Dubai - SAS

Den hyggeligeservitrisen hadde heltrett; vi sipper tilverdens bestemintlimonade.I verdens hyggeligstegårdsrom, midt ihjertet av Bastakia.For å være helt ærlig har vi gått oss bort. Viskulle til Majlis Gallery, et yndet stedfor kunstelskere. Men så havnet viDubai altså her, på XVA Café og galleri. OgMajlis får vente. For her vil vi være – lenge! Denhyggelige servitrisen hadde helt rett; vi sipper tilverdens beste mint-limonade. I verdens hyggeligstegårdsrom, midt i hjertet av Bastakia. Og hva betyrdet vel for en kjøttelskende turist at kafeen kunserverer vegetar retter, når burgeren av brødfruktsmaker himmelsk?Sommervarme midt på vinterenDubai er synonymt med strand, shoppingsentre ogoverdådig luksus. Med en temperatur som gjernenærmer seg +50 °C i sommer halvåret, er det ikke åundres over at folk foretrekker å ligge i skyggen underen daddelpalme i umiddelbar nærhet til sjøen, og ånyte sine måltider med lekre retter inspirert avLibanon, Iran og Marokko innendørs medaircondition på full styrke. Men i vinterhalvåret kanDubai utforskes i en behagelig norsk sommertemperatur.Og her, i bydelen som var tilholdsstedfor velstående handelsmenn fra Bastak i det sørligeIran for 100 år siden, tilbringer jeg gjerne dennesolfylte høstdagen.Kinokveld og loppemarkedNydelige triller fra oven fanger oppmerksomhetenmin. En grønn papegøye sitter på toppen av et vindtårn,arabernes svar på vår hjemlige air-condition.De karakteristiske tårnene rager fem–seks meterover hustakene og er åpne i alle fire himmelretningerfor å fange opp det som måtte være av svak bris. Påsin vei ned blir luften avkjølt, og dermed blir innetemperatureni rommet under til å leve med, selv ide varmeste sommermånedene.Kunstverkene finnes overalt i XVA, ikke bare iselve galleriet, hvor Daniel Camara er i ferd med åforberede en ny utstilling. Men hva skjuler seg bakde mange dørene som vender ut mot gårds plassen,spør jeg? På vår impulsive omvisning avslører dagligleder Salvador Baba hemmeligheten: XVA Arthotelsåtte værelser! Rommene er små, men alle er inn redeti sin helt spesielle stil, og samtlige med skodder ogdører du kan åpne direkte mot terrassen, urtehagenog det hyggelige gårdsrommet.– Hver torsdag arrangerer vi kinokveld. Da dekkervi hele plassen med puter og viser film på stort lerret.Det er magisk! Lørdag er loppemarkedsdag, Bastaflea,hvor lokalbefolkningen selger alt mellomhimmel og jord. Da yrer det av liv og røre, fortellerSalvador entusiastisk.Bastakias hus nr. 15 lever, og jeg har bestemt meg:Ved mitt neste besøk til Dubai får strand være strand.Jeg vil bo her, og kjenne den arabiske verden påpulsen! Og da skal jeg ta meg tid til å gå de hundremeterne bort til souken med tusenvis av stoffer,plukke ut det jeg liker aller best, lempe rullen opppå skulderen, bære den tilbake til skredderen somsitter innenfor den niende døren i det trivelige gårdsrommet,og la ham trylle frem de lekreste plagg –spesialdesignet for meg.Denne siden: Dubai ervarm sol, kilometervismed strand, endeløseshoppingtilbud ogluksushoteller. Detkan være spennendeå oppleve ørkenenog den endeløsestillheten idetsolen går ned oversanddynene.På venstre side:God stemning ogspennende funn påmarkedet og i souken.I midten ser du ett avsoverommene på XVAArthotels i Dubai.54 55

Utflukter og lysfontenerPå vei ut av det herlig bilfrie Bastakia stikker vi hodetinnom Sahary Gate. Og hvilket lykketreff – igjen!Her treffer vi på en travel Leyla Arbouz som harhundre baller i luften og tydeligvis ikke noe imot åfå enda flere å hanskesmed. På veggtavlen reklameresdet for spennendeutflukter i regi av selskapetsom 30-åringen selvetablerte i 2004, og vi spørhvilke hun vil anbefale.Det går akkurat femsekunder før vi forstår aten liten snøball har begyntå rulle – og at den kan blistor! Ti minutter etter vårankomst er vi oppsatt med billetter til Jumana,“verdens mest spektakulære lyd- og lysshow” – utei ørkenen, vi er booket inn på gårdsbesøk, gjort avtalemed et ridesenter, og vi har fått hundre godeforslag til spennende ting å gjøre i Dubai.Kreativt kjøremønsterLeila prater og prater mens jeg sitter i passasjersetetved siden av med tiltagende angst og begge bena påen bremsepedal som på min side dessverre ikkefinnes. Det går fort! Trafikken er tett. 1001, 1002,1003 er totalt ukjent i denne del av verden. Leila,Det ble hester. Jeghadde aldri ridd føri mitt liv, men ble heltfrelst. Nå rir jeg såofte jeg kan!med tysk mor og algirsk far, har på sine seks år iDubai tilegnet seg emiratenes kjøremønster ogdermed føyd seg inn i rekken av gode grunner tilikke å leie egen bil i dette landet, men heller satse pådrosje. Med begge albuene på rattet, en mobil påhvert øre og en sigarett vekselvis i munnviken og ivenstre hånd, blir det unektelig så som så medfokusering på trafikken.– Alle tar bilen her i Dubai. Over alt. Ingen går.Den eneste trimmen dufår, er når du tråler etshoppingsenter. Det passerikke meg. Jeg er vant til åvære ute! Da jeg flyttet hit,fant jeg ut at jeg måttegjøre noe aktivt. Det blehester. Jeg hadde aldri riddfør i mitt liv, men ble heltfrelst. Nå rir jeg så ofte jegkan!Mot alle odds – vi er velfremme på Small Horse Cooperation. Leila hilser påsamtlige 40 hester og sier “hei” til en lama, et parkameler, fire ponnier og diverse katter. Khalid binDhabui, som eier og driver gården sammen med brorenJamal, viser stolt frem kunstene til favoritthesten Prince.Opp på to ben går hesten gjerne, og er virkelig etimponerende syn. Fire hester med tilhørende rytteregjør seg klar for en kveldstur. Leila gjør et tappert forsøkpå å beskrive magien som oppstår når du rir ut i ørkenen– og inn i solnedgangen. Vi kikker etter de fire rytternesom sakte forsvinner bak en sanddyne, og får en vissanelse om hva hun mener.Leila hilser påhestene og de andredyrene, så bærer detut på kveldstur inn isolnedgangen.Til venstre: Det ti årgamle hotellet RoyalMirage er tydeliginspirert av arabiskarkitektur meddramatiske vinduer,oaser i vann ogorientalske hager.56 57

I møtet mellomskrekkblandet fryd,spente muskler ogsjokkartet glede hylervi idet bilen tipper oversandkanten.ANNONSEJeepsafariDubais ørkensand fyker over vinduer og tak. Mensnoen foretrekker hesteryggen, har vi valgt oss en Landcruiserfor vår ørken safari. Men jeg begynner virkeligå angre. Vi farer oppover et fjell av sand, og når vi erkun få meter fra toppen, sklir bilen i stedet sideveisnedover igjen. Selv om sjåføren hevder at han aldrihar gått rundt med bilen, er jeg overbevist om at deter nettopp det vi kommer til å gjøre. Nå!Men det går bra, og etter hvert forstår jeg konseptet;det er jo nettopp denne usikkerheten som er såpirrende, som får oss og vår amerikanske medpassasjertil å vekselvis hyle av latter og sukke lettetut. På nytt tar vi fart med sikte på toppen, og dennegangen kommer vi helt opp. Wars Khan fra Pakistan,som er sjåfør i Dubai på åttende året, og som jeg iløpet av timene har fått et betydelig bedre forholdtil, stopper idet vi akkurat har passert toppen. Ogder henger vi, hjelpeløse i selen med tyngden foroverog øynene stivt festet på dalbunnen foran oss – ogler hjertelig mens vi venter på at bilen skal starte oppigjen. Dette er show! Vi vil mer!Te og dadler hos beduinerneFor enkelte blir det imidlertid nok. Kvalmen harinntatt passasjeren i en av de andre bilene, og hantrenger litt tid for seg selv. Vi andre tar takknemligimot pausen og benytter anledningen til å fotografere,nyte solnedgangen og trekke frisk luft.Ungene ruller hylende nedover sanddynene. Andretrasker barbent opp på nærmeste topp for å få medseg det siste glimtet av solen idet den går ned ihorisonten og farger ørkenen mørke rød. Det blirkaldt. Jeg stryker hånden gjennom den finkornetesanden. Den føles myk og varm mot fingrene, ogfargespillet i rødt og sort er vakkert.Ingen jeepsafari med respekt for seg selv forlaterørkenen uten et besøk i en beduinleir. Vi blir ønsketvelkommen med te og dadler. Etterpå er det middagmed lokale retter akkompagnert av en lett flørtendemagedanserinne i røde gevanter og med sheesha tildessert. Jeg takker nei til den søte vannpipen, hennamalingog kamelridning og rusler heller bort til Shahir,som står med en hvit og brunspettet falk på armen.Øye kontakten mellom eieren og tre år gamle Shahinfra Pakistan er tydelig, og vitner om et nært forholdog gjensidig respekt mellom fugl og mann.Endelig shoppingNok en klar morgen med sol fra skyfri himmel. Degode sandalene er på. Fornuftige knebukser og enlett T-skjorte likeså. Og nei, jeg skal ikke på stranden.Nå skal det shoppes! Jeg er klar for den store soukdagen.Den enkleste og hyggeligste måte å kommeseg over til Deira og markedene på den andre sidenav The Creek er å gå ned til Abra-stasjonen og ta denlokale båten.Det kalles til bønn fra byens utallige minareter,og i utstillingsvinduene til de mer enn 400 butikkenei Thea Gold Souk glitrer det i gult gull, rødt gull ogedle stener. Vi er langt fra alene der vi går undertaket som skjermer markedet mot solen. Det myldrerav arabere i tradisjonelle klær og velståendeturister. Her er det garantert mye penger i omløp.Men ikke mine, ikke i dag. Inne i en teppebutikk i58 59