Opplevelseskart Hove – Botne - Arendal kommune

terveieneiaybakkenBeverveien20MårveienSkaveløkkamenLabakkeneneuruholment Helenabet93186GrevlingveienÓ3ElgveienEkornveienHoltetNordåsen ringveiHjorteveienRådyrveienTorsåsFlangeborgé39Á3026ÚUbekilen3RørendalsbuktaSpeiderholmenUbekiltjennHampemyrveien25Ú9 15 6Såta173SvendsøygardFlangeborgOpplevelseskartFlangeborgholmenHove CampingKrossenNerteRørendalHove – BotneHofstølHovekilenKaninholmenNORSKè5Ú168Ó3 4Ú3Hove103>Hove LeirsenterÚ29ñ ñ é24Hoveskog14SkudereisØygardenSimonstø9GjerstadSandum bruSønningaDuevikRomstrandheiaJosfjellmyraStorefet19JosfjellSandumkilenSmifjellheiaSandumMarkopp20KlomrekjerrGjerstadvannetØstklammeråsenVestre KlammeråsenKjerraTågevoll5FislevigOrmenesheiaGjervollBreidablikkKartet er utgitt av Friluftsrådet Sør i Friluftslivets år 2005.Geir Henning Waagsnes har vært prosjektleder. Mer informasjon omFriluftsrådet Sør finner du på www.friluft-sor.no eller www.friluftsrådet.no.Stor takk rettes til redaksjonsgruppen som har bestått av:Håkon Bergh, Jon Ramsvatn, Sverre Simonsen og Eirik Sørsdal.ViddenVi takker også andre ressurspersoner/bidragsytere og nevner spesielt: Alf Bakke,Trond Baugen, Karl Sigurd Fredriksen, Paul Mjåland, Rune Skåland, Hege LjoslandSvendsen, Rune Sævre, Rolf Vik, Hove Drifts- og Utviklingsselskap og Hoves venner.Eventyrferden fra Hove til Botne ville ikke ha blitt den samme uten dere!Layout: 49 50 /Heidi Nylund LarsenSoltopp2SpornesstrandaMyra23FredliLille GjerstadvannetKloppaFlademoenSkottjenn7Spornes11222NordalSpedalenBakke11ÚÚLillespornes30 punkter langsRaet på Tromøy13TønnereiØøgardenSolheimLislettaBrekkaKirkestenskjerr13BrekkaOsto1. Grunnfjellet, dannet for en milliard år siden, viser noensteder fint mønster av folder og bånd. Is og sjø har slipt fjelletslik at strukturen kommer fint fram.2. Ra-morenen ble dannet under siste istid for ca 10 000år siden. Med landhevningen nådde den havnivå for ca4000 år siden og ble utsatt for bølgenes virksomhet. I dagligger den med rullesteinsområder mot havet, strandvasketmorene på toppen og avsetninger av sand i bakkant, somi dag er ypperlig dyrkingsjord. På innsida av ryggen, motjordene, ligger gjerne husene som her ved Myra.3. Strandvollene vises som terrasser i rullesteinsområdet.De er dannet av bølgenes arbeid gjennom landhevningsperioden.Strandvoller finnes flere steder i området, men erofte vanskelig å se, pga vegetasjonen.4. På Spornesstranda kan vi til ulike deler av året se sandbunn,rullestein og tangvoller – avhengig av kyststrøm, værog vind. På Spornes vokser en svært sjelden plante somer ført opp på «Nasjonal rødliste for truete arter i Norge».Dverggyllen er ca 3 cm høy og blomstrer i juli.5. Jettegryter og rundsvaformer fikk sin utforming under nedsmeltingav den veldige isbreen. Da jettegrytene tidligere varAlvekilenLimyrAlvebergetLiaSkibernesAlvekilenGruveholmen2713Bjelland20Østrejordet5TømmerstøPernesIsforetningenBotnetjenn287BjellandstrandaLille DanmarkGamlekjerrLangemyrRødflekkGeitekjerkaBotsfjordenèÚListranda 7. Botnetjenn og Skottjenn er næringsrikeog har et særlig mangfoldig planteliv.Den tette vegetasjonen har et rikt insekt- ogfugleliv med flere sjeldne arter, spesielt småfugl.Her finnes også abbor og ørret. Skottjenn1er vernet som våtmarksområde, delvis omgitt avjordbrukslandskap. I 1986 ble det registrert 105 fuglearterher.Røykpyntenuforklarlige fenomener, fikkde sitt navn som formet avjetter (jotner/troll).6. Kronglefuruer, krypegranerog slåpetornkratt, slitt og formetav vær og vind. Innimellom fårurter og busker gode kår, og i slik tettvegetasjon trives insekter og småfugl.8. Hovekilen er et frodig gruntvannsområde som gir verdifullnæring for svaner, gjess, ender, dykkere og ulike vadefugler.Her finner vi også et interessant plante- og dyrelivunder vann.9. Gravhauger, nær 50 i tallet, ligger nå oftest gjemt mellomtrær og busker. Gravhaugene hører hjemme i perioden frabronsealder (3000 år siden) til og med vikingtid (1000 årsiden), og lå den gang i et åpent landskap.10. Hove gård. Hovedbygningen, som er et hus av Nedenestypen,er oppført etter en brann i 1725 og ble restaurertutvendig i 1983-84 og gitt sin nåværende gulbrune farge.Omkring 1750 ble det drevet et meget allsidig hagebruk her,og en ser i dag rester av gamle alleer og et lysthus av trær.11. Tromøy kirke. Eldste del fra middelalderen (1100-tallet.) Ca. 1750 ble kirken utvidet fra langkirke til nåværendekorskirke. Rikt barokkinteriør. Dekorasjonene ble overmalt i1880-årene, men senere restaurert.12. Flademoen er et restaurert og velbrukt kretslokaleunder Sandum og Omegn Vel. Bygningen (Stenhaven) stammerfra begynnelsen av 1700-tallet, og har opp gjennomårene vært brukt som omgangsskole, preste- og klokkerbolig,kommunestyre- og formannskapssal, bede- og misjonshus,festlokale og konserttun.13. Brekka/Lia/Bjelland er regulert til spesialområde for bevaringav gammelt bygningsmiljø. På Bjelland ligger et typiskeksempel på gammelt klyngetun. På tunet et typisk Nedeneshus,med lav grunnmur, ingen kjeller og forlenget tak, ”skeivtåge”, inspirert av hollandsk byggeskikk. Hustypen var vanlig på15-, 16- og 1700-tallet. Det var i smia i Lia at Kåre KristofferLien som 18 åring, i år 1900, laget sin første plog. Gårdssmiavar begynnelsen for den verdenskjente bedriften K. K. Lien,som seinere flyttet til Kongshavn (nedlagt på slutten av 1980-tallet). Smia i Lia er restaurert og tas i bruk under lokalhistoriskevandringer.14. Hove skov eller Hove skog. Skogen her har i flere hundre årvært tatt vare på og pleiet, mens arealene omkring i lange periodervar snaue av hogst og beiting. Hoveskogen var en viktigRennebekken6BotneBotneskogenSkagenBotstangenreserve for mastetrær til seilskutenepå 1700-tallet og har siden sluttenav forrige århundre vært et viktigfriluftsområde. Breiflangre eren sjelden orkidé som vokseri Hoveskogen.2115. Værnskog-grænse 1914,et klenodium av et skilt,Blåmannenved kyststien/folkestien.Skiltet fortellerom vernskogen som6ble opprettet ved kongeligresolusjon 18. september1914 for å sikre en randskog somskulle ta av for været og gi le tilbakenforliggende områder. Grensemerkeneer gitt forskjellig utformingtil ulike tider, slik at en i dag, forutenherværende stolpe, ser murblokkerog grensekuler langs vernskoggrensen.Området preges nå av gjengroing. Fylkesmannenhar i samråd med Arendal kommunebesluttet å be Staten om å oppheve vernskogenfor hele området, etter at forvaltningsplanen forRaet landskapsområde ble vedtatt i 2005.16. Sambandsbunkeren ”Regelbau” 618, var en avutallige standardiserte bunkere som tyskerne bygdei Vest-Europa under 2. verdenskrig. R618 har sannsynligvishatt en nøkkelfunksjon i telefoni mellom Norge og Tyskland.Dens eksistens var strengt hemmeligholdt, og strategiskbetydning helt ukjent til etter år 2000. Det er funnet i alt 19slike i Europa, hvorav bare en i Danmark og kun denne i Norge.Bunkeren var gasstett og har to meter tykk betong i vegger ogtak. Bunkeren er bedre bevart enn andre av denne typen.17. Signalhytta på Såta er opprinnelig en radarstasjon byggetav tyskerne under den 2. verdenskrig. Såta er Norskornitologisk forening, Arendal og omegns klubbhus fra2004/05. NOF har fuglekasser og driver ringmerking i området,og håper at klubbhuset vil stimulere til mye aktivitet ogøkt oppslutning om fuglevern og fuglekikking i Arendal ogomegn. Mer informasjon finner du på www.agderfugl.net.18. Arendal er siden 1844 kjent som byen med ”de tvendefyr”. De to fyrtårnene Store- og Lille Torungen ble fredetsom kulturminner i 1997. Begge fyrstasjonene har storeforekomster av ballastplanten Villtulipan, som er Arendalskommuneblomst. Dagens fyr på Store Torungen er et ståltårnoppført i 1914 - 34,3 meter høyt. Tåkeluren opphørtei 1987. Store Torungen ble avbemannet i 2004. Begge fyrstasjoneneer utleieobjekter. Kontakt Arendal og OpplandTuristforening www.turistforeningen.no/aot19. Amfiet: Det startet med at tyskerne tok ut grus her, tilanlegg av militærområdet under 2. verdenskrig. Under byggingenav veien til Hove camping begynte man igjen å ta utgrus og stein fra området. I 1978/79 ble grustaket ”pussetopp” til amfi, etter hvert kom også friluftscenen på plass.20. Kanonstillinger og skyttergraver, støpt i betong ellergravd ut flere steder på Tromøys utside, stammer fra okkupasjonstida1940-45. Ruinen ytterst på Hoveodden er fra enlyskasterstilling.21. Botstangen og Tromlingene, en sjelden naturtype med rullestein-og sandstrender. Tromlingene er et populært områdefor telting, med et fredet våtmarksområde på vestsiden. Deter stor grasbakke og langrunn sandstrand på innsiden av øya.Deler av øya beites av sauer. Barlinden antas å være >500 årgammel. Etter sigende sloss birkebeinerne og baglerne her i år1207. Det er 29 bronsealderrøyser på Tromlingene.22. Borås, områdets høyeste punkt med vidsyn langt til havsog inn i landet. Her er også ruiner fra okkupasjonstida 1940-45. Tromøy klatreklubb bruker den bratte fjellsida mot vest.23. Oremyr, småbruk drevet etter økologiske prinsipper.Omvisning i økologisk byggeri etter avtale (kontakt Terje A.Knudsen).24. Blindestien (natursti) begynner her. Den er utformetmed ledegjerde (gul list) avbrutt av strekkmetall ved informasjonstavlene.Informasjonen er stanset ut i metallplater iblindeskrift, men finnes også som vanlig oppslag.25. Folkestien har turveistandard, og er tilrettelagtspesielt for rullestolbrukere og barnevogner. Rundløypa påHove er om lag 4km. Folkestien og Kyststien følger oftesamme trase i Hoveområdet.26. Kyststien varierer i standard fra veg til sti. Det normaleer at stien skal ligge nærmest mulig sjøen. Den starter medden merkede rundløypa på Hove, forlenges til Spornes ogblir kanskje forlenget til Botstangen.27. Områdene langs Alvekilen har en spennende flora. Herkan du bl.a. finne skjellrot, en sjelden snylteplante somsnylter på hassel og den sjeldne konvallen storkonvall. Herfinnes også orkideer som vårmarihand og fuglerede. Vårmarihander forholdsvis vanlig langs Sørlandskysten, mensden gulbrune fuglerede er sjelden.28. Bjellandstrand gård ligger vakkert til kun 200 m frahavet, med tilhørende Bjellandstrand, som gir gode bademuligheter.På gården får du servert nydelig hjemmelagetmat med et innslag av provençalske smaker og opplevelser.I butikken finnes spennende gave og interiørartiklersamt salgsutstilling av litografier. Gården har en egen rosehagesom er en opplevelse i seg selv. Området rundt er enoase for turgåere, med mange muligheter, om du følgerstier ved sjøen eller i skogen. Se www.bjellandstrand.no.29. Hove Leirsenter, opprinnelig enmilitærleir bygget av tyskerne under2. verdenskrig, er i dag et attraktivtleirsenter for frivillige organisasjoner,idrettslag og andre. Senterethar flere idrettsanlegg, lekeplass, 450 sengeplasser ogstore teltområder. Hovestua er senterets velrenommerteserveringssted. Mer informasjon om leirsenterets tilbudfinnes på www.hoveleirsenter.no.30. Hove Camping ligger idyllisk til ytterst på Hoveodden.21 utleiehytter og flotte campingområder i et koselig miljø,gir minnerike ferieopplevelser for barn og voksne. HoveCamping er omgitt av badestrender og flotte turområder.Mer informasjon på www.hove-camping.no.Hoves venner er en frivillig venneforening som arbeiderfor å bevare og videreutvikle kystområdet Hove - Spornesinnen rekreasjon og friluftsliv stiftet våren 2003. Arbeidetomfatter skogrydding, forbedring av badestrender og stier,etablering av ildsteder mm. Se www.friluft-sor.no for merinformasjon.28TEGNFORKLARINGo DYRKA MARKo ÅPNE OMRÅDERo BEBYGDE OMRÅDERo SANDo MYRo VANNo OMRÅDE FOR HOVE CAMPINGo BYGGo VEG/PARKERINGo FOLKESTIo KYSTSTIo SANNSYNLIG FORTS. AV KYSTSTIo BLINDESTIo SANNSYNLIG RIDESTISTIER FRA O-KART (Trauma 1996)o STOR STIo STIo UTYDELIG STIo GRENSE LANDSKAPSVERNOMRÅDEo SKRENT / STUPo KRAFTLINJEo GJERDEo STEINGRUNN / RULLESTEINo BLOKKFELTo BOMVEGo WCo BIOLOGISK TOALETTéèÚo PARKERINGo KUNSTGRESSBANE >o TILRETTELAGT BÅLPLASS 3o CAMPING PLASSo OMRÅDE TILRETTELAGT FOR RULLESTOLo OFFENTLIG BRYGGEM 1:10.000 Ekv 5m0 100 200 300 400 500mGeir Henning WaagsnesÁñÓ

En eventyrferdStrekningen Bjelland – Botne er vurdert å være av internasjonalverdi. Området er også viktig som sommerfuglogfuglelokalitet. Dette strandområdet representerer et avde største og mest velutviklede eksemplene på naturtypenstrandenger i Norge.fra Hove til Botne11Geir Henning Waagsnes123Hege Ljosland Svendsen21Turen på Tromøys utside, på det som kalles Ra-ryggen, er en eventyrferd i tid og rom. En gangi fjern fortid, for drøye 10 000 år siden, dannet klimaendringer fundamentet for denne sjeldneopplevelse av natur- og kulturlandskap. I løpet av en halvmil på langs og en knapp kilometer påtvers, finner du en natur som forteller om landhevningen og vegetasjonsendringene etter sisteistid. Du går fra bølgevaskede rullesteiner over Ra-ryggen, gjennom vernskog av spennendekronglefuruer, og kommer inn på et belte av fruktbar dyrkingsmark der du også finner frodigevåtmarksområder. Dette opplevelseslandskapet rommer en artsrikdom innen flora og faunasom en skal lete lenge etter andre steder. Naturhistorisk har Ra-sonen på Tromøys utside sværthøy kvalitet. Området er også et kulturhistorisk eventyr. Nærheten mellom et særpreget kystlandskapog et historisk kulturlandskap, med et vell av opplevelsesmuligheter, gjør områdetverd mange besøk. Vi håper at opplevelseskartet inspirerer og stimulerer til tallrike ferder påegen fot. Vi tør love at turene og opplevelsene blir mange og gode – både for kropp og sinn.26Geir Henning WaagsnesNaturvern og naturens eget vernDet gamle, ærverdige skiltet – et lite klenodium bare det– finner du der kyststien og folkestien tvinner seg pietetsfulltgjennom frodig, gammel furuskog på utsiden avHove Camping. Vernskogen, som på små flater også erplantet ut, går helt ned til strandsonen. Den gir beskyttelsemot været og samtidig en sjelden naturopplevelse,ved turgåing til alle årstider.Furuskogen på Raet er meget gammel i naturhistorisksammenheng. Furua var det første treet som etablerteseg her, etter at isen hadde trukket seg tilbake. Og furuahar klart seg best på de mest utsatte stedene i den sandigegrunnen som fort blir tørr.Det var den 18. september 1914 at deler av furuskogenpå Tromøys utside ble vernet ved kongelig resolusjon.Formålet var å bevare en naturlig skog som ga vern ogbeskyttelse mot vær og vind. I dag, når en ikke lengerhar beitende husdyr, tør en nok si at en del av disse områdenelider under gjengroing og er blitt uframkommeligvillnis.Raet ble vernet som landskapsvernområde ved kongeligresolusjon 15. desember 2000. Raet landskapsvernområdestrekker seg fra og med Tromlingene til og medJerkholmen, og inkluderer hele Ra-sonen i området Hove– Botne. Formålet med landskapsvernet er å «bevare detegenartede natur- og kulturlandskapet med kvartærgeologiskeforekomster og særegent dyre- og planteliv».Raet er en tredimensjonal geologisk forekomst, og vernetomfatter hele denne forekomsten, ikke bare de synligeoverflateformasjonene, men også under grunnen oghavoverflaten.10Geir Henning WaagsnesNina BellandPå vikinghistorisk grunnSagnet forteller at Starkad, sønn av vikingen og landevernsmannenStorvirk og arvtaker til Tromøy, overvar et gudetingved Hove gård, hvor både Odin og Tor var til stede. Starkad,som var så liten ved fødselen at han hadde en tresko tilvogge, ga seinere øya i gave til sin fosterbror, kong Vikar påAgder og Jæren. Det hører også med til sagnet at hærførerenog skalden Starkad tok livet av sin fosterbror kongen.Slike sagn skaper fantasi. Det satses bl.a. på å bruke dettesom historiske spill og etablere et vikinganlegg.Klart er det imidlertid at gården Hove fram til 1663 ble eidav Kronen (staten), da gjestgiver Oluf Jensen Bruun kjøpteden. I 1736 ble gården kjøpt av familien Aalholm. På 1700-tallet var gården et mønsterbruk. Mange nye plantearter ognyttevekster ble uteksperimentert her. En av de første beskrivelserav en spirende potetplante opp av norsk jord blegjort på Hove, 31.mai 1757.Hove ble tatt til krigsformål i 1942. Etter tyskernes okkupasjonfortsatte området som militærleir noen år. De restaurertebygningene leies ut til tallrike leire og organisasjoner.Asylmottak ble etablert innenfor leirområdet i 1989.En gang et sjømerke«Når Tromø kirke stander på Vandet er det tre Mile fra landet»Slik het det inntil for en drøy mannsalder siden. Pågamle sjøkart var Tromøy kirke avmerket, og fram til 1936ble veggen på sjøsiden kalket hvit med tilskudd fra Statensfyr- og merkevesen.Tromøy kirke, reist omkring år 1100, lå opp til vår egen tidsom et lysende sjømerke på Ra-ryggen. Kirken, ombyggetfra langkirke til korskirke midt på 1700-tallet, ble reist utentårn fordi den lå høyt, fritt og utsatt for sterk vind. Minnestøttenover øyas falne i siste krig, der en 29. juli markerer olsok,ligger fritt på en topp utenfor kirkegårdsgjerdet.På den andre siden, av det som har blitt kalt vår sjømannskultursfornemste gudshus, kan du la blikket gå over hovedveiog jorder. Her hvor det dyrkes poteter og gulrøtter øynerdu Skottjern, som ble fredet som våtmarksreservat i 1982.Skottjern har sju sjeldne våtmarksplantearter, og er enviktig raste- og hekkeplass for våtmarksfugler og en rekkesjeldne spurvefuglarter.5Geir Henning WaagsnesDa isfronten forsvantFor ca 10 000 år siden sto brefronten fra den store innlandsisensom en steil vegg i havet akkurat her. I horisonten seiltestore, hvite isfjell. Foran brefronten, som av en kjempemessigbulldoser, ble det skjøvet opp en stor morenerygg. Ramorenenstrekker seg fra Russland gjennom Finland og Sverigetil Østfold og krysser Oslofjorden ved Moss. I Aust-Agder får viførste østlige føling med Raet utenfor Flosta der rullesteinsøyaMålen stikker opp i dagen. Etter dette dukker Tromlingene oppav sjøen, og her begynner Raet landskapsvernområde. En sertydelig de store mengdene rullestein som havet har vasketfram av morenematerialet på Spornes og Botstangen, på utsidenav Merdø og på Jerken lengst vest i vernområdet. Herfrakan en følge Raet på land ved Hasseltangen videre vestover.Raet og tilsvarende moreneavsetninger i nabolandene markererinnlandsisens utbredelse i en viktig periode under tilbakesmeltingav isdekket under siste istid.Ra-morenen ble i sin helhet avsatt under vann. Etter at isentrakk seg tilbake, oversvømte havet lavtliggende landområder.Deretter hevet landet seg litt etter litt. Marin grense ligger 65til 70 meter over havet i Arendalsområdet. Tromlingene blehevet over havnivå for 3000 – 4000 år siden. Etter hvert somavsetningene nådde opp, begynte bølgene å bryte mot ryggen.Ryggformen ble utjevnet, finkornet materiale ble vasket bortfra overflaten, og på innsiden av Ra-linjen ble det dannet storesandavsetninger. I dag er dette fruktbart åkerland. Vidstrakterullesteinsområder og enkelte store blokker ble liggende igjenlangs bølgebrenningssonen på utsiden av øya.For den geologiinteresserte er det en opplevelse å vandrelangs rullesteinsstrendene. De rundslipte steinene utgjør enlangtransportert bergarts- og mineralsamling av virkeligedimensjoner! På svabergene finner du vakre foldestrukturer– skapt av en helt annen historie. De er rester fra fjellkjededannelserfor 1000 millioner år siden.Et minnerikt kulturlandskapStår du ved det frodige og fruktbare åkerlandskapet påGjervollslettene, skal du vite at nettopp i dette området finneslevninger etter steinalderboplasser. Redskaper som erfunnet i jorda viser at boplassene er fra tidlig steinalder,dvs. 3 500 – 1 800 f. Kr. Den gode jorda var grunnlaget forbosettingene. Jorda her har vært dyrket eller gitt mat sammenhengendei kanskje 5 500 år.Arealene ble intensivt dyrket på åkerflekker innhegnet av steingjerder.Teigblanding var vanlig og først etter utskiftningen påmidten av 1800-tallet fikk hver eiendom sammenhengendeareal. Beiting med flere dyreslag og vedhogst førte til et sværtåpent landskap. Grønnsaker og melk fra Tromøy var tidligereet vesentlig bidrag til husholdningene i Arendal. Så seint somi 1950 var det mer enn 100 melkekuer her. Nedtrapping avhusdyrholdet har ført til en tiltakende gjengroing.De mange mer eller mindre gjengrodde småstiene som gårpå kryss og tvers, har sin opprinnelse fra gårdstun og ut iutmarka, tangveier ned til stranda, veier til båtstøer, krøtterveiereller veier mellom gårder.Det finnes 97 registrerte gravminner fra jernalder til tidligbronsealder (3800 - 1000 år siden) langs Raet på Tromøyfra og med Hoveodden til og med Tromlingene. Mange gravhaugerog steinlegninger i vernskogbeltet er helt eller delviskamuflert og gjemt bort under kratt og kjerr.Og mens du allerede er her ute, med utsyn mot havet, kanvi samtidig minne om de femtitalls registrerte skipsforlislangs Tromøylandet. Markoppskjær, som du ser rett ut fraMarkopp, var skjæret der barken Nora grunnstøtt i april1888. Noras brattspill ligger på havbunnen der ute. Legendenforteller også at det var her sølvbriggen Marie Margretheble satt på grunn i 1874.Klyngetun i åkerlandVeien fra Brekka til Botstangen går gjennom et område regulertfor å sikre bygningskultur og kulturlandskap. Her finnerdu særpregede, velholdte gårdsmiljøer samlet i klyngetun.Ett av miljøene er Lia-gårdene, et annet klyngetun finner dupå Bjelland. Her er de eldste hustyper representert – gavlhuset,midtgangshuset og Nedenes-huset – alle vanlige bygningstyperi distriktet på 1600 – 1700 tallet.Kombinasjonen grøderikt jordsmonn og nærheten til sjøen,har gjort området egnet for bosetting. Tidligere var jordbruketallsidig med husdyrhold. I dag utnyttes de fleste arealeri området til grønnsakproduksjon. Jordbruksarealene erblant de beste i landet også i dag.Går du en tur fra Bjellandsskjæra til Bjelland-tunet, kan du iløpet av noen få hundre meter registrere stort sett hele spekteretav Raets særegne natur- og kulturlandskap. Du går frade ytterste (farlige) skjær og brenninger via sandstrand, tangvollerog rullesteiner til vernskogbeltet og fruktbar, sandholdigdyrkingsjord. I bakkant av Ra-ryggen, med jordene innenfor,ligger gårdstun og romslig, gammel fritidsbebyggelse.På Bjellandstranda ligger båtene slik folk i alle år har lagtdem, trukket opp på noenlunde trygt land, men likevel tilgjengeligefor fiske hele året rundt. Tangansamlingene var ieldre tider viktig gjødsel til åkrene.4Trond BaugenEn botanisk naturrikdomPå grunn av det gunstige klimaet finner vi her arter somnormalt hører til på sydligere breddegrader og som dermedhar sin nordgrense på Sørlandskysten. Floraen på Raet erpreget av busker som berberis, nyperose, krossved, vivendel,bjørnebær, bringebær, hagtorn og slåpetorn. De gunstigevekstvilkårene gjør at planter har lang vekstsesong ogvokser svært raskt. Dette gjør også at gjengroingen av detverdifulle kulturlandskapet i dette området går ekstra rasktnår husdyr ikke lenger beiter.Når seilskuter tidligere fartet mellom Sørlandskysten ogkontinentet var det nødvendig for stabiliteten at de haddeen viss masse plassert lavt i båten. En brukte jord eller annenløsmasse for å oppnå dette. I denne kunne det følgemed frø eller andre plantedeler av fremmede planteslag– såkalte ballastplanter. I Raet landskapsvernområde erdet flere arter som har kommet hit på denne måten. Av demange botaniske kuriositetene som finnes er bl.a. kristtornpå Merdø, barlind på Tromlingene, og spennende arter sommoskusurt, toppstarr, gul frøstjerne og bekkeveronika.Fire havstrandenger innenfor Raet landskapsvernområdeer vurdert til å være av nasjonal eller internasjonal verdi.28Dyreliv av dimensjonerDen rike vegetasjonen en i dag har på Tromøys utside, skaperogså et mangfoldig fugle- og insektliv. I varme kveldstimerog netter, kan du høre den karakteristiske kraftigeog varierte sangen fra nattergalen. Tromøy var det førstestedet her i landet hvor en registrerte hekkende nattergal.Tromlingene har lange mudderstrender som ved lavvann utgjørstore arealer. Dette gjør Tromlingene til Aust-Agdersbeste trekkfugllokalitet for vadefugler, og også viktig formange andre arter. Mange sjeldne arter er observert her,som for eksempel: Skjeand, knekkand, svarthalespove,avosett, sotsnipe, splitterne og til og med flamingo. Femkjente hekkelokaliteter for sandlo langs Aust-Agders kyst,ligger innenfor Raet landskapsvernområde.På Tromøydelen av Raet er det registrert 1372 sommerfuglarter,noe som er det høyeste antall arter som er registrertinnenfor et bestemt område i Norge. Det er funnet ni artersom ikke er registrert noe annet sted i Norge, og 167 artersom er ført opp på «Nasjonal rødliste for truede arter i Norge».Bjelland er det best undersøkte området. Gjennom ca. 50 årer det her registrert 1243 forskjellige sommerfuglarter. Enkelteplanter er viktigere for insektlivet enn andre. Dette gjeldersærlig strandengvegetasjonen, men også andre planter. Foreksempel er en plante som slåpetorn vertsplante for 15 sommerfuglarter.Det har skjedd en endring av faunen i løpet avdisse årene. Nye arter har kommet til og blitt vanlige, mensnoen få ikke er funnet igjen de siste årene.På utsiden av Tromøy finner vi lokaliteter med liten salamanderhelt i strandkanten. På uværsdager eksponeressalamanderne for saltvann i mengder som ømfintlige amfibiernormalt ikke skulle tolerere. Elg, rådyr, hare, grevlingog mink er blant de vanligste store pattedyrartene. Her finnesogså flere arter av flaggermus.Raet landskapsvernområde består av 85 % sjøareal. Deter et meget variert og rikt marint liv også i denne delen avlandskapsvernområdet. Tareskogen danner på «ryggen» avRaet et viktig vegetasjonsbelte i 7 til 20 meters dyp, medgrunnleggende betydning for det plante- og dyrelivet somfinnes i skjærgården. Tareskogen produserer rikelig mednæringsorganismer og gir samtidig skjul for småfisk. Dessverreer tareskogene i tilbakegang og truet av grumsetevann. Kyst- og havområdet fra Tromlingene til Ruakerkilenpå Søm (Grimstad kommune) ligger an til å bli det enestemarine verneområdet langs Skagerrakkysten i Norge.De kystnære dypvannsbassengene utenfor Tromøy er viktigegyteplasser for ulike arter av fisk, som torsk, lyr, hvitting,kolje, flatfisk mv. Gruntvannsområdene i Hovekilen regnessom svært viktige oppvekststeder for marine yngel, og viktigebeiteplasser for sjøørret.Ra-sonen har vært, og er, et eldorado for botanikere, entomologer,ornitologer og sportsfiskere.4Rune SkålandPaul MjålandAllemannsrett og adferdsreglerRetten til å ferdes fritt til fots og på ski gjelder i utmark.Utmark omfatter alt udyrka areal som ikke er å regne sominnmark. Innmark er all dyrka jord; åker, eng, kulturbeite,hage – og i tillegg yngre plantefelt, gårdsplass, hustomt ogindustriareal. Over visse typer innmark, som åker og eng,kan du ferdes på frossen eller snødekt mark i tiden 15.oktober til 30. april. En grunnleggende forutsetning for åkunne hevde allemannsretten er at adferdsreglene overholdes.Hensikten med adferdsregler er å forebygge slitasjeog skader på naturen og ivareta hensynet til eiere og andrebrukere. Alle som ferdes i området skal vise hensyn overforhusdyr på beite, drift av dyrket mark og redskap i sjøen.Bålbrenning og grillingAlle gamle bålplasser på Hove og Spornes skal fjernes, ogbålbrenning er kun tillatt på tilrettelagte plasser. Ellers oppfordresdet til kun bruk av gamle bålplasser. Grilling er tillatt,men det må benyttes grill med forsvarlig underlag. Grillingeller bålbrenning på fjell eller stein forårsaker varige skaderog er forbudt. Det skal vises særlig varsomhet ved bruk avild, slik at det ikke oppstår brannfare eller skade på vegetasjoneller svaberg. Bruk av åpen ild er forbudt i tiden 15. apriltil 15. september og ellers når det kan være brannfare.RullesteinSteinene skal ligge der de ligger, i naturlige formasjoner.Det er ikke tillatt å flytte på eller fjerne rullestein fra Raetlandskapsvernområde.AvfallTa med alt avfall (også engangsgriller) hjem dersom du ikkefinner eget offentlig renovasjonsinnretning for avfallet. Kastikke varme engangsgriller i avfallsbeholderen. Da er det bedreå plassere den ved siden av.Hest og sykkelRiding og sykling skal foregå på veier og tilrettelagte stier.Stier med tilhørende innretninger skal benyttes hensynsfullt,i tråd med tiltenkt bruk. Når ridestien på Hove er ferdigskal all ridning i dette området foregå i denne traseen.Fiske, bading og båtlivDu kan fiske fritt med stang eller snøre etter saltvannsfisk.Fiskere skal vise aktsomhet fordi slukfiske i sjø oftepågår samtidig med bading. Båt, seilbrett eller annenfarkost må ikke anvendes slik at det kan hindre bruk avanlagt badeplass. På vei til og fra land skal det visessærlig hensyn til de som bader eller fisker. Utslipp fra ogtømming av båttoalett er forbudt.Telt og overnattingDet er forbud mot telting på de offentlige friluftsområdenepå Hove og Spornes. Oppsetting av mindre, bærbare telt erellers tillatt i utmark i inntil to døgn med minsteavstand på150 m til bebodd hus eller hytte. Det samme gjelder overnattingi båt ved tilrettelagt fortøyningsplass. Overnatting ibobil eller campingvogn er ikke tillatt i landskapsvernområdet– unntatt innenfor arealet til Hove Camping.HunderAlle er velkommen med hund, men hunden skal følges forsvarlig.Hunden skal holdes i bånd fra 1. april til 20. august,men det er utvidet båndtvang til 9. september på Hove ogSpornes. Hunder skal uansett holdes i bånd når det er husdyrpå beite. Dressert hund kan gå løs i tjenesteforhold.Vegetasjon, bær, sopp og blomsterBær, sopp, urter og blomster av art som ikke er fredet kanplukkes til personlig bruk. Vegetasjonssamfunn knyttet tilstrandsonen, herunder havstrand, og enger er fredet. Innføringav nye planteslag i utmark er forbudt. Det er forbudtå gjøre skade på trær og vegetasjon.Motorisert ferdsel på landBruk av motorisert kjøretøy er kun tillatt på anviste stedersom adkomstvei og parkeringsplasser. Motorisert ferdsel iutmark, på turveier og stier er forbudt, og kan anmeldes.Tilsyn og veiledningStatens naturoppsyn, SNO har ansvar for veiledning og tilsyni forhold til adferdsregler m m. SNO Lillesand (Agder/kyst) har fra 2005 egen tilsynsperson for dette området.Oppsynet har myndighet til å vise bort eller anmelde densom foretar grove eller gjentatte brudd på gjeldende vernebestemmelser/ferdselsregler.For ytterligere informasjon;se www.naturoppsyn.no. Tlf: 37275970 / 95967367.