands ogmot utlandet.Side 46 av 47

Definisjoner og begrepsforklaringerEffekt måles i (k)W og angir øyeblikksverdi for kraftuttaket til en installasjon.Energi måles i (k)Wh og angir energibruken til en installasjon over et visst tidsrom. Kreveren installasjon et jevnt kraftuttak på 10 kW, er energibruken i løpet av et år 10 kW x 8760 timer = 87 600 kWh.Biobrensel er et råstoff som har biomasse som utgangspunkt. Biobrensel kan omformestil varme og/eller elektrisitet.Fjernvarme er en distribusjonsform for energi basert på vannbåren oppvarming. En sentralisertvarmesentral produserer varmt vann som distribueres til eksterne bygg som er tilknyttetvarmesentralen gjennom et felles rørnett (fjernvarmenett).Stasjonær energibruk er energibruk som går til rent stasjonære formål. Energibruk tilmobile formål (transport) inngår ikke i dette.Side 47 av 47