Medlemsblad for Nysgjerrigper, 2 – 2003. 10. årgang

Mysteriet med detforsvunne vannetFor ganske lenge siden oppdaget astronomer at overflaten på planetenMars hadde dype render som lignet på elver og kanaler. Menden røde planeten så jo ellers ut til å være knusk tørr, så hvor i allverden hadde vannet gjort av seg?I fjor ble mysteriet løst. Romskipet Mars Odyssey tittet nemlig littnærmere på planeten da den fløy forbi. Og der, like under overflaten,gjemte det seg masse iskrystaller. Romskipet fant nok is til åfylle en kjempediger innsjø, og enda er nok mye ikke oppdaget.Som man kanskje kan forstå, ble astronomene ganske fornøyde dade hørte om isen på Mars. Det kan nemlig bety at det en gang harvært liv på planeten. Og kanskje viser det seg at det fremdeles finnesliv i isen der ute?Les om «Blobber på Mars» på side 28TEKST: INGRID SPILDE FOTO: PHOTODISCSøppel i baneHeilt sidan vi sende opp den aller første raketten,har vi strødd om oss med skrot ute i rommet. No erdet så mykje søppel som suser omkring i bane rundtjorda, at astronautane snart kan bli trefte av sitteige skrot. Mutterar og skruar og gamle rakettdelargår nemleg i bane i stor fart, og viss ei romferje blirtreft, kan det gå gale. Heldigvis har NASA laga eitkart som viser kvar dei største bitane er, slik at romfararanekan styre unna. No har menneska òg vorteflinkare til å rydde opp søppelet etter seg, og i framtidaklarer vi nok å fjerne det gamle skrotet.4ASTRONOMINYSGJERRIGPER – 2-2003, 10. ÅRGANG

Eld og maurpå romferjaHeis til verdensrommetNår NASA skal sende astronautene og alt utstyret deres ut i rommet,fester de et ganske lite romskip utenpå masse drivstoff. Dettesetter de fyr på, og blåser hele lasset ut gjennom atmosfæren (luftlagetrundt jorda). Romferdene er derfor ganske forurensende, littskumle og skrekkelig dyre. I dag koster det omtrent 200 000 kronerfor hver kilo man sender opp. Forskerne på NASA har grublet ganskemye for å finne en smartere reisemåte.Ett av forslagene er rett og slett å lage en kjempeheis som skal gåhele veien fra jorda og ut i rommet. For å få til det må man bygge etdigert tårn nede på bakken. I toppen fester man verdens lengste ogsterkeste tau, som man strekker rett til himmels. Og helt i enden,over 36 000 kilometer oppe, kan man for eksempel fortøye kabelentil en asteroide. Dermed kan heisvogner suse opp og ned langs taueti tusen kilometer i timen.Jamvel dei vanlegaste ting oppfører segheilt merkverdig utan tyngdekraft. Derforplar astronautane dra med seg temmelegmykje rart opp i romferjene. Nokodei synest er ekstra spennande, er ganskevanleg eld. Oppe i rommet blir flammaneomskapte frå klare dropeforma lys til nestenusynlege blå ballar som avslører mykjeom mysteria bak elden.Romferja Columbia hadde både roser ogmaur i lasta. Astronautane hadde fått ioppdrag å undersøkje kvifor blomar duftarannleis ute i rommet, og om maur ibane er for svimle til å grave tunnelar.Kvar gong ei romferje freser ut frå jorda,er lasterommet fullt av merkelege eksperimentsom forskarar frå heile verda harlaga. Mens romferja er i verdsrommet,ventar mange forskarar spent på resultata.Du kan tenkje deg kor mange som gleddeseg til Columbia skulle lande den 1. februari år, – og korleis folk over heile verdavart forferda då dei såg romferja brenneopp i atmosfæren.For tiden grubler forskerne på hvordan de skal lage et tau som ersterkt nok. Noen har allerede funnet opp fjærlette tråder som erhundre ganger sterkere enn stål, og forskerne tror at et 20 metertykt tau av slike tråder er det som trengs. Men de har ikke klart ålage konstruksjonen ennå, så vi må nok vente i noen tiår før vi fårvite om menneskene virkelig greier å lage en romheis.NYSGJERRIGPER – 2-2003, 10. ÅRGANG ASTRONOMI5

Fantastiske cellerved Hanne S. FinstadAlt som lever på jorda, er lagd av celler.Hver eneste dag putter du for eksempelmillioner av celler inn i munnennår du spiser grønnsaker eller kjøtt.Kroppen din består av rundt 40 000milliarder celler som lager hud, hjerne,muskler og alt annet som gjør degtil akkurat deg. Allikevel er det ikkeså lett å forstå seg på celler. De er jousynlige for oss mennesker. Derfor kandet være lurt å bygge en modellcelle.Det er selvfølgelig mulig å bruke kvist,kvast, vann, mose og plastposer i detteeksperimentet, og noen voksne vilkanskje foreslå det. Men det fungererbest med godteri og gelé. Da kan detspises opp når du er ferdig, for eksempeli en bursdag.Du trenger:• En god porsjon fantasi• Godteri som du likerCeller er forskjellige, så det er ingenstrenge regler for hva du bør bruke.Her er en oversikt som det kan værefint å ha med seg, når du går til butikken:ProteinerMitokondrierGolgiLysosomerERI tillegg må du kjøpe:Toog en pakke medLange tråder med kjemiskebokstaver som inneholderbeskjeder om hva cellenskal gjøre, og hvordan denskal oppføre seg.De er cellens arbeidereog maskiner, og brukesogså som byggemateriale.Energikraftverket i cellen.Cellens pakkesentral somsørger for at proteiner ogannet som blir lagd i cellen,kommer dit det skal.Søppelsentralen hvor utslitteproteiner og annet skrot blirbrutt ned og resirkulert.En fabrikk som lagerproteiner, fett, sukker ogmange andre viktige stofferi cellen.pakker med lys gul gelé, forrød gelé, for eksempel jordbærgelé.Lakrissnorer ellerliknende.Strø og sølvkulersom du finner blantkakepynt i butikken.Oransje geléaprikoseregner seg fint.Vi brukte avlangegelégodterier fra enpose med blandetgelégodteri.Vi brukte speilegg fraden sammen posenmed blandet godteri.Vi brukte grønn gelé på tubesom vi fant blant kakepynten.eksempel sitrongeléKos deg! Smaker ekstra godtmed vaniljesaus til!

1Lag en godtericelleSlik gjør du:1 Først må du gjøre klar de sjefete DNA-molekylene. I hver eneste celle ikroppen din har du en 2 meter lang tråd med DNA som bestemmer hvordandu skal se ut. Tråden er delt opp i 46 biter som forskere kaller kromosomer.Du har fått halvparten av disse kromosomene fra mamma og denandre halvparten fra pappa. Ta to lakrissnorer. Til sammen er de cirka 2meter lange. Klipp dem opp i 46 biter slik du ser på bildet her.22 DNA-molekylene holder til i cellekjernen, cellens kontrollsentral. Du skalforme cellekjernen i den minste bollen din ved hjelp av rød gelé. Kok opp gelépulveretmed 4 desiliter vann i stedet for 5 desiliter som det står på pakken. Da fårdu litt ekstra sterk gelé. Vent til geleen er nedkjølt til romtemperatur. Legg lakris-DNAmolekyleneoppi og sett det hele i kjøleskapet. Etter noen timer er cellekjernen ferdig.3 Kok opp to pakker med gul gelé sammen med 8 desiliter vanni stedet for 10 desiliter, som det står i oppskriften. La geleenkjøle til romtemperatur før du går videre. Er du utålmodig, kandu kjøle den et kaldt sted.kromosomer4 Mens du venter på at den gule geleen blir kald, presser ducellekjernen forsiktig ned i den store bollen. Finn fram dengrønne gelétuben og sprøyt et sikksakkmønster utenpå kjernenslik at ER blir festet til kjernen.35 Legg oppi mitokondrier (aprikoser), golgi (lange gelésaker) oglysosomer (speilegg).6 Hell forsiktig oppi den gule geleen. Den blir nå cellens indre hvor allede andre rommene flyter rundt, med den store cellekjernen i midten.7 Spe på med strø og sølvkuler slik at cellen får rikelig med proteiner som kangjøre ulike jobber. La det hele stivne i kjøleskapet.8 Varm bollen forsiktig i et bad med varmt vann slik at det blir lettere å løsne cellen.Legg et kakefat med bunnen opp oppå bollen, og snu det hele rundt. Få gjernehjelp av en voksen. Kikk inn i cellen du har lagd. Der flyter de ulike rommene og proteinenerundt, og innerst er cellekjernen som kontrollerer det hele.4lysosomer5golgi6mitokondrier9 Celler er omgitt av en membran av fett, en vegg som beskytter denmot omverdenen. Du kan forestille deg at utsiden av geleen er dennecelleveggen. I membranen finnes proteiner med hulrom til å frakteting ut og inn av cellen, og andre proteiner som er landingsplasser forviktige stoffer. Har du mer gelégodteriigjen, kan du bruke det tilå lage en vakkeroverflate påcellen.7ER8

Mitokondrier som ballongblåsereCellenes energikraftverk, mitokondriene, er uhyreeffektive til å lage energi. På samme tid dannes karbondioksidgassog vann. Det samme skjer i gjærcellerhvis du gir dem sukker og oksygen. Karbondioksidgassenkan du bruke til å blåse opp en ballong. Prøv selv!SukkerDu trenger:2 glassflasker2 ballongertørrgjærsukkervanntraktSlik ser tørrgjærpelletsut i mikroskop med20 ganger forstørring.Slik gjør du:• Bruk trakten til å helle 2 teskjeer tørrgjærned i den ene flaska.• I den andre flaska heller du 2 teskjeertørrgjær og 2 teskjeer sukker.• Tilsett 1 desiliter kaldt vann i beggeflaskene.• Trekk en ballong over hver flaskeåpningslik at det blir helt tett.• Roter flaskene rundt slik at gjær ogsukker løser seg godt i vannet.• Vent noen timer og se hva som skjer.Kanskje resultatet blir slik du ser her?Hvorfor stopper det hele etter enstund? Kan du få reaksjonen i gangigjen?Maten vi spiser, lufta rundt oss,bakken, kjøkkenbenken, håret oghuden vår har én ting til felles: Detmyldrer av usynlige celler – bakterieceller,algeceller og soppceller – på elleri dem. Som oftest er de helt ufarligefor oss, og mange av dem er også nyttige.Du kan ta en nærmere titt på demhvis du dyrker dem inni plastposer påbrødskiver fuktet i litt vann. Legger dui tillegg matvarer oppå brødskivene,vil det snart dukke opp mye rart. Vitestet ut:• Fuktet brødskive• Fuktet brødskive og camembertost(som inneholder en spennende sopp)• Fuktet brødskive og kakao (sominneholder noen ufarlige bakterier)• Fuktet brødskive og olivenolje(i tilfelle det var noen mikroorganismeri nærheten som varekstra glade i fett)• Fuktet brødskive og sukker (ettersommange bakterier og sopper vokservillig i vei når de får sukker)• Fuktet brødskive og eddik (eddik erlagd ved hjelp av bakterier)• Fuktet brødskive og Cultura (er lagdved hjelp av bakterier)Fuktet brødskive og blåskimmelost(er lagd ved hjelp av en sopp)Slik så skivene ut da vi startet.Etter en uke hadde vi fått opp myerart. Som denne kraftigemuggsoppen her.

Den store solformørkelsenTidlig om morgenen 31. mai dekker månennesten hele solskiven. FOTO: SCANPIXTidlig om morgenen lørdag31. mai kan du få se nestenhele solskiven forsvinne bakmånen. Det blir den størsteog fineste solformørkelsen iNorge på 50 år.TEKST: KNUT JØRGEN RØED ØDEGAARDSolformørkelse får vi hver gang månenkommer mellom jorda og sola,slik at den skygger til for utsikten motsola. Flere ganger hvert år inntrer solformørkelser,men de merkes ikke likegodt alle steder på jorda.Vi har tre typer solformørkelser:• Delvise (eller partielle): Månendekker bare en del av solskiven.• Totale: Månen dekker hele solskiveni opptil noen få minutter slik atdet blir mørkt selv om det er dag.• Ringformede: Månens bane er avlang.Dersom månen er langt unnajorda under en formørkelse, blirmåneskiven for liten til å skygge forhele solskiven. Da blir formørkelsenringformet selv om månen stårforan solskiven. Dermed lyser solasom en tynn ring rundt månen inoen minutter.Solformørkelsen i år er delvis, menden største siden formørkelsen i 1954. ISør-Norge skygger månen for over 90% av sola, i Nord-Norge skygger denfor mer enn 85 %. Det lille lyset vi kanse, vil være sølvaktig, grått eller få andrefarger.Formørkelsen starter omtrent klokka04.45. Den er på sitt største rundt05.40 i Sør-Norge, og litt senere iNord-Norge. Formørkelsen er over littfør klokka 07.00.På nettstedet www.astronomi.no kandu se når solformørkelsen inntrefferder du bor.FOTO: SCANPIXVær forsiktig!Du må aldri stirre på sola uten å beskytteøynene godt. Vanlige solbrillerduger ikke, for sola skinner veldigkraftig. Du kan skaffe deg spesiellebriller som du kan bruke til å se rett påsola og formørkelsen. Se mer informasjonom brillene på www.astronomi.no.MåneformørkelseTidlig om morgenen 16. mai var detmånen som ble formørket. Da var detjorda som skygget for sola slik at mindrelys traff månen. Hadde vi vært på månen,ville vi sett jordatmosfæren som enrødlig ring – omtrent som himmelener rett etter solnedgang. Allerede9. november kan vi oppleve enny måneformørkelse.NYSGJERRIGPER – 2-2003, 10. ÅRGANGSOLFORMØRKELSE9

Tredje reisebrev frå Elinepå Svalbard, mars 2003:Da isbjørnen kom på besøkOm nokre få dagar har egvore her i åtte månader.Det betyr at eg berre harfire månader igjen her påAustfjordneset.Mørketida er over. Sola er her. Vi begynnerå venne oss til lyset. Det erdagslys heile dagen. I februar var detframleis mørkt som natta mestepartenav tida. No har vi lys og sol heile tida.IsbjørnenEin dag hadde vi vore ute på ein kjempefinsledetur for å røkte revefellene.Vi kom tilbake til hytta, og parkertehundane nede på isen. Eg og Ingvillsprang opp til hytta, og det var då vioppdaga det: Vi hadde hatt besøk avisbjørn! Han hadde vore oppe på taketav hytta, og rive ned det vesle av mat vihadde der.Pappa kom springande opp til hytta.Han gjekk rundt hytta, for å sjå ombjørnen hadde øydelagt noko der, ogda oppdaga han at bjørnen framleisvar der! Han fekk oss andre inn, førhan gjekk gjennom hytta, til den endender han hadde sett bjørnen. Hangjekk inn på vedskjulet, og der, to meterframom han, var bjørnenpå veg inn gjennomvindauget!Eg sat inne då eg hørte skotet. Detvar skremmande, for eg hadde ikkjepeiling på kva som var skjedd, og omdet berre var eit varselskot. Eg haddeikkje peiling på kvar bjørnen var, ellerkvar pappa var. Men etter om lagti minutt kom pappa inn. Han haddeskote bjørnen.Det var heilt uverkeleg. Det er slikehistorier du høyrer om, men som duikkje ein gong drøymer om skal hendemed deg sjølv.Ut på turHundane er det einaste transportmiddeletvi har. Utan dei hadde vi vore heiltlåst til hytta. Vi bruker dei til å hentevatn, til å kjøre store isblokker og til årøkte revefeller som ligg langt unna.Å leggje ut på tur er ikkje gjort i ein fei.Først skal sleden pakkast med alt frågevær, nødpeilesendar og GPS, til fotoapparat,filmkamera og varm saft.Etter at vi har pakka sleden, må handyttast ned på isen. Her legg vi uttrekklina, bind fast sleden og passarpå at han er så godt festa at hundaneikkje greier å dra av garde med han.Så må vi ta hundane ned til sleden ogfeste dei i trekklina. Det er morosamtå sjå kor ivrige dei er når dei skal ut påtur. Men når hundane har fått sprungeav seg noko av energien, går det littrolegare.Svalbard er namnet på fleire øyar som ligg iNordishavet mellom Noreg og Nordpolen. Meirenn halvparten av øyane er dekte av isbrear. Svalbarder norsk territorium, og er ein viktig stad for forskarar.Og sjølvsagt får vi ein kjempetur. Vifår bestandig ein kjempetur! Det eringenting hundane er så glade i som ådra på tur … bortsett frå mat, kanskje!10 DA ISBJØRNEN KOM PÅ BESØKNYSGJERRIGPER – 2-2003, 10. ÅRGANG

Eg heiter Eline Aasheim oger 14 år. Dette året bur eg påAustfjordneset på Svalbardmed mamma, pappa og veslesysterami, Ingvill. Austfjordneseter ein fangststasjon inst iWijdefjorden nord på Svalbard.Hytta vi bur i, er 40 kvadratmeterstor, og av det er halvpartenlager og vedskjul. Det erstaten som eig fangststasjonen,og han låner ut hytta til folksom har lyst til å drive fangsteit par år. Hytta ligg cirka 15mil frå nærmaste butikk, ogderfor har vi med oss mat foreit heilt år, og vi må sjølv jaktepå det vi skal ha av kjøtt.Framtidens astronaut?– Jeg tror romferder er mye kulere ennde er skumle, sier Stefan Schlömilch(18). Han har bestemt seg for å bli astronaut,og i fjor sommer reiste han heleveien til Huntsvill i USA for å være medpå Space Camp.TEKST: INGRID SPILDE– Det er vanskelig å si hva jeg likte best, forteller Stefan,men det var forferdelig spennende å prøve å være vektløs.På leirområdet hadde de et 10 meter dypt basseng,med en modell av romstasjonen på bunnen. Der innesvevde de unge astronautene rundt med dykkerutstyr,nesten som om de var i rommet.For å bli astronaut på ordentlig må man enten bli piloteller ta en teknisk utdanning. Stefan er ikke i tvil om athan vil bli astronaut. Til høsten begynner han derforpå studier for å bli sivilingeniør. Les om Space Camp:www.spacecamp.noFOTO: SCANPIX– Vi gjorde fryktelig mye spennende, forteller Stefan. Viprøvde simulatorer, og spant rundt i digre sentrifuger såvi kunne kjenne hvordan astronautene blir klistret ned isetet under utskytningen. Dessuten fikk vi kikke på verdensstørste rakettsamling.Stefan møtte ungdommer fra 30 forskjellige land påSpace Camp. Ofte ble de delt inn i grupper, og fikk prøveseg som ekte astronauter i simulatorene. En av dagenevar Stefan selveste piloten som måtte holde styr påalle knappene i styrerommet.NYSGJERRIGPER – 2-2003, 10. ÅRGANG FRAMTIDENS ASTRONAUT11

MatematiskeOPPGAVENE ER LAGD AV MATEMATISK INSTITUTT VED UNIVERSITETET I OSLO– Yess!Marius gav fra seg et gledesrop da hantrakk opp rullegardinen på rommet ogkonstaterte at sola skinte. Regnvær på17. mai var det verste han visste. Miasov enda, men mamma var allerede igang med å stryke fintøyet.– Vet du når sola sto opp i dag? spurtehun. Marius ristet på hodet.– Vel, fortsatte mamma, nå er klokkatre minutter på sju, og tiden fra soloppgangtil nå er halvparten så langsom tiden fra midnatt til soloppgang.Kan du finne svaret?Marius tenkte seg om og begynte åregne.– Jeg vet det!Mia dukket plutselig opp i døra, tidsnoktil å få med seg spørsmålet. Nåhadde også hun svaret klart.Skolen til Mia og Marius skulle væremed i det store barnetoget i Oslo. Eleveneble hentet av busser og fraktet tilstedet der toget skulle starte. Etter littventing begynte de å gå den lange veienopp mot Slottet.– Vet dere hvilket nummer vi har i togeti år? spurte en av lærerene, og fortsatte:Uansett om dere deler tallet på2, 3, 4, 5 eller 6, så får dere 1 til rest. Ogtallet er mindre enn 100.Alle barna snudde seg mot Mia og Marius.De pleide å ha svaret lenge føralle de andre. Og ganske riktig, tallettrillet ut før noen hadde rukket å ropehurra så veldig mange ganger.Oppgave 2Hvilket helt tall, mindre enn 100,gir 1 i rest uansett om vi delermed 2, 3, 4, 5 eller 6?– Æsj, hun regner alltid så kjapt tidligom morgenen, tenkte Marius, menhan sa ikke noe.Oppgave 1Når det var dobbelt så lang tidmellom midnatt og soloppgangsom mellom soloppgang og klokkatre minutter på sju, på hvilket tidspunktsto sola opp?12 MATEMATISKE UTFORDRINGERNYSGJERRIGPER – 2-2003, 10. ÅRGANG

utfordringerOppgave 3Når brusen koster 15 kroner ogisen koster 12 kroner, hvor mangehar Mia kjøpt av hver hvis hunhadde 100 kroner og nå har 34kroner igjen?Omsider begynte skolen til Mia ogMarius å nærme seg Slottet. Oppe påslottsbalkongen vinket hele kongefamilien.Mia og Marius vinket tilbakemed flaggene sine.– Tror du kronprinsesse Mette-Maritog de andre får masse is og brus på 17.mai? Eller må de bare stå på balkongenhele dagen, spurte Marius.– De har sikkert tjenere som løper utog kjøper is til dem! Jeg har i hvert fallspist nok is og drukket nok brus, jeggleder meg til vi kommer til et stedmed en do. Vet du hvor mye jeg harspist og drukket? spurte Mia.Det pleide alltid å være leker og underholdningi parken rett nedenfor husettil Mia og Marius. I år var det matematikklekerog -konkurranser. Mangesyntes det var rart å ha slike leker på17. mai, det var ikke helt etter tradisjonen,men Mia og Marius syntes detvar helt topp. Ikke minst fordi de vantså mange premier! En av oppgavene defikk, var:Oppgave 4På et papir har vi tegnet et rektangel.Kan du dele rektangelet medén rett strek, uten å måle opp ogslik at de to delene får nøyaktiglikt areal? Og kan du på tilsvarendemåte ved hjelp av to rette strekerdele rektangelet i fire deler,der alle har like stort areal?Det visste ikke Marius, han vissteegentlig ikke hvor mye han hadde spistselv engang.– Brusen koster 15 kroner og isen 12kroner. Jeg hadde med meg 100 kroner,og nå har jeg 34 kroner igjen. Restenhar jeg brukt på is og brus. Kan du finneut hvor mye jeg har kjøpt av hver?Nå var Marius kvikkere enn i morges,og brukte ikke mange sekunder på åfinne svaret.NYSGJERRIGPER – 2-2003, 10. ÅRGANG MATEMATISKE UTFORDRINGER13

Bestefar i sverdetKan vikingane ha hatt medseg bestefar sin i eit sverd?Og kan bestefar ha voreden som gjorde sverdet betreenn andre sverd? Slikheilt på ordentleg? Ja, slikkan det ha vore.TEKST: BÅRD AMUNDSENI gudelæra til vikingane finst det fleirekjende sverd med eigne namn. Tyrving,Gram og Kvernbit er tre slike.Forfattaren J.R.R. Tolkien har hentamykje fantasi til bokserien RingenesHerre frå nettopp dei gamle vikinganeog deira gudetru. I bøkene hans berheltane Aragorn og Gandalf mektigesverd.Arkeologen Terje Gansum ved Midgardsentereti Vestfold ville sjølv forskepå korleis eit sverd kan bli sterkt,og om det verkeleg kan ha vore eitmenneske eller eit dyr som gjorde eittsverd betre enn eit anna. For å fåhjelp til dette kontakta han smedenHans-Jonny Hansen.StålGår du i 5. klasse, har du kanskjealt lært om korleis jern kanbli til stål. Då veit du at ein må tilførestoffet karbon til det mjuke jernet, ogvarme det opp til mange hundre grader,for å lage noko så sterkt og solidsom stål. Dette er ei av dei viktigasteoppdagingane vi menneske har gjort.På vikingars visFor mange vikingar var prosessen eitmysterium, og det var smedane deirasom kjende løyndommen. Dei visstenemleg at stoffet som kan gjerejernet sterkt (karbon), finst itrekol og i bein frå dyr – ogmenneske.For å finne ut meir om korleis jern kanbli til stål, bad arkeologen Terje smedenHans-Jonny om hjelp. Ingen haddegjort dette på mange hundre år, så hermåtte dei eksperimentere. Saman tokdei bein frå ein død okse, knuste dei,og brende det til beinkol. Dette blandadei deretter med trekol og mjukt jern,og så brende dei blandinga ved 900grader i ein omn. Då laga dei stål!Kraft i sverdetSlik trur arkeologen at vikingane kanha teke med seg forfedrane sine – ellerkanskje eit dyr, som ein sterk bjørn– inn i sverdet. Terje er ikkje sikker påat det var slik det føregjekk. Men hantrur at vikingsmedane kan ha gjortdet slik, og at det var derfor vikinganetrudde at nokre sverd hadde ei eigakraft i seg.SupersverdHeilt sikkert er det at vikingsmeden –med hjelp frå beina til eit menneske ellereit dyr – kunne gjere eit sverd bådehardare, lettare og betre å slåst medenn dei fleste andre sverd. Terje trur atberre nokre få av sverda vikingsmedanelaga, var slike supersverd.FOTO: UNIVERSITETETS OLDSAKSSAMLINGTil læraren: Frå Midgardsenteret iVestfold kan du bestille eit eige hefte(50 kr) og ei eventyrforteljing medmeir om dette. Senteret har òg eigneopplegg for skuleklassar og tek gjerneimot besøk. Tlf: 33 07 18 50 Internett:www.midgardsenteret.no14 BESTEFAR I SVERDETNYSGJERRIGPER – 2-2003, 10. ÅRGANG

www.nysgjerrigper.no

18. mars 2003 lanserte Forskningsrådet nettstedet www.nysgjerrigper.nVi håper at du og klassekameratene dine vil finne svar på noe av dewww.nysgjBli medlem: På denne siden kan klassen din melde seg inn i Nysgjerrigper.Det er også hit du skal gå hvis du skal melde adresseendringeller endring i antallet blader klassen skal ha tilsendt.Årets Nysgjerrigper: All informasjon du trenger forå være med i konkurransen Årets Nysgjerrigper. Herkan du laste ned pdf-filer av konkurranseheftet oglærerveiledningen «Nysgjerrigpers arbeidsmetode».Eller kanskje du bare er nysgjerrig på å lese om vinnerei konkurransen?Noe du lurer på: Lurer du på noe om edderkopper?Asteroider? Eller noe som har med sjimpansen ågjøre?Her kan du søke etter det du lurer på. Du kan ogsågå til menyen under og velge en kategori. Trykker dupå en av kategoriene får du opp alle artiklene somhandler om dette temaet.PS! Tips når du søker: skriv * rett etter ordet for ågjøre et best mulig søk (sjimpanse* eller asteroide*)Nyheter: Hver ukedag kan du lese artikler om forskningeller nyheter fra Nysgjerrigper. I skoleferienekan det hende vi lager litt mindre stoff, men noe nyttvil du finne hver uke – hele året.Nysgjerrigper.no som startside: Kanskje du villese dagens Nysgjerrigper-nytt på datamaskinendin når du våkner om morgenen, eller når dukommer på skolen? Da kan du klikke her så får dunysgjerrigper.no som startside.

o. Dagen etter var vi på TV i «Puggandplay» og fortalte om nettstedet.t dere lurer på – og lære mye nytt og spennende på nysgjerrigper.noerrigper.noLast ned bladet: Ønsker du å lese Nysgjerrigper pådatamaskinen din? Da kan du laste ned flere utgaverav Nysgjerrigper-bladet herfra.Spør en forsker: Her kan du stille forskere spørsmålom noe du lurer på.Eksperimenter og forsøk: Liker du å utføre små ellerstore eksperimenter? På disse sidene kan du lese ellerlaste ned morsomme og illustrerte eksperimenter fraForskerfabrikken.Dette har dere forsket på: Her vil dere finne sammendragav enkelte prosjekter som tidligere er sendt inn tilÅrets Nysgjerrigper-konkurransen. Vi vil legge inn nyeeksempler hvert år. Her kan du og klassekameratene dinefinne masse inspirasjon til å jobbe med prosjektarbeid.Bli med til vikingbyen Kaupang: Lyst til å lære mer omet spennende sted hvor forskere og arkeologer har funnetmasse spennende fra vikingtiden? Du kan lære mer omdet livet de levde den gang. Bli med på ferden!Dykk i akvariet: Klikk her så kan du bli med på et morsomtdykk i et akvarium full av fisk, krabber, skattekister,kaviartuber og annet rart.Din mening: Hit kan du sende oss en e-post med dinmening om nettstedet. Nysgjerrigper vil gjerne at nettstedetskal bli så bra som mulig. Derfor trenger vi dinmening om hvordan vi kan gjøre det enda bedre. Husk åskrive hvilken klasse du går i, og om du er gutt eller jente.Minilab-er: Her kan du oppleve spennende og lærerikemultimedia-presentasjoner.Nysgjerrigpers venner: Tips om andre nettsteder dusikkert har lyst til å besøke.

www.nysgjerrigper.no

Når det braker løsPlutselig blir den nattemørke himmelen spjæret avet kraftig lysglimt. Så braker det løs. Det smeller ogbuldrer og rumler så bakken rister og trærne skjelver.Hva er det som skjer?TEKST: DAGNY HOLMEt lyn er en lang, elektrisk gnist. Lynetkan gå inne i en sky, mellom to skyereller mellom bakken og en sky. Dennegnisten varer ikke lenge, men den erforferdelig varm og varmer opp luftaden går gjennom. Når lufta plutseligblir så varm, utvider den seg, mye ogfort. Dermed «dulter den borti» denkalde lufta omkring. Da smeller det!Og det er dette smellet som er tordenbraket.Lynglimtet og smellet kommerpå likt. Hvis et tordenvær er rett oveross, hører vi braket samtidig som viser lynet. Men hvis det skjer litt lengerborte, kommer braket en stund etterlynet. Det er fordi lyden går langsommereenn lyset og bruker lengre tidbort til oss.Hunder og andre dyr blir ofte redde itordenvær. Mennesker også, selv omdet er svært sjelden at noen blir skadetav lynet. Men det finnes noen «lynvettregler»som det kan være lurt å følge,for sikkerhets skyld.Lynvett-reglene• Gå inn i et hus hvis du kan, men holddeg unna vinduer, vannrør og ledninger.Ikke bruk telefon, elektriskeapparater, badekar, dusj eller vask.NYSGJERRIGPER – 2-2003, 10. ÅRGANGLYN OG TORDEN• Dra ut stikk-kontakten til TV,video og PC.• Hvis du er ute, så hold deg unna bakketopper,fjelltopper og åpne sletter.Pass på at det ikke er du som stikkerhøyest opp.• Inne i en bil er du trygg.• Ikke bad i tordenvær, og ikke brukfiskestang.• Ikke still deg opp under et høyteller enslig tre.Hvaskjer?Når ullgenserenog kunststoffplaggetgnisser mothverandre, får de forskjelligelektrisk ladning. Forskjelligeelektriske ladningertiltrekker hverandre,og derfor kjennes detsom om plaggene sitterklistret fast til hverandre.Når du tar av deg ullgenseren,går det gnister mellom de toplaggene, akkurat sommellom to tordenskyereller mellom skyene ogbakken.Visste du at …… vikingene trodde tordenvær skyldtesat guden Tor råkjørte over himmelen?Det var vikingene som fant påordet «torden», som betyr «Tor-dønn».De mente at lysglimtene var gnisterfra hammeren som han slo på fjellenemed, og at buldringen kom fra hjulenepå vogna som geitebukkene trakk.19FOTO: SAMFOTO

Fuktig utforskningRegnet trommer på taket og pisker mot vinduet. Typisk innedag?Fortvil ikke – her har du aktiviteter for en fuktig sommerdag.Du trenger minimalt med utstyr, og med støvler ogregntøy kan du bare la regnet sildre på vitenskapens vei!TEKST: TERJE STENSTADPå regndråpejaktRegndråper kommer i mangestørrelser: Du har de store, saftigesom dannes i tordenværom sommeren, og som kan hatverrmål på opptil 8 mm. Debitte små regndråpene i yr hartverrmål på 0,5 mm eller mindre.Utforsk regndråpene pånært hold:Aktiviteter under regnskylletDekk bunnen av kasserollenmed mel i en dybde på tre–firecentimeter. Sørg for at overflatener jevn og glatt. Legg lokketover kasserollen og gå ut. Finnet sted der du kan sette kasserollenunder åpen himmel. Tavekk lokket i noen sekunder,lenge nok til at du får ti–femtenregndråper i kasserollen. Fåikke for mange dråper i kasserollen!Legg på lokket igjen og holdkasserollen i ro i cirka ett minutt.Når du er kommet inn,kan du ta vekk lokket. Meletskal da ha «fanget» regndråpeneslik at de ser ut som småmelboller. Flytt regndråpeneforsiktig over på bakepapir meden skje. Mål dem med linjalen.Fikk du tak i noen storinger?Dunder og brak!Lyn og torden kan værespennende å oppleve – spesielthvis man er innendørs. Påforrige side kunne du lese omdette naturfenomenet, og utføreet eksperiment. Med dennekunnskapen om tordenvær kandu nå måle hvor langt bortelynet befinner seg fra deg. Dukan gjøre eksperimentet inne.Lyn og torden oppstår samtidig,men lyset har mye større fartenn lyden. Speid derfor etterlyn. Når du ser lynet, kan dubegynne å telle sekunder. Stoppklokka så snart du hører lydenav torden. Antall sekunder delerdu på tre, og vips, så vet du20 FUKTIG UTFORSKNINGNYSGJERRIGPER – 2-2003, 10. ÅRGANG

hvor mange kilometer unnalynet er. Teller du 15 sekunder,betyr det at lynet er omtrentfem kilometer unna.Du kan gjerne gjøre eksperimentetflere ganger. Slik kan dufinne ut om uværet beveger segmot deg eller bort fra deg. Selvelyden av torden gir også en peilingom hvor langt unna lyneter. Dersom lynet er nær, hørestorden ut som et plutselig oghøyt smell som ofte etterfølgesav en buldrelyd. Er uværet lengerborte, høres tordenlydenemest som små serier med lavebuldrelyder.Aktiviteter etter regnetMarkeksplosjon!Etter et kraftig regnskyll ser viofte meitemark som vrir segrundt omkring på fortau og ihager. Dette er ikke fordi markenliker å bade, men fordi regnvannethar trengt ned i jorda.Dette vannet har lite oksygen,så hvis meitemarken ikke kommeropp, kan den kveles. Meitemarkenpuster gjennom huden.Marken kan gjerne ligge ogbade lenge, så framt det finnesluft i vannet.En morsom etter-regnet-aktivitetkan være å ta med linjalut på tur for å finne den lengstemarken. Kanskje i konkurransemed bestevenninnen din? Menlegg markene på plass der derefant dem, og dra ikke for hardti dem.Farger i regnFør du stikker inn igjen, kan duse på himmelen etter én ellerflere regnbuer. Regnbuer oppstårnår sollys skinner gjennomsmå regndråper. Fargenehar faktisk vært der hele tiden– det hvite sollyset vi ser tilvanlig, er en kombinasjon avalle fargene i regnbuen. For åkunne se regnbuen må du ståmed sola bak deg. Det er fordisollyset brytes når det faller inni dråpene og «hopper» tilbakei nesten den samme retningende kom fra – mot sola.Lag din egen regnbue:Det er enklest å lage en regnbueved hjelp av en vannslange. Stilldeg med ryggen mot sola ogsprut opp i lufta foran deg. Dukan også se fargespekteret isollyset hvis du setter et glassvann i sola. La glasset stå iutkanten av et stort hvitt ark.Da vil du kunne se regnbuensfarger på det hvite arket. Lysetbrytes når det går fra luft tilvann og omvendt.Visste du at …… alle arter meitemarkertilhører to familier? De som«bor» nord for ekvator, tilhøreren familie, og de sørfor ekvator tilhører en annen.Den aller største artenfinnes i Australia, og kan bliover tre meter lang og nestentre centimeter tykk.… regnbuen eren sirkel? Fraet fly kan du sehele sirkelen.Solskinn er enblanding av forskjellige farger,som regnbuen viser hverfor seg. De sju hovedfargenekommer alltid i samme rekkefølge.Utsiden av buen eralltid rød. Så følger oransje,gul, grønn, blå, indigo ogfiolett.NYSGJERRIGPER – 2-2003, 10. ÅRGANG FUKTIG UTFORSKNING21

KryssordBortover1 Stein fra verdensrommet som harlandet på jorda10 Type papegøye11 Apparat som sender ut intense lysstråler,brukes i industri og i operasjon12 Postskriptum (vi skriver det gjernei tekst for å gjøre noen spesielt oppmerksomme)14 Kaste … (når vi snakker om båter)16 Form for gradbøying av adjektiv21 Område22 Mannen til Barbie24 By i Sverige26 Ofte benyttet som del av navn på et flyselskap(betyr også «luft» på engelsk)27 Tall28 Forkortelse for datateknologi29 Fra Norge32 Type bjørn33 Dra i håret36 Være borte fra skolen uten grunn39 Oppførsel41 Eksotisk dyr42 Handle på en bestemt måtefordi du bryr deg43 Tenke seg (synonym)Vet du svaret?ASTRONOMI4 poeng 3 poeng 2 poeng 1 poengOpprinnelig dannet avfrosne gasser, is, steinog metall.Nedover1 Den røde planeten2 Presens av «å være»3 Heltemodig4 Olympiske leker5 Navnet på en av oppdagelsesferdenetil Thor Heyerdahl6 Vann i fast form7 Flyttbart «hus»8 Tre (også navnet på en sjokolade)9 System for å orientere seg på jorda(Global Positioning System)13 Slags stempel15 FrisyreHver dag faller 4 milliarderinn i atmosfærenvår.De fleste brenner opp iatmosfæren.17 Grunnstoff, brukes tilå lage atomvåpen19 Pengespill20 Eksotisk frukt23 Norsk rikskringkasting24 Meget sterkt stoff25 Stikke med kniv30 Spandabelt gjort31 Merke på film(som for eksempel Kodak)34 Ikke inne35 Gunn, Erik og Geir37 Flirer38 Fuglen har to slike40 Forkortelse for doktorKalles komet når den befinnerseg i verdensrommet,meteor når den gårinn i atmosfæren til jorda.INDIVIDUELLESPØRSMÅLLuktmolekyler heterdette på forskerspråk.Så vanlig er det å værevenstrehendt.Så mange år har dubrukt til å sove, hvis dulever til du er 80 år.Et gjennomsnittligmenneske fiser så mangeganger – hver dag!LITT AV HVERTSå mange språk finnes iverden i dag.Giftig grunnstoff somkan bleke klær.Vikingene trodde dettenaturfenomenet skyldtesat guden Tor råkjørteover himmelen.Verdens mest berømtesau, som døde tidligerei år.ASTRONOMI: meteoritt INDIVIDUELLE SPØRSMÅL: 4 poeng feromoner 3 poeng 1 av 10 personer 2 poeng 25 år 1 poeng 10–15 ganger LITT AV HVERT: 4 poeng 6000 3 poeng klor2 poeng (lyn og) torden 1 poeng Dolly22 KRYSSORDNYSGJERRIGPER – 2-2003, 10. ÅRGANG

Snart annonseres årets vinnereHar du sendt inn bidrag tilÅrets Nysgjerrigper 2003?En av de kommende dagenefår vinnerne den hyggeligetelefonen fra Nysgjerrigper.Alle andre som er med ikonkurransen, får brev ellertelefon før sommerferien.7B ved Kollmyr skole i Skien var en avklassene som kom helt til landsfinaleni konkurransen i fjor. Elevene forsketpå «Hvorfor holder mat seg så godt imyr?».Ideen til oppgaven fikk de gjennomnatur- og miljøundervisningen, der deleste om eldgamle lik fra jernalderensom er funnet i myrer i Danmark.Også i ei myr på Vestlandet er detfunnet et skjelett som har ligget imyra i mer enn 5000 år. Hvis myrabevarer levende materiale så godt, hvada med mat? En av sjetteklassingeneundret seg om leverpostei ikke får«hår» hvis den ligger i myra? For bådehan og en klassekamerat hadde fått«hår» på leverpostei som hadde stått ikjøleskapet en stund.22. oktober 2001 satte elevene igang: De gravde ned ost, yoghurt,leverpostei, eple og pølse i to hulli ei myr nær skolen. For å ha noe åsammenlikne med pakket de innsamme type matvarer i bomullsstoffog la i et kjøleskap og i ei steinur inærheten av myra. Mens de ventet,lærte de om sopp og bakterier, og såpå mugg i mikroskop. Etter tre ukergjorde de første observasjon. Mateni kjøleskapet hadde endret karakter,mens maten i steinrøysa hadde mugnetog fått sopp og «hår». Fra det enehullet i myra fisket de opp osten. Denvar like fin som da de gravde den ned.22. desember luktet maten i kjøleskapetså vondt at den måtte kastes. Islutten av april gravde de opp restenei myra. Yoghurten var sur og tynn,men ganske spiselig. Eplet var like fint.Bare en istykkerrevet tøybit lå igjeni steinura. Kanskje minken haddeforsynt seg av matfatet?I neste utgave av Nysgjerrigper, somkommer ut like etter skolestart i august,kan du lese om vinnerne av ÅretsNysgjerrigper 2003.NysgjerrignøttaHvor mange celler består menneskekroppen av?Send inn svaret til: NysgjerrigperNorges forskningsråd, Postuttak – St. Hanshaugen, 0131 OsloFrist: 15. juni. Bøker og bokmerker i premie.NYSGJERRIGPER – 2-2003, 10. ÅRGANG ÅRETS NYSGJERRIGPER23

Når språk forsvinnerMange planter og dyr står i fare for å bli utryddet fra jorda.Det gjør også mange språk. I gjennomsnitt dør faktiskett språk annenhver uke.TEKST: SIW ELLEN JAKOBSENHar du hørt eldre mennesker brukeord og uttrykk som du ikke forstår?Det er ofte ord som var helt vanligeda de var barn, men som nesten ingenlenger bruker. Ord forsvinner, og språketforandrer seg hele tiden. Vi slutterå si enkelte ord, og vi begynner å brukenye ord.I Norge låner vi ord fra andre språk,spesielt fra engelsk. Vi sier ofte snowboardi stedet for snøbrett og e-mail istedet for e-post. Men det er ikke storfare for at det norske språket skal døut. Vi leker hele tiden med språket ogsynes det er morsomt å bruke noenutenlandske ord av og til.Men noen ganger er det mer dramatisk.Noen ganger «dør» et helt språk.Det kan skyldes at menneskene sombrukte språket, dør, for eksempel i krigeller naturkatastrofer. Men de flestespråk dør litt etter litt fordi folk slutterå snakke dem, og heller begynnerå bruke et annet språk.Folk flytter, språk forsvinnerHva skjer hvis stedet du borpå, plutselig blir en delav Sverige? Da vil du gåpå en svensk skole ogfå svenske lærere.Etter kort tidsnakker helefamilien ogalle vennenedine svenskog ikke norsk.Det er nettopp dettesom har skjeddi byen Flensburg,som før var en delav Danmark, mensom nå er en del av Tyskland. Når engrense mellom to land flyttes, betyrdet som oftest at innbyggerne skifterspråk, og at ett språk forsvinner.6000 språk i verdenI dag finnes det rundt 6000 språk iverden. Hvert av disse språkene er enskattekiste for menneskene som snakkerdem. For språket er ikke bare enmåte å overføre ord fra en person tilen annen. Språket bruker vi også nårvi tenker og finner ut nye ting. Enkeltespråk brukes bare av et par tusen mennesker.Hvis folk flytter eller slutter åbruke disse språkene, vil det bare gå fågenerasjoner før språket er helt vekk.Språk i fareForskere ved Universitetet i Tromsøtror at halvparten av alle språkene somHvis en marsboer komtil jorda, ville den sikkerttro at vi bare hadde ettspråk med mange forskjelligevariasjoner.snakkes i verden, vil forsvinne innenutgangen av dette århundret. Det betyrat vi bare har rundt 3000 språkigjen i år 2100. Blant språkene somstår i fare for å forsvinne, er flere av desamiske språkene og romani, som erspråket sigøynere snakker.Forskerne ønsker å vite mye om despråkene som er i ferd med å bli borte.Derfor er forskerne i gang med å skrivened og sammenlikne mange hundrespråk. Slik kan vi hindre at språkeneforsvinner helt.Et mysteriumEn annen grunn til å skrive ned dissespråkene er at forskerne ønsker å løseet stort mysterium, nemlig hvordanalle språk i verden er bygd opp. Forselv om andre språk kan høres veldigforskjellige ut for deg og meg, så menerforskerne at det finnes massevis av likhetermellom dem. Disse likhetene erde interessert i å finne.KORT FORTALTDet finnes rundt 6000 språk i verden.Rundt halvparten av språkene står ifare for å forsvinne i løpet av de nestehundre årene. Hver måned forsvinnerto språk. Enkelte av de samiske språkeneer blant dem som dør ut.Språkforskere i Tromsø arbeider medå skrive ned og sammenlike mangehundre språk. Slik kan de hindre atspråkene forsvinner helt, samtidigsom de håper å finne ut hvordan alleverdens språk er bygd opp.24 NÅR SPRÅK FORSVINNERNYSGJERRIGPER – 2-2003, 10. ÅRGANG

C U L8RTEKST: IVAR UTNE OG BEATHE GJERTSEN SKAUGESkriftlige samtaler? I løpet av få år har barn ogunge skapt et nytt språk ved å «snakke medtekst». Forskere studerer nå nettspråket – språketvi bruker i tekstmeldinger og e-post, når vichatter eller er på nettsider.Nettspråket har mange forkortelser,som «D V J OX» og«RTM» (ring til meg), eller engelskesom «C U L8R». Vi brukermuntlige måter å skrive på, som«» for jeg, og slenger gjernepå smilefjes, som «:)» og «:(«.RASKE MELDINGERMed få bokstaver eller tegn fårvi sagt mye på liten plass påmobilen. Når vi skriver forkortet,går det raskere å sende meldingenevåre. Det går nok ikkeså fort som å snakke, men deter ikke mye om å gjøre. Mangesender jo tekstmeldinger istedenforå snakke i telefonen. Nettspråketblir med andre ord enslags skriftlig samtale.FORANDRER SEG RASKTNettspråket er ganske nytt. Deter lagd av de unge etter 1990.Før 1995 fantes det ikke tekstmeldingerpå mobiltelefoner.Og først på siste halvdel av1990-tallet ble det vanlig medchatting på Internett.Nettspråket forandrer seg heletiden, og er veldig forskjelligfra det skriftspråket voksne harvært vant til å skrive. Vi ser stadignye ord og forkortelser, ognye smilefjes. Det har også gåttlitt sport i å finne på nye måterå skrive på, eller å ta i brukdet siste nye. Mange syns det ermorsomt å skrive på dialekt ogpå engelsk.Forskerne har sett at de sombruker nettspråk, gjerne girspråket et personlig uttrykk– for eksempel ved å forkorteord eller gjengi muntlig tale påen original måte. For eksempel:«TAZTE», «KLEMZ» eller «EY»(hei).Kanskje er du en av dem som ermed på å skape nettspråket?EKSEMPLER P NETTSPRKForkortelser av uttrykk som består av flereord, er typisk for nettspråket: (forkortelseav de første bokstavene i uttrykkenekalles akronymer.)«GN» (god natt), «VGID» (veldig glad i deg),«JED» (jeg elsker deg), «RTM» (ring tilmeg), «*SS*» (smiler søtt)Muntlig tale kan bli uttrykt som enkeltbokstaver,ord eller tall:«D» (det), «OXO» eller «OX» (også), «LR»(eller), «QL» (kul), «4» for engelsk «for»Engelske forkortelser av uttrykk som bestårav flere ord, er også vanlig i Norge:«LOL» (laughing out loud), «B4N» (bye fornow), «U2» (you too), «C U L8R» (see youlater), «GR8» (great)... eller i en hel setning:«E D PRT L8TR» – er det party later?NYSGJERRIGPER – 2-2003, 10. ÅRGANG NETTSPRÅK25

Samfunnet vi lever i, forandrerseg i rekordfart, og detgjør språket vårt også. Menselv om dialektene forandrerseg, har forskere funnetut at de ikke forsvinner.TEKST: SIW ELLEN JAKOBSENDialekteneOVERLEVERmen forandrer segSpråkforskeren Gunnstein Akselberghar reist rundt i Norge for å finne uthvordan språket vårt forandrer seg– og hvorfor det skjer. Han forteller atforskerne lenge har trodd at påvirkningfra tv, video og radio ville føre tilat alle vil snakke «bymål» etter hvert.Dette stemmer ikke. Ingenting tyderpå at vi vil snakke helt likt over helelandet i framtiden. Barn fra Vestlandetbegynner ikke å snakke Oslo-dialektselv om de ser mye på tv. Når dialektenvår forandrer seg, er det først ogfremst fordi vi snakker med andre somhar en annen dialekt enn oss.Vi møter flereLivet ditt er veldig, veldig annerledesenn livet til oldefaren din, for eksempel.Det gjør også noe med hvordan dusnakker. Før i tiden bodde folk nestenalltid på samme sted hele livet. I dag erdet vanlig at vi flytter, gjerne flere gangeri løpet av livet. Mange menneskerflytter til tettsteder og byer. Vi møtermange mennesker og blir påvirket avhvordan andre mennesker snakker.De som bor på mindre steder, møterogså flere enn de ville ha gjort for noentiår tilbake. Vi snakker mye i telefon;det påvirker også dialektene våre.Barn lærer barnSelv om barn er sammen med voksnesom snakker en annen dialekt enn denlokale, lærer de uten problemer dialektensom snakkes der de bor. Språkforskernetror det er fordi barn lærermer av andre barn enn av voksne. Detgjør at språkbruken til de voksne fårmindre betydning for hvordan barnog unge snakker. Ungdomsspråk og«slang» blir viktigere. Mange av degamle ordene som besteforeldrene ogoldeforeldrene dine brukte, blir derforborte, og språket forandres.Visste du at …… en dialekt er en variantav et språk som forteller omhvor du kommer fra.… for 2000 år siden var tysk,engelsk og nordisk dialekterav det samme språk – detgermanske.26 DIALEKTENE OVERLEVERNYSGJERRIGPER – 2-2003, 10. ÅRGANG

Ny bok fra NysgjerrigperBok nummer to i Nysgjerrigper-serien er nå til salgs ibokhandelen. Boka heter «Våre gåtefulle egenskaper»,og handler om morsomme og rare egenskaper hos dyrog mennesker.Litt om innholdet i den nye boka:Gjeeesp! Forskere har funnet ut atgjesping er smittsomt. Og det er ikkebare mennesker som gjesper. Aper,hunder, hester, seler, rotter,struts, skilpadder, ja til ogmed fisk gjesper. Men nårhunder gjesper, betyr detikke at de kjeder seg. Hundengjesper gjerne når denblir stresset eller føler segtruet. Det er et signal somalle andre hunder forstår,og det betyr noe sånt somat «nå roer vi oss ned litt».Sniff, sniff: Dyrene er heltavhengige av å kunne sendeut forskjellige lukter ogkjenne igjen forskjelligelukter. Dyrene snakker ikke med ord,slik som vi gjør. Men mange av demhar et ganske innviklet luktspråk. DeDen første Nysgjerrigperboka.sender ut forskjellige typer luktstoffereller feromoner, og disse feromoneneer som små kodemeldinger. Andre dyrav samme art snuser inn feromoneneog «leser» budskapet som ligger bak,for eksempel: «Kjærestesøkes» eller «Mamma,hvor er du?».Venstrehendt? Omtrentén av ti personerer keivhendte. Likevelvet ikke forskere helthva årsaken er. Detman vet, er at folk blirfødt enten høyre- ellervenstrehendte, ogat arv spiller en storrolle. Det mest berømteeksemplet påkeivhendthet er denskotske Kerr-klanen som levde for flerehundre år siden. I denne familienvar det så mange venstrehendte at debygde vindeltrappene i borgene sinefeil vei. Det vil si at de snodde seg motklokka i stedet for med, slik at det blelettere for keivhendte forsvarere oppei trappa å slåss mot inntrengere nedenfra.God natt! Hvis du lever til du er 80år, har du brukt omtrent 25 av dem tilå sove. I Oslo fins det et søvnlaboratoriumder forskere undersøker menneskersom har søvnproblemer. Detkan være mennesker som sovner på derareste steder og tidspunkter, eller folksom «glemmer» å puste når de sover.Promp! Du fiser cirka 10–15 ganger.Hver eneste dag!Løp og kjøp – nysgjerrighetsgarantimedfølger!Den første boka i serien, «Puslespill frafortiden», kom ut i fjor høst.NYSGJERRIGPER – 2-2003, 10. ÅRGANG NY BOK FRA NYSGJERRIGPER27

Blobber fra MarsHar det vært liv på Mars,eller er det liv der fortsatt?Noen merkelige «blobber»i en meteoritt fra den rødeplaneten kan kanskje gi osssvaret på det.TEKST: HANNE S. FINSTADFOTO: UTLÅNT AV HANS AMUNDSENForstørret bilde av blobbeneHvis du hadde kikket inn på kontorettil geologen Hans Amundsen en heltspesiell høstmorgen i 1997, ville du settnoe ganske sjeldent. Du ville fått øyepå en forsker som hoppet og hylte avhysterisk glede! Hans hadde akkuratfått en e-post fra selveste NASA, denamerikanske romfartsorganisasjonen.De ville samarbeide med ham om åløse et mysterium rundt noen merkelige«blobber» i en meteoritt fra Mars.Hans Amundsen hadde vært fascinertav Mars helt siden han som seksåringleste om Donald Ducks merkeligeeventyr på planeten.Meteoritt-krasjHistorien om «blobbene» startet alleredefor 16 millioner år siden da enmeteoritt krasjet på Mars og slengtesteiner fra planetens overflate ut i verdensrommet.For omtrent 13 000 årsiden ble en av disse steinene fangetopp av jordas gravitasjonsfelt og tvungetned for landing i Antarktis (derSørpolen ligger). Der ble den liggendetil en forsker plukket den opp på stedetAlan Hills i 1984. Han gav den navnetALH8400.Bare 24 meteoritter fra MarsHittil er det bare funnet rundt 24 meteoritterpå jorda som stammer fraMars, mens det er funnet flere tusenfra asteroidebeltet mellom Mars ogJupiter. ALH84001 ble først tatt forå være en slik vanlig meteoritt, meni 1994 oppdaget man at meteoritteninneholdt ørsmå mengder Mars-atmosfære,og at den derfor tilhørte desjeldne marsmeteorittene. Enda merspennende var det at den viste seg åinneholde noen helt spesielle mineralermed CO2, såkalte karbonater.Karbonatene lå i små runde blobberog inneholdt stoffene kalsium, magnesiumog jern og var dannet for nesten4000 millioner år siden. En forsker-28 BLOBBER FRA MARSNYSGJERRIGPER – 2-2003, 10. ÅRGANG

METEORITTI verdensrommet finnes kometer, som erklumper med frosne gasser, is og små delerstein og metall. Det hender at kometenebrytes opp i deler. Når disse delenekommer inn i luftlaget rundt jorda (atmosfæren),kaller vi dem meteorer. Hvereneste dag faller omtrent fire milliarderkometer inn i atmosfæren! Heldigvis erde fleste meteorer så små at de brenneropp i atmosfæren. De som er store noktil å nå helt ned til bakken, kalles meteoritter.gruppe i NASA mente at blobbene måttevære lagd av forhistoriske bakterierpå Mars.Blobbene på SvalbardMens dette skjedde, var Hans Amundseni gang med å forske på vulkaner pånordspissen av Spitsbergen. Inni noenav steinene fant han samme type blobber.Først trodde han blobbene var dannetav smeltet stein fra vulkanen. Detskrev han om i et forskerblad som heterNature, og slik fikk NASA vite om blobbeneHans hadde funnet på Svalbard.Nå undersøker to forskergrupper blobbene.Vandring i vulkanerSommeren 2001 dro Hans tilbake tilSvalbard for å samle inn flere prøver.– Vi gikk rundt i vulkaner og forsøkte åforestille oss hva som hadde hendt der,forteller Hans. Hans jaktet etter tegn påvarme væsker som kunne ha avsatt karbonatmineraler.Slike tegn fant han i engammel vulkan som heter Sverrefjell.Der var det spor etter varme kilder, ogrundt disse kildene fant Hans de sammeblobbene som i Mars-meteoritten.Varme kilderEtter å ha undersøkt blobber i mangesteiner fra Sverrefjell er forskerne temmeligsikre på at blobbene er dannetfra lunkent vann i varme kilder. De trorogså det kan være mulig at bakterierhar lagd blobbene. Nå vil Hans dra tilbaketil Sverrefjell sammen med noensom kan mye om biologi og fysikk, for åse om de kan finne ut mer. Hvis de finnerut nøyaktig hvordan blobbene bledannet på Svalbard, får vi vite hva somskjedde på Mars for nesten 4000 millionerår siden.KORT FORTALTI 1994 oppdaget forskere at enmeteoritt som ble funnet i Antarktis (påSørpolen) ti år tidligere, stammet fraplaneten Mars. Det er bare funnet 24meteoritter fra Mars på planeten vår.Forskerne har funnet stoffer imeteoritten som er dannet for 4000millioner år siden. Disse ser ut som«blobber», og er sannsynligvis lagd avforhistoriske bakterier på Mars. Detbetyr i så fall at det lenge har vært livpå den røde planeten.På motsatt side av kloden, på Svalbard,har den norske forskeren HansAmundsen funnet samme type blobberi vulkansk stein. Nå prøver forskere fraNASA å finne ut hvordan blobbene bledannet. Finner de svaret, kan de ogsåfinne ut mye om hvordan det var påMars for millioner av år siden.NYSGJERRIGPER – 2-2003, 10. ÅRGANG BLOBBER FRA MARS29

FOTO: CORELFluge angrip edderkoppTEKST: INGRID SPILDE OG TERJE STENSTADEdderkoppen er ein farlegfiende for dei fleste insekt,men i Mexico finst det eifluge som får edderkoppanetil å «skjelve i buksene».Sjølv om dei aller fleste edderkoppar ereinstøingar, finst det nokre artar somlever i flokk. Desse spinn netta sinetett inntil kvarandre, og er ein riktig(u)heldig, kan ein snuble over mangetusen stykke.Likevel finst det altså ei fluge som ikkjelet seg skremme. Utan den minstefrykt stuper ho inn blant spindelveva.Der prøver ho å leggje ungane sine påein av eggkokongane til edderkoppane.Viss flugelarven klarer å gnage hol ogkrype innanfor, kan han nemleg butrygt i kokongen heilt til han blir vaksenfluge. Edderkoppegga bruker larvensom mat.Ikkje rart at edderkoppmamma engstarseg når ho høyrer vengesurr!Edderkoppane gjer alt dei kan for å verneegga sine, men fluga er temmeleg slu. Holet som ho sit fast i spinnet, for å lokkeedderkoppen vekk frå kokongen. Så suserho rundt og legg frå seg larven sin.Lett er det likevel ikkje: Viss edderkoppenhøyrer det minste teikn til flugesurr,går heile edderkoppflokken i spinn.Inspirert av blekksprutMange av ideene menneskerfår, henter vi fra naturen.Nå kan japanske forskerefå en spesiell fargetgelé til å bli gjennomsiktigfortere enn du kan blunke.Ideene har de fått fra blekkspruten.FOTO: IMAGE BANKHuden til blekkspruten er full av bittesmå malingsposer som den brukertil å blande sin egen kamuflasjefarge.Når muskler i blekksprutskinnet trekkerposene sammen, blir de så små atfargestoffet inni er usynlig. Trekkessekkene utover igjen, kommer fargenfram.Nå har forskerne altså hermet. Geleende har lagd, er satt sammen av verdensminste fargesekker, som de fylleropp med farge. Deretter varmer dedet hele til 34 grader Celsius, og vips,så skrumper posene sammen til entidel av størrelsen, akkurat som i hudentil blekkspruten. Fargen blir klemtsammen så mye at vi ikke kan se den.I framtiden kan vi kanskje lage gelésom reagerer på lys, elektrisitet ellergiftstoffer, og smøre den på glassruterog på knapper og knotter. Da kan mannemlig lage vinduer der glasset kanskifte fra farget til gjennomsiktig. Ellerkanskje måleutstyr som blir ildrødtnår det er i nærheten av gift. Smart,hva?30 RUNDT OMKRINGNYSGJERRIGPER – 2-2003, 10. ÅRGANG

FOTO: SCANPIXBest med sukker påVi menneske synest ofte at matenblir betre med sukker på, og detgjer faktisk mange av bakterianeòg. Med litt søtstoff kan vi til ogmed få dei til å ete plast!Det er i grunnen ganske lurt, sidan bakterianebryt ned avfall, og ein femtedel av alt søppelet iverda faktisk er laga av plaststoff. Slike materialeer sette saman av kjempelange kjeder av molekyl,og bakteriane i naturen må begynne å gnage i deneine enden. Dermed blir plasten liggjande i årevisfør bakteriane greier å bryte han ned.No har indiske forskarar greidd å lage bitte småkjemiske fiskekrokar på dei lange plastkjedene.På desse går det an å hekte ørsmå sukkermolekyl.Slik har det seg at bakteriane begynner å gomlei veg på sukkeret så snart dei får sjansen. I sameslengen jafsar dei hol på dei lange molekylkjedene,og bryt dei opp i passelege munnfullar forandre nedbrytarar.Tyrannosaurus' slektning?Dermed kan plastposar og tomme saftflasker begynneå rotne berre etter nokre dagar på fyllinga.Dersom dette verkar så godt som forskarane trur,skal du ikkje sjå bort frå at du kan finne sukkerplasti butikkane om nokre år.Dinosaur-forskarar(paleontologar) i USAhar funne det dei trurer skjelettet etter einNanotyrannus. Mangeforskarar trur at Nanotyrannusvar ein mykje mindre, kjappare,men like farleg kjøttetande slektningav Tyrannosaurus rex.lar dyret «Jane», og trur ho har levd for mellom 68 og 65 millionarår sidan, like før dinosaurane vart utrydda.Jane er ein tredel av eit fullt skjelett, mellom anna viktige beinsom halen, ribbeina og underdelen av kjeven med tenner. Seinarei år er forskarane ferdige med arbeidet sitt. Først då kandei slå fast om Jane verkeleg er ein Nanotyrannus.Nokre forskarar meiner at Nanotyrannus ikkje finst,men at funna er T. rex som barn. På eit museum i USA finstein hovudskalle som dei meiner er frå ein Nanotyrannus.No har paleontologar funne eit eksemplar i Montana somdei meiner må vere ein Nanotyrannus. Tennene er tynnesom barberblad, og annleis enn hos T. rex. Forskarane kal-FOTO: SCANPIXNYSGJERRIGPER – 2-2003, 10. ÅRGANG RUNDT OMKRING31

TEKST: TERJE STENSTADTorsk i TVGelatin kjenner du helstsom stoffet som får gelétil å stivne. Forskere brukernå torskegelatin innei fjernsynsapparater, ellertil å lage fotopapir.Gelatin er en typefargeløst lim som kanbrukes til mye rart.Ved Fiskeriforskningi Tromsø lager norskeforskere gelatin fraskinn og bein hos torsk.Den flytende gelatinenblir brukt inne i tv-skjermerog som belegg på fotopapir.Torskegelatin har en spesiell kvalitet:Den smelter allerede ved 10 grader Celsius.Man kan også lage gelatin fra pattedyr,men den smelter først ved 30 grader.Det blir mer og mer vanlig å lage produkterav avfall fra fisk eller andre dyrsom lever i havet. Hode, rygg, lever, rognog tarm er bare noe av avfallet som kanbrukes. Når forskere lager andre ting avfiskeavfall, kaller de det for biprodukter.De vanligste biproduktene fra fisk er melog dyrefôr. Bare en liten del blir til menneskematog helsekost, men disse produkteneutgjør mesteparten av verdienav avfallsproduktene.FOTO: SEAFOOD.NOVerdens mestberømte sau er dødDen skotske sauen Dolly var det førstepattedyret som ble klonet. Hun ble skaptved at forskere hentet ut arvestoffet til encelle fra en voksen søye (hunn-sau). Dettearvestoffet ble satt inn i et egg fra en sau,– et egg som var blitt tømtfor sitt eget arvestoff. Detnye egget ble satt inn ilivmoren til en annensøye, og etter hvert blelammet Dolly født. Dollyvar en nøyaktig kopi av denførste søya. Nå er hun altså død,bare seks år gammel. Dolly bleavlivet fordi hun led av en alvorliglungesykdom.FOTO: SCANPIXVerdens morsomste vits?40 000 vitser fra 70 land – og to millioner stemmer. Med dettematerialet har britiske humorforskere kåret verdens morsomste vits.Døm selv hva du syns:To kamerater fra New Jersey er på jakt i skogen da en av demplutselig faller i bakken. Det virker ikke som han puster, og hanhimler med øynene. Den andre jegeren tar fram mobilen og ringernødtelefonen. Med skjelvende stemme sier han til operatøren: «Minvenn er død! Hva skal jeg gjøre?» Operatøren svarer med roligstemme: «Ta det med ro. Jeg kan hjelpe deg. Først, la oss være sikkerpå at han virkelig er død.» Så blir det stille – før man hører et skudd.Jegeren kommer tilbake til telefonen, han sier: «OK, hva nå?»Korallrevet blir vernetFor ett år siden fant norske forskere verdens største dyphavskorallrevutenfor Røst i Lofoten. Nå er revet blitt vernet. Det vil si atdet ikke er lov til å fiske med bunntrål i området.Løsninger på matematiske utfordringer: 1. Soloppgang er 04.38 (da er det 2.19 til klokka er 06.57) 2. 61 3. 2 brus og 3 is4. Trekk en diagonal, og de to trekantene er like store. Trekk deretter den andre diagonalen, og alle de fire trekanten er like store.