Rapport - Reindrift og landbruk - Helgelandskraft

Øvre Forsland kraftverkLeirfjord kommune iNordland fylkeDelutredning jord- og skogbruk,reindrift og ferskvannsressurser

SWECO GRØNERRAPPORTRapport nr.: Oppdrag nr.: Dato:6/2007 568221 08.05.2007Oppdragsnavn:Øvre Forsland kraftverkKunde:HelgelandsKraft ASØvre Forsland kraftverk –Delutredning jord- og skogbruk, reindrift og ferskvannsressurserEmneord:Kraftutbygging, jordbruk, skogbruk, reindrift, ferskvannsressurserSammendrag:Forslandsdalen har skog av middels og lav bonitet og har liten verdi for skogbruk. Kaianleggog anleggsvei vil gjøre det enklere å frakte tømmer ut av skogen. De planlagte tiltakene vil haen middels til stor positiv effekt, og i sum vurderes en kraftutbygging å ha en liten positivkonsekvens for skogbruk i området.Det er verken dyrka mark, innmark- eller utmarksbeite i området, så prosjektet vil ikke få noenkonsekvenser for jordbruk.Vassdraget benyttes i dag ikke som drikkevann eller vanningsvann, og anses å ha liten verdisom ferskvannsressurs. En utbygging ansees ikke å påvirke ferskvannsressursene i området,og de planlagte tiltakene har ubetydelig konsekvens for dette fagområdet.Influensområdet for utbyggingen er mye brukt til reindrift. Det er kalvingsområde,sommerbeite, flyttleier og samlingsplass for rein i området, som vurderes å ha stor verdi forreinnæringa. Omfanget av tiltakene i området vurderes som liten negativ, og konsekvensen forreindrift av en utbygging vurderes som liten negativ for alternativ A. Omfanget av alt. B er noestørre (middels/stor negativ), og konsekvensen vurderes som middels/liten negativ foralternativ B.Rev.: Dato: Sign.:Utarbeidet av:Mats Haneborg Finne 08.05.07Kontrollert av:Ingunn Biørnstad 03.05.07Oppdragsansvarlig:Oppdragsleder / avd.:Bent AagaardLars StørsetSWECO GRØNERHundskinnveien 981711 SarpsborgTelefon: 69 13 96 00Telefaks: 69 13 96 01Mats Haneborg FinneTelefon direkte: 69 13 96 16Telefaks direkte: 69 13 96 01SWECO Grøner ASOrg. nr.: NO-967 032 271 MVAet selskap i SWECO konsernetwww.sweco.noe-post: post@sweco.no

INNHOLD1 SAMMENDRAG................................................................................................................41.1 BESKRIVELSE ............................................................................................................................ 41.2 VERDI........................................................................................................................................ 41.3 OMFANG OG KONSEKVENS.......................................................................................................... 41.4 AVBØTENDE TILTAK.................................................................................................................... 62 INNLEDNING....................................................................................................................72.1 BAKGRUNN OG FORMÅL.............................................................................................................. 72.2 INNHOLD OG AVGRENSING .......................................................................................................... 72.3 OFFENTLIGE PLANER I OMRÅDET................................................................................................. 83 METODE OG DATAGRUNNLAG ....................................................................................93.1 SKOGBRUK ................................................................................................................................93.2 JORDBRUK............................................................................................................................... 103.3 REINDRIFT............................................................................................................................... 103.4 FERSKVANNSRESSURSER......................................................................................................... 103.5 KONSEKVENSVURDERING ......................................................................................................... 114 TEKNISKE PLANER ......................................................................................................124.1 BESKRIVELSE AV KRAFTPROSJEKTET ........................................................................................ 125 OMRÅDEBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING.......................................................185.1 SKOGBRUK .............................................................................................................................. 185.2 JORDBRUK............................................................................................................................... 185.3 REINDRIFT............................................................................................................................... 195.4 FERSKVANNSRESSURSER......................................................................................................... 206 OMFANG OG KONSEKVENSVURDERING..................................................................226.1 0-ALTERNATIVET ...................................................................................................................... 226.2 ALTERNATIV A ......................................................................................................................... 226.3 ALTERNATIV B ......................................................................................................................... 256.4 HELHETSVURDERING AV KONSEKVENS FOR REINDRIFT I DRIFTSGRUPPE TOVEN........................... 267 AVBØTENDE TILTAK....................................................................................................277.1 ANLEGGSTIDEN........................................................................................................................ 277.2 I DRIFTSPERIODEN ................................................................................................................... 278 REFERANSER ...............................................................................................................288.1 SKRIFTLIGE KILDER .................................................................................................................. 288.2 MUNTLIGE KILDER .................................................................................................................... 28SWECO Grøner AS Side 3 av 28

1 SAMMENDRAG1.1 BeskrivelseHelgelandskraft AS søker om konsesjon for bygging av et kraftverk i Forslandsvassdraget iLeirfjord kommune. Kraftverket vil utnytte et fall på 157, alternativt 140 meter, og lokaliseresved Forslandselva (kote 88).Denne utredningen tar for seg innvirkningen på jord- og skogbrukt, reindrift ogferskvannsressurser. I det berørte området finnes drivverdig skog i aktiv drift, og områdetbenyttes til reindrift. Det drives ikke jordbruk i området, og vannet i Forslandselva benyttesikke som drikkevann eller vanningsvann for jordbruk.1.2 VerdiSkogen i området har middels og lav bonitet. Den har en stående kubikkmasse på 6923 m 3 ,og et balansekvantum på 208 m 3 . Skogen i området er i aktiv bruk, og det drives bådeskogkultur og sluttavvirkning. Avvirkningen må skje manuelt, og tømmeret føres ut av skogenover isen med snøscooter vinterstid. Fordi skogen har middels/lav bonitet og driftsforholdeneer vanskelige vurderes området å ha liten verdi for skogbruk.Det finnes ikke arealer i influensområdet som benyttes til dyrkingsjord eller innmarksbeite.Området har derfor ingen verdi for jordbruk.Forslandsdalen og Simadalen tilhører Røssåga/Toven/Syv Søstre reinbeitedistrikt, ogdriftsgruppe Toven. Denne gruppa driver relativt isolert fra de andre driftsgruppene, ogutveksler i liten grad barmarksbeiter. For denne driftsgruppa er barmarksbeiter enminimumsfaktor for reindrifta. Den lavereliggende delen av influensområdet benyttes til vår-/forsommerbeite og kalvingsland. Den høyereliggende delen av området benyttes omhøsten. Det går drivingsleier gjennom både den lavereliggende og den høyereliggende delenav området. Det berørte området vurderes å ha stor verdi for reindrift.Forslandselva har trolig et potensial som drikkevannskilde om behovet skulle være til stede.Fordi det ikke foreligger noen planer om å benytte vassdraget til dette, og tilgangen tilferskvann i distriktet er god, vurderes verdien av vannet til dette formål å være liten.1.3 Omfang og konsekvensFor reindrift vil omfang og konsekvens vurderes for to delområder separat. Det ene er denhøyereliggende delen av influensområdet omkring bekkeinntakene, det vil si oppstrømsSimaforsen. Det andre er den lavereliggende delen fra påslaget til tunnelene, og ned til denplanlagte kaianlegg i østre ende av Dalvatnet, der anleggsveien starter. For de andrefagtemaene vurderes omfang og konsekvens i hele influensområdet samlet.1.3.1 0-alternativetVed 0-alternativet vurderes forholdene for jord- og skogbruk, reindrift og fersvannsressursersom uendret.1.3.2 Alternativ ASkogbrukFor skogbruk vil ikke anleggsfasen få noen særskilt konsekvens. I driftsfasen vil vei ogkraftstasjon beslaglegge ca. 9 daa, men kaianlegg og anleggsvei vil gjøre det enklere åfrakte tømmer ut av skogen. Grunneier har også planer om å forlenge anleggsveien tilSWECO Grøner AS Side 4 av 28

Øvstenget. I sum vurderes utbyggingen å ha et middels/stort positivt omfang for skogbruk, ogkonsekvensen vurderes som liten positiv.FerskvannsressurserDet vil bli kortvarig tilgrumsing av vannet i elva i forbindelse med anleggsarbeidet, men fordivannet ikke benyttes til drikkevann per i dag vurderes dette å ikke påvirkeferskvannsressursene. Kvaliteten og mengde vann nedstrøms kraftverket vil ikke bli endretnedstrøms kraftverket. Derfor vurderes omfang og konsekvens av en utbygging somubetydelig for ferskvannsressursene.JordbrukOmrådet har ingen verdi for jordbruk, og omfang og konsekvenser for slike interesser erderfor ikke vurdert.ReindriftDen lavereliggende delen av influensområdet benyttes som kalvingsområde. Byggeaktivitet iområdet i den tiden reinen benytter området vil få stort negativt omfang for reindrifta. I dethøyereliggende området der vanninntakene bygges er reinen mindre følsom for forstyrrelserog omfang av anleggsarbeidet vurderes som middels negativ.Direkte arealbeslag i driftsfasen har mindre betydning enn det indirekte arealtapet som følgeav reinens skyhet for mennesker og redsel for nye tekniske installasjoner i sitt leveområde.Det forutsettes at inngrepet ikke innebærer en stor økning i den menneskelige aktiviteten iområdet, og at det tas hensyn til reinen i den mest følsomme tiden om våren. I denlavereliggende delen av influensområdet vurderes omfanget av utbyggingen som middels/litenegativt for reindrift. Konsekvensen for reindrift av en utbygging i dette området vurderesdermed som middels/liten negativ. I den høyereliggende delen av influensområdet, mellomNedre Dalsvatn og Simaforsen vurderes en utbygging å få lite negativt omfang, ogkonsekvensen vurderes som liten negativ/ubetydelig.I sum vurderes konsekvensen av alternativ A som liten negativ for reindrift.1.3.3 Alternativ BSkogbrukSom for alternativ A.FerskvannsressurserSom for alternativ A.JordbrukIkke vurdert. Se kommentar alternativ A.ReindriftFor den lavereliggende delen av influensområdet blir vurderingen som for alternativ A.For den høyereliggende delen med vanninntak mellom Nedre Dalsvatn og Simaforsenvurderes omfanget for reindrift å bli middels/stort negativt på grunn av at inntaksmagasinet villigge midt i en drivingslei. Konsekvensen vurderes dermed å som middels negativ.I sum vurderes konsekvensen av alternativ B som middels/liten negativ for reindrift.SWECO Grøner AS Side 5 av 28

2 INNLEDNING2.1 Bakgrunn og formålHelgelandsKraft AS søker om konsesjon for bygging av et kraftverk i Forslandsvassdraget.Kraftverket vil utnytte vann fra et nedbørfelt på ca. 37 km 2 i et fall på 157, alternativt 140meter mellom inntaket i Nedre Dalsvatnet eller Forslandselva og kraftstasjonen vedForslandselva (kote 88). Prosjektet vil få en produksjon på 33,7 eller 28,2 GWh/år, og erderfor omfattet av plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger.Delrapporten er en del av konsekvensutredningen for Øvre Forsland kraftverk.2.2 Innhold og avgrensingDenne utredningen tar for seg innvirkningen på jord- og skogbruk, reindrift ogferskvannsressurser i det området som anses å bli påvirket av den planlagtekraftutbyggingen. Dette omfatter indre del av Forslandsdalen, fra sørøstre ende av Dalvatnettil Simaforsen, og et høyereliggende område mellom Simaforsen og Nedre Dalsvatn.(Figur4-2).Utredningen skal dekke kravene som NVE har satt for temaene jordbruk, skogbruk, reindriftog ferskvannsressurser i utredningsprogrammet. Nedenfor er disse gjengitt:”JordbrukUttredningen skal beskrive jordressursene i området, herunder dyrket mark og utmarksbeite,dagens bruk av disse og planer fremover. Utredningen skal få frem konsekvensene avtiltaket for jordbruket.Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak i forhold til eventuelle negative konsekvenser somkommer fram, herunder eventuelle justeringer av tiltaket.SkogbrukUtredningen skal beskrive skogressursene i utredningsområdet, herunder produktiv skog,økonomisk utnyttbar skog, plantefelt og vedskog. Eksisterende skogsveier og adkomst tilproduktive skogarealer bør gå frem. Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak i forhold til deeventuelle negative konsekvensene som kommer fram, herunder eventuelle justeringer avtiltaket.ReindriftFormålet med konsekvensutredningen er å utrede 0-alternativet og de direkte og indirektekonsekvensene for reindriften ved de ulike alternativene for en utbygging av Øvre Forslandkraftverk.Utredningen skal ses i sammenheng med planen for Vassenden kraftverk og denne planenskonsekvenser for reindriften. Utredningen skal beskrive reindriften i reinbeitedistriktet ogspesielt vektlegge reindriften til den berørte reindriftsgruppa, bruken av det aktuelle områdetog eventuelle eksisterende arealinngrep.Utredningen skal belyse konsekvensene av utbygging, se dem i sammenheng medkonsekvensene som en utbygging av Vassenden kraftverk medfører, samt eventuelleeksisterende arealinngrep. Både varige konsekvenser og konsekvensene i anleggstida skalutredes. Virkningene på reindrift av eventuelle massedeponi skal beskrives og vurderes.Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak og eventuelle alternative løsninger som vil bedrereindriftens bruk av området etter utbygging og i anleggsperioden.SWECO Grøner AS Side 7 av 28

3 METODE OG DATAGRUNNLAGFormålet med en konsekvensvurdering er å klargjøre virkningen av planlagte tiltak på detemaene som skal utredes. Arbeidsmetoden i en konsekvensutredning er todelt:1. Gi en statusvurdering og verdisetting av området.2. Vurdere omfang og konsekvens av de planlagte tiltak.3.1 Skogbruk3.1.1 MetodikkFor de berørte grunneiere vil verdien av skogen som utnyttbar naturressurs være avhengigav markas produktivitet, skogressursenes tilgjengelighet, og hvorvidt skogen er blitt skjøttetpå en god måte tidligere. Verdivurderinger og effekten av planlagte inngrep vil tautgangspunkt i disse faktorene.Der skogressursene er kartlagt i forhold til skogbruk, uttrykkes produktiviteten normalt i H-40systemet som inndeler skogen i bonitetsklasser fra 6 til 23. Tallene uttrykker den høydetrærne oppnår ved alder 40 år, målt i brysthøyde. Skog med bonitet 8 og lavere omtales somlavproduktiv mark, skog med bonitet 11 og 14 er middels produktiv, mens skog med bonitet17 og høyere er høyproduktiv mark. Skogens produktivitet kan også vurderes ut fra etklassifiseringssystem for vegetasjonstyper i skog (se for eksempel Fremstad 1997). Denneinndelingen tallfester ikke skogens vekstpotensial på samme måte, men beskrivelsene avhvilke vegetasjonstyper som dominerer i området gir også kunnskap om markas produktiviteti forhold til skogproduksjon.Tømmer fra skogen selges normalt ved skogsbilvei. Grunneiers mulighet for utnytting avskogressursene avhenger av kostnaden ved å bringe tømmeret fram til vei som er farbar fortømmerbil. Dette er først og fremst avhengig av avstanden til vei, men vil også påvirkes avterrengets bæreevne og terrengets generelle beskaffenhet (helning, om det er kupert osv.).Konsekvensen av de planlagte inngrep vurderes ut fra en sammenstilling av verdien av detaktuelle området for skogbruk og hvilken påvirkning en utbygging vil ha for skogbruket iområdet (Statens vegvesen – håndbok 140).3.1.2 InfluensområdeInfluensområdet for den planlagte utbyggingen er det skogdekte arealet i Forslandsdalensom kan nyttiggjøre seg den planlagte anleggsveien mellom Dalvatnet og det planlagtekraftverket.3.1.3 KildematerialeGrunnlaget for vurderingen av verdi og innvirkning på skogbruket av de planlagte tiltak i ØvreForsland er:• Samtaler med skogbrukssjef Jostein Saus i Leirfjord kommune.• Samtale med representant for grunneier og skogbruker i området Sigurd Hoff (sønnav dagens eier).• Digitalt markslagskart (DMK).• Skogbruksplan for den berørte eiendommen (66/1) utarbeidet av Nordlandskogeierforening.SWECO Grøner AS Side 9 av 28

3.2 JordbrukJordbruksarealer defineres som områder med fulldyrket jord, overflatedyret jord oginnmarksbeite.3.2.1 InfluensområdeInfluensområde for jordbruk er jordbruksarealer i Forslandsdalen oppstrøms Dalvatnet.3.2.2 KildematerialeOpplysninger vedrørende jordbruk i området er innhentet fra skogbrukssjef Jostein Saus iLeirfjord kommune, og representant for grunneier Sigurd Hoff, Leirfjord (sønn av grunneierRandi Hoff).3.3 Reindrift3.3.1 MetodikkGrunnlaget for tamreindrift ligger i å utnytte de til enhver tid tilgjengelige planter og lavinnenfor reinbeitedistriktet. Reinen veksler mellom ulike beiteplanter gjennom året, ogtilbudet av disse varierer geografisk. For å få en best mulig utnyttelse av beiteressursene erdet derfor avgjørende at reinflokken kan forflytte seg mest mulig uhindret mellom deforskjellige områdene. Ivaretakelse av trekk- og flyttleier er derfor like viktig som bevaring avselve beitene.I konsekvensvurderingen i forhold til reindrift legges det vekt på områdets verdi sombeiteområde for tamrein, innvirkning på trekk- og flyttleier, og eventuelt forekomst av fasteinstallasjoner knyttet til reindrifta. I forhold til beite vurderes områdets produktivitet somreinbeite, hyppighet i bruk, og hvorvidt denne type beite representerer en minimumsfaktor idistriktet.Konsekvensen av tiltakene vurderes ved å sammenstille verdien av området for reindrift meddet omfang eller påvirkning utbyggingen vil ha for bruken av området til reindrift (Statensvegvesen – håndbok 140).3.3.2 InfluensområdeInfluensområdet for reindrift er indre Forslandsdalen, fra sørøstre ende av Dalvatnet tilSimaforsen, og området mellom Simaforsen og Nedre Dalsvatnet.3.3.3 KildematerialeOmrådet tilhører Røssåga/Toven/Syv Søstre reinbeitedistrikt, og opplysninger vedrørendereindriftas bruk av området kommer fra følgende kilder:• Distriktsplan for Røssåga/Toven/Syv Søstre reinbeitedistrikt (foreløpig versjon, 1999).• Ressursregnskap for reindriftsnæringen utarbeidet av reindriftsforvaltningen 2006.• Kart over reindistriktets områdebruk hentet fra kartbasen til www.reindrift.no.• Samtale med reineier Bengt Renfjell, Hemnes.• Samtale med Yngve Granum Stang, Reindriftsforvaltningen, Nordland.• Beitekart fra Reindriftsforvaltningen i Nordland.3.4 FerskvannsressurserVerdien av ferskvannsressursene er vurdert i forhold til bruk som drikkevann ogvanningsvann til jordbruk. Ferskvannsressurser av biologisk art blir behandlet under temanaturmiljø.SWECO Grøner AS Side 10 av 28

3.4.1 InfluensområdeInfluensområdet for ferskvannsressurser er indre del av Forslandsdalen oppstrømsDalvatnet.3.4.2 KildematerialeOpplysninger bosettinger og behov for vanningsvann til jordbruk innhentet gjennomutredning av de andre temaene, og samtale med Asle Skog, avd.ing. kommunalteknikk/drift,Leirfjord kommune.3.5 KonsekvensvurderingVurdering av konsekvensen av en utbygging følger Statens vegvesen sin håndbok 140(2006). Tre begreper står her sentralt når det gjelder vurdering av konsekvens; verdi, omfangog konsekvens. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er.Med omfang menes en vurdering av graden av endringer tiltaket medfører for det enkeltefagtema. Til slutt utledes konsekvensen av et tiltak fra ut fra verdien av området og omfangettiltaket vil få (Figur 3-1).Verdien av området beskrives med en tredelt skala: liten – middels – stor. Omfanget avtiltaket beskrives med en 5 delt skala: stort positivt – middels positivt – lite/intet – middelsnegativt – stort negativt. Til slutt utledes konsekvensen fra disse to og beskrives med ennidelt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens.Figur 3-1. Konsekvensvifta. Viser hvordan konsekvensen av et planlagt tiltak (nidelt skala)utledes fra verdien av et område (x-aksen, tredelt skala) og omfanget av tiltaket (y-aksen,femdelt skala, Statens vegvesen håndbok 140).SWECO Grøner AS Side 11 av 28

4 TEKNISKE PLANER4.1 Beskrivelse av kraftprosjektetForslandsvassdraget (V.nr 153.2Z) ligger i Leirfjord kommune i Nordland fylke. Nedbørfeltetpå 64 km 2 drenerer fjellområder mellom Toven og Drevja sørøst for Leirfjord. Vassdraget harutløp i Leirfjorden. Kart over prosjektområdet er vist i Figur 4-2.4.1.1 Alternativ A, teknisk beskrivelseAlternativ A går ut på å utnytte fallet i Forslandselva mellom Nedre Dalsvatnet på kote 245og kraftstasjonen i Forslandsdalen på kote 88. Det bygges en terskel med ca. 2 metershøyde i utløpet av Nedre Dalsvatnet (Figur 4-1). Fra inntaksdammen føres vannet i sjakt,tunnel og rør i grøft ned til kraftstasjonen (Figur 4-3).Figur 4-1 Planlagt terskel i utløpet av Nedre Dalsvatnet. Terskelen er manipulert inn i bildet.SWECO Grøner AS Side 12 av 28

ØVRE FORSLANDKRAFTVERKALTERNATIV A OG BKraftstasjonInntak, alt. AInntak, alt. BVannvei rør, alt. AVannvei rør, alt. BTunnel alt. ATunnel alt. BAnleggsvegKaianleggLinje-nedgravd, planlagtAlternativ påkoplingInntaksdamForsland I kraftverkVannvei-tunnel, eksisterendeMagasin, eksisterendeForslandselvaSimaforsen0 1KilometerFigur 4-2 Kart med planene for Øvre Forsland kraftverk inntegnet.SWECO Grøner AS Side 13 av 28

Figur 4-3 Omtrentlig plassering av kraftstasjon () og påhugg til tunnel (O) i Forslandsdalen.4.1.2 Alternativ A, anleggsgjennomføring og arealbeslagI Dalvatnet anlegges det et kaianlegg i vestenden ved eksisterende lukehus, og et derForslandselva renner inn i vannet. Fra kaianlegget anlegges det en 2,2 km lang vei pånordsiden av Forslandselva frem til kraftstasjonsområdet (Figur 4-4).Kraften skal transporteres ut i jordkabel som graves ned i vegen. Deretter legges kraftlinjasom senket kabel gjennom Dalvatnet. Fra vestenden av Dalvatnet legges kraftlinja somjordkabel i grøfta til eksisterende vei og graves deretter ned parallelt med eksisterende 132kV kraftlinje frem til Leirosen sekundærstasjon.Massene fra tunneldrifta deponeres ved påhugget i Forslandsdalen. Noe av sprengmasseneknuses og benyttes som omfyllingsmasser i rørtraseen.Anleggstiden er beregnet til 1,5 år.SWECO Grøner AS Side 14 av 28

Figur 4-4 Omtrentlig trase for vei fra kaianlegget øst i Dalvatnet til kraftstasjonsområdet.Det vil bli etablert midlertidige riggområder ved Nedre Dalsvatnet og i kraftstasjonsområdet iForslandsdalen. Det vil ikke bli framføring av elektrisk kraft til arbeidsstedene, og driftenbaseres derfor på dieselaggregat. Det vil bli beslaglagt et areal på i overkant av 1 da på hvertav de stedene det blir riggområder. De berørte arealene vil bli tilbakeført etter utbygging.Utbyggingen vil sannsynligvis ikke kreve opprustning eller nyutbygging av offentlige veier.Eksisterende vei fra Leirfjord til Dalvatnet må oppgraderes noe. Den permanentearealbruken knyttet til alternativ A er beskrevet i Tabell 4-1.Tabell 4-1 Permanent arealbruk ved bygging av Øvre Forsland kraftverk.Øvre Forsland kraftverk, alt. ADaInntaksdam med lukehus 0,1Inntaksbasseng 0,0Trasé for tilløpsrør (i anleggsperioden) 3,0Trasé for tilløpsrør (permanent) 0,0Vei til inntak 0,0Massetipp* 0,9Kraftstasjonsområde 0,5Vei til kraftstasjonen 8,8Sum areal 13,3*Avhengig av behov for masser lokalt.4.1.3 Alternativ B, teknisk beskrivelseDet legges en 20 m bred og 4 m høy betongdam i Forslandselva, rett bak Simahatten.Vannspeilet oppstrøms heves med 3-4 m. Inngrepet innebærer at Forslandselva får sterktredusert vannføring i Simadalen fra inntaket og ned til kraftverket, en strekning på ca. 800 m.Oppstrøms dammen vil det bli en liten innsjø, ca. 300 m lang og 20-60 m bred. Inntaketlegges lenger ned i Forslandselva enn ved alternativ A; på kote 229 (Figur 4-5).SWECO Grøner AS Side 15 av 28

Inntaket vil bli plassert ca. 150 m øst for dammen, på kote 229 i en kulp i elva. Det bygges etlite lukehus ved inntaket. Vannet føres i sprengt sjakt og tunnel ned til kote 125. Deretter blirvannet ledet i nedgravd rør ned til kraftstasjonen på kote 88.Figur 4-5 Damplassering bak Simahatten ved alternativ B.4.1.4 Alternativ B, anleggsgjennomføring og arealbeslagDet som skiller alternativ B fra alternativ A er plassering av inntaksdam og påhugg, samttrasé for nedgravd rør. Det vil bli en noe kortere tunnel i alt. B, og derfor noe mindresprengmasser. Øvrig anleggsgjennomføring vil bli som beskrevet for alternativ A. Denpermanente arealbruken knyttet til alternativ B er beskrevet i Tabell 4-2.Tabell 4-2 Permanent arealbruk ved bygging av Øvre Forsland kraftverk, alt. B.Øvre Forsland kraftverk, alt. BDaInntaksdam med lukehus 0,1Inntaksbasseng 10,0Trasé for tilløpsrør (i anleggsperioden) 6,0Trasé for tilløpsrør (permanent) 0,0Vei til inntak 0,0Massetipp* 0,8Kraftstasjonsområde 0,5Vei til kraftstasjonen 8,8Sum areal 26,2*Avhengig av behov for masser lokalt.4.1.5 Vannføringer• Det er forutsatt minstevannføring fra inntaket i begge utbyggingsalternativene på 0,6m 3 /s i perioden fra 1. juli til 31. august og 0,2 m 3 /s i periodene fra 1. april til 30. juni ogfra 1. september til 31. oktober.SWECO Grøner AS Side 16 av 28

• Vannføringsendringene er grundig beskrevet i hovedrapporten. Grunnlagsdata fordisse beskrivelsene er gitt i utbyggingsplanen.• Det er ingen regulering i prosjektet, noe som medfører uendret vannføring iForslandselva nedstrøms kraftstasjonen, med unntak av ved uforutsette stopp ikraftstasjonenSWECO Grøner AS Side 17 av 28

5 OMRÅDEBESKRIVELSE OG VERDIVURDERINGOmrådet som berøres av utbyggingen ligger i Leirfjord kommune i Nordland, drøye 30 kmnord for Mosjøen. Inngrepsstedene ligger ca. 80-245 moh., fra sørøstre enden av Dalvatnetog videre opp Forslandselva til Nedre Dalsvatn. Skoggrensa i området ligger ca. 250 moh.,avhengig av eksposisjon, løsmasseforekomster med mer. Berggrunnen i området ved ØvreForsland består av granitt og granodioritt (NGU-kart 2006).Innen området er det i dag noen inngrep i form av regulering av Dalvatnet og fritidsbosetningpå Dalgården. En del av området (inntaksstedene) ligger i inngrepsfri sone 2 (1-3 km frainngrep, DN – Inngrepsfrie naturområder i Norge 2006).5.1 SkogbrukDet berørte skogarealet i Øvre Forsland tilhører eiendom med gårds- og bruksnummer 66/1.Til eiendommen hører alt skogdekt areal i Forslandsdalen sør og øst for Grindneset,inklusive Øvstenget.Sist oppdaterte skogbruksplan fra området er utarbeidet av Nordland skogeierforening i1994. I følge denne har området et skogdekt areal på 2499 daa, og et produktivt skogarealpå 1312 daa. Skogen domineres av middels og lav bonitets skog, og av den ståendekubikkmasse på 6923 m 3 i 1994 var over 90 % gran, mens det resterende fordelte seg på ca.2 % furu og ca. 4,5 % lauv (Figur 5-1). Tilvekst/balansekvantum var i 1994 beregnet til238/208 m 3 .I følge Sigurd Hoff, sønn av nåværende eier Randi Hoff, og driver av skogeiendommen, harproduktivt skogareal økt noe de siste årene på grunn av gjengroing av tidligere ubevokstearealer.Hoff og skogbrukssjef Jostein Saus i Leirfjord kommune opplyser at det drives aktivtskogbruk i området, både i form at skogkultur og avvirkning. På grunn av at skogen manglerveiforbindelse må avvirkning skje manuelt, og tømmeret føres ut av skogen med snøscooterover isen vinterstid. Dette er kostnadskrevende og usikkert på grunn av varierende isforhold.Driftskostnaden ved uttak av tømmer på denne måten er trolig høy. Deler avskogeiendommen er antagelig knapt drivverdig om driften skulle settes bort til en eksternentreprenør. Usikkerhet i forhold til isforhold på det regulerte Dalvatnet vanskeliggjør ogsådriftsforholdene for eiendommen.Hoff hogger dels tømmer til eget forbruk og dels for lokalt salg. Det leveres både trevirke tilved og sagtømmer fra skogen.5.1.1 VerdivurderingFordi skogen har middels/lav bonitet og driftsforhold er vanskelige vurderes området å haliten verdi for skogbruk.5.2 JordbrukDet finnes ikke arealer i influensområdet som benyttes til dyrkingsjord eller innmarksbeite.Området har derfor ingen verdi for jordbruk.SWECO Grøner AS Side 18 av 28

5.3 ReindriftOmrådet som berøres av inngrepet tilhører Toven driftsgruppe i Røssåga/Toven/Syv Søstrereinbeitedistrikt. Hele distriktet har et brutto totalareal på 2310 km 2 , reintallet var per31.3.2005 på 1210 rein, og 3 driftsenheter med totalt 13 personer er tilknyttet drifta(Reindriftsforvaltningen 2006). I grove trekk avgrenses distriktet av Norskehavet i vest,Ranafjorden i nord, Vefsnfjorden i sør, og Okstindan og Røssåga i øst.Figur 5-1 Skogen i Øvre Forslandsdalen er dominert av gran. Simahatten og Simaforsen ibakgrunnen.Driftsgruppa Toven driver relativt isolert fra de andre driftsgruppene i distriktet, og utveksler iliten grad beiteområder i barmarkssesongen (Yngve Granum Stang pers. medd.). Arealenetil Toven domineres av harde og sure bergarter (granitt). Dette gir dårlig grunnlag forgrøntbeite, men er gunstig for vinterbeite på grunn av gode forekomster av lav. Mellomgranittområdene finnes enkelte områder av glimmerskifer med bedre forutsetning forgrøntbeite.I influensområdet til den planlagte kraftutbyggingen er det utelukkende granitt i berggrunnen,men de lavereliggende områdene i Forslandsdalen har likevel stedvis et godt grøntbeite tidligpå sesongen. Selv om distriktet som helhet har mangel på vinterbeiteland (Distriktsplan forRøssåga/Toven/Syv Søstre reinbeitedistrikt 1999), regnes produktive grøntbeiter som enminimumsfaktor for Toven driftsgruppe (Bengt Renfjell, pers.med.).Influensområdet for den planlagte kraftutbyggingen i Øvre Forsland er relativt mye brukt tilreindrift (Figur 5-2). De lavereliggende områdene i Forslandsdalen benyttes noe somvårbeite og kalvingsland. Spesielt den sørvendte delen av dalen er viktig på grunn av tidligSWECO Grøner AS Side 19 av 28

snøsmelting. Det lavereliggende området og de høyereliggende områdene rundt Ørnstolenog Dalsvatnan brukes også som høstbeiteland.Det er drivingslei for reinen gjennom Forslandsdalen på begge sider av Forslandselva.Denne fortsetter opp Øvstenget og videre opp Austerdalen. I tillegg er det en drivingslei somkrysser elva mellom Nedre Dalsvatn og Simaforsen, i nærheten av det planlagteinntaksmagasinet ved utbyggingsalternativ B, og fortsetter østover mellom Ørnstolen ogNedre Dalsvatn.5.3.1 VerdivurderingInfluensområdet for den planlagte vannkraftutbyggingen er relativt mye brukt av den lokalereindriftsnæringa. Det inneholder områder som enkelte år brukes til vårbeite/kalvingsland oghvert år benyttes til høstbeite, og det passerer flere flyttleier gjennom området. Fordi brukeninnen influensområdet er forskjellig for den høyereliggende delen omkring bekkeinntakene,og den lavereliggende Forslandsdalen, er det gjort egne verdivurderinger for hvert av de toområdene.Det høyereliggende området, der bekkeinntakene er planlagt, nyttes til høstbeite, og detpasserer en drivlei gjennom området i NØ-SV retning. Som beiteareal vurderes ikke områdetå være spesielt viktig, men driveleia er verdifull. På bakgrunn av dette vurderes området åvære av middels verdi for reindrifta.Det lavereliggende området fra tunnelpåslaget og ned til planlagt kaianlegg i østre ende avDalvatnet benyttes til enkelte år til vårbeite og kalvingsland, og det er drivleier gjennomområdet både nord og sør for Forslandselva. Tidlige barmarksbeiter og kalvingsområder eren mangelvare for driftsgruppe Toven, og dette området vurderes derfor å ha stor/middelsverdi for reindrifta i området.5.4 FerskvannsressurserForslandselva benyttes ikke til drikkevann eller vanningsvann for jordbruk, og vannet harderfor ingen verdi som ferskvannsressurs i så henseende per i dag. I følge avdelingsingeniørAsle Skaug i avdeling for kommunalteknikk/drift i Leirfjord kommune, er det heller ingenfremtidige planer om ta drikkevann fra dette vassdraget. Kommunen har derfor ikke gjortnoen analyse for å undersøke vannets egnethet som drikkevann, men det er ingen grunn til åtro at vannet ikke egner seg for dette.5.4.1 VerdivurderingForslandselva har trolig et potensial som drikkevannskilde om behovet skulle være til stede.Fordi det ikke foreligger noen planer om å benytte vassdraget til dette, og tilgangen tilferskvann i distriktet er god, vurderes verdien av vannet til dette formål å være liten.SWECO Grøner AS Side 20 av 28

Figur 5-2. Oversikt over reindriftsnæringas bruk av området (Reindriftsforvaltningen iNordland).SWECO Grøner AS Side 21 av 28

6.2.2 DriftsfasenSkogbrukBygging av vei og kraftstasjon vil beslaglegge ca. 9 daa, og deler av dette vil være produktivskog. Hvor stort denne andelen vil bli, er ikke beregnet.Kaianleggene som bygges i begge ender av vannet og anleggsveien inn til kraftverket viltrolig senere kunne benyttes til uttransportering av tømmer. Utbygger vil benytte en flåte ellerbåt til transport av maskiner og materialer til kraftutbyggingen. Grunneier har håp om å få tilen avtale om bruk av dette utstyret til utføring av tømmer etter en eventuell utbygging, ogdette vil ha en positiv effekt for skogsdriften i området. Grunneier har også ønsker om åforlenge anleggsveien til skogområdet i Øvstenget, innerst i dalen.Ulempen ved arealtap vil mer enn oppveies av fordelen ved kaianlegg og anleggsvei. I sumvurderes en utbygging til å ha et middels/stort positivt omfang for skogbruk. Verdien ervurdert som liten (Kap 5.1.1). Ut fra en sammenstilling av skogens verdi og omfanget aveffekten på skogbruk, vurderes konsekvensen av en utbygging som liten positiv for skogbruk.JordbrukOmrådet har ingen verdi for jordbruk, og omfang og konsekvenser for slike interesser erderfor ikke vurdert.FerskvannsressurserKvaliteten på ferskvannsressursene vil trolig ikke påvirkes i driftsfasen. Mengde vann vilogså forbli uendret nedstrøms kraftverket.Det vurderes derfor at utbyggingen har ubetydelig omfang for ferskvannsressursene iområdet.En sammenstilling av verdi og omfang resulterer i at en realisering av Øvre Forslandkraftverk vurderes å ha en ubetydelig konsekvens for ferskvannsressursene i området.ReindriftLavereliggende delområde – Forslandsdalen fra kaianlegg til tunnelpåslagOmrådet benyttes enkelte år til kalving, og det er driveleier gjennom dalen. Forstyrrelser ivårområdene kan gi høyt stressnivå hos reinen, og risiko for at simler aborterer, eller forlatersin nyfødte kalv.Det direkte arealbeslaget som følge av utbyggingen er begrenset (ca. 9 daa), og vil i seg selvha lite/intet omfang. Det indirekte tap av areal, som følge av redusert bruk eller unngåelse avområder i nærheten av utbygde områder/områder med menneskelig aktivitet(skremmeeffekter), er det som har størst negativ effekt. Dette er også det vanskeligste åvurdere omfanget av. Flere faktorer påvirker reinens atferdsrespons til nye tekniske inngrep isitt leveområde. En viktig faktor er reinens erfaringer i anleggsfasen. Aktiviteter i denneperioden er som regel langt mer skremmende enn i driftsfasen. Hvis reinen utsettes forskremmende opplevelser knyttet til nye installasjoner i området i anleggsfasen, vil detmedføre en forlenget tilvenningstid til disse, og dermed et større indirekte tap av beiteareal idriftsfasen. En annen faktor er den menneskelige aktiviteten knyttet til de nye tekniskeinngrepene. Dette er ofte mer stressende for dyra, og har større negativ effekt enn detekniske inngrepene i seg selv.I vurdering av omfang og konsekvens i driftsfasen legges det til grunn at utbygger ogreindriftsutøvere lykkes i å koordinere utbygging og reindrift på en god måte, slik atanleggsarbeidet enten foregår på en tid av året hvor dette området ikke benyttes til reindrift,SWECO Grøner AS Side 23 av 28

eller ved at reinen benytter alternative områder til kalving/vårbeite den tiden anleggsarbeidetforegår. Det forutsettes også at det ikke blir stor økning i den menneskelige aktiviteten somfølge av utbyggingen, og at det tas spesielt hensyn til reinen i den mest følsomme periodenpå våren.Kraftstasjonen vil bygges i skog, nær elva (Figur 4-3). Den vil ha en størrelse og utformingsom gjør at den ikke skiller seg mye ut i terrenget, og det er planlagt god lydisolering. Medden planlagte lokaliseringen og utformingen antas det at reinen vil tilvennes bygget etter entid, men at det vil forbli en buffersone rundt bygget som ikke benyttes til beiting. Dettemedfører tap av beiteland utover det direkte arealbeslaget. Hvor stort dette tapet vil bli ervanskelig å vurdere.Området der reinen kan passere på sørsiden av kraftverksbygget, er bredt (trolig ca. 150 m).Dette er skogkledd, og bygget vil derfor være skjult for reinen hvis den passerer på littavstand av bygget. Det vurderes derfor at dette ikke vil skape vesentlige problemer i forholdtil flytting av reinen gjennom området.Langs rørtraséen vil vegetasjon i en bredde på ca. 15-20 m vil bli fjernet. Konsekvensene avdette inngrepet vil bli størst i noen år etter ferdigstillelse av anlegget. Ved graving avrørtraséen vil toppdekket i størst mulig grad bli lagt til side, for senere å bli lagt tilbake etter atrøret er nedgravd og terrenget arrondert. Røtter og frø vil på denne måten bli tatt vare på, ogvegetasjonen blir den samme etter ferdigstillelse. I Forslandsdalen antas lokalklimaet å væregunstig og vegetasjonen forventes å komme tilbake etter få år.Masse fra tunneler vil deponeres på anleggsvei og i ur ved tunnelpåslag, og vil dermed ikkeinnvirke på reinbeiter i dalen.Veien fra det planlagte kaianlegget til kraftverket vil gå på nordsiden av Forslandselva. Detteer grønne sørvendte bakker som blir tidlig snøfrie, og er derfor verdifullt habitat for reinen omvåren. Forutsatt restriktiv bruk av veien er det lite trolig at reinen vil unngå veien, og detantas at beiting kan foregå helt inn til veiskulder. Veien vil gå langs driveleia vestover motHusfjellet, og vil til en viss grad kunne forenkle driving av reinen.Endret vannføring i Forslandselva mellom bekkeinntak og kraftverk vil kunne få en viss effektfor vegetasjonen i et smalt belte langs elva, men vurderes ikke å påvirke områdets verdi sombeiteland i vesentlig grad.Oppsummert:Inngrepene i Forslandsdalen vil skje i et vårbeiteområde, og våren er en tid på året da reinener spesielt følsom for forstyrrelse. Inngrepene fører til et begrenset direkte tap av beiteareal,og de planlagte inngrepene er av begrenset omfang. Allikevel er det knyttet en vissusikkerhet til hvor stort det indirekte tapet av beitareal vil være for reindrifta. I sum vurderesomfanget av inngrepene i Forslandsdalen å være middels/lite negativt for reindrift. Områdetvurderes å være av stor verdi for reindrift, og av dette følger at konsekvensen for reindrift blirmiddels/liten negativ i lavereliggende områder av Forslandsdalen.Høyereliggende delområde - oppstrøms SimaforsenOmrådet omkring Ørnstolen og Dalsvatnan benyttes til høstbeite. Reinen er mindre følsomfor forstyrrelse i denne perioden enn tilfellet er i kalvingsområder eller vinterbeiteland.Det passerer også en drivingslei gjennom dette området i retning som krysser Forslandselva5-600 m vest for Nedre Dalsvatn, og går videre NØ-over mellom Ørnstolen og NedreDalsvatn.SWECO Grøner AS Side 24 av 28

I alternativ A er det planlagt en liten terskel i utløpet av Nedre Dalsvatn og bekkeinntak iselve vannet. Disse inngrepene vil knapt være synlige etter noen år. Det negative forreindrifta er i første rekke at forstyrrelsene i anleggsfasen kan medføre en vissunngåelse/skremmeeffekt de første årene av driftsfasen, men denne effekten antas å værekortvarig. Koordinering av utbygging og reindrift i anleggsfasen, slik at reinen i minst muliggrad får negative opplevelser knyttet til området, har avgjørende betydning for omfang ogkonsekvens også i driftsfasen.Utbygging etter alternativ A vurderes derfor å ha lite negativt omfang for reindrifta i detteområdet. På bakgrunn av at området er vurdert å ha middels stor verdi for reindrift, vurderesen utbygging å ha liten negativ/ubetydelig konsekvens for reindrift i området omkringbekkeinntakene.Sum reindrift alternativ AI sum vurderes konsekvensen av utbyggingsalternativ A som liten negativ.6.3 Alternativ B6.3.1 AnleggsfasenSkogbrukSom for alternativ A.FerskvannsressurserSom for alternativ A.ReindriftSom for alternativ A.6.3.2 DriftsfasenSkogbrukSom for alternativ A.JordbrukOmrådet har ingen verdi for jordbruk, og konsekvenser for slike interesser er derfor ikkevurdert.FerskvanssressurserSom for alternativ A.ReindriftLavereliggende delområde – Forslandsdalen fra kaianlegg til tunnelpåslagSom for alternativ A.Høyereliggende delområde - oppstrøms SimaforsenDette alternativet innebærer etablering av et stort inntaksbasseng på ca. 10 daa, som villigge i den nevnte drivleia gjennom området. I følge reindriftsnæringa er det vanskelig å finnealternative passeringspunkter, og dette kan derfor skape problemer for flyttingen av rein.Alternativet vurderes derfor som klart mer negativt enn alternativ A.Utbyggingsalternativ B innebærer etablering av et inntaksmagasin der en drivlei krysser elva,og omfanget vurderes som middels/stort negativt for reindrift. Verdien av området er vurdertSWECO Grøner AS Side 25 av 28

som middels, og av dette følger at konsekvensen av alternativ B for reindrift er middelsnegativ.Sum reindrift alternativ BI sum vurderes konsekvensen av alternativ B som middels/liten negativ for reindrift.Konsekvensen i det lavereliggende område, som er av høyest verdi for reindrift, er tyngstvektlagt i oppsummeringen.6.4 Helhetsvurdering av konsekvens for reindrift i driftsgruppe TovenReindrifta driver over store områder, og er stadig under press fra forskjellige grupper somønsker å benytte utmarka i næringsøymed, eller til rekreasjon og fritidsaktiviteter. Det erderfor viktig å se nye planlagte inngrep i et helhetsperspektiv.De planlagte inngrepene i Vassenden og Øvre Forsland berører begge barmarksbeitene tildriftsgruppe Toven i Toven/Røssåga/Syv Søstre reinbeitedistrikt. Driftsgruppene i dettedistriktet utveksler i liten grad beiteområder i barmarkssesongen (pers.med. Yngve Granum),og effektene av den planlagte utbyggingen vurderes derfor kun i forhold til dennedriftsgruppa.Det finnes i dag 2 eksisterende kraftverk i drift som berører driftsgruppe Toven. Den eldsteog antagelig mest negative for reinnæringa er Kaldåga kraftverk, som ble bygget ut i 1958.De 3 store magasinene Femvatn-Seksvatn, Nivatn, og Tovatn, har reguleringshøyder fra 6-19 m. Det andre kraftverket i drift er Forsland kraftverk, som også har vært i drift i mange tiår.Bygging av dette kraftverket innebar neddemming av beiteland rundt Dalvatnet.I tillegg til Øvre Forsland kraftverk, som her utredes, har Helgelandskraft planer utbygging avet kraftverk i Vassenden, øst for Storvatnet. Dette utnytter et fall på 420 m i Nordelva, somrenner fra Hansfinnvatnet til Storvatnet. Det er ikke planlagt noe reguleringsmagasin iVassenden.Sett i forhold til utbyggingen av Kaldåga kraftverk, som medførte stort tap av beiteland forreinnæringa, vil de to planlagte kraftverkene i Vassenden og Øvre Forsland medføre smådirekte tap av beiteareal. Det vil alltid ligge et usikkerhetsmoment i vurderingen av detindirekte tapet av beiteland som følge av at reinen unngår nye tekniske installasjoner ogsteder med menneskelig aktivitet. For å gjøre det indirekte tapet minst mulig er detavgjørende med et godt samarbeid mellom utbygger og reinnæringa både i utbyggings- ogdriftsfasen, slik at reinen i minst mulig grad får negative assosiasjoner og frykt for de nyeinstallasjonene i området.Bruken av Øvre Forsland og Vassenden til vårbeite og kalvingsområde er ikke forenelig medanleggsarbeid i området. Reindrifta er til en viss grad fleksibel i bruken av sesongbeitene.Det er derfor viktig at reineierne informeres om anleggsarbeid på et tidlig tidspunkt, slik atflytting av reinen kan tilpasses dette. Fordi Vassenden antagelig kan benyttes somkalvingsområde i år med anleggsarbeid i Øvre Forsland og omvendt, er det viktig at ikkebåde Øvre Forslandsdalen og Vassenden berøres av anleggsarbeid samme sesong.SWECO Grøner AS Side 26 av 28

7 AVBØTENDE TILTAK7.1 Anleggstiden7.1.1 Reindrift• Unngå anleggsarbeid om våren og forsommeren, når reinen benytter beitene i dalen.Hvis det må gjøres anleggsarbeid i dalen i dette tidsrom, bør reindriftsutøverne fåbeskjed i god tid i forveien for å kunne planlegge bruk av andre beiteområder.Anleggsarbeid ved bekkeinntakene kan antagelig foregå uten problemer på våren ogforsommeren, forutsatt at det ikke medfører helikoptertransport eller annen transport iøvre del av Forslandsdalen. Anleggsarbeid ved bekkeinntakene kan vanskeliggjøreflytting av rein gjennom området. Gjennomføring av dette arbeidet bør ogsåkoordineres med reindriftsutøverne i forhold til flytting.• Plassere riggområder for arbeidet med dam, bekkeinntak og kraftverk, bør gjøres slikat de kommer i minst mulig konflikt med drivleier som passerer gjennom området.• Vassenden kraftverk og det planlagte Øvre Forsland kraftverk vil begge berørebarmarksbeiter til driftsgruppe Toven. Ved realisering av begge prosjekter er detviktig å koordinere anleggsarbeidene slik at det ene området kan brukes somsubstitutt for det andre.• Anleggsveien bør i størst mulig grad legges utenom produktive beiteområder for rein.7.1.2 Skogbruk• Anleggsveien bør i størst mulig grad legges utenom produktiv skog.7.2 I driftsperioden7.2.1 Reindrift• Valg av mest mulig støysvake tekniske løsninger i kraftverket vil være positivt bådemed hensyn til utnytting av vårbeitet i områdene omkring, og for bruk av flyttleia sompasserer sør for Forslandselva.• Det bør være en svært begrenset bruk av veien på våren og forsommeren på grunnav forstyrrelser dette vil medføre i kalvingstiden.• For å redusere tap av beitemark som følge av anleggsveien, bør veiskulder påføresjord og revegeteres med stedegen vegetasjon helt inn til veiens grusdekke (jfr.landskapsrapport).• Det bør ryddes minst mulig skog omkring kraftverksbygget, slik at dette i størst muliggrad er skjult for reinen.SWECO Grøner AS Side 27 av 28

8 REFERANSER8.1 Skriftlige kilderLeirfjord kommune 2001. Kommuneplanens arealdel 2003-2014. Kart.Renfjell, Bengt 1999. Distriktsplan for Toven/Røssåga/Syv Søstre reinbeitedistrikt(foreløpig versjon). 12 s.Nordland skogeierforening 1994. Skogbruksplan for gnr/bnr 66/1, Lerifjord kommune iNordland.Reindriftsforvaltningen 2006. Ressursregnskap for reindriftsnæringen for regnskapsåret1.april 2004-31.mars 20068.2 Muntlige kilderJostein Saus. Skogbrukssjef, Leirfjord kommune, Nordland.Sigurd Hoff. Sønn til eier av gård 66/1, Randi Hoff. Gård 66/1 er eneste grunneier i indredel av Forslandsdalen. Sigurd Hoff er den som driver skogen på eiendommen.Bengt Renfjell. Reineier i Toven/Røssåga reinbeitedistrikt.Asle Skog. Avd.ing. Kommunalteknikk/drift Leifjord kommune.Yngve Granum Stang. Reindriftsforvaltningen NordlandSWECO Grøner AS Side 28 av 28