nr. 1-2011 - Safe

SAFEMAGASINET 01Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 1 oktober 2005Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 1 Mai 2011Foto: Keith BassetROV trenger Petroleumstilsynetsom tilsynsmyndighet,slår SAFE i DSN fast.s.32Pantone 430Pantone 187

Innhold26 7 393 Leder 5 Tariffoppsummering 2011 7 Utfordringer hindrer ikke samarbeid 11 Erfaringer og lærdom, men virker det?13 En bauta i SAFE sokkel 17 Politiforbundets Arne Johannessen hos SAFE i Statoil 18 OLF renvasker ukultur?20 Innleie av arbeidskraft i ISO-bransjen og EUs Vikarbyrådirektiv 23 Tilbakeslag for allmenngjøringskampen25 Veien til egen tariffavtale ISO fag 2012 26 Inger Staff: -Nødhjelpsarbeid setter ting i perspektiv29 Ikke olje og sand, men olje og smykkesteiner 32 Petroleumstilsynet inn som tilsynsmyndighet35 Elisabeth Løvaas ny leder i SAFE-Ung 36 Bernt Hodne: -SAFE-Ung blir lyttet til 38 SAFE- Ung-seminaret på Geilo40 Livet etter kreft i ung alder 42 Trondheimskonferanse 2011 44 YS-lederen ble lærer for en dag45 Fastholder besk streikekritikk 47 Krafttak mot kreft 49 Seier for Norisol klubben i Arbeidsretten 51 Det juridiske hjørne56 Medlemsfordeler 59 KryssordMedlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren .Ansvarlig redaktør Terje Nustad Redaktør Mette Møllerop. Telefon 51 84 39 09/95 73 57 10Besøksadresse redaksjon Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger. Telefon 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40. E-post safe@safe.noLayout og oppsett Melvær&Lien Idé-entreprenør Trykk Kai Hansen Trykkeri ASUTGIVELSESPLAN Manusfrist /Utsendelse Nr. 1 19.04/19.05 Nr. 2 05.07/05.08 Nr. 3 14.09/14.10 Nr. 4 16.11/16.12ANNONSEPRISER S/H 1/4 side kr. 2.500,- 1/2 side kr. 5 .000,- Hel side kr. 7.000,-For annonsering ta kontakt med: SAFE på telefon 51 84 39 09/51 84 39 00. E-post mette@safe.noKai Hansen v/Torfinn Hansen på telefon 51 90 66 02. E-post torfinn@kai-hansen.noISSN 1890-0577

“Våre energiressurser må vernes og sikres til samfunnets beste, ikke bare nå, men ogsåfor fremtidige generasjoner.”Terje NustadLederVåren har kommet med forsmak av sommeri april, og med den lønnsforhandlinger.I år er det mellomoppgjør medbegrensede muligheter. Konfliktrettener lagt igjen i det sentrale oppgjøretmellom NHO og YS. De la føringer forden økonomiske rammen for oss allemed ca 3.64%. Det ga et generelt tilleggpå to kroner pr. time altså nærmere4 000,- kroner pr. år. Hva forhandlingenemed OLF vil gi ut over dette er umulig åsi når dette skrives. SAFE har imidlertidkrevd et lønnstillegg på 5 %, økning avnattillegg og helligdagsgodtgjørelsen,kompensasjon for fadderoppgaver iarbeidssituasjonen og for matskattensamt et nytt shutteltillegg. SAFEutfordret også OLF med utvalgsarbeidvedrørende pensjonsreformen og denskonsekvenser for vår særaldersgrensepå 65 år. Vi ønsket å opprette et fond forvarslere som får sine lønns- og arbeidsvilkårforringet grunnet varslingen.Til slutt var det krav om at alle skullekunne ta med seg elektronisk utstyrut på plattformene og benytte dem iboligkvarteret.SAFE har gjennom arbeidet med DeFacto, og rapporten vedrørende såkaltearbeidsmiljøundersøkelser, gjort sterkefremstøt mot departementer og tilsynsmyndigheter.Vi ønsker å videreutvikleregelverket for å styrke arbeidstakernesrettigheter, som vil gi de større påvirkningmed et reelt samarbeid i allefaser. Personvernet må ivaretas ved ågi de tillitsvalgte en vetorett, hvis enperson eller mindre gruppe ansattemener seg angrepet. Vi har god tro påat myndighetene ser nødvendighetenav å regulere dette området bedre. Detdette i realiteten handler om er nyeledelsesteorier, HR, der psykososialearbeidsmiljøundersøkelser benyttessom et styringsverktøy og ikke HMSverktøy.SAFE må derfor også involvereseg sammen med De Facto og andreorganisasjoner for å avsløre disse teoriersom er direkte angrep på trepartssamarbeidetog all fagforeningsvirksomhet.Dette vil bli et svært viktig tema for helefagbevegelsen i tiden fremover, og SAFEmå støtte opp med ressurser.Vel så viktig er vårt fokus på HMSutviklingeni næringen. SAFE har noken gang fått rett i sine påstander omat denne er urovekkende negativ.Arbeidsmiljøutfordringene er mangeog store. Spesielt innenfor problemområdersom alvorlige hendelser innenforbrønnoperasjoner og gasslekkasjer,nattarbeid, ergonomi, eksponering avkjemikalier, støy og vibrasjon. Dettevises klart når alvorlige brønnhendelserog gasslekkasjer nå skjer langt oftereenn tidligere. Risikonivåer går i feil retning.Det er også helt uakseptabelt at vifår over 600 nye hørselsskadde personerhvert år. Det viser at verneutstyr ogarbeidsredskap er gammeldags ogutgått på dato. Noe drastisk må gjøres,og OLF forsøker nå gjennom et prosjektå se på dette. SAFE forventer at næringennå tar nødvendige grep, som gjørat vi også på arbeidsmiljøområdet kanfå ny teknologi som ivaretar helsen tiloljearbeiderne.SAFE har i lenger tid hatt interneproblem, med en rekke personangrep.Noen er ikke fornøyd med den sittendeledelse, til tross for at de klappet deminn ved siste valg. De begynte raskt åkreve ekstraordinær kongress med bakgrunni konstruerte saker og påstander.Det fikk de ikke medhold i av flertallet,men slike demokratiske vedtak ville deikke akseptere. I år skal vi ha en ordinærkongress som egentlig skulle bli avholdti november. Da myndigheten har endret3innsendelsesdatoen for godkjente regnskap,valgte vi å fremskynde kongressentil juni måned. Det vil bli avholdt påClarion hotell i Stavanger 17. – 19. juni.Denne interne konflikten har vært sværtnegativ for SAFE som organisasjon, desentrale tillitsvalgte og ansatte. Dethar fremkommet flere useriøse utspilloverfor media som har svekket vårtomdømme på alle plan vesentlig. Noen

ønsker å skifte ledelsen, koste hva detkoste vil, og motivene er svært uklare.Det tragiske er at vi har mistet våre todyktige advokater som en konsekvensav konflikten. Det er mange som kjennerigjen denne ukulturen som tidligere OFSvar kjent for, og som splittet organisasjonen.Det vi har forsøkt å bygge oppgjennom mange år ved stabilitet ogkontinuitet tas ikke hensyn til og rivesraskt ned. Flertallet har heldigvis mentdet motsatte. Jeg håper kongressen ersitt ansvar bevisst, og tar avstand fra atnevnte ukultur igjen skal bli styrende ogutvikle organisasjonen i negativ retning.Dette handler i realiteten om at Kongressenmå foreta et viktig verdivalg.Jeg håper vi alle kan ta lærdom av detsom har vært, legge det bak oss og bidratil en konstruktiv kongress som kanvære samlende. Vi er avhengig av det forat organisasjonen igjen skal kunne konsentrereseg om å videreutvikle SAFE tildet beste for medlemmene. Næringentrenger sårt en kritisk og krevende samarbeidspartnersom SAFE. Lykke til.

Tariffoppsummering 2011Tekst: Terje Nustad Foto: Kjell Terje SkrunesSAFE deltok i YS sin forhandlingsdelegasjon da mellomoppgjøret blegjennomført mellom NHO – LO og YS. Det var 5 såkalte frontfagstariffavtaleri privat sektor i konkurranseutsatte næringer som var i fokus.Resultatet fra disse forhandlingene danner føringer for den totale lønnsdannelseni Norge. Det er LO som er hovedaktøren på arbeidstakersidenut fra sin størrelse, og som er hovedpremissleverandøren for hva somkreves og aksepteres. Forhandlingene ble avholdt i NHO sine lokaler iOslo 21.-31. mai.Ut i fra beregningene ville man selv vedet nulloppgjør få en lønnsvekst medbakgrunn i en forventet lav prisstigningpå ca 2 %. Partene ble enige om etgenerelt lønnstillegg på kr 2,- for allefra 1.4.2011. De avtaler som hadde engjennomsnittslønn på 90 % eller mindreav industriarbeiderlønnen skulle få enkrone ekstra. Dette gjaldt 10 avtaler iprivat sektor. Den totale rammen foroppgjøre var ca 3, 64 %.forventer partene at resultatene fra denevnte forhandlinger skal være normgivendefor leder og andre grupper avarbeidstakere i bedriftene, og for helearbeidsmarkedet.Det var med disse føringer SAFE sittforhandlingsutvalg startet forhandlingenemed OLF for operatør-, forpleiningsogboreoverenskomsten, den 3. – 5. mai iOLF sine lokaler på Forus. Forhandlings-Det ble videre vedtatt at lokale forhandlingerskulle føres på basis av de enkelteoverenskomster og slik at tillegg skalgis på grunnlag av den enkelte bedriftsøkonomi, produktivitet, framtidsutsikterog konkurranseevne. Lokaleforhandlinger skal være reelle, uavhengigav hvilke begreper overenskomsteneinneholder mht. forhandlinger, drøftinger,vurderinger eller lignende. Videre5

utvalget bestod av Terje Enes, PorfirioEsquivel, Sten Atle Jølle, Magne Birkedal,Fredrik Tellefsen, Oddleiv Tønnessen,Kai Morten Anda, Arild Widvey, EilsabethLøvaas, Bernt Hodne, Inger Staff ogTerje Nustad.I dette avtaleområdet har de operatøransattelokal forhandlingsrett for sinelønnsmatriser. De fører lokale forhandlinger,og kan der få en bedrelønnsutvikling enn de andre på avtalen.Denne merutvikling beregnes året ettertil et gjennomsnitt og blir et såkalt etterslep.Det etterslepet blir så et ekstralønnstillegg ut over det som parteneforhandler, for alle de som ikke har slikelokale lønnsforhandlinger. Det viste segat årets etterslep var tilnærmet null.Det var første gang, og viser at OLF harlagt sterke føringer på operatørene forikke å gi noe særlig i de lokale forhandlingene.Det samme vil OLF også gjøre iår. Slike sterke føringer fra OLF oppfatterSAFE er i strid med protokollen fradet sentrale oppgjøret, som tilsa at delokale forhandlingene skulle være reelleut i fra selskapenes situasjon. SAFEfrykter at det vil kunne resultere i at bonusordningervil forsterkes i selskapene.Forhandlingene med SAFE ble førtparallelt med IE og Lederne. Det vargod stemning under forhandlingenemed gode samtaler både formelt oguformelt. Prosessen foregikk uten langenattlige forhandliger. Da det såkalteendelige tilbudet forelå, ble det rasktakseptert av alle tre arbeidstagerorganisasjonen.Det er vanskelig å huske atdet noen gang har skjedd.SAFE sin forhandlingsdelegasjon syntesresultatet var akseptabelt, ut i fra atdette var et mellomoppgjør uten konfliktrett.Har du ikke konfliktrett er detsvært vanskelig å nå frem med sine krav.SAFE skrev under protokollen som ga oss14 000,- i generelt lønnstillegg fra 1. 6. 2011,vi fikk et engangsbeløp på kr 956,- somtilsvarte de to kronene fra det sentraleoppgjøret for perioden 1.4. til 1.6.2011.Videre ble nattillegget økt med kr 2,- foralle, og vi greide å øke helligdagsgodtgjørelsenmed Kr 50,-. Totalt sett vardette innenfor rammen på nærmere 4 %.Det knytter seg langt større spenningtil NR-området, hvor faren for brudd,mekling og konflikt er til stede. Her erdet tunge krav om pensjon, bonus, fasteansettelser i et bemanningsselskap ogsamarbeidsproblemer som vil pregelønnsforhandlingene. SAFE har her konfliktrett,så her blir forhandlingene merreelle og langt mer spennende.

Kari Jøssang og Cliff Olaussen, henholdsvis personaldirektør ogklubbleder i SAFE-klubbenUtfordringer hindrer ikke samarbeidetTekst og foto: Mette MølleropsSubsea 7: Forholdet mellom fagforening og bedrift påvirker arbeidsmiljøog bedriftskultur. Men man trenger ikke alltid være enige for at tonenskal være god og partene løsningsorienterte.- Samarbeidsforholdene har variert hososs, fra godt til vondt og til godt igjen,bekrefter klubbleder Cliff Olaussen ogHR-direktør Kari Jøssang.Likevel har de lagt vekt på å finne godeløsninger, og klarer oppgaven ganske bra.Ja, det vil jeg si vi gjør, sier Cliff og Karier enig.- Det hender jo at det kan bli personorientert,og om det har vært problemermed å finne løsninger sammen medenkelte personer, har vi fått det til vedhjelp av andre personer i ledelsen.- Det er ikke farlig å ha et problem, mendet må gå på sak, ikke person, sier Kari.Dette er et område det jobbes godt med,og denne typen samarbeidsproblemerskjer svært, svært sjelden nå.- Det dreier seg om sak, man er enigeller uenig, men vi har et godt forholdoss i mellom uansett resultat, sier Cliff.fordel i min jobb i dag at jeg har en heltannen utdannelse og bakgrunn, og derforer vant med andre tilnærmingsmetoderi forhold til mennesker og saker.Ser du andre fordeler ved din bakgrunn?Det blir litt latter rundt bordet.- Ja, den litt klassiske… Når du ikke jobberi personalavdelingen selv, tenkerdu ofte om saker at jeg ville ha løstdette på en annen måte. Vel, nå har jegmuligheten. Jeg blir jo likevel tvungettil å se en annen helhet, bruke et annetperspektiv enn den vinkelen jeg haddefra prosjektavdelingen. Likevel er denerfaringen nyttig i dag. Å forklare,gi informasjon og kommunisere eravgjørende for aksept og forståelse.OmstillingOmstilling er blitt et moderne ord, mensom begrep, hva innebærer det egentlig.Hva skal man omstilles fra og hva skalLederkulturen er bra, det er et godtutgangspunkt.Kari kommer fra selskapets prosjektavdelingog er vant til å ha uenighetermed kundene.- Man må løse problem for problem,ellers blir det kaos. Det er den måtenprosjekt utvikles. Kanskje er det en7

man omstille til? For Subsea 7 er begrepetfor en gangs skyld forståelig.Mandag 10. januar var dato for sammenslåingav selskapene Acergy og SubseaInc i Norge.- Det er en kjempeutfordring å slå sammento så store bedrifter. Både system,kultur, personalhåndbøker, avtaler, altmå bearbeides, settes sammen til enfunksjon som inngår i en enhetlig kultur,sier Cliff.Samtidig var det spennende, både fagligog erfaringsmessig.- Vi kjenner endringene, i systemet, iledelsen, i bygningen, alt er nytt ogannerledes, fortsetter Kari.Aksepterer de ansatte endringene?- Jeg tror alle forstår hvorfor vi endrer,ut i fra utfordringer og et markedsperspektiv.Men likevel er det tøft forpersonellet.Omstillingene bør skje raskt slik at vikan begynne å forholde oss til goderammer, påpeker de to.Det dreier seg ikke bare om de ansatte iNorge og forholdene i den norske delenav selskapet. Som et globalt selskap måprosessen tilpasses alle, også tidsmessig.- Jeg tror du har rett i at folk flest erpositive til dette, sier Cliff. Folk serat selskapet får større muligheter påmarkedet. Acergy og Subsea 7 utfyllerhverandre og gir oss en bedre konkurranseposisjon.Gjelder det også konkurransen globalt?- Vi er størst på subsea. Det er kjerneområdetvårt.Hvem er norske konkurrenter?Technip, et fransk selskap som holdertil i Oslo, er konkurrenter her i landet. Vihar også selskapet Saipem.Etter sammenslåingen teller nå Subsea7 rundt 12.000 ansatte. I underkant av1000 av disse er ansatt i Norge.Fagforening og klubbarbeideKlubben har gode arbeidsforhold,bekrefter Cliff.- Jeg er fornøyd. Selv om vi er uenig ienkeltsaker har vi likevel en dialog. Vidrar ikke saker videre med oss.Et positivt eksempel trekkes fram.Selskapet har hatt litt høyt sykefraværpå enkelte avdelinger. For å kartleggeårsaken har bedriften tatt klubben medi dette arbeidet. Det oppleves positivtog er tydeligvis en riktig og viktig måteå jobbe på.- Våre innspill hjelper bedriften og avdelingentil å finne årsaken. Vi kjennerde som jobber på sjøen best, vi vet hvorskoen trykker.Resultatet av undersøkelsen kommerom ikke så lenge, og det venter de spentpå begge to.- Når resultatet kommer vil vi fortsattinvolvere klubben. Vi har også leid innet eksternt firma i analysearbeidet. Detblir mer nøytralt. Vi håper dermed at vifår så ærlige resultater som mulig.- Jeg tror ikke de ansatte hadde brukt såmye tid på undersøkelsen hvis ikke vi iklubben hadde oppfordret til det.Møter er informasjonBedriften har jevnlige møter hvor bedriftog klubb tar opp saker og problemermed målsetting å få disse løst. De harogså jevnlige arbeidsmøter.Forhandlinger om lønn og arbeidsforholder ofte noe som skjerper tonen.Hvordan ser disse ut her?- Vi hadde litt tøffe forhandlinger ifjor, men med begge parters innstillingom å sette seg ned for å løse dem, gikkdet tålig bra etter hvert. Vi hadde førstbrudd, så fikk vi til en løsning uten hjelpav meklingsmann. Vi har hatt årlige

Diskusjonom samarbeid og gode løsninger fortsetter ute. Både klubb ogbedriftsledelse er opptatt av bedriftens framtid.lokale forhandlinger, og vi har ikke hattstreik siden 2004.Lønnsmessig ligger de likt med konkurrentene.- Det må vi nok gjøre hvis vi skal ha enmulighet til å konkurrere, sier Kari.Cliff smetter inn en kommentar.- Jeg tror ikke det er lønnen som avgjørom folk vil være her.Prinsipielle argumenter for fagforeningJa, det mener ledelsen. Det formelighagler med gode argumenter fra ledelseog klubb.- Vi trenger fagforeninger på sammemåte som vi trenger miljøorganisasjoner.Jeg ser på fagforeninger sompartnere. Involvering er stikkordog spørreundersøkelsen er et godteksempel. Dette har jeg stor tro på. Vimå gjøre ting sammen for å få de besteresultatene. Det nytter ikke å lage reglerog rammer og så tre de nedover hodetpå folk. Vi må bli enige om reglenesammen.- Lojalitet er et stikkord, sier Cliff. Nårfolk er fornøyd, yter de mer.- Å prioritere fagforeningen gir de besteresultatene. Det syns jeg preger vårledelse helt opp til øverste direktør.- Ja, det er jeg absolutt enig i, sier Cliffog trekker fram et eksempel.- Administrerende direktør, StuartFitzgerald kalte oss inn til møte forå finne ut av årsaken til at en av våreoffshoreavdelinger ikke fungerte heltetter oppskriften. Vi la fram et forslag tilsystem som kunne hjelpe. Han pressetpå i sine organer for å få det innført, detkom på plass, og det hjalp.Ellers stiller administrerende, somfor øvrig kommer fra Australia, opppå møter om klubben ønsker det. Firedager etter sammenslåingen imponertehan klubben ved å stille opp på årsmøtetderes.- Det satte vi stor pris på, og det gir deoffshoreansatte anledning til å treffeledelsen. Det er for øvrig en tradisjon atledelsen deltar på våre årsmøter.- Han kjenner grunnplanet godt, leggerKari til. Han har selv jobbet seg opp iselskapet, og gått gradene.AberdeenAll bemanning av skip innen allekategorier styres fra selskapets kontori Aberdeen. I den forbindelse ser bådeklubb og ledelse at Aberdeenavdelingenhar problemer med å forstå det norskeavtaleverket.- Det er en utfordring for oss, og vil nok9også bli en utfordring framover.Cliff trekker også fram kultur som årsaktil manglende forståelse.- Det er viktig for oss å få denneforståelsen. Samtidig må vi ha som enforutsetning at det er gjort i bestemening, men ut i fra manglendekunnskap om vårt norske arbeidsliv.- Vi trenger bedre kommunikasjonslinjerog har derfor prioritert å ha en egen

ansatt som skal avhjelpe oss i dennesituasjonen, legger Kari til.Rent generelt er informasjon et områdesom alltid kan bli bedre. Det gjelderogså Subsea 7.Avstanden mellom land og sjø kanfort bli som et ”hav” uten tilstrekkeliginformasjon. Dessuten skjerpes informasjonsbehovetved store geografiskeavstander.Bedriftens dagDette er en virkelig ”Dag” som bedriftenhar innført for å imøtekomme behovetfor informasjon, og sørge for at flestmulig ansatte blir kjent med hverandre.Man har stands som er godt bemannet,og de som ikke er ute i jobb, har mulighetentil å møte både kolleger ogledelsen på alle nivå.- Dette er et flott tiltak, sier Cliff.Tilbakemeldingene er veldig gode ogdette er med på å minske avstandenmellom de ansatte. Vi pleier å haårsmøte i etterkant av denne ”Dagen”,da er jo folk allerede samlet.- Utover dette har man jo anledning tilå besøke båtene når de er i havn, leggerKari til. Ledelsen er flink til å følgeopp det, men også her har vi sikkert etforbedringspotensial.Viktig å bli sett- Det er et prinsipp som gjelder for alle,både ansatte og ledelse. Vi trengertilbakemelding på det vi gjør og hvordanvi gjør ting.Er dere flinke til det?- Vi jobber kontinuerlig med det. Å ”se”hverandre er et prosjekt man aldri blirferdig med.En konklusjon på slutten, en fellesnevnerfor bedriftens ledelse og klubb,har dere det?- Ja, vi er enige om at samarbeidet erveldig bra, slår de to fast. Vi ser likt pådet vi lykkes med og vi ser de sammeutfordringene. Vi tror vi har gode muligheterfor å gjøre det enda bedre.SAFE-klubbens styre:Leder: Cliff OlaussenNestleder: Nils Petter SkeieSekretær: Robert MøgsterKasserer: Vidar OlsenStyremedlemmer:Geir MedaasJan Olav NordbøHenrik PedersenKenneth TønnesenVaramedlemmer:Hallgjerd RavnåsGlenn Støle NylundKjetil HjelmervikTomas FrafjordHovedverneombud erKenneth TønnesenKlubben har rundt 140 medlemmerfodelt på ROV, survey,offshore og landSammenslåing av subseaselskapUndervannsentreprenøren Acergy, tidligere Stolt Comex og før det Stolt Offshore, og Subsea Inc gikk inn iSubsea 7 SA.De to store subseamiljøene i Stavangerregionen med rundt 400 arbeidsplasser hver, ble slått sammen til etbørsnotert selskap. Globalt får selskapet ca 12.000 ansatte, 7.000 av disse kom fra Acergy. Stuart Fitzgerald fraAcergy skal lede det nye selskapets virksomhet i Norge. Toppsjefen for hele konsernet blir Jean Cahuzac medSimon Crowe som finansdirektør. Begge kommer fra Acergy. Styreleder blir Kristian Siem fra Subsea 7. Formelloppstartingsdato var 10. januar.

Erfaringer og lærdom, men virker det?Tekst og foto: Mette MølleropDesember 2010 arrangerte US Chemical Safety Board,WWW.CSB.GOV etfagseminar og en offentlig høring som 2. nestleder i SAFE, Roy Erling Furredeltok på. CSB er satt til å granske Deepwater Horizon ulykken, og inviterteinn til konferansen med formål å diskutere flere HMS-faglige temaer.Er høringskonferanser som den US ChemicalSafety Board (CSB) arrangerte, et spillfor galleriet?- Nei, mener Roy Erling Furre, HMS-ansvarligog 2. nestleder i SAFE. Det er ikke et spillfor galleriet, men et forsøk på å løfte oppHMS faglige temaer.Spørsmålene som kan stilles her er følgende:Hva er spesielt med akkurat denne typenhøringer? Hva skjer med erfaringene ogkonklusjonene som granskingskomisjonenender opp med? Hva med lærdommene?Tar oljeindustrien og myndighetenelærdommen til seg og endrer systemer ogrammevilkår?Flere rapporterI forbindelse med Deepwater Horizonulykken er det produsert flere rapporter.- De som er kommet til nå, er lite fokusertpå HMS, men omhandler mer politiskeforhold, sier Roy Erling Furre.Også mer politisk vinklet innhold?- Ja, absolutt. ”Presidentrapporten” nedsattav presidenten og regjeringen, er annerledes.Den beskriver selvsagt årsaker somforårsaket ulykken, selve ulykken, reaksjoneneetterpå og utvikling av barrierer forå hindre lignende ulykker. HMS faglig sett,slår presidentrapporten fast ut ulykkenskyldes ledelsesfeil, “managment failure”.Industrien bruker stort sett de sammesystemene over hele verden, og derfor haroljeindustrien et globalt problem. “Presidentrapporten”er blitt et lettlest og godt dokument,slår Roy Erling fast.Høringen hos CSBFørst og fremst var målet med høringenå drøfte en del HMS-faglige tilnærmingerinnen offshore drilling. Konferansen blesendt på internett, og kunne følges i heleverden. Årsaken til at US Chemical SafetyBoard, CSB, inviterte til åpen høring varat de ville drøfte bruken av ulike HMSvirkemiddelsom blant annet Safetycase,ALARP og arbeidstakermedvirkning. Dehadde invitert representanter fra bådemyndighets-, arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.Deltakerne kom fra Norge, USA,UK og Australia.Når CSB gjennomfører sine granskinger,bruker de lignende tilnærmingen somhavarikommisjonen i Norge. I slike granskingsintervjuerer det lagt vekt på at all informasjoner fortrolig. De samarbeider hellerikke med politi- og påtalemyndigheter,men fokuserer på læring etter ulykken.Hvorfor ikke? Er ikke politi og myndigheternaturlige samarbeidspartnere under slikehøringer?- Ja det skulle man kanskje tro, men disseinstansene har straff som virkemiddel, ogda blir folk straks mer forsiktige i sine uttalelser.Det er viktig å få all kjent informasjonpå bordet, og her er man i trygge hender.Mange i vår næring ser frem til denendelige granskingsrapporten. Den vil hastor sikkerhetsmessig betydning for petroleumsindustrieni hele verden.I tillegg til å utgi egen granskingsrapport,har CSB også engasjert HMS ekspertenAndrew Hopkins til å skrive bok omDeepwater Horizon ulykken. Hensikten erå gjøre kunnskapen mer tilgjengelig forflest mulig.Tidligere erfaringerHvordan tidligere erfaringer og konklusjonertas til etterretning henger sammenmed viljen til lærdom. På noen områderskjer det endringer eller en utvikling mot11nye måter å tenke på. På andre områder ersituasjonen stort sett som før. En annenfaktor er hvem som tar lærdom. Dethjelper lite om komiteen, fagfolkene ogtil og med politikere og myndigheter serbehov for endringer i for eksempel rammerog regelverk, hvis ikke selskapene selv tardette innover seg.Et godt eksempel her er atferdsbasertsikkerhet, sier Roy Erling.- Det er nyttig lærdom at man tidlig i

Politiforbundets Arne Johannessen hos SAFE i StatoilTekst: Tor Egil Løvli. Foto: Morten OlsenOmtalt som ”rosinen i pølsa” holdt Arne Johannessen et engasjerende oglærerikt foredrag for oljefolket fra Statoil.Som i fjor ble årsmøtet til SAFE i Statoilavd. sokkel avholdt på Geilo. Det var littbedre oppmøte i år men ikke slik at vikan si oss fornøyde. Møtet gikk over tredager med et spennende og variert program.For uten ”dei faste postane” somhører til på et årsmøte, gikk vi gjennominnspill fra SAFE i Statoil til kongressen iSAFE i juni, Valg til bedriftsforsamlingeni Statoil, Tariffoppgjør og lønnsforhandlinger2011, handlingsprogrammet forSAFE Sokkel.Vi brukte en del tid på evalueringen somnå er i full gang av den nye driftsmodellensom ble innført i kjølvannet avsammenslåingen av Statoil og Hydro.Dette er kanskje den viktigste prosessensom pågår i Statoil for tiden. Dette fordidette er muligheten til å få på bordetsvakhetene med modellen for å deravkunne gjøre justeringer til det bedre.Rosinen i pølsa var kanskje innleggetfra Arne Johannessen fra NorgesPolitiforbund. Ette hans innlegg kan viforstå hvorfor Arne er en populær leder.Arbeidet som gjøres i Politiforbundethar mange likhetstrekk med det å drivefagforening i Statoil; offentlig eierskap,stor media -interesse, stor fallhøyde mårman trår feil, kan være noen stikkord.Johannessen trakk frem det å ha en godforankring av bakgrunn og strategi somkanskje det viktigste i forhold til det ådrive fagforening. Videre påpekte hanviktigheten av at partene i en konflikt,begge må komme ut som vinnere. Det åskape felles mål er sentralt i så måte.Et annet moment var at; ”det er viktigereå ha respekt enn å være godt likt” ogman må være villig til å bruke noe avomdømmekapitalen for å vinne viktigesaker. Det nytter ikke å sitte med etgodt omdømme i banken om man ikke17er villig til å bruke det.Til slutt påpekte han at nøkkelen alltidgår gjennom god dialog. Uten dialogløses ikke konflikter enten det dreierseg om internt eller eksternt.

Foto: Afp/ScanpixBP presset på helt til katastrofen varet faktum, bonuser og tidsfrister stodi fare. Vedlikehold var utelatt, automatiskevarslings- og nedstengningssystemervar koplet ut. Det var uklare ogmotstridene prosedyrer som skapte beslutningsvegringog manglende styring.Og kontroll var uviktig.Den ”utenkelige” katastrofen måtte noken gang skje, og det var ikke tilfeldig.Avdekking av storulykkepotensialer ogoverordnede sikkerhetssystemer blirmer og mer fraværende. Den internasjonale,og nå også den norske oljeindustrien,innfører individbasertesikkerhetssystem som overførersikkerhetsansvaret fra selskapet tilhver enkelt ansatt.Oljearbeideren blir nå analysert, karaktersattog stemplet inn i koder med fargeprikkereller dyrenavn, som visstnokskal fortelle noe om din personlighet.Dette er amerikanske ledelsesteorier,såkalt HR, som innføres ukritisk.Nye ledere i oljeindustrien sendes tilUSA for å læres opp i antidemokratiskeledelsesteorier. Det fikk vi også etinnblikk i forbindelse med Deepwaterkatastrofen.På ulykkesdagen var BPsledelse på riggen for å overrekke ensølvklokke i premie til en oljearbeidersom hadde funnet en defekt bolt iboretårnet, og rapportert denne.Det var viktigere enn at brønnsikringsventilen,selve hovedventilen som skulleforhindre en utblåsning ikke var vedlikeholdt,i henhold til føderale forskrifter,industristandarder og anbefalinger frautstyrsprodusent. Det var det ingen sombrydde seg om.Da forstår man at en slik katastrofekunne skje, ja nesten var uunngåelig.Det er altså denne ukulturen OLFforsøker å renvaske. Det er svært få somsnakker om menneskene som arbeiderog utsettes for direktørenes kynisme ogrisikovillighet.94 oljearbeidere måtte rømme DeepwaterHorizon. Noen i livbåter, mens andre –også skadde - måtte hoppe 60 meter nedi havet. Og 11 døde oljearbeidere bleigjen. Flere av de overlevende ble skadetfysisk som psykisk for resten av livet.SAFE etterspør en langt større ydmykhetog respekt for realitetene fra OLFs side.De og deres medlemsbedrifter må blilangt mer lydhøre overfor oljearbeidernesom varsler om hva som egentligskjer på norsk sokkel. Hendelser somaltså skaper utrygghet og frykt blantoljearbeiderne og deres familier. Hverdag.

Innleie av arbeidskraft i ISO-bransjen og EUsVikarbyrådirektivTekst: ISO-fagene i SAFE Foto: ArkivISO-arbeiderne har i lange tider vært petroleumsindustriens ”sesongarbeidere”.Det går knapt en vinter med norsk oljeproduksjon uten atmange hundre, kanskje så mange som tusen av oss permitteres.Noe av dette sies å være på grunn avvinterværet i Nordsjøen, men aktivitetenfor ISO-fagene på de ulike installasjonenesvinger mye mer enn hvaværforholdene skulle tilsi. Med en gangdet for eksempel trengs sengeplassertil annet personell enn det ”faste”, erdet ISO-fagene som blir flyttet fremsti køen for demobilisering eller i sisteliten får utsatt utreisen offshore og måvente på ubestemt tid. ISO-bedrifteneaksepterer dette så lenge de enkeltkan skyve ulempene nedover på sineansatte. Det finnes nok av eksempler påISO-arbeidere som gjennom flere år harlevd av lønninger i 10 måneder av åretog permitteringspenger fra NAV de toresterende.I perioder hvor aktiviteten stiger bråttbrukes ofte innleie. Det har igjen førtmed seg en kultur hvor innleie er blitthelt gjengs og dagligdags, til tross forat dette i de fleste tilfeller er ulovlig.Ikke sjelden har man opplevd innleieav ISO-arbeidere offshore midtvinters,til og med mens fast ansatte har værtpermitterte, og da er det i hvert fall ikkesnakk om en ”topp i aktiviteten”.Viktige begrensninger på mulighetentil å benytte innleid arbeidskraft finnesi prinsippet i Arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen(YS/LO-NHO § 9-3). Tariffavtalensom SAFE (fom 2010) og Fellesforbundethar med Byggenæringens Landsforbund(FOB §1-2) gir også i utgangspunktet detillitsvalgte en forhåndsvis forhandlingsrettpå bruken av innleie.Likevel ser viat disse kontrollmekanismene i praksisikke hindrer bruk av ulovlig innleie. Detfinnes en hel myriade av bedrifter medhovedbeskjeftigelse å leie ut arbeidskrafttil de store ISO-firmaene som harkontrakter med oljeselskapene. Mangeav disse spekulerer (lovlig eller ulovlig) idårligere arbeidsvilkår for sine folk. Oftedreier det seg om at de prøver å unndraseg lønnsplikt mellom oppdrag. I stedetfor å permittere og måtte betale arbeidsgiverperiodensier de bare at ”detfinnes ikke jobb akkurat nå”. Samtidigansetter de folk midlertidig, gjerne enkontrakt per mobilisering, selv om detteer ulovlig i henhold til arbeidsmiljølovens§ 14-9. De fleste som er ansatt islike bedrifter har dessverre ikke veldigmye kunnskap om arbeidsmiljølovensbestemmelser. Skulle de likevel kjennetil reglementet, vil de i mange situasjonervite at det å kreve etterlevelse erjevngodt med å stå uten jobb der og da.Fraværet av organiserte klubber gjørikke håndhevelsen av regelverket noeenklere.Dette fører igjen til at hundrevis avISO-arbeidere i praksis lever uten sikkerinntekt, og i en sådan situasjon er detnærmest umulig å få lån i bank ellerkunne planlegge større ting i livet. Enslik virkelighet fungerer også som enundergraving av rotasjonsprinsippet; sålenge man ikke har fast inntekt reiserman gjerne hvor som helst når somhelst, og på så kort varsel som helst.Uten kompensasjon !Hvis ansatte i de store ISO-bedriftene påmange måter har blitt behandlet somoljebransjens pariakaste, så blir ringevikarenei utleiebedriftene til sammenligningå betrakte som de kasteløse.I motsetning til de fleste andre gruppenepå sokkelen er ISO-arbeiderne, selv ikontraktørselskapene, ofte ikke garantertnoen som helst form for fast rota-

sjon. Veldig mange sendes både hit ogdit med bruk av både uspesifiserte turerog tilfeldig varighet på avspaseringsperioden,stort sett uten kompensasjon.Den overskyggende grunnen er at ISOfolketpå papiret ikke kan kreve fast rotasjonda tariffavtalen har blitt svekket,blant annet med nye bestemmelser i2006. De av oss som jobber offshore er jo”ansatt på land”, påstår bedriftene. Selvikke folk som har jobbet offshore i fleretiår har en anerkjent arbeidsplass påsokkelen. Den gjeldende tariffavtalensnye bestemmelser fra 2006 påleggerikke arbeidsgiverne å regne ventetidetter endt avspasering som en del avårsverket. Dette ble tragisk nok ble slåttfast i arbeidsretten i en enstemmig domi 2009. Her mener SAFE det er på høy tidmed en omkamp. Vi kan ikke akseptereat en hel yrkesgruppe blir nedgradert tili teorien å være ringevikarer (!)Ett av de sentrale kravene til fagbevegelsener å sikre innleide arbeidere likegode vilkår som de fast ansatte i bedriften.Dette er viktig, ikke bare for verdienav likebehandling i seg selv, men ogsåfor å fjerne insentivet for spekulativinnleie. Jo større bruken av innleie er ien bedrift, jo mindre innflytelse vil deansatte og klubben(e) ha på arbeidsforholdenei bedriften. Og innleidearbeidere har ofte veldig lite innflytelseder de jobber. Slik kan innleie brukes tilå undergrave den demokratiske tradisjoneni Norge med medbestemmelsepå arbeidsplassen. Hvis denne medbestemmelsenskal være reell betingerdet et topartsforhold mellom arbeidsgiverog arbeidstaker, ikke et trepartsforholdhvor den innleide parten er uteninnflytelse. Derfor har ISO-arbeiderne allmulig interesse av å få økt kontroll medinnleien av arbeidskraft i bransjen.Det bør ligge eksepsjonelle forhold tilgrunn for at kontraktørbedriftene skalbenytte seg av innleid arbeidskraft jf.aml. § 14-9 og §14-12. Slik har nemligNorge bestemt at arbeidslivet her ilandet skal fungere. Heldigvis har viogså aml. § 14-14 som gjør det mulig ågå til retten for å kreve fast ansettelsehos innleiebedriften ved ulovlig brukav innleie. Det er på tide at SAFE ogFellesforbundet går sammen om å fåbukt med den ulovlige og spekulativeinnleien i bransjen.EUs Vikarbyrådirektiv:I disse dager opplever vi imidlertid etsterkt press for å fjerne restriksjonenepå bruk av innleid arbeidskraft. EUsVikarbyrådirektiv har som hensikt åsidestille innleie med normen for fastansettelse. Det vil i praksis fungeresom et angrep på både FOB og pånorsk arbeidsmiljølov. I henhold tildagens lovverk er innleie og midlertidigeansettelser bare tillatt når deter snakk om vikariater for fast ansattesom er fraværende eller når arbeidetskiller seg fra det som ordinært utføresi virksomheten. Vikarbyrådirektivetbryter prinsippet om at normen skalvære fast ansettelse. Her forsøker EU ågjøre innleie til en like fullt akseptertansettelsesform, bare med unntaksvisebegrensninger som ”allmenne hensyn,beskyttelse, sunnhet, sikkerhet” ogsåvidere. Det betyr at bevisbyrden blirsnudd på hodet: Fra at arbeidsgivermå kunne dokumentere behovet forinnleie, blir det med direktivet opp tilfagforeningene å bevise at spesiellevilkår ligger til grunn for å nekte innleie.Det vil heller ikke lenger være opp tilnorske myndigheter å definere hvasom skal gjelde som unntak fra (hoved)regelen om innleie. Det vil være opp tilEF-domstolen å avgjøre tolkningen avdirektivet. Med tanke på de siste årenesdommer i EUs domstol for arbeidsrettssakerer vi allerede her på veldig utrygggrunn; de går rimelig konsekvent imotarbeidsfolk sine interesser.For å prøve å gjøre direktivet merspiselig for fagforeningene har man idirektivet tatt med en klausul om at fast21ansatte og innleide skal likebehandles.Særlig gjelder dette lønnsvilkår men hvamed pensjonsforpliktelser, diettgodtgjørelse,reiseutgifter, innkvarteringosv?For ISO-arbeiderne er saken enkel; vi gårstort sett alle på minste tarifflønn ogtariffavtalen vår, FOB, er inntil videreallmenngjort. Det betyr at det per dags

vilkår som de faste ansatte, selv omutfordringene i oppfølgingsfasen ermye større når man ikke jobber i sammefirma. Nedenfor finnes en liste overhvilke krav vi på helt eget grunnlagkan fremme i kampen mot den økendebruken av innleie i bransjen. Vi trengeralt annet enn en åpning for mer innleie itil ISO-bedriftene, særlig når noen av destore aktørene selv eier ”vikarbyråer”som hovedsakelig rekrutterer en stordel av sine midlertidig ansatte utenlands,og med det formål å leie folk inntil seg selv.dato ikke er mulig på lovlig vis å brukeinnleie til å dumpe lønningene. At detlikevel skjer har vi ingen garantier mot,men Vikarbyrådirektivet vil ikke hjelpeoss med dette.Det Vikarbyrådirektivet faktisk kangjøre er å sørge for at flere av oss i fram-2tiden vil jobbe som innleid arbeidskraft.Det vil gjøre det enda vanskeligere åholde oppsyn med at tariffavtaler bliroverholdt, og ansattes rettigheter respektert.Og, ikke minst; det vil gjøre detenda vanskeligere for oss å samle folkbak kravet om en bedre tariffavtale.Derfor er det av avgjørende betydningfor oss ISO-arbeidere, i likhet medveldig mange andre grupper i Norge,at Vikarbyrådirektivet ikke blir del avnorsk lovgivning. De store partiene påstortinget, inklusive Arbeiderpartiet,dolket oss vanlige arbeidsfolk i ryggenda de gikk inn for tjenestedirektivet i2009. Vi håper de har kommet på bedretanker siden den gang. Skulle det noengang være et poeng å ha vetorett motdirektiver fra EU så er det nå, og den måbrukes.Nå er vi heldigvis ikke avhengige avEU for å kunne fremme kravet om atinnleide arbeidere skal ha like gode- Seks nødvendige forandringer for ermer anstendig arbeidsliv:* Bedre lovverk for å sikre fasteansettelser* Kollektiv søksmålsrett ved brudd påbestemmelser om midlertidigeansettelser* Lik behandling av de innleide og fasteansatte* Sikre betaling mellom oppdrag foransatte i bemanningsselskap* Full innsynsrett for de tillitsvalgtebåde i utleie- og innleiebedrift* Innføring av solidaransvar forinnleiebedrifterISO-fagene i SAFE

Vi trenger en egen tariff for ISO-fagene,sier Atle Forfang RostadTilbakeslag for allmenngjøringskampenTekst: Atle Rostad. Foto: Mette MølleropDen 20. desember gjorde Tariffnemnda en serie vedtak vedrørende videreføringav allmenngjøringsforskriftene for noen utvalgte tariffavtalerpå enkelte områder.Tre forskrifter om allmenngjøring blevidereført:- Tariffavtale for byggeplasser i Norge(noen deler av FOB, som lønn, reise,losji etc.). Herunder forstått også FOBfor ISO-fagene (etter dagens tolkning)- Verkstedsoverenskomsten (VO) forskips- og verftsindustri- Tariffavtale for gartner- og jordbruksnæringeneTo forskrifter om allmenngjøring bleopphevet:- Tariffavtale for elektrofagene påbyggeplasser i Oslo-regionen- Verkstedsoverenskomsten + Landoverenskomstfor elektrofagene forenkelte petroleumsanlegg på land(Statoil og Shell)NHOs representant i tariffnemnda tokut dissens på videreføringen av VO forskips- og verftsindustrien, men stemtefor videreføringen av avtalen for byggfag.Dette henger trolig sammen medhvordan de ser på fordelene av å kunneunderbetale arbeidere i de respektivesektorene.Byggebransjen er ikke videre utsatt forkonkurranse fra utlandet, men i myestørre grad påvirket av konjunktursvingningerinnenlands. Da er det noket viktigere prinsipp for NHO å sikre atinnenlands konkurranse mellom deresegne medlemmer skjer på like vilkår,og ikke vendes til fordel for de allermest skruppelløse og kyniske aktørene.Samtidig er det en bransje hvor bådefagforeninger og arbeidstilsynet sliterveldig med å holde en systematisk formfor kontroll, og da blir det vanskelig åargumentere mot behovet for allmenngjøring.I verftsindustrien er man i direktekonkurranse med hele verden, og da erfristelsen og insentivene for å ha lovtil å underbetale mye større for dennorske arbeidsgiversiden sett under ett.Tariffnemnda gikk heldigvis ikke med påargumentasjonen fra NHO, som menteat vilkårene for allmenngjøring ikkelenger var tilstede. Verftene er troliglettere å følge opp for både klubberog tilsynsmyndigheter enn samtligeav landets byggeplasser. Samtidig skal“Hvis vi gjorde ettankeeksperimentog prøvdeden sammelogikken påandre områderi samfunnetsom er bundetav visse regler;hvordan villedet se ut?23man vite at det ofte finnes en myriadeav innleiebedrifter ved norske verft. Nårdet foreligger et såpass stort omfang avutsetting av oppgaver, med arbeidsgiverei flere ledd og innleie fra utlandet,er faren for spekulativ lønnsdumping sådefinitivt til stede. Dette har nemndaogså trolig lagt til grunn for videreføringen.

For ISO-fagene er det aller mestinteressant å se på opphevelsen avallmenngjøringen av VO på petroleumsanleggenepå land. Dette ligger ossnærmest i både geografi og omfang.Vi ser her at nemndas flertall (kun Losrepresentant tok dissens) ikke lengermener at vilkårene for allmenngjøringer tilstede. På tross av at det på landanleggeneer utstrakt bruk av innleiefra både inn- og utland, så mener altsånemnda at faren for dumping ikkeer overhengende. Uten å kjenne tilgrunnlaget for opphevelsen, som hellerikke er inngående forklart på nemndashjemmeside, så kunne denne argumentasjonendessverre lett overføres på FOBi ISO-fagene. Vi vet allerede at bruken avinnleie i ISO-bransjen er økende, og atopptil flere arbeidsgivere i bransjen sertil utenlandske foretak for å bemanneplattformer og landanlegg (se også egensak om innleie).Begrunnelsen for opphevelsen av de tosistnevnte forskriftene var i all hoved-4sak at det ikke lenger kan dokumenteresfare for lønnsdumping, og da særlig tilugunst for utenlandske arbeidstakere.På Arbeidsdepartementets hjemmesidestår det at ”Nemnda legger vektpå Petroleumstilsynets erfaringer…”,mens LO sin representant i nemnda tokdissens. Her er det helt klart sprikendeoppfatninger mellom statlige tilsynog fagforeningsrepresentanten inemnda. Dette er naturlig med tankepå hvilket ståsted de to har. At NHOmer eller mindre systematisk er imotallmenngjøringsforskriftene er ikke noenytt; arbeidsgivernes organisasjonerhar helt siden tariffavtalenes fødselivret for å undergrave dem gjennom forsøkpå individuelle eller kollektive avvik.Fagbevegelsen har etter gjeldendeforskrifter bevisbyrden når det kommertil allmenngjøring. Det kan i praksis betyat utleieselskapene som driver medlønnsdumping slipper unna ansvaretså lenge de klarer å skjule dette overfortilsyn og fagbevegelsens vaktbikkjer.Arbeidsgiversiden som leier innarbeidskraft fra utlandet gir ofteforsikringer av typen ”Vi driver god oppfølgingav bedriftene vi leier inn folk fra,og har full tillit til at ting foregår etterreglene”. Har vi kanskje hørt det sammenår det gjelder f.eks. Adecco og OsloKommune? Insentivene for bedriftenesom leier ut arbeidskraft til å jukse medforholdene er i hvert fall for store til at vikan stole blindt på slike forsikringer.Det å kreve dokumentasjon for atunderbetaling faktisk skjer som enestemulighet til å gjøre minstelønnsnivåetuniverselt er en heller merkelig form forargumentasjon. Hvis vi gjorde et tankeeksperimentog prøvde den sammelogikken på andre områder i samfunnetsom er bundet av visse regler; hvordanville det se ut?For eksempel: Skulle det være lov åvoldta helt til det faktisk skjedde envoldtekt ? Eller rettere sagt, helt til noenbeviste at det fantes en systematiskfare for gjentatte voldtekter ?Hva med fartsgrenser? Skulle det værelov å kjøre for fort helt til omfangetble så stort at ulykkestallene virkeligbegynte å stige?Her synes det som om man overhodetikke har tenkt over føre-var-prinsippet.Hvordan vil arbeidsgiverne tolke etsignal om at det plutselig ikke lenger erulovlig å betale under tariff? Dennepreventive effekten har jo tross alt vistseg å være en viktig del av forebyggingenmot dumping. I det siste har det foreksempel blitt avdekket en rekke tilfellerav grov underbetaling blant underleverandøreneav renholds- og pleietjenestertil Oslo Kommune. Her kunneriktignok kommunen hevet kontraktenmed selskapene det gjelder, men skalvi på tross av den sanksjonsmulighetensi at det er greit å tjene penger på å utnyttefolk på det groveste uten å måttestå til ansvar overfor de utnyttede ogsamfunnet i etterkant? Svarer vi ja pådet spørsmålet mener jeg vi er på villeveier (!) Dagens arbeidsmarked er ikkesom det var da tariffavtalene først blespikret på plass, og det bør vi ta høydefor i kampen for å bevare anstendigearbeidsbetingelser.

25Frode RobertoRettoreVeien til egen tariffavtale for ISO fag 2012Når det gjelder hovedtariffoppgjøreti 2012Vi vet at det er veldig mange som har store forhåpninger, ogdet må vi ha. Vi i styret har jevnlig møter med andre bedrifteri samme bransje. Det er utrolig viktig at vi som driver med detsamme setter et felles mål.For å få satt fokus på våre krav vil det bli satt i gang en deltiltak.SAFE i Norisol vil søke støtte fra andre faggrupper som erorganisert i SAFE.Men nå er det en gang sånn at vi må stå for det meste avjobben selv, og da gjenstår det enda en del arbeid, spesielt påtvers av firmaene.SAFE i Norisol ønsker å få andre SAFE klubber i ISO faga ogandre foreninger til å kreve å gå over på egen avtale for ISOarbeiderne.SAFE i Norisol HAR FÅTT NOK og oppfordrer alle til å gå til sinerespektive kubber med en klar oppfordring om å kreve enegen ISO avtale.For å oppnå en egen avtale er vi helt avhengig av dere medlemmer.Vi takker dere alle for å ha tillit til det vi driver med, uten derevil dette ikke vært mulig.En historisk dag i SAFE i NorisolSAFE i Norisol har for første gang godtatt og skrevet under påen ny lokal særavtale.Fredag den 12.02.2011var en historisk dag i SAFE i Norisol.SAFE i Norisol har for første gang godtatt og skrevet underpå en ny lokal særavtale. Vi er fornøyd med at nå endelig harklubben og bedriften blitt enige. Klubben vil takke alle somhar bidratt til å få dette til.Med Vennlig HilsenFrode Roberto RettoreKlubblederSAFE i NorisolHvis vi går ut i streik i 2012 uten å ha oppegående klubber i defleste bedriftene sliter vi litt, uansett hvor mye støtte vi harandre plasser. Dette må vi bare innse.

Klar for innsats, anestesisykepleier Liv Raad fra Larvik og Inger Staff.Inger Staff:- Nødhjelpsarbeid setter ting i perspektivTekst: Kjell Terje Skrunes Foto: Privat/ICRCNestleder i SAFE, Inger Staff er blant Det Internasjonale Røde Kors (ICRC)mest erfarne nødhjelpsdelegater. Nestlederen og operasjonssykepleierenmed permisjon fra Odfjell har i vår tilbrakt tre uker i krigsherjede Libya.- Slike oppdrag setter ting i perspektiv, sier hunGjennom tre tiår har Inger Staff vært endel av det kirurgiske beredskapsteameti Røde Kors, helsepersonell som på kortvarsel kan bli sendt ut hvor som helsti verden når naturkatastrofer ellerkonflikter krever øyeblikkelig innsats.Mentalt er de forbredt at telefonen kankomme når nyheter om humanitærekatastrofer fyller mediene.Staffs liste over oppdrag er etter hvertblitt lang. I fjor var hun i Haiti etterjordskjelvkatastrofen, og nå er hun altsåtilbake etter tre uker i Libya.- Vi oppholdt oss i Benghazi og områdenerundt, altså i den delen somkjemper mot regimet i Tripoli. Overalt6hvor vi kom ble vi tatt varmt imot, detvar tydeligvis viktig for dem at utenforståendeskulle få se hva regimet utsattebefolkningen for. Og dokumentasjon erjo også en del av Røde Kors sin oppgavei slike konflikter, sier Staff.Sammen med tre kolleger, to legerog en sykepleier, deltok hun direkte ibehandling av skadede på sykehusenei området, men mye av arbeidet bestodi å skaffe oversikt over hjelpebehov ograpportere dette til Det InternasjonaleRøde Kors sitt hovedkvarteret i Geneve.Velfungerende helsevesen- Det libyske helsevesenet er velfungerende,med velutdannede leger og sykepleiere,men denne situasjonen de nå eroppe i, er for dem ekstrem og noe de ikkevar forberedt på. Men nettopp slikesituasjoner har vi erfaringer fra, ogkunne derfor bidra mye når det gjaldtopplæring i krigskirurgiske teknikkerog organiseringen ved masseskader.For eksempel mottak og prioritering avpasienter, nødvendigheten av å innførevaktplaner for å ikke slite ut personellet,og andre nødvendige rutiner for å skapeorden i en kaotisk situasjon, forteller Staff.Det var en del utenlandske sykepleieresom var ansatt på sykehusene, ogmange av dem hadde flyktet. Disse bleerstattet av frivillige fra Røde Halvmånei Libya, og det norske teamet som Staff“- Folk undrerseg ofte hvasom driver osstil å delta i slikeoppdrag. Formeg er det iførste rekke atarbeidet opplevesså meningsfylt.Jobbener viktig - bokstaveligtaltlivsviktig.var en del av tok seg av opplæring avdenne gruppen.Organisering gir trygghet- Krigskirurgi er en spesiell disiplin, så vikjørte også kurs for det faste personellet,sier Staff som følte seg trygg under hele

Litt bekymret under inspeksjonen av sykehusets blodbank. Til høyreJohan Storm Munch.Som i alle kriger, barna blir også ofre.Inger Staff i samtale med frivillige kvinner fra Libyas Røde Halvmåne. – Meget oppegående og selvstendige kvinner, sier Inger.oppholdet. Hun begrunner denne trygghetenmed at Det Internasjonale RødeKors er tvers igjennom profesjonell,og at organisasjonen gjør alt som kangjøres for at personellet den sender uter både forbredt og blir vel ivaretatt i etkonflikt- eller katastrofeområde.- Hovedkvarteret i Geneve hadde somalltid gjort grundig forarbeid, etablertde nødvendige kontakter med lokalemyndigheter, og vi ble behørig briefetom situasjonen og utfordringene somventet da vi landet i Kairo. Og så er detjo slik at alle vi som reiser ut på slikeoppdrag vet hvor utfordringene ligger idenne type situasjoner. Og er det ”ferskinger”blant oss, blir disse selvsagt tattspesielt vare på av de i teamet som harlang erfaring, sier Staff.Hjelpearbeid gjennom tre tiårBlant dem er hun. Det første oppdragetvar i Libanon etter den israelske invasjonender i 1978. Og siden gang har Staffstått på ICRCs lister over nøkkelspersonellsom på kort varsel kan sendes ut.Det har brakt henne på oppdrag overdet meste av verden. Noen, som nå iLibya, korte oppdrag, men Staff har ogsåhatt oppdrag som varte ett helt år. Blantoppdragene er innsatsen i Thailand, på27grensen til Kambodsja i forbindelse medflyktningstrømmen fra Pol Pot-regimeti 1981, jordskjelvkatastrofer i Iran, Java,Sumatra og sist i Haiti i fjor. For å nevnenoe av innholdet på en lang liste. Hunvar også ICRC-delegat under den russiskeinvasjonen i Georgia i 2008.På Haiti var hun også i 2004 da det lutfattigelandet også ble rammet av natu-

Det libyske helsevesenet er velfungerende, med dyktige leger ogsykepleiere.Briefing i Benghazi: Inger Staff, Liv Raad og kirurg Johan Storm Munch.Sykepleier Inger Staff på operasjonssalen på sykehuset i Benghazi .rens vrede – en katastrofe forårsaket aven tropisk syklon de færreste av oss nåhusker. Sånn er det med naturkatastrofer,de er så mange at vi glemmer demfort. I hvert fall vi som ikke har opplevddem på nært hold.- Folk undrer seg ofte hva som driver osstil å delta i slike oppdrag. For meg er deti første rekke at arbeidet oppleves såmeningsfylt. Jobben er viktig - bokstaveligtalt livsviktig. Derfor oppleverjeg en stor jobbtilfredsstillelse når jeger ute på denne måten, og skulle gjernevært i Libya lenger, sier Staff.Profesjonell distanse- Du har sett mye lidelse og død, hvordantakler du de sterke inntrykkene?- Man er nødt til å ha en profesjonellnærhet og samtidig distanse til det. Deter noe alle helsearbeidere må ha, duskal ta inntrykkene innover deg, du harlov å føle sorg men det skal ikke værenedbrytende, kanskje mer en erkjennelseat dette er en del av livet. Jeg haraldri hatt behov for noe mer enn denvanlige debriefingen etter oppdrag, deter det de færreste oss som har. Det harmed profesjonalitet, men kanskje mestmed erfaring å gjøre.Hvor lenge skal du holde på med dette?- Til jeg stuper, håper jeg! Jeg blir en”ung” pensjonist og har da lyst å talengre oppdrag enn disse tre ukenei Libya. Jeg vil holde på med dette sålenge jeg kan, for det oppleves somsvært meningsfylt og derfor også personligtilfresstillende. Arbeidet du gjører veldig konkret, du ser at det hjelper.Og så setter det altså våre ”hjemlige”problemer, bekymringer og krangler iperspektiv. Også sånn er dette nyttig formeg, sier Inger Staff.

29Art Ikke 12 olje Fritid og sand, men olje og smykkesteinerTekst: Mette Møllerop. Foto: Mette Møllerop og ”smykkegjengen” representert ved Trond WisnesVisste du at noen oljearbeidere lager smykker i fritida si? Ser du for degrøde kjeledresser og oljete never som varsomt behandler de flottestesølvkjeder, øredobber og armbånd? Her er de!Ingrediensene er kostbare. Nå er sølvprisenoppe i åtte kroner grammet,forteller Runar Strander, en av ”sølvguttene”på West Epsilon, en av Seadrillsrigger.- Jeg håper gjengen vår fortsetter å lagesmykker selv om det begynner å bli dyrt.Det er en fantastisk hobby og en glede åse de ferdige resultatene.Da de begynte med dette arbeidet kostetsølvet 3 kroner grammet. Runar erusikker på hvor lenge siden det egentliger, men de har holdt på en del år nå.- Stigningen i sølvprisene viser at vi harholdt sammen lenge. Vi er en godt sammensveisetgjeng, ser du.Hvis det blir for dyrt for dere, må derekanskje overveie noe salg?- Nei det er helt uaktuelt, i hvert fall formin del. Den viktigste gleden er å formesmykkene, og skulle jeg ha salg sommotivasjon, vil det viktigste aspektetforsvinne. Jeg vil heller gi bort smykkeri gaver, ved spesielle anledninger og ladet være en overraskelse for mottakeren.Vekta viser godt over tusenlappenFor kuriositetens skyld legger vi et parav smykkene på vekta. Henholdsvis 117og 143 gram. Med bakgrunn i sølvprisener bare materialene oppe i underkant avtusen kroner og nærmere 1200 kroner.Det er altså ikke så rart at vi betaler idyre dommer for å få vakre ting rundthalsen når vi kjøper det i sølvsmedbutikken.BegynnelsenÅrsaken til at dette startet opp, liggerhos en av damene i forpleiningen,Sodexos egen Aud Marie Fugelli.Hun maste om dette, sier Runar.- Til slutt sa vi ok og satte i gang.Og angrer ikke?- Nei, så visst ikke. Det var et genialtforslag. Aud har all ære av dette.Gruppen er ikke bare racere på smykker.Også kniver er blitt en spesialitet. Deter ikke få kniver med utsøkte skaft ogflotte knivblad som etter hvert har blittfraktet hjem fra riggen.Men kontrollen da? Ingen problemermed kniver der?- Nei, ikke vanligvis, men den bittelille kniven her, den ville de ta fra meg

i sikkerhetskontrollen på flyplassenpå Torp. Selv om det er sjelden jeg blirsint, var nok det en av de få gangenejeg så rødt. Jeg forlangte øverste sjeffor sikkerheten på plass, og fikk kniventilbake.Det er vel nesten så en kunne mistenkekontrolløren for å forelske seg i den lillevakre kniven?Runar ler.- Tja, du skal se det. Nå er den i hvert fallher hvor den hører hjemme.Aud selv, er hun også med på knivlagingeller er det bare smykker hun driver på med?- Nei, foreløpig har hun ikke slått seg påkniver, så herved er hun utfordret!En kreativ containerGruppen består av 10 til 15 stykker. Ettersomde går forskjellige skift, teller gruppenofte fem til seks medlemmer per skift.Arbeidsplassen er i en container, enkreativ container som de selv beskjedentnok kun kaller ”hobbycontaineren”.- Av de som er representert på bildenevåre her ser du Aud selvfølgelig, ArneHåkon Hansen og meg selv. Arne lagerfor øvrig mest kniver. Han mener athan ikke har fingre som passer til å lagedelikate sølvsmykker.Endelig en som passer til bildet mittav oljehender som putler med småsølvringer?- Ja, med litt fordommer kan du få dettil å passe. Men vi har rene hender, ikkekjæledresser og oljete fingre.Lager dere spesielle kniver?- Nei, vi liker i grunnen godt de tradisjonellenorske knivene. De har knivbladsmidd for hånd som vi må kjøpe ferdig.Vi har nemlig ikke lov å drive med varmtarbeid om bord.Skaftene lages av forskjellig materiale.Valbjørk er mye brukt.- Valbjørken har en sykdom eller en mutasjonsom gjør at barken gror innovermot midten. Det gir treet veldig flottetegninger.Smykke- og knivgjengen har for øvrig0

en veldig god leverandør på tre fraBørge Botnen. Han har tidligere jobbet iSmedvig, slik at han hører for så vidt til”familien”.I tillegg til valbjørk brukes bøffelhorn,hvaltann og andre tresorter,selvfølgelig. Det er viktig at materialeter godt å ta i, og det henger også sammenmed utformingen. Kniven skal liggegodt i hånda.Hvor mange kniver lages på en tur?- Det varierer fra person til person. Jegkan sitte i månedsvis og tegne et knivblad.Jeg syns det er moro å finne formen.Andre lager kniver på løpende bånd,gjerne 12 – 14 kniver i løpet av en tur.Her er vi forskjellige. Han som lager flestkniver er med i et jaktlag og syns det erkjekt å gi lagkameratene hver sin kniv.Kona er glad for hobbyenÅ ha en mann som fyller smykkeskrinetmed de vakreste ting, må vel være prototypenpå en drømmemann?- Jeg vet ikke om kona syns det akkurat,men jeg håper hun blir glad for det jeglager. Jeg ser jo at smykkene blir brukt,og det betyr nok at selv om jeg brukeren del tid på dette, er hun fornøyd medresultatene.31

I 2007 utviklet Svein Svein ToreBjelland og Sigve Halvorsen etprosjekt om bedriftsstyrerepresentasjon.I dagsitter klubben der. Tellef Hansen,De Facto, gir gode råd.Petroleumstilsynet inn som tilsynsmyndighetTekst og foto. SAFE-klubben DSN/Mette Møllerop (redigert)Situasjonen innenfor ROV- og surveyområdet er utfordrende. Sosialdumping er stikkordet og behovet for Petroleumstilsynet er åpenbart.Det slo årsmøtet SAFE i DSN klubben fast i en resolusjon.Møtet ble avholdt innendørs, selv omman kunne utført dette ute i et aldelesnydelig vårvær. Stedet var Suitell EdvardGrieg i Bergen og dato var 30. april.Møtet ble ledet av valgt ordstyrer BerntHodne, SAFE organisasjonssekretær,som var invitert av klubben til årsmøtet.I årsarapporten til avtroppende lederElise Søyland kunne man lese at permitteringerog oppsigelser preget klubbarbeidetpå våren i 2010, som en fortsettelseav hva som var tilfellet også påslutten av 2009.Permitteringer og oppsigelserArbeidsmiljøet i bedriften ble noksåpreget av disse hendelsene. I dag, ett åretter, er de aller fleste av disse tilbakei regulært arbeid igjen. Faktum er at2man både i ROV- og surveyavdelingeneer underbemannet både onshore ogoffshore, og selskapet vil gjennomføreen gledelig bemanningsøkning i løpet avvåren 2011.I april 2010 ble det skrevet en protokollmellom klubben og ledelsen vedrørendearbeid i fritiden som en konsekvens avat enkelte hadde følt seg presset til å“Vi skal kjempefor at ROV fårvårt rettmessigekrav påEN tilsynsmyndighetoppfylt.”arbeide i fritiden sin. I et møte mellomSAFE, HVO og bedriftsledelsen førtedette til nye retningslinjer for HR-avdelingenfor å bedre situasjonen.Ansattvalgte representanter til DOFSubsea bedriftsstyreI juni 2010 ble det også gjennomført valgav ansattrepresentanter til bedriftsstyreti DOF Subsea Norway AS. Svein ToreBjelland og Roger Andersen ble valgt,sammen med vararepresentanteneØrjan Petersen og og Truls Sejrup. Allefire har gjennomført kurs i november2010 for ansattvalgte representanter.Det er Styreforeningen i Norge somholder disse kursene for at nyvalgterepresentanter skal være forberedt tilå ta fatt på sine verv.Bedriftsstyret i DOF Subsea Norway ASregistrert i registeret i Brønnøysund,består av:Daglig leder: Jan Kristian HaukelandStyrets leder: Mons S. AaseStyremedlem: Duncan L. McPhersonStyremedlem: Roger AndersenStyremedlem: Svein Tore BjellandStyremedlem: Jan Inge NoreSæravtalenSæravtalen var gjenstand for revisjon imars 2010 for å kunne gjøre de norskeansatte mer konkurransedyktigei forhold til verdensmarkedet ogbedriftens mulighet til å benytte sineUK-ansatte. Avtalen ble signert av beggeparter og gjennom denne avtalen blemange ansatte engasjert på utenlandsksokkel i 2010.Etter mange tilbakemeldinger fra medlemmeneble den inngåtte Særavtalensagt opp etter at flere mente denne ikke

ROV under operasjon.var hensiktsmessig i forhold til hvilkeprinsipper som var nedfelt.I mars 2011 ble avtalen reforhandletetter en “meningsmåling” som ble foretattblant medlemmene.I hovedtrekk fikk man redusert oppholdsperiodenpå utenlandsopphold til åvære maksimalt fire uker. Man beholdtnormaltimelønn på arbeidede timerover årstimeverket under forutsetningav at den ansatte ikke skal kunne påleggesdette, men at dette skal være frivilligfor den ansatte. Avtalen ble inngåttsom en konsekvens av at arbeidsmarkedeti den senere tiden i større grad hardreiet seg mot verdensmarkedet og ikkebare på norsk sokkel som tidligere.Veien videreDen største utfordringen SAFE klubbenDSN sammen med SAFE sentralthar, ligger fortsatt i å beskytte norskearbeidsplasser og dens spesialkompetanseinnenfor vårt område ROV- ogSurvey. Norske politikere må få den nødvendigekunnskap om situasjonen, atnorske offshorearbeidsplasser i stadigstørre grad blir utsatt for sosial dumpingmed arbeidsavtaler som bryter medde etablerte tariffavtalen SAFE administrerer.Å bli underlagt Petroleumstilsynet(Ptil) vil være en av hovedsakenefor det nye styret og få høy prioritet.HMSHMS var ett av diskusjonsemnene påårsmøtet som fikk mye oppmerksomhet.Nylig avgått HVO, Tom Jæger Eriksen, ga“offisielt” vervet videre til nyvalgt HVO,Frode Andre Bakken. Tom Jæger Eriksenkunne fortelle om en interessant tid i 2,5år. Han hadde brukt mye tid på arbeidetmed å få etablert en rapporteringsstrukturfra verneombudene og opp til AMU.Denne strukturen er nå fastsatt ogvil være et viktig arbeidsverktøy i allefremtidige innmeldte saker fra vernetjenesteni bedriften.Nyvalgt HVO, Frode Andre Bakken, “programerklærte”at han gikk til vervet medliv og lyst og ville fortsette det godearbeidet som tidligere HVO hadde lagtgrunnlag for. Som et varsel til ledelsenkunne han meddele at ressurser i form avet eget budsjett for HVOs arbeid var enav de første saken som skulle legges frem.I tillegg er det åpenbart behov for åvelge nye verneombud snarest og dete rviktig at disse gis nødvendige kurser forå kunne ivareta disse viktige sikkerhetsfunksjonenei bedriften. I tillegg børHSEQ kompetansen til de ansatte heves.Nyvalgt HVO var bekymret for atkompetansen på høyspenning blant deansatte var i ferd med å bli svært “utvannet”.Årsaken er at en del personell meddenne kompetansen har flyttet over iandre administrative stillinger offshorei den senere tid. Dermed kan de ikkekunne stå som driftsansvarlige på ROVelektriske høyspentanlegg til selskapetlenger. Disse anleggene er det som kjentmange av etter hvert.HVO nevnte også i denne forbindelsenat HR-avdelingen må bedre sine rutineri å sette sammen ROV- mannskaperslik at denne kompetansen garanterespå hvert eneste skift som sendes uttil enhver tid. Dette må gjøres inntilman har fått kurset et stort nok antalltil å ivareta myndighetspåleggene fraSjøfartsdirektoratet og Direktoratet forSikkerhet og Beredskap (DSB) for anleggover 1000 VAC.Regnskap og Budsjett.Regnskap og budsjett for perioden blegodkjent av årsmøtet uten anmerkninger.Valg av nytt styre i SAFE Klubben DSNValget ble foretatt under ett og vedakklamasjon fra salen.Leder: Tage LohinivaNestleder (2 år):Bjørge Follerås Samuelsen33Sekretær: Svein Tore BjellandKasserer: Ørjan PetersenStyremedlem 1: Rune WilthilStyremedlem 2: Terje Thomassen (Land)Styremedlem 3: Raymond EriksenSAFE Ung 1: Øystein MellingenSAFE Ung 2: Hans Christian MyhreVaramedlem 1: Ole Johan Johanson(Land)

Viktig kompetanse kan forsvinneTekst: Mette Møllerop Foto: SAFE i DSNUndervannsoperasjoner trues av sosial dumping, sier Svein Tore Bjelland,sekretær i SAFE klubben i DSN.Klubben regner med at underbetalte filippinskeoljearbeidere allerede er i arbeid påsokkelen.- Ettersom allmenngjøringsregelen fornorske tariffavtaler ikke gjelder i Nordsjøenog Norskehavet, er sannsynlighetenstor for at meldingene vi får om ufaglærte,utenlandske ROV-piloter som har en lønnpå mellom 120 – 200 kroner dagen, er korrekte.Det er omtrent det vi tjener på enhalvtime, sier Svein Tore Bjelland.Klubben er redd for å miste norsk spesialkompetansepå undervannsoperasjoner.Svein Tore Bjelland er selv fagopplæringskontaktfor ROV (fjernstyrte undervannsfarkostersom brukes installasjon,inspeksjon og vedlikehold av olje- oggassinstallasjoner) og ser faresignalene istadig større grad.Fagutdanning på ROV-områdetDet har tatt 12 år å få på plass en fagutdanningfor ROV. Kravene til sikkerhet og4kvalifikasjoner er høye, og det må de værepå grunn av typen arbeid.- Mange av ROV-operasjonene utføres pålevende brønner, og vet man ikke hva manholder på med her, er faren for ulykker stor.Hvor mange ROV-operatører har vi i Norge?- Vi har vel rundt 1000 som arbeider medfjernstyrte miniubåter i vår industri. Defleste av disse befinner seg i Subsea 7,Deep Ocean, Oceanering, Technip, DOFSubsea og SonSub.SAFE tok saken opp i SikkerhetsforumTidlig i år tok SAFE aktuelle problemstillingerrundt undervannskontraktør-segmentet,ROV (Subsea Remotely OperatedVehicles) området inn til Sikkerhetsforum.- I lang tid har vi nå sett en kraftig reduksjoni aktiviteten innen ROV områdetsamtidig som det er registrert økt press påsosial dumping innen området, sier RoyErling Furre, HMS-ansvarlig og 1. nestlederi SAFE. Vi registrerer også at Sjøfartsdirektorateter fraværende i sikkerhetsarbeidetfor dette området. Pulverisering av ansvarog manglende oppmerksomhet mot ROVområdet ser nå ut til å true sikkerheten pådirekte og indirekte vis.I forhold til tilsyn skrev Roy Erling Furredette:Norske arbeidstakere på flyttbare innretninger(les: fartøyer) i undervannskontraktørbransjen i ROV /Survey segmenteti Nordsjøen jobber uten å være underlagtett tilsyn som skal se til at for eksempelsosial dumping ikke skjer, og at etablertearbeidstidsordninger blir fulgt for åivareta sikkerheten.Sjøfartsdirektoratet: ”Direktoratet har ikketilsynsansvar for denne gruppen da ROV/Survey ansatte ikke er en del av skipetsordinære bemanning.”Det vært bygget og satt i drift mange norskespesialfartøyer med ROV/Survey oppdragsom eneste oppgave for fartøyet siden1990. Det ser ikke ut som Sjøfartsdirektoratethar fanget opp denne utviklingenpå norsk sokkel. SAFE viser også til møtetmed Ptil og SAFE sine ROV tillitsvalgte førjul. Hvis ikke et ansvarlig offentlig tilsynfår ansvaret for å ivareta denne bransjensdaglige drift på norsk kontinentalsokkel– står den kompetanse som er bygget oppover de siste 30-år i fare for å gå tapt tilfordel for utflaggede arbeidsplasser utenforvår rekkevidde.Tilgang på beredskapsressurser:Ved Snorreutblåsingen var rask tilgang påROV fartøy avgjørende for å få overblikkover situasjonen.• Hva gjør vi dersom en ny ulykke rammeross, og nærmeste fartøy er langt borte?• Hva med Ormen Lange på 1500 meters dyp?Dykkere kan maks gå ned til 185 meter.• De fleste feltene bygd ut i nyere tid liggerpå større havdyp!• Har vi den nødvendige beredskaptilgjengelig til en hver tid for hele sokkelen?Forslag til tiltak rettet mot ROV området:Partene i Sikkerhetsforum må i det viderearbeidet se på hva vi må gripe fatt i for årette opp manglene. Tilsynsforholdenemå avklares/forsterkes og det må sørgesfor at Ptil får dette området inn under sitttilsyns/regelverksregime da det er tydeligat dette er aktiviteter som har stor betydningfor sikkerhet og beredskap innenpetroleumsnæringen.

Elisabeth Løvaas gleder seg til å lede SAFE-Ung.Elisabeth Løvaas ny leder i SAFE-UngTekst og foto: Kjell Terje SkrunesDen nye lederen i SAFE-Ung heter Elisabeth Løvaas, og er en energibuntpå 23 år fra Aure. Hun gleder seg til å ta fatt på jobben med å utvikle SAFE-Ung videre.- Jeg har jo store sko å fylle, Bernt Hodnehar gjort en kjempejobb med å profilereog utvikle SAFE-Ung de siste årene. Selvhåper jeg at jeg på basis av det som ergjort før meg kan gjøre SAFE-Ung bådestørre og enda mer slagkraftig enn vi eri dag. Det er en stor utfordring - men enutfordring jeg tar imot med åpne armer,sier Løvaas.Hun har allerede vist at hun er enperson som lett blir vist tillit. Etter to årpå linjen for kjemi og prosess på Hemnevideregående skole fikk hun lærekontrakthos Statoil på Tjeldbergodden.Etter endt læretid og avlagt prøve gikkhun rett inn i fast stilling som prosesstekniker.Og ikke nok med det. Hun ble verneombudpå sitt skift med det samme. Bedriftensendte henne også ganske umiddelbartpå fadderkurs, og hun har allerederukket å være fadder for tre lærlinger,hvorav en har avlagt sin fagprøve medutmerket resultat.Siden 2009 har hun vært styremedlemi SAFE i Statoil, Tjeldbergodden. Lystentil å gjøre en innsats også i SAFE-Ungmeldte seg på Ung-seminaret på Geilofor ett år siden.- Det var veldig inspirerende. Et visstengasjement hadde jeg vel allerede,men interessen for Ung-arbeid fikk enreal dytt i løpet av de dagene. Og det ervel derfor jeg sa meg villig til å overtasom leder etter Bernt. Han har jeg forøvrig lært mye av, og håper det fortsetterogså etter at jeg nå har overtatt, sierLøvaas.- Som leder får du også fast plass somobservatør i SAFEs forbundsstyre?- Ja, og det ser jeg selvfølgelig fram til.Både i forhold til å sikkert lære mye,men også for å fronte saker som erviktige for oss unge i organisasjonen -det er jo det som er jobben min i dettevervet, sier Løvaas.Når hun ikke er på jobb, driver fagligarbeid eller sover, er hun et realt friluftsmenneske.Mye av fritiden tilbringesenten i skibakken eller på fjellturer.Hun er også svært så aktiv i bedriftsidrettslagetskajakk-gruppe, og er full aventusiasme for hvor nært naturen mankommer i en kajakk. Og i mai skal hun gåJostedalsbreen på langs. Men innimellomalt dette skal hun altså lede SAFE-Ung. Og hun forsikrer alle at energiendette krever, finnes i rikt monn.35

Bernt Hodne merker at Ung-saker blir prioritert høyerenå enn tilfellet var for noen år siden.Bernt Hodne:-SAFE-Ung blir lyttet tilTekst og foto: Kjell Terje SkrunesAvtroppende Ung-leder Bernt Hodne har merket stadig forbedring når detgjelder SAFEs evne og vilje til å lytte til synspunkter fra unge medlemmer.På Ung-seminaret på Geilo i vår takkethan av som leder, og overlot stafettpinnentil Elisabeth Løvaas. Den vekslingenhar han klokkertro på.– Elisabeth har både engasjement ogde personlige egenskapene som skal til,og har alle forutsetninger for å ta Ungarbeidetvidere. SAFE-Ung er i de bestehender, det er jeg helt sikker på, sierHodne som selv falt for aldersgrensenpå 35 år etter mange år som ivrig Ungaktivist.Siste oppgaven som Ung-leder var åplanlegge og gjennomføre årets seminarpå Geilo. Et arrangement som er i ferdmed å sette seg, og som i år hadde ettrettitalls deltakere – og foredragsholderemed solid erfaring som kunne gi deunge god ballast i deres videre arbeidsom unge tillitsvalgte.Blant foredragsholderne på Geilo varSAFE-leder Terje Nustad, leder i YS-UngJohan Lindstrøm og Sten Atle Jølle lærteungdommen triksene når det gjeldermedlemsverving. Seminaret var ellerskjennetegnet av mye gruppearbeiderder deltakere fra ulike selskaper ogbransjer ble godt ristet sammen, og fikkutveksle både ideer og erfaringer.Det var også satt av tid til sosiale aktiviteterpå kveldstid, så deltakerne fikkogså prøvd snøscooterkjøring og andreutfordringer etter endt arbeidsdag påseminar. Og selvsagt ble det diskutertfagpolitikk også i ”fritiden” utover kveldene– sånt hører med på Ung-seminar.Gruppearbeid er en sentral del av et Ung-seminar. Her er Lars Erik Sørgård, Edvin L. Jeager Hansen, Elisabeth Løvaas og Vegard Hove iintense diskusjoner.6

Terje Nustad foredrarom fagbeveglsens utfordringeri framtida.Johan Lindstrøm, leder i YS-Ung.“- Jeg gleder megover å se at folkjeg har jobbetsammen med iUng-sammenhengnå dukkeropp i klubbstyrerog områdeutvalg.Og de blirlyttet til.nå dukker opp i klubbstyrer og områdeutvalg.Og de blir lyttet til. Det erjo sånt at SAFE-Ung ikke skal være enegen ”greie”, men virke innad i SAFEsorganisasjon. Derfor er det sværttilfredsstillende å se at saker vi brennerfor blir tatt med både i tariffkrav ogsaker i arbeidsretten, sier Hodne.Som et godt eksempel trekker hanfram SAFEs seier i Arbeidsretten i vår,der dommen slår entydig fast at SAFEstolkning av tariffavtalen med NR når detgjelder fedres permisjonsrettigheterved fødsler er riktig. Striden rundtdenne tolkningen har pågått i årevis,og har naturligvis vært gjenstand forstor oppmerksomhet blant unge SAFEmedlemmer.- SAFE-Ung skal ikke på noen måte taæren for denne seieren, her er det SAFEsledelse og de lokale klubbene som harstått på. Men saken tjener som et godteksempel på at ”våre” saker blir prioritertog tatt videre av SAFE som organisasjon.Nettopp sånn er det systemetskal virke, sier Hodne.Dyp konsentrasjon i gruppearbeid: Mari Lesund og Truls Øyborg.- Jeg ser en klar progresjon. På åretsseminar var det flere som hadde sinførste opptreden på tilsvarende seminari fjor. Og nå sto de fram og ville ta påseg oppgaver, viljen til å engasjere seg iUng-arbeid var betraktelig mer framtredendedenne gang. Utviklingen gårhelt klart i riktig retning, sier en fornøydBernt Hodne.Han begrunner den vurderingen ikkeminst med at saker som de unge er opptattav når gjennom i SAFE på en heltannen måte enn tilfellet var for barenoen år siden.- Jeg gleder meg over å se at folk jeg harjobbet sammen med i Ung-sammenheng37

Alltid god stemning på seminar i SAFE-Ung:Kristian Sødahl og Janne Brandt.SAFE Ung-seminaret på GeiloTekst: Elisabeth Løvaas. Foto: Kjell Terje SkrunesIgjen har vi unge i SAFE hatt ett vellykket seminar på Geilo. Seminaret gavikke like stort oppmøte i år som i fjor men det skulle vise seg at det ikke lanoe demper på engasjementet. 32 unge SAFEere møtte opp på perrongenpå Geilo med smil om munnet og godt mot!Vi fra Tjeldbergodden starten turennoe dårlig, da flyene ikke fikk lande påGardermoen. Ikke gikk det bedre da viomsider kom dit, for da var alle togeneinn til Oslo S innstilt. Dermed rakk viikke toget vi skulle være med til Geilo.Vi så ikke mørkt på litt venting i Oslo.Oslo har mye å by på!Vi kom oss omsider til Geilo, noe etterde andre.De andre hadde da vært igjennomforedrag gitt av tidligere unglederBernt og Hilde Marit. Selv uten osshadde det vært gode diskusjonervedrørende tvisteløsning og framtiden iarbeidslivet.Kvelden gikk med til middag og litt8attåt. Selv om det for noen ble en senkveld så stilte alle friske og opplagt kl.09.00 neste morgen. Helt om natten heltom dagen er et yndet begrep som alleskulle og klarte å etterleve.Bruslettogården ble valgt for aktiviteterpå ettermiddagen dag to. Dette var etkjempebra opplegg som falt i smak hosalle. Noen hadde oversett kommentarenom at vi måtte pakke med oss uteklærtil seminaret, så det ble både en våt ogkald opplevelse for noen. Men dettesatte ikke en demper på humøret. Videlte oss opp i gruppene vi haddeordnet kvelden før, og ble fordelt utpå poster av aktiviteter. Noen av dissevar blant annet snøscooterkjøring pårundetider, aking og hesteskokasting,skyting på blink og “snøscooter-rafting”.Samholdet i gruppene er til å skryte av,og alle støttet og heiet på hverandreunder hele konkurransen.Etter endt dag på gården ble vi samleti en veldig stilig Gamme. Ei hytte medgod sitteplass og en stor fin bålplass imidten. Her ble vi gode og varme i kroppog ikke minst tær. Noen med tynne joggesko,var glade for å endelig få følelsentilbake i tærne. Her ble også dagen vinnergruppekåret. Dog på noe annerledesvis enn de fleste var vant med.Noen fine kniver fra Brusletto ble delt uttil lagene, mens laget med flest poengvant denne premien: Rydde ut hotellrommeneog pakke all bagasje til alle påseminaret til hjemreise!Mye latter og trivsel i gamma. Dette varet kjempebra arrangement!Gjengen dro etter hvert tilbake til hotelletfor en dusj og for å gjøre oss klare tilfellesmiddag nede på hotellet.Middag ble det denne kvelden også,med stor suksess. Flotte takketalerfra flere rundt bordene, og ellers toppstemning. Etter vi var gode og mettetrakk gjengen opp i fellesområdet ogbaren. Der hadde Kristian laget quiztil oss. Vi ble igjen delt opp i gruppenevåre, og kosa oss med quiz og noe godtå drikke på. Det skal sies at det var enkjempeherlig gjeng som dro oppover, ogdet kunne man se og høre på stemningen.Etter hvert ble det retting av quiz, ogflere diskusjoner om hva som egentligvar rett og galt. Veldig artig!Når seansen rundt quizen var ferdigvar det duket for karaoke sammen medartisten som spilte for oss på kvelden.

Kristian S. Næss har full oppmerksomhet fra RuneJohansen og Tommy Thorvaldsen.Litt av gjengen som deltok på årets Ung-seminar.Vi hadde en kjempegøy kveld, dog noenvar i seng litt seinere enn andre.Men også dagen etter var gjengen påplass klokken 09.00! Kjempeflott!Denne dagen ble kort, da det var avreisedag.Men før vi måtte dra fra Geilo,skulle vi ha to valg.Vi skulle sette sammen et nytt ungutvalg,og velge ny leder for SAFE-Ung.Nytt utvalg ble det, med både noengamleo g flere nye ansikter. Vi var enengasjert gjeng som ble samlet i det nyeutvalget. Ny leder for SAFE-Ung ble ElisabetLøvaas, og jeg var oppe og takket såmye for tilliten. Etter dette var det påtide å takke for oss. Vi avrundet dagenpå møterommet og gikk for å sjekke utav rommene våre. Gjengen som skullereise hjem via Oslo tok første toget, ogde via Bergen litt seinere.Fikk inntrykk av at vi som var på seminardette året var fornøyde med godfaglig påfyll.Gode diskusjoner blant oss unge og ikkeminst flinke foredragsholdere om bådeforsikringer, verving og hva SAFE harutrettet opp igjennom årene.I den anledning vil jeg bare avslutte ogtakke så mye for turen. Dere har allegjort deres for at dette ble nok et vellykketseminar. Vi gleder oss til nestegang vi sees!39

Livet etter kreft i ung alderTekst og foto: Marte GråbergKreft kureres hos åtte av ti barn og ungdom som rammes. Men hvaskjer etterpå? Vi vet for lite om hvilke seneffekter kreftpasienter får oghvordan de takles.I dag overlever cirka 80 prosent av allebarn og ungdom som får kreft. Vi erflinke på å kurere kreft, men er vi likeflinke til å informere om seneffekterog hvordan man lever et godt liv etterkreftsykdom? Dette er et spørsmål somforskningsgruppen fra Universitetet iOslo og Universitetssykehuset i Osloønsket å se nærmere på.Kreftbehandling er tøft for kroppen, ogkan i noen tilfeller føre til langvarigebivirkninger eller seneffekter. Ikke allefår seneffekter, mens noen kan oppleveå få dette lang tid etter avsluttet kreftbehandling.Seneffekter er ulike fysiskeog/eller psykiske helseplager som kankomme etter kreftbehandling. Det kandreie seg om utmattethet, trøtthet,konsentrasjonsproblemer, hukommelsesvansker,tannhelseproblemer og0reduserte organfunksjoner i foreksempel hjerte, nyrer og lunger.– Hovedmålet med studien er å undersøkehva slags informasjon pasienterønsker om seneffekter og hva de harfått, hva slags type helsetjenester deønsker og hvordan fremtidige helsetjenesterrettet mot seneffekter børorganiseres, sier Hanne Lie, postdoktorved Avdelingen for atferdsfag, Universiteteti Oslo.Ikke alle får informasjonI dag finnes mye informasjon om seneffekter,men det viser seg at det fortsattikke er alle som får denneinformasjonen.– Vi vet veldig lite om hva slags behovpasienter har for informasjon omseneffekter og hva slags helsetjenestersom kunne være nyttige for å forebyggeog behandle seneffekter, sier Lie.Forskningsgruppen gjennomfører nå enkartlegging av disse behovene og hvasom kan gjøres for å dekke dem.Risikoen for utvikling av seneffektervarierer fra person til person. Det er derforvanskelig å finne balansen mellomå gi nok informasjon om seneffekter tilpasientene uten å gjøre dem unødvendigbekymret for helseproblemer dekanskje aldri får.Det er viktig å gi informasjon om muligeseneffekter etter kreftbehandling, slikat den enkelte kan best mulig ta varepå sin egen helse. Å ta ansvar for egenhelse er en ekstra utfordring for ungepasienter fordi de fleste er 18 år elleryngre da de er ferdige med denrutinemessige oppfølgningen etterfullført kreftbehandling. Vi ønsker derforå høre hva tidligere og nåværendepasienter mener om når og hvordanman kan best gi slik informasjon, og omhvordan vi kan legge til rette for at denenkelte kan ta vare på sin egen helseetter endt behandling, forteller Lie.Forskningsgruppen har delt inn studieni tre deler:A: Fokusgruppeintervjuer med å kreftoverleverei alderen 19-60 år som nåer fullført.B: En landsdekkende spørreskjemaundersøkelsesom skal sendes ut tilde som har hatt kreft i ung alder iløpet av 2011-2012.C: Prospektiv kartlegging av hvordanrisiko for seneffekter faktiskkommuniseres som pågår nå.Ensomme med plagene– Mange sier de føler seg ensomme medsine plager fordi det sjelden er noeni familien eller omgangskretsen somhar opplevd seneffekter selv eller harkunnskap om det – det er heller ikkesikkert at en selv vet hva seneffekter er.

For eksempel, flere jeg har snakket medfortalte at de har opplevd fatigue, ellerkronisk utmattelse, uten å vite at detkan ha en sammenheng med kreftbehandlingende har fått, sier Lie.En utfordring med det å tilpasse informasjonom seneffekter er at vi faktiskikke vet om pasientene selv ønsker slikinformasjon idet hele tatt.– Dette var noe vi ønsket å undersøke –for det kan jo tenkes at de som er ferdigmed kreftbehandlingen og endelig”friske” ikke ønsker å forholde seg tilnoe som kanskje kan oppstå, sier hun.– Men de foreløpige resultatene frafokusgruppene er at de aller flesteønsker så mye informasjon som muligog mente det var mye verre om manskulle få slike plager uten å skjønne hvadet kan være, legger hun til.Mer oppfølging enn de får i dagInternasjonal forskning som prosjektgruppenhar studert viser at personersom har hatt kreft i ung alder kan habehov for videre medisinsk oppfølgingutover de rutinemessige etterkontrollenesom er vanlig i dag.– Derimot vet vi lite om hva slags behovpasientene selv opplever at de har. Vihar ingen eksakte tall ennå, men det ertydelig at for de som nå har seneffekter,er det mange som har behov for helsetjenestersom fysioterapi, kiropraktorog tannlegebehandling utover hva somer vanlig. – Mange av dem vi har snakketmed var heller ikke klare over at mankan søke økonomisk støtte til visse helsetjenestersom tannlege- og fertilitetsbehandling.I tillegg anbefales kvinnersom har fått stråling mot brystet i ungalder gå til årlige mammografiscreeningerfra fylte 25 år, sier Lie.Hvordan risikoen for seneffekterkommuniseres?Forskningsgruppen ønsker også å senærmere på hvordan sykehusene kommunisererrisikoen for seneffekter oginformerer ungdommen om hvordan dekan ta vare på egen helse videre i livet.For å finne ut av dette, skal de analysereinnholdet i faktiske etterkontroller samtintervjue pasienter og foreldre som varmed på etterkontrollene på sykehuset.– Jeg må si at de fleste er veldig positivetil å være med på denne studien, og atlegene og sykepleieren ved barneavdelingenhar gjort en kjempeinnsats forat vi skal kunne få dette til. Det er viselvfølgeig veldig takknemmelige for,sier Lie.Ansvar for egen helsePer i dag finnes det ingen helsetjenestetilbudrettet mot seneffekter for de somhar gjennomgått kreftbehandling i ungalder i Norge.– Foreløpig må man selv ta ansvar forvidere oppfølging etter avsluttede kontroller.Det er derfor viktig at tidligerepasienter har nok kunnskap til å kunnepasse på sin egen helse. Dersom manopplever plager etter avsluttede etterkontroller,bør man først og fremst snakkemed sin fastlege. Ved å informere fastlegenom sin krefthistorie kan manhjelpe legen til å forstå om eventuelleplager kan være seneffekter eller om detdreier seg om noe annet, sier Lie.– Informasjonen vi får gjennom dennestudien vil bli brukt til å fremme forslagtil hvordan helsetjenester for forebyggingog behandling av seneffekter bestkan organiseres. Ved å lytte til tidligerepasienters egne erfaringer og meningervil vi forhåpentligvis kunne komme framtil tilbud som brukerne selv oppfattersom meningsfullt og vil benytte seg av,avslutter Lie.Prosjektet er et samarbeid mellomAvdeling for atferdsfag, Institutt formedisinske basalfag, Universitetet iOslo; Barneklinikken ved Oslo Universitetssykehus,Rikshospitalet, og NasjonaltKompetansesenter for langtidseffekteretter kreftbehandling, Oslo Universitets-41sykehus HF, Montebello, med støtte fraKreftforeningen.Ønsker du mer informasjon om studien,eller om har noe du har lyst til å fortelle,så ta gjerne kontakt med Hanne Lie, pere-post: h.c.lie@medisin.uio.no eller pertelefon: 22 85 14 66.

Trondheimskonferansen 2011Tekst og foto: Atle RostadHelgen 28.-30. januar var godt over 500 personer fra hele landet samlet tilden årlige Trondheimskonferansen. Denne blir arrangert av LO i Trondheim,men er åpen for deltakelse folk fra alle sammenslutninger og forbund.Konferansen har med årene utviklet seg til å bli norsk fagbevegelsesviktigste premissleverandør nest etter LO-Kongressen, samt kanskje detaller fremste verkstedet i landet for utvikling av fagforeningspolitikk.Med den nylig signerte tariffavtalenpå bedriften Bekken og Strøm torsdag27. Januar som utgangspunkt var alleredelista lagt for helgens entusiasme.Og med et gnistrende hovedinnleggom den økonomiske krisa i Europaav LO i Oslo-leder Roy Pedersenfredag kveld ble ikke stemningenblant deltakerne noe dårligere. Somhelt ukjent med dette terrenget fikkundertegnede inntrykk av at de tilstedeværendevirkelig mente noe medsitt engasjement, at det lå en positivog visjonær stemning i salen. Som enivrig pådriver for en bedre tariffavtale2for oljebransjens pariakaste (ISOarbeiderne)var det nesten rørende åse så mange engasjerte sjeler. ”Medvilje, retning og samhold er alt mulig”,var det generelle inntrykket jeg sattigjen med. Det tar jeg definitivt medmeg videre fram mot hovedoppgjøreti 2012 (!)I tur og orden gjennom helga troppetkunnskapsrike og engasjerende innledereopp på talerstolen og snakketom temaer som fagbevegelsens historie,omfangsbestemmelser, likelønn,tariffavtaler og forbundsmodellen,pensjonsreform, ungdomspolitikk ogsist men ikke minst; presset på fagbevegelsenfra europeiske direktiver,nærmere bestemt Vikarbyrådirektivet.I ISO-området i SAFE har vi lageten egen uttalelse om dette (se egensak), og det er flott å se at det på trossav både Fellesforbundets og LO-sekretariatetsaksept for implementeringenav direktivet i norsk lov finnes enmassiv motstand mot dette i fagbevegelsen.Trondheimskonferansenforstår i det minste alvoret i situasjonenog foreslår derfor 14. mars somen aksjonsdag mot direktivet for ålegge press på at regjeringen brukervetoretten Norge faktisk har.Regjeringens forslag om levealdersjustering,barnetilleggsreduksjonsamt generelle kutt i uførepensjonenble også berørt. Konferansen virketså godt som samstemt i oppfattelsenav at det å levealdersjustereuføretrygdede som uansett ikke kanjobbe lengre i seg selv er absurd.Dette ligger ifølge Arne Byrkjeflot,leder i LO i Trondheim, an til å bli enny fattigdomsfelle for veldig mangeher i landet. Så urettferdig og usosialble reformen bedømt av deltakerne,at forslaget om en politisk streik/markering den 7. april fikk massivstøtte. Hvorfor så voldsomt? For detførste er den absurd urettferdig, ogfor det andre blir hele 43 % av allearbeidstakere uføre innen de nårstandard pensjonsalder på 67 år. Ikkenoe særkrav, med andre ord. Her vardet først og fremst spørsmålet omverdighet som ble framhevet.

På tross av alle engasjerende innleggog kunnskapsrike innledere (herkommer man nok ikke unna å uthevei hvert fall Harald Berntsen); den somfikk desidert mest applaus i løpet avhelgen var 6-timersdag og likelønnsforkjemper,tidligere LO-leder Gerd LivValla. Regjeringen har for tiden lagtalle forsøk om 6-timers arbeidsdag påhylla, men hvem løfter denne sakenhøyere enn selveste ”jernkvinnen”?Oljearbeidere med 2-4 rotasjon har ipraksis en gjennomsnittlig arbeidsdagpå rett i overkant av 6 timer. Herer erfaringene gode, og rotasjonener fordelaktig. Men hva med denstressende hverdagen til dobbeltarbeidendemødre og fedre på 7,5 (8)timers dag; hvorfor skal ikke godeordninger kunne videreutvikles ogfungere til det beste for de fleste?SAFE har allerede kravet om 6-timersdagfor alle arbeidstakere i landet påhandlingsprogrammet. Kanskje burdedette kravet løftes fram i tiden somkommer, slik at SAFE aktivt stiller segbak en visjon som ikke bare ville gjørearbeidslivet bedre, men som også vilvære det neste store skrittet i retningbåde likelønn og kjønnslik deltakelsepå arbeidsmarkedet.43

YS-lederen kom godt ut av det med fjerdeklassingene på Bøler. Her i samtale med Sondre(i midten) og Henrik.YS-lederen ble lærer for en dagTekst og foto: Terje BergersenElevene i klasse 4 B på Bøler skole i Oslo hadde i dag YS-leder Tore EugenKvalheim som lærer. På timeplanen sto lokalsamfunnet og betydningenav at alle betaler skatt til fellesskapet. Kunnskapen og engasjementetblant 9-åringene imponerte.Skolebesøket var en del av Ungt Entreprenørskapsundervisningsopplegg Vårtlokalsamfunn, og ble holdt samtidig for1.500 elever på 50 skoler rundt i landet.YS-leder Kvalheim hadde fått oppgavenå holde i ånde fjerdeklassingene påBøler, sammen med Arne Johannessenfra Politiets Fellesforbund (UNIO).Dagen startet med generell diskusjon omhva et lokalsamfunn er og hva som erviktig at finnes der. Armer skjøt i væreti ett sett og innspillene var både mangeog vidtfavnende. Fra for eksempel brannstasjon,skole og eget sykehus. Til dansestudio,iskremkiosk og fotballbane.En av jentene som hadde holdt armeni været en god stund før hun fikkoppmerksomhet og ble bedt om å4fortelle hva hun tenkte er viktig å ha i etlokalsamfunn, kom kanskje med timensgullkorn. Hun svarte: - Mennesker!Hva går skatten til?Det er kanskje ikke naturlig å tenke at9-åringer har noe forhold til forskjellenmellom privat og offentlig sektor ogom hva skattepengene går til. Med dethadde disse elevene.- Hvis du jobber i privat sektor så driver være der uten at det kostet noe, for detdu med noe selv, lød en av de treffende fulgte med i skatten, slo hun fast!kommentarene.- Morsom dag og kule lærereKvalheim og Johannessen delte ut 3.000 - Jeg hadde gledet meg til denne dagen,kroner i lønn til hver enkelt. Tre hvite og det ble faktisk enda morsommerelapper til dem som skulle være ansatte i enn jeg hadde tenkt. Elevene imponerteprivat sektor.meg virkelig, med stor kunnskap ogmodne tanker om hva som er viktig i det- Så vil vi ha tilbake en tusenlapp i skatt. samfunnet vi lever i, sier Kvalheim.Synes dere det er ok?, spurte de.Elevene var fornøyde de også. Sondre ogJo da, elevene gikk med på det, om enn Henrik sa det slik:litt motvillig. De to vikarlærerne forklarteat da ble det penger til å gi lønn - Disse lærerne var kule. De bruktetil de offentlig ansatte også, og slik at mange ordentlige eksempler. Og så fikkskolene, sykehusene, politiet og alt det de oss av en eller annen grunn til å væreandre vi trenger kunne betales.stille!Ei ny jente rakkopp hånda ogsatte tingene iperspektiv:- Da for eksempelmammaskulle ha meg,Tore Eugen Kvalheim (og Arne Johannessen) underviste klasse 4 B påså kunne hunBøler skole hele dagen 18. januar. Ungt Entreprenørskap sto forbare dra påopplegget, og dagen ble arrangert sammen med alliansen Samarbeidmot svart økonomi.sykehuset og

Lars Haukaas og Ingjerd BjerckeFastholder besk streikekritikkTekst og foto: Liv Hilde HansenTiden har ikke mildnet Lars Haukaas, administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen:- Jeg står fast på kritikken av fjorårets sykehusstreik. Denvar totalt uansvarlig, sier han.- Arbeidstagerne benyttet streiken tilrene, interne markeringer, uttalteHaukaas i fjor sommer.Utspillet kom etter at YS-forbundeneDelta, Parat og Bibliotekarforbundetbrøt forhandlingene mellom Spekter ogde sykehusansatte. Mens forbudene i LOvalgte å akseptere tilbudet fra Spekter,gikk YS Spekter til streik fordi man ikkevar fornøyd med Spekters tilbud når detgjaldt minstelønnssatsene.I tillegg krevde YS Spekter høyere verdsettingav kompetanse og ansvar, samtet generelt kronetillegg for å imøtekommelikelønnsutfordringene.- En uansvarlig streikI slutten av januar i år gjestet HaukaasYS Spekters tariffkonferanse. Selv omHaukaas nå er mest opptatt av det kommendemellomårsoppgjøret, opprettholderhan kritikken fra i fjor sommer:- Streiken var totalt uansvarlig, menogså det mest forutsigbare jeg noengang har vært med på. YS forutsåresultatet, nemlig at streiken ikke villeføre til noe som helst. En ansvarlighovedorganisasjon skal ikke gjennomførestreik i sykehusene, når de vet denikke vil føre til noe. De tillitsvalgte saselv at dette utelukkende handlet om åmarkere, hevder han.Haukaas mener nå som før at helt sentralekriterier for en arbeidskonflikt ikkeble oppfylt i juni i fjor: Streikens hensiktvar ikke å få innfridd kravene. Den varen markering i forhold til egne medlemmerog i liten grad rettet mot arbeidsgiver.Den rammet hverken arbeidsgivereller arbeidstager økonomisk. Og destreikende prøvde å overføre ansvaretfor et uansvarlig uttak på arbeidsgiver.- En tillitsvalgt uttrykte dette på ensvært presis måte under streiken: Det eruansvarlig av arbeidsgiver ikke å søkedispensasjoner. Men streikeuttaket varaltså ansvarlig. Forstå det den som vil,sier Haukaas.- Når man gjør det YS gjorde i fjor sommer,er det mest sannsynlig at man fåren blåkopi, der resultatet blir at LOstariffavtale blir gjort gjeldende. Og deter vel ikke kjempesmart.- YS er uerfarenHaukaas sier han ikke er i mot streiki helsesektoren generelt, men at ankepunktetmot YS Spekter er at man tokut feil grupper.- Uttaket var uansvarlig. Man valgte åta ut funksjoner i helseforetakene somikke burde bli tatt ut, sier han.- YS streiker ikke mye. Det er en av YS’sterke sider, men det betyr også at dereer uerfarne. Dere tok ut feil grupper. Ihelsesektoren er det fire områder manmå ligge unna: Akuttfunksjoner, kreft,psykiatri og barn. YS tok ut i alle gruppene,kanskje med unntak av barn. Det var velikke så mye der, husker han tilbake.- Vi har likelønn i NorgeHaukaas vil heller ikke gå med på atarbeidskonflikten i fjor sommer varnødvendig for å sikre likelønn.- Dette handlet ikke om likelønn. Dendiskusjonen hadde vi allerede tatt nedi forkant av streiken. Vi har likelønni Norge. Det slår til og med den nyelikelønnsmeldingen fast at vi har. At vihar inntekstforskjeller mellom kvinnerog menn er en helt annen problemstilling.At vi har likestillingsproblemer,45skal vi ikke bagatellisere, men gjøre noemed, argumenterer Haukaas.- Hva så med den såkalte Fredrikstadsaken,der et medlem av YS-forbundetDelta etter flere års kamp fikk gjennomslagfor at hun som SFO-leder haddekrav på lik lønn som en person ansatti kommunens tekniske etat? Viser ikkedenne saken at vi ikke har lik lønn for likkompetanse?

Krafttak mot kreftTekst: Kreftforeningen/Eli Mette SætreEt av Kreftforeningens viktigste mål er at flere skal overleve kreft. Nåmener vi det er på tide å ta et krafttak for de kreftformene med dårligstodds.Temaet for årets Krafttak mot kreft aksjoner dermed forskning på kreftformer fåoverlever.- Å øke forskningen på kreftformer fåoverlever vil gi håp for mange kreftpasienterog deres pårørende. På sikt vildette komme oss alle til gode. Jo mer viforsker i dag, jo flere vil overleve kreft ifremtiden, sier aksjonsleder i KreftforeningenMorten Wien.Viktig tema å fokusere påOmfattende kreftforskning gjennommange år har ført til at 2 av 3 kreftrammedeoverlever, mens det for 50 årsiden var 1 av 3 som overlevde. Sjansenfor å overleve er i dag 50 prosent større,noe som tyder på at forskning nytter.Men det skjuler seg store forskjeller bakdisse tallene. Mens noen kreftformer harrundt 90 prosent overlevelse befinner andreseg i motsatt ende av skalaen. Av disseer blant annet kreft i lunger, spiserør ogbukspyttkjertel. De tre kreftformene tarnesten 3000 liv i Norge hvert år.Rammet av lungekreftDet var ved en tilfeldighet at Alf GullikHansen (58) oppdaget at han haddelungekreft sommeren 2006.- Jeg skulle til å ta telefonen hjemme,men falt og brakk to ribben. Jeg reistetil fastlegen min for å få det sjekket ut.Der fikk jeg en vikar som egentlig jobberpå akutten på Sentralsykehuset Østfoldi Fredrikstad. I etterkant føler jeg at jegkan takke henne for at jeg lever i dag,forteller Gullik Hansen.Legen som foretok undersøkelsen fikknemlig en mistanke om at det var noeannet galt enn kun noen brekte ribben.- Hun spurte noen rutinespørsmål omhvordan formen min var generelt, og jegforklarte blant annet at jeg hadde værtsliten og hatt blodig spytt en stund.Legen reagerte med engang og sendtemeg til Sarpsborg sykehus for å ta røntgen,og videre ble det tatt CT-røntgen.Noen dager senere kastet han opp blod,og reiste til legevakten i Sarpsborg.- Da ble jeg sendt til sykehuset i Fredrikstadmed det samme, hvor det ble dettatt flere prøver. Legene i Fredrikstadfikk tilsendt CT-bildene, og de fortaltemeg at de hadde oppdaget noe på denene lungen. Jeg tok videre bilder avskjelett, hode og lunger. Selv om deikke ville si noe før resultatene av alleprøvene var klare, fikk jeg på følelsenat det var alvorlig. Den første natta påsykehuset var preget av mange tanker,husker Gullik Hansen.Han måtte vente i fjorten dager før hanfikk prøvesvarene. Da kom beskjedenom at han hadde lungekreft.Utprøvende behandlingPå grunn av lite forskning på lungekreftligger behandlingen for lungekreftpasienterflere år bak behandlingen avandre hyppige kreftformer. Lungekrefter den kreftformen som tar flest menneskeri Norge per år, og kun 13 prosentav lungekreftrammede er i live fem åretter stilt diagnose.- Jeg var klar over de dårlige prognosene,47og jeg har vært så utrolig heldig somfikk god hjelp og raskt kom til behandling,forteller han.En av legene på Fredrikstad sykehusforeslo at Alf skulle ta del i en utprøvendebehandlingsstudie på Radiumhospitalet.Dette er en behandlingsmetodeder nye typer kreftbehandling testes utpå mennesker for første gang. Behand-

- Den fjerde uka fikk jeg både strålebehandlingog cellegift. Behandlingen gikkgreit og jeg var oppegående hele tiden.Jeg prøvde å holde meg positiv og fikkfantastisk støtte av familie, venner ogkollegaer.Den utprøvende behandlingen var vellykket,og fem år etter lever Alf et godtliv.- Jeg er til kontroll hver fjerde måned,men klarer å la være å tenke for myepå sykdommen i hverdagen. Jeg er i fulljobb, er mye ute i naturen og utnytterdagene. Jeg tenker at jeg har hatt to liv:ett før og ett etter jeg fikk sykdommen.Nå setter jeg mye mer pris på livet ogalt det jeg har rundt meg, sier GullikHansen.Landet rundt med Vinterlyd-konserterFor sjette år på rad arrangeres en landsomfattendekonsertturne i forbindelsemed Krafttak mot kreft. I samarbeidmed P4 holdes det gratiskonserter niulike steder i landet. De Lillos, A1, Sirius,Hans Bollandsås og Quick er artistenesom i år er med for å støtte kreftsaken.–Vi har med oss noen av landets mestpopulære og folkekjære artister i år, såkonsertene kommer til å bli kjempebra. Itillegg vil det være mange aktiviteter førkonsertene, sier Wien.Krafttak mot kreft gjennomføres i uke10 og 11.Les mer på www.krafttakmotkreft.nolingen er for pasienter som ikke lengrehar effekt av ordinær kreftbehandling.På grunn av at Alf hadde småcellekreftkunne han ikke opereres, og fikk dermed8tilbud om å bli med i en slik studie.- Jeg var ikke i tvil om at jeg skulle delta,sier Gullik Hansen.Behandlingen inkluderte både cellegiftog strålebehandling. Hver dag i femtendager fikk han strålebehandling, i tilleggtil fire cellegiftkurer med tre ukers mellomrom.Han har engasjert seg i kreftsaken i etterkant,og er styremedlem i Lungekreftforeningenog likemann ved Vardesenteret.Han oppfordrer alle til å støtteKrafttak mot kreft aksjonen.- Det er helt tydelig at det trengs åforskes mer på kreftformer få overlever.Med flere midler til denne typeforskning kan vi øke kunnskapen omkreftformene og bedre behandlingsmetodene,noe som igjen vil føre til atflere overlever. Jeg er ett eksempel på atforskning nytter, avslutter han.

Frode Roberto Rettore Bjørn Tjessem Bernt EndresenSeier for Norisolklubben i ArbeidsrettenTekst og foto: Mette MølleropSeieren er viktig for våre ISO-medlemmer, slår klubbleder Frode RobertoRettore fast. Arbeidsretten har enstemmig gitt klubben medhold i at denenkelte arbeidstaker har krav på overtidsbetaling for arbeid utover årstimeverketgjeldende fra 1.april 2006.Det var advokat Bent Endresen somførte saken for SAFE, og blant vitnenevar også tidligere 1.nestleder BjørnTjessem innkalt.Om sakens tariffrettslige ramme viserArbeidsretten til punkt 3.10 i bilag 16 iFellesoverenskomsten for byggfag 2006-2008 mellom Næringslivets Hovedorganisasjon(NHO)/Byggnæringenslandsforening (BNL) på den ene siden ogYrkesorganisasjonenes Sentralforbund(YS)/Parat på den annen side.l”3.10.1 Avregning av arbeidstiden forpersonell som arbeider offshore, og vekselvisarbeider offshore, på landanleggog ved faste driftssteder der arbeidstidener gjennomsnittsberegnet.Den enkeltes totale arbeidstid skalavregnes der all arbeidet tid offshore,på landanlegg og ved faste driftsstederskal inngå i den totale arbeidstid oggjøres opp minimum en gang pr. 12måneder. Årlig avregningstidspunktavtales lokalt.I perioden for avregning legges til grunnat den enkelte har startet med en oppholdsperiodeoffshore eller en arbeidsperiodepå land og avsluttet med enfullført avspaseringsperiode.All arbeidet tid utover tariffestet tidskal avspaseres. Hvor disse timer ikkeer påbegynt avspasert ved avregningstidspunktetutbetales disse timer somovertid bestemt. Partene lokalt kanavtale at den enkelte etter eget ønskekan overføre inntil 200 timer for avspaseringpå et senere tidspunkt.3.10.2 Modell for avregning av arbeidstidAlle arbeidede timer utenom overtid/ekstra tid som allerede er oppgjort ogbetalt i henhold til overenskomsten omregnestil 37, 5 timer per uke jf. § 6-4.4.Periode med ferie og fravær skal det tashensyn til i avregningen. Ved beregningav korrekt mertid skal det legges tilgrunn at fravær ikke skal innarbeides.”Denne bestemmelsen kom for øvrig inn itariffavtalen ved revisjonen i 2006 etterforslag fra Riksmeklingsmannen.Når det gjelder arbeidsperiode menesdet tidsrommet arbeidstakeren er i arbeidfor arbeidsgiver i løpet av ett døgn.Hvileperiode er tidsrommet mellom toarbeidsperioder, oppholdsperiode ertidsrommet arbeidstakeren oppholderseg sammenhengende på innretningerog friperiode er tiden mellom oppholdsperiodene.En rekke møter og forhandlingerFra august i 2007 til juni 2010 har klubbog bedrift hatt en rekke møter, tvistemøterog forhandlinger sammen medsine respektive hovedorganisasjoneruten å komme til enighet. Det viktigepunktet partene ikke klarte å finnenoen løsning på, var utregning ogutbetaling av overtidstillegg dersomen arbeidstaker har arbeidet mer ennårsverket. Arbeidstakeren skal heller49ikke trekkes for å ha arbeidet mindreenn årsverket dersom arbeidstakerenhar stilt sin arbeidskraft til disposisjoneller hatt lovlig fravær. For 2006 har arbeidstakerenfått betaling for de timenearbeidstakeren har arbeidet, men det erikke foretatt noen avregning ut i fra årsverket.Ergo har arbeidstakeren i følgeSAFE i Norisol krav på avspasering ellerovertid for timene med merarbeid.

Muntlig avtaleMotparten mener det foreligger enlokal muntlig avtale om at avregningførst skal skje fra 1. januar 2007. I følgeArbeidsretten er det ikke ført bevis fordenne påstanden. Dessuten påpekesdet at en slik avtale strider mot punkt3.10. Bedriften mente også at manvar blitt enige om at klubben skulle fåkr. 150.000 til velferdskassen som enalternativ løsning til avregning for 2006.Dette forslaget er avvist skriftlig i enframlagt protokoll fra 8. oktober 2007.Under rettsforhandlingene forklartetidligere 1. nestleder i SAFE, BjørnTjessem, at årsaken til at klubben ikkekunne akseptere dette tilbudet, varat det ville være ensbetydende med åta lønn fra medlemmene og overføredenne til klubbkassen.Retten skriver: ”Når de motstridendeforklaringene ses i sammenheng medde protokoller som er fremlagt, har desaksøkte ikke ført tilstrekkelig bevisfor at det faktisk er inngått en muntligavtale om å utsette iverksettelsen av0punkt 3.10.”Arbeidsretten oppfordrerI et siste punkt slår Arbeidsretten fastat gjennomføring av avregningen ikkeer tema for forhandlingene. Videre viserde til protokoll av 9. september 2008hvor ”tillitsvalgte og ledelse skal setteseg ned og gjennomgå timelistene forenkeltpersoner som tillitsvalgte menerer feil utlønnet.” Arbeidsretten sier atdette stiller helt andre krav til konkretiseringenn det som til nå er gjort fra saksøkersside, og oppfordrer begge parterom å finne praktiske løsninger.Arbeidsrettens slutningOffshoreavtalens 3.10 skal forstås slik atdet skal godtgjøres med overtidsbetalingfor arbeidet tid over årstimeverket forden enkelte arbeidstaker i avregningsperioden1.4 – 31.12.06, og at det ikkeskal trekkes for lite arbeidet tid derarbeidstaker har stilt sin arbeidskraft tildisposisjon eller har hatt gyldig fravær.Viktig å være fagorganisertDet er ikke bare viktig, men ofteavgjørende for utfallet av en sak at maner fagorganisert.- Saken her og dommen fra Arbeidsrettenviser hvor viktig det er, sier FrodeRoberto Rettore. Som medlem i en fagforeninghar du forening og tillitsvalgtei ryggen om det oppstår uenigheter mellomdeg og arbeidsgiveren. Som medlemhar du den tryggheten en tariffavtalegir deg. Du trenger ikke gi opp en sak sålenge tariffavtalen forteller deg at duhar en rettferdig sak.ISO-bransjen er spesiellOrdnede arbeidsforhold er viktig for alle.- Spesielt innen vår bransje er fagorganiseringviktig, påpeker Frode. Vi er påmange måter sesongarbeidere, oguten klare avtaler kan det bli rot og liteoversiktelige lønnsutbetalinger. Antallansatte varierer, det betyr vikariaterog innleie, og ved kontraktsendringerhvor bedriften mister kontrakten medoperatøren, må folk også finne seg i åbytte arbeidsgiver.Frode legger vekt på at dette har værten alvorlig sak.- Både medlemmene våre, klubben ogde tillitsvalgte og bedriften, har værtpreget av at saken har pågått så lenge.Vi er glad for at vi nå endelig har satt ensluttstrek og kan gå videre.Klubben takker for støtte- Jeg ønsker å takke alle de involvertepartene som har støttet oss og bidratttil at saken nå er kommet så langt.Likevel er dere ikke helt i mål?- Nei, det gjenstår mye arbeid. Etterarbeidetmed alle utregningene av deansattes timelister og gjennomgangav det som finnes av tallmateriell skalgjøres sammen med bedriften.Vil det gå greit?- Ja, det håper vi. Vi har et godt samarbeidmed bedriften nå, og dette børderfor gå bra. Vi regner med at vi skal fåtil en ryddig og grei prosess.Hva er tidsperspektivet her? Det er velviktig for de ansatte dette gjelder å fåvite hva de har krav på, raskest mulig?- Jeg håper vi er ferdige til jul.

§Det juridiske hjørnetKan arbeidsgiver trekke deg i lønn?Det er mange som opplever lønnstrekkav forskjellige årsaker. Noen har godkjentdet mens andre ikke engang vethva trekket innebærer. Da dette er etforholdsvis utstrakt problem har jegvalgt å skrive litt om regelverket rundtdette.Hjemmelen for å foreta lønnstrekkfinnes i arbeidsmiljøloven (AML) av 2005,kapitel 14. Kapitel 14 er det kapiteletsom omhandler ansettelse. Her finneren hvilke regler som gjelder i et ansettelsesforhold.Det være seg reglerom kravet til arbeidskontrakt, hva enarbeidskontrakt kan inneholde, utbetalingav lønn og feriepenger samt reglerom hva som skjer ved brudd på noenav disse reglene. Listen er ikke uttømmende.Jeg kommer ikke nærmere innpå altdette da jeg kun vil ta for meg § 14-15som omhandler utbetaling av lønn ogferiepenger.Dette er en gammel regel det kun harvært gjort kosmetiske endringer påde siste årene. I det så ligger det småmuligheter for tolkninger av regelenda mye har vært avgjort tidligerei rettspraksis. Det vil si at en fleresteder er enig vedrørende forståelsenav regelverket. Det betyr likevel ikkeat alle arbeidsgiverne ikke vil prøve åforeta trekk i lønnen til den enkeltefor det mest utrolige. Det er nestenalltid feil, arbeidsgiver kan ikke gjøreet trekk i lønnen din som ikke er avtaltpå forhånd. Dette kommer jeg til åpresisere flere ganger igjennom tekstenher da dette for alle tillitsvalgte ogarbeidstakere er svært viktig å huske på.Regelen er kommet for å beskytte denenkelte arbeidstaker, da arbeidsgiver erå anse som den sterkeste part.§ 14-15 hjemler også de gangenearbeidsgiver kan trekke den enkeltei lønn. Paragrafens punkt 2 (a) sier atarbeidsgiver kan trekke i lønn når detteer ”hjemlet i lov”. De trekkene som erhjemlet i lov er typisk skatt, som følgerav skattebetalingsloven, medlemskap ifolketrygden som følger av folketrygdloven.Videre følger det i lovens punkt2 (b) at trekk som går som egenandel tilforetakspensjon, innskuddspensjon og/eller offentlig tjenestepensjon. Alt detteer også hjemlet i forskjellige lover. Disseto punktene i lovverket skaper småeller ingen problemer. De aller fleste erinnforstått med at arbeidsgiver plikter åtrekke den enkelte for skatt og pensjon,samt andre utgifter til folketrygden.§ 14-15 2(c) er den som skaper størsthodebry. Det som står i § 14-15 2 (c) er:”Trekk i lønn og feriepenger kan ikkegjøres unntatt: når det på forhånd erfastsatt ved skriftlig avtale”.Litt historikk rundt dette:Denne regelen har vært kritisert flereganger i ”den reviderte europeiskesosialpakt” Dette er en del av FN sinkonvensjon for barns rettigheter somble opprettet så tidlig som i 1961.Begrunnelsen er at denne regelen blantannet skal beskytte barn og unge motøkonomisk utrygghet. Norge fikk kritikki 2005 samt igjen i 2007. Kritikken gårut på at muligheten for å foreta trekki lønn i Norge er for stor. En mener atdet burde vært strengere regler forhva arbeidsgiver og arbeidstaker skalkunne avtale når det gjelder trekk ilønn. Regelverket åpner for mye opp dadette partsforholdet ikke er likeverdig,51arbeidsgiver sitter på for mye makt til åkunne tvinge igjennom et trekk som denenkelte ikke nødvendigvis er enig i.Tenk deg scenariet hvor du mener duhar krav på pengene mens arbeidsgivermener det er en feilutbetaling. Dersomen har en useriøs arbeidsgiver som truermed å sette deg på et annet skift, enannen arbeidsplass, ikke flere turer offshore,mindre overtid eller lignende så

er det utrolig hva en vil godta av trekk.Dette partsforholdet er med andre ordikke likeverdig og det kritiseres. LO harvært ute og kommentert at de støtterdet regelverket vi har i dag, det vil si atde mener at det ikke skal strammes inni samsvar med kritikken mens HSH ogBedriftsforbundet er mot en innstramningi disse reglene.Hva ligger egentlig i regelen her oghvordan skal en forstå, ”på forhåndfastsatt ved skriftlig avtale.”?Det er ingen tvil om at det må foreliggeen avtale, ei heller at den skal væreskriftlig. Dersom det her skulle oppståtvil, slik som i tilfeller der arbeidsgivermener at det foreligger en muntligavtale så er det arbeidsgiver som måbevise at en slik avtale foreligger. Enmå også huske på at en avtale kun erinngått når begge parter har vært medpå inngåelsen. Det kan aldri foreliggeen avtale du ikke vet om. Videre så vilen del kunne fortelle om et punkt somfølger av arbeidskontrakten som siernoe slikt dette:”Trekk i lønn:2Dersom det blir utbetalt feil i lønn, bonus,provisjon, feriepenger, reisepengereller lignende kan arbeidsgiver foretanødvendig trekk eller justering vedutbetaling etter at feilen ble oppdaget.Slikt trekk kan også gjøres for forfalt låneller varekjøp fra bedriften. For øvriggjelder trekkadgangen som følger avarbeidsmiljøloven § 14-15”Det enkleste er å begynne med noeneksempler på ting som kan være lovligå avtale på forhånd. Det være seggunstige lån gitt av arbeidsgiver somskal tilbakebetales over et gitt tidsrom,kantinetrekk, husleietrekk hvor enleier av arbeidsgiver, lån av bil, betaltbusskort, kjøp på kreditt i egen butikk,trening eller lignende. Denne listen erikke uttømmende, men en må huske påat det må foreligge en skriftlig avtale.Lønnstrekk ved feilaktig utbetaling kanALDRI forhåndsavtales i en arbeidskontrakt.Hvem skal avgjøre om det faktiskforeligger en feilutbetaling? Det kanvære en utbetaling som arbeidstakerenikke mener er feil, mens arbeidsgiverer uenig i dette. Det ville da bli feil omarbeidsgiver bare skulle kunne trekkeden enkelte ved neste utbetaling slik atarbeidstakeren da måtte gå den langeveien for å få pengene en mener en harrettmessig krav på. Denne veien må iså fall arbeidsgiver gå dersom det eruenighet vedrørende utbetalingen.De av dere nå som sitter og tenker overhvilke trekk som følger av lønnslippenmå ikke enda fundere på hvordan alle deandre trekkene da kan være lovlig. Detfølger videre av § 14-15 punkt 2(d) at deter lov med trekk når det ved tariffavtalerer fastsatt regler om lønnstrekk forfagforeningskontingent, herunderpremie til kollektive forsikringer som erknyttet til medlemskapet i fagforening,eller avgift til opplysnings- og utviklingsfondeller lavlønnsfond. I detteså forutsettes det selvsagt at arbeidsgiverener bundet av en tariffavtale.Dersom det skulle være enighet om atdet skal gjøres et trekk i lønnen, hvormye kan da arbeidsgiver trekke?Dette er hjemlet i § 14-15 punkt 3 somsier følgende:”Trekk i lønn eller feriepenger etter andreledd bokstav c, e og f skal begrenses tilden del av kravet som overstiger detarbeidstaker med rimelighet trenger tilunderhold for seg og sin husstand”.I dette så ligger det at den enkelteuansett skal kunne forsørge seg og sine.Det er likevel strenge regler for dette oger videre hjemlet i dekningslovens § 2-7.Tolkningen av denne og rettspraksis viserat en ikke kan ha en utsvevende livstilog bruke hver en krone for så å visetil at der ikke er noe som kan trekkes.Et usikret lån slik som kredittkort oglignende er ikke utgifter som inngår i”underhold for seg og sin familie” Detvil kun være det som vil være normalti forhold til den situasjon den enkelteer i. En kan ikke nødvendigvis forventeat en skal kunne ha hus, hytte og båt,loven taler om husstand. Her må detmed andre ord gjøres en konkret helhetsvurderingi det enkelte tilfelle. Topersoner med akkurat samme lønn kanha svært forskjellig utgiftsnivå, så eteventuelt trekk kan bli veldig forskjellig.Det må avtales mellom partene. Når detgjelder de som har svært lav lønn så vildet for arbeidsgiver være en svært litenmulighet for trekk og de må finne andre

måter å få penger tilbake på i likhet meden hvilken som helst annen kreditor.Det kan videre tenkes tilfeller hvor enarbeidstaker har ødelagt eller på annenmåte påført arbeidsgiver et tap. Reglerfor dette finnes i § 14-15 2(e). Vilkåret forat arbeidsgiver her skal kunne foretanoe trekk er at arbeidstaker forsetteligeller ved grov uaktsomhet har gjort noegalt. Forsettelig betyr at skaden erpåført med viten og vilje mens i ”grovuaktsomhet” ligger at en ikke har opptrådtslik en omtenksom og forstandigperson ville har gjort. Videre må ogsåarbeidstakeren erkjenne at han harhandlet på denne måten. Dersomarbeidstakeren ikke erkjenner skyld såkan heller ikke arbeidsgiveren trekkevedkommende i lønn. I et tilfelle somdette er det også arbeidsgiveren sommå bevise at arbeidstakeren har handletforsettelig eller grovt uaktsomt, ikkearbeidstakeren som må bevise detmotsatte.Andre tilfeller som kan tenkes er dersomen stiller beruset på arbeid og arbeidsgiverfår ekstrakostnader ved å henteinn en erstatter. Dette kan arbeidsgiverkreve erstattet fra arbeidstaker, jf.her rettspraksis (Rt 1959 s. 359 hvor ensjømann stilte stert beruset til arbeid,her ble en erstatter flydd inn for dennearbeidstakerens regning). Det sammevil også gjelde dersom noen rettstridigfratrer sin stilling. Det er klart at hverenkelt har en arbeidsplikt på lik linjemed arbeidsgiverens plikt til å utbetalelønn. Dersom denne plikten brytes kanen bli erstatningsberettiget ovenforarbeidsgiver.Avsnittet vedrørende erstatning kanved første gjennomlesning virke somom arbeidsgiveren har en rett til ensidigå foreta lønnstrekk. Det vil i så fall værefeil oppfatning. Det må fra arbeidstakerenforeligge en erkjennelse samten avtale mellom partene om trekk ilønn. Lønnstekket her skal fortsatt ikkeoverstige reglene vedrørende lovenspunkt 3 om ”med rimelighet trenger tilunderhold for seg og sin familie”. Detteer svært viktig, uansett hvem, hva ellerhvordan, arbeidsgiver kan ALDRI foretaet lønnstrekk uten avtale eller dom.Hva skjer dersom en har fravær ellerkommer for sent på jobb, kan en i så falltrekkes i lønn?I slike tilfeller vil situasjonen være littannerledes. Her vil det ikke være etlønnstrekk da det ikke er opptjent lønn.Lønnen skal til en hver tid være i samsvarmed timelister, slik at dersom enkommer to timer for sent på jobb så erdet to timer mindre som skal utbetales,gitt at en fører timelister hele veien.Det vil her være annerledes når en harfastlønn og fleksitid, hvem avgjør detteom en kan trekke da? Her er det myemer usikkerhet og en må se på hvilketavtaler som ligger i bedriften. Noen haren utregning en gang i året, noen permåned etterskuddsvis etc. Igjen fallerdet ned på at det må være en enighetmellom arbeidstaker og arbeidsgiver.En skal alltid ha en forutberegnelighetvedrørende den lønnen som utbetaleshver måned. En presisering her, det erikke slik at du kan la være å komme påarbeid for så å si at de skal betale forden elle de timene du ikke har vært påarbeid. Her må en se på helheten vedden avtalen den til en hver tid arbeider på.Helt til slutt, hva skjer dersom arbeidsgiverlikevel foretar ett lønnstrekk somikke er avtalt?Da er det arbeidsmiljølovens § 19-1 somhar regler om dette. Den sier at i sliketilfeller kan arbeidsgiver straffes medbøter eller fengsel i inntil tre måneder.I dette så ligger alvorlighetsgraden i etulovlig trekk. Arbeidsgiver skal ha alt påplass før en foretar trekk i lønn.Jeg kunne ha skrevet svært mye merom dette temaet samt hatt med flereeksempler til dere. Problemet er at dahadde artikkelen blitt enda lenger, sådersom noen sitter med spørsmål omdet som står her, eller ikke står her, sendmeg en mail eller ring.53Bernt Hodne

MedlemsfordelerFoto Tom HagaHva får du igjen for medlemskapet?• Du blir en del av SAFE, energiansattesegen organisasjon.• Du får direkte innflytelse på dine sosialeog lønnsmessige arbeidsforhold.• Du får nødvendig juridisk hjelp i dittarbeidsforhold og juridisk telefonservice i andre saker.• Du får frivillig forsikringstilbud.• Du får gode vilkår i Gjensidige-bank.• SAFE avholder jevnlig ulike typer kurs ogkonferanser.• Medlemsbladet SAFE magasinet sendesautomatisk til din hjemmeadresse.GrasrotorganisasjonDu blir en del av energiansattes egenorganisasjon hvor medlemmene utviklerog leder organisasjonen.SAFE betegner seg som en “grasrotorganisasjon”.Selv om forbundsstyre ogarbeidsutvalg står for den daglige driften,er det medlemmene som i siste instanskan avgjøre kursen gjennom uravstemning.Medlemmene er dermed organisasjonensøverste myndighet. Nest øverst står4kongressen som velger organisasjonensledelse, peker ut prioriterte arbeidsområderog foretar nødvendige endringer avSAFE sine lover og målsettinger.Kunnskap = styrkeUte på arbeidsplassene har klubber ogtillitsvalgte ansvaret for å ivareta medlemmenesinteresser. Disse deltar i møter,kurser og seminarer etter behov. Vårt måler at alle SAFE sine tillitsvalgte skal væregodt skolerte og holdes faglig oppdaterte,slik at de kan imøtegå hverdagens utfordringer.Vi ønsker også at medlemmenedeltar på kurs og seminarer. En organisasjonmed faglig oppdaterte og kunnskapsrikemedlemmer er en sterk organisasjon.Innflytelse som medlemDu får direkte innflytelse på dine sosialeog lønnsmessige arbeidsforhold.SAFE oppfordrer klubbene, tillitsvalgteog medlemmene til å holde møter lokalt,slik at lønn og saker som har tariffmessigbetydning kan diskuteres, fremmes somforslag og derigjennom bidra til forbedringav tariffavtalen. Det holdes felles tariffkonferansehvor alle klubber/foreningerer representert. I tillegg til den tariffmessigebiten, blir organisasjonen bedre kjentmed hverandre og får en god innsikt ide tariffmessige problemstillinger hvertenkelt tariffområde måtte ha. Det styrkersamholdet i organisasjonen.Juridisk bistandEtter anbefaling fra din klubb tilbyrSAFE advokatbistand i saker knyttet tilansettelsesforhold med videre. Har duspørsmål/problemer vedrørende dittarbeidsforhold? Kontakt klubben forbistand. Ved behov vil SAFE sine advokaterbistå i saken, selvsagt vederlagsfritt.SAFE har en samarbeidsavtale med AdvokatfirmaVogt & Wiig AS om behandlingav yrkesskadesaker for medlemmene.Firmaets personskadeavdeling har langerfaring i behandling av alle typer personskadesakerfor skadelidte. Ta kontakt medadvokatene i SAFE for videre henvisning.Du kan også kontakte firmaet direkte påtelefon 22 31 32 00. Bergsjø eller Vidhammerer dine kontakter i firmaet. Bistandener i utgangspunktet gratis for medlemmene.Gratis juridisk telefonservice i saker av“privat karakter”:SAFE har inngått avtale med AdvokatfirmaØverland ANS vedrørende gratis juridisktelefonservice for medlemmer i SAFE. Medlemmenekan ringe i kontortiden mellomkl. 08.30 – 15.30.Ta kontakt på telefon 51 89 52 20.Ytterligere advokathjelp tilbys forkr 300 for første halvtime, deretterkr 1000,- pr time. 25 prosent merverdiavgiftkommer i tillegg.Før du ringer, ha følgende klart:• medlemsnummer i SAFE (du finner detpå baksiden av SAFE magasinet ellergamle OFSA)• alle dokumenter i saken.Du får et godt forsikringstilbud i SAFE/YSforsikringene. Forsikringene er et tilbud ogbaseres på frivillighet. Ingen forsikringerer derfor inkludert i SAFE kontingenten,med unntak av grunnforsikring i SAFE somgjelder fra 01.01.03. Avtalen er lagt ut iSAFE arkiv.

www.safe.no/dokumenter/ACFA506.docwww.safe.no/dokumenter/ACFA502.docSom medlem av SAFE har du tilgang tilbank- og forsikringsavtalen og de tilbudsom er forhandlet frem mellom YS og Gjensidige.Les mer på om medlemsfordelenehos Gjensidige og YS Unique – egen kontofor YS-medlemmer.Regler for medlemskapAktivt medlemskap:Aktivt medlemskap gjelder fra du melderdeg inn til den dag du melder deg ut.For å være aktiv medlem må du betalekontingenten hver måned, hvis ikke annenmelding er gitt til SAFE. Dersom duer deltidsansatt og betaler redusert (1/2)kontingent til forening/klubb, betaler dutilsvarende redusert kontingent til SAFE.Forhold som nevnt i § 14.6 kan også innvilgesredusert kontingent.Overføring av medlemskap:Hvis du skifter arbeidsgiver husk på ågi SAFE og klubben din melding om atmedlemskapet skal overføres, slik at vi fårgjort de nødvendige rutiner i forbindelsemed opprettholdelse av ditt medlemskap.Fritak for kontingentEtter §14.5 kan du for kontingent dersomdokumentasjon foreligger ved følgendeforhold:a) abeidsløshetb) verneplikt,c) skole/kurs, utdanningstid uten lønnd) permittering uten lønne) lærlingkontraktPassivt medlemskap:I henhold til SAFE vedtektene § 14.6 kan dusøke midlertidig om passivt medlemskapdersom dokumentasjon foreligger vedfølgende forhold:a) pensjoneringb) uførhetc) attføringd) støttemedlemskapDu betaler da kr. 300,- pr. år i kontingent.Blir du sykemeldt skal trygdekontoretsørge for at trekket blir vedlikeholdt.Det er arbeidsgiver som skal gi beskjedom dette til trygdekontoret ved oversendelseav inntekts- og skatte-opplysninger.Den enkelte bør imidlertid påminne sinarbeidsgiver om å melde fra om dette. Kontingenttil SAFE fastsettes av kongressen/landsmøte.49

SAFESvarsending 71120096 OsloJeg melder meg herved inn i SAFEBRUK BLOKKBOKSTAVER. SKRIV TYDELIG. IKKE BRUK FORKORTELSER.Navn:Adresse:Postnummer/ Sted:Tlf.:Fødsel- og personnr. (11 siffer):E-mail adr.:Arbeidsgiver:Arbeidssted/arbeidsplass:Stilling:Lærling f.o.m.:t.o.m.:Fast ansattVikarJeg aksepterer at arbeidsgiver foretar månedlig trekk av fagforeningskontingenten.Jeg melder meg herved ut av forbund:For å ivareta mine medlemsbetingelser samtykker jeg i at SAFE utleverer nødvendigeopplysninger om min fagforeningstilknytning til SAFE/YS samarbeidspartnere.Dato:Signatur:Ønsker du SAFE/YS kollektive innboforsikring fra i dag, eller informasjon om øvrige kollektiveforsikringer i SAFE, ring 03100 eller ta kontakt med nærmeste Gjensidige kontor.SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektorenBesøksadresse: Niels Juels gate 20, 4008 StavangerPostadresse: Postboks 145 - 4001 StavangerTelefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40www.safe.noEt rettferdig arbeidsliv!

MedtrykkpåopplevelseStavangerTrykkerigården - Hillevågsveien 14 - 4016 StavangerTlf: +47 51 90 66 00 - Faks: + 47 51 90 66 35KristiansandRigetjønnveien 3 - Postboks 146 - 4662 KristiansandTlf: +47 38 00 30 50 - Faks: +47 38 01 43 42www.kai-hansen.noDen gode trykkeopplevelsen

KryssordSend løsningen på kryssordet inn til SAFE, PB. 145 - Sentrum, 4001 Stavanger, innen 10. juliog merk konvolutten “Kryssord”. Riktig løsning på kryssordet i nr. 1 kommer i SAFE magasinet 2-2011.Navn:Adresse:Løsning og vinnereav forrige nummerskryssordTormod Bakke, Haneholmveien 90A, 3209 SandefjordLars Birger Baustad, Klovning, 5570 AksdalTor Henning Sæstad, Løyningsveien 50, 4370 EgensundBjørn Vestskogen, Friggs vei 6, 3090 HofPremier for riktig løsning kryss av:gavekort i bokhandelgavekort i sportsbutikk

B-Blad/B-EqonomiqueReturadressePorto betaltved innleveringP.P.Norge/NorvègeSAFEPostboks 145Sentrum4001 StavangerMedlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 1 Mai 2011FE JURIDISKFE JULedere Terje Nustad • Leder • Telefon 51 84 39 01/909 07 332 • E-post: terje@safe.noInger Staff• 1. nestleder, Tariff • Telefon 51 84 39 02/909 83 187 • E-post: inger@safe.noRoy Erling Furre • 2. nestleder, HMS • Telefon 51 84 39 03/975 61 889 • E-post: roy@safe.noSAFE TARIFF Roy Alexandersen • Org. sekretær/Tariff • Telefon 51 84 39 10/906 54 208 • E-post: royal@safe.noBernt Hodne• Org. sekretær/Tariff • Telefon 51 84 39 16/930 53 443 • E-post: bernt@safe.noBjarte Mjåseth• Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 13/415 12 326 • E-post: bjarte@safe.noØyvind Olsen• Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 12/919 95 375 • E-post: oyvind@safe.noLevard Olsen-Hagen • Jurist / Org.sekretær • Telefon: 51 84 39 11 • E-post: levard@safe.noSAFE ADMINISTRASJON Torill Lorentzen • Kontorleder/Økonomi • Telefon 51 84 39 07 • E-post: torill@safe.noAnita Fløisvik• Adm.medarbeider, Adv.sekretær, systemansvarlig • Telefon 51 84 39 06 • E-post: anita@safe.noAnja Fjelde• Adm.medarbeider, Sentralbord, forsikring, medlemsregister • Telefon. 51 84 39 00 • E-post: anja@safe.noNils Petter Rønningen • Adm.medarbeider, ansvar medlemssystem, vervekampanjer • Telefon. 51 84 39 30 • E-post: nils.petter@safe.noSAFE informasjon Mette Møllerop • Redaktør SAFE magasinet, informasjonsansvarlig • Telefon 51 84 39 09/957 35 710 • E-post: mette@safe.noKjell Terje Skrunes • Nettsideredaktør, kommunikasjonsrådgiver • Telefon 51 84 39 17/928 57 304 • E-post: kjell@safe.noSAFE JURIDISK Merete Akerø • Advokat • E-post: merete@safe.no • 51 84 39 00SAFE HMS Halvor Erikstein • Org. sekretær/Yrkeshygieniker • Telefon 51 84 39 21 • E-post: halvor@safe.noSAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektorenBesøksadresse: Niels Juels gate 20, 4008 StavangerPostadresse: Postboks 145, 4001 StavangerTelefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40www.safe.noPantone 430Pantone 187