Pensjonist-nytt 3-2002

NR. 3 - september 2002 – ÅRG. 22Utgitt av pensjonister ved Frogn EldresenterKirken pusses oppFoto: Kjell Chr. Gripstad

Rollen som besteforeldreDe aller fleste pensjonister i vår kommune har det godt med barnebarna sine. Men vihar begynt på en alarmerende endring. Skilsmissene blant unge foreldre og samboeremed barn øker dramatisk på landsbasis, og vårt distrikt er ikke noen unntagelse.Snarere tvert om. Hovedstaden leder med at nær halvparten av ekteskapene oppløses,og vi følger hakk i hel.I en periode kunne besteforeldre flest være gode å ha ved oppløsninger av ungefamilier, som de var det ved sykdom, studier og ferie. Barnebarna hadde en trygg havn.Men slik er det ikke alltid lenger. Bestemor og bestefar er blitt yngre, og de er ofte ifullt arbeid. Samtidig opplever vi at de unge foreldre som går fra hverandre, starter enkamp om barna. I denne kampen blir besteforeldre også ofre.

tatt fatt i pro blemet, og tilbudt kommunensin hjelp. LC Drøbak har tilbudtseg å koordinere arbeidet, samt å bærealle kostnadene ved å male kirken utvendig.Det eneste kom munen må besørgeer stillaser samt forsik ring. LCDrøbak ser at de alene ikke kan gjennomføredenne jobben, og har derforhenvendt seg til andre klubber og foreninger.Her har de møtt masse velvilje frabl.a. Båtforeningen, Rotary, Kiwanis,Forsvarsforeningen, m.fl.Tanken er å på denne måten samle detantall personer som trengs; det er ønskeligmed totalt 50-60 personer, samt å starteen kronerulling både blantnæringsdrivende og private. For selv omarbeidet er frivillig og gratis, vil kostnadenetil maling og ut styr fort kommeopp i 6-sifrede beløp. Arbeidet vil bliutført i tre økter. I sep tember 2002 viltårnet bli malt, våren 2003 er det sydveggen,og høsten 2003 nordveggen.Lions initiativ har også medført at kommunenhar gitt ekstra bevilg ninger, slik atbåde enkelte panel planker, takstein ogbeslag blir skiftet samtidig. Lions og deandre organisa sjonene håper dette vil gikirken en lege etterlengtet og heltnødvendig ansikts løftning, og at kirkenatter kan fremstå som det unike, verneverdigepraktbygget den i virkeligheten er.Alle som har lyst å hjelpe kan ringe entenBernhard Magnussen på 64930489Odd Elnæs på 64930513Egil Wilhelms på 64932554Bidrag sendes tilLions Club Drøbak v/Jeppe PranNiels Carlsensgate 191440 DrøbakBruk vedlagte giroblankett.Medisin for hode, kropp og sjelOpp av godstolen, press nedavknappen på fjernsynet, settundersåttene i godt skotøy. Også, kjære pensjonister, venter en nydelig,flott oppdatert natursti på deg. Den gårfra Røis og tilbake til Røis. Og spandererdu en time på den, så har du fått deg enskikkelig oppkvikker både i kropp oghode – en fin og sunn medisin for osspensjonister, og det enten du er god tilbeins eller må bruke en kjepp eller de heltmoderne gå-stavene å støtte deg til.Ja, du kommer til og med frem påkrykker. Men husk å ta med briller, fordu skal lese mye interessant underveis, dufår en viten som gjør deg rik om natureni kommunens utmark. Og vær ikke reddfor bena dine, det er en ganske flat sti.Det er bare så merkelig at du ser gladungdom løpe den, skolebarn somstuderer den, middelaldrende som nyterden. Men pensjonistene – nei, det ersjelden man møter dem. Så vi foretok enliten gallup – få pensjonister kjente til atvi hadde en natursti i det hele tatt!!!Møt 500 år gamle landsmennSti-opplysningene forteller ikke noe omat man her går på grunn som våreforfedre streifet omkring på for 5000 årsiden. For 9000 år siden i eldre stein aldergikk sjøen opp til Røis-området der detvar sandstrand. Når det gjelder liv vedstranden den gangen, natur og klima,viser vi til artikkelen i Pensjonist-nyttnr.2 dette år om Nøstvedt-kulturen derområdet vi forteller om i denneartikkelen er med.RolfotSå vi iler til med en liten orientering:Fra parkeringsplassen på Røis finnerdu starten på den relativt skjulte naturstienhelt sør på plassen når du går overEkebergveien. Der står skiltet «Naturstien»noen få meter inne i skogen. Fra nåav er hele stien vel skiltet med oppdaterte,vakre skilt med opplysninger omnaturen rundt deg. Og det er en veldigvariert natur der skiltene står i øyehøydemed flotte bilder og store, vel lesbarebokstaver på rekke og rad i de to til trekilometer du skal gjennom om du velgerå fullføre tilbake til Røis.Snart vet du mye om frisk skog ogdød skog og det fantastiske livet der – frabiller og mark til elg, rådyr, hare, rev ogmus. Og har du lurt på hva Rødrandkjukeer, så bare les. Og hva med «Einstape»og «Suksesjon». Og kjenner du«Allemannsretten», hørt om den kanskje,men hvilke enestående naturopplevelsergir den den retten til?Der du går får du kunnskaper om altvilt i skogen, de fleste dyrene, verdien avdem, og du møter nok bilder og tekst omvilt du ikke vet mye om. Og når detgjelder maurtuene, hvor mye vet du omde røde skogsmaurene? Noen få skritt utav stien, og du vet nesten alt om krypene.Og du får vite om hva som er blåbærskog,storbregneskog, røslyngmarker, eik,gran, furu og mange andre trær.Allerede når du kommer til sti-kryssetLeium 1 km. Kjeppestad 1.5 km og Saga2 km har du høstet store kunnskaper, oglitt lenger borte er Solbergsand. Da er detbare flate, brede stien 1 km. til du er påRøis igjen. Det er på denne biten du fårrede på «Allemannsretten», og du kan foreksempel også lese om hengebjørk oghvordan du skal forholde deg tilskogbrannfaren.Langs naturstien dukker det fleresteder opp jorder der du kan se bondensvirke og grøden vi lever av, og pass på –er du heldig møter du ikke bare dyrenesom omtales på tavlene, men ser demhøyst levende mellom trærne.På våre tre turer for å skrive denneartikkelen møtte vi bare fem pensjonister– to par og en enslig. Men vi møtte ogsået pensjonistpar hvor kvinnen tok segfrem med de nye skistavlignende,regulerbare spaserstavene som man nå harfått inn på sporten på Drøbak City ogstorsentrene på Vinterbro og Ski. Deandre nød naturen i sakte gange.Gakk hen å gjør likedan, folkens. Lettpå stumpen!Rolfot4 PENSJONIST-NYTT 3/2002PENSJONIST-NYTT 3/2002 5

Bøker langs landeveienFrogn Bibliotek starter i høst medutvidet åpningstid og nyoppussetelokaler i 2. etasje. Vi kan prise osslykkelige som har dette prektigebibliotek i en av våre vakrestetrebygninger fra Trelasthandelensstorhetstid. Journalist Finn RobertJensen i Aftenposten er ekteDrøbaksgutt. Han begynte sin karrierei Akershus Amtstidende. Da han boddei Drøbak, var forholdene vedbibliotekene i Drøbak og Frognvesentlig enklere. Han har sendt oss enartikkel om ekteparet Charlotte ogBjørn Rongen som etablerte bokbilen«Kamelen» i 1953.Av mange ble «Kamelen» betegnetsom et kolumbi egg – som bjergetble brakt til Muhammed.Charlotte Rongen var bibliotekar, hennesmann formann i bibliotekstyret.Biblioteket hadde på den tid ca. 5000bind og lå sentralt plassert i bygda. Menfor mange mennesker var det vanskelig ånå biblioteket – avstandene kunne værebetydelige og kommunikasjonstilbudetvar skralt. Da var det at saken ble tatt oppi bibliotekstyret, som syntes tanken omen bokbil var meget god. Billigefuruhyller ble innkjøpt og installert i engammel varevogn. Bygdebokbilen var etfaktum.Hver tredje søndag la ekteparetRongen i vei med vel 200 bøker ibokhyllene. Ruten var ca. 60 kilometerog gikk fra tun til tun. Turen tok femtimer, og bøkene ble byttet i tur ogorden. Ekspederingen av bøker gikk kviktgjennom bakdøren.Bjørn Rongen skrev i sin tid om sineopplevelser med «Kamelen». Beskrivelsenble publisert i en bok som var en hyldesttil den svenske forfatter Einar Ebe da hanrundet 60 år. Rongen tar her utgangspunkti salig Henrik Wergeland som i1829 meldte seg inn i «Selskabet forNorges vel», som den gang var opptattmed å realisere en gammel programpostsom gikk ut på å opprette folkeboksamlinger.Wergeland var den som fikk istand Eidsvolds første folkeboksamling,et initiativ som smittet rundt i mangeøstlandsbygder.Selskabet utga bladet Budstikken,Wergelands «For Almuen», første hefte.Her heter det at «saavel gaardbrugere somhusmænd og tjenestegutter, ja selv nogle avqvindekjønnet» låner i de nyopp rettedeboksamlingene. Rongen skriver at hanikke nevner dette for å øve mann jevning,men for å hedre de «nogle av qvindekjønnet»,som fra å være «nogle» bleekteparets beste låntagere.Folk strømmet til «Kamelen» når denstoppet i et veikryss eller på et gårdstun.Barn, ungdom og voksne – ja helefamilier sto og ventet. Noen hadde medBildet er tatt på gården Nedre Solberg iFrogn. Fylkesbibliotekets bokbuss haddestoppested på samme gård. Fra v.: Eva Bakke,Johanne Klynderud, Ester Bjerke, SverreBergmann, Petter Bjerke, Bjørn Rongen.seg gaver til ekteparet, slik de hadde tildem. For bøkene var gaver til lesetørstesjeler. For mange var det første møtetmed bokbilen det første møtet med bokog det skrevne ord. Folk opparbeidet sinkunnskapstørst, gjorde seg kjent medlitteraturen i løpet av de syv årene tiltaketvarte. Folk kom med vesker og ryggsekker,fylte dem opp med bøker, og droderetter hjem for å lese. Noen var godtorientert i litteraturen, noe ekteparetRongen satte stor pris på. Da kunne deutveksle tanker og erfaringer, bryne sinekunnskaper. Slik avler vennskap.Ekteparet var entusiaster. De regnetmed at tiltaket skulle la seg overføre tilandre kommuner – til mange kommuner.Dette var en førsteklasses måte å formidleutlånsvirksomheten på, mente de. Selvsagthadde de rett. Utlånet fra bokbilenutgjorde etter hvert 25 prosent av biblioteketsutlån – et imponerende tall.Frogn og Drøbak kommuner slo segsammen i 1962. Inntil da hadde kommunenehvert sitt bibliotek. Da den nyelinjedelte ungdomsskolen på Seiersten stoferdig i 1960, ble biblioteket henlagt dit.Samtidig opphørte ekteparet Rongensbokrute.I syv år, sommer og vinter, hadde dekjørt sin rute gårdimellom. En pionerinnsatssom fremdeles blir husket medden aller største glede blant folk i de merperifere deler av Frogn. «Bøker langslandeveien, mang en dikters drøm», slikBjørn Rongen en gang så treffendebeskrev det.6 PENSJONIST-NYTT 3/2002 PENSJONIST-NYTT 3/2002 7

Golf for pensjonister?For en tid siden møttejeg pensjonist-ekteparetLiv Jorunn og ReidarLund, som begge spillergolf. Jeg ba dem fortellelitt om seg selv, og hvaen pensjonist bør vitedersom man vil begynnemed denne aktiviteten.Rolf DimarLiv Jorunn Lund (63) er født og oppvokstpå Bekkelaget i Oslo. Hun varansatt i et forsikringsselskap. Giftet seg i1961 med Reidar Lund og ble «hjemmeværende»husmor og mor til tre piker.Reidar er født og oppvokst i Horten.Etter Examen Artium, som det den ganghet, kom han inn på Flyskolen ogtjenestgjorde i Luftforsvaret i Bodø, tokLuftkrigsskolen, og ble etter ferdig plikttjenesteansatt i SAS som flyver (31 år).Han ble pensjonist i 1996.Innflyttere til Drøbak– Vi bygde oss et hus i Åros i Røyken i1965 og bodde der frem til 1996, da visolgte huset og fant en leilighet vi likteher i Drøbak. Det gjorde vi helst avpraktiske grunner. Vi har nemlig også enleilighet i Spania, hvor vi som pensjonistergjerne vil oppholde oss store delerav året. Siden vi bosatte oss nær DrøbakGolfbane, samtidig som vi spilte golf iSpania, falt det naturlig at vi meldte ossinn i Drøbak Golfklubb. En andel i golfklubbenkostet den gang ca. 15.000kroner, og for en årlig avgift på vel 2000kroner hver kan vi som «hverdagsspillere»spille så ofte vi ønsker – bare ikke ihelgene.I dag koster en andel om lag detdobbelte. Andelene er fritt omsettelige, såinngangspengene får man tilbake, kanskjemed rente, om man vil selge sin andel.Mange hevder at golf er rikmannssport,men det er stort sett «vanlige» menneskerman treffer på golfbanen.Hvordan bli golfspiller– Det er aldri for sent å begynne medgolf. Men golf er et vanskelig spill, så deter selvsagt en fordel å begynne så tidligsom mulig. Og for å begynne, må manvære medlem av en golfklubb. Noenvelger å bli medlem av en klubb somkanskje har en lavere inngangsbillett, også spille på andre baner. Men da må manbetale «green-fee» hver gang man spiller(300 til 400 kroner). Før man kan spille,må man ta et kurs som omfatteropplæring i regler og generell opptredenpå banen.Man må bestå både en teoretiskog en praktisk prøve. Klarer du kravene(de fleste gjør det), får du et såkalt «grøntkort», som gjelder som en slags lisens til åspille på de fleste golfbaner. Utstyr måman selvsagt ha. Et sett med køller og enbag og gjerne en tralle kan koste alt fra2000 kroner til 20.000 kroner, avhengigav merke og kvalitet. Men det finnes ogsåmye brukt utstyr å få til en rimelig penge.Golfuttrykk– Golfspråket er særegent med ord som«peg», som er den lille tredingsen somman stikker i bakken og legger ballen pånår man skal slå ut fra et «tee» (i alt er det18 slike utslagsstedet på en ordinærbane). «Green» er det kortklippedeområdet rundt «Hullet» som ballen skalned i, fortrinnsvis med så få slag sommulig. «Par» angir hvor mange slag somer det ideelle for angjeldende hull, og erberegnet etter hvor langt det er mellomutslagsstedet og greenen. Har et hull foreksempel betegnelsen par 4 , bør endyktig golfspiller få ballen i hullet på 4slag. Greier man å hulle med 3 slag, altsåett slag under par, kalles det en «birdie».Med to slag under par kalles det «eagle».Bruker man ett slag mer enn par, heterdet en »boogie». «Fairway» er det kortklippedeområdet mellom utslags stedetog greenen. En «bunker» er en sandgropman helst ikke skal havne i. Den kan avog til være vanskelig å komme ut av.Turneringer– I alle golfklubber arrangeres det enrekke turneringer med forskjellige formerfor spill. For seniorene i DrøbakGolfklubb arrangeres det turnering hvertirsdag for herrene og hver torsdag fordamene. Det er en ukentlig begivenhetman ser frem til med stor glede ogentusiasme. På herre siden er det ca. 50som stiller til dyst: uansett været.Konkur ransen tas med alvor, samtligesom det er en sosial side ved det som allesetter pris på. Man starter i «flighter» på 4mann, tilfeldig satt sammen, slik at manfår treffe og bli kjent med samtligegjennom en sesong.Utlandet– I de fleste land er golfsporten større enni Norge, men golf er på rask fremgangogså her. Golf spilles på samme måteverden over, så det er ikke noe problem åspille i utlandet. Spania er et populærtreisemål for golfere, men prisene også derer blitt vel høye for de flestes lommebok.Sverige er et billigere land. Mange stedertilbys der «pakker» som omfatter overnatting,mat og golfspill for en rimeligpenge.Pensjonister– Golf er en ideell aktivitet for pensjonister.Den gir styrke og ny mening medtilværelsen for mange i høy alder. Og deter aldri for sent å begynne. Man kommerseg lettere ut av godstolen og ut i friskluft og føler det man gjør som meningsfullt,utfordrende og morsomt. Samtidiger det god mosjon, man er jo ute og går i4 timer og vel så det for de fleste. Omman ikke hadde hatt den lille ballen å gåetter, hadde man kanskje ikke giddet å taså lange spaserturer. Den sosiale siden erogså viktig. Man er sammen med noenhele den tiden det tar å gå 18 hull, entendet er ektefellen, venner eller man får nyebekjentskaper.8 PENSJONIST-NYTT 3/2002PENSJONIST-NYTT 3/2002 9

uksutdannelse fra Danmark, men dethendte ting som gjorde at han ga oppodelssøksmålet. Han endte sin militærekarriere i 1918. Han eide også Berg i Ås,som han tok over ved sin onkel Petersdød. Gården ble solgt i 1924, da han bleutnevnt til økonomisk inspektør i Sosialdepartementet.– Min bestefar, Niels,gikk tidlig til sjøs – hadde passert CapHorn før han fyllte 15 – og ble altsåsjøoffiser. Han hadde vel ikke nettoppfulgt familiens råd – og heller ikke lagtopp sitt liv med henblikk på å overtaFroen. Men noen i familien med midlersyntes han burde gjøre det og lånte hamde fornødne midler da tiden kom.....Og dermed var det slutt påproprietærenes tid på Froen. Ikke baremåtte Niels begynne å følge med og selvdelta i den daglige drift av godset, menhan gikk også rett inn i tiden foromlegging fra håndkraft til maskinkraft.– Når det står i Frogn Bondelags100-års jubileumsskrift at den førsteFordson i bygda kom på Glosli i 1926,kan det sikkert være riktig. Men denførste traktoren i Frogn kom på Froen i1917, sier Jens Grande. – Det var enMogul, produsert av InternationalHarvester Company.Samme år kom også bilen til Froen,en T-Ford - liksom Mogulen importertgjennom venner direkte fra USA. Denneste traktoren kom i 1930, enMcCormick Deering.– Dette merket ble valgt fordi denhadde magnet-tenning og dermed varlettere å starte på sveiva, sier Jens. Vimistenker at Irma allerede hadde begyntå gjøre seg gjeldende i driften oginfluerte på valget.Niels Brandt investerte mye irestaurering, både inne og ute. På tidligtidspunkt ble fjøset bygget om og haddeplass for vel 40 melkedyr. Melka blekjørt til Ås meieri. Melke-produksjonenble imidlertid nedlagt i slutten av 30-åra,og etter det hadde man på Froen bareforingsokser og melk til egen bruk, -inntil dette også var helt slutt i 1966.Som nevnt var Niels interessert irestaurering, og det var nok helt i linjemed hans tankegang da hovedbygningenog de to fløybygningene på Froen blefredet i den første store frednings-rundenetter at lovgivningen åpnet for dette, den6. juni 1923.Kanskje var Niels Brandt et sisteprodukt av seilskutetiden i Drøbak;uvøren og uforsiktig med helsa var hanfra barnsben av – og malariaen han haddepådratt seg i Kongo, gjorde at han varmye syk. Det var neppe noen storoverraskelse da han i 1939 overdro Froengodsettil sin nesteldste datter Irma. Vedkrigsutbruddet bodde han hos sin søsterPetra Lagertha (gift med dipl.ing. OskarBergsedt) i Stockholm hvor han døde,bare 64 år gammel – liksom sin far.* * *I neste artikkel tar vi for oss perioden1939 til 2001.Kilder:• Bygdebok for Frogn - Gårdshistorien(Frogn 1967)• Anthon Busch: Stamtavle over slektenBrandt på Froen Herregård (Oslo1934)• Jens Grande – samtaler.Telefoner:Arne Grønvold – 64 93 32 36Ole-Johs. Hafsten – 64 93 35 01RIMI Drøbak, SentrumsbyggetHverdager kl. 9 – 20Lørdager kl. 9 – 18Mer for pengeneg-sport drøbakdrøbak cityTlf. 64 93 09 84hagelandDrøbak Hagesenter ASStorgaten 22, 1440 DrøbakTelefon: 64 93 03 59Velkommen tilMidt på Torgeti DrøbakTorget 7, 1440 DrøbakTelefon 64 93 15 18dr. kjell a. dalbySpesialist i øre – nese – halstelefon 64 93 23 06Storgaten 11440 DrøbakDrøbak GullsmieTore H. EriksenWienerbrødskjæringa1440 Drøbakvelkommen tilskipperstuen drøbakstedet med miljøtelefon 64 93 07 03Alt under ett tak!Tlf. 64 93 00 34, Torggt. 4, 1440 DrøbakfotografenOsloveien 5, 1440 Drøbak. Tlf. 64 93 36 00På Kumlegaarden spiser du godtNiels Carlsensgt. 11 – 1440 DrøbakTelefon 64 93 15 0414 PENSJONIST-NYTT 3/2002 PENSJONIST-NYTT 3/2002 2/2002 15

Skomaker PedersenHan gikk aldri skoene av segDe er stolte, urinnvånerne iDrøbak. «Jeg har trått minebarnesko her», sier de. Enspesiell pensjonist har god grunn til å slåfast dette. Han har gått i barnesko somfaren hans og bestefaren sydde. Og såsannelig har han hatt sine hender på skosom har gått så langt i Drøbaks gater atdet tilsvarer mange, mange runder rundtjorden. Hør nå også her: Han har selvforsynt fem generasjoner innen sammefamilie – alle i live samtidig – med sko ogstøvler. Han ser dere året rundt trave iDrøbaks gater, godt skodd. Per Pedersener hans navn. 78 år er hans alder. Han varskomaker. «Av beste merke», leggerurinnvånerne til.De vet hva de snakker om. Alle som enhar de hatt sko fra Per på bena. Ogvrinsker en gammel Frogn- hest fra deevige jaktmarker, så kan det være en takkfor godt seletøy av merke P.P.Tradisjonene sitter i skrotten på PerPedersen. Bestefar sydde sko og arbeidsfottøysom omfarende skomaker i Frogn.Han var håndtverkssersjant på «Borgen» –Oscarsborg – med eimen av militærsko inesen. Far fulgte opp som skomaker, og såkom Per. I Lindtruppen ligger et vakkertDrøbakshus. «O.Pedersen» står lett å lese påveggen. Det finnes ikke en eneste pensjonisti Drøbak, og få i Frogn, som ikke har værtinnom der for å bli skodd. Derfor kan ikkePer gå ti skritt på sine sko i badebyen vår førung og gammel nikker, sier hei, eller måstanse ham for å få en prat.Dette bildet fra1925 viser «Drøbakskofabrikks» eiereog arbeidere. Førsterekke fra venstre:Eierne Jul O. Svartbergog Karl P.Bossum, butikkdameAnnaPettersen og nåtlerskeKarenKristiansen. Bakfra venstre: AndreasFastland, Østmark,Kristiansen,Sundberg, HaakonTorp, OscarBossum og SigurdViik.Mor, vaktmester og vaskehjelpPer begynte som visergutt med pappa somsjef . Da krigen nærmet seg, begynte hansom skomaker, og ikke før hadde kanonenetordnet fra Oscarsborg og Blücher, så varPer godt integrert i fore tagendet. Tredjegenerasjon Pedersen var i gang! Og dennegenerasjonen holdt det gående i enmannsalder – først i 1991 ga Per seg. Imellomtiden hadde han over tatt firmaet dafaren døde i 1963, drevet det frem medverksted og butikk, og godt hjulpet av sinkone, ble det hele et familie foretagende ikonkurranse med flere andreskomakerforetagender i Drøbak– Kona mi var fenomenal, sier Per.Hun var mor, vaktmester, ekspeditrise,rydde pike og vaskehjelp på en gang medbestemor som barnepike – et skikkeligfamilieforetak. Da jeg nådde pensjonsalderen,syntes jeg det fikk være nok. Vihadde allerede altfor mye å gjøre både ibutikken og verkstedet, og vi syntes vi fikkbegynne å leve livet for alvor med fritid oghvile som andre. Heldigvis var det fagfolksom kunne overta i Lindt ruppen, så folkkan få full service den dag i dag.Fiskeskinnssko og togreimer– Det var vel ingen spøk å komme rett inni faget under krigen?– Vi måtte gjøre det mulige ogPer Pedersen har to barn og firebarnebarn. Han er en sprek pensjonistpå 78 år, friluftmann på sin hals og ermed i mosjonsidrett. Han elsker å jobbe ihagen og ofte finner vi ham i marka påjakt etter bær og sopp, ikke sjelden ogsåpå Hurum. Året rundt er han ute ibåten sin og fisker. Bil har han aldrivillet ha!umulige, fikk tak i litt lær og skinn her oglitt der. Så hadde vi jo det gamle garve rietrett over gaten, og hjalp hverandre etterevne. Men etter hvert ble det jo «hyssingsko»– jute – med tresåler, fiskeskinnsskomed skikkelig ved fra skauen under. Limlagde vi selv av gamle gummiheler og sålersom vi løste opp i bensin vi fikk tusket tiloss. Slik kunne vi hjelpe folk med å lappesjøstøvler! Og kunder kom med ting dehadde skaffet. Husker du de solideremmene på togene som vi heiste vindueneopp med, smiler Per. Det var nok en goddel av de lærbitene folk sikret seg og komtil oss med.– Utvalget av skotøy var ikkeoverveldende selv i fredstid?– Nei, vi sydde selv sko og støvler – tilog med fine damestøvler – helt inn i50-årene! Drøbak-kvinnfolka var motebevisste,og fant seg ikke i hva som helstav ferdigsko!– I fjor skrev vi i Pensjonist-nytt myeom bøndene i Frogn som kom med varer tilDrøbak og stallet hestene bl. a. hos Molle påTorvet. Kanskje dere reparerte «sælatøy»også?Joda, Per gjorde det også. Det er ikkemange bønder i Frogn han ikke kjente,og kjenner, både på grunn av sko ogseletøy. Men de kom ikke bare fra Frogn– bønder fra Ås, Nesodden og Vestby og16 PENSJONIST-NYTT 2/2002PENSJONIST-NYTT 3/2002 17

enda lenger borte, fant også veien til O.Pedersen.15 skomakere i Drøbak– Det har vært godt å være skomaker iDrøbak, sier Per, nå på full fart mot å bli80 år.Det var trygt å være i arbeid i etfamilieforetagende. Tenk bestefar, far ogsønn på samme verksted og kona ibutikken. Og jeg hadde flotte folk iarbeid gjennom årene. Gode kolleger harvi også vært her i byen. Vi var flere. Likeetter krigen var vi 15 skomakere her ibadebyen. Ja, det fineste av alt er at vihar fått bo i Drøbak.Per gikk aldri skoene av seg. «Når dutjener to kroner, så bruk en og legg denFlyvende skomakerJoda, det er tradisjoner i O.Pedersen.Skomakermester Oluf Pedersen, født24. februar 1865, fikk sitt«Borgerskab som skomagermester tilDrøbak med de der forbundneRettigheder, mod at han opfylder dedermed følgende Forpligtelser………»Undertegnet av Otto Lund konst.Byfoged i Drøbak. Det var 8. Juni 1894..men før dette var han naturligvis iskomakerlære, og det var hos Iver Billit iFrogn.– Bestefar var «flyvende» skomaker.Han dro fra gård til gård på bygdene rundtDrøbak og sydde og reparerte fot tøy pågårdene, sier sønnesønn Per Pedersen. –Det var mest arbeidsstøvler han sydde –særlig gikk det mye i støvler til karer somdrev med isskjæring. Men hele familienfikk sitt, sko og støvler til liten og stor.Bestefar var gjerne 2 til 4 dager på hverVed vanntroa i Fardalsvingen. Fra venstreJacob Pedersen, Odd Pedersen og PerPedersen.andre i butikken», sa far. Jeg levde etterden regelen, sier Per. Han levde jordnært– bare med såler mellom! Rolfotgård, og noen ganger fikk hestene ogsåpedersensk sælatøy å fjonge seg med.Tok med seg verkstedetOg Per vet at bestefar hadde heleverkstedet med seg, og to tre svenner nårhan arbeidet på gårdene. En del av dissevar svenske ungkarer..– Det var naturalhusholdning pågårdene, så ofte fikk bestefar en del avråmaterialene fra bøndene etter at dehadde fått garvet hudene fra slakt. Bestefarjobbet også på «Borgen» som deinnfødte alltid kaller Oscarsborg festning.Der var han «håndverks sjersant».«Skomagermester O. Pedersen» ble 98år, men navnet hans lever på veggen pådet vakre grå huset like før Lindtruppenstikker ut i Linna – navnet som innfødtegamle pensjonister ennå bruker påOsloveien.Rolfot18 PENSJONIST-NYTT 2/2002Gode tilbud og hurtig handeli butikkene du kjennerHEER – TELEFON 64 90 53 00Sogsti PlantesenterSogstiveien – 1440 DrøbakFrogn BibliotekTorget, 1440 DrøbakTelefon 64 93 01 91 Faks 64 93 56 29Åpningstider:Mandag og Torsdag 11-19Tirsdag, Onsdag, Fredag 11-15Lørdag 11-14Manufaktur – KonfeksjonTelefon 64 93 01 071440 DrøbakSkomakerenlindtruppbk. 111440 Drøbaktlf. 64 93 14 46Åpningstider:Man-fre 09.00-17.00torsdag 09.00-20.00Stor utstillingAlt på ett sted– kan leveres ferdig montertKontakt Fagsenteret for peiser og ovnerTorggt. 6, 1440 DrøbakTlf 64 93 47 50, Fax 64 93 50 70RADIO, TV, VIDEO, PARABOLANTENNERSEIERSTEN SENTRUM 2, 1440 DRØBAK. TLF. 64 93 08 68ÅPENT 10.00 - 17.00 TORSDAG 10.00 - 19.00 LØRDAG 10.00 -14.00PENSJONIST-NYTT 3/2002 19

Veien under Kaspers maveNesoddenveienDen første veien på østsiden avNesoddenhalvøya gjennomSkaubygda i Frogn gikk overStubberud skauen frem til Frogn kirke,hvor den kom inn på veien mellom Osloog Drøbak. Nesoddenveien ble oppdatertsom rodevei 8. april 1826. Det ble pålagtgårdbrukerne å vedlike holde veien. Etter1853 ble flere strekninger forbedret, førstetter påtrykk fra Amtsmannen med forslagtil omlegging av veien fra Økern til Garder.Amtsingeniørens overslag, datertjulaften 1883, viste en kostnad på kr.12.000,- for den 4105 meter lange veien.Veiprosjektet ble stilt i bero. Det ble nedsatten veikomite som skulle se på fleremuligheter, bl.a. langs Bunnefjorden,men den ble altfor kostbar. Linjen somble valgt, startet ved Garder over MellemDal, Sønste Dal, Berger Fløispjel frem tilFrogn Teglverk, en strekning på 9780meter. Frogn kommune skulle betale 3/4og Nesodden 1/4 forutsatt bidrag fraAmtsmannen. Av de mange forslag vardette det beste.Høsten 1902 ble veien til Glennegrindferdig. Året etter ble den rodevei.Grunneierne hadde vedlikeholdet av detildelte stykker. Vigorit-kompaniet betalteomlegging av Sagstubakken medvedlikeholdsplikt for begge kommuner.Vigoritfabrikken eksploderte i 1880, menble bygget opp igjen på Drømtorp på Ski.I 1934-35 ble strekningen Glenne-Sagstuen omlagt. Nesoddenveien bleriksvei i 1935.Disethløkka er et lokalt navn i dompamellom Hersbakken og Sønste Dal. Derbodde det en mann som de ville ha innpå Stortinget. Men for å kunne kommeinn på Tinget, måtte man den gangen eiejord. Det ble ordnet, slik at han kunnestille til valg.Hersbakken var alle veifareres skrekk.Bratt bakke, smal vei, skarp hårnålssving ogsprekken i fjellet med den store steinenhengende over veien. Det ble sagt at den endag ville falle ned over et brudefølge somfór forbi. Andre sa at den ville falle nedover et taterfølge. Gamle folk påstod atsprekken ble større og større med årene,men det var nok ikke tilfelle.Kaspers maveKjentmann og grunneiere var medvegingeniøren og stakk opp veien. «Hardenne store steinen som henger over veiennoe navn» spurte ingeniøren. Det haddeden ikke! «Da syns jeg dere skulle kalle denKasper Erlands mave», sa ingeniøren medsamme navn.En annen versjon om hvordan steinenfikk sitt navn, var at sorenskriveren fraDrøbak, som også het Kasper og dessutenvar en meget fyldig mann, kjørte underden hengende steinen og spurte kuskenom navnet på steinen. Da han fikk vite atden ikke hadde noe navn, foreslo han atsteinen skulle hete Kaspers mave.Veien gikk helt innunder steinen heltfrem til 1974. Da oppdaget man et 10-12cm tykt lag med hvit skjellsand, sommåtte skrive seg fra den tiden sjøen gikkså høyt opp. Skjellene er synlige den dag idag. Det er til og med noen som henterskjellsand til hønene sine der i dag.Grunnen til omlegging av veien harskyldtes den store stigningen og denskarpe svingen på østsiden. Veien blesenket ca. 1.5 meter.Trafikken gikk forbi hele tiden mensarbeidet pågikk. Den ble bare stengt ikortere perioder. Steinen så mer og mertruende ut etter som massene ble gravetut. En av dem som arbeidet der, satte oppei lita tørrgran og en planke opp motsteinen. Det skulle se ut som man villestøtte opp maven. Noen forbifarende beitpå kroken og fortalte arbeiderne hvordumme de var som trodde de kunnestøtte opp steinen på den måten. Da fikkkarene det moro. Husker jeg ikke feil, vardet Finn Smedsrud som var skøyeren.Kaspers mave ble fjernet av sikkerhetsmessigegrunner.K.GKilde: Akershus fylkes veghistorieSommeri fjellet«No ser eg atter slike fjell og daler….»Ordene synger i våre sinn, der vivandrer henover slake flyer iRondanes vestmark.Ingen har som Aasmund OlavssonVinje i samklang med Edvard Griegkunnet uttrykke seg slik i ord ogtoner, som generasjon etter generasjonkan ta inn over seg under vandringer ivår eventyrlige fjellverden.Heftige skybrudd tidlig påsommeren satte liv i fjellbekkene.Liflig endte de i Høvringselva på veined mot Gudbrandsdalslågen.Fjellgjengen fra Drøbak har kunnetnyte dette spillet der de vandretmellom fjelltoppene. Aldersstegnesom de etterhvert er blitt, klatrer deikke lenger opp på de høyeste tinder,men holder seg på viddene. De nyterfjellets mangfold derfra. De vandrerover myk og sprø reinmose, somnaturen her har kledd viddene med.Reinmosen skal bli vintermat forvillreinflokkene som holder til herinne i fjellheimen.Nettopp som dette nummer avPensjonist-nytt skal sendes ut, harPensjonistforeningen vært på tur tiløstre del av Rondane. De fikk sefjellet i høstens vakre farger. BM20 PENSJONIST-NYTT 3/2002PENSJONIST-NYTT 3/2002 21

TorvetVi fortsetter vandringen og ser etterbutikkene langs den eneste gatengjennom Drøbak i 30-årene –Storgaten, som strakk seg fraLehmannsbrygga til Husvik. Den varikke delt opp som nå. Det var over 20forretninger i gaten innen kolonial,melk, tekstil, fisk, kjøtt, frukt oggrønnsaker, ur, tobakk .m.m. Vi hartidligere skrevet om Husvikdelen, NielsCarlsens gt. og Torvgaten.Undres meg på hva jeg får å se……Ja, lett omskrevet lurte vi nok på detder vi satt i klasserommet på Folkeskolenbak vinduer der den nederste delen varmalt hvit, slik at vi i timen ikke kunne sehva som foregikk på Torvet. For der utevar det som regel liv i 30-årene, og detmåtte ikke forstyrre elevene i de toFolkeskolebygningene der Biblioteket ogJulenissens postkontor er nå..Så det var først da frikvarteret kom atvi kunne se over til et travelt Torv medmange spennende butikker rundt, ogtorvboder midt på med produkter frafjorden og landbruket i Frogn. Der, ikanten mot vest lå en fin, lav og langhvitmalt fiskebasar med fisk direkte frabåtene på Fiskerstranda (nå Båthavna).Der hvor Linna (nå Osloveien) gikk opplå det festlige lille bygget «Åttekanten»med lager, og ikke minst holdt svenskeKristine som lagde «verdens beste iskrem»til der og var det himmelske målet forgutter og jenter som strømmet ut avskoleporten, men akk, de aller fleste utenpenger, for det var i de harde tredveårasom Drøbak var hardt rammet av. Der ikanten av Torvet lå også Jørg. Jensenskolonial (nå Molle) og ved siden av så viGalbygården med manufaktur i allekategorier fra dresser og kjoler til knapperog bendelbånd.Ned mot Kirkegaten lå to bygningersom ennå ligger der, nå med eiendomsmeglerog fransk konditori. Den mestkjente, Bjørnstadgården, huset flere forretningerog en stund også en barberer i 2.etasje der mannfolk hadde en riktig prateogryktebule. Men mest kjent av butikkenei dette komplekset var nok tobakksbutikkentil frøken Anker. Det var der defryktede lærere kjøpte sin sigarer, som vismå elever mente ga dem kraft til å luggeoss i hårene ved tinningen så vi forsøkte åfølge med oppover, inntil tærene ikkegreide mer.Skikkelig vonde dufterMen den gode duften fra butikkene ble tiltider skjøvet til side av odørene fra Drøbaksberømte pissoar som lå et stykkeutenfor Bedehuset (nå Julehuset). Der vardet stor trafikk, særlig i sommer månedenemed mange turister. Og de var ikke dårligetil å spe på duftene de flerhullede utedoenebak butikkene heller. Flere kunnesitte der samtidig – ikke noe knussel ogblyghet! Og mennesker var ikke alene om ålage urene dufter, for bak Jørg.Jensen. vardet staller for hestene til bøndene som komtil byen for å handle og hente og bringevarer. Kanskje det var alle odørene somgjorde at det aldri kom så mangeserverings steder rundt Torvet. Men det varmange like i nærheten, som f.eks cafeen iGulliksgården (nå Torggaten)Jo, det var trafikk på Torget. Og når detsenere har vært hevdet og skrevet at Torgeti denne tiden var bilfritt, så med fører detikke riktighet. For her stod «Ruta»(rutebilen til Oslo) og tok inn de 10passasjerene det var plass til, der stod degamle T-Ford-lastebilene som kom medvarer til butikkene, og en og annen drosjeog privatbil fant også parkering der.Hester ved FontenenMen ennå var det skikkelig med hester itransporten på Torvet. Det var nok merhestemøkklukt enn avgasser av bensin ogdiesel der. Hestene kunne hive i seg vannfra den fine vannfontenen som stod midtpå Torvet omtrent rett ut for inngangentil nåværende Julenissens postkontor ogslettes ikke, som det har vært hevdet,hvor den nåværende fontenen sprudler.På kanten av fontenen slengte også eleverseg ned og spiste neper, gulrøtter ogkanskje en sukkerbolle dersom de haddefått penger til det.Torvet var først og fremst den vitaledelen av Storgaten – eneste gaten som gikkgjennom Drøbak på den tiden. MenTorvet levde også sitt eget liv, der det strålteut bigater som Havnebakken, Linna,Kirkegaten og Fiskerkroken, og fanget ogsåinn Middelskolen (nå boligmeglere oglegekontorer) og den gamle Grøn-Hansengårdenmed den flotte hagen og de storetrærne utenfor (gården revet i 1953). Fraden flotte gården kunne fru Sally Grøn-Hansen, født Parr Samuelson, i sin tid seover til hennes families fordums prakt, forMiddelskolen tilhørte i mange år familien.Torvet var byens storstue, et samlingspunktog komersielt senter, kanskje denmest vitale delen av Storgaten. Rolfot22 PENSJONIST-NYTT 3/2002PENSJONIST-NYTT 3/2002 23

og opptok meg meget. Jeg greide meggodt og fikk 1 i hovedkarakter da jeg forlotfolkeskolen i 1935, best i klassen! Morvar meget stolt, men far – sin vane tro –sa ikke stort. Det var jeg litt skuffet over.For meg var det leit at vi bodde såisolert. Vi måtte gjennom fabrikk området.Der var det låste porter og ganskelangt til kamerater og andre familier. Ogjeg merket snart at jeg ble mye alene.Savnet av daglig samvær med kameraterfulgte meg.Livet ble livligere da jeg begynte påMiddelskolen i Drøbak (3 årig). Vi var enliten flokk elever – 8-10 stykker – somhver dag ble fraktet over fjorden i en litenskøyte – NITRO – og hentet hjem igjenetter skoletid. Disse båtturene – i all slagsvær – ble svært viktige for meg.Skipperen – Torbjørn Jansen – var enprektig kar som lærte meg å manøvrereskuta, ja, jeg ble endog betroddmaskinens finesser. Vi hadde en litenkahytt under dekk, og der kunne vi leselekser og hjelpe hverandre med regnestykker.Når vi krysset Drøbak sundet, var detalltid noe å se på, skip og småbåter. Iblantvar det skyteøvelser fra Oscarsborg, hvor destore kanonene braket løs på flytemållengre ute i fjorden. Men igjen dette, jeghadde få kamerater å være sam men med,jeg sa jo ikke noe til mine skole kameraterfordi jeg reiste hjem over fjorden etterskoletid. Jeg fant etter hvert stor glede i åstreife rundt i den fine naturen påHurumlandet, sommer som vinter, og jegble etter hvert lommekjent i terrenget.Om sommeren fisket jeg i småvanneneog plukket masse skogsbær, sommor var glad for. Om vinteren kom jeglengre av sted på lange skiturer helt sydpå halvøya. Det var et sunt og nøkterntliv for en unggutt, men ikke uten savn pågrunn av de små isolerte leveforhold.Fra de første årene på Engene har jegenkelte minner som henger igjen ierindringen. Først, som liten gutt – 5 årmåtte jeg ha vært – da mine foreldre varopptatt av at luftskipet Norge – medRoald Amundsen & Co. om bord –skulle ankomme til Oslo fra Italia. Jeg låtil sengs med en eller annen barnesykdom.Dette var våren 1926. Enmorgen kommer far inn og roper – dettemå du oppleve. Han pakker meg inn iullteppe og tar meg med til et utsiktspunktoppe i åsen bak huset vårt. Og derover Håøya i øst siger luftskipet Norgeopp fjorden, ufattelig stort og sølvglinsendehøyt der oppe, mens et parsmåfly kretser rundt.Luftskipet ble fortøyd i en mest påEkebergsletta og fløy senere til Svalbardog derfra videre over Nordpolen tilAlaska med alle tidsheltene om bord:Roald Amundsen, Nobile, Riiser-Larsen.Birger Gottvaldt og flere andre. Senere ilivet skulle jeg bli godt kjent med Riiser-Larsen. Gottvaldt samarbeidet seneremed far i krutt-tekniske spørsmål og variblant passasjer på skolebåten vår når hanskulle til «Borgen».I 1934 inntraff en sørgelig ulykke isprengstoff-fabrikken. Det var en solblankjunimorgen. Vår lille familie – far,mor, min yngre søster Ingrid og jeg – sattved frokostbordet som vi pleide etter atfar var kommet tilbake fra sin morgenrundei fabrikken. Da lød det et voldsomtbrak fra fabrikkområdet. Huset vårt låslik til at vi hadde full oversikt overfabrikken, og det var klart at en storulykke hadde inntruffet. En stor svartsøyle av røyk og ild steg høyt til værs, ogvrakrester falt ned omkring oss. Far for utav huset og løp mot ulykkesstedet. Jegfulgte ham. Han ropte til meg at jegskulle bli hjemme. Jeg ga ham et liteforsprang slik at han ikke merket at jegfulgte etter ham.Snart møtte vi de første folkene frafabrikken løpende mot oss, i panikk,noen av de kvinnelige arbeidernegråtende, med istykkerrevne klær. Farbare løp forbi dem rett mot ulykkesstedethvor det var brann og røyk og gass ogfullt kaos av folk uten ledelse, bare fåminutter etter eksplosjonen.Da impo nerte far meg. Han løpgjennom virvaret, helt frem til derproduksjonshuset hadde ligget. Det var etstort rykende krater. Omkring var detødelagte hus og branner. Og over det helelød bedriftens brannsirener, sterkt oguhyggelig. Far sto noen sekunderubevegelig på kraterkanten. En avformennene, Olaf Høland, kom løpendefrem til far, som ga de første ordre om åfå frem slukningsutstyr og pumper.Slanger ble strukket ned til sjøen (ca.150 m.), og det ble litt orden i kaoset.Far sto på sin post og dirigerte det hele,rolig, uten store fakter. Folkene kom fremetter hvert og meldte seg til tjeneste, ogfar, med hjelp av Olaf Høland, etablerteen slags naturlig kommandopost. Det varumiddelbart på det rene at fleremenneske liv var gått tapt.I produksjonshuset arbeidet fleremenn som var savnet. I alt omkom 4mann. I vårt lille samfunn, hvor allekjente alle, var dette den første storeopplevelsen av alvor og død. Hendelsenhar fulgt meg gjennom hele livet, og farsro og naturlige autoritet under dramaethar bidratt til å forme mitt syn på ham.«Det gjelder å få andre til åbetale for seg»Ville det ikke være fint hvis vi betaler faste regninger for deg til rett tid,samtidig som du har kontroll over utbetalingene?Med AvtaleGiro er det nettopp det som skjer. I god tid før forfall sender vi degforhåndsmelding om hvem du skal betale til, når du skal betale og hva det gjelder.Du kan bruke Kontofonen hvis du vil utsette betalingen av en bestemt regning.Oversikt over alle betalte regninger står på kontoutskriften din hver måned.Den gjelder som kvittering.Stikk innom og spør oss om AvtaleGiro. Vi hjelper deg i gang, så du kan glemmede faste regningene dine.AvtaleGiro26 PENSJONIST-NYTT 3/2002 PENSJONIST-NYTT 3/2002 27

Vandretur på HåøyaMer enn forsvarsverkVandring over Håøya er spennende.Oscarsborg Festnings Vennersturer i sommerhalvåret erpopulære. der går vi på veier og stier somble til for over 100 år siden., dengangforsvaret skulle forsterke og sikre områdetved Oslofjordens trangeste løp.«Jacobine» bringer turvandrerne tilOrmeleina på Håøyas østside – tvers avNordre Kaholmen – der det i de steilefjellsidene ble anlagt en sik-sak vei opp tiltoppen av øya for å få transportertmaterialer, kanoner og utstyr il nyeforsvarsstillinger.En av deltagerne på en av våre turer, jon-Anders Grannes, har tatt bildet som viserdenne brukne stammen fra et furutre.isolasjonsboksene er fortsatt på plass.På veien oppover finner vi flintstein ialle fasonger og farger, som er brukt somfyllmasse på veien. Flintstein finnes ikkenaturlig i Norge, så hvor er den kommetfra? Jo, den kom med ballasten som våreseilskuter tok med seg fra fremmedekyster. især fra England og Frankrike, forå stabilisere skutene når de tomlastetvendte tilbake over Nordsjøen for å henteny eksportlast.Mens ballasten før 1890-årene blelempet til sjøs i Drøbaksundet, ble denetter påbud fra det militære fraktet inn tiloscarsborg og Håøya for å bli benyttetsom fyllmasse foran festningsanleggene.det må være millioner av trillebørlass medballastsand som ble bragt i land.Håøya er spekket medforsvarsstillinger og siktestasjoner, fraHaubitzbatteriet med fire store kanoner(kaliber 26 cm) til Nordre Toppbatterimed åtte kanoner av kaliber 12 cm ogØvre Toppbatteri med to kanoner. Underokkupasjonen demonterte tyskerne allekanonene og bragte dem til Tyskland foromsmelting. Men stillingene, fundamentene,de underjordiske lagrene ogtilfluktsrommene, siktestasjonene ogkommandoplassene er i behold.Mer enn et forsvarsanleggMen Håøya er mer enn forsvarsanlegg. Vibefinner oss i et unikt naturområde, somi dag nærmest er som fredet å regne. Sålenge Oscarsborg har vært operativ, hardet vært forbudt med alminnelig ferdselpå den militære delen av øya. Flora ogfauna har fått råde grunnen i fred. dette28 PENSJONIST-NYTT 3/2002Hver søndag gjennom sommerhalvåret arrangerer Oscarsborg festnings Venner vandreturer oversøndre del av Håøya. Foto: Jon-Anders Granneskommer oss tilgode nå. På Håøya fårtrærne stå i fred – ingen hugst – ingenjakt. Planter og frø som fulgte medballastsanden slo røtter på Håøya ogKaholmene og vi kan finne arter vi ellersikke har her i landet.Med sine 230 moh er Håøya høyestepunkt i Frogn kommune. I 1914 ble detanlagt luftvernstillinger rundt toppen,neppe for å kunne skyte ned flymaskiner– som så smått var tatt i bruk under 1.verdenskrig – men for å hindre fremmedemakters zeppelinere og ballonger åkomme inn over vårt land for å spionere.Utstikten fra veien opp mot toppen erenestående, såvel utover fjorden helt tiljeløya som inn Vestfjorden. Hele veienlangs stien vi vandrer møter vi grunnmureretter magasiner og forlegninger,brønner og volder, siktestasjoner ogkommandorom. Vi treffer på kommunikasjonskabler, telefonstolper ogkamuflasjebukker.For å gjøre de militære anlegg minstmulig synlige, såvel fra sjøen som fraluften, benyttet man blant annetfurutrærne som telefonstolper. De gikk iett med skogen.BMlaurits karlsen & sønn ASOlje • parafin • servicePensjonister får rabatt!Ring 64 93 17 55og snakk med din lokalleverandørPENSJONIST-NYTT 3/2002 29

B 1441Returpostadresse:Frogn EldresenterPostboks 328Drøbakfrogn eldresenterNiels Carlsens gate 20, 1440 DrøbakHårpleie: Tirsdag, onsdag, torsdag og fredag kl. 09.00 – 14.00Fotpleie: Tirsdag, onsdag og torsdag kl. 08.30 – 15.00Advokathjelp: Etter avtaleRetting av tøy: Onsdag kl. 10.00 – 13.00Arbeidsstue: Mandag, tirsdag, onsdag og fredag kl. 10.00 – 14.00Kafeteria: Man., tirs., ons., fre. 10.00 – 13.30, lørd. 10.00 – 13.00Middag: Hver onsdag og fredag kl. 12.30 – 13.00Bridge: Hver tirsdag, begynner kl. 10.00Transporttjeneste: Onsdag: Påmelding i EldresenteretTur en dag i måneden: Annonseres spesieltKursvirksomhet, teater og konserter: Annonseres spesieltVeiledning i bruk og stell av høreapparater. 1. mandag i månedenHobbysenteret i Kirkegaten: kl. 08.30 – 12.30Tiltakene tilbys alle pensjonister og uføretrygdede i Frogn. Ring 64 93 24 31eller kom innom Eldresenteret. Kontortid: Man-fre 09.00-14.30. Torsdag stengtG rafi s k p rod u k s j on: Tri ne S u p h am m e r as • Tr y k k : O B H ans e n