Nr. 6–august 2013 • Fagblad for skoleledelse Peter Mortimore ...

SkolelederenNr. 6–august 2013 • Fagblad for skoleledelsePeter MortimoreSkoler må samarbeide – ikke konkurrere!Andy HargreavesProfesjonell kapital Therese N. HopfenbeckNorsk forsker i OxfordJorunn MøllerSkolen som juridisk faktors 10: Reisebrev fra skolebesøk i Kongo.s 20: Vanskelig å få erstatning for mangelfullopplæring.s. 10s. 20 s.25s 25: Kunst- og kulturfagene må styrkes.

innholdLeder 3Skolelederens favoritter 4Døgnåpen nettveiledning 5Lærer av de beste 6Energy Camp er en internasjonal sommerskole i energi- og miljøteknologi, for 14- og15-åringer. Campen arrangeres en uke i sommerferien på Hvam videregående skole i Nes.Undervisningen legger vekt på praktisk læring, og foregår på engelsk. En egen del forskoleledere er det også.Reisebrev Kongo 10To skoler i Bergen har samarbeidet med skoler i Bukavu i Kongo i 21 år.s 6: Dr. Bob Ritter viser Kristian Bakke Kilde ogEskild Hovdenak hvordan man lager vannturbinmed enkle midler.Profesjonell kapital 12Hvordan kan vi, gjennom profesjonsutvikling, øke kvaliteten på prosesser ogresultater i skolen? Dette var ett av spørsmålene professor Andy Hargreavestok for seg på en foredragsturné som ble arrangert i et samarbeid mellomSkolelederforbundet og IMTEC.Norsk skoleforsker i Oxford 16– Det er jo slik at alle er ekstremt flinke her, både forskere og studenter. Det varnok med en viss engstelse jeg gikk inn i dette. Jeg har imidlertid opplevd å bligodt og varmt mottatt, det er et utrolig godt miljø, forteller den norske forskerenTherese Nerheim Hopfenbeck som er ansatt ved Oxford University.s 10: 800 elever på 1 av de 7 skolene som inngår isamarbeidet ønsket den norske delegasjonen velkommen.Skolen som juridisk faktor 18Professor Jorunn Møller presenterte funn fra en undersøkelse om skolelederensom rettsanvender på årets Skolelederdager.Hvor vanskelig er det å få erstatning for mangelfull opplæring? 20Det er et gap mellom de idealer som daglig tilstrebes i skoleverket ogelevenes rett til erstatning. Dette kan umiddelbart synes både urimelig ogulogisk, men er et utslag av at opplæring ikke først og fremst handler omjuss, skriver advokat Aslak Runde i denne artikkelen.På forbunds – siden sist 22Kunst- og kulturfagene i skolen 24Overtar Den kulturelle skolesekken opplæringen i kunst- ogkulturfagene i grunnskolen? spør Kirsti Saxe i denne artikkelen.s 12: Andy Hargreaves er en engasjerende og dyktig foredragsholder!Quiz ved skolestart 26Bekymret for matematikken 28I en paneldebatt i NHO var representanter for KUF-komiteen enige omat matematikkundervisningen var et problembarn i skolen.Spørrespalten 30Hvor går grensen for arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge arbeidet?s 16: En av Hopfenbecks oppgaver er å veilede doktorgradsstudenter.Her sammen med Carol Brown.

LederSKOLELEDEREN– fagblad for skoleledelseNr. 6 2013 – 27. årgangUtgiver:SkolelederforbundetØvre Vollgt. 11, 0158 OsloPostadresse:Postboks 431 Sentrum, 0103 OsloTlf. 24 10 19 00E-post: post@skolelederforbundet.noWeb: www.skolelederforbundet.noSkolelederforbundet er medlem av YSAnsvarlig redaktør:Tormod SmedstadTlf. 24 10 19 16E-post: tsm@skolelederforbundet.noSats og trykk:Merkur-Trykk ASTlf. 23 33 92 00Merkur-Trykk er godkjent somsvanemerket bedrift. Merkur-Trykk erPSO-sertifisert.Godkjent opplag 2. halvår 2011 og1. halvår 2012: 6048 eks.ISSN 082-2062Signerte artikler gjenspeiler ikkenødvendigvis forbundets mening, og stårfor forfatterens egen regning.Annonse:Lars-Kristian BergTlf. 930 03 338E-post: lakris@lakrismedia.noUtgivelsesplanNr Materialfrist Utgivelse1 14.01 28.012 12.02 26.023 12.03 26.034 22.04 07.055 29.05 12.066 14.08 28.087 11.09 25.098 07.10 21.109 05.11 19.1110 03.12 17.12For få dager siden tok tusenvis av barn og unge fatt på et nytt skoleår. Spenning ogforventning preger nok fremdeles både barn og foreldre uavhengig av om det erførste skoledag eller starten på nok et skoleår. Vil barnet vårt trives? Få gode venner?Føle seg verdsatt og oppleve mestring? Ha styrke og utholdenhet også når dageneblir krevende? Vil læreren se og bry seg om vårt barn? Lete frem og styrke vårt barnstalent? Klarer skolen og vi som foreldre å gi den støtte og veiledning de trenger?Mange spørsmål som jeg håper alle foreldre i tiden fremover kan nikke bekreftendetil!Det er liten tvil om at forholdet mellom skole og hjem har stor betydning forbarnets læring og utvikling. Å bygge god relasjon mellom alle som arbeider i skolenog foreldrene, og skape samarbeidsklima som preges av tillit og respekt og forståelsefor hverandres roller, er det derfor verdt å investere i så tidlig som mulig. Helstallerede ved innskriving på høsten.Tidlig avklaring av forventninger og forpliktelser og forståelse for hverandresroller er et godt fundament å bygge på gjennom hele grunnopplæringen. Foreldreskal ivareta sitt eget barns interesser og behov, og de skal kunne forvente at ogsåskolen gjør det. Men skolens ledelse og ansatte skal i tillegg ivareta alle de øvrigeelevenes interesser. Erfaring viser at det kan komme dager der foreldre og skole harulikt syn på hvordan en sak skal løses. Da er det til god nytte at relasjoner er bygd i«fredstid»!Det er liten grunn til å tro at ikke skoleledere i tiden som kommer vil komme opp isituasjoner der det kan være ulike syn på hvordan en sak skal løses. Og i en deltilfeller er det kanskje ikke mulig å finne en god løsning. I IRIS Rapport 2012-2017«Spesialundervisning – drivere og dilemma» pekes det på ulike former for verdivalgsom lederen står overfor «ledelse og styring av opplæring innebærer å måtte forholdeseg til ulike og motstridende verdisett ...». Rapporten gir et godt bilde av seks uliketyper dilemmaer når det gjelder spesialundervisning som jeg tror mange ledere lettgjenkjenner. Ikke minst gjelder det organiseringsdilemmaet og ressursfordelingsdilemmaet.I forhold til organisering av spesialundervisning står valget ofte mellom segregertetilbud og tilbud i klassen. For eleven kan det være både gevinst og tap uansetthvilken organiseringsform en velger. Når det gjelder ressursfordeling i situasjonermed begrensede ressurser – normalsituasjon for de fleste skoleeiere og ledere jegmøter – er dilemmaet hva som skal prioriteres. Hvis man øker generell tildeling tilskolene for å styrke muligheten for tilpasset opplæring innenfor ordinær undervisning,risikerer man begrensede ressurser til spesialundervisning. Alternativet er åprioritere ressurser til spesialundervisning og risikere å svekke ressurser til ordinærundervisning og tilpasset opplæring. Ingen enkel beslutning å ta!Organisering og ressursfordeling mer generelt i skolen var også sentrale spørsmål ien undersøkelse Skolelederforbundet gjennomførte på forsommeren. Tilbakemeldingenefra mer enn 400 rektorer er klare: Norsk skole trenger en «modernisering» avorganiseringsstrukturen. Administrativt støtteapparat med god og relevant kompetansemå på plass; altfor mange skoleledere mangler nødvendig tid til å utøvepedagogisk lederskap. For å ivareta elevenes behov og møte kravsamfunnet stiller til skolen, meldes det også om behov foryrkesgrupper med blant annet helse- og sosialfaglig kompetansei skolen for å bistå lærere og ledere. Kunnskapsministerengir sin støtte til dette; det håper vi også at skoleeierne gjør. Og atdet synliggjøres i reelle målrettede tiltak!6 | 2013 Skolelederen 3

skolelederens favoritter/ bildetnavn Johnny Eidestilling Rektorskule Tranevågen ungdomsskuleelev tall 450 elevarKva er din viktigaste eigenskap som skuleleiar?Det å vera glad i menneske generelt, og i elevane ogdei tilsette ved skulen, spesielt.I det heile: -å lika jobben! Det er eit privilegium å fåvera leiar for ein læringsarena og å hjelpa og rettleiaså mange unge menneske framover i kunnskapssamfunnet.Kva er ditt beste råd til ein nytilsett lærar?Søk og etablér gode relasjonar til kollegaer ogelevane, og ta i bruk heile ”skulerommet”!Snakk med og ikkje til elevane, og lytt etter dei godetonane. Ta elevane i å seia eller gjera noko bra!Kva for eigenskapar har din favorittlærar?Han er fagleg dyktig og er ein flink formidlar, samstundessom han skaper glød, entusiasme og engasjementhos elevane. Han samarbeider godt med kollegaeneog har forstått kor viktig det er å ha ein god og tryggkommunikasjon med foreldra.Viss du fikk vere elev for ein dag, korleis ville dinfavorittdag sjå ut?Tranevågen ungdomsskule har eit par økter medaldersblanda prosjektarbeid gjennom skuleåret. Dåvert dei vanlege veke- og timeplanane erstatta medom lag 20 ulike aktivitetar, og elevane får velja temaut frå eigne interesser. I desse vekene ser eg berreblide, ivrige og glade elevar og lærarar, og eg kunnegodt tenkja meg å vera elev ein slik dag.Viss du skulle tilrå ein perfekt ferietur – kor ville hangå?Eg bur ved kysten og har ein lengt mot sjøen. I minperfekte ferie leiger eg ein båt i Pireus og seglarmellom dei herlege øyane i den Saroniske Gulfen –gjerne med strandhogg på Aigina, Poros, Idhra ellerSpetsai. I august prøver eg også å få med meg ein2000-meters topp i Norge.Kva for ei bok er du glad for å ha lese?Det er mange, men ein god kandidat kan vera Isslottetav Tarjei Vesaas. Trur ikkje eg heilt forstod innhaldetførste gongen eg las boka i 1970, men handlinga har”sige inn” etterkvart. Eg fekk boka av norsklærarenmin Aslaug Rønhovde (-ein fantastisk lærar), fordi eghadde valt nynorsk som hovudmål.Kva for musikk må du berre lytte til når du er i godthumør?Eg er veldig glad i musikk og høyrer på nesten kvasom helst, men når eg finn skikkeleg ro, lyttar eggjerne til noko klassisk, og då er Händel ein favoritt.Eg er også svak for god trekkspelmusikk, og når egkøyrer bil lyttar eg gjerne til ein CD som eg fekk tak ipå Norsk Fiskeværsmuseum i Å i Lofoten. Den er eisamling av lydar frå gamle båtmotorar, og det ermusikk for mine øyre.Kva for eit måltid serverer du helst når du får godevener på besøk?No om hausten vert det gjerne eit havets bord. Eg harlett tilgang til kortreiste ingrediensar som skjell,krabbe, reker, sjøkreps og hummar. Dette saman medein god salat blir alltid ein vinnar. Ein avkjølt Chablisset ein ekstra spiss på det heile.(Foto: shutterstock)Ungdom vil ha døgnåpen nettveiledningNy rapport viser at ungdom ønsker at veiledningen skal foregå på nett og væremer tilgjengelig enn i skoletiden. Samfunnet sparer mye på at unge velger riktigutdanning.– Tilgang på lett tilgjengelige nettveiledningstjenester gjør elevene bedre rusteti å ta riktige utdanningsvalg, sier direktør Trond Ingebretsen ved Senter forIKT i utdanningen.Trygge og riktige valg er en av flere tiltak som kan være med på å forebyggefrafall, viser evalueringen av prosjektet Nettveiledning. Evalueringen er utført avIPSOS MMI på vegne av Senter for IKT i utdanningen og Troms fylkeskommune.Fra 28. januar til 15. april kunne ungdom kontakte rådgivere på nettjenestenutdanning.no, der de kunne stille spørsmål om utdanning og karriere. Syv rådgiverefra videregående skole, karrieresenter, NAV og universitet svarte på spørsmål,også på kveldstid og i helger– Dette er et spennende prøveprosjekt som har blitt godt mottatt av elevenesom har deltatt. God karriereveiledning er viktig for å redusere feilvalg. Eleveneskal ha tilgang til god utdannings- og yrkesrådgivning der de er, og veiledning pånettet kan være et godt supplement til dette, sier kunnskapsminister KristinHalvorsen.Sparer mye på at unge velger riktig utdanningTall fra tidligere rapport fra Senter for Økonomisk forskning (2009) viser at feilvalgog frafall i videregående skole koster samfunnet 900.000 kroner årlig per elev.Årsakene til at elever faller fra er erfaringsmessig svært sammensatt. Nettveiledningkan være et av flere viktige tiltak som kan gi elevene bedre grunnlag for å ta godeutdanningsvalg. Evalueringen fra IPSOS MMI konkluderer med at det er et stortbehov for karriereveiledning på nett.– Jeg følte meg mer komfortabel når jeg kunne oppsøke veiledning hjemmefra,sier en av ungdommene som fikk nettveiledning via utdanning.no. Hun føltetrygghet ved å kunne bruke nettet spontant når det passet henne i stedet for å gåglipp av skoletimer.Opinion Perduco sin kartlegging av unges utdannings- og yrkesvalg 2013 viserat internett er den viktigste kanalen for unge mellom 15–25 år, og halvparten avdisse sier det er sannsynlig de vil bruke karriereveiledning på nett.4Skolelederen 6 | 2013

EnklErE vikar-håndtEring i skolEn!Lei av papirarbeid med timepLaner, fravær og timeLister?Nå kan du enkelt i en operasjon legge inn fravær, finne ledig vikar og samtidiggenerere riktig lønn og fravær for elektronisk overføring til lønnssystem. Alt skjerelektronisk uten bruk av penn, papir eller telefon.I tillegg får du og dine medarbeidere umiddelbart full oversikt over endringer i skolehverdagen.Lærere og vikarer får egen side med oversikt over timeplan, ledige timer,avspaseringsbank og fravær med eget system for egenmeldinger. Du trenger kunnettilgang på enten PC, nettbrett eller smarttelefon for å ha tilgang.MinTimeplan gjør hverdagen enklere og alle tilsatte har til enhver tid oversikt hvem som vikarierer forhvem. Dette effektive programmet resulterer i betydelig mer frigjort tid, som fører til større nærværog mer tid til skoleutvikling. Hvordan klarte vi oss før?Arne Pedersen, inspektør Finnsnes barneskole.Triangel • Eikremsvingen 13, 6422 Molde • Telefon: +47 99 59 16 50 • E-post: post@triangel.no • www.mintimeplan.minportal.no

Lærer av de beste- Jeg tror på å forberede elevene våre forframtiden, sier Torunn Wister, rektor vedDanvik skole i Drammen. – Vi må bli flinkeretil å vektlegge egenskaper som samarbeid ogkreativitet. Det er viktige ferdigheter når manskal tilegne seg ny kunnskap, sier hun.Rektor Torunn Wister er på kurs for ålære strategier for aktiv læring. Detinnebærer integrering av ny teknologi ogproblembasert læring i klasserommene.Skolelederne skal også trenes i å ledeendringsprosessene dette medfører.(Foto: Lill-Torunn Kilde)tekst: Lill-Torunn Kilde20 skoleledere fra Drammen og Nes harinntatt klasserommet for å bli bedreledere for lærere som skal guide eleveneinn i det 21. århundre. Det er første gangdet arrangeres skolelederdag på EnergyCamp, men både Drammen og Nes harallerede etablert et samarbeid med«verdens beste lærere i naturfag», pedagogeneved University of Alberta,Canada.Aktiv læringI etasjen under jobber 55 elever i gruppermed å skape en Rube Goldbergmaskin.En komplisert sammensattmaskin som skal utføre en enkel oppgave.Å stikke hull på en ballong. Eleveneer klar over målet (å sprekke ballongen).De har fått utdelt noen verktøy(ispinner, musefelle, ståltråd og tegnestift).Men hvordan de løser oppgavener opp til dem selv.Blir engasjertDenne typen prosjektbasert læring er ifølge pedagogene ved University ofAlberta nødvendig for å utruste elevenemed de rette egenskapene for framtiden.Med hvite laboratoriefrakker, nye vennerog oppgaver som fenger, brukerelevene gjerne en uke av sommerferienpå å bli bedre i naturfag. Engelsken fårde inn som bonus.Lære for livetRektorene i andre etasje får heller ikkesitte stille lenge. Her er det gruppearbeid,fremføringer og diskusjoner somgjelder. Skolelederne skal lære seg åmobilisere for et paradigmeskifte.– Vi kan ikke lenger undervise elevenesom vi gjorde i 1930, sier Dr. BobRitter. – Da sto læreren fremme vedkateteret og elevene repeterte det lærerenlærte dem. Elevene som vokser oppi det 21. århundre må bli gode på kritisktenkning, problemløsning og entreprenørskap,sier han.Løsningen er å skape aktiv læring ogengasjement. Men ikke uten styring.– Det viktigste premisset for å lykkesmed aktiv læring er å gjøre målet – ogpremissene for evaluering – tydelige påforhånd. Alle vet hvor vi skal, men dukan være kreativ i måten du kommer degdit på, sier Dr. Bob Ritter.Alle skal medMen det er ikke «bare bare» å slippeelevene løs i prosjektbasert læring. Denansvarlige læreren må føle seg trygg ogkompetent på metodene. Derfor lærerskolelederne også hvordan de skalkunne møte kollegene sine i enom stillingsprosess. Gruppearbeidetskulle finne svar på blant annet følgende:Hva gjør du når læreren synesegne, gamle metoder er best? Hvordanmotiverer du læreren som frykter at elevenevil vime i gangene og forstyrre andreklasser?– Det er ingen som sier at det er lett,sier Dr. Bob Ritter. – Når man introduserernye løsninger, så får man også nyeutfordringer. Men så må du også løsedisse, sier han.Konstruksjonen av vindturbinen er førstesteg på ukesoppdraget å konstruere enRube Goldberg-maskin. (f.h:) EmilieGresbakken, Mathilde Seligmann,Håkon Caspari, Andrea Ruud Dahlen,Aksel Solberg Jonsbu og SimenFagersand.(Foto: Scott Onuczko).Kommuner som satserRektor Torunn Wister er ikke ukjentmed de pedagogiske metodene fra Universityof Alberta. I fjor deltok hun,sammen med kolleger fra Drammen, påstudietur til Edmonton, Canada. Drammenkommune har høye ambisjonergjennom den politiske visjonen, «Norgesbeste skole». Kommunen satserbåde på oppgradering av det fysiskelæringsmiljøet og på kompetansebygging,med egen utviklingsbase somstøttefunksjon for lærere. I 2012 fikkDrammen kommune den nasjonaleskoleeierprisen for ledelse av og i skoler.Nes kommune er også i gang, ogutveksler erfaringer med Drammen ogUniversity of Alberta.6Skolelederen 6 | 2013

“ Vi drukner i regler.For å overleve harjeg laget enda én:Sjekk Veilederen først!“Vi som jobber i skolen er underlagt etomfattende regelverk. Det er spredd pålovsamlinger, forskrifter og avtaleverk.Organisert etter juridiske emner.Men hverdagen min består ikke av juridiskeemner. Den består av praktiske situasjoner.Som ofte er akutte. Da er jeg glad jegslipper å lete i alle lovsamlingene, forskrifteneog avtaleverkene. Og takknemlig for atVeilederen har gjort det for meg.Bernt KristoffersenRektor, Leknes skoleVestvågøy kommuneTELL Reklamebyrå CN104/4-R1A

Skoler må hjelpe hverandrEngelsk skoleforsker advarer mot testkultur og privatisering i ny bok.– Den beste måten å få til et mer inkluderende og demokratisk samfunn,er å skape et inkluderende og effektivt skolesystem. Skole og samfunnhenger sammen, sier Peter Mortimore.Tekst og foto: tormod smedstad– England er et samfunn medstore sosiale ulikheter – og deer i ferd med å bli enda større.Skole og samfunn er to siderav samme sak. Dersom enønsker et samfunn med likemuligheter for alle, må enogså ha et skolesystem somfremmer demokrati, læring ogmuligheter for alle. Ved å deleinn skolene i private og offentlige,høystatus og lavstatus,gir en et lite mindretall avbefolkningen de beste mulighetene.Det er jo ikke slik atde «frie» valg gir alle mulighetertil å velge. Valgfrihet tjeneralltid de som har mest fra før:de skaffer seg mest kunnskapom valgmulighetene, og densosiale reproduksjonen i skolenvil gi de ”høyerestilte”adgang til å velge de besteskolene.får rollen som vinnere ogtapere i spillet om de besteskoleplassene i secondary education,fra de er 11 år. Engelskeskoleelever har 100 formelletester i løpet av sittskoleliv – det gir 100 offisiellemuligheter til å få stadfestet atdu mislykkes! Det påstås attestingen gjør skolen bedre,men da ville vi jo ha kommetlangt i retning av en bedreskole nå, sier Mortimore.Foreldre og elever er utsattfor et kjempestort press i kampenom de beste skoleplassene.Faktisk er coaching ogekstraundervisning av elever,for å trimme dem til konkurransedyktigeresultater, ensterkt voksende industri – påsiden av skolesystemet. Detteblir dyrt for foreldrene! Videreer skolene under sterktpress for å oppnå gode resultater– det gjelder deres eksis-Ungdomsskolekonferansen201316. og 17. sept. | GardermoenBedre rustet til satsing på ungdomsskolenwww.gyldendal.no/usk2013Videregåendekonferansen201323. og 24. sept. | GardermoenMotivert til læring i videregående skolewww.gyldendal.no/vgs2013Rabatt ved påmelding innen 1.juniVi har fått en intervjuavtalemed den kjente engelske skoleforskerenPeter Mortimoresom kommer med ei ny boksom heter Education undersiege (Utdanning under beleiring).Han er meget kritisk tilutviklingen i det engelskeskolesystemet – og retter enadvarsel til de nordiske landog Norge mot å gå for langt iutviklingen av en testkultur,markedstilpasning og et oppsplittetskolesystem. I bokasammenlikner han det engelskesystemet med det nordiske– og mener England har myeå lære.Professor Mortimore eringen hvem som helst. Hanhar vært lærer, forsker ogadministrator i en årrekke.Sist var han professor vedSyddansk Universitet i Odense.Han har vært direktør forthe Institute of Education vedUniversitet i London og utførten rekke internasjonale studier,blant annet OECD-rapportenReview of Quality andEquity in Education in Norway.Under pressDen engelske regjeringenhevder at deres reformer vilføre til et skolesystem i verdensklasse.– Dette er et skolesystemhvor elevene testesmer enn de utdannes, lærerneblir hengt ut heller enn at defår tillit og foreldre og eleverProfessor Peter Mortimoreønsker å skape debatt ihjemlandet med sin nye bokEducation under siege.8Skolelederen 6 | 2013

e – ikke konkurrere!tens. Det blir mye teaching-tothe-test,og, som alltid nårveldig mye står på spill; detjukses og «tilpasses». Det viserstadige avsløringer i avisene.Det er ikke slik at skolene iEngland er elendige, menPISA viser en tendens motdårligere resultater. – Jegpleier å si at England har debeste lærerne, men det mestrotete skolesystemet, sier Mortimore.Han understreker atdiagnostiske tester, som hjelperlærerne i tilretteleggingenav undervisningen for denenkelte elev, er viktige.På spørsmål om tanker omdet norske skolesystemet,svarer Mortimore at han syntesvi har et imponerendesystem. Elevene blir ikke konfrontertmed at de mislykkesfra de er små, jfr all testingensom engelske skoleelever måigjennom. Han mener vi haren mer tålmodig arbeidsmåte.Vi får også flere elever videretil universitetsnivå. Han pekerogså godt på at vi lykkes godtmed livslang læring. Norskeelever oppfatter skolen sompositiv og opprettholder sittønske om å lære – også utoverobligatorisk skolegang. PåUNICEFs rangering overoppvekstvilkår for barn liggerNorge på 7. plass blant de 21rikeste landene i verden. Mortimoremå bare beklage athans hjemland – England – låpå 21. plass på denne indeksen.Skolen er viktig for om etsamfunn har tilfredse barn.Han er selvfølgelig også klarover at vi har våre utfordringer,og i den nevnte OECDrapportensom han haddeansvaret for, er det listet oppen del anbefalinger til norskskole. (Omtalt i Skolelederennr. 5/07) Han kommer likevelmed følgende oppfordring:You have a great system, don’tspoil it!Forutsetninger og evnerEr det mulig for skolen åutlikne forskjellene elevenetross alt har med seg som ballastfra forskjellige oppvekstvilkår?– Det er kanskje urealistisk,det vil i så fall kreveenorme ressurser. Vi må likevelfokusere på at alle skalklare å «hoppe over lista» pået visst nivå. Noen vil hoppehøyere over enn andre. Etbarn har fra fødselen av nokressurser. Forventninger, foreldrenestillit og utdanning erblant de tingene som avgjørhvor langt de når. Vi må ikkeundervurdere betydningen avhardt arbeid! Det er vanskeligå finne en eksakt definisjon påevner, men det dreier seg omen persons intellektuelle,sosiale, følelsesmessige, fysiskeog kunstneriske ferdigheter,hvordan du utnytter heldigeomstendigheter (flaks),hvilken utholdenhet du harog din strategiske sans. Dennebeskrivelsen anerkjenner atselv om vi alle er forskjellige– og noen har fått utdeltbedre kort enn andre – haralle muligheter til å utvikleog utvide sine ferdigheter.Hvordan vi best kan utvikledisse har med læring ogunder visning å gjøre, fortellerMortimore. Boka hans gårogså grundig inn på dissetemaene. Han presentererforskning og egne betraktningerrundt dette på en lettfatteligmåte.Hva er alternativet?– Den beste måten å få samfunnettil å bli mer inkluderendeog mindre eksklusivt, erå skape et inkluderende ogeffektivt skolesystem. Skolenmå ikke drives på bakgrunnav enkelte politikeres personligeinnfall. Jeg synes et skolesystemfor det 21. århundremå ledes demokratisk, i regiav de lokale myndighetene isamarbeid med ministeren ogunder nasjonale retningslinjer.Dess mer inkluderende skolener, dess bedre vil det være foross som samfunn. Vi må hjelpealle skoler til å bli gode skoler.Skolene skal ikke stå i konkurransemot hverandre, menhjelpe hverandre. Det handlerom skolen som system.Vi må, ved hjelp av mertilfeldige inntak, sørge for atskolene får en balanse mellomelever som lærer lett og desom trenger mer tid – og sikreen god spredning av effektivelærere. Vi må bort fra rangeringav skoler, ikke sorterebarn etter religion i egne skolerog privatskolene må integreresi det statlige systemet.Dette er selvfølgelig ingenenkel oppgave sett på bakgrunnav nasjonens historie,men det er hva våre barn ogvårt samfunn fortjener, stadfesterMortimore.Slipp foreldrene til!Les mer om hvordan du kan benytte deg avforeldreressursen på fug.noBrosjyrer til nye foreldre på 8.trinnkan bestilles fra subjectaid.no6 | 2013 Skolelederen 9

700 – 800 elever synger av full hals og ønsker oss velkommen.På skolebesøk i Bukavu, KongoTo skoler i Bergen har hatt langvarig samarbeid med flere skoler i Kongo, forteller Kjersti Werneri dette reisebrevet.Tekst og foto: Kjersti WernerLuften er fylt av jublende sang, hele skoleplassen er i bevegelse.700 – 800 elever synger av full hals mens de kikker påmuzunguene, de hvite gjestene. Noen er spørrende og littblyge, andre er tryggere og møter blikkene våre med frimodighetog brede smil. Vi løftes inn i fellesskapet og kjenneross velkomne, vi kommer til venner. Rektorer og lærere giruttrykk for takknemmelighet for trofast støtte gjennommange år med taler og gaver, og vi kvitterer med varme hilsenerfra elever, lærere og venner i Bergen.Nytter det? Kommer hjelpen frem? Vi har den hjemligediskusjonen i bakhodet når vi etter tur besøker sju skoler medet samlet elevtall på ca. 3000, dels barneskoler og dels ungdoms-/videregåendeskoler, frukten av et samarbeid somstartet for 21 år siden. To skoler i Bergen; Christi Krybbe ogBjørndalskogen skole, nå sju skoler i Bukavu. Det er flere grunnertil at midlene har kunnet rekke så langt. En årsak er at alleinnsamlete midler går direkte til formålet uten fratrekk avadministrasjonsutgifter, men den viktigste årsaken er likevelde prioriteringene man hele tiden gjør i skoleledelsen i Bukavu.De fleste skolene er plankeskur. Plankene byttes ut med mursteinetter hvert som økonomien tillater det.Fra klasserommet.10Skolelederen 6 | 2013

Man har valgt å satse på svært enkle, men flest mulig skolebyggfremfor noen få, men fine og velutstyrte skoler.Bare to av de sju skolene er murbygninger, de øvrige er sværtenkle plankeskur som forbedres gradvis etter hvert som økonomientillater det. Første skritt er å erstatte jordgulvet medsementgulv. Foreldrerådsleder på en av skolene viser stolt fremden lille haugen med murstein som foreldrene har laget. Dehar satt seg som mål å erstatte trebygningen med en bygningi mur. En langsiktig, men en spennende prosess. Man begynnernederst, plukker vekk en planke og erstatter den med enrad murstein etter hvert som man har murstein tilgjengelig.Tomtene er svært dyre i Bukavu, selv i norsk perspektiv, såde fleste skolene har knøttsmå skoleplasser. Det er virkeligsmekkfullt når elevene står oppstilt for å hilse på oss, og deter ikke mindre fullt i klasserommene. Tett i tett sitter de, treog fire på hver benk. Førsteklassingene kan knapt bevegearmene når de med stort alvor og konsentrerte blikk formerbokstaver på den lille papptavlen de har foran seg. Små fingrekrummer seg om en bitte liten krittbit, hele krittet må utnyttes!Så oppdager vi at noen av elevene sitter uten å gjøre noe, demangler både tavle og kritt. For mange foreldre er det vanskelignok å skaffe 4 dollar til skolepenger hver måned, ekstrautgifter til skolemateriell blir lett et problem.Overfylte klasserom og knøttsmå skoletomter stopper ikkerektorer og en skoleledelse som ønsker å tilby skoleplass tilennå flere barn. Løsningen har blitt å bygge i høyden. Plankeskuri to etasjer. Vi kikker på byggverket og spør oss selvog hverandre: Kan dette være solid nok? Gulvplankene i 2.etasje er like ujevne som veggplankene, og mange steder ersprekkene så store at vi uten problemer kan observere det somforegår i etasjen under, og selvsagt hører vi hvert ord som blirsagt. Men både skoleledelsen og lærerne er stolte over hva dehar fått til. Vi som har norsk skolevirkelighet og norske rammevilkåri bagasjen, må bare beundre entusiasmen, kreativitetenog profesjonaliteten hos våre kongolesiske kolleger.MedievalgMed BS Medievalg sikrer du deg de viktigsteutgivelsene raskt og enkelt.Vi tilbyr «pakker» med bøker, lydbøker,musikk og film. Alt i forskjellige størrelser.Vi vet tidlig hva som er tilgjengelig påmarkedet og kan gjøre utvalget for deg.Ta kontakt i dag!Biblioteksentralen• Maks rabatter• Rask levering• Hylleklare bøker• Katalogposter rett inn i dittbiblioteksystem• Tidlig informasjon om nye bøkerAlt du trenger fra A til Åbibsent.nowww.playreklame.noInteressert i informasjon om vennskapssamarbeid med skoleri Øst-Kongo?Ta kontakt på mail kjersti.werner@bergen.kommune.no ellermobil 93486099.Skolebygningen.Kontakt ossi dag for en enklerebibliotekhverdag!6 | 2013 Skolelederen 11

Profesjonell kapitalProfesjonalisering som utviklingsstrategi – hvordan øke kvaliteten på prosesser og resultater iskolen?Tekst og foto: Tormod Smedstad.Hvordan kan vi, gjennom profesjonsutvikling,øke kvaliteten på prosesser ogresultater i skolen? Dette var ett avspørsmålene professor Andy Hargreavestok for seg på en foredragsturné som blearrangert i et samarbeid mellom Skolelederforbundetog IMTEC. Fem byer– fra sør til nord – ble besøkt i mai, ogover 600 skolefolk meldte seg på.Professor Andy Hargreaves er velkjent for de fleste. Han er professor isosiologi ved Boston University ogleder ved lærerutdanningen ved BostonCollege i USA – et college som har somformål å fremme sosial rettferdighet ogforene teori og praksis i undervisningen.Han er en sentral fagperson for pedagogeri den vestlige verden og er forfatterav betydelig litteratur innenforpedagogikk. Flere av bøkene har hanskrevet sammen med en annen kjentskoleforsker, nemlig professor MichaelFullan. Den nevnte foredragsturneentok utgangspunkt i den siste boka somde har skrevet sammen, ProfessionalCapital.Andy Hargreaves er opptatt av rettferdighetog like muligheter. Han visteførst til PISA-resultatene – der Norgeligger «middelmådig» an. Ser vi påhelse og velvære derimot, ligger Norgeblant de beste landene på verdensbasis.Dårlig helse og sosiale problemer errelatert til ulikhet i mange rike land, ogNorge har noen kvaliteter som vi børhegne om. For eksempel er andelen folksom har tillit og stoler på andre menneskerhøyere i land som har større likhet.Vi må bevare og dyrke det vi harsuksess med.Han viste også til Canada som liggerhøyt på de internasjonale resultatmålingene,men lavt når det gjelder helse ogtrygghet. De skårer også dårlig pårelasjoner i familien. – Det er altså ikkeslik at bare vi lykkes med lesing og skriving,så ordner alt det andre seg, saHargreaves.Det gode forholdet mellom lærer ogelev, det å ha samme lærer over lengretid er også kvaliteter.– Husk at IKT er viktig når det gjelderå skrolle, skrive, søke, sortere, spilleosv. Men la ikke IKT erstatte berøring,klemmer, dansing, undring og det mellommenneskelige,minnet Hargreavesom.Hargreaves viste også til OECDundersøkelsenImproving Lower SecondarySchools in Norway. (Omtalt iSkolelederen nr 5/2011). Norske ungdomsskolerer på rett vei når det gjelderresultater, og utdanning er et offentligsatsingsområde. Vi har et system somunderstreker sosial rettferdighet oginkludering, og læringsomgivelsene erpositive. Lærerne er motiverte for jobbensin. Utfordringene våre er bedremotivasjon hos elevene, frafall, bedreProfessor Andy Hargreaves flankert av Tone Guldahl (IMTEC) og Omar Mekki (IMTEC/Skolelederforbundet).12Skolelederen 6 | 2013

Forsamlingen ble aktivisert med jevne mellomrom.læringsutbytte og ubalanse mellomstyring og ressurser. Vi må få til bedresammenheng og engasjement i forholdtil læring. Ledelse på overordnet nivåmå ta utgangspunkt i visjon og det åbygge kapasitet. Det må være en forskningsbasertutvikling. Lærernes profesjonalitetog status må heves. Det erviktig hvordan vi omtaler skolen, vi måtalk the teaching up.Profesjonell kapitalNår vi snakker om kapital i denne sammenhengener det noe som er relatert tilens egen gruppes verdi, særlig om egenskapersom kan ha innflytelse på ønskedemål. Læreren er betydningsfull, bådeut fra den individuelle humane kapitalenog ferdigheter som er utviklet. – Dumå få tak i de rette folkene og få dem tilå samarbeide, gjennom hele karrieren.Som leder må du utfordre dem og sørgefor at de utvikler seg. Du må kjennemedarbeidernes kompetanse og vite hvade driver med – uten å innføre et kontrollregime.De data som samles inn skalbrukes til å utvikle den enkeltes kunnskapom elevene.Det er mange måter å betrakte kapitalbegrepetpå. Hvis en legger et forretningsmessigkapital-synspunkt påundervisning, vil det legges vekt på atdet er teknisk enkelt, raskt å lære seg ogat det skal styres av data som baserer segpå innsats og prestasjoner. Det handlerom entusiasme, anstrengelse, talent ogresultater – og også en tro på at undervisningenkan erstattes med nettbasertinstruksjon. Undervisning er et markedsom gir veldig god avkastning. Friskolenei Sverige gir et høyt utbytte, opptil15 %, uten risiko. Andre finansielleinvesteringer gir i gjennomsnitt 7 %utbytte. Det ligger enorme profittmuligheteri tekniske løsninger som elektronisketavler, ipads osv. I USA regnerman med at dette markedet tilsvarer femhundre milliarder dollar. I tillegg kommerkostnader til utvikling og administrasjonav tester. Skole er et marked forkortsiktig økonomisk gevinst! Når vi vetat lærerlønninger utgjør 80 % av kostnadene,vil det selvfølgelig argumenteresfor at undervisning er enkelt og rasktå lære seg.I motsetning til det forretningsmessigekapitalbegrepet og dets implikasjonerfor undervisningen, kan en snakkeom den profesjonelle kapitalen. Grundigkunnskap om hvordan du underviser etfremmedspråk eller matematikk er nødvendig.Deter teknisk avansert og kreverlang utdanning og mye trening. Læringskjer i høyeste grad på arbeidsplassenog en lærer ved at de gode eksempleneblir delt. Perfeksjonen skjer gjennomstadig forbedring. Det krever gode vurderingsevnermed basis i praktisk erfaringog kunnskap. Det er noe som blirutført i et kollektiv og med et kollektivtansvar. Innsamlet data er ikke noe somforteller deg hva du skal gjøre, du ernødt til å bruke din egen vurdering – iet samspill og samarbeid med andre. –Det er klart vi skal bruke teknologi, mengod pedagogikk må ligge til grunn,påpekte Hargreaves. Han refererte ogsåMichael Fullans utsagn: A fool with a toolis still a fool.– Hvis du skal være en profesjonellpedagog handler det om å ta på segvanskelige og inspirerende oppgaver – ien vedvarende prosess med å forbedrepraksis der en tar i bruk hele kollektivetskunnskap og kreativitet, siterte Hargreavesfra sin og Fullans bok.“Good learning comes from goodteaching. More and better learning andgreater achievement for everyone requirebeing able to find and keep more goodteachers.” (Hargreaves and Fullan)Tre former for profesjonell kapitalVi kan snakke om den menneskeligekapital, den sosiale kapital og beslutningskapital.Den menneskelige kapitaler det vi har med oss av individuellekvalifikasjoner og kunnskap. Det handlerom følelser, ferdigheter og intelligens.I land med gode resultater viserdet seg at lærere rekrutteres blant demed best resultater. I Finland er det likevanskelig å komme inn på lærerutdanningsom på medisin. I Singapore fåringeniører og lærere omtrent sammelønn – så mange med veldig gode naturfagog matematikk-kvalifikasjoner velgerlike gjerne læreryrket.6 | 2013 Skolelederen 13

Det ble også tid tildrøfting i mindre grupper.Hargreaves kom også inn på lærerutdanningen.Singapore og Finland haromtrent like mange innbyggere somNorge, men de har henholdsvis 1 og 8lærerutdanningsinstitusjoner. I Singaporehar utdanningsministeren møtemed lærerutdanningen en gang i uka.– Lærerutdanningen må basere seg pådet som er interessant for lærerprofesjonen.La grupper av studenterarbeide sammen med skoler, bygg partnerskapog relasjoner. Alle i skolen harnoe å bidra med, sa Hargreaves. Hanvar klar over at det politisk og geografiskvar vanskelig å samle institusjonenei Norge, men anbefalte en sterkerekoordinering og et mer enhetlig programMed utgangspunkt i humankapitalenmente Hargreaves at lærere burderekrutteres blant de beste. Det bør ogsålegges vekt på moralsk engasjement ogrelasjonsevner. Skal en rekruttere debeste, gjelder det selvsagt å ha et attraktivtarbeidsmiljø og et kompetent kollegium.– Det skal være en god og riktiglønn, men det er ikke sikkert en topplønntiltrekker seg de rette menneskene,sa Hargreaves.Den sosiale kapitalen handler om tingsom tillit, samarbeid, felles ansvar oggjensidig hjelp. Det dannes profesjonellenettverk som utfordres og støttes.Viktig er det også at en danner nettverkpå tvers av skoler og utvider horisontenpå fellesskapet.Beslutningskapital beskriver det åkunne fatte beslutninger og gjøre vurderinger.Det handler om å utviklekapasitet. En rekke situasjoner en stårovenfor i skolehverdagen finnes det ikkeautomatiske svar på. Hvis et barn stammer,hvor lenge skal du vente på svaret?Det er mye du vil trenge praktisk erfaringtil – og mye du må øve om og omigjen på. Du må bruke tid på refleksjon.Skolementor er en gratis tjeneste levert avSenter for IKT i utdanningen. Det er en ressursfor refleksjon og skoleutvikling som støtterskoleledere i arbeidet med digital kompetanse.www.skolementor.noLærermentor er en gratis tjeneste levert avSenter for IKT i utdanningen.Det er en ressurs for læreres refleksjon overegen digital kompetanse.www.larermentor.no14Skolelederen 6 | 2013

itslearning, Scandec Systemer og Kikora invitererLæringsreisen - gratis seminar i regning og lesing i alle fag!Alta 20.novemberHøsten 2013 begynner den førstesatsingen i prosjektet “Skolebasertkompetanseutvikling”. Hele258 skoler vil få faglig støtte frauniversiteter og høgskoler for å styrkeelever på ungdomstrinnet.Lenvik 6.novemberTromsø 7.novemberVadsø 21.novemberI løpet av skoleåret kommeritslearning, Scandec Systemer ogKikora et sted nær deg for å inspireretil hvordan du eller lærere påskole kan møte forventningenetil utdanningsdirektoratet, ogarbeide med lesing og regningi alle fag, og bruk av digitaltavle i klasserommet.Tønsberg 15.oktoberBodø 5.novemberdinRomerike 18.septemberMoss: 17.septemberOm itslearningOver 20% av våre ansatte har jobbet som lærere,og vår læringsplattform er utformet spesielt forutdanningssektoren. Den er enkel å bruke og hjelperlærerne med å lage digitalt lærestoff som engasjererelevene. Læringsplattformen gjør samarbeid medelever, foreldre og andre lærere lettvint. Denautomatiserer de rutinemessige oppgavene slikat lærerne får tid til å gjøre det de elsker å gjøre -undervise.Om KikoraKikora er et webbasert læringsverktøy i matematikkhvor elevene løser matematikkoppgaver. Eleveneskriver inn utregningen sin (mens de gjørden)linje for linje, og får hver linje umiddelbart rettetav Kikora. Resultatene fra elevenes utregningeroppsummeres automatisk for eleven selv og læreren,slik at begge kan ha god oversikt over progresjonen ogferdighetsnivået til eleven innenfor fagets forskjelligeemner.Om ScandecScandec Systemer er norsk distributør av Promethean,som er verdensledende innen interaktiv læring:ActivBoard - ActivTable – Læringsresponssystemergir elever og lærere muligheter til å bruke flerelæringsstiler og metoder i læring i ulike fag og temaer.Vi har også god pedagogisk kompetanse og støtterkunder med kurs, oppfølging og implementering. Former informasjon besøk www.aktivundervisning.nosom er vår delingsportal for lærere.Skien 16.oktoberArendal 17.oktoberPåmelding:Meld deg på gratis seminar og lunsj og les mer påwww.itslearning.no/laeringsreisenSCANDECSYSTEMER

Norsk skoleforsker i OxfordMangfoldige forskningsoppgaver for norsk forsker ved Senter for undervisningsvurdering vedUniversitetet i Oxford.Tekst og foto: tormod smedstadSom gammel Morse-fan måtte jeg jospørre om hvordan det er å jobbe i universitetsmiljøeti Oxford, der hvor detskjer så mange mord... – Nei, det er nåikke så mye av det nå for tiden, ler ThereseNerheim Hopfenbeck. Hun har visstogså sett noen episoder med inspektørMorse.Så hvordan i all verden havner mansom norsk forsker her ved OxfordUniversity? Dr. Hopfenbeck forteller athun ble oppfordret til å søke en stillingved the Oxford University Centre forEducational Assessment. Professor ogleder av senteret, Jo-Anne Baird, kjentetil hennes kvalifikasjoner, og de passetgodt inn i senterets forskningsfelt. Hunsøkte, fikk stillingen og flyttet med helefamilien, mann og tre jenter i skolealder,til England. Ansettelsen er for tre år, ognytt engasjement avhenger av hvilkensuksess og hva slags produksjonhun har som forsker i denne perioden.Universitet over hele byenUniversitetsområdet i Oxford er spreddutover hele byen – og det eldste colleget,Balliol College, feirer i disse dager750-årsjubleum! Det var på dette collegetKong Olav og Kong Harald gikk.Det er litt usikkert hvor gammelt selveuniversitetet er, men det finnes kildersom viser at det var undervisning her i1096. I dag er det totalt over 40 000studenter ved universitetet. Det er knyttetmye prestisje til å være student her,og det kreves topp-karakterer for åkomme inn. Det er relativt høy studieavgift,men det deles ut mange stipendslik at en sikrer en viss sosial spredningi inntaket.Fra ILS til OxfordHopfenbeck kommer fra en postdoktorstillingved EKVA, en forskningsenhetunder Institutt for lærerutdanning ogskoleforskning (ILS) ved Universiteteti Oslo. Hennes forskningsfelt er storskalasammenliknende vurdering – oghvordan internasjonal testing har værtmed på å forme politikken på utdanningsfeltet.Hun har også interessert segfor forskjellige modeller for vurdering iklasserommet. Doktorgraden handletom analyse av lærings-strategier somelevene har oppgitt at de bruker i forbindelsemed PISA-undersøkelsen. Fra2010 har hun ledet prosjektet VisibleFeedback sammen med Dr. Guri Skedsmo.Det er en undersøkelse om tilbakemeldingspraksissom en del av evalueringenav elever – og som utforskerbruken av vurderingsresultater sominformasjon til skoleeier. Dette er forskningom norske forhold som hun skalferdigstille i sin nye stilling.Instituttet som Hopfenbeck er ansattved, Department of Education, liggerved en kjempestor park, litt i utkantenav Oxford sentrum. Det er veldig sjarmerendeomgivelser, i tillegg var det fullblomstring når vi var på besøk. Kontorethennes ligger på toppen i det somser ut som en gedigen, gammel murvilla.Det blir nok ikke så mye tid til åsitte og se ut av vinduet og beundrenaturen …– I og med at dette er Oxford så søkerdet studenter seg hit fra hele verden. Itillegg til at de er dyktige de som kommerinn, er det spennende å forholdeseg til det kulturelle mangfoldet her. Jeghar for eksempel hatt undervisning omhvordan man lager spørreskjema. Detkan tydelig registreres at studentenesvarer litt forskjellig, avhengig av kulturellbakgrunn. Ėn fra USA tyr myelettere til betegnelsen strongly disagreeenn en asiat, påpeker Hopfenbeck. Hunhar relativt lite undervisning, men foreleserpå introduksjonskurs i statistikkog innen feltet vurdering for læring.Det meste av tiden skal brukes til forskning.ForskningsoppgaverI tillegg til at hun sluttfører to forskningsprosjektsom ble påbegynt iNorge, er hun i gang med store prosjektergjennom stillingen ved instituttet iOxford. Ett dreier seg om norske forhold,nemlig et oppdrag fra OECD omå undersøke implementeringen av vurderingfor læring i Norge. Denne skaletter planen publiseres i september.Hopfenbeck har også vært med på åutarbeide en rapport om endringenesom den engelske undervisningsministerenMichael Gove har lansert i forbindelsemed avsluttende grunnskoleeksamen(GSCE). Gove har blant annethevdet at eksamen har vært for lett, atdet har gått inflasjon i gode karakterer,at ambisjonene er for lave og at Englandsakker akterut på de internasjonale testene.Ikke noe av dette stemmer med detforskerne har funnet ut – så her harmonisererpolitikken dårlig med forskningen.Dessuten påpeker forskerne at detå øke kravene til eksamen i seg selv ikkefører til en standardheving når det gjelderresultater.Hopfenbeck er også prosjektleder foren undersøkelse av eksamenssystemet iIrland. Her har noe av kritikken vært ateksamen er for forutsigbar og at elevenekan pugge seg til bedre resultater. Medseg i gruppa har hun forskere og fageksperteri 6 fag, 20 i alt. Det er en storgruppe og et omfattende materiale somskal analyseres.Og dagen etter at jeg var på intervjubesøkreiste hun til India for å bidra iet prosjekt om vurdering der.Miljøet?En kan vel lett få litt høye skuldre nåren skal begi seg ut i et forskningsmiljøsom her ved Oxford? – Det er jo slik atalle er ekstremt flinke her, både forskereog studenter. Det var nok med en vissengstelse jeg gikk inn i dette. Jeg harimidlertid opplevd å bli godt og varmt16Skolelederen 6 | 2013

Therese Nerheim Hopfenbeck utenfor TheCentre for Educational Assessment.Wadham College er ett av collegene ved Oxford University.mottatt, det er et utrolig godt miljø. Deter ikke spisse albuer som preger hverdagen,men anerkjennelse og støtte. Deter raushet mellom ledergruppene oggodt lederskap ved instituttet som settersammen gode team og får fram detbeste i folk.Hopfenbeck er også veileder for todoktorgradsstudenter. (Det er for øvrigen stor forskjell når det gjelder Englandog Norge når det gjelder PhD. I Norgefår disse studentene lønn, i England måde betale selv.) Vi får hilse på CarolBrown som forteller at hun formelt setthar møter med sin veileder hver 14. dag,men at de treffes så å si hver dag. Hunblir godt ivaretatt. Brown forsker påforskjellene i pedagogisk utbytte mellomforskjellige grupper elever. Vilgruppenes verdisyn kunne forutsi resultatenei skolegangen på høyere nivå?– Det gir utrolige muligheter å forskeher. Jeg hadde vel egentlig aldritrodd at jeg skulle få disse mulighetene,sier Hopfenbeck. Hun har etablert segmed familien i en liten forstad tilOxford.– Det er selvsagt en overgangfor barna å vende seg til det engelskeskolesystemet, men overgangen har gåttfint. Vi trives godt her, avslutter hun.SkolelederkonferansenSkolen i digital utvikling14. – 15. november 2013 • Thon Hotel Arena LillestrømArrangert:2002 - 2013Program og påmelding: www.skoleledelse.no/sduUN D ERVISN IN G•Jobbnorge.no6 | 2013 Skolelederen 17

Skolen som juridisk faktorHalvparten av norske skoleledere ønsker ådele elevene etter faglig nivå i enkelte fag,men få gjør det, viser professor Jorunn Møllersforskning.Tekst og foto: Tormod SmedstadILS arrangerte tradisjonen tro sine Skolelederdager i sluttenav juni. En av foredragsholderne var professor Jorunn Møller.Hun presenterte funn fra en spørreundersøkelse blant rektorerom blant annet skolelederen som rettsanvender. Detteinngår i det såkalte LEX-EL-prosjektet (Legal Standards andProfessional Judgment in Educational Leadership) som skalundersøke hvordan ledere på ulike nivåer i skolen fortolkerog håndhever lovverket i samspill med andre aktører. Hvilkenkonsekvens får en rettsliggjøring av utdanningssystemet?Selve spørreundersøkelsen som Møller redegjorde for, gikktil alle rektorer i videregående og grunnskoler i fem utvalgtefylker/kommuner. Målet var å kartlegge rektorenes kunnskapom visse deler av opplæringsloven, hvilke holdninger de hartil disse og hvordan de selv hevder å arbeide med slike rettsligeforhold i skolen.Når en skal orientere seg i et innfløkt juridisk landskap, erdet tre forhold som virker sammen. Det er det regulative, detnormative og det kognitive. Det normative, hva man børgjøre, kan være både uttalte normer eller «uskrevne» regler.Skolelederens tolkning av regelverket spiller også inn.Professor Jorunn Møller fra ILS redegjorde for en undersøkelse omskolelederes kunnskap om opplæringsloven på Skolelederdagene.Tilpasset opplæringTilpasset opplæring er både et rettslig begrep og et pedagogiskprinsipp. Det er et grunnleggende hjelpemiddel for å nåoverordnede mål med opplæringen. I § 1.3 står det at «Opplæringaskal tilpassast evnene og føresetnaden til den enkelteelev …» I rettslig standard er skal et sterkt begrep, men likevelåpner paragrafen for handlingsrom og bruk av skjønn.Det er et visst sprik i svarene blant rektorene når det gjelderom det går klart fram av lov og styringsdokumenter hva sommenes med tilpasset opplæring. Over 40 % er uenig, mens 55% er enig. – Loven åpner for en viss grad av skjønn. På denene siden finnes det skoleledere som setter pris på spillerommetloven gir. På den andre siden er det rektorer som etterlyseret klarere regelverk. Holdningene preges nok i stor gradav ledernes trygghet og erfaring i rollen som skoleleder, sierMøller. Det er ingen markante forskjeller mellom rektorer ivideregående skole og grunnskolen med hensyn til dette.Et overveldende flertall blant rektorene, nesten 70 %, definerertilpasset opplæring som kompensatoriske tiltak overforelever som strever med fagene. Enda flere (78 %) svarer atelever/foreldre er svært bevisste på hvilke rettigheter de har.På spørsmålet om det er ønskelig å kunne dele inn eleveneetter faglig nivå for å tilpasse undervisningen, svarer overhalvparten at de er enige eller svært enige. Når det gjelderinndeling av faste grupper etter nivå, er man likevel lojaloverfor lovverket. – Det er en spenning mellom hva manønsker og hva man gjør på dette feltet, sier Møller. Økenderesultatfokus kan være med på å komplisere dette bildet.Veldig mange (76 %) svarer at de tilpasser undervisningen ienkelte fag ved å dele elevene i faste grupper etter nivå.Spesialundervisning og psykososialt miljø§ 5.1 dreier seg om en individuell rett til spesialundervisning.«Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredstillandeutbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.»Hvordan skal man forstå begrepet tilfredsstillendeutbytte? Hva har man prøvd å gjøre for å få det til?Kapittel 9a handler om det psykososiale miljø og de menneskeligerelasjonene. Det omfatter blant annet spørsmålknyttet til trivsel og samhold, læringsmiljø og krenkendeatferd.Det er ingen dissens blant rektorene i undersøkelsen omat berørte elever skal bli hørt før tiltak vedrørende skolemiljøiverksettes. Det er også stor enighet om at foreldrene18Skolelederen 6 | 2013

Bibliotekareri fritt fall ellerheftig take-off?alltid skal samtykke før det blir gjennomført en sakkyndigvurdering vedrørende spesialpedagogisk hjelp. Litt overraskendeer det likevel at 13 % sier de er uenige i dette sistepunktet.Det er sprik i forståelsen av enkeltvedtak. Har eleven plikttil å delta? Det blir også oppgitt at mange, 66 %, mener atforeldre/elever opplever enkeltvedtaksformen fungerer konfliktopptrappende.Ikke nok kompetanse på opplæringsloven?Elever og foresatte er blitt mer oppmerksomme på rettighetenesom ligger i opplæringsloven, og skolene får stadigflere klager på manglende tilpasset undervisning. Dissesakene krever tid og resurser. – I vår undersøkelse svarer 40prosent av skolene at de ikke har ikke et formelt opplæringsoppleggknyttet til opplæringsloven. Jeg tror skolene haddespart tid og penger dersom de brukte mer tid på kompetanseutviklingfor egne ansatte når det gjelder opplæringsloven.Det er den enkelte lærer som møter elevene gjennom undervisningen.Da holder det ikke at rektor kjenner lovverket,sier Møller.Antall klagesaker er økende, og det blir brukt mye tid tilsaksbehandling. I undersøkelsen oppgis det at 17 % av foreldrenesom har klaget i forhold til opplæringsloven har fåttmedhold.(Vi viser til intervju i Skolelederen nr 8/2012 med stipendiatTrond-Erik Welstad når det gjelder skoleledere i Oslo og Akershussom rettsanvendere i forbindelse med klagesaker.)Skolelederne har stor tillit til resultatene i Elevundersøkelsenog mener den bidrar til å sette fokus på det psykososialemiljøet. En NIFU-rapport fra 2010, som omhandler funni Elevundersøkelsen og mobbing, stiller seg imidlertid kritisktil om Elevundersøkelsen er egnet til å forklare variasjoner imobbing på skolenivå.Undersøkelsen viser at skoleeier er på banen når det gjelderstøtte i håndtering av opplæringsloven, og det er ingensignifikante forskjeller mellom landsdelene eller skoletype.Det viser seg imidlertid at offentlige skoleeiere ivaretar opplæringenbedre enn private.Nasjonalt tilsynVeldig mange, 80 %, mener at det nasjonale tilsynet er etviktig korrektiv for skolens virksomhet, og mange (72 %) sierogså at tilbakemelding som skolen fikk gjennom det sistetilsynet var av stor betydning for skolens utvikling. Det erbare et mindretall som rapporterer (31 %) at det nasjonaletilsynet har fått betydning for undervisningens innhold.Velkommen til årets og tidenesstørste brukermøte!Nå er det snart klart for tidenes aller første fellesbrukermøte for fagbibliotek, folkebibliotek ogskolebibliotek som benytter Mikromarc.Vi ønsker deg og dine kollegaer hjerteligvelkomne til Clarion Hotel Oslo AirportGardermoen 17.-18. oktober 2013!Vi lover et fullspekket program som vil interessere,engasjere og gi mye nyttig informasjon for deg somjobber i bibliotek - og ikke minst med Mikromarc.I tillegg blir det selvfølgelig mange trivelige møtermed andre i din bransje, spennende eksterneforedragsholdere, god mat og hyggelige sosialesammenkomster.Meld deg på her: www.bibits.noVi gleder oss til å møte deg og gi deg høstensheftigste vitamininnsprøyting!Bibliotekenes IT-senter AS • Malerhaugveien 20 • Pb. 6458 Etterstad •0605 Oslo Tlf: 22 08 34 00 • Faks: 22 08 98 80 • salg@bibits.no • www.bibits.no

Hvor vanskelig er det å fåfor mangelfull opplæring?Opplæringslova pålegger skoleeiere i offentlig grunn- og videregående opplæring omfattendeforpliktelser. I tillegg til tallrike lov- og forskriftsbestemmelser er det et grunnleggende krav atalle elever skal motta tilpasset opplæring, og der dette er utilstrekkelig, spesialundervisning etterenkeltvedtak.Av: Advokat Aslak RundeRiksrevisjonen har avdekketnokså omfattende regelverksbruddpå opplæringsområdet.Likevel viser det segvanskelig å nå frem mederstatningskrav mot skoleeier.Slik bør det også være, ogdet er flere grunner til det.Opplæringslova skal sikrelikeverdige muligheter, mengir ikke elevene krav på å nåoppsatte kompetansemål.Hva som er god og formålstjenligopplæring, vil det forøvrig være delte meningerom, og opplæringen vil varieremellom skoler og lærere.Når opplæringens kvalitetskal etterprøves rettslig, blirdet derfor meningsløst åetterspørre hva som ville værtden ideelle opplæring. Detteer i utgangspunktet helleringen oppgave for rettsvesenet,og det er sterkt begrensethvor langt det er mulig å gåjuridisk i å bedømme kvalitetenpå et opplæringsløp.Blir opplæringen tilstrekkeligmangelfull, etablereropplæringslova likevel nasjonaleminstestandarder. Disseer av rettslig art, og voktes avdomstolene. Det skal imidlertidikke så mye til før skoleeierhar oppfylt minimum, ogdermed heller ikke kommer ierstatningsansvar. Som jeghar redegjort mer inngåendefor i min artikkel i Lov & Rettnr. 6 for 2013, er det normalttilstrekkelig for å unngåerstatning at eleven har hattet visst utbytte av opplæringen.Det må derfor foreliggetemmelig klare forsømmelserfor at opplæring skal gi enelev rett til erstatning.Med dette oppstår det etgap mellom de idealer somdaglig tilstrebes i skoleverketog elevenes rett til erstatning.Dette kan umiddelbart synesbåde urimelig og ulogisk,men er et utslag av at opplæringikke først og fremsthandler om juss. Domstolenekan som hovedregel bareprøve at lovens minimum erivaretatt. Allerede her fallergrunnlaget for mange erstatningssakerbort.Advokat Aslak Runde er partner i advokatfirmaet Thallaug påLillehammer. Han har skrevet en mer omfattende artikkel om emnet itidsskriftet Lov & Rett nr. 6 for 2013.Skulle eleven klare å dokumenterebrudd på nasjonaleminstestandarder eller etugyldig enkeltvedtak omspesialundervisning, måeleven i tillegg bevise at deter den mangelfulle opplæringensom er årsaken til atutdanningsløpet har blittforsinket eller endret. Ogsådette er krevende bevismessig,særlig dersom eleven harhatt andre utfordringer somlike gjerne kan forklare detmanglende læringsutbyttet.Mange erstatningssaker tapesderfor også på at det ikke ertilstrekkelig bevist at det eropplæringssvikt som er grunnentil at eleven har blittyrkesvalghemmet. Skulleeleven likevel klare å bevisedette, er de erstatningsbeløpsom domstolene utmålernokså beskjedne, og sjeldenpå mer enn kroner 300 000.At erstatningssaker gjernekommer opp mange år etterat opplæringen er avsluttet,skaper også problemer fordieleven har bevisbyrden ogdessuten ofte vil bli møtt medat erstatningskravet er foreldet.Til dette kommer atskolene gjerne mobiliserersterkt og med stor tyngde nårslike saker kommer for ret-20Skolelederen 6 | 2013

erstatningMan trenger ikke å væreOL-vinner eller generalfor å bli hedretten. Ingen skole liker å blibeskyldt for å ha sviktet enelev. I en tid hvor det til stadighetminnes om behovetfor dokumentasjon i forvaltningen,er det for øvrig lett åoverse at det i retten gjelderfri bevisvurdering, og at skoleeierderfor ofte klarer å bøtepå mangelfull dokumentasjongjennom troverdige vitneforklaringer.Det er et trekk ved samfunnetat feil som begås i detoffentlige avstedkommerkrav om at noen må holdesansvarlig. Denne grunnholdningenskaper i en del tilfellerugrunnede forventninger omerstatning. Gjennom en etterfølgendediagnose, og gjernemed støtte fra organisasjonerog hjelpeapparat mv., anleggesfra tid til annen søksmålbygget på en ”medisinsk”tilnærming uten at eleven itilstrekkelig grad har utredetom selve opplæringen egentlighar sviktet.Mange søksmål vitner omat ovennevnte utfordringerikke alltid tas på alvor, og irettspraksis taper ca. 2/3 avelevene erstatningssakene.De saksomkostninger som dai noen tilfeller må dekkes aveleven, er gjerne langt størreenn det erstatningskraveleven i beste fall kunne haoppnådd hvis saken haddeblitt vunnet. Ved at det anleggesfor mange ugrunnedesaker, risikerer man at eleversom har krav på erstatningblir skremt fra å forfølge sinerettsmessige krav. Dette erantakelig en større utfordringenn det faktum at erstatningsvilkårenekan synesstrenge.Skjerpet erstatningsansvargjennom ny lovgivning giralene neppe grunnlag forbedre opplæring. Det er ogsåproblematisk å slippe domstolenelenger inn i skolerommetved å gjøre flere av skoleeiernesforpliktelser om tilindividuelle elevrettigheter.Det er antakelig mer å hentegjennom en mer selektivsiling av hvilke saker somfremmes for domstolene. Herhar advokatene et ansvar.Mangelfull opplæring etteropplæringslova er ennå ikkevurdert av Høyesterett, ogdet ligger allerede innenforgjeldende lovgivning antakeligtil rette for noe størreerstatningsbeløp i enkeltesaker, og kanskje også enmindre streng praktisering avkravet til årsakssammenheng.Langt viktigere enn etskjerpet erstatningsansvar erdet at elevene, foreldrene ogskolene fra dag til dag sikrerat opplæringen holder høyestmulig kvalitet. God opplæringsikres gjennom ansvarsfullelærere, dialog mellomskole og hjem, tilsyn og brukav klagemuligheten til Fylkesmennene.Etter at opplæringenallerede har sviktet, erdet begrenset hva som kanoppnås gjennom et erstatningssøksmål.Det er i en tid med økenderettsliggjøring viktig å minneom det selvsagte: Opplæringer først og fremst er en sak forskoleverket og ikke for domstolene.Også hverdagshelterfortjener heder og æreMedaljen for lang og tro tjeneste tildelesansatte med minst 30 år hos sammearbeidsgiver. I år er det 125 år sidenMedaljen ble tildelt første gang.Les mer om hvordan du kan hedre dineansatte på norgesvel.no/heder.Telefon: 947 91 970e-post: norgesvel@norgesvel.no6Midtpunkt 90_270.indd 1 | 2013 Skolelederen 2104.01.13 15:48

TemaPå forbunds– siden sist …/ Visste du at … / Nytt medlem siden sistSkolelederforbundet er medlem av hovedorganisasjonenYS. YS er et frittstående fagforbund som består av21 forskjellige forbund med til sammen ca 227 000medlemmer (per 1. jan. 2013). Medlemmene dekker allesektorer i arbeidslivet. YS er nå i gang med et prosjektmed hovedsatsingsområde å utvikle organisasjonen tilå bli en sterkere, mer handlekraftig og attraktiv aktør imorgendagens arbeids- og samfunnsliv. YS-lederen heterJorunn Berland.HUSKHusk å melde fra tilSkolelederforbundets sekretariatved endring av medlemsopplysninger.Gørild Steen, rektor OsloHvordan ble du kjent medSkolelederforbundet?Rektorkollegaer som selv var medlemvekket min nysgjerrighet, og jeg liktedet jeg leste på forbundets nettsider.Hvorfor meldte du deg inn?For meg er det viktig å være medlem i en fagforeningsom bidrar til at jeg kan utvikle min kompetanse og rollesom leder. Jeg fant attraktive kursmuligheter og gode ogrelevante lederfaglige artikler på nettsiden. Ikke minstønsker jeg at min fagforening kan ivareta skolelederesinteresser uten at jeg trenger å lure på hvor min tillitsvalgtehar sin primære lojalitet.Hva forventer du av forbundet?Jeg forventer interessante og nyttige etterutdanningstilbudog medlemsmøter, samt god juridisk assistanse ved behov.HAR DU ANSVARET FORSTUDIE-/GRUPPEREISEN i ÅR?kontakt oss og gJØrrEisEn En klassE BEDrE!Studie- &faglige besøkVoksengrupperTrygghet &sikkerhetErfarnereiseeksperterVi har allerede nå sikret oss flyseter til mange av de populærereisemålene, og vi sitter klare til å hjelpe dere med planleggingenav neste gruppereise. Plassene selges etter første-mann-til-møllaprinsippet.Jo før dere kontakter oss, jo større sannsynlighet er detfor at vi kan tilby dere de billigste prisene. Våren 2014:Amsterdam fra kr. 2 365,-Barcelona .. fra kr. 3 180,-Brussel ..... fra kr. 2 920,-Paris ........ fra kr. 2 335,-Berlin ........ fra kr. 1 865,-kontakt for mer:• 23 10 23 40 • groups@kilroy.noRoma ....... fra kr. 2 350,-Praha ....... fra kr. 1 680,-London ...... fra kr. 2 120,-Reykjavik .. fra kr. 2 465,-Krakow ..... fra kr. 2 340,-Prisene inkl. fly fra Oslo, 5 netter på ungdomshotell/herberge. Prisene er gyldige for grupper på min.10 personer som reiser samlet tur retur. Prisene varierer ut fra reisedato og vi har tatt utgangspunkt ibilligste periode. Vi tar forbehold om eventuelle plassproblemer som kan oppstå ved reservasjon,pris- og avgiftsendringer samt valutasvingninger.www.kilroygroups.no22Skolelederen 6 | 2013

Elevene vil gjernedrikke vann– det må bare værekaldt og friskt!CLEAR WATERTECHNOLOGYClear Water 42 AS har flere varianter avrobuste drikkevannskjøler med stålplater iskroget og rustfri stålplate for oppsamlingav spillvann, der hvor 3 kan tappe samtidig.Kjølerne er spesielt laget forstordrift og tåler mye bruk og harderfor en enorm kapasitet fra hele65 liter til 180 liter kaldt vann pertime. Dette er kjøleren som tåler atbarn og unge bruker den og serverermange i løpet av friminuttene.Clear Water 42 sitt dokumentertefilterteknologi, CW42®Technology,garanterer alltid rent, godt og trygtdrikkevann! Filtrene monteres letti forkant av vannkjølere ellervannkran. Vi samarbeider kun medde beste for å sikre høy kvalitet,forutsigbare driftskostnader og HMSdokumentasjon.Med CW42®Technology Skolevann viserskolen at de tenker miljø og at de ønsker atelevene skal drikke vann og ikke andresukkerholdige drikkevarer.Kontakt oss for et gunstig tilbud eller for mere informasjon.Telefon: 66 99 69 10 • E-post: post@cw42.no

Overtar Den kulturelle skolesekkenopplæringen i kunst- og kulturfageneVi må avklare rollefordelingen mellom de ulike aktørene som er inne på skolens arena, utvikleet reelt samarbeid mellom lærere og kunstnere og styrke den kunstfaglige kompetansen i lærerutdanningen.Av: Kirsti Saxi, Leder for Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringenI løpet av de siste årene har Den kulturelle skolesekken(DKS)og kulturskolen kommet sterkere inn på skolens arena, ogbidrar i stor grad med kunstformidling og kunst- og kulturaktiviteterfor elevene. I dag organiseres disse tilbudene påulike måter rundt om i landet, og det varierer i hvor sterkgrad lærerne er involvert i disse aktivitetene.På barnetrinnet mangler mange lærer undervisningskompetansei kunst- og kulturfagene, da det ikke stilles krav omslik kompetanse. Det er nærliggende å stille spørsmål vedom DKS og kulturskolen overtar opplæringen i kunst- ogkulturfagene. Kan dette bli en ”sovepute” for lærerne, ellerPlanlegger dere en gruppetur?Gruppetur.no tilbyr gode priser og vi skreddersyr reisen etterderes behov. Vi lager alt fra konferansereiser for store ogsmå firma, studieturer for lærergrupper/barnehager, spareisereller storbyferier for vennegjengen, idrettslaget, kor,korps eller forening. Her er et priseksempel til Riga:Prisen er basert på 20 personer og inkluderer:• Direktefly Oslo-Riga tur/retur med Air Baltic(f.eks lørdag-mandag) inkl. skatter & avgifter• 2 netter i dobbeltrom på 4* hotell(f.eks Hotel Avalon) inkl. frokost• Transport mellom flyplass og hotell t/rVi tilrettelegger gjerne faglig/kulturelt program, måltider,transport, billetter til show/teater – det er opp til dere hvor myedere ønsker å ha klart før avreise. Ta kontakt i dag for etuforpliktende tilbud!Telefon: 23 10 23 19 / Kirkegata 32, 0153 Oslo / grupper@gruppetur.noEt selskap i KILROY konsernet2950,-Frakr.3 dager/2 netterGruppetur.nokan det videreutvikles til et samarbeid mellom lærere, kunstnereog elever?Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS)har som hovedoppgave å bidra til at kunst- og kulturfagenei opplæringen styrkes, og at interessen og engasjementet fordisse fagene økes hos elevene. I dette arbeidet skal vi ha ettett samarbeid med DKS og Norsk kulturskoleråd.KulturutredningenI Kulturutredningen 2014 uttrykker Engerutvalget bekymringfor nedbyggingen av de estetiske fagene i grunnskolen,og understreker at læringsarenaer innenfor kultursektorenaldri vil kunne erstatte de estetiske fagene i grunnskolen somet universelt tilbud. Videre viser utvalget til at reduksjon avde estetiske fagene i den ordinære skolegangen øker denkulturpolitiske betydningen av kulturskolen og frivilligeorganisasjonslivet.Med utgangspunkt i evalueringer og forskning av DKS,drøfter utvalget hvordan den kulturelle skolesekken og andreordninger, i økende grad kan hevdes å ”spise” seg inn påkunstfagutdanningen i skolen.Utredningen trekker fram flere forskere som mener at DKSkan bidra til en nedvurdering og svekkelse av læreres profesjonsstatus.Dette fordi kunstnere ansees å kunne overta forlærere i klasserommet, mens læreres pedagogiske og kunstneriskekompetanse mistros. Samtidig viser rapporter atkunstfagene gradvis mister tid og rom i skolen, og de nyelærerutdanningene gjør det vanskelig å ta kunstfaglige fordypninger(Lagerstrøm, Eskeland, Brevik og Christoffersen-2012). Det kan i det lange løp føre til en ubalanse mellomintern og ekstern kunstfaglig kompetanse. Kan dette væremed å fase ut kunstfagopplæringen i skolen?Utvalget tror det er nødvendig å klargjøre hvilke rollerDKS og kulturskolen skal ha i årene framover. Denne rolleavklaringenbør være en oppgave for kommuner og fylkeskommuner,som etter utvalgets forslag vil få et økt plan- ogsamordnings ansvar gjennom endring av kulturloven.”På rett vei”I Stortingsmelding 20 ”På rett vei” om kvalitet og mangfoldi fellesskolen sier Kunnskapsdepartementet (KD) at de estetiskefagene skal ha høy status i skolen, fordi de estetiskefagdisiplinene bidrar til kreativitet, skaperglede og mestring,24Skolelederen 4 | 2013

i grunnskolen?og kan brukes på tvers av fag. Det er også viktig at elever møterkunst- og kulturuttrykk i skolehverdagen, og at det stimulerertil å styrke arbeidet med kunst og kultur i opplæringen, slikdet er lagt tilrette for med flere satsinger fra nasjonalt nivå.Videre sier KD at de vil medvirke til at aktørene som bidrartil aktivitet i skolen styrkes gjennom bedre samordning. Departementetvil at kunst- og kultursatsingene i skolen gjennomgåsfor å vurdere nye løsninger, og at vurderingene sees i sammenhengmed evalueringen av DKS og anbefalinger fra kulturutredningen.I Stortingsmelding 20 vises det også til NIFU step sin evalueringav Den kulturelle skolesekken i 2006. I denne evalueringenble det påpekt at skolens delaktighet i utviklingen av DKSmå styrkes, for at det ikke bare skal bli et kunstnerisk tilbudtil skolen.KD viser også til rapport fra Uni Rokkansenteret, Den kulturelleskolesekken – et utredningsnotat, oktober 2012, medforeløpig konklusjon: « vår anbefaling er derfor at kunstfagenestyrkes i skole og lærerutdanningen, og at skolesektorenfår økt innflytelse i utformingen av DKS. Det betyr at samarbeidetmellom kultursektoren og skolesektoren om DKS måvære et reelt samarbeid, helt ned til det praktiske samarbeidetmellom lærere, kunstnere og elever i skolehverdagen. ”KD sier også i meldingen at det bør settes sammen enekspertgruppe for å få forslag til bedre koordinering og samletinnsats fra kunst- og kulturfaglige miljøer som har aktiviteterrettet mot skolen.Rolleavklaring og økt samarbeidNasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen er glad forat både kulturutredningen, forskere og KD samlet er opptattav at det blir en klarere rollefordeling mellom de ulike aktørenesom bidrar kunstfaglig i skolen. Ved å knytte et tetteresamarbeid mellom ulike kunstnere og lærere vil elevene fåkjennskap til profesjonelle utøvere innen de ulike kunstartene.Lærerne vil få faglig påfyll og nye ideer som vil styrke dereskompetanse i fagene. Dette mener KKS vil bidra til økt engasjement,interesse og kvalitet på kunst og kulturfagene i skolen.I tillegg er det verdt å merke seg at DKS sine produksjonersom mottas på skoler med høy kunstfaglig kompetanse i lærerstabenog skoleledelsen, lykkes i større grad enn på skoler hvordette ikke er på plass. Mulighetene for å integrere DKS-opplevelseri skolehverdagen ser ut til å øke når det finnes kompetentefagpersoner i kunstfagene på skolen (Uni Rokkansenteret).Dette viser viktigheten av å styrke den kunstfagligekompetansen i lærerutdanningen og skolene.Konklusjonen blir derfor å avklare rollefordelingen mellomde ulike aktørene som er inne på skolens arena, utvikle et reeltsamarbeid mellom lærere og kunstnere og styrke den kunstfagligekompetansen i lærerutdanningen. Da er vi på rett vei.- Det er viktig å styrke den kunstfaglige kompetansen ilærerutdanningene og skolen, sier Kirsti Saxi.Akershus fylkeskommune har ansvar for viktige samfunns oppgaver som videregåendeopplæring, kollektiv transport, tannhelsetjeneste, kultur og kulturminnevern.Fylkeskommunen står sentralt i arbeidet med den regionale utviklingen ogplanleggingen i fylket, i samarbeid med andre offentlige og private aktører.Akershus fylkeskommune søker en visjonær og tydeligRektoR (åRemål)ved Jessheim videregående skoleJessheim videregående skole har ca. 1150 elever fordelt pååtte utdanningsprogram; Studie spesialiserende, studiespesialiserendemed form givningsfag, musikk­dans­drama, service og samferdsel, helse­ og oppvekstfag,design og håndverk, teknikk og industriell produksjon,elektrofag og bygg og anleggsfag. Skolen har i tilleggavdeling for tilrettelagt opplæring, grunnskoleavdelingfor barneverns ungdommer, opplæringsansvar vedUllersmo fengsel samt voksenopplæring.Rektor er skolens øverste pedagogiske leder og harresultat­, personal­ og økonomiansvar.Som rektor i Akershus fylkeskommune er det viktig å taverdiene respekt, åpenhet og profesjonalitet i bruk i detdaglige arbeid.Full utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema finnerdu på www.akershus.noSøknadsfrist 15.09.2013

ved skolestart1 Omtrent hvor mange førsteklassingerstartet opp i høst?2 Rangér skoletrinnene etter antallelever: barnetrinn – ungdomstrinn –videregående opplæring3 Hva er det totale antallet på elever oglærlinger/lærlingekandidater i grunnskoleog videregående opplæring?A: 852 680 B: 911 330 C: 934 7004 Hvor mange lærerårsverk er det tilsammen i grunnskole og videregåendeskole?A: 56 356 B: 70 546 C: 78 8445 Hva er prosentfordelingen av søkeretil studieforberedende og yrkesfagligeprogram?6 Hva heter de yrkesfaglige programmene?(9 i alt)7 … og hva heter de studieforberedende?(3 + 1)8 Kan du navnet på noen av de nyevalgfagene på ungdomstrinnet?Elever på Uranienborg skole9 Hva er den virtuelle matematikkskolen?Fasit1 60 0002 barnetrinn – videregående – ungdomstrinn3 852 6804 78 8445 Studieforberedende: 52, 3 %. Yrkesfag: 47, 7 %6 Bygg/anleggsteknikk, Design/håndverksfag,Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Medier/kommunikasjon,Naturbruk, Restaurant/matfag,Service/samferdsel, Teknikk/industriell produksjon.7 Studiespesialisering, Idrettsfag, Musikk/dans/drama og Påbygging8 Natur, miljø og friluftsliv,Ttrafikk, Innsats forandre (Sosialt entreprenørskap), Reiseliv, Demokratii praksis, Levende kulturarv, Fysisk aktivitetog helse, Sal og scene, Produksjon av varer ogtjenester, Teknologi i praksis, Medier og informasjon,Design og redesign, Forsking i praksis,Internasjonalt samarbeid.9 En nettbasert matematikkskole som tilbys ungdomsskoleelevermed større behov for utfordringer,og til dem som ønsker mer støtte i faget.Assisterende rektorVirksomhetsleder/rektorI Fredrikstad I Fredrikstad kommune kommune er det ledig er stilling det ledig som rektor stilling ved som Trosvik assisterendebarneskole. Skolen er en stsentrumsskole med ca. 540 elever og 50 årsverk.rektor f.o.m. snarest ved Borge ungdomsskole.Vi ser Stillingen etter samlende inngår og i skolens tydelig lederteam med samfunnsengasjement som for øvrig består og visjoner av for skolens urektor og undervisningsinspektør.Fullstendig utlysning og elektronisk søknadsskjema finner du på: www.fredrikstad.kommune.nSøknadsfrist: Fullstendig 15. utlysning oktober og 2012. elektronisk søknadsskjema finner dupå: www.fredrikstad.kommune.no.Søknadsfrist: 5. september 2013.26Skolelederen 6 | 2013

Bekymret for matematikkenNHO-kompetanse inviterte Marianne Aasen (Ap), Tord Lien (FrP)og Elisabeth Aspaker (H) fra KUF-komiteen til paneldebatt i sluttenav juni. Det viste seg at det er mange sider ved utdanningspolitikkende kunne enes om.Tekst og foto: tormod smedstadI vår familiekan vi ikke”matematikk.»Debattleder Kåre Verpe utfordret førstpaneldeltakerne til å peke på tre godesider ved norsk utdanning og tre dårlige.Aasen, som er leder av komiteen,trakk fram som positivt at det var godtilgang på utdanning, at det var færregutter med dårlig lesekompetanse og atvi var på rett vei med etter- og videreutdanning.Etter Aasens mening var denstørste utfordringen matematikk; hervar det gjennomgående for dårligeresultater. Videre var hun bekymret fordårlig samarbeid i høyere utdanning.– Det blir for mange enheter og dårligarbeidsdeling, sa hun.Lien, som er nestleder i komiteen,mente også at det var positivt at vihadde nådd en stor del av befolkningamed utdanningssystemet og at mangevar løftet opp i mot sitt potensiale. –Offentlig sektor har ikke i like stor gradnyttiggjort seg kompetansen, sa han.Han var også bekymret for at dimensjoneringav videregående skole var overlatttil femtenåringer. – Valgene må tilpassesnæringslivets behov! Etter hansmening var vi også for dårlige på ådyrke fram talenter og at dyktige eleverblir ikke stimulert. – Det er et problemat en femtedel av gutta er ekskludert iog med at de ikke kan lese!Aspaker synes en nå kunne se kontureneav snuoperasjonen som hadde kommetmed Kunnskapsløftet. – Det holderlikevel ikke med å være verdensmesteri framgang, det kommer an på utgangspunktet.Hun pekte på at vi nivåmessigvar tilbake der vi var ved det første«Pisa-sjokket». – Ja, vi skal anerkjenneat norsk skole er på rett vei, men det stårmye igjen, sa hun. Hun var veldig gladfor at vi var i ferd med å legge ideen omlærergeneralisten bak oss. Lærerne måha utdanning og kunne sitt fag. Hunmente også at vi hadde fått yrkesfageneut av skyggen. Som Aasen trakk hunfram matematikk som den største utfordringen.Hun pekte videre på at detmåtte bli et bedre samspill mellomutdanning og arbeidsliv. Behovet forhelsefagarbeidere og lærere var eksemplerpå at en må ha litt mer styring pådimensjoneringen av videregåendeutdanning. I dette ligger det også atyrkes- og karriereveiledningen må blibedre.MatematikkfagetOrdstyrer Verpe pekte på at det er identifiserbartat algebra er et stort problemfor elever i norsk skole. Vi har falt påinternasjonale undersøkelser. Hvorforgjør ingen noe med det?Politikerne var enige om at det er ennedadgående spiral i matematikk. – Deter nesten som foreldrene gir opp matematikkenpå vegne sine barn og sier «ivår familie kan vi ikke matematikk.»Aasen og Aspaker var enige om at politikerneikke kan detaljstyre dette, hermå fagpersoner i høyskolesystemetsette seg ned og samarbeide bedre.Aasen pekte på at dette med algebra varlagt merke til og viste til de nye fagplanenei matematikk.Fra venstre Marianne Aasen (Ap), Elisabeth Aspaker (H) og Tord Lien (FrP).Påfyll av didaktikk og flere dyktige realfagslærere,allmennlærere har for liteutdanning i faget og flere realister franæringslivet må inn i skolen, ble skissertsom virkemidler. Det ble også vist til aten skole (Smeaheia) hadde hatt suksessmed matematikk etter russisk mønster,der de hadde en forskertilnærming tilmatematikken. Realfag og realfagskompetanseer et viktig grunnlag for norskvelferd!28Skolelederen 6 | 2013

LÆR ELEVENE FETTVETT!FETTSKOLENUndervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helseGratiss k o l em a t e r i e l l !Bestill klassesett påwww.fettskolen.noUndervisningshefter om fett for 9. klasse i faget Mat og helseGi elevene matglede og kunnskap om fett,kosthold og helse på en ny og morsom måte!Fettskolen lærer elevene om fettets betydning forhelsen, de ulike typene fett og riktig bruk av fett imatlaging.Bestill gratis klassesett med undervisningshefterog plakat på www.fettskolen.no.Fagstoffet er knyttet opp til Læreplanen for Matog helse, og hjelper dermed elevene til å nå flereav kompetansemålene som er definert i planen.Undervisningsopplegget er utviklet av Mills DA, i dialog med elever og et utvalg faglærere i Mat og helse.

?SpørrespaltenArbeidsgivers tilretteleggingspliktved redusert arbeidsevneVi mottar regelmessig anmodninger fra leger om at ansatte må få tilrettelagtarbeids¬situasjonen på ulike måter. Dette lar seg gjøre i en del tilfeller, men vi erusikre på hvor grensene går for plikten til å tilrettelegge arbeidet. Kan dere fortellemer om rammene for slikt arbeid?Plikten til å tilrettelegge arbeid foransatte som har fått redusert arbeidsevnenfølger først og fremst av arbeidsmiljøloven§ 4-6, men følger også avIA-avtalen som de aller fleste kommunerhar inngått. Formålet med disse bestemmelseneer at personer med redusertarbeidsevne skal få mulighet til åbeholde arbeid. Dette er høyt prioritertav både lovgiver og partene i arbeidslivet,og plikten til tilrettelegging gårderfor langt.Det er ikke noe krav om årsakssammenheng,dvs. at tilretteleggingspliktenikke betinger at arbeidet er årsak til denreduserte arbeidsevnen. Det er likevelklart at tilretteleggingsplikten strekkerseg lenger når arbeidet er årsaken tilredusert arbeidsevne, enn når arbeidetikke er årsaken.Høvelbenki bjørk!Leveres i flere modeller og lengder.Finnes hos ledende forhandlere. Takontakt for nærmere opplysninger:SNEKKERVERKSTED ASRing: 38 34 94 50Faks: 38 34 94 51 • 4590 Snartemoepost: hamran@hamran.nowww.hamran.noarkLovverket har ulike virkemidler fortilrettelegging, hvor det blant annet kangis økonomisk støtte. I denne sammenhenger det viktig å ha en god dialogmed kontaktpersonen i NAV arbeidslivssenter,som man tildeles hvis det erinngått IA-avtale. Både for at kontaktpersonenkjenner godt til de ulike virkemidleneog for at kontaktpersonenkan bevitne arbeidsgivers forsøk på åtilrettelegge.Selv om tilretteleggingsplikten gårlangt, er det trukket opp et par klaregrenser i forarbeidene til loven og avHøyesterett. Følgende begrensningergjelder• Arbeidsgiver har ikke plikt til å opprettenye stillinger• Tilretteleggingsplikten skal ikke gå påbekostning av andre ansatteDet er et viktig prinsipp at tilretteleggingikke skal belaste andre ansatte. Ipraksis betyr dette for eksempel at noenkan få arbeidet tilrettelagt ved å få spesiellearbeidstider eller spesielle arbeidsoppgaver,men at andre ansatte ikke fårsamme tilrettelegging. Dette skyldes atdet noen ganger er mulig å tilretteleggei et begrenset omfang, men at dette ikkekan skje i et større omfang uten at detgår ut over andre ansatte.Samtidig er det klart at tilretteleggingbare kan pålegges innenfor rammeneav styringsretten, dvs. de endringerman kan gjøre under normale forhold.Eksempelvis kan tilrettelegginginnenfor styrings-retten være å overføreen lærer til en annen undervisningsstillingnår læreren har utviklet sosial angstpga. mobbing fra elevene. Det er imidlertidikke adgang til å overføre personentil en stilling innenfor PPT i kraftav styringsretten, ettersom disse stillingenehar andre lønns- og arbeidsvilkår.Arbeidsgiver har i ytterste konsekvensplikt til å vurdere andre ledigestillinger arbeidstaker er skikket for nårtilrettelegging innenfor den ansattesvanlige arbeid ikke er mulig. Dette måeventuelt utformes som et tilbud, fordiarbeidsgiver ikke kan pålegge annentype stilling innenfor styrings-retten.Hvis den ansatte takker ja til en laverelønnet stilling, vil vedkommende ha retttil å beholde lønnen etter hovedtariffavtalen§ 3.Arbeidstaker har på sin side en klarmedvirkningsplikt, og kan miste rettentil sykepenger hvis medvirkningspliktenikke oppfylles. Dette er blant annetfastslått i en nylig avsagt dom fraBorgarting lagmannsrett, hvor enarbeidstaker ble fradømt sykepengerettenpga. manglende medvirkning.I ytterste fall kan det være aktuelt ågå til oppsigelse når en ansatt ikke kanutføre sitt ordinære arbeid og tilretteleggingeller omplassering ikke er mulig.Dette kan tidligst skje etter ett års sykdomnår det særskilte stillingsvernetsykmeldte har etter arbeidsmiljøloven§ 15-8 er utløpt. For at en oppsigelseskal være saklig er det en forutsetningat arbeidsgiver kan dokumentere ellersannsynliggjøre at tilrettelegging elleromplassering ikke er mulig. Det er derforviktig at arbeidsgiver dokumentereralt som gjøres under forsøk på tilretteleggingeller omplassering.For SkolelederenKompliserte regler. Enkelt fortalt.30Skolelederen 6 | 2013

Dinamo | Foto: Thomas EkströmGleder blir større når de deles.I år har vi gleden av å dele over 2 milliarder av overskuddet med kundene våre.De beste øyeblikkene kan være de du deler med andre. I disse dagergleder vi oss over at kundene våre mottar et rekordstort kundeutbytte.Dette skjer når Gjensidigestiftelsen, vår største eier, gir sitt aksjeutbyttepå over to milliarder kroner til Gjensidiges kunder.For mer informasjon om tidenes største kundeutbytte ring 03100,se gjensidige.no/kundeutbytte eller kom innom et av våre kontorer.

ReturadresseSkolelederforbundetPostboks 431 Sentrum0103 OsloSamme hva du velger - bare du velger SMART!Nyhet!E70 er det nye tilskuddet til SMART-familien.Leveres med SMART Notebook - slik som alle andre produkter fra SMART!SMART Board E70 interaktiv skjerm Strålende bilde Eksepsjonell touch-opplevelse Ingen projektorSMART Board E70 er optimal for klasserom med sine 70".LED-skjermen gir skarpe bilder, og fanger elevenes oppmerksomhet.Oppmuntrer til samarbeid, og inspirerer både elever og lærere.Les mer på smartboard.no!SMART - en komplett løsningSMART leverer en komplett løsning med produkter for individuell, gruppe- og klasseromsundervisning.Alle produkter har samme brukergrensesnitt, styres med fingertouch * og benytter den samme programvaren; SMART Notebook.SMART Notebook for datamaskinerSMART Notebook App for iPad og miniSMART Notebook Web for nettbrett og mobile enheterLightRaise 60wi- verdens førsteinteraktivetouchprojektorSMART Board interaktivtavle i SB600-serien med ulikekortkasterprojektorerSMART Board multitouchinteraktiv tavle iSBX800-serienmed ulikekortkasterprojektorerSMART Podiumpennebasert *interaktiv talerstol forstore romog auditoriumSMART Table forlæring, lek ogsamarbeidVi har forhandlere over hele landet - se www.smartboard.no.Vær varsom! Kjøp SMART gjennom autorisert forhandlerDette sikrer dine rettigheter til produsentgaranti, kurstilbud og service/support. Kjøper du produkter gjennom en uautorisert kanal er det ingen garantifor at varene er ekte/uskadede og SMART produsentgaranti er ikke gyldig. Tilgang til www.smartskole.no sikrer du deg kun ved kjøp gjennom enautorisert forhandler.Norsk distributør av SMART Board ogNorges ledende kompetansesenterinnen interaktive tavler.