M angfold og muligheter - Sykehjemsetaten

Oslo kommuneSykehjemsetatenUndervisningssykehjemmetMangfold og muligheterEn presentasjon av fagutviklingsprosjekter i Sykehjemsetaten

Mangfold og muligheter | 2INNHOLDSide3:4 - 5:6 - 7:8 - 10:11 - 12:13 - 15:16:17 - 19:20 - 21:22 - 25:26 - 27:IntroduksjonSpråk øker deltakelsenFokus på hygieneForklar fagutvikling!Yngre personer med demensTiltaksplaner i GericaLangerudmodellenEtikk på sykehjemRiktig behandling av matDialogmøte med byråd SylviListhaugTre i etatenForklar fagutvikling!- side 8Yngre personer med demens- side 11Mangfold og muligheter er en utgivelseprodusert av Undervisningssykehjemmet iOslo, Abildsø bo- og rehabiliteringssenterfor Sykehjemsetaten i Oslo kommune.Redaktør: Turid MoodTekst & grafisk utformelse: Ingvild HunsrødForsidebilde: IstockFoto s. 3: Oslo kommuneFoto s. 19: Liz PalmØvrige foto: Ingvild HunsrødTrykk: IlasEtikk på sykehjem- side 17Dialogmøte med byråden- side 22

Mangfold og muligheter | 3Fagutvikling ved sykehjemmeneFor første gang presenterer Sykehjemsetaten (SYE) vedUndervisningssykehjemmet bredden og variasjonen ifagutviklingen ved sykehjemmene i Oslo.SYE har som mål å være enkompetanse virksomhet.Fagutvikling er derfor etprioritert område. I tilleggønsker vi å presentere vårttjenestetilbud og formidlede gode historiene. Jegvil spesielt trekke framden viktige rollen til fagnettverkene forfagutviklingssykepleiere, ergoterapeuter,fysioterapeuter og leger. Det er også jevnligefagmøter med temaer som ernæring,hygiene og bruk av det elektroniskedokumentasjonsverktøyet, Gerica. Dette ermøteplasser hvor medarbeidere får fagligpåfyll og mulighet til å lære av hverandre.I år innfører SYE et elektroniskkvalitetssystem. Det er et viktig tiltak for åsikre at pasienten mottar kvalitativt godetjenester.Et godt omdømme kommer innenfra. Hverenkelt ansatt i etaten er, gjennom sinkommunikasjon, med på å styrke eller svekkevårt omdømme. Fornøyde ansatte er godeambassadører som bidrar til å gi et godt bildeutad, og dette skaper et godt omdømme ogpositive tilbakemeldinger.Publikasjonen som du nå holder i hånden,er ett av flere tiltak som vi har satt i gangpå området fagutvikling. Mangfoldet sompresenteres her, vil bidra til å synliggjøresykehjemmene som en attraktiv arbeidsplass.Som ansatt i etaten har du muligheten til åvære med å utvikle et spennende fagfelt.Jeg er sikker på at publikasjonen vil giinspirasjon til deg som i dag arbeider isykehjem og at det gir deg lyst til å være medi det videre utviklingsarbeidet.Bente Riisetatsdirektør

Mangfold og muligheter | 4Avdelingssykepleier Cecilie L. Momrak og hjelpepleier Naseem Akhtar på Lilleborg sykehjemSpråk øker deltakelsenCecilie L. Momrak er avdelingssykepleier påLilleborg sykehjem. Hun initierte språkkurs i norskfor ansatte for å øke deltakelsen og engasjementetpå avdelingen.Latter i korridorenePå avdelingen har de høy faglighet og fokuspå individuell oppfølging av pasientene,forteller Cecilie. – Vi forsøker å være fleksiblei forhold til den enkeltes behov og ønsker, omnoen vil stå opp litt senere eller ha et glassvin klokken to så er det greit, forteller hun.De ansatte trives også. – Her er det latter ikorridorene. Vi har et godt arbeidsmiljø, dettebekreftes av medarbeiderundersøkelsen ogegne erfaringer som avdelingssykepleier, sierhun.Sykehjemsetaten har en svært høy andel avansatte med minoritetsbakgrunn, og for åmøte denne ressursen på best mulig måte harflere sykehjem fokusert på språkopplæring.Det hadde de behov for på Lilleborg sykehjem

Mangfold og muligheter | 5også, og Cecilie merket at manglende språkkunne ha innvirkning på trivsel, engasjementog deltakelse i ulike oppgaver på avdelingen.Samarbeid med VoksenopplæringenDet var i et møte med Oslo VoksenopplæringRosenhof at hun fortalte om hvordanvanskeligheter med språk kunne gjøre atenkelte ansatte ikke var like aktive somønskelig. Sammen søkte de midler til å startekurs i språkopplæring.Følte seg uthengtTilbake på avdelingen gledet hun seg tilå fortelle de fremmedspråklige ansatteom sjansen til norskkurs. – Det var mangesom var veldig skeptiske. Jeg tror at noeav grunnen til at sånne prosjekter sjeldenkommer i gang kan være at ledere kvier segfor å ta denne runden med de ansatte. Noenav dem følte seg jo uthengt, og spurte meghvordan jeg hadde tatt det om noen skulleteste meg i jobben etter 10 år? Jeg skjønteat informasjon er viktig, det kan være med åufarliggjøre språkopplæring. Poenget var jo atde skulle se på det som at de ble investert i,det var jo sånn det var tenkt, sier hun.En god mulighetDet var en prosess å få folk i gang mednorskopplæringen, men noen så dette somen god sjanse til å forbedre språket. NaseemAkhtar er hjelpepleier og var blant dem somkunne mye norsk fra før. – Jeg synes det varpositivt med kurs, man lærer jo hele livet, sierhun. Hun forteller at det var ulikt nivå blantdeltakerne på kurset, og at dette fungertepositivt for alle. – Selv om en er god i norskfra før så kan det alltids hende det er etuttrykk du ikke kan, så alle bedret språketsitt, sier hun.Intensivt kursDe var 17 personer fordelt på to grupper, ogbåde sykepleiere og hjelpepleiere var med.Ane Storhaug og Kari Gregersen er lærerepå Rosenhof og stod for undervisningen.Sammen med Cecilie utformet deundervisningsmaterialet. Målet var atopplegget skulle være relatert til arbeidetved en somatisk avdeling. Sykehjemmetstod for skrivebøker og diverse utstyr tilundervisningen. Det var ganske intensivtmed tre timers kurs to ganger i uken, ogundervisningen varte i 10 uker. De somgjennomførte fikk kursbevis. Da kurset varkommet i gang ble det godt oppmøte, ogdeltakerne viste mye engasjement.Viktig å følge opp på avdelingenSpråkopplæringen ble fulgt opp påavdelingen med at kursdeltakerne fikk nyeoppgaver. Cecilie tror det er viktig å følgeopp kompetanseheving, i tillegg til å spørrehvordan det går med ansatte som er på kurs.- Vi fulgte også opp når det gjaldt oppmøte,forteller hun. -Andre gangen noen var borteringte læreren til meg og sa fra. Da kunne jegringe for å spørre. Det var viktig å pushe påunderveis og høre hvordan det gikk med folk,sier hun.Naturlig å hjelpe hverandreKursdeltakerne er svært fornøyde medopplæringen, og de synes det har gitt mangepositive virkninger. - Det er flere ansatte somhar gått på kurs som har tatt på seg flerearbeidsoppgaver i ettertid, forteller Cecilie.-Kursdeltakere har blitt brannvernombud,kvalitetsombud, de skriver flere rapporter ogskriver søknader. Det har også blitt en slagssmitteeffekt av fokuset på kompetanseheving.Ansatte på avdelingen kommer med godeideer og ting de vil gjøre noe med. Etterkurset har det blitt lettere å snakke sammenom språk og kommunikasjon. Terskelen forå rette på språk er lavere, og det er allmennenighet om at man gjør det for å hjelpe ogfor å utvikle språkforståelsen. - Det skal værenaturlig å både gi hjelp og å motta hjelp medspråket, og det opplever jeg at det har blitt,sier Cecilie.Har dere noen råd til andre som skal starte etfagutviklingsprosjekt?- Ikke brenn inne med ideen, sier Cecilie. -Man må ikke tenke så stort at man aldri fårtid og må utsette det. Det er bedre å gapeover et mindre område og heller få det gjort,mener hun. Naseem er enig. - Når manbegynner med et mindre prosjekt har det ensmitteeffekt, mener hun. - Ansatte begynnerå tenke annerledes, og kommer med ideer tilflere ting, sier hun.

Mangfold og muligheter | 7var å dele permen opp i en praktisk og enteoretisk prosedyre. Det ble også gjortendringer underveis når de fikk testetprosedyrene i praksis. Det var viktig for demat det skulle være lett å slå opp på et tema, ogforklaringene skulle være skrevet enkelt ogforståelig.Tverrfaglig samarbeidDet tverrfaglige samarbeidet var ogsået viktig element. – Det at vi benyttetoss av kompetansen vi har på renhold,spesielt med de ansatte som harfagbrev i renhold, var viktig når vi lagetinfeksjonskontrollprogrammet, sier Maj Kari.Kari Judin er renholdsoperatør og medlemav hygienegruppen, hun satte stor pris påtverrfagligheten i prosjektet. – Det var ogsåbra for oss renholdere å få gode prosedyreri vårt arbeid, sier hun. Hygiene er et godteksempel på hvorfor tverrfaglig arbeid erviktig i helse- og omsorgssektoren. Bådepleiepersonalet og renholderne gjør en viktigjobb for pasientenes velvære. - Vi oppdaget atde ansatte med fagbrev i renhold hadde godeperspektiver på hygienearbeidet, skyter MajKari inn.OL i hygieneDa Infeksjonskontrollsystemet var ferdig i2006, måtte de finne måter å implementeredet på sykehjemmet. Målet var at alle ansatteskulle være kjent med de nye prosedyrene. Deville også få de ansatte til å være lojale motprosedyrene for hygiene. Hygienegruppenkom på å arrangere OL i hygiene for helesykehjemmet. – Vi hadde to runder, forklarerTone. Hver avdeling fikk ti spørsmål, ogbare femten minutter på seg til å svare.Spørsmålene hadde avdelingslederne oggruppen laget.Eierforhold er viktigGod forankring i ledergruppen og involveringhos øvrige ansatte er viktig for at prosedyrenei infeksjonskontrollsystemet blir gjennomført.Sykehjemmet har hatt temadag og arrangerten dag spesielt med fokus på håndhygiene.Det ble leid inn en ”lyskasse” for å se hvorgodt hånddesinfeksjon ble gjennomført hosansatte. Mange fikk bekreftet at man faktiskmå fordele desinfeksjonsspriten godt påbegge hendene og gni i 15 sek. - Når ansatteinvolveres føler de lettere et eierforholdtil prosjektet, mener Tone. De hadde flottepremier til vinnerne, hygienegruppen ringtetil Stovner videregående skole og lurte påom elevene der kunne bidra. – De var veldigpositive, og vinnerne fikk tilbud om hudpleiefra elevene på hudpleielinjen. Det var veldigpopulært og konkurranseinstinktet hos deansatte våknet, sier hun.“Det erartigere med littkonkurranse.Mer bevisste ansatteRevisjonen av Infeksjonskontrollsystemet bleavsluttet i 2008. Da med tanke på flytting tilet nytt sykehjem, Stovnerskogen sykehjem.De gjentok suksessen med Hygiene-OL. -Det var en måte å gjøre det litt sosialt på,samtidig som det engasjerer når man har littkonkurranse, mener Tone. Før prosjektet vardet mange tilfeller hvor ringer, klokker, langenegler og ulike smykker ble brukt samme meduniformen. Dette er i dag et sjeldent syn påStovnerskogen. De merket en klar forskjelletter innføring av tiltakene, og etter fokusetpå hygiene ser de nesten ingen som brukersmykker sammen med uniform.Viktig å holde det varmtEtter at prosjektet ble avsluttet har defremdeles et hygieneutvalg. Tone Mathisener leder, og her sitter det en representant frahver avdeling. - Hvis du ikke klarer å holdedet varmt vil det fort gå i glemmeboken, sierhun. Hun mener det er en stor forskjell fra førde startet prosjektet til i dag. - For eksempelnår det gjelder testing av MRSA (gulestafylokokker), eller isolering av pasienter.

Mangfold og muligheter | 8Anne Jesperud Kittelsen og Heidi Engelund diskuterer fagutvikling.Forklarfagutvikling!Sykehjemmene i Oslo har vært organisert under Sykehjemsetaten sidenjanuar 2007. Sykehjemsetaten har en egen avdeling som koordinererulike fagutviklingsprosjekter. Vi ville gjerne vite mer om tankene de harom fagutvikling på sykehjem og fikk tak i Heidi Engelund, avdelingssjef iSykehjemsetatens Avdeling for kvalitet, kompetanse og utvikling. Vi tokogså med oss Anne Jesperud Kittelsen, fungerende leder i Forskning- ogfagutviklingsavdelingen på Undervisningssykehjemmet i Oslo, og fikk i gang ensamtale om fagutvikling, gode eksempler og mulighetene som finnes der ute.

Mangfold og muligheter | 9Det snakkes jo mye om viktigheten avfagutvikling, men hva er egentlig etfagutviklingsprosjekt?Heidi: Det er sikkert mange som tenker at etfagutviklingsprosjekt er kurs, men det er detikke nødvendigvis. Faglig påfyll kan absoluttstyrke arbeidsplassen, men for at et kursskal være fagutvikling må det bunne ut i enendring.Anne: Fagutvikling er en systematisk endringav praksis.Heidi: Det er gjerne en prosess. For eksempelom man skal innføre et nytt verktøy eller enny prosedyre. De prosessene som følger slikeaktiviteter fører til fagutvikling. Da må manta tak i dagligdagse aktiviteter, diskutere hvasom er god praksis og følge opp om vi fyllerkravene som stilles.Anne: Ja, og man prøver ut forskjelligetiltak. Om man jobber godt med fagutviklingså måler man status både i forkant ogi etterkant. Da kan du dokumentere eneventuell endring, du har resultater å vise tilog kan se om tiltakene du satte i gang haddenoen virkning.Hva er de faglige fordelene med å jobbe isykehjem?Anne: Om du jobber som hjelpepleier ellersykepleier i kommunehelsetjenesten har duutrolig mange muligheter. Du får brukt degselv som person, samtidig som det er fagligutfordrende å forholde seg til et så stortdiagnosefelt.Hvilke muligheter mener deresykehjemssektoren gir til personale som eropptatt av fagutvikling?Anne: Sykehjem er en tjeneste i utvikling.Det finnes mange ulike tilbud og det er myespesialiseringer. Det er et stort spenn og myesamhandling med ulike yrkesgrupper. Manjobber tverrfaglig for å benytte hverandre påbest mulig måte til fordel for pasienten, og fåregenvekst i tillegg.Heidi: Sykehjem er et prioritert område forsamhandlingsreformen. Det at vi nå harsamlet sykehjemmene i en etat gir ogsåmange muligheter. Det er nå ni nettverkog faglige forum i Sykehjemsetaten. Demulighetene det gir å møtes, utveksleerfaringer og å lære av hverandre er nytt.“Du harutrolig mangemuligheter.Anne: Det finnes flere steder åsøke om midler. For eksempel harUndervisningssykehjemmet i Oslo nettopplyst ut Frie Midler til alle sykehjemmene iOslo. Der har man kunnet søke om penger tillokale fagutviklingsprosjekter, og i år delte viut 300.000 kr.Heidi: Ledelse og verdier er også viktig. Detå ha et felles sett verdier gjør at man byggertenkingen på det samme, så må mangfoldetfå blomstre derfra. Man må ha tydelig mål ogkompetente ledere.Anne: Det er helt sant at det er viktig medledelse, et godt fagutviklingsprosjekt måvære godt planlagt og være forankret iledelsen. Ledelsen må være positiv og ha gittklarsignal for prosjektet. Forarbeidet er viktig.Det er lurt å se hva som er gjort før.Heidi: Ja, slik at man bygger på den erfaringensom allerede finnes. Det er lurt å integrerefagutviklingen i hverdagen, det må hengesammen med det du allerede gjør, ogendringer må gjøres strukturert.

Mangfold og muligheter | 10Anne: Det må settes av tid, og hvis man skalkunne se virkningen må alt dokumenteressystematisk. Lag en skisse!Hva kan deres avdelinger bidra med for åfremme kultur og miljø slik at det jobbesstrukturert og systematisk med fagutvikling isykehjemmene?Anne: Vi i Forskning- og fagutviklingsavdelingenpå Undervisningssykehjemmeter en ekstra ressurs for sykehjem i Oslo. Vikan tilby veiledning, og hos oss skal det væreåpne dører. Vi kan både gi deg kontakter somkan hjelpe deg, og vi kan bidra økonomiskgjennom Frie Midler.Vi vil gjerne være en sparringspartner oghjelpe deg med litteratur og verktøy. Vigjennomfører også arrangementer som ernyttige å være med på, som for eksempelerfaringskonferanser. Der kan du bidra ogpresentere ditt eget prosjekt om du vil, menogså komme og høre andres erfaringer.Heidi: Det at en såpass stor etat somSykehjemsetaten har en Kvalitetsavdelingtilsier jo at man vil satse på kvalitet. Vi bidrari arbeidet med å bygge en ny organisasjon, oger aktive pådrivere i sentrale prosesser sombidrar til kvalitetsutvikling.“En ting er å initiereprosjekter, men nårprosjektet avsluttes oghar gode resultater mådet synliggjøres.Vi arrangerer nettverk, og har ansvarfor store prosjekter. Vi deltar i særskiltesatsningsområder, og er bl.a. opptatt av å5 tips til fagutviklingGjør godt forarbeidKartlegg hvordan det er før du begynner,da har du noe å sammenligne med.Ikke tenk for stortSom regel skal fagutvikling skje i tillegg tildaglig drift. Tenk over hvor stor kapasitetdere har.Få med ledelsenOm et prosjekt er forankret i ledelsen ellerikke er gjerne utslagsgivende når mansøker støtte.Informasjon er viktigHold kolleger oppdatert om hva du gjør.Sørg for å ha en utveiHvis dere ikke planlegger å ha ansvar i allfremtid må dere gjøre endringene til endel av avdelingens rutiner.formidle informasjon om endringer i lov ogforskrift. Vi bistår gjerne med råd og tips.En ting er å initiere prosjekter, men nårprosjektet avsluttes og har gode resultatermå det synliggjøres. Så må man lære avhverandre. Sykehjemstjenestene blir mer ogmer spesialisert, gjennom for eksempel tilbudfor yngre personer med demens, lindrendeenheter og rehabiliteringstilbud trengervi personale med spisskompetanse. Dettesetter fokus på sykehjem som et viktig fagligområde.Anne: Det er bra at forskningsmiljøenebegynner å interessere seg forsykehjemmene. Ved å ha åpne dører forforskningsprosjekter er vi med å gjøre noemed helheten i tilbudet vårt. Dette vil også gibedre fagutvikling.

Mangfold og muligheter | 11Fredvår Brovold er fagkonsulent i råd- og veiledningstjenesten på Villa Enerhaugen.Yngre personermed demensVilla Enerhaugen er Oslo kommunes byomfattende tilbud til yngrepersoner med demens. Vi snakket med fagkonsulent Fredvår Brovold,fra deres råd- og veiledningstjeneste.Behov for eget tilbudVilla Enerhaugen var opprinnelig ettradisjonelt sykehjem i Oslo, en vakkerbygning på Enerhaugen som er omringet avhøyhus. Her åpnet et tilbud for yngre personermed demens i 2003, en egen avdeling påPost 2 med 10 heldøgnsplasser. – Etter enkort periode ble det klart at èn avdeling med10 plasser ikke var tilstrekkelig for å dekkedenne pasientgruppens behov. Det er mangegrunner til at også yngre personer (under 65år) får demens. Etter oppstarten har vi mottattpasienter med ulike demensdiagnoser ogvarierende, og til dels utfordrende atferd.Dette har vist oss at det er behov for etdifferensiert tilbud, forteller Fredvår. I tilleggså vi behovet for en egen enhet for de yngremed langtkommet demens. Det ble arrangertet åpent møte angående yngre personer meddemens, med blant annet representanter frabystyret i Oslo, Nasjonalt kompetansesenterfor Aldring og Helse, pårørende og fagmiljøer.

Mangfold og muligheter | 12Èn konsekvens av dette møtet var at byrådetopprettet en referansegruppe som fant at VillaEnerhaugen var egnet som satsningssted foret utvidet tilbud til yngre demensrammede.I desember 2007 ble det vedtatt i bystyret attilbudet skulle utvides.Engasjement var viktig– Egentlig startet det hele på post 2 i sintid, sier Fredvår. – Her var det et veldigengasjement blant personalet om fag ogfagutvikling, og de var opptatt av å kunne gi etgodt tilbud til pasientene. Hun mener at detteengasjementet var viktig for at omstillingenskulle bli vellykket. Underveis i omstillingenhar de også hatt med seg gode veiledere somhar hjulpet til med å endre fokus fra å væreet ordinært sykehjem til å bli spesialisertepå en ny brukergruppe. Ved tilførsel avpsykiatrimidler kunne vi også starte en rådogveiledningstjeneste, forteller Fredvår.Studiegrupper, undervisning og temadagerDet var en omfattende prosess å gjøre helehuset om til et tilbud for yngre personer meddemens. Alle de ansatte valgte å bli værendeog det ble viktig å lage en opplæringsplan forå øke kompetansen, sier Fredvår. Vi haddetre oppstartsseminarer med Kirsti Solheim,og sammen med henne og Geria startet vistudiegrupper for alle ansatte høsten 2008.Her diskuterte vi hvordan man ivaretar segselv og kollegaer i store omstillingsprosesser.I studiegruppene diskuterte vi etikk,holdninger og behandleradferd. –Videre harvi hatt internundervisning og temadager medfokus på utfordringer knyttet til diagnosenfrontotemporallappsdemens, kommunikasjonmed pårørende, hvordan motvirke stress ogutbrenthet, livskvalitet og menneskeverd,kommunikasjon, sykdomslære,pleiestrategier og tillitskapende tiltak.Det er viktig med riktig fokus når manarbeider med personer som har endemenssykdom. Det er feil å tenke at den somhar demens må forandre seg, det er jo vi sommå endre oss, sier Fredvår.Vi hadde ulike erfaringer med selvstyrtestudiegrupper. – Det var noen grupper somfungerte veldig bra, mens andre hadde hattbehov for mer oppfølging, sier Fredvår.Dette vil vi endre neste gang vi etablererstudiegrupper. Vi forsøker å holde oss mestmulig faglig oppdatert, blant annet ved ådelta på diverse konferanser og fagdager.Veiledere bistod med fagutviklingRåd og veiledningstjenesten har nå vært idrift i over ett år. I tillegg til min stilling somfagkonsulent har vi også en psykolog ansatti 50 % stilling, forteller Fredvår. Tjenestener et lavterskeltilbud hvor målet er å bistå/veilede yngre personer med demens, derespårørende, helsepersonell, arbeidsgivere ogandre som har behov for informasjon.Det har vært nyttig å ha veiledere til stedefor å hele tiden inspirere til fagutvikling.Det er utfordrende å jobbe med dennebrukergruppen. Vi har derfor hatt jevnligkontakt med psykolog Jan Høyersten, somtidligere har jobbet på Rosenborgsenteret.I prosessen har vi hatt fokus på å ta vare påde ansatte, i tillegg har vi hatt brukermøterhvor vi har diskutert tiltak og evaluert disse.En av utfordringene var å få alle til å tenkemer samordnet om oppfølging av tiltak. Vi harlaget tiltakspermer og ser at det er viktig medsmå og konkrete tiltak. Ett eksempel kunnevære å få en pasient til å gå ut hver dag for åkjøpe avisen.Hva har dere lært av prosessen?- Ting tar tid, og man skal være tålmodig.Det kan være vanskelig å se framgang nårdu står midt i en prosess. Når jeg ser tilbaketil 2003 opplever jeg at vi har kommet langt,sier Fredvår. Det er viktig at personalet viserinteresse for fagutvikling og tverrfagligsamarbeid, og at det er noen som setter dettei system. Dessuten har vi lært mye av å hakontakt med fag- og forskermiljøene.Har du noen råd til kvalitetsavdelingen iSykehjemsetaten?- Det er viktig at kvalitetsavdelingeni Sykehjemsetaten har en god dialogmed sykehjemmene og kan bidramed å synliggjøre hva sykehjemmenetrenger av fagutvikling. Øverste ledelse iSykehjemsetaten må så bringe dette videre tilpolitikerne.

Mangfold og muligheter | 13Tiltaksplaneri GericaPå Rødtvet sykehjemhadde de som mål at allepasienter på sykehjemmetskulle ha tiltaksplan iGerica innen 1. desember2009. Gjennom prosjektetfikk de dokumentert,diskutert og evaluertrutiner og prosedyrer.Hva er Gerica?Gerica er et elektroniskpasientjournalsystem (EPJ)tilpasset pleie-, rehabiliterings ogomsorgstjenesten i kommunene.Elektronisk pasientjournal brukesav alle faggrupper og gir ansattetilgang til nødvendig og relevantinformasjon om den enkeltepasienten på en rask og sikkermåte.Kilde: tieto.noNazila Ravani Ghaziani er sykepleier påRødvet sykehjem, hun fikk ansvaret for å læreopp kollegene sine. – Jeg liker litt action,smiler Nazila. Hun var interessert i å brukeGerica som verktøy for dokumentasjon, ogsiden hun ble superbruker var hun blant deførste som fikk opplæring. – Da jeg skullelære det videre fant jeg ut at det er mangesom kvier seg litt for å skrive, sier hun. Noentrengte også litt teknisk opplæring i hvordanen bruker en datamaskin. – Det er veldigviktig å være villig til å lære. Det går bra, alleklarer å lære seg det om man vil, det er bare åøve seg, sier hun.Helsepersonell er forpliktet til å dokumentereNazila skjønner hvorfor noen synes prosjekterkan oppleves som tungt. - Det er lett å fådårlig samvittighet ovenfor pasientenenår man forlater avdelingen, sier hun. Ådokumentere i Gerica, og sørge for at allepasienter har en oppdatert tiltaksplan er noe

Mangfold og muligheter | 14Nazila Ravani Ghazani er superbruker i Gerica og assisterende avdelingssykepleier på Rødtvet sykehjem.en er forpliktet til som helsepersonell. DaRødtvet sykehjem holdt på med prosjektetmed å lage tiltaksplaner måtte de ansatteut fra avdelingen for å få opplæring og tid tilå skrive. Nazila var med i morgenstellet, oggruppene hjalp hverandre slik at noen andreav de som var på jobb fikk satt seg ned medtiltaksplanene. – Det gjelder også å utnyttevisse tidspunkt på dagen, sier hun. – Foreksempel fikk vi gjerne tid på kveldsvaktenefra 20.00, for vi har mange pasienter som villegge seg tidlig. Da kunne vi sette oss nedmed tiltaksplanene.Verdifullt med en-til-enDeler av undervisningen var i grupper medTrond Rønning fra Sykehjemsetaten, mendet var viktig å bruke tid en-til-en. Noe avdet Nazila brukte tid på var å fortelle at manikke klarer å ødelegge noe. – Det var mangesom trodde at de kunne slette viktige ting,eller ødelegge programmet, og det var viktigå fortelle dem at det ikke er farlig å prøve.Du kan alltids gå tilbake og rette opp, ogtiltaksplaner skal jo revideres jevnlig, fortellerhun. Hun skulle også ønske seg ennå mer tidtil undervisning, gjerne en hel dag. – Det blirveldig slitsomt med halve dager, det er mangeinntrykk og mye som skal læres, sier hun. Deter ikke alt som oppleves som like logisk foralle, for eksempel det at man kan trykke påpluss-tegnet på en mappe, og så dukker detopp flere alternativer, sier hun.Etter at prosjektet ble avsluttet har allepasienter fått en tiltaksplan. Ansvaretfor å holde denne oppdatert ligger påprimærkontakten som kan diskutere tiltakmed en sekundærkontakt. Det er viktig attiltaksplanene holdes oppdaterte sidensituasjonen endres og det alltid oppstår nyebehov.

Mangfold og muligheter | 17Etikk påsykehjemKlinisk etikk-komité (KEKK)startet som et pilotprosjekt isamarbeid mellom tre sykehjemi Oslo, Sykehjemsetaten, KirkensBymisjon og Seksjon for medisinsketikk ved Universitetet i Oslo.Sykehjemmene var Tåsenhjemmet,Cathinka Guldberg-senteret ogUndervisningssykehjemmet i Oslo,Abildsø bo- og rehabiliteringssenter.Utgangspunktet var at sykehjemikke har noe organ som gir råd ivanskelige etiske dilemmaer knyttettil pasientbehandling. KEKK ble sværtgodt mottatt, og for å spre det godearbeidet videre startet KEKK 2.“Jeg får utvikletmeg både som lederog som sykepleierBrita Jørgensen er avdelingssykepleierpå Ryenhjemmet og sitter i Klinisk etikkkomité.Hun forteller at hennes bakgrunnsom sykepleier og avdelingsleder ved Nyfødtintensivavdeling på Rikshospitalet har gjorthenne ekstra engasjert angående etiskeproblemstillinger. – Etikk handler jo om alt,sier hun. – Kanskje nettopp på grunn avmin bakgrunn fra arbeidet med nyfødte ertemaet etikk noe jeg alltid har vært utroligengasjert i. Selv om forskjellene mellomdet å utøve profesjonell omsorg for nyfødtekontra eldre mennesker er stor så handlerdet om relasjoner mennesker imellom. Pånyfødtavdelingen var fokuset på den sykenyfødte og foreldrene, hvor man møtermennesker i krise og sorg, samtidig somman forsøker å gjøre tiden på sykehusetså ”normal” som mulig. Sett i forhold tileldre på sykehjem, handler det om å ta imotmennesker som mister sin faste tilværelseog blir ”overlatt” til helsevesenet som skalivareta deres hverdag, iberegnet alle sorgerog gleder. Det handler i ytterste konsekvens ågjøre livet verdig, både for den lille nyfødte ogden eldre, mener hun.

Mangfold og muligheter | 18Brita Jørgensen har bakgrunn fra intensivavdeling for nyfødte og har tidligere jobbet på Rikshospitalet, Ullevålog som helsesøster i Stavanger. Hun sitter i prosjektgruppen for KEKK 2.Informasjonsmøte- KEKK hadde startet opp som pilotprosjekt,og de begynte å få til ting. Jeg fikk eninvitasjon på e-post fra Anne Kittelsen påUndervisningssykehjemmet om et møte hvorprosjektet ble presentert. Her fikk vi vite hvorlangt de var kommet og at det var et ønskeom at flere sykehjem kunne starte opp en nygruppe. Interessen på møtet var stor og KEKKble utvidet ved flere sykehjem. - Etter detteførste møtet kom jeg tilbake på jobb og varveldig motivert og imponert over hva KEKKhadde fått til, forteller hun. Hun presenterteKEKK for ledergruppen, som synes det varspennende og fikk klarsignal fra sin leder omat Ryenhjemmet gjerne ville delta.Praktisk etikkI den nye gruppen av KEKK var vi enige omat vi ville ha en praktisk tilnærming til etikk,forteller Brita. Det er gjerne sånn på sykehjemat når det er mange ansatte som har annetmorsmål enn norsk - i tillegg til ekstravakteruten helsefaglig bakgrunn, må man tilpasseopplæringen til denne gruppen. Det er myemer ”se-og-lær”, det er lettere å demonstrerehva og hvordan noe skal gjøres i praksis, ennå holde på med teori.Ledelsen er medProsjektet skal være ferdig til august 2010.- Det er viktig å smi mens jernet er varmt.Sånne prosjekter handler om systematisering,

Mangfold og muligheter | 25Sylvi Listhaug, Brita Jørgensen og Cecilie Momrak.“Vi mådokumentere omting vi iverksetter hareffekt, og det vil vi semer av i årene somkommer.Brita: Jeg tror den lave statusen det er å jobbemed gamle mennesker henger sammen medat vi skal være så unge og flotte i dag. Desom flytter inn hos oss gjennomgår jo noe,plutselig blir du skjermet fra den du hardelt seng med i 50 år og må kanskje flytteinn på et dobbeltrom. Vi skal møte de eldreder de er, med de sorger og gleder de har.Prosessene de går gjennom er noe vi må ta påalvor.Hvorfor skal folk jobbe i Sykehjemsetaten iOslo kommune?Sylvi: Fordi dette er et meningsfylt arbeid. Deter en arbeidsplass som skal sørge for at dufår faglige utfordringer, utvikler deg videre ogsom tar godt vare på deg som arbeidstaker.Dette er noe av kjernen: Skal man ha fornøydebeboere og pasienter så må man ha fornøydeansatte. Da må man ha god ledelse somser den enkelte arbeidstaker, og gir ros ogoppfølging i det daglige. Det aller viktigste jeggjør er å drive med kvalitetsutvikling og hevesykehjemssektoren. Der føler jeg vi er på godvei med Sykehjemsetaten. Jeg får mange godetilbakemeldinger på sykehjem i Oslo, og erveldig imponert over de aller fleste. Dere måfortsette det gode arbeidet dere gjør.

Mangfold og muligheter | 27Synnøve Røkkum Jahnsen er hjelpepleier med videreutdanningi rehabilitering. Hun arbeidet på Langerud sykehjem i 13 år, og harsiden 2001 vært ansatt på Abildsø bo- og rehabiliteringssenter.Hvorfor jobber du på sykehjem?Jeg trives med å arbeide med mennesker. Eldre har mye å tilføre,de har mye erfaring vi kan lære av. Det har kanskje vært litt lavstatus å jobbe på sykehjem, men vi har jo pasienter med utrolig myeforskjellige diagnoser her.Hva er de faglige fordelene med å jobbe på sykehjem?Jeg jobber på en korttidsavdeling hvor vi har mye utskiftninger avpasienter. Vi møter alt av diagnoser, og har faglige utfordringer heletiden. Jeg snakker gjerne med legen vår og lærer stadig noe nytt.Hva forbinder du med fagutvikling?Det er å fokusere på et felt, og tilegne seg kunnskap på et spesifiktområde.Hvilke muligheter ser du for fagutvikling på din arbeidsplass?Siden vi er et undervisningssykehjem har vi nok større muligheterher enn det som kanskje er vanlig. Hvis jeg er veldig interessert i noeføler jeg at jeg blir positivt ivaretatt og hørt på.Hva kjennetegner et godt arbeidssted for fagutvikling?At de ansatte er interesserte. Det er også viktig med ledere som erlydhøre og fanger opp ideer når de kommer. Hvis du ikke har meddeg ledelsen så kommer du ingen vei.Peter Alexander Serville er 3. års student på ergoterapistudiet,Høyskolen i Oslo. Han har praksis på Abildsø bo- og rehabiliteringssenter50 % i to måneder.Hva er de faglige fordelene med å jobbe på sykehjem?Du får en-til-en kontakt med pasientene, og har muligheten til å følgedem opp bedre når det er faste brukere.Hva er fagutvikling?For at jeg skal yte god hjelp og behandling til pasientene må jeg stadigutvikle meg. Jeg snakker med erfarne kolleger eller søker i litteraturfor å holde meg oppdatert.Hvilke muligheter ser du på sykehjem?Jeg har hatt noen ideer til hvordan vi kan bedre pasientenes hverdag,og disse har blitt tatt godt i mot. For eksempel har jeg lyst å lage ensansevegg. Det er viktig med støtte fra kolleger, at man blir hørt nårman har en ide. Alt trenger ikke settes ut i livet, men alle ideer somkommer fram bør diskuteres.

Undervisningssykehjemmet i OsloAbildsø bo- og rehabiliteringssenterwww.undervisningssykehjem.no