KUNSTPLAN FOR BYBANEN - Koro

KUNSTPLAN FOR BYBANENDel 1, målformulering og strategiInnhold:1. Fondets initiativ til en kunstplan for Bybanen. Mandat 22. Utvalgets sammensetning og arbeidsform. 33. Premisser, Bybanen og byrommet. 44. Ambisjoner, kunstprogrammets visjon. 85. Strategi; A, B og C prosjekter. 116. Formidling. 167. Eierskap og forvaltning 18Vedlegg:

1. Fondets initiativ til en kunstplan for Bybanen.MandatLeder i Bergen kommunes fond til kunstnerisk utsmykking (Fondet), Knut Opheim ogsekretær/rådgiver Grete Riis hadde møte den 15. juli 2008 om et eventuelt fremtidigengasjement for Fondet i utarbeidingen av en kunstplan for Bybanen.Følgende vedtak ble gjort i henhold til lederens sommerfullmakt:1. Fondet til kunstnerisk utsmykking stiller seg positiv til videre utredning avutsmykking i forbindelse med bygging av Bybanen.2. Inntil kr. 70 000 avsettes av inneværende års budsjett til honorar (inkl. arbeidsgiveravgift)til en prosjektleder/ kunstnerisk konsulent. Denne utarbeider søknadtil uteromsordningen til KORO samt foreslår nærmere kontakt med andreaktører, kunstnere etc..3. Grete Riis tar kontakt med RSU for å få på plass en ansvarlig og initiativrik konsulentså fort som mulig.4. Planen for involvering og finansiering tas opp på fondsstyrets neste møte i begynnelsen av september 2008.Bakgrunn for møtet var et innspill fra BKFH med påfølgende møte mellom Grete Riis ogbybanens prosjektleder for design, Sølvi Myrseth.Grete Riis kontaktet Regionalt Samarbeidsutvalg (RSU) den 7. august 2008 og foreslosamtidig at der ble opprettet en ressurs-/ referansegruppe som prosjektleder kunne drøfteulike strategier med.På et møte i RSU den 20. august 2008 ble Jørgen Blitzner oppnevnt til prosjektleder/kunstnerisk konsulent for ”Kunst i tilknytning til Bybanen”.På møtet ble det også valgt en referansegruppe bestående av Sissel Lillebostad, HildeSkjeggestad og Stefan Törner.2

2. Utvalgets sammensetning og arbeidsform.Jørgen BlitznerMogens Lock HansenTone Stedal HauglandSølvi M. MyrsethAxel SømmeGrete RiisKunstnerisk konsulent og utvalgets lederBergen kommune, Grønn etat.Hordaland FylkeskommuneBybanekontoret, Bergen kommuneArkitektgruppen Cubus ASBergen Kommune, FondetJørgen Larsson Kunstnerisk konsulent for tunellprosjekter (fra 16.6.09)Fra sitt første møte den 23. oktober 2008 og fram til ferdigstillelsen av kunstplanensmålformulering og strategiske del har Kunstutvalg for Bybanen (Utvalget) hatt 6 møter.Møtene har vært holdt i Bergen Kunstmuseums lokaler i Rasmus Meyers allé 9 og i Bybanenskontorer i Øvre Dreggsallmenningen 6. Tidlig i arbeidet inviterte Utvalget SveinRønning, som er leder for kunstrådet for Turistveiprosjektet, til å holde foredrag og delesine erfaringer med Utvalget. I tillegg til disse møtene har kunstnerisk konsulent hattjevnlige møter med Grete Riis, som fungerer som utvalgets sekretær.Utvalget har hittil hatt én felles befaring langs Bybanens trasé, hovedsakelig for å sepå de områdene som er aktuelle for Kategori A prosjekter. I tillegg har Jørgen Larssonog Jørgen Blitzner hatt en befaring i tunellene. Jørgen Blitzner har også hatt møter medDriftssjef Knut Serigstad hos Bybanen for å klarlegge tekniske spørsmål.Noen av utvalgsmedlemmene har deltatt på seminarene til ByFriksjoner; et åpent forumfor utvikling og diskusjon om byutvikling. Konsulenten har også deltatt på seminaret ”åse et sted” i regi av Kunstbanken på Hamar.Konsulenten har hatt 6 møter med referansegruppen. Disse møtene har hatt form somuformelle samtaler om kunstfaglige problemstillinger, konklusjonene og tankene herfraer innarbeidet i kunstplanen.Det spesielle for denne kunstplanen er at Utvalget startet sitt arbeid uten at de økonomiskerammene er avklart. Konsulenten har, i samarbeid med lederen for Fondet Knut Opheim,som kontraktfestet oppgave å skaffe midler for at kunstplanen skal kunne realiseres. Dettearbeidet pågår derfor parallelt med utviklingen av selve kunstplanen.Den spesielle økonomiske situasjonen gjør at vi har valgt å utarbeide denne mål- ogstrategiformulering som et selvstendig dokument. Denne skal være det gjeldende grunnlagetfor den ferdige kunstplanen, uavhengig av hvor mange – eller hvor store – prosjekteneblir. Ved å velge denne fremgangsmåten kan prosessen med noen av prosjektenebegynne før Utvalget kjenner det totale budsjettet, og før Utvalget kjenner detaljene i deøvrige prosjektene, samtidig som helhetstanken og ambisjonsnivået i kunstplanen likevelblir ivaretatt. Kunstprosjektene vil suksessivt bli fremmet for godkjenning med dennemål- og strategiplan som gjeldende ramme.3

3. Premisser, Bybanen og byrommet.Bybanen.Bybanen skal danne ryggraden i byens fremtidige infrastruktur for kollektivtransport.Første byggetrinn går fra Byparken til Nesttun, som er en strekning på ca 10 km. Bybanenbygger på en visjon som kan knyttes til satsningen på en bærekraftig utvikling,både lokalt og globalt. Ved siden av rene transportøkonomiske argumenter har man ogsåi betydelig grad vektlagt miljø og trivsel. Dette er den første banen i sitt slag i Norge.Den representerer på mange måter, ikke minst gjennom byens politikeres uttrykte viljetil å foreta radikale prioriteringer, et paradigmeskifte i måten man løser bysamfunnetstransportbehov. Bybanen er vedtatt som en del av Nasjonal transportplan og Bergensprogrammet.Kostnader for første byggetrinn er budsjettert til ca. 2 milliarder kroner. Statensvegvesen, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune står sammen om utbyggingen.Første byggetrinn skal etter planen ferdigstilles sommeren 2010. Driftsansvaret ertillagt Hordaland fylkeskommune.Bybanen har et gjennomarbeidet designprogram som skal understreke dens hovedfunksjon:Effektiv, hurtig og punktlig transport som skal være miljøvennlig og tilgjengelig.Enhver inngripen i det visuelle programmet vil måtte ta hensyn til dette.Traseen.Bybanens trasé går gjennom svært ulike urbane rom som hver på sin måte besitter interessantekvaliteter: Fra Bergens historiske sentrum og sørover til Nesttun, som er et gammelthandelssted og var kommunesentrum i det som tidligere var Fana kommune. Fra sentrumgår traséen igjennom Nygård med sitt city preg og Danmarksplass klassiske funkisfasader,for så å gå forbi det planlagte høyskolesenteret på Kronstad og gjennom hageby- ogvillabebyggelse. Fantoft studentby er preget av betong, høyhus og asfalt, med et mylderav ulike nasjonaliteter: Dette er utenlandsstudentenes faste holdepunkt i den tiden de erher. For Fantoft foreligger betydelige utbyggingsplaner. Fra Fantoft mot Paradis og videretil Nesttun går traseen gjennom vekslende villabebyggelse og landlige omgivelser. Manforventer, og legger opp til, en fortetting av både bolig- og næringsbebyggelse langs traseen.Av Bergens 250 000 innbyggere vil anslagsvis 1/3 eller ca 80 000 bo eller arbeidelangs Bybanens trasé.Det offentlige uterom.Det offentlige uterom er ingen universell størrelse når det kommer til begrepsinnholdog – forståelse. Det er blitt hevdet at den europeiske og amerikanske forståelsen av byenog det urbane rom er svært forskjellig: Noe forenklet opplever amerikaneren byen somkaos (kriminalitet og vold) og naturen som orden (Guds skaperverk), men hos europeerneer det motsatt: Byene er fra gammelt av en beskyttelse mot det ukjente og ville. Bergensbefolkning har vist at de har en sterk forståelse av sitt kollektive eierskap til dette rommet.Clear Channel Norge saksøkte Bergen kommune etter at bystyret i 2005 sa nei tilavtalen om reklamefinansierte busskur og bymøbler. Der er delte meninger hvorvidt dettevar en klok avgjørelse, men saken viser publikums engasjement i saker som gjelder byrommenesutforming. Dette engasjementet og denne grunnleggende forståelsen er ganskeunik – og den fortjener et monument i seg selv. Clear Channels fremstøt er i denne sammenhengrelevant fordi det rent fysisk og visuelt ville forandret byrommet, og slik ogsåville påvirket ideene til menneskene som ferdes der.4

4. Ambisjoner, kunstprogrammets visjon.• Kunsten skal være av internasjonalt format• Kunsten skal gis en tydelig og definert plass i byrommet• Kunsten skal gjenspeile det mangfold som Bybanens brukere representererI disse punktene sammenfatter Utvalget tre viktige perspektiv i kunstprogrammet.• Vi vil ha kunstnere med faglig integritet og som har et bevisst og reflektert forhold til sitt arbeid og sin plassering innenfor samtidens kunstfaglige diskusjon.Der er ikke noen motsetning mellom kravet til internasjonalt nivå og det å brukenorske/lokale kunstnere. Utvalget søker kunstnere som kan vise til gjennomføringsevne og forståelse av alle aspekter ved å arbeide i stor skala i offentligerom.• Når kunsten inntar et byrom møter den ulike forventninger, begrensninger ogkrav - blant annet av økonomisk eller sikkerhetsmessig karakter – noe som vilkunne påvirke verket og hvordan dette presenteres. Dette er ikke udelt negativt,tvert imot er samspillet med omgivelsene noe av det som gjør kunst i det offentlige rom spennende og interessant.• Ved å poengtere Bybanens mangfold av brukere ønsker Utvalget å vektleggeet prinsipp som har vært gjeldende siden kong Magnus 6 Håkonsson satt iRosenkrantztårnet og skrev Norges Landslov for nesten 800 år siden: Allemannsretten;det offentlige rom som felles eiendom og forvaltningsansvar. Nårkunsten og kunstnere intervenerer dette rommet, skal en ha forståelse ogydmykhet i forhold til alle brukerne; der ligger et tillitsforhold nedfelt i oppdraget.Alle kan ytre seg i dette rommet, men de kunstnere, arkitekter og andresom manifesterer varige og bastante uttrykk, må ha en følsomhet i forhold tilden offentlighet som en er en del av. Ved å fremheve at kunsten skal gjenspeileet brukermangfold, vil Utvalget understreke vår forståelse av allemannsretten tilBybanen som et demokratisk offentlig rom.Bredde, dynamikk og innovasjon.Kunsten kan innta flere ulike posisjoner i de forskjellige byrommene. Utvalget ser forseg mange ulike tilnærminger, også tradisjonelle uttrykk. Vi legger opp til et ekspansivtog dynamisk kunstprogram med rom for både permanente og temporære prosjekter. Medtemporære prosjekter mener vi verk av begrenset varighet, dette kan være alt fra kortepunktmarkeringer eller performance til elektroniske projeksjoner over noen måneder ellerår. Med så mange mennesker - med ulike ideer og referanser - som daglig vil frekventerebanen, vil det være av betydning at ulike ytringer av samtidskunsten blir vist. En tilnærmingsom bearbeider forståelsen og definisjonen av byrommet kan være grunnlag for interessantekunstprosjekter.Kunstplanen vil gi rom for noe unikt og annerledes ved at den åpner for nye og utradisjonellemedier og uttrykk i et berikende forhold til tradisjonelle verk. Planens overordnedeprinsipp vil ligge i et dynamisk forhold mellom disse ytterpunktene. Gjennom en satsningpå kvalitet, innovasjon og kunstnere av internasjonalt format vil kunstplanen søke å gipublikum en god opplevelse med på reisen. Planens styrke vil ligge både i bredden ogdet spissede.8

©Marius Watz

Den gode møteplassen.Bybanen vil være møteplass for mennesker med svært ulik bakgrunn, og det gjør deninteressant for en kunstnerisk utforskning av rommets funksjon i forhold til transport.Noen steder vil tradisjonelle kunstuttrykk av permanent karakter - gjerne med en narrativfundert tilnærming - kunne bidra til å styrke relasjonelle og sosiale opplevelser avstedet fordi slike bindinger gjerne utvikler seg over tid. Det permanente har sin verdi somidentitets- og relasjonsbygger, og det vil kunne være en motvekt til den fremmedgjøringman ofte opplever i den flyktige og travle hverdagen som et urbant massetransportmiddelrepresenterer. I en sfære som kan oppleves som universell, kald og upersonlig, designetmed tanke på effektivitet, kan kunsten representere det relasjonelle – og irrasjonelle. Dettydelige lokale engasjement som ble artikulert i forbindelse med Clear Channel saken,viser at det bergenske publikum har både en individuell og kollektiv forståelse for hvilkeverdier som er viktig for å skape et sunt fellesskap og gode møteplasser. Kunsten kanbidra til en identitetsbindende plass- og stedsdannelse langs Bybanens trasé, som medkunstprogrammet vil vi skape rom for kontemplasjon.Temporære prosjekter.Som nevnt i seksjon 3 vil Bybanens designprogram legge føringer for i hvilken grad manvil kunne tillate kunstuttrykk som forstyrrer eller griper inn i designprogrammets intensjon.Ved tidsbegrensede kunstprosjekter vil man formodentlig kunne tillate seg å agere idette funksjonelle og effektiviserte rommet på en annen og friere måte enn tilfellet villevære for permanente verk.Som del av et kunstprogram kan vi tenke oss å invitere kuratorer med egne prosjekter -eller grupper av kunstnere – for å arbeide i begrensede perioder. Denne type verk vilkunne gripe og bearbeide aktuelle problemstillinger. Vi ser ofte at elektroniske informasjonssystemersom brukes på offentlige transportmidler også blir brukt til reklame(Flytoget til Gardermoen er et eksempel). Her er det nærliggende å tenke seg forholdetmellom konsum og refleksjon som en mulig tilnærming for et kunstprosjekt. Det vil ogsåvære av interesse å problematisere forhold mellom begreper som det flyktige versus detbestandige, eller langsomhet versus hurtighet, for å nevne noen muligheter.Det planlegges og ivres for en biennale for samtidskunst i Bergen. Uten å foregripe noe såer det er muligheter for en gjensidig synergisk påvirkning mellom en slik biennale og etinnovativt kunstprogram som planen legger opp til. Det er tenkt at kunstprosjektene skalfortsette - og også utvikle seg – i årene etter åpningen av Bybanen i 2010.Utvalget ser denne planen som et fundament og rammeverk. Den vil kunne ha betydningfor kunstprogrammet også til den videre utbyggingen av Bybanen.10

5. Strategi; A, B og C prosjekter.Helhet og mangfold.Når en snakker om kunst i forbindelse med Bybanen tenker man ikke nødvendigvis barepå selve vognsettene, stoppestedene eller banetraseen, men også på banens nærområder ogde byrom som åpner seg langs traseen. En kunstplan for Bybanen skal identifisere egnederom og prioritere kunstprosjekter for Bybanens omgivelser, dens interiør og trasé. Banensstoppesteder kan sees som markører for aktuelle rom. Bybanen manifesterer tanken omdet kollektive i positiv forstand. Kunstplanen skal gjenspeile Bybanens overordnede ideom satsning på en bærekraftig utvikling til fellesskapets beste. Samtidig som den skal taopp i seg, og gi rom for, individuelle ytringer og tidsrelevante uttrykk. I skjæringspunktetmellom fellesskapets interesser og hensynet til individets frihet ligger et potent filosofiskog etisk dilemma.For å ivareta disse ulike tilnærminger, i tillegg til hensynet til byrommenes fysiske egenart,velger Utvalget å definere tre tilnærminger (strategier) som samlet sett skal utgjørekunstprogrammet. Det er viktig å understreke at denne inndelingen i A, B og C prosjekterikke er en gradering i viktighet, men en måte å differensiere mellom de ulike strategiersom sammen utgjør en helhetlig plan:Kategori A: A-prosjektene skal reflektere Bybanens overordnede visjon og verdier vedsatsning på en bærekraftig utvikling. I global sammenheng har man en pågående diskusjonom nødvendigheten av politiske, etiske og økonomiske prioriteringer som setterklimautviklingen i sentrum. Ikke minst gjelder dette innefor transportsektoren, der kravetom mer miljøvennlige alternativer gjør seg stadig mer gjeldende. Fremtidsrettede løsningersom vektlegger en helhetstenking og hensynet til globale behov blir foretrukket.Diskusjonen spenner fra dystre dommedagsprofetier via avventende skepsis til avvisningav hele problemstillingen, og alle tenkelige fasetter mellom disse ytterpunkter. Dette er enviktig debatt som omhandler et tema som sannsynligvis vil være en av de viktigste – omikke den viktigste – utfordring for menneskeheten i flere generasjoner fremover. Utvalgetønsker verk som reflekterer denne meningsutveksling.Et A-prosjekt er et monumentalt og permanente verk, som er påkostet for å kunne være ensynlig ytring i et støyende byrom. Utvalget ser for seg inntil to A-prosjekter: Et i Strømmenog et på Nesttun.Vurdering av et mulig A prosjekt på Nesttun foreslås utsatt til byggetrinn 2. Nesttun eret krevende byrom å forholde seg til, og særlig i anleggsperioden fremstår rommet somkaotisk og visuelt komplisert. Utvalget mener at et kunstprosjekt her vil være tjent meden modningsprosess.Tidlig i planleggingen så utvalget for seg en mulighet for å koble de to A-prosjektene, muligensmed samme utførende kunstner. Etter en grundig diskusjon og befaring til de aktuelleområder, har Utvalget kommet til at det ønsker to adskilte og selvstendige prosjekter,men med samme tema og tilnærmet samme rammebetingelser. En ser ikke noe vektigpoeng i å kreve en uttrykksmessig likhet, tvert imot vil et slikt krav virke begrensende forbegge stedene. Dette på grunn av de svært forskjellige kvaliteter i de to byrommene, detville være vanskelig å finne ett kunstuttrykk – eller en kunstner – som vil kunne tilførebegge rommene en god løsning.11

Kategori B: Der A viser til de overordnede føringer og fellesskapets forståelse av hvasom er viktig og riktig samfunnsbygging, gjenspeiler B hensynet til den individuelle frihet,kontroversene, brytningene, disputtene: Det som stadig utfordrer og omdefinerer –samtidig som det også kan gjenspeile det gode møtet. B-prosjektene reflekterer møtetmellom mennesker 1:1; det kan være en god venn eller en interessant fremmed.Storsamfunnet har, ved å bygge Bybanen, lagt føringer som forandrer og påvirker enkeltindividerstilvante bevegelsesmønster, og man skaper samtidig nye møteplasser. Det ernærliggende å se på dette som noe udelt positivt, men ikke desto mindre opplever sværtmange at disse offentlige møteplassene er fremmedgjørende, en trussel og derfor noe deønsker å unngå. ”Den gode reisen” har vært motto for arkitekt- og designkonkurransenfor Bybanen. Kunstprogrammet kan bidra til ”Den gode møteplassen”, gjennom å vise atinnenfor det kollektive og uniforme er der plass til individer og individuelle ytringer.For å imøtekomme den diversitet som finnes i det offentlige rom, vil det legges vekt påvariasjon i tilnærming og uttrykksform, samt geografisk spredning langs traseen. Kunst idet vi betegner som offentlige rom, har i dag en mer vital posisjon enn noen gang. Mangeav kunstverdens mest markante aktører viser et rikt spekter av uttrykk utenfor den hvitekuben: Fra tradisjonelle medier, til lys og elektronikk, forgjengelige installasjoner ogpermanente stedsspesifikke verk.B-prosjektene kan være både permanente og temporære, og de er initiert og ferdigstilt avKunstutvalget. Avhengig av budsjettramme tenkes 2 – 4 B-prosjekter.Kategori C: : Mer enn konkrete prosjekter (men også det), er C en formulert strategifor å ivareta dynamikken i kunstplanen. En ser for seg Bybanen som et skiftende visningsstedfor samtidskunst, og at dette inngår som en del av kunstplanen.Det er tale om prosjekter som kan være initiert av andre, men som allikevel kan sees ien sammenheng med Bybanens kunstprogram på grunn av sin aktualitet, tematikk ellergeografiske nærhet. I så måte kan en si at man bare systematiserer, og diskuterer, noe somallikevel skjer: den stadige og vedvarende påvirkning mellom ytringer i et offentlig rom.C-prosjekt kan også være temporære prosjekter som igangsettes etter at Kunstutvalget haravsluttet sitt arbeid. Et sted som er klassifisert som egnet for B-prosjekt men som av ulikegrunner ikke ble tilgodesett, kan bli gjenstand for et C-prosjekt.Det vil være hensiktsmessig å knytte C-prosjektene – og kontinuiteten av kunstplanen –til en allerede eksisterende organisasjon. Utvalget foreslår at Hordaland Kunstsenter blirbedt om å ha en rolle i denne videreføringen, enten gjennom sin fagstab eller engasjererkuratorer/kunstnergrupper på oppdragsbasis fra år til år. HKS er et regionalt kompetansesenter,og har lang erfaring når det gjelder offentlig kunst og publikumsrettede prosjekter.En ser for seg at disse får finansiell prosjektstøtte for å starte arbeidet, men at en delav deres arbeid vil innebære å skaffe økonomiske midler til gjennomføringen.Dette forutsetter at HKS, deres eiere og bevilgende myndigheter er villige og interessertei å påta seg denne utfordringen.Denne dynamiske delen av kunstplanen skal prioriteres høyt.12

6. Formidling.Utvalget tar utgangspunkt i at god formidling skal bidra til økt forståelse og interessefor Bybanens kunstprogram. Kunsten kommuniserer direkte med den reisende, og sliksøkes en personlig og subjektiv opplevelse som kan virke sterkt på den enkelte. Et gjennomarbeidetformidlingsprogram vil bidra til økt forståelse av kunsten hos det mangfoldav brukere som de reisende utgjør.Løpende informasjon om kunstprogrammets utvikling og fremdrift vil bli lagt ut på Bybanenog KORO sine hjemmesider. Her vil kunstnere og publikum finne opplysninger omdelprosjekter, konkurranser og utlysninger.Som et ledd i å introdusere kunstprogrammet overfor et bredest mulig lag av befolkningen,vil det i forbindelse med konkurranser bli avholdt en utstilling av konkurranseutkastene.Samtidig vil det også bli holdt en markering og pressekonferanse for kunngjøringav vinner.I forbindelse med overleveringen av de enkelte ferdige verk vil utvalget holde en markeringmed presse og publikum tilstede.Formidlingen i det daglige vil være særlig viktig og helt avgjørende for befolkningensforståelse og aksept. Kunst i offentlige rom blir ”påtvunget” alle, en viss ydmykhet overforbrukerne samt pedagogisk tilnærming er derfor på sin plass. Utvalget ser for seg å kunnebenytte Bybanens elektroniske informasjonssystem, hjemmesider og trykket informasjonsom allikevel sendes ut. Informasjonen må være kortfattet, tydelig og med henvisning tilen mer utdypende informasjon for de som ønsker det. Denne utdypende informasjonentenker Utvalget i første omgang i form av foldere som kan distribueres gratis, og som giren beskrivelse av bakgrunn for verkene, begrunnelse for valg av løsninger, presentasjonav kunstner(e) og deres intensjon samt tidligere arbeider.I Utvalgets budsjettforslag har vi avsatt penger til formidling. Dette er ment å dekke utstillingskostnader,markeringer, utarbeiding og produksjon av folder, samt enkel redigeringav informasjon på Internett.Et vellykket tiltak som gjennomføres i Nice (Frankrike), er ukentlige omvisninger i formav ”kunstturer” med byens ”Bybane”. Utvalget mener at man i Bergen bør vurdere etlignende formidlingsgrep for Bybanen.Et mulig samarbeid med Den kulturelle skolesekken bør også vurderes.Til sist har Utvalget drøftet muligheten for en påkostet publikasjon der kunsten og kunstprogrammetblir satt inn i en større sammenheng. Vi konkluderer med at eventuell realiseringav en slik publikasjon ligger noen år fram i tid, når større deler av Bybanen erferdig utbygd. Det vil være naturlig å drøfte detaljer omkring innhold og utførelse når, oghvis, en ser dette som et tjenlig formidlingsgrep.16

7. Eierskap og forvaltning.Ved åpningen i juni 2010 vil Bybanen bli overlevert til Hordaland fylkeskommune, ogBergen kommune sin rolle som utbygger vil være over. Ansvaret videre blir delt i to:• Skyss vil ha ansvar for det daglige tilbudet til publikum. Skyss er et fylkeskommunaltselskap som planlegger, kjøper og markedsfører kollektivtransporttjenestersom fylkeskommunen har ansvar for. Kontrakter for kjøring avBybanen blir tildelt trafikkselskap etter anbudsrunder.• Bybanen AS skal stå for drift og forvaltning av infrastrukturen for Bybanen og eransvarlig overfor Statens Jernbanetilsyn.Eierskap til kunsten vil måtte bestemmes for hvert av byggetrinnene. Kunsten somer resultat av byggetrinn 1 skal eies og forvaltes av Bergen kommune, men BybanenAS disponerer verkene.Kunstutvalget – med sin nåværende sammensetning – fortsetter sitt arbeid til de påbegynteprosjekter er overlevert vår/sommer 2011. Innen 31. desember 2010 skal deinvolverte parter vurdere om intensjonen i denne mål- og strategiplanen er oppfylt.Forvaltning.Bergen kommune, ved Fondets sekretariat og fagkonsulent for skulpturvedlikehold, skalha ansvar for årlig, rutinemessig tilsyn og vedlikehold av verkene i Bybanens kunstprogram.Det har erfaringsmessig vist seg vanskelig å etablere tilfredsstillende ordninger for forvaltningav offentlig kunst, og da særlig i uterommet. Den gjengse oppfatning synes åvære at kunsten, når den er kommet på sin sokkel, er evigvarende og vedlikeholdsfri. Deter derfor prisverdig og nødvendig at Bergen kommune har en egen fagkyndig med dettesom oppgave.Utvalget skal i sine vurderinger ha vedlikeholdsproblematikk i tankene. Særlig verk sombenytter seg av elektronikk og vann vil ha behov for gode rutiner på dette området. Fondetssekretariat utarbeider en manual som inneholder vedlikeholdsinstrukser og fotodokumentasjonfra utførende kunstner. Manualen, som oppbevares i ett eksemplar hos Fondetog ett eksemplar hos Fagkonsulent for skulpturvedlikehold, skal i tillegg inneholde vitaleopplysninger som materialbruk, kunstnerens navn og kontaktinformasjon m. m.Fondet vil utarbeide en brukeravtale der en tar utgangspunkt i KORO sin mal for statligebygg. Kunst i offentlige rom er underlagt opphavsrettslig vern etter åndsverkloven av12.5.1961.18