Et hundre år gammelt herbarium fra Ryfylke forteller jordbrukshistorie

Et hundre år gammelt herbarium fra Ryfylkeforteller jordbrukshistorieAv Sverre Bakkevig og Nils Øie159Herbariet til Sophus Øie fra 1911-12. Plantene er fint presset og fremdeles godt bevartSTAVANGER MUSEUM ÅRBOK, ÅRG.119 (2009), S. 159-190

Litt om herbarienes eldste historie160Grundige studier av herbarienes eldste historie tyder på at den første sompresset planter og festet dem på papir var den italienske professoren LucaGhini, eller kanskje hans elev, Gherardo Cibo. Dette var i byen Bologna, i tiden1530-1551. Oftest er det slik at når det blir gjort oppdagelser og fremskritt ikultur og vitenskap i Middelhavslanda, tar det lang tid før de når Norge, menakkurat når det gjelder utvikling av herbarier synes det i begynnelsen å haskjedd en bortimot samtidig utvikling i Norge og Italia. For norske botanikere i”ultimo Thule” er det svært interessant at et av verdens eldste herbarier faktisker norsk (Eckblad 1983). På samme tid som Ghini levde og virket i Italiablir det fortalt at biskop Gjeble Pederssøn i Bergen la planter i et herbarium.På denne tiden ble begrepet herbarium brukt om urtebøker der en la innplanter til press. En av Gjeble Pederssøns prestestudenter, AbsalonPederssøn, beskrev hvordan hans læremester behandlet planter: ” …. da lagdehan dennem i Wrtebogen hos hver Wrtis Figur”. Dette fremgår av en ”Orationom mester Geble” (Pederssøn 1963).Grunnlaget for urtebøkene var håndskrevne manuskripter som fantes i etteller et fåtall eksemplarer. Etter oppfinnelsen av boktrykkerkunsten kom detfra slutten av 1400-tallet snart på markedet trykte urtebøker, som i den førstetiden også ble brukt til å samle planter i, og som da ble kalt herbarium. Daen på midten av 1500-tallet begynte å presse planter og montere dem påpapir, ble det behov for et nytt begrep, og slike samlinger ble gjerne kalt forherbarium vivum, - altså en levende urtebok.Sophus ØieTheofrastos (372-287 f. Kr.) regnes sammen med Aristoteles som grunnleggerav botanikken som fag, men etter de klassiske verk fra antikken var der litenutvikling i faget frem mot middelalderen. Teknikken med å bygge opp herbarier,bestående av planter festet på løse ark av papir, var et stort fremskritt forbotanikken. Plantene kunne studeres uavhengig av årstid, mange pressedeplanter kunne legges ved siden av hverandre til sammenlignende undersøkelser,og herbarieark kunne lett sendes i posten over lange strekninger, tilandre land og viktige botaniske læresteder. En annen medvirkende årsak tilbotanikkens fremgang fra slutten av 1400-tallet var oversettelse av oldtidensklassiske botaniske verk, og trykking av disse, slik at de ble spredt i fagmiljøene(Båtvik 2000).

Herbarier i Norge og RogalandOppbyggingen av store herbarier til vitenskapelige formål har i Norge først ogfremst vært knyttet til universitetene i Trondheim, Oslo og Bergen. Fra begynnelsenav 1800-tallet begynte det å bli opprettet professorater i botanikk veduniversitetene. Før universitetene ble opprettet, var det personer med en spesiellinteresse for botanikk, ofte prester og leger, som samlet planter. Når161Sophus Øie og hans klassebilde fra Stavanger Amts Landbrugsskole 1911-1912.

162Trondheim ble så viktig med hensyn på botanisk virksomhet på 1700-tallet,skyldes det særlig arbeidet til biskop Johan Ernst Gunnerus og GerhardSchöning. Sistnevnte var en kunnskapsrik rektor ved katedralskolen iTrondheim. Gunnerus hadde blant annet en omfattende korrespondanse medLinné (Jørgensen 2007). I flere andre byer er det blitt bygd opp omfattendeherbarier, blant annet ved Tromsø Museum og Agder Naturmuseum iKristiansand. De viktigste herbariene i Norge er i dag innlemmet i universitetenessamlinger, og store deler ligger nå inne i en felles database. I tillegg eren nasjonal artsdatabase blitt et viktig supplement til herbariene med hensynpå plantenes utbredelse (www.artsdatabanken.no).Den første som vi vet arbeidet med botanikk i Rogaland, var Peder ClaussønFriis (1545-1614). Han skrev den første samlede oversikt over Norges flora ogfauna, og på grunnlag av mange stubbefunn i myrer konstaterte han at Jærenen gang hadde vært skogkledd. Med unntak for amtmann Bendix de Fine(1696-1746) ble det imidlertid gjort svært lite på det botaniske området i hundreåreneetter Peder Claussøn Friis (Jørgensen 2004). Med lang avstand tiluniversitetene i Bergen og Oslo lå Rogaland i en botanisk dødsone, der lite blegjort. Dette bærer utbredelseskartene over norske planter fremdeles preg av.Når der for mange arter er påfallende få prikker på Rogaland, er ikke årsakennødvendigvis at artene er sjeldne her, men at de oftest er lite undersøkt, oghar få herbariebelegg (Bakkevig & Ree-Pedersen 1990). Den relativt sparsommebotaniske innsatsen i Rogaland kommer også frem i en botanisk bibliografifor Rogaland 1814-1983 (Lundeberg 1985).Klokkelyng (Erica tetralix)Foto: Alf Tore MjøsArbeidet for å få et universitet i Stavanger begynte på 1960-tallet, ogRogalandsavdelingen av Norsk Botanisk Forening ble etablert i 1962. Enhadde da forventninger om at et kommende universitet ville få en botaniskavdeling, og den nye lokalavdelingen bestemte seg for å starte innsamling avplanter til et Rogalandsherbarium. Håpet var at dette skulle bidra til opprettelsenav en fremtidig universitetsavdeling i botanikk. På 1970-tallet måtte enimidlertid innse at det var langt frem før en fikk et universitet, ogRogalandsherbariet vokste i omfang og tok mer og mer plass. Løsningen ble atRogalandsherbariet ble innlemmet i den tverrfaglige virksomheten vedArkeologisk museum i Stavanger, som fra 1976 også fikk en botaniker i faststilling. Det var den første fagutdannede botaniker i museumsmiljøet i

Stavanger. Til sammenligning hadde en da hatt botanikere ved Universitetet iOslo i ca 170 år.I 1977 hadde Rogalandsherbariet 660 belegg. Tallet var ikke så stort, men idenne samlingen var der likevel mange av de mest sjeldne og interessanteartene i Rogaland. I løpet av de neste 10 åra ble Rogalandsherbariet 10-dobleti størrelse, og i dag inneholder det ca 13.000 belegg. Herbariet har imidlertidblitt lite brukt i museets virksomhet de siste 10-åra, fordi andre arbeidsoppgaver,særlig arkeologiske undersøkelser og forhistorisk vegetasjon naturlig nokhar hatt høyere prioritet. I 1977 ble Rogalandsherbariet registrert i den internasjonaleIndex Herbariorum, og i 2009 begynte arbeidet med å digitaliseredata fra Rogalandsherbariet. Den oppgaven forventes ferdig i 2011, og detinnebærer at en via internett kan søke på funn i Rogalandsherbariet påsamme måte som for de øvrige større herbarier i Norge. Ca 2/3 avRogalandsherbariet er i dag søkbart påhttp://artskart.artsdatabanken.no/FaneStatus.aspx163Arkeologisk museum i Stavanger ble fra 1. januar 2009 en del av Universiteteti Stavanger, og det gir nye muligheter for aktivisering av Rogalandsherbariet.Det er nok å nevne det allerede eksisterende samarbeidet mellom Arkeologiskmuseum, Jernaldergarden, Botanisk hage, Rogaland arboret og Bioforsk påSærheim, og arbeidet med opprettelsen av Kunnskapsparken på Ullandhaug.Hundre år gammelt herbarium i gaveRogalandsherbariet har nå fått en sjelden og verdifull tilvekst fra Nils Øie,Skjoldastraumen, Tysvær kommune. Det er et herbarium som hans far,Sophus Øie hadde laget i 1910-1912.Flekkmarihånd (Orchis maculatus)Foto: Alf Tore MjøsSophus Øie var født på Randøy, Hjelmeland, i 1891, og i 1910-1912 var hanelev ved Stavanger Amts Landbrugsskole, Nedstrand. Skolen er i nyere tidkjent som Rogaland Jordbruksskole på Tveit. Det fremgår av elevlisten fraskolens 20. kurs at Øie var elev fra høsten 1910 til våren 1912, Andre eleveromtales under gruppen ”vintraelevar” eller ”1. vinterskurs”. Men Øie tok fullutdanning, altså to vintrer og en sommer, og har dermed trolig vært på skolenen stor del av sommeren og deltatt i sommerens arbeid på åker og eng. Skolenhadde 30 elever på tovinterskurset (Rogaland jordbruksskole på Tveit,

Jubileumsskrift (1877-1952). På jordbruksskolen var det både omkring 1911og senere et krav at elevene skulle samle og presse planter. Således fortellerEinar K. Time at han også lagde et herbarium da han gikk på Tveit i 1945-47.164Det herbariet vi har fått etter Sophus Øie består av til sammen 128 belegg.Tabellen gir en oversikt over Øies planter ifølge tekst på herbariearka. Hvisdagens norske eller latinske navn er vesentlig annerledes i dag, står det i kommentarspaltenhelt til høyre og i samsvar med Lid 2005. Ellers følger ortografienden originale påskrift. I noen tilfeller har det vært vanskelig å se hva derstår. Det gjelder særlig for bokstavene n/u, i/e og a/æ. Slekt på norsk med latini parentes er på herbariearka påført nederst på hvert ark. For enkelhets skylder de i tabellen bare tatt med i overskriftene, og i den originale språkdrakt. Dearkene som har det vi kaller ”fet kalligrafisk skrift” er i listen markert med fetforbokstav og understreking.Gjeitrams (Epilobium angustifolium)Foto: Alf Tore Mjøs

NORSK LATIN KOMMENTARGræsfamilien (Graamineae)Bævregræs Briza media hjertegrasRug-svingel Festuca elatior (engsvingel)Gaffel-bygHordeum6-radet-byg Hordeum vulgare (bare arket bevart, planten mangler)Svanhalsbyg Hordeum -”-Bjarke-byg Hordeum -”-Vifte-byg Hordeum -”-HundegræsDactylis glomerataRaigræsLolium perenneFløiels-lodnegræs Holcus lanatusSølvbunke Aira caespitosa (Deschampsia c.)Faare-svingel Festuca ovina (vanlig sauesvingel)HestehavreAvena elatiorStrandrørPhalaris arundinaceaStivsvingel Festuca duriuscula (F. trachyphylla)Thimothei Phleum partense pratenseEnghveinAgrostis vulgarisRævehale Alopecurus pratensis L. III. 2KamgrasCynosurus cristatusKvekeTriticum repensLand-havreAvena fatuua (fatucea?)BævregræsBrica media (Briza?)AgerfaksBromusBlaatopMolinia cærulea (caerulea)RugSecale cerealeSvimlingLolium tem(u?)lentumKubbe-hvede Triticum dverghvete, T. compactum?EngrapStrandrugGulaksRomePoa pratensisElymus aluiarius (arenarius)Anthoxanthum odoratumNarthecium ossifragum

NORSK LATIN KOMMENTAR166VIOLFAMILIEN(Viola palustris) myrviol L.V.I.(Viola silvatika)skovviol L.V.I.(Viola canina)markviol L.V.I.Stedenmorsblomst (Viola tricolor)Erteblomstrede - PapillionacaeSten-kløver(Meliolotus alba)Alsikke-kløver (Trifolium hybridum) L. XVII.10.Fodervikke(Vicia sativa)Lupiner(Lupinus augustifolius)Rundbelg(Anthyllis vulneraria)Tiriltunge(Lotus corniculatus)Tiriltunge (Lotus uliginosus) fortiriltungeSort erteknap (Orobus niger)Rød-kløver(Trifolium pratense)Hvid-kløver(Trifolium repens)Fugle-vikke(Vicia cracca)Lusern(Medicago sativa)Humle-lucern (Medicago)Blod-kløver(Trifolium incarnatu….AurikelfamilienSkovstjerneFredløs(Trientalis europæa) L. VII.1.(Lysimachia vulgaris)Rosefamilien(Spiræa) Mjødurt (Spiræa chamadrifolia) L. XIIAlm. marikaabe (Alchemilla vulgaris)Fjeld-marikaabe (Alchemilla alpina) L. IV. 1Gaase-mure (Potentilla ancerina) L. XII.p.Alm. Jordbær (Fragaria vesca) L. XII.p.Tepperod(Potentilla erecta)Alm. Mjødurt(Spiræa vulgaria)

NORSK LATIN KOMMENTARSoleiefamilienKryp-soleieMyrkryb-soleieBækkeblomstEngsoleieKonvalfamilienMaiblomst(Ranunclus repens)(Ranunculus flammula)(Caltha palustris)(Ranunculus acris)(Mayanthemuum bifolium) L.VI.1.167Liljekonval(Konvallaria majalis)MaskeblomstredeLæge-vironica (Vironica officinalis) L. XIX.1. VeronicaLin-Torskemund (Linaria vulgaris)Tveskjegget vironika (Vironica oficinalis) L. II.1.Glat vironica (Vironica serpyllifolia) på samme ark som foregåendeLæbeblomstrede (Labiataæ)Tvetand(Lalium purpureum)Skjolddrager(scutellaria galericulata)Blaakoll(Prunella vulgaris)Aker-svinerod (Stachys palustris) L.XIX.1Gul-daa(Galeopsis spesiosa)Skov-svinerod (Stachys silvatica)Korsblomstrede (Cruciferæ)Markkarse (Lepidium campestre) L.XVHyrdetaske(Capcella bursa-pastoris)(Barbarea vulgaris) alm. vinterkarse L.XV, 23Kaalrabi(Brassica oleracea)

NORSK LATIN KOMMENTARNællikfamilien (Caryophyllaceæ) (på omslaget, på arka står dernellikfamilien )Linbendel (Spergula arvensis) L. X, 5.Smaasmelde(Silene rupestris)Hanekam (Lychnis flos-cuculi) L.V, 5(Stellaria media) vasarv L X,3.Engsmelde(Silene venosa)Alm. arve(Cerastium vulgatum)Kjæmpefamilien (Plantginaceæ)Grobladet kjempe (Plantago major)Strandkjempe (Plantago maritima)Klinte (Agrostemma githago) L. V, 5.MarihaandfamilienPlettet marihaandvelluktende FladknapKurvblomstredeØre-svæveSvæveEnkel SolvendelsolsikkeSollblomstalm. RyllikEng-svineblomstGulrisNyse-ryllikKnopurtAlm. svineblomstPræstekraveTusindfrydAlm. KattefodBalderbraa(Orchideæ)(Orchis maculatus)(Platanthera bifolia)(Compositæ)(Hierakinum auriculata)(Hierakinum)(Arnica montana)(Helianthus annuus)(Arnica montana)(Achillea millefolium)(Senecio jacobæa)(Solidago virgaurea)(Achillea ptarmica)(Centaurea nigra)(Senecio vulgaris)(Chrysanthemum leucanthemum)(Bellis perennis)(Gnaphalium dioicum)(Matricaria inodora)

NORSK LATIN KOMMENTARNatlysfamilien (Oenotheraceæ)Troldurt (Circaea alpina) L, II, 1.Berg-mjølke(Epilobium montanum)Gjeitrams(Epilobium angustifolium)SkedeknæfamilienSmaasyre(Rumex acetocella) L. VI,3.Boghvede(Polygonum fagopyrum)Blekbladet skedeknæ (Polygonum amphibium) Vass-slirekne169Samlemappe med bare en kollekt fra hver familieRamsløk(Allium ursinum)BjørnekamOpprinnelig sto der Siselrod (Polipodium vulgare)som er overstrøket og rettet med blått blekk (av læreren?)til bjørnekam, - som er riktig)Skov-Storkenæb (Geranium silvaticum)Jordrøg(Fumaria officinalis)Klokkelyng (Erica tetralix) L. VIII, 1. plante manglerVendelrod(Valeriana officinalis)Tobak (Nicotiana) søtvidderfamilien (Solanaceæ) SøtvierfamilienKlokkeblomstret Vintergrøn (Pyrola media)Smaaklokke (Campanula rotundifolia) L. V, 5.Firkantet perikum (Hypericum quadrangulum) L. XVIII, 10.Strandnellik (Armeria vulgaris) L.V, 5.Hundekjæks(Anthriscus silvestris)Akersnelde (Eqicetum arvence) L. IIBlaaknap(Suecia pratensis)Hvidmaure(Galium boreale)Maure(Galium)Vortemelk(Euphorbia cypparissea) L. XXIHaarfrytle(Luzula pilosa)Alm. Blaafjær (Polygynia vulgare) L. XVII.8. Polygonum

Kan små detaljer på herbariearka være interessante?170Påskriften på herbariearka har Sophus Øie gjort med sirlig håndskrift medpenn og blekk. Kvaliteten på skriften er slik at den i dag nesten fremstår somkalligrafi. Plantene er også fint presset og montert, godt bevart, de fleste er iblomst og det er lett å kontrollere at bestemmelsen er riktig. Det er all grunntil å tro at herbariet er laget av Sophus Øie på den tiden han gikk på jordbruksskolenpå Tveit, dvs. 1910-1912. Problemet er at ingen av plantene harden stedsangivelse som gjør at herbarieplantene kan nyttes til en sikker plantegeografiskvurdering og til en pålitelig analyse av voksestedets vegetasjon.Er plantene samlet på jordbruksskolen, i de nærmeste omgivelser, på hjemstedetRandøy eller helt andre og ukjente steder? Noen detaljer kan kanskje gioss nyttige opplysninger.Eksempler på påskrift på herbariearka: et med vanligskrift, et med ”fet kaligrafisk skrift” og ”siselrod” medrettelse til bjørnekam, - trolig gjort av lærereren.Foto: Terje Tveit.Det vanligste er at all tekst er skrevet med tynn fin pennestrek, både på norskog latin. Men på 40 ark står norsk navn med ”fet kalligrafisk skrift” understreketmed en tannet tykk strek. Deretter kommer latinsk navn med vanlig skriftog i parentes, og til slutt slektsnavn på norsk med latin i parentes. Alt synes åvære samme håndskrift, og vi må anta at det er Sophus Øie sin. Men der ernoen varianter. På fem belegg er det ikke norsk navn med fet skrift som stårførst, men i stedet latinsk navn i parentes, med norsk navn etterpå, og begge ivanlig skrift. Bruken av stor forbokstav i norsk navn varierer også. Noen gangerskrives navnet Aker-svinerod, andre ganger lin-Torskemund. Vanligvis skriveslatinsk slektsnavn korrekt med stor forbokstav, men iblant med liten, foreksempel scutellaria galericulata. På den annen side er der svært få feilskrivinger,tatt i betraktning at feilskrift med penn og blekk er meget tydelig ogfordi forsøk på oppretting ved avskraping er lett å se. Vanskelige latinske navner skrevet med imponerende presisjon tatt i betraktning at dette ikke varbotanikkstudenter på et universitet, men elever på en praktisk anrettet jordbruksskole.Mye tyder på at Sophus Øie var en svært flink elev, som presset flere planterenn det var krav om. Herbariet inneholder i dag, 100 år etter opprettelsen,128 belegg. Og plantene er også fint presset og montert. Hvorfor da dennevariasjonen i påskrift? Kan forklaringen være at arbeidet har gått i flereomganger? Har han vært hjemme på Randøy, samlet og presset planter der, ogsittet der og skrevet? En må huske på at Øie var på Tveit i 1 1/2 år fra høsten1910, så innsamlingen kan godt ha foregått i flere omganger.Det er interessant at noen av herbariearka i nedre høyre hjørne har en

påskrift som består av kombinasjonen Stor bokstav.romertall.vanlig tall. Foreksempel L.XIX.1. Dette er uten tvil en referanse til Linnés seksualbotaniskesystem der plantene ble inndelt i 24 klasser etter hvordan blomstenes hannligeog hunnlige deler var ordnet. (Linné 1738). Sørensen sin skoleflora brukteLinnés klasseinndeling som en del av bestemmelsesnøklene så sent som i1961-utgaven. Hvorfor er denne referansen påført en del av arka, men ikke171alle? Kan referansene til Linnés botaniske system gi noen pekepinn om opprinnelsentil herbariet? Av 29 ark med påskrift som refererer til Linné, er derkun 5 som har fet kalligrafisk skrift. Disse kommer fra fem forskjellige familierog inneholder både ugras (klinte og åkersvinerot) og ville vekster (fredløs,småklokke og firkantperikum). Hvis herbariet inneholder en blanding av pliktarbeidog egen interesse, kunne en tro at det var pliktarbeidet som var påførtreferanse til Linné. Men det rettede arket med ”Siselrod” som en annen, troligen lærer, har rettet til bjørnekam, har ikke referanse til Linné. Så da er vi likelangt.Som nevnt er herbariet på 128 belegg. Kan det tenkes at de 40 mest forseggjortearka med kalligrafisk skrift er pliktarbeidet for innlevering til godkjenningpå skolen, og at resten er planter Øie har samlet av egen interesse, menshan gikk på jordbruksskolen eller etter at han sluttet? Hadde han den fetepennesplitten liggende på hybelen eller arbeidsrommet på jordbruksskolen ogbare tilgang til en vanlig penn når han var hjemme på Randøy om sommeren?Papirbruken gir et enhetlig inntrykk. Det synes å være brukt samme papir ihele herbariet, også på omslaga som er doble ark av samme kvalitet som herbariearka.Små feilsnittinger viser at selve herbariearka er skåret til for hånd,av større ark som trolig ble utdelt på skolen.

172Utfordringen er manglende stedsangivelse, men vi tenker selvsagt på to steder:Tveit jordbruksskole med nærmiljøet omkring, og elevens hjemsted,Randøy i Hjelmeland kommune. Kan plantene selv gi noen indikasjon om hvaårstid de er samlet på? De aller fleste plantene bærer preg av å ha vært i godvekst og i begynnende blomstring. På nesten alle er frø eller bær enda ikkeutviklet. Dette peker på innsamling fra slutten av mai, men hovedvekt på juni.Bare et lite fåtall av plantene synes å ha vært innsamlet på sensommer ellerhøst. Dette tyder på at oppgaven med å samle et herbarium var lagt til sluttenav skoleåret, og at elevene hadde en begrenset tid på seg til å samle, presseog montere planter. Rettelsen med blått blekk og annen håndskrift på et avarka (sisselrot er rettet til bjønnkam) tyder også på at der var innleveringspliktog at herbariene ble gjennomgått og godkjent av en lærer på jordbrukskolen.Jordbruksskolen hadde i 1893 anlagt en stor forsøkshage med frukttrær oggrønnsaker, men først i 1907 fikk skolen egen hagebrukslærer. Undervisningeni hagebruk foregikk ved at hver elev hadde en hageseng med grønnsaker somde måtte stelle på fritiden sin. Om høsten ble avlingen fra hver seng veid, ogelevene fikk karakter i hagebruk etter vekten på avlingen. Kanskje Øies herbariearkmed kålrot stammer fra hans egen hageseng? Sophus Øie kom for øvrigtilbake til Tveit i 1915 og var et år ansatt som fjøsmester, men det er tvilsomtom noen av herbariearka skriver seg fra dette året.Sophus Øie har ingen grunn til å skamme seg over at kun en av ca. 130bestemmelser er feil, og han lar det rettede arket fortsatt følge med i mappen.Et unntak fra de vårblomstrede er den store, ca. 1m høye solsikken (i herbariet:solvendel), som vanligvis blomstrer i august. Her blir det for øvrig et litetrekk i karakteren både til elev og lærer, for solsikke har feilaktig fått sammelatinske navn som solblom, (Arnica montana) - uten at det er rettet.Vanligvis skriver Øie først norsk navn og så latinsk i parentes. Men for alle detre fiolene samt alm. vinterkarse og vassarve er rekkefølgen motsatt. Alledisse fem har også påført referanse til Linné. Der er to varianter på slektsangivelsepå omslaga for hver familie: Maskeblomstfamilien og Erteblomstrede.Dette kan tyde på at han brukte to forskjellige floraer til bestemmelse, kanskjeen ny og en gammel eller en norsk (jfr. -familien) og en dansk (jfr. -blomstrede).Sørensens NorskSkoleflora har siden den første gang ble utgitt i1893 kommet ut i nye utgaver flere ganger, ihvertfall frem til 1961. Den kan

altså godt ha blitt brukt på Tveit i 1910-12. Navnene Skov-svinerod, blekbladetskedeknæ og flere andre med dansk preg kan tyde på at også en danskflora er brukt. En gjenstående g og rester av en parentes tyder på at Romearketførst har vært påskrevet ”græsfamilien Graminidae”, men dette er skraptbort og rettet til ”giftliljer (Colchi….)” Det latinske navnet er utydelig mendet står trolig Colchicaceæ. I dag kalles giftliljer Melanthiaceaee.Konklusjonen på denne gjennomgangen er dessverre at en ikke med rimeligsikkerhet kan si at visse deler av herbariet er samlet på Tveit og andre delerpå Randøy eller andre steder. De variasjoner som finnes i nomenklatur, rekkefølgenpå norsk og latinsk navn, bruk av kalligrafi, og referanser til Linnésynes å ligge innenfor de rammer som en må kunne forvente av en elev somskal utdanne seg til bonde og ikke til botaniker. Og som nevnt er der egentligforbausende lite feil, et så uvant emne tatt i betraktning.173Når hele herbariet generelt er i god stand, hvorfor er der da noen ark derplanten mangler, og hvorfor gjelder dette først og fremst kornslaga?Pensjonert biologilektor Jonas Tjemsland underviste på realskolen ogRogaland offentlige landsgymnas på Bryne på 1960-tallet, da det også der varkrav om innlevering av herbarium. Han forteller at det var ikke uvanlig at desom underviste kjente igjen de pressede plantene! Elevene lånte herbariearkav hverandre i stedet for å ta arbeidet med å samle og presse plantene selv.Kan Øie ha lånt de pressede hvetestråene til andre elever, som monterte dempå egne ark for at ikke Øies vakre håndskrift skulle avsløre dem? Det er enmulighet, men en kan ikke se om limbånda som holder planten fast er løsnettilfeldig, eller bevisst åpnet for å ta ut planten.Muligheten for at noen har tatt akset ut av arket og forsøkt å så frøene fradisse kornsortene er liten. Resten av materialet tyder på innsamling av planterom våren eller tidlig sommer, og korna i aksa ville da ikke være så utviklet atde kunne spire. Og om en ville så dem, kunne en nøyd seg med å brekke avbare selve akset. Når også en lite interessant art som klokkelyng har et tomtark uten annet enn tekst tyder det på at manglende planter ikke har noe medfrøsanking å gjøre. Trolig har de omtalte plantene løsnet og er med tiden blittkastet.

Hvilke vegetasjonstyper forteller herbariet om?KULTURMARKDe fleste herbariebelegg fra Øies herbarium skriver seg fra kulturmark, særligåker og eng, tun og hage. Mange dyrkede arter er representert, samt ugressog arter som begunstiges av menneskelig aktivitet. Disse artene er nærmereomtalt senere i artikkelen.174STRANDVEGETASJONEn rekke arter i herbariet er slike som bare eller helst finnes på en strand, ogdette er vanlige arter som vel kan tenkes å ha vokst i stranden noen hundremeter nedenfor jordbruksskolen: strandrør, strandrug, gåsemure, skjolddrager,strandkjempe og strandnellik.LYNGHEI OG ANNEN NÆRINGSFATTIG VEGETASJONKlokkelyng, blåknapp og blåfjør peker mot lynghei. Småsyre, småsmelle, sauesvingel,tiriltunge, hårfrytle, gullris og kattefot peker mot tørre skrinne bergmed sparsomt og surt, næringsfattig jorddekke. Nærområdet omkring jordbruksskolengir et frodig inntrykk, men utover mot Tveiteneset kan en finnelynghei og fattigere områder (Bakkevig 1981). Det er også lynghei i forgrunnenpå et bilde fra 1905.MYR OG VÅTMARKHer er der bare noen få arter. Rome, myrfiol, flekkmarihånd, revehale, grøftesoleieog bekkeblom er de sikreste. De fire første fra myr, de to siste fra bekkerog våte sig. Ut fra topografien på Tveit har der ikke vært så mye storemyrer, men et myrlendt bekkesig er nok til å finne de nevnte artene.Tusenfryd (Bellis perennis)Foto: Alf Tore MjøsSKRINN FURUSKOGDer er kun én god representant, det er skogstjerne, men maiblom kan også tilnøds passe inn. Begge arter finnes i furuskogen på Tveiteneset. I dag vokserden interessante orkidéarten knerot (Goodyera repens) i furuskogen på ytredeler av Tveiteneset (Bakkevig 1981), men den mangler i herbariet.URTERIKE, SOLRIKE BLOMSTERENGER PÅ RIK JORD.Jordbruksskolen ligger lunt og solrikt, og i denne gruppen er der mange frodi-

ge og fargerike arter: Mjødurt, vendelrot, marikåpe, solblom, skogfiol, hanekam,hjertegras, prestekrage, knoppurt, nattfiol, kvitmaure, rundbelg, ryllik,hjertegras (Bævregræs), gulaks og kamgras. Bildene disse artene bygger opper av frodige blomsterenger, skogkanter, vei- og grøftekanter og andre stederder skogen ikke har etablert seg.175FRODIG LØVSKOG PÅ RIK JORD MED GOD MARKFUKTIGHETDenne typen har flere karakteristiske representanter: Ramsløk, liljekonvall,trollurt, lodnegras, skogsvinerot. Ingen busker eller trær er med i herbariet,men det er ikke så overraskende. De aller fleste elevherbarier domineres nettoppav herba, altså urter, og svært ofte av urter med fargerike blomster.Trær, busker og arter med stor og saftrik stengel unngås som regel av pressetekniskegrunner.Tveit ca 1960. Med hensyn til vegetasjonstyper og kulturlandskaper der godt samsvar mellom dette bildetog det inntrykket som herbariet fra 1911-12 gir.

FJELLVEGETASJON176En del av artene i herbariet har en vid økologisk amplitude og kan vokse bådehøyt og lavt. Noen av artene, for eksempel gulaks, kan derfor ha vært samlet ifjellet. Men de typiske fjellplanter mangler helt. Den eneste arten som smakerlitt av fjell er fjellmarikåpe, men den kan også vokse i lavlandet. Kattefot kanogså vokse både i lavlandet og fjellet, og den er en pålitelig indikator på tørrelysåpne knauser, men forteller lite om høyde over havet.PLANTEGEOGRAFISK HOVEDINNTRYKKEtter denne gjennomgangen tegner det seg et relativt klart bilde av de stedeneder Sophus Øie har samlet planter til sitt herbarium. Plantegeografisk erder ingen østlige elementer, heller ikke noe som tyder på fjell eller indre delav Vestlandet. Derimot peker de aller fleste trekk mot lavlandet i ytre ellermidtre kyststrøk på Vestlandet. Langs en akse fra vest til øst i Rogaland harmange arter en ganske karakteristisk utbredelse (Bakkevig 1979) og bådeTveit på Nedstrand og Randøy i Hjelmeland vil ligge klart innenfor de økologiskerammer som herbariets artsliste setter opp. Begge steder består berggrunnenav fyllitt som gir godt jordsmonn, begge steder er der strender, menogså områder med grunn og skrinn jord som kan gi grobunn for nøysommeplanter.På Tveit vil de antydede vegetasjonstyper med velegnede innsamlingsmuligheterkunne finnes innenfor en radius på noen få hundre meter fra jordbruksskolen.Bredden i dyrkede vekster som er innsamlet, med blant annet fem sorterbygg og fem-seks sorter belgvekster til fór, tyder på at dette ikke er samletpå en vanlig gård, men på en jordbruksskole der en dyrket en lang rekke nytteveksteri undervisningssammenheng. At der ved en slik drift også kommermed en lang rekke ugress er ikke overraskende. På 1950- og -60-tallet haddenok mange bønder på Nedstrand en klar oppfatning av at der var mye merugras på jordbruksskolen enn på deres egen gård!Konklusjonen blir derfor at hvis en ser bort fra de svake spor som ligger ipåskriften på herbariearka, er trolig hele, eller i hvert fall nesten hele herbarietsamlet på Tveit våren 1911 eller 1912.

Hva finner en ikke i herbariet?Der er ingen trær eller busker i herbariet, heller ingen spesielt grove, storvoksteeller spesielt saftige planter, og der det er presset planter som kan blistore, er det valgt små eksemplarer, for eksempel av landøyda. Herba betyrurt og alle plantene er samlet i herbariets ånd, de er urter. Men noen urterfinnes sjelden i skoleherbarier, fordi de svartner ved pressing. Det gjelderblant annet skogmarimjelle, en vanlig art i furuskogen utenfor Tveit. Hellerikke Øie har den med i samlingen sin.177Herbariet inneholder flere iøynefallende vårplanter, blant annet maiblom ogliljekonvall. Da er det rart at ikke en av de mest synlige vårplantene, kusymre,finnes i herbariet. Den vokser i dag rikelig både på Nedstrand og i Hjelmeland.En forklaring kan være at maiblom og liljekonvall er giftige og får stå i fred forhusdyr, og at kusymren har vært lite vanlig og holdt nede av sterk sauebeiting.Som nevnt er ugrasartene rikt representert, både med storvokst ugras fragressfamilien i kornåkeren, og med åkerugras. Lebeblomstfamilien er godtrepresentert, og andre fuktighetskrevende ugras er med. Da er det interessantat løvetann ikke finnes i herbariet. Den er jo lett synlig og en typisk vårplante.Forklaringen er trolig at den store ugrasløvetannen, som nå dominerer kulturlandskapetom våren, enda ikke hadde etablert seg godt i Ryfylke i 1910.Begge forfatterne husker at på 1950 tallet var ugrasløvetann sjelden på bådeNedstrand og i Skjold. Nils Øie kan huske at der den gang var så lite av storvokstløvetann at faren, Sophus Øie, gikk rundt med kniv og skar ned de fåeksemplarene som fantes på garden. Og den langt mer småfalne og opprinneligviltvoksende løvetannen, som blant annet finnes på sandstrender, har ikkeSophus Øie funnet på sin vandring. Den er også lyskrevende og konkurransesvak,så det er ikke sikkert at den fantes på den noe steinete og til dels overgroddestranda på Tveit. Meldestokk er et velkjent ugras helt siden forhistorisktid i Rogaland, og også vanlig i dag men mangler i herbariet. Det sammegjelder rødt/grønt hønsegras.Gullris (Solidago virgaurea)Foto: Alf Tore MjøsSpesielt interessante arterSolblom (Arnica montana) er en konkurransesvak art som i våre dager er isterk tilbakegang, og som på den norske rødlisten er oppført som truet. Årsakener at den ikke passer inn i dagens kultiverte landskap, den er utsatt for åbli spist av beitedyr, og mange av solblomens naturlige lokaliteter, som slåttengerog lynghei, gror nå igjen med skog.

178

Solblom var tidligere en vanlig art, den var en viktigmedisinplante, og Sophus Øie samlet den til sitt herbariumfor hundre år siden. I dag står solblom på dennorske rødlista og karakteriseres som en truet art pågrunn av nye driftsformer og tilskoging. Her står solblomi lynghei på Eigerøy.Foto: Sverre Bakkevig.179

180Vendelrod (Valeriana officinalis)Foto: Alf Tore Mjøs

Blodkløver (Trifolium incarnatum) er i dag bare kjent fra et fåtall voksestederi Norge, og da på avfallsplasser. Det er trolig at den er kommet til Tveitsammen med grasfrø. Kanskje har den blitt brukt i gjenlegg for å øke avlingen.Dels får en da en blanding av gras og kløver som kan tørkes til godt og proteinrikthøy. Men kløverplanter binder som kjent også nitrogen direkte fra lufteni sine rotknoller og bidrar dermed til å gjødsle jorden. I Danmark ble derforflere kløverarter tatt i bruk i fórproduksjon på 1800-tallet. Bruk av rødkløveri eng ble i Rogaland særlig vanlig etter siste krig.181Nattfiol (Platanthera bifolia) er i sterk tilbakegang på grunn av at densnaturlige voksesteder gror til med skog og kratt, eller de gjødsles og tas i bruktil beite.Solsikke (Solvendel -Helianthus annus) er en hageplante som i dag erkjent fra et fåtall avfallsplasser i Norge. Den blomstrer i august.Tobakk (Nicotiana tabacum) Under siste krig ble det dyrket en del tobakk iRogaland, blant annet på Toftøy på Nedstrand. Stedet ligger mer eksponert tilenn Tveit, og en må tro at tobakkplanten kunne gi god avling på Tveit. Men vivet ikke om dette også var en demonstrasjonsdyrking, eller om elever oglærere dyrket til eget bruk eller salg.Bokhvete (Fagopyrum esculentum)Bokhvete hører til slireknefamilien og har store trekantede frø som har værtbrukt til mat siden forhistorisk tid. Men dyrkingen i Norge har vært relativtbeskjeden i forhold til andre land.Balderbrå (Tripleurospermum perforatum)Dette er et åkerugras som kan være et stort problem på grunn av sin enormespredningsevne. Det er registrert at en enkelt plante kan produsere 250.000frø. Før introduksjon av effektive sprøytemidler i kornåkrer, kunne balderbråvære et farlig ugras. En nærstående art vokser på strender.På 1950-tallet var det så lite av den store ugrasløvetanneni Skjold at de få plantene ble skåret ned medkniv, og den finnes ikke i herbariet fra 1912. I dag kanugrasløvetann ta helt overhånd på eng og beiteFoto: Erling Sømme.

Hva forteller herbariet om jordbruket for 100 år siden?Det er svært interessant at to arter som i dag er bortimot ukjente i levendelive, og som en helst forbinder med Bibelens fortellinger, for hundre år sidenvar så vanlige at en jordbruksskoleelev samlet dem i sitt herbarium. I Matteus13.25 snakkes det om ”å skille klinten fra hveten”, men en har mistanke om atdet egentlig er svimling som omtales. Hvorfor var disse to artene så beryktede182Forsøksdyrking av en gammel sort rug i Stavanger.Stråa går til skuldrene på en voksen person. Dermedvokser rugen høyere enn ugraset.Foto: Sverre Bakkevig.Kveke (Triticum repens)Foto: Alf Tore Mjøskornåkerugras? Jo, svimling er en giftig, ca 50 cm høy gressart, og kommer frøav svimling sammen med kornet og blir malt til mjøl kan det føre til svimmelhet,kramper, forstyrrelse av åndedrettet og i alvorlige tilfeller til dødsfall.Også klinte har giftige frø, men heldigvis har de dårlig smak og dårlig lukt slikat alvorlige forgiftninger var sjeldne. Symptomene er magesmerter, oppkast,diaré, svimmelhet og svekket åndedrett. Mens svimling er en gressart som kanvære vanskelig å se i kornåkeren, er klinte en fargerik plante, opptil 70 cmhøy og med nellik-lignende fiolette blomster. Den har i nyere tid dels blittbrukt som hageplante. Problemet er at klinte har store frø som er ca 3 mmlange og de er så tunge at de ble ikke skilt ut i eldre tiders rensing av kornet.Svimling og klinte har fulgt med kornslaga på en lang vandring nordover fraMiddelhavslanda, og tilpasset seg helt andre klimatiske forhold. Med våre

dagers effektive rensing av såkorn er disse artene nå blitt sjeldne. Det vi veldiggjerne skulle visst, er om svimling og klinte virkelig var åkerugras der Øiefant dem, eller om de vokste i en demonstrasjonshage på jordbruksskolen, tilskrekk og advarsel for fremtidige bønder.Det som ellers er svært interessant, er belegga av store grasarter som trolig erfunnet i eller omkring kornåkrene på Tveit. Dette er arter som opprinnelig varviltvoksende, men som trives i en lysåpen åker. Det gjelder engsvingel, stivsvingel,hestehavre, kveke, floghavre, åkerfaks og svimling. Helt siden bronsealderenskorndyrking på Forsandmoen synes flere av disse artene å ha vært etplagsomt ugras i kornåkeren. Tallrike funn av forkullede frø fra slektene faks(Bromus)) og svingel (Festuca) i hus fra bronsealder og jernalder bekrefterdet (Bakkevig 1998, 2001). Årsaken er at disse artene er så høye at de lettkommer med i neket ved skjæring og de store frøene havner da sammen medsåkornet. En annen sak er at de ikke er aksfaste. Det vil si at de også slipperfrøene ned på bakken så snart de er modne, - og før kornet blir skåret. Detgjør at bekjempelsen blir særlig vanskelig. Det er denne egenskapen, - som inaturen er en så viktig del av frøspredningen, som har gjort floghavre til et såberyktet ugras på kulturmark.183Noe av det mest interessante i Øies herbarium er belegga av kornslag og kornsorterog ikke minst de herbariearka der plantene dessverre er helt borte, ogder bare etiketten er tilbake! At rug er med er ikke overraskende. Den harvært dyrket i Norge siden jernalderen (Mikkelsen 1979). Rug var også i vanligbruk på begynnelsen av 1900-tallet. Den er svært høy og vokser dermed godtover ugrasplanter, både vanlige blomstrende ugras og grasarter.Listen over hele fem byggsorter er både svært interessant og tankevekkende:Gaffel-byg, 6-radet-byg, Svanhalsbyg, Bjarke-byg, og Vifte-byg. Dette er etteralt å dømme sorter som har vært vanlig brukt på den tiden, og en kunne velgeden sorten som passet best på den jorda en hadde. Noen av sortene klarte segtrolig bedre mot visse sykdommer enn andre, så hvis ens egen kornavling slofeil, var der gjerne en annen i bygda som hadde dyrket en annen, sterkeresort som en kunne få såkorn av.”Gaffel-byg” – en av de gamle kornsortene som finnesi Sophus Øies herbarium. Foto: Terje TveitNår ”6-radet byg” nevnes spesielt er det også interessant. Forholdet er at

184bygg har blitt dyrket i Rogaland siden yngre steinalder (Bakkevig et al 2002).Vi har også rike spor etter byggdyrking i bronsealder og jernalder. I dag har vito varianter av dyrket bygg: Seksradsbygg og toradsbygg. Når en av sortene tilØie heter ”6-radet byg” må det oppfattes slik at den i motsetning til de andrehar korna i 6 rader. Altså skulle en tro at de andre nevnte byggsortene ertoradsbygg. Dette er overraskende, for seksradsbygg regnes som eldst, og somden mest brukte. Taksdal (1943) skriver: ”Toradsbygget er seinere og merkrevende enn vanlig bygg. Det har vært lite dyrka hos oss, men i det siste harvi fått mye bedre sorter, og somme steder, t.d. i Rogaland og Trøndelag, ertoradsbygg blitt svært vanlig.” Kan forklaringen være at en på Tveit lå litt iforkant av utviklinga i 1910, og i tillegg til den vanlige ”6-radet byg” også villevise elevene nye og lovende sorter av torads bygg? Nikkande bygg er omtalt iNorsk Landbruksordbok som en toradet sort med aks som er så åpne at dehenger. Dette i motsetning til opprett bygg.Hvetesorten ”Kubbe-hvede” er også svært interessant. Med sitt kompakteklubbeformede aks, minner den om den hvetesorten som i dag kalles dverghvete.Ved registring av viktige kulturlandskapstyper i Drangedal kommune,ble det i 2001 funnet forvillet kubbehvete (dverghvete) i en eng på et nedlagtsmåbruk/husmannsplass (Moland 2001). Kubbehvete regnes i dag som enlandsort, og taxonomisk som en underart av vanlig hvete (Triticum aestivumssp. compactum). Den er kjent fra flere verdensdeler, særlig etter at en nysort dverghvete ble brukt under det foredlingsarbeidet som skjedde underden grønne revolusjon. Når nordmannen Norman Ernest Borlaug fikk Nobelsfredspris i 1970, var det på grunn av hans innsats for å øke kornavlingene.Land som Mexico og en rekke land i Asia fikk under den grønne revolusjon tilgangpå bedre hvetesorter og bedre dyrkingsteknikker, og i noen tilfeller blekornavlingen doblet på samme areal. En av de viktigste bidragsyterne var ennyutviklet lavtvoksende sort av dverghvete.Det som i herbariet er omtalt som ”Kubbe-hvede” likner på dverghvete,- en sort som trolig også ble dyrket i Rogaland i bronsealderen.Foto: Terje Tveit.

Det som er svært spennende, er at på Forsandmoen er det funnet forkulledekorn av noe som i tidligere publikasjoner er omtalt som dverghvete (Triticumcompactum) (Bakkevig 1992, 2001). Dette er en primitiv hveteart med tette,kompakte aks. Korna er svært like vanlig hvete, bare litt rundere. Funna fraForsandmoen er fra siste del av bronsealderen. Kan Øie sin ”Kubbe-hvede” ogForsandmoens mulige dverghvete være samme sort? Og hvilken tradisjonhadde ”Kubbe-hveden”, var den vanlig dyrket i Ryfylke for 100 år siden?Snakker vi om to ytterpunkter på en 3000 år gammel dyrkingstradisjon ellerom to tilfeldige sammentreff? Det er tankevekkende at den kubbehveten somØie samlet på Nedstrand i 1910 kanskje både har forbindelseslinjer tilbake tilbronsealderens landsby på Forsand og til de kornåkrene som i dag mettersultne mager i Mexico, India, Pakistan og mange andre land.185Det er ikke overraskende at et herbarium som hovedsakelig er samlet i etjordbruksområde inneholder gressartene timotei og raigras. Men det er sværtinteressant at det i herbariet er så mange belgvekster som er blitt dyrket tilfór, enten som monokultur eller i blanding med gras. Det gjelder kvitsteinkløver(i herbariet:Sten-kløver), alsikekløver, forvikke, fortiriltunge (Tiriltunge),blålusern (Lusern), snigleskolm (Humle-lucern) og blodkløver. Det Øie kallerHumle-lucern er arten snigleskolm (Medicago lupulina). Den heter i daghumlelusern på svensk, og blir omtalt i den viktige læreboka Jordbruksläranshufvudgrunder framställda (Arrhenius & Hallenborg 1908): ”Humlelucerner en god foderväxt som växer vild i Sverige. Den är högst tvåårig, men sår sigsjälf och blir därför beständig. Den går till på nestan alla jordmåner och bildarett tätt bottengräs, samt kan med fördel ingå i fröblandingar på vallar i likhetmed hvitklöfvern och tilsammans med denna” Om blålucern heter det at dengir tidlig grønfór, og siden den er flerårig bør den ”odlas på et särskilt fält; kandock även ingå i fleråriga vallar”. Det anbefales videre å så blålusern sammenmed havre eller vit sennep, som så høstes som grønnfor (”skördas omoget”).Det er verdt å merke seg at første utgave av Jordbrukslärans hufvudgrunderframställda kom i 1866, og med flere senere og reviderte opplag.Denne omfattende og grundige læreboka fikk stor utbredelse i Sverige, og deter sannsynlig at denne læreboka også fantes på Tveit da Øie gikk der.Stemorsblomst (Viola tricolor)Foto: Alf Tore MjøsBruk av belgvekster i eng er utførlig omtalt av Jetne (1963), som den gangskriver at somme kløversorter har vært dyrket i Norge i over 100 år. Bruken

186av kløver i eng oppsto i Nederland på 1500-tallet. Fra 1880 ble det bruktnorskavlet rødkløverfrø. De dyrkede sortene er større og grovere enn viltvoksende,og det er trolig en slik sort Øie har presset. Det synes klart at en påTveit jordbruksskole i 1910 drev en omfattende dyrking av belgvekster til fór,enten i monokultur eller i blanding med gras. I 1943 skriver Sven Taksdal iden viktige norske læreboka Bondeyrket: ”Raukløver og alsikekløver dyrkesmye sammen med timotei. De gir størst avling første året….Kløverhøy er riktpå protein og verdfulle mineralemner.”I dag har bruk av belgvekster i blanding med korn og gras fått ny aktualitet avflere grunner. Belgvekstens evne til å ta opp nitrogen direkte fra lufta er enmiljøvennlig teknikk for å gjødsle jorda. Den egner seg spesielt godt ved økologiskjordbruk. En annen årsak er sterkt økte priser på gjødsel på verdensmarkedet.Vi kan altså konstatere at det vokste mange dyrkede belgvekster idet miljøet der Øie vanket i 1910-1012. Dette kan selvsagt skyldes at disseartene har opptrådt som ugras eller har vært dyrket i en tidligere periode.Men mest sannsynlig har Øie samlet disse artene fordi de var i aktiv bruk påTveit og fordi Øie syntes de var interessante å ha med i herbariet.Rome (Narthecium ossifragum)Foto: Alf Tore MjøsHerbariet til Sophus Øie er tydelig preget av hans utdanningssituasjon. Han erelev på en jordbruksskole og synes det er helt naturlig å ta med dyrkede arteri herbariet. Det må også tas med her at på begynnelsen av 1900-tallet varneppe grensene mellom ville vekster, nyttevekster og ugras slik de er i dag.Noe av det vi kaller ugras i dag kunne også nyttes til fór, for eksempel fór tilhøns, og ville planter kunne også være nyttevekster av spesiell interesse. Detgjelder blant annet solblom som har hatt en vid bruk som medisinplante(Bakkevig 1979). Det var heller ikke uvanlig at en brukte små mengder av giftigeplanter til medisinsk bruk, både til mennesker og dyr (Bakkevig 1984).Men om Øie har samlet planter også ut fra deres bruk som medisin- eller giftplanter,er uklart. Der er ikke spesielt mange giftige arter i herbariet, de viktigsteer svimling, klinte og liljekonvall, og for husdyr; rome. På den annenside står spiselige arter og medisinplanter, som i herbariet er representert vedjordbær, gåsemure, mjødurt, geitrams, ramsløk, tepperot, åkersnelle og solblom.

SluttordEt vanlig problem med gamle herbarier, er at stedsangivelse og tid for innsamlingenten mangler helt eller er svært unøyaktige. I herbariet til Sophus Øiekan en til tross for manglende stedsangivelse likevel hente ut mange interessanteopplysninger om ville og dyrkede planter for 100 år siden. Det er viktigat de som har gamle herbarier forstår at disse kan være verdifulle, og gjør somNils Øie gjorde, leverer herbariet til et museum. De som måtte ha liggendegamle herbarier, oppfordres til å ta kontakt for å få vurdert innholdet. En oppsmuldretherbarieplante kan kanskje være svært interessant. I herbariet tilSophus Øie var endatil tomme ark, der hele planten manglet, av stor interesse.Vi vil takke Einar K. Time, som selv var elev på Tveit jordbruksskole 1945-47 for god hjelp på det landbruksfaglige området.187Denne internat- og undervisningsbygningen på Tveit ble bygd mellom 1890 og 1900 og var i bruk daSophus Øie gikk på skolen. Merk den korte avstanden til tett skog i bakgrunnen. Fra Rogaland jordbruksskolepå Tveit, Jubileumsskrift (1877-1952)

188LitteraturArrhenius, J. P. & Hallberg, J. F. 1894. Jordbrukslärans hufvudgrunder framställda.478 s.Bakkevig, S. 1979: Tverrsnitt gjennom Rogalands flora. I Aadnøy, A. (red.)Bygd og byi Norge: Rogaland, 66 91, Gyldendal.Bakkevig, S. 1979: Nyttevekster fra fortid og nåtid. Frå bygd og by i Rogaland 1978,66 96.Bakkevig, S. 1981: Vegetasjon og naturgrunnlag i Tveitaneset naturreservat,Rogaland. Blyttia 39, 107 113.Bakkevig, S. 1984: Giftige planter i Rogaland. I Giftige planter og planteforgiftningerhos dyr i Rogaland. Rogaland veterinærforenings seminar på Utstein Kloster 25. -26. mai 1984, s. 10-12.Bakkevig, S. & Ree-Pedersen, P. 1990: Rogalandsherbariet - bakgrunn og utvikling.Stavanger Museums Årbok 1989, 61-70.Bakkevig, S. 1992: Oversikt over forhistoriske kornslag i Rogaland. Egenskaper ogopprinnelse. Frá haug ok heidni 1, 12-19.Bakkevig, S. 1998: Problemer i bronsealderens korndyrking på Forsandmoen,Rogaland, SV-Norge. I T. Løken (red.) Bronsealder i Norden – Regioner og interaksjoner.(Foredrag ved det 7. Nordiske bronsealder-symposium i Rogaland 31.august – 3. september 1995) Arkeologisk museum i Stavanger -Varia 33, 55-62.Bakkevig, S. 2001: Ett år med korndyrking i fortidens jordbruk. Frá haug ok heidni3, 34-41.Bakkevig, S., Griffin, K., Prøsch-Danielsen, L., Utigard Sandvik, P., Simonsen, A.,Soltvedt, E. C. & Virnovskaia, T. 2002: Archaeobotany in Norway: Investigationsand methodical advances at the Museum of Archaeology, Stavanger. In NordicArchaeobotany. Archaeology and Environment 15, 23-48. Univ. of Umeå.Båtvik, J.I.I, 2000. Gamle bevarte herbarier, og Østfolds eldste herbariebelegg.Natur i Østfold 19 (1): 17-27.Eckblad, F.E. 1983. Var et av verdens eldste herbarier norsk? Blyttia 41: 125-127.Grude, J. 1908. Jæderen. Kulturhistoriske Skildringer frå det 19de Aarhundre 1. Del. 92 s.(Ny utgåve frå Stabenfeldt Forlag 1976).Jetne, M. 1963. Eng og engdyrking. Bøndenes forlag, Grønn rekke, 173. s.Jørgensen, P. M. 2004. Glimt fra Rogalandsbotanikken i gamle dager,Grobladet, 2, 4-13.Jørgensen, P. M. 2007. Blomsterkongen og biskopen. Det Kgl. NorskeVidenskabers Selskaps Årbok 2007.Lid, J. & Lid, D. T. (red. R. Elven), Norsk flora, Oslo 2005, 884s.Linné, C. von 1738. Classes plantarum.Lundeberg, A. 1985. Botanisk bibliografi for Rogaland 1814-1983. Fylkesmannen iRogaland, 39 s.Mikkelsen, E. 1979. Kornets eldste historie i Norge. I Korn er liv. Statens kornforretning,13 – 55.Moland, H. (red.) 2001. 26 viktige kulturlandskapstyper i Drangedal kommune.www. drangedal.miljostatus.no/kulturlandskapsrapportNorsk rødliste 2010: www.artsdatabanken.no › Tema › Rødlistede arterPederssøn, A. (1963). Dagbok og Oration om Mester Geble. Ved Ragnvald Iversen.Bergen 1963.Rogaland jordbruksskole på Tveit, Jubileumsskrift (1877-1952) 1952(?) DreyerAksjeselskap 185 s.Schübeler, F. C. 1875 (1873-1875): Die Pflanzenwelt Norwegens. Ein Beitrag zurNatur- und Culturgeschichte Nord-Europas. Christiania, 468 s.Strand, E. 1990. Fra kornets historie i Norge. Jord og Gjerning. Årbok frå NorskLandbruksmuseum, 19-27.Sørensen, H. L., 1961. Norsk Skoleflora. Aschehoug & Co, 308 s.Taksdal, S. 1943. Bondeyrket, J. W. Cappelen, 422 s.Try, H. 1969: Gardsskipnad og bondenæring. Sørlandsk jordbruk på 1800-talet.Universitetsforlaget, 234 s.Høeg, O. A., 1976. Planter og Tradisjon. Universitetsforlaget. 751 s.

SUMMARYThe eldest herbaria were written in Italy at the beginningof the 16th century, and from about the same time weactually have a Norwegian herbarium from GjeblePederssøn in Bergen. The investigation of plant life inRogaland got off to a slow start, probably because thecounty lies in a dead zone between Oslo and Bergen. Afterthe establishment of a Rogaland branch of the NorwegianBotanical Association in 1962, the local department beganto collect plants for a Rogaland herbarium, which in 1977was donated to the Stavanger Museum of Archaeology.Today the Museum of Archaeology is part of the Universityof Stavanger and the Rogaland herbarium, with about13,000 specimens, is in the process of being digitalised, sothat it will be fully available by the end of 2011 onhttp://artskart.artsdatabanken.no/FaneStatus.aspxThe Rogaland herbarium has received a special gift fromNils Øie, of Skjoldastrumen, in the municipality of Tysvær.It is an approximately 100 year old herbarium which hisfather, Sophus Øie, collected when he was a pupil atStavanger District Agricultural School, Nedstrand – laterto be known as Rogaland Agricultural School at Tveit. Theherbarium contains 128 specimens of wild and cultivatedspecies. Although sadly the places of collection are notprovided, there is much to indicate that the plants werecollected at Tveit and in the near vicinity in 1911-12.The collected species indicate cultivated land, beach vegetation,heath land and other vegetation from poor soils,bogs and wetlands, barren pine forest, sunny flowery meadowson rich soils with many herb species, fertile deciduousforests with humid soils and a few sparse traces ofmountain vegetation. It is interesting that primrose anddandelions are not found in the herbarium, something thatcan be explained by grazing activity, and that dandelionsfirst established themselves in this area after the last war.Among the particularly interesting species are Mountaintobacco (Arnica montana), Crimson Clover (Trifoliumincarnatum), Lesser-Butterfly orchid (Platanthera bifolia),tobacco (Nicotiana tabacum), Common buckwheat(Fagopyrum esculentum) and scentless false mayweed(Tripleurospermum perforatum). Some of these are verymuch reduced today.Both of the poisonous cereals common corncockle and darnelare represented in the herbarium, which also includesrye, wild oat and five kinds of barley. A particularly interestingsort of wheat in the herbarium is club wheat. This sortof wheat was central in Borlaug’s green revolution in the1960s. There have also been finds of grains of somethingconsidered to be club wheat from Bronze Age cereal growingat Forsandmoen in the municipality of Forsand inRogaland county.Sophus Øie’s herbarium also contains several species ofclover which were cultivated with grass in order to increasethe crop and put nitrogen into the soil. The species concernedwere white sweet clover, alsike clover, commonvetch, greater bird’s foot trefoil, alfalfa, black medic andcrimson clover.The authors challenge those who have old herbaria to getin touch with a museum so that specialists can assesswhether their herbaria - like that of Sophus Øie - containinteresting information about the natural environment andcultural landscape.189

190