Mord og kjærlighet - Aksel Sandemose Selskabet

1Jorunn HareideMord og kjærlighetAksel Sandemosesom kriminalforfatterJorunn Hareide: Mord og kjærlighet. Aksel Sandemose som kriminalforfatterElektronisk udgave v. Sandemoseprojektet, Morsø Folkebibliotek, 1999

2Denne elektroniske udgaveer publiceret med tilladelse af forfatteren.© Jorunn Hareide 1999Artiklen indgik som Jorunn Hareides oplæg påSandemose-jubilæumsseminaret på Mors, 1999.Søren Kappel SchmidtSandemoseprojektetv. Morsø FolkebibliotekAlgade 4DK-7900 Nykøbing MorsJorunn Hareide: Mord og kjærlighet. Aksel Sandemose som kriminalforfatterElektronisk udgave v. Sandemoseprojektet, Morsø Folkebibliotek, 1999

3M o rd og kjærlighet.Aksel Sandemosesom kriminalforf a t t e rAf Jorunn Hareide“Mord og kjærlighet er det eneste som er verd å skrive om.”Med denne berømte sentensen starter tredje forord i Det svund -ne er en drøm, datert “Oslo i juli 1940, San Francisco i april 1944”.Det er forfatteren Gunder Gundersen som har sagt dette til JohnTorson en gang, og han tilføyde da: “Fordi vi ikke tenker på noeannet.” John Torson kommenterer utsagnet på denne måten:“Mord og kjærlighet. Jeg måtte skrive de to ordene før jeg kunnebegynne. Jeg måtte sette de to begrepene fra meg, som når manbærer på noe og må sette det på bordet for å kunne bruke hendenefritt.”Tilsynelatende er Torson altså enig i Gunder Gundersensutsagn. Og det er virkelig mord og kjærlighet Det svundne er endrøm handler om: kjærlighet som dreper, en rettssak og et “justismord”,og forsøket på å finne ut hvem som var den virkeligemorderen.Gunder Gundersens sentens om mord og kjærlighet er blittoppfattet som et motto for Sandemoses forfatterskap generelt,Jorunn Hareide: Mord og kjærlighet. Aksel Sandemose som kriminalforfatterElektronisk udgave v. Sandemoseprojektet, Morsø Folkebibliotek, 1999

4noe Sandemose mislikte. I essayet “Ensomhet” i første hefte avÅrstidene (1951) skriver han:Det blir sagt om meg at jeg skulle hevdet omtrent slik, atingenting annet enn mord og kjærlighet er verd å skrive om.Det er en sløv anmelder-påstand som en vel aldri blir kvitt,men derfor blir den ikke mindre usannferdig. Det er sitatfusk.Det er riktig nok jeg har latt en romanfigur gi uttrykkfor slikt, men det er også riktig at jeg senere i samme bok laren annen person avlive påstanden. (s. 17)Her kunne man være fristet til å anklage også Sandemose forsitatfusk. For det han lar John Torson dementere, er faktisk ikkeat mord og kjærlighet er det eneste som er verdt å skrive om,men at det overhodet er verdt å skrive noe.Hvortil hele min ørkesløse vandring på jorden? Hva er detjeg har skrevet i denne boken: “Mord og kjærlighet er deteneste som er verd å skrive om.” Det er ikke sant, ingentinger verd å skrive om. Det eneste som er noe verd er stillheten,sitte i en stor stillhet og lytte til den, uten alle begjær. (s. 9)(1)Dette skriver John Torson i mai 1944, i bokens første forord. Oghan skriver det i erkjennelse av at hans eget liv har vært feilslått,på et tidspunkt da den lange selvransakelsesprosessen som Detsvundne er en drøm består av, er på det nærmeste over. Ingentinger verdt å skrive om, ingenting er verd å foreta seg heller. “Enstor stillhet uten alle begjær” som Torson ønsker seg, må væreensbetydende med døden.Det må likevel være dette sitatet Sandemose har tenkt på i sinkommentar i Årstidene om at han lar en annen person “avliveJorunn Hareide: Mord og kjærlighet. Aksel Sandemose som kriminalforfatterElektronisk udgave v. Sandemoseprojektet, Morsø Folkebibliotek, 1999

5påstanden”. I Det svundne er en drøm er det riktignok enda etutsagn om mord og kjærlighet, men det må mer oppfattes somen kommentar til hva slags mennesketype en forfatter er. Herheter det nemlig, i forbindelse med at John Torson funderer overhva han foretok seg i Norge: “‘Mord og kjærlighet er det enestesom er verd å skrive om.’ Javisst. Av en dårlig elsker blir en godsoldat, og mellomtingen er en dikter.” (s. 128 f.)Underforstått at han selv, som etter hvert er blitt en brukbardikter, må innse at han har vært en middelmådig elsker. Ordet“elsker” skal selvsagt ikke forstås i noen slags “teknisk” betydningav ordet, men må gå på en persons totale kjærlighetsevne.Her har Torson kommet til kort.Mord og kjærlighet er det eneste som er verd å skrive omDementi eller ikke, det er ikke til å komme forbi at alleSandemoses store romaner handler om mord og kjærlighet. Menhan har selvsagt også skrevet om andre ting, ikke minst i sinessayistikk (som jo også infiltrerer romanene). Den generelles k y l d p roblematikken som Sandemose belyser i nesten alleromanene sine, forsterkes imidlertid ved å knyttes til mord ogmordønskerEn hel del av de tidlige danske romanene handler om mordpå en rival, mord som er utløst av et sjalusidrama over en pike.Den blodige trekanten gjentar seg deretter i mesteparten av detnorske romanforfatterskapet, fra En sjømann går i land og Enflyktning krysser sitt spor fra begynnelsen av tredvetallet og muligenshelt til Varulven fra 1958, skjønt der er mordårsaken ikkeentydig knyttet til sjalusi.Det er imidlertid en vesentlig forskjell mellom fortellingeneom drapene i de tidlige bøkene og Espen Arnakkes drap iMisery Harbor på den ene siden, og de senere mordhistorieneJorunn Hareide: Mord og kjærlighet. Aksel Sandemose som kriminalforfatterElektronisk udgave v. Sandemoseprojektet, Morsø Folkebibliotek, 1999

6på den andre. I den første gruppen er det helt fra starten klarthvem som er morderen, og spenningen knytter seg i de danskebøkene til hva som vil bli utfallet på sjalusidramet, dvs. hvem avrivalene som dreper den andre, og i Espen Arnakke-bøkene tilhans egen opprulling av motivene og drivkreftene bak affektdrapet,og hans forsøk på å forsone seg med det som har skjedd.Disse bøkene er altså ikke detektivhistorier i den forstand atintrigen går ut på å finne morderen, for han er kjent; det er depsykologiske motivene, forsøket på å finne ut hva som drevnoen til å bli mordere, og deres reaksjoner på at de kunne drepe,som er det vesentlige her.De øvrige mordhistoriene handler om mer eller mindre uoppklartemord. I Det svundne er en drøm (1946) og Alice Atkinson oghennes elskere (1949) er jeg-fortellerne overbeviste om at feilmann er funnet skyldig. De forsøker å finne ut hvem som er denegentlige morderen, men uten å lykkes helt, selv om de harbegrunnede mistanker. Heller ikke i Varulven blir morderenavslørt, og det er først i oppfølgingen Felicias bryllup (1961) at detgis en løsning på mordgåten. Men det gis ingen beviser her heller,bare formodninger og indisier på psykologisk grunnlag.Mens den første gruppen bøker altså forsøker å vise hva somgjør eller har gjort en bestemt mann til morder, forsøker denandre gruppen å etablere et psykologisk mønster som kan førefram til morderen, litt i tråd med trender innen moderne etterforskning,hvor man forsøker å gjenskape gjerningsmannens“psykologiske profil” og pågripe ham ut fra den.Disse tre romanene (fra 1940- og 50-årene) har derfor trekk avden klassiske detektivhistorien, der spenningen knytter seg tiloppklaringen av drapet. Og i Det svundne er en drøm er det, omikke direkte beviser, så i alle fall sterke indisier på at hovedpersonen,som har påtatt seg rollen som “detektiv”, også er forbry-Jorunn Hareide: Mord og kjærlighet. Aksel Sandemose som kriminalforfatterElektronisk udgave v. Sandemoseprojektet, Morsø Folkebibliotek, 1999

7teren - en konvensjon i visse krimtyper som går tilbake til gresktragedie. Det klassiske eksemplet over alle er jo Sofokles’ dramaKong Ødipus, som som kjent ikke er uten forbindelseslinjer tilSandemoses dikteriske universer.I alle tilfelle føler Sandemoses hovedpersoner medskyld fordet som har skjedd, selv om de ikke direkte kan knyttes til drapet- som Jørgen Haukli i Alice Atkinson og hennes elskere ogErling Vik i Varulven. Motivene for et mord er aldri pengebegjæreller andre mer entydige, egoistiske behov; de er innfløkte ogknytter seg til morderens (ofte uerkjente) følelsesliv og irrasjonellepsykiske strukturer. Om man innledningsvis skulle klassifisereSandemose som kriminalforfatter, måtte det bli at hanskriver noe i retning av psykologiske thrillere. Mange av romanenehans har trekk til felles med den psykologiske kriminalromanen.Men de bryter også med den på avgjørende punkter,fremfor alt ved ikke alltid å avsløre hvem som var morderen!Etter hvert som Sandemose skapte seg et navn og et forfatterimage,var det også noe i retning av en subtil kriminalromankritikerne forventet seg av ham; det ses tydelig av kritikerreaksjonenepå bøkene fra 1940- årene. “En typisk Sandemose-bok”har en dramatisk handling, helst mord knyttet til kjærlighet ogsjalusi, og gjerne med en psykologisk eller psykoanalytisk vinkling.Kritikerne oppfattet både Det svundne er en drøm og AliceAtkinson og hennes elskere langt på vei som kriminalromaner, utenat de gikk dypere inn i denne problematikken. Men en ungAgnar Mykle mente at ingen i Norge var så inne i forbrytelsenspsykologi som Sandemose, og hevdet i sin anmeldelse av Detsvundne er en drøm at den burde bli “lærebok for våre jurister, forvåre politifolk, for våre lærere, for våre psykologer, for alle foreldre.”(2)Jorunn Hareide: Mord og kjærlighet. Aksel Sandemose som kriminalforfatterElektronisk udgave v. Sandemoseprojektet, Morsø Folkebibliotek, 1999

8Sandemose og kriminalromanenHva mente så Sandemose om kriminalromanen? Hans oppfatningkan sammenfattes - slik han selv har gjort det - i formelen:“All god litteratur er kriminallitteratur”. I sin anmeldelse iFriheten 5.6.1946 av Johan Borgens dokumentarbok Ingen som -mer, som handler om illegalt arbeid i Norge under annen verdenskrig,skriver Sandemose innledningsvis:All god litteratur er kriminallitteratur - for å sette saken påspissen. All god litteratur skal blant annet fortelle hvordanog hvorfor du kunne blitt alfons eller gatepike, falskner ellerransmann. Eller, om en vil: Hvorfor du gikk hen og ble det.[...] For å kunne skildre en morder må du enten selv væremorder eller blitt myrdet. (3)Sandemose karakteriserte Borgens Ingen sommer som “kriminalromanenfra krigens Norge”, og ga en slags begrunnelse ved åpeke på “den store spenningen både i handlingen og psykologien,slik som fedrene til kriminalromanen drømte om å gi - ogofte gav”. Etter Sandemoses oppfatning burde spenningen i engod kriminalroman altså omfatte både intrige og psykologi.Sandemose hadde ikke stort til overs for kriminalforfatteresom Edgar Wallace eller Patrick Quentin; Wallace blir nærmestet symbol for alt Sandemose mislikte ved krimgenren. Han oghans likesmører sammen en haug med utålelig vrøvl, og på de sisteti sidene trommer detektiven alle mulige mennesker sammen,holder tale og utpeker den du minst skulle tenkt deg.Felles for hele genren er at hvem som helst kunne blitt valgttil morder uten å forstyrre den spesielle logikken som herJorunn Hareide: Mord og kjærlighet. Aksel Sandemose som kriminalforfatterElektronisk udgave v. Sandemoseprojektet, Morsø Folkebibliotek, 1999

9anvendes. Slike verker er skrevet på spekulasjon eller ynkelighet.(s.st.)Dette er en tankegang som en gjenfinner i en litt annen form iDet svundne er en drøm, der John Torson og lagmannen somdømte hans bror, diskuterer hva et mord egentlig er. Forbryterenkan nemlig nettopp ikke være hvem som helst, han er et uunnværligledd i en logisk sammenheng, mener lagmannen:Efter min erfaring atskiller drapssaker seg også fra andre,derved at selve begivenheten virker så uforh o l d s m e s s i gvoldsom når man tar i betraktning at et drap bare er sisteledd i en kjede. En kan sjelden se på drap som en frittståendebegivenhet. Det er siste ledd i en utvikling, og hvertledd er like betydningsfullt som drapet og er i og for seg etdrap, fordi drapet ikke ville funnet sted hvis noe ledd manglet.Hvert av disse leddene burde bli gjenstand for sammemoralske og juridiske vurdering som det siste. (s. 109)Her trekker lagmannen indirekte inn spørsmålet om medskyld,et spørsmål som er aktuelt i hele forfatterskapet. Det fokuserespå det for fullt for første gang i En flyktning krysser sitt spor(1933), hvor Espen Arnakke går så langt som til å hevde at heleJante er medskyldig i at han stakk kniven i John Wakefield iMisery Harbor. Tankegangen gjenfinnes i mindre utpenslet formi Alice Atkinson og hennes elskere og i Varulven.I Alice Atkinson og hennes elskere er hovedpersonen og brevskriverenJørgen Haukli redd han er skyld i Alice Atkinsons dødfordi han i håp om å ramme sine rivaler unnlot å si fra i tide tilsine overordnete om visse merkelige begivenheter han kom til åo v e r v æ re. Erling Vik i Va r u l v e n tenker på den lange årsaksre kkenJorunn Hareide: Mord og kjærlighet. Aksel Sandemose som kriminalforfatterElektronisk udgave v. Sandemoseprojektet, Morsø Folkebibliotek, 1999

10som førte til at Gulnare drepte Felicia, fra straffen Gulnare fikkav foreldrene sine fordi hun hadde hatt hemmelige stevnemøtermed Erling, og den personlighetsforandringen hun dermedgjennomgikk, til hans eget svik av Felicia sytten år senere, gjenforeningenmed Felicia i Stockholm under krigen og fram til trekantforholdetpå Venhaug og alt som fulgte av det, inntilGulnare tok Felicia av dage. I alt dette har Erling en andel ogderfor også medskyld i at Felicia ble myrdet, mener han.John Torson som kriminalromanforfatter (4)I annet forord til Det svundne er en drøm skriver John Torson:Om jeg skulle skrive en kriminalroman ville jeg sette alle dedramatiske tingene på de første sidene, - og etterpå forsøkeen syntese. Store og voldsomme hendinger er banale, menvi stirrer på dem i stedet for å se efter en forklaring på dem.Hva er et mord? Det er et punktum for en kjede av handlingerog de har kanskje stor interesse, men mordet selv erb a re et punktum. (s. 14)Dette forordet er datert San Francisco, september 1940, og eraltså skrevet etter at John Torson er tilbake i USA etter sitt halvannetår lange Norges-opphold, og på et tidspunkt hvor han såvidt er begynt å lese alle notatene han gjorde under dette oppholdeti gamlelandet. “Jeg satt en stund og så på den store papirhaugen.Det er papir av alle sorter, brevpapir, små notisblokker,menykort, konvolutter, avrevne kanter av aviser.” (s. 13)Den boken leseren har i hendene er som kjent ikke John Torsonsfragmenterte dagboksnotater, men en redigering og sammenskrivningav disse notatene fra Norgesoppholdet, med engod del tilføyelser fra skrivesituasjonen i California. Etter at hanJorunn Hareide: Mord og kjærlighet. Aksel Sandemose som kriminalforfatterElektronisk udgave v. Sandemoseprojektet, Morsø Folkebibliotek, 1999

11har fått vite at han fikk en sønn med Jenny Lund, en sønn somble unnfanget i Norge og født der etter at John Torson var reistalene tilbake til USA, forandrer skrivearbeidet delvis karakter.Fra å være et selvransakelsesskrift nærmest til eget bruk, blir detnå et brev eller et slags åndelig testamente til denne nyfødte sønnen,et brev sønnen først skal lese etter at faren er død.Formelt sett er Det svundne er en drøm altså ingen kriminalroman,og John Torsons skrift svarer heller ikke riktig til hans egenoppskrift, slik han legger den fram i sitatet ovenfor. Han setterikke alle de dramatiske tingene på de første sidene, selv om vi iførste forord blir fortalt at Susanne Gundersen nettopp er død itysk fangenskap, og at hun var hans “ungdoms venninne somkom igjen” (s. 10), altså den kvinnen som han fullbyrdet en gammelkjærlighetsdrøm (drømmen om Agnes) med, med dramatiskekonsekvenser.Derimot fortelles det intet her om drapet på Anton Strand ogat John Torsons bror Karl Manfred Torsen ble dømt for dette drapet;heller ikke at John Torson engasjerte seg kraftig for å finneut om broren virkelig var den skyldige. Det som altså skullevære kjernen i en kriminalhistorie, et mord og oppklaringen avdet, antydes det ingenting om her i bokens første forord, og hellerikke i det andre forordet nevnes mordet.Men i tredje forord, datert Oslo i juli 1940, San Francisco iapril 1944, nevnes ordet mord et par ganger, og det knyttes bådetil den gamle kjærlighetshistorien og til detektivhistoriegenren:“Dette er historien om Agnes. Den har vært den svarte understrømmeni alt som hendte meg siden. Uten denne barnekjærlighetenville ikke broren min blitt straffet for drap, mer enntredve år senere.” (s. 17) Og videre heter det: “Det er beretningenom en reise fra San Francisco til Norge, om hvordan en fremmedser landet - inn gjennom vinduene blir det bestandig, aldriJorunn Hareide: Mord og kjærlighet. Aksel Sandemose som kriminalforfatterElektronisk udgave v. Sandemoseprojektet, Morsø Folkebibliotek, 1999

12ut av dem -. Det er beretningen om et mord og en dårlig detektiv.”(s. st.)Altså er det også en detektivhistorie John Torson vil fortelle.Og på ett punkt, i det minste, følger han sin egen oppskrift: Hanutpensler ikke selve mordet, som aldri blir beskrevet men faktiskbare forsøksvis re k o n s t ruert i lagmannens rettsbelæring; selvda John Torson tror han vet hvordan det hele har foregått, blirdet med antydninger. Og det er hendingene som førte til drapet,altså ikke drapet selv, som interesserer ham i jakten på morderen,i tråd med hans (nettopp siterte) definisjon av et mord:“Hva er et mord? Det er et punktum for en kjede av handlingerog de har kanskje stor interesse, men mordet selv er bare etpunktum.”Hva er en detektivhistorie?Hvordan svarer så John Torsons forståelse av kriminalromanenmed en tradisjonell forståelse? Det er faktisk noen likhetspunkter(og noen forskjeller).Den klassiske detektivhistorien (“the whodunit” = hvem gjordedet/hvem er morderen?) hadde sitt høydepunkt mellom deto verdenskrigene. Den russiske formalisten Tzvetan Todorovlegger vekt på at det er en fortelling med to historier: historien omforbrytelsen, og historien om oppklaringen av forbrytelsen. (5)I sin reneste form har disse to historiene ingen kontaktpunkter;den første, historien om selve forbrytelsen, er avsluttet (fortid)før oppklaringshistorien begynner (nåtid). Ikke så mye henderi oppklaringshistorien; personene i den delen handler ikke,de observerer, kombinerer og trekker slutninger. “Handlingen”går ut på at de ulike sporene etter forbrytelsen blir oppdaget,undersøkt og fortolket. Oppklaringshistorien har en opphøyetstatus i forhold til historien om forbrytelsen; det er den som så åJorunn Hareide: Mord og kjærlighet. Aksel Sandemose som kriminalforfatterElektronisk udgave v. Sandemoseprojektet, Morsø Folkebibliotek, 1999

13si utgjør intrigen i detektivhistorien. Bevegelsen i boken går fraeffekt (liket, sporene) til årsak (forbryteren og hans motiver).Som vi ser, svarer Det svundne er en drøm til flere av kriterienesom er skissert her: selve forbrytelsen er noe fortidig, og bokenshandling består langt på vei i et forsøk på å finne den rette morderen,altså i en skildring av etterforskingsprosessen. Det størsteavviket fra den tradisjonelle detektivhistorien ligger for det førstei at mordhistorien aldri blir oppklart (selv om rettsapparatetdømmer en person for mordet), og for det andre i at John Torsoner minst like interessert i å presentere seg som forfatter enn somdetektiv. Men det er en annen historie.Todorov innleder for øvrig artikkelen sin med noen overveielserom genrer generelt, hvor han hevder at alle verdifullelitterære arbeider i sitt vesen er genreoverskridende: de tarutgangspunkt i etablerte genrer, men utvider eller bryter samtidigde reglene som gjelder for genren - et i og for seg velkjentsynspunkt på hvordan litteratur (og andre kunstarter) utviklerseg. Men for populærlitteraturen (og altså også for kriminallitteraturen)gjelder ikke dette kriteriet. Kriminallitteraturen har sinefaste normer, og å bryte eller videreutvikle dem vil være å brytegenren og skrive innenfor en annen genre. Å “forbedre” krimgenrenved å myke opp rigide formler vil altså være ensbetydendemed å skrive skjønnlitteratur, ikke krim. Nyere krimteoretikerevil nok mene at denne kategoriseringen er altfor streng,men den kan likevel være nyttig som en grovinndeling.Det kan her være på sin plass å minne om Sandemoses egendiskusjon av begrepene kriminallitteratur og skjønnlitteratur:“All god litteratur er kriminallitteratur.” Poenget med dette tilsynelatendeparadokset er selvsagt å fremheve kravet om spenning,intensitet og nerve i skjønnlitteraturen, med andre ord ompsykologisk spenning.Jorunn Hareide: Mord og kjærlighet. Aksel Sandemose som kriminalforfatterElektronisk udgave v. Sandemoseprojektet, Morsø Folkebibliotek, 1999

14Sandemoses anmeldelse av Eyvind Johnsons to selvbiografiskeromaner Nu var det 1914 og Här har du ditt liv! i Dagbladet12/1 1-1935 kan kanskje tjene som eksempel på hva hanmente:Eyvind Johnsons språklige form dekker matematisk nøyaktigdet den skal, ordene faller rolig, som en gammel dommersord i rettssalen. Men under den rolige overflaten hørervi en farlig dur, - som en vårdag på Glomma når isen ennuspenner fra bredd til bredd, men med en dyp og farlig stemmeunder - (6)For øvrig hadde Sandemose en forkjærlighet for rettssaker ogfor beskrivelser og rapporter fra dem. I essayet “Saken motAlmqvist”, fra Aktuell 1/11 1947 (7) forteller han at har lest “iallfallet dusin ganger” en bok av den svenske advokaten A.Hemming-Sjöberg, Rättegången mot C.J.L. Almquist fra 1929, og atden “hører til kjernen i ens boksamling”. Og han sier videre atfor å få en slik betydning for et menneske, må en bok ha utløstnoe viktig, den må ha “gitt vesentlig kunnskap, den må haunderstøttet leserens livsholdning (vi søker ikke bøker som rokkerlivsholdningen vår, det er løgn!).”Det som tydeligvis har interessert Sandemose ved HemmingSjöbergs fremstilling av Almquists liv og personlighet, er førstog fremst det irrasjonelle ved hans handlinger: den svenske forfatterenCarl Jonas Love Almquist, som levde i første halvdel avforrige hundreår, var også prest; han var beundret og elsket, ognært knyttet til familie og venner, med alle forutsetninger for åvære lykkelig. Men han døde vanæret og utstøtt av det gode selskapi utlendighet, på flukt fra “lovens lange arm” etter å hasvindlet og stjålet og forsøkt å ta livet av den mannen han svind-Jorunn Hareide: Mord og kjærlighet. Aksel Sandemose som kriminalforfatterElektronisk udgave v. Sandemoseprojektet, Morsø Folkebibliotek, 1999

15let, med gift. Dette psykologiske dramaet er det som har fengsletSandemose.Derfor er det også den amerikanske forfatteren, “psykologen”Edgar Allan Poe, som er hans store forbilde innen krimgenren,og ikke logikere som Wallace. Sandemose har skrevet et par artiklerom Poe der han fremhever ham for å ha skrevet “denkunstnerisk fullendte, psykologiske kriminalnovellen”, og kallerham “den første sjelegranskeren i moderne mening av ordet”.(8) Sandemose utnevner dessuten Oscar Wilde, og ikke en typiskkriminalforfatter, til å være en av Poes nærmeste litterære etterkommere.Det refereres til Poe flere steder i Det svundne er en drøm. Minsttre ganger siterer John Torson fra Poes novelle “The Black Cat”;det er det samme avsnittet om “the spirit of perverseness”,perversitetens ånd, som går igjen:Of this spirit philosophy takes no account. Yet I am not moresure that my soul lives, than I am that perverseness is one ofthe primitive impulses of the human heart - one of the indivisibleprimary faculties, or sentiments, which give directionto the character of Man. (s. 112, s. 187, s. 243)Det er denne primitive impulsen, driften mot det perverse, JohnTorson blant annet forsøker å avdekke i sitt skrift - og som hanogså kommer på sporet av i den saken han reiser mot seg selv. Idirekte forlengelse av Poe-sitat nr. tre, som rinner John Torson ihu etter en julemiddag på Gjørstad der han for første gang hartruffet broren som ble dømt for mordet på Anton Strand, heterdet:Jorunn Hareide: Mord og kjærlighet. Aksel Sandemose som kriminalforfatterElektronisk udgave v. Sandemoseprojektet, Morsø Folkebibliotek, 1999

16Jeg så noe som hadde ligget gjemt: At jeg gjennom alle århadde ønsket å komme til mitt barndomshjem engang og taet oppgjør der. Det blandet seg med forestillingen om engammel kjærlighetshistorie som jeg var kommet hjem forendelig å oppleve til bunns .... og tankene sprang til en bitterstrid med min mor engang. Jeg hadde tatt noen flaskerog solgt dem, for å kunne briske meg med penger overforgutta. [...]Jeg skal få greie på denne mord-historien til slutt. Sakener ikke oppklart, det har Bjørn Lund rett i. Jeg vet det. Hvergang tanken streifer meg at dommen er riktig, er det noesom ler, en mørk og hånlig latter, og løsningen tegner seg formeg i et bilde. Draugen, som en stormfull høstnatt går i landpå en øde strand. Om det så skal blir det siste jeg greier, viljeg oppklare hvem som drepte Anton Strand. (s. 243 f.)To - eller tre? - detektiverTil oppklaringen av en forbrytelse trengs en detektiv- en ellerflere. John Torson påtar seg altså rollen som detektiv, for ompolitiet sier han ironisk: “Det var kanskje ikke så lett å væredetektiv. Det tok så lang tid med hver sak at iallfall ikke politietkunne bruke detektiver, men måtte nøye seg med å oppklaresakene.” (s. 207)Når Torson agerer detektiv, er det likevel ikke ut fra altruistiskemotiver - ikke engang primært for å hjelpe broren - menfordi han aner at mordet på en dunkel måte har noe med hamselv å gjøre.Jeg var kommet i gang med å løse mitt eget problem, menenn så lenge var problemet selv et halvskjult X. Jeg antemeget om dette X’et, og jeg så det avspeilet i drapet påJorunn Hareide: Mord og kjærlighet. Aksel Sandemose som kriminalforfatterElektronisk udgave v. Sandemoseprojektet, Morsø Folkebibliotek, 1999

17Anton Strand. Hvorfor? Det visste jeg ikke. Jeg søkte vitneri to saker, min egen og Karls. (s. 131)Hos Conan Doyle opptrer parhestene Sherlock Holmes og Dr.Watson som detektiver. I Det svundne er en drøm får John Torson“hjelp” av sin “svigerfar” Bjørn Lund. Men de samarbeider ikke.Når Bjørn Lund er interessert i dette mordet, er det fordi hananer at det kan gi ham kort på hånden til å presse penger avTorson. I ettertid ser Torson at møtet som Lund var vitne tilmellom ham selv og broren Karl Manfred på Gjørstad førstejuledag, var det som satte Lund på sporet: da ble han overbevist(liksom Torson selv) om at Karl Manfred ikke var morderen.Siden samler Lund indisier mot Torson, og konfronterer hammed dem et halvt års tid senere. Da Lund siden har begått selvmordpå grunn av økonomiske misligheter, skriver Torson:Ikke noe menneske har hatt meg trengt inn i en krok somhan, og bare slumpen reddet meg ut av klørne på ham. [...]En minnes et menneske som har hatt en i sin makt. Jeg forstod,da han drev meg mot muren, at han var blitt en storforretningsmann [...]. Han var en hasardspiller hvem intetunngikk, et menneske som plukket til seg de minste detaljerom andre og passet dem inn i sitt puslespill. Han hadde endjevelsk fantasi og en djevelsk kombinasjonsevne. Jeg ergodt tilfreds med at Bjørn Lund er død. (s. 213 f.)Men Bjørn Lunds anklager setter altså Torson på sporet av segselv. Dette sporet knyttes til datoen for Torsons ankomst tilNorge, og til hans mange merkelige hukommelsestap og minnesbrokkersom han ikke kan plassere.Jorunn Hareide: Mord og kjærlighet. Aksel Sandemose som kriminalforfatterElektronisk udgave v. Sandemoseprojektet, Morsø Folkebibliotek, 1999

18Annen eller tredje mars?Mordet på Anton Strand har funnet sted 2. mars 1939, kveldenfør John Torson kommer til Norge; han leser om det i avisen dahan sitter i vestibylen på hotellet den dagen han har ankommet,3. mars. (s. 58) Men leseren har allerede kommet i tvil om detteankomsttidspunktet kan stemme, for tidligere har Torson fortaltat det skjedde noe underlig da han satt i drosjen på vei til hotelletetter å ha gått i land fra skipet som hadde ført ham til Norge:Da var det jeg ble merkelig fraværende. Lenge visste jegikke hva som hendte. Jeg tror jeg vet det nu. Jeg glemte det.Men nu er det intet i mitt liv jeg husker så tydelig som detteat jeg lente meg forover i bilen, banket på ruten og gav sjåførenen annen ordre.Resten er ennu tåke, en skodde som gjør meg sjuk. (s. 54)Dette er skrevet i San Francisco 9. oktober 1940, flere månederetter den avslørende samtalen med Bjørn Lund. På dette tidspunktethar Torson altså begynt å ane noe om at han har fortrengt- eller “glemt” - en del ting han har foretatt seg. Og konkretedetaljer han nevner senere, gjør det overveiende sannsynligat Torson ikke kom til Oslo dagen etter at drapet skjedde,altså 3. mars, men samme dag, dvs. 2. mars, og at han ba drosjesjåførenkjøre til Gjørstad i stedet for til hotellet, for deretter åspasere til barndomshjemmet langs noen villaveier. Han har lusketrundt i hagen, han har tittet inn gjennom stuevinduet og settsin bror og Jenny Lund innenfor og drømt seg i brorens sted, hanhar sett brorens rival Anton Strand komme inn i hagen og luskerundt han også, og han har skutt ham i det øyeblikk han så hamsikte på broren som intetanende kom ut i døren. Det er altså faktiskJohn Torson som er gjerningsmannen, må vi tro.Jorunn Hareide: Mord og kjærlighet. Aksel Sandemose som kriminalforfatterElektronisk udgave v. Sandemoseprojektet, Morsø Folkebibliotek, 1999

19Et trekantdrama - og den forsmådde tredjemannenMen det tar lang tid før Torson kan rekonstruere denne situasjonen,selv om han lenge har vært på sporet av sannheten. Han vetikke at det er seg selv han karakteriserer i en samtale med lagmannen,på et tidspunkt da alt fremdeles er teori for ham:Det har vært en slik stakkar i hagen. Det er visst tittere enkaller slike? Han har vært der fordi Jenny var innenfor meden annen, og der står han gjemt med sin sorg - en underligsorg, men en sorg like fullt. [...] Den ukjente er et menneskemed mer vond samvittighet enn folk flest. Det ligger i sykdommenhans. Han tror han er omringet, og flykter i enpanikk som er helt vanlig for et slikt menneske. Det stemmermeget godt at han er bevæpnet, enda han slett ikke erute for å drepe. Redde og skremte folk har det mye medvåpenromantikk. (s. 106)Og senere, da John Torson har hatt besøk av en rasende JennyLund på Gran på Hadeland, er han enda nærmere sporet:Det som hendte på Gran, Jenny som spionerte ute og ventetmens jeg hadde besøk - en trekant som er beskrevet av alleslektsledd gjennom årtusener - var det noe slikt som haddeforegått på Gjørstad, og utviklet seg til et mord? [...] Gåttfram og tilbake, grublet jeg. Den natten på Gjørstad gikkogså en eller annen fram og tilbake. Utenfor, satt utenfor.(200 f.)Her er “trekant” et stikkord - Torson snakker om “en trekantsom er beskrevet av alle slektsledd gjennom årtusener” - hvorden som dreper er den forsmådde tredjemannen. Torson harJorunn Hareide: Mord og kjærlighet. Aksel Sandemose som kriminalforfatterElektronisk udgave v. Sandemoseprojektet, Morsø Folkebibliotek, 1999

20allerede brukt ordet i en direkte henvendelse til sønnen: “Heledenne saken, som i så høy grad angikk hele din familie, kunnevært henlagt uten skade for noen. Et menneske gjentar ikke slikt,om det ikke har en svakhet for dramatiske trekanter.” (s. 71)Men det Torson etter hvert må innse, er at han selv er en personsom nettopp har “en svakhet for dramatiske trekanter”. Dahan er på Hadeland og besøker Anton Strands grav, kommerhan øyeblikkelig til å tenke på graven til ungdomsrivalen RødeHenrik som tok Agnes fra ham, og som druknet en gang han ogJohn var ute i en båt sammen. Båten veltet, og Røde Henrikkunne ikke svømme, men John Torson kom seg til land og fortaltealdri til noen hva han hadde vært med på. I beretningenhevder han at han ikke vet hvordan det gikk til at båten kantet;det er altså et åpent spørsmål om han hadde en finger med i spillet.Ved Anton Strands grav (som han heller ikke kjente) tenkerhan:Det fins hemmelige forbindelser i en menneskesjel, forbindelsermellom ting som er ulegemlige og uten navn. Derformå vi gi dem bilde og navn. Det er en sammenheng mellomde to gravene, - hvilket enhver Sherlock Holmes kan fortelleer nonsens. Men enhver Sherlock Holmes arbeider medoverfladiske motiver som jeg for min del sier er nonsens, også er vi kvitt. (s. 45)Torson tror altså på irrasjonelle eller ubevisste krefter i menneskesinnetsnarere enn på logikk og rasjonalitet. Og når graven tilAnton Strand kan minne ham om graven til Røde Henrik, er detfordi begge på sett og vis har vært hans rivaler, selv om han ikkehar gjort seg det klart, og begge to er døde av det: Røde Henrikvar hans virkelige rival i forhold til Agnes, Anton Strand ble enJorunn Hareide: Mord og kjærlighet. Aksel Sandemose som kriminalforfatterElektronisk udgave v. Sandemoseprojektet, Morsø Folkebibliotek, 1999

21stedfortredende rival fordi John Torson så seg selv i brorens sted.For øvrig blandes også en annen trekant, antydningsvis av ødipalkarakter, inn i denne rivaliseringshistorien, for John Torsonforestiller seg at det var sin søster han satt sammen med i stuenpå Gjørstad da Anton Strand dukket opp. (s. 83) Hos Sandemoseer “søster” ofte substitutt for “mor” i den ødipale trekanten.Torson blir mer og mer overbevist om at det ikke var hans brorKarl Manfred som skjøt Anton Strand. Dessuten mener han atdet var tilfeldig at det var Strand som ble drept:Jeg vet ikke hvem som skjøt Anton Strand, men har en sterkmistanke om det. Det var ikke min bror, så meget er sikkert.Heller ikke var det noen av vitnene eller andre som blenevnt i retten. Noe motiv vil man aldri finne. Det fantes ikkemotiv til å skyte en bestemt person, bare et motiv til å skyte.(s. 125)Men mordsaken vil ikke slippe ham, han aner at den har enhemmelig forbindelse med ham selv, selv om han stritter imot:Jeg kunne glemme dette mordet fullstendig i ukevis, menhver gang dukket det opp igjen, og jeg visste straks at jeg ivirkeligheten hadde tumlet med det hele tiden: Hvem vardet som skjøt Anton Strand? Kunne det ikke være aldelesdet samme? [...]Jeg var sikker på at alt som hendte hadde sin årsak. Jeghadde aldri vært i tvil om dette siden jeg lærte å tenke.Hvorfor går jeg da og spiller tid på dette drapet? Det angårmeg ikke. Jeg ser ingen rimelig grunn til at jeg skal tenke pådet. (s. 187)Jorunn Hareide: Mord og kjærlighet. Aksel Sandemose som kriminalforfatterElektronisk udgave v. Sandemoseprojektet, Morsø Folkebibliotek, 1999

22Nettopp denne iherdige benektelsen sår en mistanke om at deter en grunn til at Torson tenker på drapet. Det er heller ikke tilfeldigat han kommer til å tenke på Edgar Allan Poe-sitatet omat perversitet er en av menneskets primitive impulser nettopp idenne sammenhengen.Et annet indisium på at Torson har noe med drapet å gjøre, erat den døde Anton Strand på sett og vis forfølger ham. Han serham stadig for seg liggende utstrakt på plenen i haven i Gjørstad,og ved graven hans synes han at den døde truende spørhvorfor han tok livet hans. Mordet fremstilles altså som alvor ogikke som underholdning, i overensstemmelse med Sandemosesoppfatning av hvordan et mord i en kriminalroman burde skildres.I den nevnte anmeldelsen av Johan Borgens Ingen sommersier Sandemose at bare fjerdeklasses kriminalforfattere fremstilleret mord som noe en kan begå “uten å få søvnløse netter avdet”; virkeligheten er at den døde “banker på ruten og vil haigjen sitt liv”. Liknende synspunker er han inne på i artikkelen“Kriminalromanen” fra Aktuell 1949.Logikk og mystifikasjonMot slutten av sitt skrift setter Torson sammen en lang indisiekjedemot seg selv, bestående av løsrevne sitater fra notatenesine. Da tar han også med ting som har å gjøre med det mystiskeforsvinningsnummeret til hans venninne Mary Brooks ogmed Røde Henriks død. Men konklusjonen hans er avvisende:“Til alt dette er å si at en alltid har indisier imot seg for å ha gjortting som er hendt. Jeg har flere ganger måttet tenke: Nu er alleindisiene i orden, om den eller den forbrytelsen er blitt begåttsamtidig.” (s. 306)Indisier i seg selv kan altså ikke være fellende; dette er tankerhan har flørtet med også i andre sammenhenger. Etter en disku-Jorunn Hareide: Mord og kjærlighet. Aksel Sandemose som kriminalforfatterElektronisk udgave v. Sandemoseprojektet, Morsø Folkebibliotek, 1999

23sjon med Gerda Holtsmyr om hva som foregikk mellom ham ogJenny en natt på pensjonatet på Gran på Hadeland (da de slossså blodet fløt) tenker Torson: “Her legger hun [Gerda] fram allmulig circumstantial evidence til et mord. Vi mangler bare mordet.Bare nu ikke en eller annen klovn har lagt seg til å dø.” (s. 206)Torson vil altså ikke åpent erkjenne at han har myrdet AntonStrand. Kanskje er han selv i tvil, til tross for tilståelsen om atBjørn Lund hadde ham trengt opp mot muren. Eller det kanvære koketteri, som når han sier: “Bestandig myldret det medindisier uten mord, daglig, hver time på dagen. Wallace har rett,tenkte jeg. Jeg vil ikke være anklager hvis jeg ikke har sett mordet.”(s. 242) Kanskje vil Torson også erte sønnen litt: “Nu kommerjeg til mordhistorien, og jeg har tenkt på om du blir en bedredetektiv enn faren din.” (s. 58) Men i alt dette ligger det selvsagtogså en oppfordring til leseren om å tenke selv.Torson liker å mystifisere. Mot slutten av sitt skrift sier han:Når jeg sitter og blar tilbake i det jeg har skrevet, har jegtenkt jeg kunne skrive en roman, komponere det. [...]Istedenfor de romaner jeg skulle skrevet om jeg var blitt dikter,får du åkeren hvor de kunne grodd. Om du roter i jorden,finner du rottrevlene til dem. De gir kanskje noe merkonkret, men også i disse rottrevlene blander seg virkelighetog symbolikk. Goethe har gitt den gyldige formen for sannememoarer. De er Dichtung und Wahrheit. Er de ikke dette,er de bare usannhet. (s. 320)Også mystifikasjonen har sin plass i detektivhistorien, hevderden amerikanske forskeren John C. Cawelti, idet han peker på atdet er nødvendig med en god balanse mellom mystifikasjon oglogisk resonnement for å gjøre historien tilstrekkelig spennende.Jorunn Hareide: Mord og kjærlighet. Aksel Sandemose som kriminalforfatterElektronisk udgave v. Sandemoseprojektet, Morsø Folkebibliotek, 1999

24(9) Om Sandemoses “detektivromaner” må man kunne vågeden påstand at mystifikasjonen dominerer. Som kommentar tilen tradisjonell detektivhistorie vil sitatet ovenfor være utilfredsstillende,for leseren ønsker klar tale til slutt.Kriminalromanen kan “sidestilles med sjakk”, sier Sandemosei artikkelen “Kriminalromanen”; det ene trekket lederlogisk til det neste. Dette kan kanskje minne om lagmannensutsagn om at et drap “bare er siste ledd i en kjede” hvor alle ledder like betydningsfulle som drapet, og om Torsons oppfatningav at mordet er et punktum for en kjede av handlinger. Men lagmannensog Torsons logikk er ikke rasjonalitetens logikk; de seretter “hemmelige forbindelser i en menneskesjel, forbindelsermellom ting som er ulegemlige og uten navn”, som Torson tenkerved Anton Strands grav.Torson skriver da heller ingen kriminalroman; hans læremesterhar vært forfatteren Gunder Gundersen, som en gang svarteslik på spørsmålet om hvorfor han var blitt dikter: “Jeg er ikkeblitt det, jeg er det. Jeg er det fordi jeg ville vite hvorfor menneskeneoppfører seg irrasjonelt.” (s. 254) Derfor skrev heller ikkeSandemose kriminalromaner. Derfor nytter det ikke for hanslesere å etterlyse sjakkspillets logikk i bøkene hans.Jorunn Hareide: Mord og kjærlighet. Aksel Sandemose som kriminalforfatterElektronisk udgave v. Sandemoseprojektet, Morsø Folkebibliotek, 1999

25Noter1 Sidehenvisningene til Det svundne er en drøm refererer seg tilAschehougs Fontene-utgave, Oslo 1964.2 Agnar Mykle: “Sandemose’s freds-resept”, Bergens Arbeider -blad, 23. april 1947. Trykt i utdrag i Johs. Væth: Aksel Sande -mose og offentligheden, Oslo 1999, nr. 603.3 Anmeldelsen er trykt i Aksel Sandemose: Petter Larsen ogThorleif Skjævesland (red.): Dikteren og temaet. Artikler i ut -valg ved Petter Larsen og Thorleif Skjævesland, Oslo 1973, s.33-87.4 I sin publiserte hovedfagsoppgave En emigrant krysser sineord. Studier i Aksel Sandemoses Det svundne er en drøm, Oslo1990, diskuterer Knut Gørvell Det svundne er en drøm somkriminalroman (s. 56-66). Det later ikke til å være noen størreuenighet mellom oss.5 Tzvetan To d o rov: “The Typology of Detective Fiction” (1966),trykt bl.a. i David Lodge (red.): Modem Criticism and Theory,London 1988.6 Anmeldelsen er trykt i Dikteren og temaet, s. 40.7 Essayet er trykt i Dikteren og temaet, s. 125-130.8 “Et geni som led skipbrudd - Edgar Allan Poe” i Aktuell nr.18 1949 og “Edgar Allen Poe igjen”, Aktuell nr. 22 1949.9 John G. Cawelti: Adventure, Mystery, and Romance, Chicago1976. Jfr. kap. 5: “The Art of the Classical Detective Story”.- - -Jorunn Hareide: Mord og kjærlighet. Aksel Sandemose som kriminalforfatterElektronisk udgave v. Sandemoseprojektet, Morsø Folkebibliotek, 1999