nr. 4-2006 - Safe

SAFE-klubbenes vervekampanje har så langt vært ensuksess, vi nærmer oss nå 7 000 medlemmer. Det er plasstil flere og potensialet er der for å kunne nå neste målsettingpå 8 000. Det er ekstra hyggelig at mange unge finnerveien til SAFE. De unge har nå en leder og et eget utvalgi SAFE, og vi håper at det også vil prege organisasjonenfremover. Våre medlemsfordeler blir også bare bedre, YSsin forsikringsavtale med Gjensidige for 2007 utvikles ipositiv retning. Det betyr at de fleste forsikringstilbudenevil bli billigere i året som kommer. Det vil gjøre det endalettere for våre medlemmer som tross alt er de beste SAFEambassadører,så stå på videre. Vi vil med dette takke derealle for innsatsen som har bidratt til vår positive utvikling.SAFE sin sentrale ledelse, organisasjonssekretærer ogansatte vil med dette ønske dere alle en hyggelig jule- ognyttårshelg.

Foto til venstre:Fra landsmøtesalenFoto til høyre:Det er kjekt med nye medlemmer, selv om dettar tid å få dem inn i systemet, sier MargretheStøle sittende til venstre og Anita Fløysvik ståendetil høyre.Frode Roberto Rettore – NSL (konstruksjonog vedlikehold)Oddleiv Tønnessen – ESS Offshore(forpleining)Tor Stian Holte – Statoil (operator)Roy Aleksandersen – Seadrill (tidligereSmedvig) (rederi)Rolf Onarheim – BJ-Services (brønnservice)Vegard Torset – Tjeldbergodden (landanlegg)Øvind Bjørløw – Transocean (rederi)Bent Arve Iversen – Esso Slagen (landanlegg)Arne Kjølberg – Hydro (operatør)Varavalgte:1. Kathrine Hettervik – Kårstø (landanlegg)2. Inger Staff- Odfjell (rederi)3. Stein Bredal – Statoil (operatør)4. Espen Johannesen Schlumberger(brønnservice)5. Vigdis Lio – Hydro (operator, Vigdisjobber i forpleining)6. Stig Arne Pedersen – Schlumberger7. Kjell Eyvind Lund – vNSL (konstruksjonog vedlikehold)Også de ansatte har representanter iforbundsstyret. De velges for ett år avgangen. I denne perioden har HalvorErikstein gjort jobben i 2005, mensMette Møllerop overtok sommeren 2006.Forbundsstyret har også en referent.Denne viktige funksjonen har organisasjonssekretærKari Bukve.Hyggelig, men ofte arbeidskrevendeHer snakker vi først og fremst om saker,selvfølgelig.I året som har gått siden kongressen harvi hatt mye og glede oss over, selv omutfordringene ikke har blitt mindre.En stor seier var Høyesteretts avvisningav oppsigelsessaken mellom ESSOffshore og klubbleder i SAFE. OddleivTønnessen. I forkant hadde OddleivTønnessen vunnet saken i GulatingLagmannsrett hvor han både hadde fåttjobben tilbake og økonomisk oppreisning.I SAFE var det stor glede over resultatet,og i ukene som fulgte strømmet gratulasjonerog hilsener inn, først og fremsttil Oddleiv, men og til oss her på huset.Det var også en viktig prinsipiell seier,og det har tillitsvalgte både i og utenforSAFE vist å sette pris på.Vi er også fulle av beundring for hvordanOddleiv Tønnessen og hans familiehar taklet strabasene i over seks år medvilje og humør. Uten tvil et eksempel foross alle.Viktig seier i NR-områdetOgså innen NR-området kom seierensom betyr svært mye for medlemmenei denne sektoren. Saken gjaldt medlemmenevåre som arbeidet på TransoceanArtic under verkstedsopphold i Ølenog som ikke ble lønnet i henhold tilvår tariffavtale. NR mente at dette ersåkalte tarifftomme rom. Bedrifteneville følgelig ikke forholde seg tiltariffavtalen, til tross for at tariffavtalenomhandler verkstedsoppholdog opplag. I tillegg har Arbeidsretten iflere tidligere dommer stadfestet dette.Saken skriver seg tilbake til 2004, ogSAFE krevde etterbetaling med renterfor våre medlemmer. For medlemmenei SAFE som ble omfattet av dommen,ble det snakk om tilbakebetaling avstore beløp, for enkelte opp mot 80.000kroner.Arbeidsretten slo fast at tariffavtalensarbeidstidsordninger for TransoceanArctic fullt ut gjaldt på verkstedsoppholdi 2004. Arbeidsretten fastslo atarbeidstidsordningen skulle vært 2-4, ogat Transocean Offshore (North Sea) LtdNUF er forpliktet til å foreta etterbetalingtil SAFE sine medlemmer etterbestemmelsene i tariffavtalens p.5,3.Arbeidsretten slo fast at SAFE har enbedre tariffdekning enn IndustriEnergi(tidligere NOPEF). SAFE har tariffdekningunder verkstedsopphold, IndustriEnergi har det ikke.SAFE fikk også forlik i innleiesakI saken mellom SAFE og NHO omarbeidsvilkår hos ESSO ble det forlik.9Tvisten var knyttet til lønns- og arbeidsvilkårfor “innleide” fra kontraktørselskaper.Saken hadde pågått i seks- sjuår, og ni mann i mekanikerposisjoner påBalder var involvert. De innleide mekanikernefra kontraktørselskapene haddelavere lønn og avvikende arbeidsvilkår iforhold til fast ansatte i selskapet. Etterforliket vil de aktuelle mekanikerposisjonenefå fast ansettelse i ESSO.

Foto til venstre:Kari Bukve registrerer at antall tvistesaker er på retur,mens henvendelsene om andre saker øker.Foto til høyre:Også advokat Biritte Rødsæther ser at saksmengden øker selvom tvistesakene er færre enn i fjor.Foto til høyre:Ildsjel i rekrutteringsarbeidet:Terje Nustad takker Sten Atle Jølle for intens og fantasifull jobbing!Også dette var en sak som ble løst på enfin måte og som vi er svært godt fornøydmed.Godt tariffoppgjørI en tid hvor industrien går på skinnerog bedriftenes inntjening er god, var detkanskje ikke så rart at et godt tariffoppgjørfor medlemmene lå i kortene. SAFEgikk ut med krav på lønnsøkning på 7,71prosent, og dette ble innfridd. Noe av”æren” for resultatet kan nok tilskrivessamarbeidsviljen i fagforbundene SAFEog daværende NOPEF. Et utmerketsamarbeid mellom disse to viste seg å gigode resultater. .Vekst gir mangel på seriøsitetFagforbundene i industrien genereltog i vår sektor spesielt møter en rekkeutfordringer og problemer.- Det ser ut til at rask vekst i bedriftermed liten eller ingen erfaring i arbeidslivetsregelverk gjør at saker lider undermangel på profesjonalitet, sier BirgitteRødsæther, jurist sammen med BentEndresen i SAFE sin juridiske avdeling.– Utviklingen går litt ”hals over hodet”for disse bedriftene, og det fører til atvi får et større arbeidspress på dette0området.Hva slags saker snakker vi om?- Vi får en rekke henvendelser som dreierseg om manglende eller mangelfullekontrakter, arbeidstidsbestemmelser,permisjonsrettigheter, lønn og avlønningssystemer,overtidsbestemmelserog lignende. Egentlig er det elementæresaker, men situasjonen gjenspeiler detjeg vil kalle et fragmentert arbeidslivmed mange små useriøse innleiebedrifter.De har ofte tilslutningsavtaleristeden for tariffavtaler og et svekketoppsigelsesvern for innleide.- Også tendensen med ensidig fokus påkostnadstenking blir en belastning formedlemmene våre, fortsetter organisasjonssekretærKari Bukve. - Det er ikkeuvanlig at bedrifter går ut i pressen medskryt over de største overskuddene ibedriftens historie, samtidig som depresenterer planene om rasjonaliseringog nedbemanning. Den ensidigekostnadsfokuseringen spiller negativtinn på sikkerhet, helse og miljøtenkningog det er svært uheldig. Oljearbeidernearbeider på høyrisikoarbeidsplasser ogdet er høyst påkrevd å rope varsku omden uheldige utviklingen, sier Kari.Etter landanleggene…Etter navneskiftet til SAFE og etter å hafått inn nye medlemsgrupper fra landanleggene,har organisasjonen utvidet sitterfaringsgrunnlag og har fått tilført nyog viktig kunnskap fra disse medlemsgruppene.Det har vist seg å være svært,svært bra for organisasjonen. De tillitsvalgtefra landanleggene er engasjerteog dyktige tillitsvalgte og vi opplever atde glir fint inn i SAFE miljøet.I den forbindelse har vi også fåttområdeutvalg for landanleggene, ogsamarbeidet mellom de forskjelligeområdeutvalgene har fortsatt og utviklerseg stadig. Det samme kan vi si omdet engasjementet vi ser hos klubbeneinnen konstruksjon og vedlikehold. Hvadisse folkene får til, er imponerende.I forbindelse med landsmøtet nå, bleda også Frode Roberto Rettore, leder iSAFE-klubben i NSL, trampeklappet frampå podiet for å motta takk for arbeidethan og klubben hans gjør.Reduksjon i tvistesakerAntall tvistesaker som kommer inntil saksbehandlerne i SAFE, har gåttlitt ned. Det er gledelig. På områdeneinnenfor OLF, NHO og YS er det behandlet39 tvister i 2005 og fram til høsten2006. YS har på generelt grunnlag uttaltat det er flere uenigheter og tvister i alleforbund nå, selv om det altså for vår delheldigvis er færre. De klubblederne iSAFE som opplever at hverdagen likeveler konfliktfylt, kan i det minste trøsteseg med at de ikke er alene om det. Omdet skulle være noen trøst da…Det er i hovedsak to typer tvister somgår igjen:Den ene gruppen gjelder manglendeinnsyn og drøfting, og er knyttet opp tilhovedavtalen som regulerer forholdetmellom partene. Den andre gruppen avtvister omhandler i hovedsak manglendekompensering.Det ser ut til at både SAFE og klubbenehar fått normalisert sine relasjoneretter streikene i 2004. Selv om en ikkevant frem med streikene, merker en nåen bredere forståelse i de fleste miljøerfor hvorfor vi streiket. På sett og visskulle det egentlig bare mangle, all dentid situasjonen i bransjen er så god somden er.

En smule forbauset over at også han skulletakkes? Frode Roberto Rettore fra NSL sa påtalerstolen at “det skulle bare mangle”.I rekrut teringsarbeidet for å skaffe nye medlemmergjorde han bare det han måtte og burdegjøre! Så enkelt altså!Foto til høyre:Dirigentbordet var denne gangen satt sammenav en dyktig gjeng som representerte både alder,område og erfaring på en fin måte. De gjorde engod jobb!lagt frem i juni i år. Flere av våre mangeårigekampsaker vinner nå frem ogblir satt ettertrykkelig på dagsorden.Industrien har lenge vært preget av åbare holde fokus på 0-filosofien medensidig fokus på fraværskader og brukav individrettet adferdsbasert sikkerhet.Dette endrer seg nå. Kjemiskhelsefare har fått høy prioritet. Ikkeminst etter den lange serien av oppslagsom er kjørt i Dagbladet, med solidereportasjer av journalist Asle Hansenunder overskriften ”Oljemarerittet”.Støy, utstøting, skiftarbeid og helsesett i lys av arbeidstid vil få mye fokusfremover og Halvor Erikstein er med i enarbeidsgruppe i Petroleumstilsynet, Ptil,som skal håndtere arbeidstidsspørsmålfremover.HMS forskning og Norsk ForskningsrådRoy Erling Furre har deltatt i strategiarbeideti Norges Forskingsråd for i finnefrem til nye områder som må få fokus iHMS forskningen i kommende fireårsperiode.- De samme områdene som er beskreveti HMS melding nr. 12 vil få fokus her og,sier Roy.2I januar 2006 reiste Roy og forskerneHelge Ryggvik og Preben Lindø frahenholdsvis universitetene i Oslo ogStavanger, til USA. Dette har vi tidligereskrevet om i SAFE magasinet, men kanher føye til at etter denne turen hvormålet blant annet var å skaffe seg merkunnskap om adferdsbasert sikkerhet,har disse tre holdt en rekke fagseminarerrundt omkring.Det har heldigvis medført at også myndighetenenå deler den bekymringen vihar i forhold til adferdsbasert sikkerhet.- Det har også vært holdt seminarer omtemaet sammen med NTNU, Sintef, Ptilog partene i sikkerhetsforum. Dessutenvar det en del av temadagen i tilknytningtil landsmøtet vårt, og har blittomtalt og bekreftet i flere tidligere nummerav SAFE magasinet.Hva med klubbene? Får de ta del i dennekunnskapen?- Ja, vi har besøkt flere klubber og holdtinnlegg om temaet på årsmøter ogstyremøter hos Statoil, Hydro, Odfjellog Shell. Adferdsbasert sikkerhet blir idag brukt i ulik grad i de fleste av våremedlemsbedrifter.Forpleiningskonferanse 20068.-9. mai ble det avhold forpleiningskonferansepå Viste Strandhotell. Konferansensatte søkelys på de utfordringeneman har innen forpleiningsområdet.Høyt antall av tap av helsesertifikat,samtidig som kontrakter og rammevilkårpresses, preger utviklingen inæringen. Manglende reell arbeidstakermedvirkningsetter også sitt preg påsituasjonen. Rettssakene mot OddleivTønnessen har avdekket hvilke vanskeligearbeidsforhold som råder for detillitsvalgte innen forpleiningsområdet.TurbinoljerDet har skjedd en utvikling på områdetinternasjonalt samarbeid mellomoffshore og luftfart på forgiftning fraturbinoljer. Halvor Erikstein deltok etterinvitasjon på ASHRAE sitt vintermøte iChicago for standardiseringsarbeid påAerospace Cabin Air Quality (forgiftninginnen luftfart) 23.-27. januar 2006. Halvorble også invitert til middag i House ofLords og på konferansen ”Impact toHealth Posed by Contaminated Air inCommersial Aircraft” i London 22.-23.ferbruar 2006. SAFE arrangerte mai etmøte mellom den norske og britiskeflygerforeningen, offshore turbinoperatørerog Statens Arbeidsmiljøinstitutt. Isamarbeid med den britiske flygerforeningenstøttes et forskningsprosjekt påhelseskader fra turbinoljer.Dette forskningsprosjektet har vi ogsåskrevet en del om tidligere i SAFE magasinet.SAFE er gjennom Halvor Erikstein blittmedlem av en internasjonal arbeidsgruppesom består av flyger- og kabinansattesfagforeninger fra Europa og USAsom skal jobbe med problemstillingerknyttet til eksponering for smøroljer.Flyulykken på StordUlykken i oktober ble den 3.dje arbeidstransportulykken som rammet distriktet.Norneulykken i 1997 og flyulykken i1998 var de to første. SAFE var tidlig utei media med synspunkter på forholdenerundt ulykken. Overraskende nok valgtesentrale tillitsvalgte i Fellesforbundet åangripe SAFE med ulike useriøse angrep,fremfor å dele våre bekymringer. I ettertidkom de klart frem at også arbeidstakernepå området lenge hadde fryktetfor sikkerheten og delte bekymringenevi gav uttrykk for i media.

LivbåterHelt siden vernetjenesten på Veslefrikkkrevde fullskalatester av livbåtene, hardette vært et hett tema. I forbindelsemed arbeidet til livbåtnettverket til OLF,kommer det stadig frem nye avsløringerom mangler ved livbåtflåten vår.- Det er ufattelig at et så viktig områdeikke er blitt kvalitetssikret og verifiserttidligere, mener Roy. - SAFE vil delta ilivbåtnettverket, og vi holder et våkentøye med de arbeidsoppgavene som måutføres videre. Våre lokale vernetjenesterer heldigvis meget viktige bidragsyterei dette arbeidet.European Work Hazard nettwork, EWHNSAFE er representert i styringsgruppenI EWHN med Roy Erling Furre. I septemberble det gjennomført en arbeidsmiljøkonferansei Jurmala, Latvia med 180delegater. 13 delegater fra Norge, 11 fraSAFE. Både Roy Erling Furre og HalvorErikstein holdt innlegg i arbeidsgrupperog infomøter på konferansen, og varaktive bidragsytere i dette europeiskenettverket. Neste konferanse vil sannsynligvisbli i Italia i 2008.Regelverksforum, RFEtter at Ptil fikk ansvaret med tilsyn pålandanleggene, ble det vedtatt at Sokkeloglandregelverket skulle slås sammen.- Dette arbeidet skulle vært klart til 1.januar 2007, sier Roy som deltar i Regelverksforum.- Arbeidet har voldt store problemer formyndighetene som sliter med å få dettetil.Hvordan vi landanleggene merke dissekommende endringene?- Landanleggene vil oppleve den størsteendringen ved at det funksjonelleregelverket fra sokkelen i stor grad vil bligjort gjeldende på land. Det er planlagtat regelverket skal ut på høring i høst.Integrerte operasjoner, IO og eDriftDet har vært en rekke møter og utvalg iindustrien som har arbeidet med IO ogeDrift. Industrien har gått ut med tall påat satsing på IO vil medføre besparelserpå 250 milliarder.Terje Nustad har deltatt i e-driftsutvalgetnedsatt av Oljedirektoratet. RoyErling Furre har deltatt i ulike utvalg iOLF regi, som en del av trepartssamarbeidet.SAFE har hatt delegater og foredragsholderepå en del konferanser om emnet IO.Kjemisk eksponering offshoreI desember 2005 deltok Halvor Eriksteini en hurtigarbeidende arbeidsgruppesom leverte rapport til statsråd BjarneHåkon Hansen. SAFE fikk svært goduttelling på arbeidet. Arbeidet blir nåvidereført av Petroleumstilsynet, ogfølges opp gjennom deltagelse i Referansegruppefor kjemisk eksponeringoffshore.- Jeg sitter også i referansegruppen forplanlegging og utarbeidelse av en rapportom arbeidstidsordninger, fortellerHalvor Erikstein. - Vi mener denne grup-Foto til venstre:Endelig ferdig med årene som forfulgt tillitsvalgt.Dette er første store møte i forbundsregipå seks år hvor Oddleiv Tønnessen slipper åfortelle om rettssaken.13Foto til høyre:Transoceansaken som gikk i arbeidsretten fikken lykkelig slutt, kontaterer Øyvind Bjørlow.

Hydroklubben på plass. Er det adferdsbasertsikkerhet i selskapet som er tema, tro?pen er et klart resultat av vårt arbeid ogengasjement over mange år på områdetskift- sikkerhet og helse.Du arbeider også med saker som helsefarligog ulovlig verneutstyr, vet jeg.- Ja, det er riktig. Vi krever blant annetøyeblikkelig stans i bruk av Viking sandblåsemaskepå grunn av manglendeCE-merking. På tross av at det ikkegis unntak for bruk av ikke CE-merketutstyr, er maskene fortsatt i bruk påen del prosjekter. Heldigvis har nå NSLstoppet bruken av disse maskene. Det erveldig bra.Hva med Haukelandprosjektet?- Prosjektet som har tittelen ”Varmtarbeid” er så langt ikke blitt igangsatt.Det er møtt med uhyre kraftig motstandbåde fra enkelte oljeselskaper og OLF.Det som er sikkert i den saken, er atvi ikke har tenkt å gi oss. Den liggerkonstant på arbeidsbordet og er synlig,bokstavelig talt.Kurs, informasjon og SAFE magasinDette er arbeidsoppgavene til MetteMøllerop.I siste halvår av 2005, samt 2006, harSAFE magasinet kommet ut med hen-4holdsvis to og tre nummer. Det bladetdu holder i hånden nå, er nr. 4. I førstehalvdel av 2005 var det som kjent OFSAsom kom ut til medlemmene.Både lett og tungt stoffVi prøver å balansere innholdet mellomgrundige og mer omfattende artiklerog lettere stoff. Det var også hensiktenfra AU og forbundsstyrets side etteromleggingen. Tilbakemeldingene fortellerat det er en bra fordeling, men at deter viktig å sørge for at det ikke blir formange av de store og tunge artiklene.Vi har en medlemsmasse med forskjelligutgangspunkt, interesser og behov.Det gjør at en bør tilstrebe et innholdsom tilfredsstiller alle best mulig. Detvil si en stoffblanding som både taropp tyngre emner og behandler dissepå en grundig måte, samtidig som enlager artikler og mindre saker som ikkenødvendigvis er stoff som skal brukestil skolering og oppdatering av fagligkunnskap.Tips og kontaktDet er et problem at klubber, tillitsvalgteog medlemmer fortsatt erbeskjedne når det gjelder tips om stoff,ønsker om artikler og presentasjonav klubb, saker, problemstillinger ogårsmøter/møter. Det har vært en vissutvikling når det gjelder kontakt, menfortsatt er det mye å hente på stoffsidenute i klubbene.Redaktøren er glad for å bli inviterttil møter både for å skrive, ”snuse”opp spennende saker og orientere omproblemstillinger rundt medlemsbladet,kurstilbud og kursbehov. Også presentasjonsteknikkog kommunikasjon ertema som kan brukes som innledningerpå klubbmøter.KalenderVi har tradisjon for å lage kalendere somlegges ved desembernummeret. I fjorble kalenderen laget hos reklamebyråetsom hadde ansvar for SAFE sin nyeprofil. Vi var ikke særlig fornøyd medresultatet, og har derfor i år satset påå få en kalender laget over samme lestsom tidligere år, men med et preg somer i tråd med vår nye SAFE-profil.Kalenderen har du nå fått, og vi håperdu er fornøyd med resultatet!KursvirksomhetVi har hatt to ukekurs og ett endagskursi perioden.Modul II, ”Det daglige fagforeningsarbeidet”ble holdt på Highland ParkHotell på Geilo i februar med meget goddeltakelse.Dette er et trinn II kurs med en littannen kunnskapsvinkling enn detgrunnleggende kurset. Dessverre varikke alle deltakerne klar over det, ognoen syns derfor kurset hadde enramme og et innhold som ikke passetdem så godt.For øvrig ble kursstedet oppsummertsom meget positivt, ikke minst fordideltakerne ble svært godt kjent medhverandre og hadde tid og anledningtil å utveksle erfaringer i forhold tilarbeidsplass og problemstillinger.I oktober/november ble det avholdt etgrunnleggende kurs med 17 deltakerepå Clarion Hotell i Stavanger. Tilbakemeldingeneer entydig positive.Begge disse kursene går over fem dager.I høst arrangerte vi et dagskurs forstyrerepresentanter. Innledere varTorstein Dahle og Stein Bredal. Vi brukte

15Rederområdet, her representert med Seadrillsin nestleder, Reidar Rikstad: Vi er godt fornøydmed det vi oppnådde i tariffoppgjøret i år.møterommet på SAFE-huset, og kursetble oppsummert som meget vellykket.Det er planer om å gjenta dette kurset.InformasjonVi sender jevnlig ut informasjon til medlemmer,klubber og tillitsvalgte. Tilbakemeldingenepå den eksterne informasjonener god. Alt kan imidlertid forbedresog utvikles, ikke minst gjelder dette etmer omfattende informasjonsoppleggpå vår hjemmeside. Vi mottar stadig tipsog gode forslag til forbedringer. Dett ervi svært takknemlige for og prøver etterhvert å sette dem ut i livet.OmrådeutvalgeneVåre mange områdeutvalg gjør et godtstykke arbeid. De legger grunnlaget fororganisasjonens faglige politikk og erbindeleddet mellom egne medlemmer,tillitsvalgte og forbundsstyret. Vi viletter hvert presentere de enkelte områdeutvalgfor dere i SAFE magasinet. Dervil vi ta dere med på et typisk områdeutvalgsmøteog se hvordan sakene derbehandles.SAFE UNGUtvalget startet opp i mai 2006 og harhatt to møter:Første møte: bli kjent, gjennomgangav utfordringer, behov og planleggetiltak. Valg av leder ble Kenneth Vaage.Utvalget har fått profilering i SAFE ogYS i Statoil og vil prøve å få profileringi andre klubber også. Utvalget arbeidermed å danne kontaktnett innad i SAFE.SAFE ung holdt innlegg på SAFE sittlandsmøte. De trenger flere Ung-kontaktpersoner,og dersom du er i rettealder og har lyst til å bidra, tas du i motmed åpne armer!I dag er hovedvekten av ung-medlemmeneStatoilansatte, og vi ønsker merbredde i sammensetningen.Møtet i oktober oppsummerte hva somvar oppnådd, samt nye utfordringer.SAFE ung jobber videre med ungt fokusog profilering av ungdom i vår bransje.Vellykket kurs for tilitsvalgtei november.

Ut av EL & IT – inn i SAFETekst og foto: Mette Møllerop- Det betyr selvfølgeligat vi haddeen del misfornøydemedlemmer, sierThor Åge Svanes iinterimstyret i SAFEi Norse Technology.– Misnøyen gikk ikkemot EL & IT lokalt, menmot forbundsstyretog det sentrale LOsystemet.De rundt 30 medlemmene som nå utgjørSAFE i Norse, meldte overgang fra EL &IT 2. oktober. Det lå flere grunner bakønsket om å skifte organisasjon, blantannet problemet med å få nok medlemmertil å danne en klubb.- Vi var altfor få medlemmer i forholdtil antall montører, forteller Thor ÅgeSvanes. Vi hadde problemer med å få deuorganiserte med, og så ikke poengetmed å ha en klubb med kun noen fåmedlemmer. Det var dessuten flere somtruet med å melde seg ut.Hva besto vanskelighetene i?- Tilbakemeldingene fra de uorganisertevar at kontingentnivået var for høyt,og det er det gamle El & IT-klubbstyretogså enig i. Kontingentsystemet hvordu betalte 1,9 prosent av alt du tjente,inkludert feriepenger og overtid,utgjorde ganske store beløp, og i tilleggtil dette kom også en tvungen forsikringsom lå på mellom tre og fem tusenkroner i året. Når man jobber i dennebransjen kommer man fort opp i 500000 kroner i årsinntekt om man står pålitt. Da blir 10 000 kroner i fagforeningskontingentganske rått. At mange harhatt tungt for å fordøye det, er jo ikkeoverraskende.Rogaland ble oversettDet var ikke bare pengene som gjordeutslaget. Et innlegg på El & IT sin hjemmesidei forbindelse med landsmøtet i2006, er svært representativt for stemningenblant LO-forbundets medlemmeri Rogaland:”Landsmøte klarte ikke å finne plass iforbundsstyret til representanter fraRogaland.Ingen fra Rogaland fikk plass i Forbundsstyretog mange har reagert påKontoransatte har fått en klubb, det er BenteMerete Jensen i interimstyret glad for.6

17Til venstre:En glad gjeng med ny SAFE-klubb.Fra venstre: Per Arne Gabrielsen, Thor Åge Svanes,Øivind Øya, Bente Merete Jensen og LasseKristiansen.Til høyre:Thor Åge Svanes: Vi trenger ungdommene.De tenker ikke så mye, de handler!at forbundets mest aktive distrikt blirholdt utenfor!Det politiske valget som mange distriktergjorde, vil få konsekvenser for forbundetsarbeid i Landsmøte perioden.Fra Rogaland var Øivind Wallentinsenen selvsagt kandidat, da ingen andretillitsvalgte på dette Landsmøte har denkapasiteten som han har.Skuffelsen har derfor vært stor daLandsmøte valgte å holde han helt påutsiden og først på 5 varaplass fikk DistriktslederRolf Bersås plass, med nestlederKai Christoffersen som 7 vara.”- Her lokalt var servicen absolutt brukbar,vi har ingen ting å klage på, sierThor Åge.- Problemet lå sentralt, det ser du jo avinnlegget. For oss som jobbet offshoreble det ekstra vanskelig. Vi fikk ikkegjennomslag for våre argumenter ogble stemt ned gang på gang i tariffoppgjørene.Styret sentralt forhandlet oggodtok avtalene. Rogaland stemte nei,men det hjalp jo lite. Vi kom i siste rekke,offshore ble en salderingspost.Thor Åge forteller at da Rogalandsbenkenskulle opp og fortelle landsmøtethvordan situasjonen var her, tok restenav forsamlingen røykepause. Det vitnerikke akkurat om respekt og forståelse.Heller ikke medlemsbladet tok tak iproblemene. Elektrikerne offshore varnærmest ikke-eksisterende, mens personellsom jobber på land ble prioritert.RekrutteringBedriften vokste, men klubben fikkikke flere medlemmer. Det viste seg atrekrutteringsarbeidet var vanskeligunder de forholdene som rådet.- Vi hadde jo ingen ting å tilby. Hvem vilbli medlemmer i en organisasjon medskyhøy kontingent og lite å gi tilbake,spør Thor Åge.De ansatte som ønsket å ha en aktivog stor klubb, så at forholdene for deansatte ble svekket i forhold til bedriften,med så få medlemmer. Det varvanskelig å få noen tyngde bak kravenenår de ikke representerte flere av deansatte. At bedriften dessuten bestoav en haug med uorganiserte, gjorde joikke saken bedre.Nå da, hvordan er situasjonen blitt idag?- Nå har vi doblet medlemstallet, og dethar vi klart i løpet av en drøy måned.Fra 15 – 16 medlemmer teller vi nå 32. ( imidten av november) Vi har også organisertkontormedarbeidere, og det gir ossmulighet til å bli en ”totalklubb”. Det erviktig for å kunne stå fram samlet, somen enhet.FramtidKlubben har selvfølgelig planer om åøke medlemstallene. De vil styrke profilenmed å være en klubb for hele bedriften,og klubben ønsker en bedriftsavtalefor hele kontoret.Per Arne Gabrielsen: Kurs er viktig å prioritere.Vi var en fin gjeng på SAFE sitt kurs i novemberog syns vi lærte mye på de dagene.

Norsegjengen på kurs- I dag drives det forskjellsbehandlingav ansatte. Det blir såkalte ”trynelønninger”,ikke lønn etter ansiennitet,erfaring og ansvar.Sliter ansatte i lignende bedrifter meddet samme som dere?- Ja, det er flere som ikke klarer å rekrutteremedlemmer nok til å danne sterkeog oppegående klubber. Vi har litttanker om dette, og regner vel med atdet kan skje noe her i framtida.HMSHøyt oppe på prioriteringslista stårHMS.- Vi må bygge opp en god HMS-kulturhos oss. Før hadde vi ikke ”verktøyet”,det har vi nå, med alle de nye medlemmene.Er det spesielle saker på området deresliter med?- Ja, nattarbeid. Det brukes bevisst hososs. En skal ikke planlegge for nattarbeid,med det blir gjort. I dag blirnattarbeid stilt opp som det ene av toonder, natt eller samsoving. Vi ser ikkenoen grunn til å gå for noen av de toalternativene. Det er en bedre løsningå dele lugar, med skifte på dag og natt.Problemet er at vi som er underleverandørerofte blir B-laget.Tror dere SAFE –tilhørigheten kan hjelpedere her?- Vi håper det. I SAFE kommer vinærmere de operatøransatte. Vi er joi samme båt, og kan kanskje få bedregjennomslag for våre behov og ønsker.PotensialDet er mange elektrikere i Nordsjøen,flere tusen, regner Thor Åge med.- Det finnes en hel haug med småfirmasom har ansatte som ikke er organiserti dag. Tilbudet fra SAFE bør være midt iblinken for dem.Hva konkret kan SAFE tilby?- Kurs er en ting. Nå har en god gjengav oss akkurat gjennomført kurs, ogvar veldig godt fornøyd med det. Vi targjerne flere kurs, fordi vi ser viktighetenav å skaffe oss kunnskap og oversiktover rettigheter og muligheter. Vi ser ogat tvister løses raskere i SAFE enn vi ervant med fra LO. Der tok det fra et halvtår til flere år før noe skjedde, om detskjedde.Flere år?- Ja, faktisk. Ganske utrolig, men sånner det. Noen tvister tar lang tid selvfølgelig,og det er slik det er, men mangeav sakene kunne helt klart ha fått enraskere løsning.Er det andre ting dere forventer fraSAFE?- Generell hjelp og støtte vil vi jo habehov for.Dere virker jo ganske selvhjulpne ogoppegående, syns jeg.- Ja, det er ikke alle her som er nybegynnere,ler Thor Åge. Vi har noen her medpondus, sier han, og kikker rundt seg.- Pondus og erfaring er viktig og bra,men vi må slippe til ungdommene. Dehandler, og tenker ikke så mye. Der harmange av oss noe å hente…Kombinasjonen av erfaring og tankeog ungdommelig mot og handling erkanskje det beste?- Uten tvil, det er det vi sikter etter, sierThor Åge, og får bekreftende nikk fraresten av forsamlingen.Vi ønsker lykke til i det videre arbeidetmed den nye SAFE-klubben!8Thor Åge Svanes: Jeg er helt enig i prioriteringenav kurs. Vi får aldri nok kunnskap. Skal viha en virkelig oppegående klubb, må vi bådetillitsvalgte og medlemmer som kan det deholder på med.

Arbeidsforhold og vilkårfor konstruksjon og vedlikehold i NordsjøenTekst: SAFE-klubben i NSL. Foto: Mette MølleropDet heter seg det at vi ikke er ansatt offshoremen på land, og har derfor ingen grunn til åsammenligne oss med tariffavtalene til offshoreansatte.Hvor er logikken i det?Er ikke våre jobber også i Nordsjøen?Er vi ikke fagfolk vi også?Selvfølgelig har vi jobb på land og, mendet vil ikke si at jobbene våre offshorekommer og går. De er der for å bli, og dabør vi ha lignende avtaler.Jobber vi ikke under samme forhold somalle andre grupper offshore?Ikke bare jobber vi under samme forhold,vi vil også påstå at vi er mer utsattfor farlige arbeidssituasjoner enn defleste andre grupper, i tillegg til de farerdet innebærer å jobbe på en gass/oljerigg.Da må en spørre seg: hvorfor skal vi haså mye dårligere betalt enn alle andre.Ikke er bare grunnlønnen på kr 196inkludert offshoretillegg for en fagarbeidermye dårligere. Men de fleste tillegger også til å grine av.Vi kan gi noen eksempler:Hvorfor har vi bare ca 20 kroner timenekstra når vi arbeider natt, mens enStatoilansatt har ca. 50-60?Er natta noe svartere for dem enn foross? Jobber de hardere på natta enn vi?Er du boredekksarbeider og jobbermed mudd, får du ett tillegg på x antallkroner.Vi som er mye borti det samme, fåringenting.Hvorfor får ikke vi betalt for 24 timeri døgnet når vi må stå over 14 dageroffshore? Er det å grunn av været, får vibare 80 prosent av grunnlønn uten offshoretilleggi 12 timer. Blir vi sent hjemfør vi har jobbet full tur, er det ingenselvfølge at vi får betalt for hele turen(det er veldig sjelden vi får det)En maler som sandblåser og som og holderpå med UHP spyling med 2000 bar,får ikke noe ekstra tilegg. Han er utsattfor en stor belastning både når det gjelderstøy, fysiske og statiske belastninger.I tillegg har han gjort jobben medhelseskadelig og ulovlig verneutstyr i enårrekke. Dette utstyret har SAFE jobbetmed i mange år får å få vekk, (Vikingblåsemaske) og nå har vi endelig fåttgjennomslag for det.Dette er bare noe av det som vi synes erblodig urettferdig.Dårlig fagforeningsarbeidAlt dette skylles dårlig fagforeningsarbeidog rasering av tariffavtaler oppigjennom årene. For oss virker det somFellesforbundet og LO som konstruksjonog vedlikehold har ligget under, har gittopp.For en 25-30 år siden var vår gruppeblant de best betalte i Nordsjøen, så detsier seg selv at vi er blitt hengende langtBedriftene påstår at kontraktene er så19etter.dårlige at de tjener lite med penger ogdet er ingenting å gå på.Er dette tilfelle, mener vi oljeselskapenebør ta litt av ansvaret. De tillater at kontrakterblir pint ned til det uansvarlige.Med all den rikdommen under havet børdet være mye å gå på.Når det gjelder arbeidsmiljø, får vi alltidbeskjed om at vi er likeverdige med alle

andre på sokkelen og slik bør det ogsåvære.Hvorfor føles det ikke sånn?Kanskje det har noe med lønnen å gjøre,kanskje vi ikke føler oss verdsatt påsamme nivå som andre. Vi kommer aldritil å føle oss likeverdige før lønnen vårkommer opp på et anstendig nivå.Det at operatørselskapene ikke forstårat vi ikke føler oss likeverdige, mener vier uvitenhet.De fleste operatøransatte og andregrupper vet ikke hvor mye vi tjener,Blir de spurt, tipper de fleste mellom450.000-550.000 kr.Men virkeligheten er helt annerledes (Ca. kr. 330 000 + feriepenger for folk medfagbrev. )Er ikke vår jobb like viktig?Jo selvfølgelig er den det. Får ikke riggenmaling, ruster den, får ikke rørene isolasjon,stopper det opp og blir det ikkebygget stillas, kommer vi ikke til.Med andre ord, uten oss stopper produksjonenopp.Når dette er sagt er det ikke bare lønnsogarbeidsforhold offshore som er heltpå trynet, det er like ille på landbasertejobber.Er du maler, stillasbygger eller isolatør,har du kr.132,25 i grunnlønn. Det errundt 20 kroner under andre faggrupper.Dette er urettferdig. Vi fortjener mer.Nå har vi fått en fagforening som passerpå oss, og med den skal vi ta igjen detforsømte arbeidet fra Fellesforbundet.Dermed har vi mulighet til komme ossopp på det nivået vi fortjener å være på.Derfor: Nå må alle innen konstruksjonog vedlikehold samle seg i et sterktforbund som er SAFEMed vennlig hilsenStyret i SAFE i NSL0

I disse opsjonstider…Av Vidar Mostrøm – Nestleder SAFE klubben i PetrojarlVi mottok et brev fra Vidar Mostrøm, nestleder iSAFE - klubben i Petrojarl:Se vedlagte artikkel fra Adresseaviseni Trondheim tirsdag denne uke. Herbevilger ledelsen seg store opsjoner. Vihadde nylig en samling for de som harjobbet 20 år på Petrojarl 1, vårt førsteproduksjonsskip. Det ble avholdt enlunch i kantina i Petrojarl sitt kontorbyggi Trondheim. Der ble de som hadde20 års fartstid i selskapet avspist med engullklokke i ekte plastduble til den nettesum av 100 kr (Europris). I tilegg fikk allefremmøtte en forgylt plastpokal. Den ertaksert av 3 firma, og de kom opp medden nette sum av ca. 94 kr. Totalt 194 krfor 20 års tjeneste.Når en da vet at disse opsjonspengenemå hentes inn et sted, så blir det fortkutt i drifsbudsjettet. Noe som igjenkan medføre færre ansatte. I vår pøvdeselskapet seg på å ta inn et firma sombenyttet polsk arbeidskraft til malingsarbeidpå 2 av våre båter. Dette er åsette sikkerheten over styr. Som kjentsnakker polakkene dårlig norsk ogPressen begynner nå å bli interessert i21engelsk.dette. Petrojarl er en av flere selskapermed samme opsjonsprofil.Dette må være perfekt timing sett iforhold til Telenor sjefens opsjon. Harogså lagt med et bilde av den overdådige20 års gaven. Dette er hån motarbeidsfolk...

Maktmisbruk og dramatiske konsekvenserAv cand. polit. Knut Ørjasæter og adv. Marius ReikeråsFoto: Mette Møllerop og Oljemuseet.I dykkersaken står den norske stat foran de mest alvorlige og grovesteanklager om menneskerettighetsbrudd noensinne. Nå er det ogsåblitt kjent at departementet til Bjarne Håkon Hansen har holdt tilbakedokumentasjon som taler til dykkernes fordel. Når dykkerne så harbedt om at dokumentasjon de selv har klart å fremskaffe skal vurderesjuridisk, så blir de utsatt for et skuespill uten sidestykke der ogsåStortinget blir forledet til å tro at en slik juridisk vurdering har skjedd.Dette er de alvorlige anklagene arbeidsoginkluderingsminister Bjarne HåkonHansen nå må svare for. Saken dreierseg ikke lenger bare om den norske stathar brutt en serie menneskerettigheterog dermed pådratt seg et alvorligerstatningsansvar. Saken dreier seg likemye om bruk av det vi mener å kunnedokumentere er kriminelle metoder forå skjule disse bruddene.Skulle vært kjentSaken er derfor langt mer alvorlig forBjarne Håkon Hansen enn det han serut til å tro. Han vil at dokumentasjonensom nylig er blitt offentlig kjent skalvurderes av retten. Det vil utvilsomtkomme til å skje. Retten skal imidlertidikke vurdere bruken av metodene for åholde dokumentasjonen skjult. Og herhar Bjarne Håkon Hansen og regjeringenStoltenberg et konstitusjonelt ansvar.Regjeringen skulle selv ha bidratt til atdokumentene kom på bordet for lengesiden. Manglende åpenhet og manglendekorrigerende tiltak, er viktigeårsaker til at dykkerne er utsatt formenneskerettighetsbrudd med norgeshistoriensstørste arbeidslivsskandalesom resultat. Over 30 prosent er døde,mange har valgt å avslutte sitt eget livog ingen har nådd pensjonsalderen iyrket.Det norske statsapparat har blant annetbidratt til å holde skjult:- at norske myndigheter hele tiden harvisst at dykkere ville bli skadet- at faktisk antall skadde og døde dykkerealdri er blitt kjent- at dykkerne ulovlig fikk medikamenteruten at de selv fikk vite om dette- at forsøksdykk er erklært som vellykkedetil tross for at dykkere som deltokble skadd- at dykk ikke har vært gjennomført itråd med medisinsk etiske prinsipper- at prosedyrer som har medført skaderpå dykkere er tatt i bruk på norsk sokkel- at Oljedirektoratet har vært en pådriveri å dykke stadig dypere uten at detvar forsvarlig- at norsk sikkerhetstjeneste har hatten viktig rolle for å hemmeligholdeforholdene rundt dykkingenOpplysninger fremstår som nye fordidykkerne og andre systematisk har klartå samle dokumentasjon i denne sakengjennom nærmere 15 år. Ansvarligestatsråder og byråkrater har på sin sidegjort det de kan for at denne dokumentasjonenskal forbli gjemt og glemt inedstøvede arkiver ved å hemmelig-23holde dokumentasjon i opptil 80 år.Mennesker som forsøksdyrDykkersaken dreier seg om at en helarbeidsgruppe forsettelig er brukt somprøvekaniner for å sikre at vi skulle fårikdommene opp fra havdypet. Blir dennorske stat dømt for de menneskerettighetsbruddstaten anklages for, bør desom har hatt ansvar for dette, settes på

Knut Ørjasæter på pressekonferansen somble holdt i forbindelse med boka om dykkerne.tiltalebenken for forsettelig å ha skadetog drept mange av de som har forulykketi jobb og som har begått selvmord.Den som kjører på og skader eller drepernoen, risikerer å bli tiltalt for uaktsomtdrap. Den som er pådriver og forsetteligsender noen på jobb der de vet atvedkommende trolig vil bli skadet, hartil nå sluppet unna.I 1983 mente eksempelvis dagens sjeffor Petroleumstilsynet, Magne Ognedal,at det var sikkert å dykke til 300 meter.Hverken han eller oljedirektør GunnarBerge har imidlertid hittil kunnet dokumentereat det medisinsk forsvarlig ådykke til 150 meter til tross for at de harvært utfordret om å komme med slikdokumentasjon en rekke ganger.En fare for rettssikkerhetenDenne saken reiser viktige spørsmålom rettssikkerheten når den norskestat sitter på anklagebenken. Hvordanskulle en enkelt dykker som er blitt4skadet, kunne klare å samle nødvendigdokumentasjon med et byråkrati somgjør sitt for å skjule sannheten og egetansvar? Denne saken er drevet frem avnoen ildsjeler som ikke aksepterer atdet skal være slik i Norge. Det er utvilsomten fare for det norske demokratietnår grupper i forvaltningen misbrukeregen makt til å skjule egne feil.Dessverre er det ikke første gangen viser slike alvorlige brudd på rettssikkerhetennår den norske stat og forvaltningenhar begått alvorlige lovbrudd ogfeilgrep. Vi har tidligere sett det i AmalieRiis saken, der den norske stat bidro tilat hennes farsarv ble stjålet fra henne.Vi har sett det i Scandinavian Star saken,der 159 mennesker døde og en trailersjåførfeilaktig er utpekt som gjerningsmann.Hasse Magnusson mistet beggesine sønner og sin kommende svigerdatteri brannen. Han har i seksten år søktå finne sannheten. Sammen med noenallierte har han arbeidet målrettet meddette. De har imidlertid blitt motarbeidetav politiet som har låst seg fast ien feilaktig konklusjon. Fritz Moen eren annen sak. Og det finnes en sak somsnart skal opp i menneskerettighetsdomstoleni Strasbourg, der en 83 årgammel mann, etter 15 års kamp motstatsapparatet, endelig får mulighetentil å få belyst grove menneskerettighetsbrudd.I hans tilfelle, har parolen frastaten ved Regjeringsadvokaten værtat det er han selv, og ikke staten, somtil enhver tid må bevise de overgrepsom er gjort mot ham. For øvrig gjør detsamme seg gjeldene i ”Dykkersaken”,der det er dykkerne som må lete fremdokumentasjonen som staten søker åhemmeligholde.Felles for sakene, er at ingen av demkunnet bli belyst om ikke det var noensom er villig til å ofre 10, 15 og 20 år avsitt liv for å sette rettssikkerheten påprøve. Fortsatt har ingen av sakene hellerhar fått sin endelige løsning.Dykkere hadde fortjent bedre enn åmåtte slite med rettssaker i flere år forå få den behandlingen og anerkjennelsende fortjener. Trolig er det en formfor utmattelsespolitikk politikerne herhar satset på, der de har regnet med atde fleste dykkerne ikke ville orke å gåtil sak. Det gjør i så fall saken enda merskammelig. Dessuten tok politikernegrundig feil. Dykkerne gir seg ikke. Deføler seg grundig lurt ved at norskemyndigheter hele tiden har visst at deetter all sannsynlighet ville bli skadet påjobb uten verken å regulere eller sørgefor at dykkingen ble forsvarlig. I tilleggble det opprettet et såkalt forskningsinstituttder dykkerprosedyrer ble erklærtsom vellykkede til tross for at den enedykkeren etter den andre som deltoki forsøkene ble skadd. Bruddene påinternasjonale konvensjoner og menneskerettigheterer dessverre så mangeog åpenbare at Norge nå må slutte åskryte av hvor gode vi er til å respektereinternasjonale forpliktelser.For øvrig er dykkernes krav ikke urimelige.De ønsker blant annet at historiende selv er blitt til del, ikke skal gjentaseg og at de skal få en forsvarlig helsemessigoppfølging av de skader de erblitt påført. Slik saken står i dag, er dykkerneglemt og overlatt til seg selv. Deter altså takken for å ha bidratt sterkttil å gjøre nasjonen Norge til verdensrikeste.

gifter i ventetiden dekkes av arbeidsgiverenetter samme retningslinjer somnevnt i punkt 13. Dette skal også gjeldepersonell som utkalles utenom egenarbeidsplan.Dersom bedriften anmoder den ansatteom å utsette avreisen fra hjemstedeteller fremskynde hjemreisen fra feltet,beholdes lønn, selv om dette resultereri færre dager på sokkelen enn i henholdtil oppsatt arbeidsplan.Konklusjonen må da være at det er flererundt i bedriftene som har registrertgodkjent arbeidstid uten å få dettekompensert med lønn.Alle ansatte som er på denne avtalenbør sette seg inn i hva avtaleverket sieri slike tilfeller og ikke la seg lede til åundergrave sine egne ansettelsvilkår.Avtale om innarbeidelse –uttak i senere fritidFlere selskap har lokale ordninger /avtalerhvor de ansatte etter søknad kan hamulighet til å arbeide inn for senere å tadette ut i fritid.Primært gjelder det i tilfeller av personligeårsaker.Svært mange opplever slike ordningersom positive da de kan ivareta seg selvog familien på en bedre måte om situasjonenskulle være til stede.Enkelte arbeidsgivere derimot ser ut tilå ta slike ordninger meget langt.Når det oppstår en situasjon hvor detikke lar seg gjøre å gjennomføre ordinærtmannskapsskifte tilbyr de bådevikarer og andre å stå ” overtid ” forsenere å ta dette ut i fritid.Personlig har jeg sett / hørt om flereslike tilfeller og sågar fått samme tilbudeti løpet av de siste månedene.Det er all grunn til å rope et varsko omslike tilstander.6

Ny SAFE-klubb på KollsnesTekst: Mette Møllerop. Foto: Bjørn Tjessem, Per Lars TonstadSAFE-medlemmer på Kollsnes dannet formeltny klubb i SAFE 22. november. Klubben har hattflere medlemmer og i lengre tid hatt et ønskeom å formalisere organisasjonen.Klubben har kopiert vedtektene fraKårstø klubben med små tilpasningerog med og god hjelp fra henholdsvisOdd Moen, YS i Statoil, Sten Atle Jølle,SAFE sokkel, Kathrine Hettervik, SAFEpå Kårstø og Vegard Torset, SAFE påTjeldbergodden.Klubben satser på å avholde et ordnærtårsmøte i mars neste år.InterimstyreInterimsstyret består av Eirik T Monsen,formann, Anette Paula Nygård,1.nestleder, Egil Svellingen,2.nestleder,Tommy Hagen, styremedlem, Jan ArneNautnes, styremedlem, Silje FjeldstadWidding, styremedlem og SAFE ung, LarsAndre Standal, styremedlem og SAFEung, Jeanett Kårtveit, varamedlem, OlavM Kalgraff, varamedlem.Ung organisasjonKlubben har valgt å profilere unge medlemmer.Det gjenspeiles også i interimstyret,og det mener klubben er viktig.De har et bevisst forhold til å bygge oppneste generasjon SAFE tillitsvalgte ogsatser derfor ungt. For øyeblikket tellerklubben 36 medlemmer og mange avdisse er nettopp ivrige ungdommer.Over: Eirik T. Monsen, leder av interimstyret.Til venstre: Sten Atle Jølle orienterer27Kollsnesansatte om SAFE.

Informasjon til offshoreansattefra KreftregisteretPågående prosjektom kreftrisiko ogdødelighet i norskoffshorevirksomhetArbeids- og inkluderingsdepartementethar bevilget penger, og Kreftregistereter nå i gang med å legge til rette foranalyser i den store spørreundersøkelsenrettet mot kreftrisiko og dødeligheti norsk offshorevirksomhet. De 28 tusendeltakerne var jevnt over ganske unge,og siden det dreier seg om en oppfølgingsstudiemed start i 1999, kreves detflere års observasjon av sykdomsforekomstenfør tallene kan gi påliteligesvar. Foreløpige resultater om yrkeserfaringeni deltakergruppa forventes i 2007.Et bilde av kreftforekomsten kanforeligge nærmere år 2010, og det erønskelig at kobling til Kreftregisteretsdatabase og Dødsårsaksregisteret medetterfølgende analyse av datamate-8rialet gjentas ved senere anledninger.Personopplysningene fra spørreskjemaenevil derfor bli lagret til deyngste av deltakerne passerer 90 år. Alloppbevaring og bruk av opplysningeneskjer strengt konfidensielt og kun tilforskningsformål.Flere undersøkelser paralleltTre prosjekter er satt i gang for å kartleggemulig helsefare knyttet til arbeidoffshore: (1) en undersøkelse basertbl a på yrkesopplysninger fra norskefolketellinger (utført i 2005 for Petroleumstilsynetav Statens arbeidsmiljøinstitutt);(2) en undersøkelse basertpå flere offentlige registre (pågår vedUniversitetet i Bergen); og (3) Kreftregisteretsundersøkelse, som bygger påspørreskjemaer utfylt av nåværende ogtidligere offshoreansatte.Mens Statens arbeidsmiljøinstitutt ogUniversitetet i Bergen benytter offentligeregistre og statistikker, tar Kreftregisteretutgangspunkt i mer detaljerteopplysninger direkte rapportert fra etstort antall personer med offshoreerfaring.Derfor er man også henvist til åse på kreft og dødsfall som inntrefferframover i tid, dvs fra 1999 og i de etterfølgendeår. Erfaringsmessig vil likevelundersøkelsen gjenspeile påvirkningersom folk har vært utsatt for gjennommange tidligere tiår.Kreftregisterets studie ble planlagtsammen med aktuelle arbeidsgivere ogfagforeninger. De innsamlete opplysningenedekker arbeidserfaring offshoreog en rekke andre forhold som kan virkeinn på kreftrisikoen. Det var god oppslutning,og man forventer å få viktigkunnskap om risikoen for kroniske ogalvorlige sykdommer.Informasjon til deltakerne iKreftregisterets spørreundersøkelseOpplysningene behandles strengt konfidensieltog brukes kun til forskning.Prosjektet er tilrådd av Regional forskningsetiskkomité, konsesjon er gittav Datatilsynet, og det vil bli innhentetnødvendig dispensasjon fra taushetspliktenfra Sosial- og helsedirektoratet.Det er frivillig å delta i undersøkelsen,og deltakerne kan trekke seg på ethvilket som helst tidspunkt uten å oppgigrunn.Spørsmål til undersøkelsen eller anmodningom at opplysninger utelukkes fraden felles oppfølgingen, kan rettes tilKreftregisteret, Montebello, 0310 Oslo.Det er også mulig å ta kontakt per telefon2245 1300, eller per epost ”kreftregisteret@kreftregisteret.no”.Kontaktpersoner forsker Tom K Grimsrud.

Informasjon om YS MedlemsfordelerYS Medlemsfordeler har nå vært i drift i snart 4 år, og med gode resultater.Siden 2003 har kontoret hatt en gjennomsnittlig økning i premievolumpå hele 44% pr.år. Dette har kommet som et resultat av at kontoreter blitt bedre kjent blant medlemmene, blant annet gjennom synliggjøringgjennom forbundenes fagblad, men og at stadig flere ser denøkonomiske fordelen av forsikringstilbudet.Det er 3 helttidsansatte på kontoret hvor en avdem for tiden er i fødselspermisjon. Kontoret eråpent hele året, men trykket er allikevel størst ijanuar, februar, mars samt november og desember.Pr. uke 36. 2006 hadde kontoret solgt for litti overkant av 3,2 millioner premiekroner, som erbetydelig over budsjett.Over 60 prosent treffMellom 60 og 70 prosent av de som får etforsikringstilbud fra YS Medlemsfordeler A/Skjøper også forsikringen. Det er vi godt fornøydmed. Dette betyr at de fleste opplever å kunnespare penger på å skifte til det tilbudet som gisgjennom medlemskapet i forbund tilknyttet YS.Besparelsene ligger gjerne fra to tre hundrelapper,til flere tusen. Vi vet også at ville det værtpenger å spare i noen av tilfellene hvor det ikkeblir noe salg. Når den enkelte likevel ikke tari mot tilbudet fra YS Medlemsfordeler A/S kandet ha sammenheng med at det er vanskelig tilå bryte et langvarig samarbeid med et annetselskap.Forekommer det at prisene ikkeer konkurransedyktige?Noen ganger hører vi at prisene i YS MedlemsfordelerA/S ikke er konkurransedyktige. I noentilfeller kan det stemme. Men i all hovedsak kanvi si at medlemmene tjener på å benytte seg avvår forsikringsordning. Hvor mye medlemmenesparer varierer avhengig av hvilke forsikringerde benytter seg av og hvor store forsikringeneer. Uansett om medlemmer som henvender segtil YS Medlemsfordeler velger å kjøpe forsikringgjennom kontoret eller ikke vil de kunne få godog nøktern rådgivning i relasjon til sitt forsikringsbehov.Det gir medlemmene trygghet vedvalg av forsikringsløsninger.16 prosent eller 20 prosent rabatt på individuellskadeforsikring, eks. innboDet er innboforsikringen flest medlemmer harbenyttet seg av, men med den nye rabattstrukturensom ble innført fra 1.1.2006 har også breddeni kundeforholdet til YS medlemmene økt betydelig.I antall forsikringer er innboforsikringenstørst, mens bilforsikring er størst i premievolum.Rabattavtalen gjør at alle medlemmermed 1 eller 2 forsikringer får 16 %, mens de somhar 3 eller flere får 20 % rabatt på Gjensidigesordinære priser.Etter forhandlinger mellom YS og GjensidigeForsikring er det enighet om å forsterke avtalenmed ytterligere 10 % rabatt på boligforsikring.Denne rabatt kommer i tillegg til de 16 eller 20% YS rabatt. Den nye rabatt ble innført med virkningfra 01.09.06.Andre medlemsfordelerYS har også jobbet med å finne andre medlemsfordelertil medlemmene enn bare forsikring.27 29Våren 2005 kom det et tilbud på rabatterte hotellergjennom hotellkjeden Choice. Juni 2006 fikkman to nye avtaler på telefoni. En totalavtalemed Telenor og Telehuset samt en mobilavtalemed Briiz Telecom. Det forventes at drivstoffavtalevil være på plass i løpet av kort tid.Har du spørsmål til YS Medlemsfordeler, ta kontaktpå telefon 21 01 39 39.Evt. kan du lese mer om de ulike medlemstilbudenepå www.ys-medlemsfordeler.no

Per Ove ØklandPetroleumsindustriens arbeid for sikrere kranogløfteoperasjoner må fortsetteSAFE sin rådgiver for kran- og løfteoperasjoner,Per Ove Økland, reagerersterkt og med vantro på at Lederne forLøfteteknisk Forening (LFT) og NOORSI iStavanger Aftenblad den 28. november2006 i realiteten forsøker å stoppe ennødvendig nivåheving av de operasjonellekran- og løfteoperasjonene forpetroleumsanlegg på land gjennomangrep på enkeltpersoner blant annet iPetroleumstilsynet, Ptil.De samme organisasjonene gikk underarbeidet med NORSOK standard R-003 N”Sikker bruk av løfteutstyr”, som gjelderpå sokkelen, ut i massemedia og prøvdeå undergrave den standarden.Ptil har etter Økland sin oppfatninggjort et formidabelt arbeid med å dokumenteresikkerhetsutviklingen gjennomomfattende analyser helt tilbake fra1994, og påvirket industrien til forbedringsarbeideinnenfor dette viktigeområdet.0- Disse analysene viser at mangelfullkompetanse har vært, og er. en vesentligbidragsyter til alvorlige hendelserinnefor kran og løft området.TrepartsamarbeidePetroleumsindustrien har gjennomtrepartssamarbeidet i en årrekke arbeidetmålbevist for å bedre sikkerheteninnenfor kran- og løfteoperasjoner.Siden 2000 har en oppnådd en reduksjoni alvorlige hendelser på ca. 75 prosentfor sokkelen.- Etter at Ptil også overtok tilsynsansvaretpå landanleggene har vår industrivært opptatt av å harmonisere standarderinnenfor kran- og løfteoperasjonermellom sokkel og land. I dette arbeidethar erfaringsoverføring fra sokkel (R-003) til landanlegg (R-005) vært viktig åfå til. Noen bedrifter har allerede innførttilsvarende nivå på sine landanleggsom er beskrevet i R-005 og R-003 i sineinterne prosedyrer.SAFE sine erfaringer med opplæringsbedrifteneknyttet til kran- og løftebransjenviser at det er varierende nivåforskjellpå disse og at det er på høy tid å fåfelles opplæringsstandarder.SAFE vil derfor arbeide for at petroleumsindustrienutvikler prekvalifiseringsordningerfor bedrifter som driversikkerhetsopplæring knyttet til kran- ogløfteoperasjoner.- Om uttalelsene fra organisasjonenesom motarbeider innføring av nye standarderer representative for medlemsbedriftenede representerer, har dissebedriftene ikke de riktige holdningenetil sikkerhet for å kunne yte tjenester tilpetroleumsanlegg, sier Økland.- Hvis Standard Norge blir presset til åtrekke forslaget til R-005 landanlegg førdet kommer på høring av aktører somforsøker å undergrave dette sikkerhetsarbeidet,vil SAFE arbeide for at en finnerandre måter å forankre slike viktigestandarder på.SAFE oppfordrer Standard Norge til å fådenne standarden ut på høring snarest.SAFE oppfordrer videre hele bransjentil å komme med gode og konstruktivehøringskommentarer som bedrer sikkerheten,slik at R-005 kan bli enda bedre.Pressekontakt:Per Ove Økland telf. 41511657

Kantinepersonell og resepsjonstjeneste i Statoilsettes på gataTekst og foto: Mette MølleropVedtaket er gjort, de ansatte fikk beskjeden 5.desember. Det er slutt på årene med ansettelsei Statoil, selv om informasjonstjenesten i Statoilsnakker om omplasseringer og nye jobber ikonsernet.Kantinedriften som innebærer bådematlaging og servering og omfatterrundt 40 ansatte i Statoils kantinerpå Forus, Kårstø og Mongstad, skaloutsources. I følge Statoil skal oppgavenrepresentasjon utføres av egne ansatte,men også denne skal utredes videre.I tillegg skal resepsjonstjenesten ogvakttjenesten utover vakttjeneste iStavanger, Sandsli (Bergen) og Rotvoll(Trondheim) settes ut. Dette gjelder 10ansatte.Ikke lenger gull og anerkjennelseDet er ikke mange årene siden Statoilsolte seg i glansen av kokkelærlingenesom vant det ene mesterskapet etterdet andre. Det er heller ikke lenge sidenStatoil stolt kunne fortelle at Statoilsmann på kjøkkenet, Charles Tjessem,fikk gull i kokke-VM. Selv om Tjessemer den Statoilkokken kjøkken over heleverden slåss om å få i sin stab, er hanikke alene om å ha kokkekvaliteterpå høyt nivå. Det gir neppe noen godfølelse av å være verdsatt for noen avStatoils kantinepersonell når en skalsies opp, outsources eller utredes. Sånnsett kan nok også Tjessem være glad forå være ute av et system som setter såliten pris på matkultur av høy klasse.Det gikk den veien høna sparketI et intervju med SAFE 17. novemberspurte kantinepersonellet om dette vartakken?Sinne, fortvilelse og oppgitthet var defølelsene som preget kantinepersonelleti Statoil. For oss som var på besøk ikantinene, var det ingen ting å merke påde ansatte. Servicen og kvaliteten varlike god som vanlig, men arbeidet blekanskje ikke utført med samme glede ogentusiasme, slik vi ellers var vant med atde gjorde.Flere av de 40 – 50 som nå mister jobbenesine, har vært med på dette før.Stadige runder med omstillinger ogendringer har skapt usikkerhet og stresshos de ansatte. De har ikke før vendt segtil en ny situasjon, før nok en omstillinger på gang.Har jeg jobb eller har jeg ikke? Hvorlenge har jeg denne jobben?Den manglende jobbsikkerheten er istrid med både Statoils etikkprogram og”Vi i Statoil”-filosofien:”Statoil skal i all sin virksomhetoverholde samfunnets lover og regler,31og opptre på en etisk, bærekraftig ogsosialt ansvarlig måte.Respekt for menneskerettighetene eren integrert del av Statoilkonsernetsverdier. Statoil skal ha en åpen dialogom etiske spørsmål internt og eksternt.Statoil skal drive sin virksomhet påen slik måte at partnere, leverandørerog kunder kan ha tillit til selskapet.

Samtidig forventer vi at våre leverandørerog partnere har retningslinjer foretikk i egne virksomhet som er i samsvarmed Statoils etiske verdier.”Kollegaprogrammet gjelder ikke- Vi trodde på Kollegaprogrammet.Vi gikk oppløftet og positive hjem ogtenkte at nå skal vi klare å jobbe endabedre. Nå skulle vi prioritere å ta vare påhverandre, bry oss, stole på hverandreog hele tida ha HMS i hode og hjerte. Såskjer dette! Et halvt år tok det, så vardet slutt. De tør ikke se oss i øynene engang, sier Gyda Sandvin Olsson, kantinebetjentog ansatt i Statoil i 14 år, plussto år som innleid, Irene Anthonsen,kantinebetjent og med 14 års ansettelsebak seg og Wenche Thomassen, kjøkkensjefog kokk på Forus Vest med 20 årsansettelse i Statoil.- Det er jo et hån mot alt det vi gikk igjennom på Kollegaprogrammet og ethån mot Statoils etikkprogram og ”Vi iStatoil-fiosofien”, sier Gyda. - Nå har jegvært lojal mot Statoil i alle år, og så erdette takken. Vi har sprunget beina avoss for å gjøre en god jobb, vi har gåttpå skole for å heve kompetansen, vi hargjort hva vi kunne i fellesskap for å heletida sørge for høy kvalitet på service ogmat.- Nå skal altså Statoil bidra til at vi skalta inn folk som har de dårligste lønns- ogarbeidsbetingelsene i bransjen, utbryterIrene oppgitt. – Jeg er bitter, så frykteligbitter. Først Forus Vest og endringeneder, så dette. Et år tok det oss å fungereetter alt styret der borte.- Dette går på helsa løs. De holder på åødelegge oss nå, trør oss ned, trør oveross, sier Wenche. - Det er stikk i stridmed de etiske retningslinjene Statoilskal drives etter.- Dette er ingen ting annet enn fysiskterror, slår Gyda bestemt fast.De sparer ikke på kruttet nå, kantinepersonellet.Når sinnet først får tak,overdøver det både tårer og bitterhet.Ut kommer historier og drømmer. Tankerom tida som var, det gode miljøet i”gamle dager” da de gledet seg til å gåpå jobb. Også galgenhumoren dukkeropp. Den må de ha for å overleve.Utbrudd og forslag til motangrep blirmange og kjærkomne. For en utenforståendevirker det forunderlig at Statoilvelger å ofre kantinen som har gittselskapet den beste reklamen noen kanønske seg. Flere ganger har Statoils lærlingermarkert seg grundig i både NM ogNordisk mesterskap. Tre ganger har detvært gull i nordisk, og flere ganger andreWenche Thomassen, kjøkkensjef og kokk påForus Vest med 20 års ansettelse i Statoil:Det er utrolig når Statoil snakker omkvalitet i ”world class”. Kantinetjenesten tilkokkene våre er jo nettopp i verdensklasse!2

33Ytterst til venstre: Galgenhumoren er viktig,sier Gyda Sandvin Olsson med 14 års Statoilansettelseog to år som innleid bak seg.Til venstre: Irene Anthonsen, 14 år i Statoil somkantine betjent: Jeg er utrolig bitter på ledelseni Statoil!.Til høyre: Det er vanskelig å ikke være rasendehele tida, sier Gyda.medaljer. Da superkokken Charles Tjessemtok gull i VM, ga han arbeidsbetingelsenei Statoil mye av æren for det.Nå skal gullet selges, og inn kommer detlaveste anbudet med de dårligste lønnsogarbeidsbetingelsene.- Ja, det er utrolig når Statoil snakkerom kvalitet i ”world class”. Kantinetjenestentil kokkene våre er jo nettoppi verdensklasse. De har vært Statoilsutstillingsvindu i årevis og vært med påå bidra til Statoils gode rykte og dokumentertat Statoil-begrepet innebærerhøy kvalitet. At det skal byttes ut meden kantinedrift som ikke på noen områderklarer å konkurrere med vårt tilbud,er helt vanvittig.- Nøkkelpersoner er de viktigste ansatte,sier ledelsen, og nøkkelpersonene desnakker om, er de selv, fortsetter Gyda,Wenche og Irene. Hvor mye nøkkelpersonerhar disse lederne vært? De harblitt kastet alle som en etter få år. Detviktigste bidraget disse nøkkelpersonenehar gitt Statoil, har vært å sverteselskapets navn og rykte og for Fjellsin del, påføre selskapet store ekstrautgifter.Nøkkelpersoner er de som harjobbet i år etter år i Statoil for å sikreat drift i alle former og fasonger gi selskapetden plassen det fortjener bådehjemme og ute i verden. Uten oss haddeikke Statoil sett ut slik det er i dag.Hva gjør dere nå?- Vi føler oss overkjørt og bitre, det ersant, men vi har ikke tenkt å gi oss. Viskal slåss for arbeidsplassene våre, værdu sikker.Fakta om Statoils tilbudI Statoils notater om utsetting av vaktog kantine, går det tydelig fram hvilketilbud bedriften har til de sine ansattesom skal ut:”Bedriften vil i den videre prosessbenytte de omstillingsvirkemidler somStatoil har brukt tidligere• tidligpensjon/gavepensjon (fra 58 år)• sluttpakke med eller uten utdanningsstøtte• omstilling til annen stilling i Statoil• jobbrådgivning og økonomisk rådgivningfra AS3 (eksternt selskap)”Neste steg i plan for outsourcing er forøvrig å kvitte seg med den grafiske avdelingen.Dette skal vurderes i 2007.For øvrig er det verd å merke seg nårdet gjelder kantinedriften, det vil sibåde produksjon og servering, at listenover styrker er atskillig mer omfattendeenn listen over svakheter. Både”godt kvalifisert personell, god styringVi er meget bekymret for hvilken vei dennebedriften går, sier Odd Moen, nestleder i YS iStatoil.

på kompetanseutvikling, godt arbeidsmiljø,selskapslojalitet, samfunnsansvari forhold til lærlinger, opprettholdelseav fagnettverk”, er blant de faktorenesom trekkes fram. På svakhetssiden harbedriften satt opp ”skalerbarhet, feilrekrutteringog lønnsomhet”. Under de tokategoriene ”muligheter” og ”trusler”står henholdsvis: ”et bedre produkt,produkt og konseptutvikling og mulighettil å bli ”verdens beste”.Under trusler står: ”strategier og omstillinger,trender i markedet i forhold tilutsetting av tjenester”.Alt i alt altså en overbevisende argumentasjonfor å beholde egen produksjoneni Statoil, og en argumentasjon imot som først og fremst dreier seg om,i Statoilmålestokk, en liten økonomiskgevinst, men mer ”i tiden snakk”; sliksom ”trender i markedet”.I forhold til å kunne skille seg ut, levereet bedre produkt og med mulighet til åbli ”verdens beste”, virker avgjørelsenbåde hodeløs og surrealistisk.Framtidig strategi og økonomi4Hovedargumentet fra Statoils side er åvelge en framtidig strategi som de harro på er varig, og som kan skape forutsigbarheti organisasjonen.For folk flest, og ikke minst ansattesom har erfaring med anbud og innleiei andre deler av selskapet, for ansattei andre selskaper som har outsourcingsom driftsfilosofi, er forutsigbarhetdet begrepet de aller minst kjenner segigjen i.For arbeidstakerne som jobber i selskapsom hele tida kjemper om kontrakter tillavest mulig pris, er forutsigbarhet ogvarighet fremmedord.Statoil mener at driftskostnadene vilkunne reduseres ”over tid ved å økeandelen av utsetting innen områdene”.Som SAFE tidligere skrev, er den økonomiskegevinsten beregnet til omtrentsamme sum som sjefenes bonuser. Hvordangevinsten av at 50 ansatte byttes utmed et tilsvarende antall lavtlønnedekan gi noe synlig resultat i Statoils regnskaper,er ingen gitt å forstå, sikkertikke Statoils ledelse heller. Det er ikkesnakk om økonomi, men politikk.Det bekrefter også Odd Moen, YS i Statoilsin nestleder.- Vi ser oppsigelsene som kun enpolitisk beslutning som ikke er forankreti økonomiske innsparinger. Vi ermeget bekymret for hvilken vei dennebedriften går. Vi er svært lite glad, for åsi det mildt, for at vi nå har et lederskapsom ikke forstår hva samarbeide betyr iforbindelse med utvikling av bedriften.Hva gjør fagforeningene i Statoil meddette?- Vi har gitt bedriften beskjed om at vinå må vurdere om vi skal være med pånoen som helst samarbeidsarena, sierMoen. – Slik situasjonen og kulturennå utvikler seg, virker det ikke akkurathensiktsmessig med noe samarbeid.Som sjøfolkene- Ikke gjør de samme feilene somsjøfolkene gjorde, sier Stein Bredal, YS iStatoil sin frittalende leder. - De sto også på at kolleger forsvant og håpet atde ikke var blant dem som gikk i nesteomgang. Utfordringen går til øvrigeStatoilansatte: slå ring rundt kollegerog ikke lukk øynene for situasjonen ihåp om at du selv blir spart for senereutsettingsprosesser.Det er vel liten grunn til å tro at prosessenestopper med dette. Hva gjør fagforeningenemed det?- Vi må vurdere om vi må trø til hardere,men hvordan, det diskuteres nå.Offshore er for eksempel aldrendearbeidstakere utsatt. Stiller vi ikke oppnå, kan ballen begynne å rulle.Det handler ikke om pengerStein Bredal bekrefter at heller ikke Statoilmener at dette handler om penger.- Det dreier seg om Statoils behov forå tilpasse seg den utviklingen de ser iandre selskap. Ambisjonen om å kommei ”world class”, er en sterk drivkraft.Hva innebærer ”world class”?- For Statoil betyr det å sette tilsidelønnsavtaler, pensjonsavtaler og andrerettigheter og fylle opp huset medlavtlønnet personell. På de premisseneønsker vi ikke å være i ”world class”,men vi vil svært gjerne være i den klassenhvis det dreier seg om å bry seg ogta vare på hverandre.

Kantinepersonelletsamlet inn underskriftertil støtte forfortsatt ansettelse iStatoil.Dette er den amerikanske organiseringsmodellenhvor en ved å outsource deansatte, utvikler en måte å gjøre demutrygge på, sier Stein Bredal og Odd Moen.Det er sterke ord etter kollega -programmet!- Ja, men slik er det. For de fleste menneskerer en god hverdag synonym meden god og trygg jobb sammen med gode,omsorgsfulle kolleger. Det vi opplevernå, er det motsatte av trygghet i hverdagen,og det er det ikke mye klasse over.Dette er den amerikanske organiseringsmodellenhvor en ved å outsourcede ansatte, får en måte å gjøre demutrygge på. Utrygge, redde menneskeryter mer, er filosofien. Denne modellenhar et negativt menneskesyn, og spillerpå at de ansatte er late.Er det ønske om fagforeningsknusingsom ligger bak?- Ja, det kan svært godt være at vi seren begynnelse på det. I kantinen er dethundre prosents organisering. Knekkerde den klubben, har ledelsen vist at dekan. I tillegg har du aspektet med HelgeLund og hans ansikt utad. Han skalvise seg som en handlingens mann ogerstatte det han mener er overbetalteegne ansatte med folk fra selskap medbransjens dårligste lønns- og arbeidsforhold.Fagforeningsperspektiv- I SAFE sokkel sitt styremøte har vidiskutert dette i et mye større perspektiv.Her må vi vurdere innleie og se påomfanget av problemet. Det er ingentvil om at dette er et stort problem ogdet vil ikke bli mindre i framtida, hvisvi ikke klarer å gjøre noe med det. Denrød-grønne regjeringen har makt ogmulighet til å gjøre noe, men brukerikke makten. De kunne ha satt inn andrefolk i styret, men gjorde det ikke. De haren verktøykasse, men den er fortsatttom.Samarbeidet blir dårligereBredal ser en tydelig tendens til atsamarbeidet blir dårligere og kanskjemindre viktig for ledelsen, og samarbeidsarenaeneskrumper inn..- Det gjelder ikke bare på personalsiden,men i UPN, altså utvikling og produksjon,og i hele konsernet. Vi ser at stadigflere saker presses igjennom uten atfagforeningene har hatt medvirkning.Samarbeidsrelasjonene har vært påagendaen i lang tid. Helge Lund sattened et prosjekt for å se på hvordandette kunne løses. Vi ønsker imidlertidikke å sitte i et utvalg hvor det ikke foreliggeren reell vilje til å endre retning.Det er en snikende måte å knuse fagforeningenepå ved å drive outsourcing avgrupper hvor organisasjonsprosenteni fagforeninger er opp i mot hundreprosent?- Ja, det er det uten tvil. I aktuelle grupperligger vi fra sytti til hundre prosent,og til tross for det, ser vi at det er vanskeligfor fagforeningene å få gjennomslagfor sitt syn på saker nå.Hva har skjedd?- En viktig endring kom med Helge Lund.Tidligere hadde vi en ledelse som ønsketordnede forhold og så viktigheten avå ha en god dialog med oss. Det er detstort sett slutt på. Som fagforeninghar vi ikke noe imot at bedriften drivereffektivt. Det står og i hovedavtalen atvi skal samarbeide, også om dette. I forholdtil samarbeid står det for øvrig ikkeat vi skal behandles med holdningersom kan karakteriseres som arroganteog ovenfra og nedad. Det gir ingen godlagånd, konstaterer Stein Bredal.35

Veien fra pelsdamer og småkakertil høye bølger i oljåTekst og foto: Mette MølleropNordsjøens første bakerpensjonist? I hvert faller Helge Bårdsen, nå 65 år, den første bakerenfra ESS som blir pensjonist på ordentlig.Helge Bårdsen er utdannet konditor ogjobber som baker. Også kokkefaget harhan stiftet bekjentskap med. Det varingen vellykket prosess, forteller han.- Det var i den perioden da ESS, ellertidligere Eurest, begynte med kjøretmot Oddleiv Tønnessen. Det ble forså vidt og et løp mot de som ikke varkokker. Da det ble slutt på baking iNordsjøen og operatørene ville gå overtil halvfabrikata sendt ut fra land, skullevi bakere omskoleres. Bakere skulle pået såkalt paragraf 20 kurs, det vil si kursfor folk som blant annet har fagbrev/yrkesutdanning fra før. Vi var 12 stykkersom deltok og fullførte dette. Det vil si,fullførte og fullførte… Yrkesopplærings-6nemnda godtok verken opplegg ellereksamen. Ingen av oss fikk dermed godkjentdenne fagopplæringen og ingenfikk fagbrev. Vi har i stedet fått et papirsom sier at vi kan få jobbe som kokk iEurest-systemet.33 år i NordsjøenHelge Bårdsen er en virkelig veteran.Det er ikke mange som kan skilte medover 33 år i Nordsjøen.- Jeg begynte i Nordsjøen 18. oktober1973. Avgjørelsen ble tatt litt på sparketetter et tips fra en kamerat som fortalteat de trengte flere bakere der ute. Jegtok utfordringen og reiste ut. Det vardårlig vær og riggene drev rundt. Jeglurte på hva jeg hadde begitt meg ut på.Jeg kom fra Bolla, et kjent konditori iStavanger og var vant til ganske andreforhold.For oss som er vokst opp i Stavanger,står Bolla fortsatt i en rosa sky av lekkertbakverk, nydelige marsipanfigurertil jul og påske, varm sjokolade medkrem, en rund og trivelig ”tante Bolla”som styrte stedet, og pene fruer i pels.- Ja, sier Helge, det var nok sånn detvar i den tida. Da jeg begynte å jobbei oljebransjen, måtte jeg raskt vendemeg til ganske andre arbeidsforhold.Jeg begynte på Dyvi Alfa og fortsattepå Dyvi Gamma og Dyvi Beta. Jeg haddeogså et opphold på Sea Troll, tilhørendeUgland. Det var også temmelig spesielt.Vi dro ut fra Hamburg og fikk ”nærkontakt”med norske sjøfolk som ikkehadde verdens beste forhold til alkohol.Ikke noe kjekt syn.Deretter var det Henrik Ibsen?- Da jeg begynte på Ibsen, sto plattformeni Tananger. Vi skulle ut og løseav Alexander Kielland-plattformen.Det ble en dag vi ikke glemmer, verkenarbeidskameratene eller jeg. Fem påhalv sju, 27. mars 1980 kantret AlexanderKielland i Ekofisk-området. En av defem bæresøylene brøt tvert av på grunnav utmattingsbrudd i et stålstag ogulykken var som kjent en av de verstei norgeshistorien. I alt 123 menneskeromkom.Hva gjør slike ulykker med dere?- Både denne og andre ulykker setternok sitt preg på deg i jobben, selv omdu ikke går rundt og tenker på ulykkerhele tida. Det er nok først og fremst iarbeidet som tillitsvalgt at det merkes.Vi arbeider og slåss for gode lønns- ogarbeidsforhold, og det å jobbe og leve iet sikkert arbeidsmiljø blir viktig.Helge har gått i bresjen for mangeviktige saker ute. Han er kjent som enivrig og dyktig tillitsvalgt, og har stortsett hatt forskjellige tillitsverv i alle de33 årene ute.- Det er sikkert mange som er lei av meg

37På landsmøtet i SAFE ble Helge Bårdsen takketfor sin lange innsats for oljearbeiderne. Her blirhan overrakt gave av Terje Nustad, leder i SAFE.og syns jeg har gjort for mye, da tenkerjeg på ledelsen, men jeg har ikke gjortmer enn det jeg syns har vært rimelig ognødvendig.Andre fagforeningsfolk roser Helge ogtrekker fram ærlighet og integritet blanthans viktige egenskaper.- Det er jo hyggelig å høre. Jeg håper jojeg har gjort en god jobb.Først i SjømannsforbundetDet startet i Sjømannsforbundet medHenrik Aaserød som formann.- En skikkelig mafiaboss, sier Helge omformannen. Han hadde kontrollen på altog alle, og demokrati var vel neppe etord han brukte for ofte.Helge ble i Sjømannsforbundet i snaut10 år, før han meldte seg inn i Nopef. Iden perioden hadde han Oddleiv Tønnessen”på nakken”. Oddleiv ville haham ut av Nopef og inn i CAF.- Klubbformannen i Stavanger Cateringog jeg meldte oss ut i 1984. Lars AndersMyhre tok det tungt da CAF fikk opprettettariffavtale. Jeg skal ikke trekke framdetaljer fra den episoden nå, men slårbare fast at det ikke var det beste døgnetMyhre har hatt. Jeg fikk med megalle medlemmene i forpleiningen på sørfeltetog Nopef fikk en sterk konkurrenti Nordsjøen.Bred arbeidserfaringI tillegg til de forskjellige Delta-plattformenevar Helge også på Tor i noen år.Han søkte så på bakerjobb på Valhall,men fikk den ikke i første omgang. Atåraken til det lå i hans aktive og utretteligearbeid som tillitsvalgt, trenger enikke ha all verdens fantasi for å forstå,særlig ikke da den som ble ansatt varkokk og ikke baker og hadde kortereNordsjø-ansiennitet enn Helge. Etterhvert viste det seg at han heller ikkehadde de nødvendige papirer i orden, ogdermed gikk jobben til Helge likevel.Etter Valhall ble det Gyda.Det gode liv, sier Helge om Gyda-perioden.- Gyda var en utrolig bra plass å være,uten tvil ”Mercedesen” i Nordsjøen. Hervar det høy standard og jeg fikk brukefagutdannelsen min som konditor fulltut. Det var også et veldig bra miljø blantoss som jobbet der. En fin og sammensveisetgjeng! Blant annet var vi sværtivrige i innsamlingsaksjoner og utfordretandre til å gjøre det samme.Oppsigelse og tvistI 1999 mistet Eurest kontrakten på Gyda,og Universal Sodexho overtok. Helge bleoppsagt til tross for at han hadde søktbåde som baker og kokk på Statfjord-Klubbleder Oddleiv Tønnessen takket forinnsatsen på vegne av SAFE i ESS.

Tid for ettertanke…feltet og igjen var han den med lengstansiennitet.- Jeg hadde ikke noe ønske om å gå overtil Universal. Blant annet ville jeg taptpensjon i forhold til den avtalen jeghadde i Eurest.Det ble en alvorlig sak. Fra Eurest sinside ble det påstått at Helge ikke varkompetent nok for jobben på Statfjord.- Jeg hadde attester fra alle arbeidsplassenejeg hadde vært på, og ikke i eneneste attest sto der noe negativt ommin arbeidsinnsats og faglige kompetanse,snarere tvert i mot. Nok en gangvar det vervet som tillitsvalgt som sto iveien.Hva gjorde dere da?- Vi dro til Rogalands Avis og fortalte omsaken. De tok den og laget et stort oppslag.Før den gikk i trykken, ble forsidensendt opp som faksimile til Eurest. Dersatt Marie Smith-Solbakken og BjarneSortland og følte seg sannsynligvis ikkesærlig vel med situasjonen. Det varlike før kontraktene skulle tildeles, ogslike oppslag ville neppe føre til storbegeistring hos oppdragsgiver. TorunnStraumøy og jeg ble kalt inn til forhandlinger.Disse foregikk på Kronen Gård. Visatt på den ene siden, med Solbakken &Sortland på den andre. Det endte medforlik og jeg ble gjeninntatt i Eurest.Forliket førte Helge ut på Statfjordfeltetog her har han vært innom alle plattformenesom finnes.- Her jobber jeg som baker, og bare sådet er sagt, her hadde det vært jobb tilbaker Tønnessen og. Det er ikke riktig atde ikke har bruk for bakere her ute. Herbaker vi i mange timer hver eneste dag.Trives du?- Ja, her trives jeg godt, selv om det ermye å sette fingeren på. Det går jo ogsåfram av ”tilsynsrapporten” som er lagetog som vi skal komme tilbake til i nestenummer av SAFE magasinet. Noe vil jeg ihvert fall trekke fram fra undersøkelsen.Det er jo kjent at sykemeldingsprosentener høy og vi har et aldringsproblem.Både Statoil og ESS er såkalte IA-bedrifter,og i det ligger den ansattes rett ogplikt til aktiv sykemelding. Vi har derforfolk her som arbeider en viss prosent avfull stilling. I stedet for at de da går i 14dager med redusert daglig arbeidstid,går de 12-timers skift, i den prosentviseperioden de skal jobbe. Det gir selvfølgeliglike mye slitasje som før oglager store problemer for den somprøver å komme tilbake i full jobb.For de som jobber med arbeidsmiljø ogHMS, er det fortsatt mye å ta tak i.- Ja, det tar aldri slutt, men det hadde viheller ikke ventet. Det vil alltid dukkeopp nye saker og nye områder somkrever innsats fra medlemmer og tillitsvalgte,men svært mange saker burdevært unødvendige å bruke tid på.Noen kloke ord til slutt i denne førsteartikkelen?- Ja, he, he. Helge ler litt. Jeg vil trekkefram det faktum at i norsk oljehistoriestår det mye om hvem som fant Ekofisk,men der står ingen ting om hvem somlaget maten!8

Petroleumstilsynet med kritikk avStatoil og ESS OffshoreTekst: Mette Møllerop/Petroleumstilsynet. Foto: StatoilPetroleumstilsynet, Ptil, var ikkefornøyd med Statoil og ESS Offshoresin styring av forpleiningstjenestenpå Statfjord C og Gullfaks B.Etter å ha ført tilsyn med Statoil og ESSOffshore sin styring av arbeidsmiljø ogrenhold innen forpleining på StatfjordC og Gullfaks B, har Ptil sendt varsel ompålegg til begge selskapene. Tilsynetforegikk i en periode fra juni til augusti sommer, og avdekket flere kritikkverdigeforhold.”Tilsynsaktiviteten var særlig knyttettil tilrettelegging av arbeid og nærværsarbeid*,medvirkning i endringsprosesser,opplæring samt renholdsrutiner,hygiene og smittevern. Dette tilsynetvar også rettet mot grensesnittet mellomStatoil og ESS Offshore, og Statoilspåseansvar. Tilsynet ble gjennomførtved møter og intervjuer i Stavanger ogpå SFC, samt befaring i forpleiningensarbeidsområder.*Nærværsarbeid omfatter tiltak bedrifteniverksetter for at de ansatte skalkomme tilbake i arbeid ved sykefravær.Bakgrunn for tilsynetDet høye sykefraværet innen forpleiningoffshore bekymrer både arbeidstakereog arbeidsgivere.Som mange sikkert har registrert, hardette vært tatt opp en rekke ganger ogover en lengre periode av SAFE-klubbeni ESS. I et intervju med SAFE 16. august,sa Oddleiv Tønnessen blant annet detteom sjukefraværet: - Vi vet at gjennomsnittsalderenhos oss er høy. Det betyrat flere får redusert sin fysiske arbeidsevneog det fører igjen til at behovetfor arbeidstilpasning og tilretteleggingøker. Parallelt med denne utviklingenser vi at konkurransesituasjonen presserfrem nye og smalere økonomiskerammebetingelser på de enkelte kontraktsområdene.Dette gjør det vanskeligereå få tilrettelagt et arbeidsvolum forden enkelte som er optimalt i forhold tilredusert arbeidsevne på grunn av blantannet alder.- Arbeidet med det systematiske helse-,miljø og sikkerhetsarbeidet må analyseres,styrkes og intensiveres. Etter vårmening har vi fortsatt mye å hente pådette området. Vi ser derfor positivtpå at Statoil og ESS har iverksatt etomfattende nærværsprosjekt i regi avStudio Apertura ved Norges teknisk -naturvitenskapelige universitet, NTNU iTrondheim. Fra ESS sin side vil StatfjordA, Statfjord C og Snorre B bli omfattet avprosjektet. Vi får håpe dette prosjektetvil gi oss ny kunnskap om hvordan vikan øke nærværet og få ned sykefraværet.På spørsmål om det var åpenbare forbedringsområder,svarte han følgende:- Vi kan bli flinkere til å systematisereHMS-arbeidet. Etter SAFE-klubben sinoppfatning er det viktig at vi får etablertarbeidsmiljøloven og forskriftenes kravtil systematikk i HMS- arbeidet på enbedre måte. Alle bør være kjent medordet internkontroll, og kort fortalt,betyr det at bedriften selv skal etableresystemer som sikrer at lovenskrav til at fullt forsvarlig arbeidsmiljøblir ivaretatt. Dette betyr at bedriftenmå fastsette sine HMS-mål som vi skalstrekke oss etter. Vi må fastsette våreegne spesifikke krav til arbeidsmiljøsom dokumenterer at myndigheteneskrav følges. Disse kravene skal overholdestil enhver tid, og dersom detavdekkes avvik fra kravene, skal saken39avviksbehandles.Dere sitter på mye kunnskap allerede?- Ja, det gjør vi. Vi vet en god del omhvilke arbeidsmiljøfaktorer som påbåde kort og lang sikt kan innebærehelsefare, og vi må benytte vår erfaringtil å få på plass spesifikke krav tilarbeidsmiljøet som forhindrer at skaderskjer igjen.

Statfjord COgså tillit mellom ledelse tillitsvalgteog ansatte ble trukket fram: Tillitenmellom eiere, ledelse og ansatte kan blimye bedre og gi positive arbeidsmiljøeffekter,mener Tønnessen.- Det må vel erkjennes at det i de senereår ikke har vert et ideelt samarbeidsklimamellom ledelsen og SAFE-klubben.Alle har registrert dette og selvsagt hardette sine årsaker. Dialog, samarbeid ogen sterkere grad av involvering i beslutningsprosessenevil kunne forbedredette.Omlegging og nedbemanningI tilsynsrapporten skriver Ptil dette:”Innen Statoilsystemet har de forpleiningsansattevært gjennom omleggingav renholdskonsept og nedbemanning.Gjennom henvendelser til Petroleumstilsyneter det uttalt at forpleiningsansatteopplever at deres arbeidsmiljøikke er godt nok ivaretatt.Formål med tilsynetFormålet med for tilsynet var å vurderestyring av arbeidsmiljø og renhold i forholdtil krav i regelverket og verifisere0arbeidsmiljøforhold for forpleiningsansattepå SFC.Gjennom tilsynet ønsket Ptil og Htildessuten å følge opp intensjonene fraprosjektet “Løft for forpleining” og årette oppmerksomheten mot muligsammenheng mellom belastendearbeidsmiljø og arbeidsforhold på denene siden, og helseskader og sykefraværpå den andre.Resultat fra tilsynetTilsynet avdekket at Statoil har mangelfulloppfølging av ESS Offshoresin etterlevelse av krav til helse ogarbeidsmiljø. Ansvar for gjennomføringav arbeidsmiljøkartlegginger var ikkeavklart mellom operatør og leverandør,og der det var gjennomført kartleggingerhadde ikke Statoil fulgt opp ogsett til at tiltak var blitt gjennomført.En bedre faglig oppfølging fra Statoilsside kunne ha bidratt til at flere av deforholdene som framkom i tilsynet villeha blitt identifisert tidligere.Tilsynet avdekket også mangelfullstyring for å sikre et fullt forsvarligarbeidsmiljø for de forpleiningsansatteog for ivaretakelse av et hygieniskforsvarlig og estetisk tilfredsstillendeinnemiljø. Selv om både operatør ogleverandør hadde styrende dokumenterpå plass, var etterlevelse på flere områdermangelfull.Vi identifiserte følgende avvik itilsynet:• Mangelfull styring av arbeidsmiljø.• Mangelfull styring av renhold og hygiene.• Mangelfull ivaretakelse av hygieniskforsvarlig standard.• Manglende vurdering av arbeidsbelastning.• Manglende kartlegging av fysiskarbeidsmiljø.• Mangelfull opplæring.• Mangelfull oppfølging fra operatør.Vi identifiserte i tilleggforbedringspotensial innen• tilrettelegging av fysiske forhold,• registrering av arbeidsbetingetsykdom,• arbeidstakermedvirkning i endringsprosesser,• verneombudets arbeidssituasjon ogopplæring,• nærværsarbeid.”Ptil konkluderte med at de to tilsynsaktiviteteneavdekket at prosjektet ”Løftfor forpleining” har hatt liten effektfor arbeidstakerne i forpleining i de toselskapene.Tilsynet som ble gjennomført av Ptilhøsten 2005 medførte pålegg om åblant annet iverksette en prosess forå identifisere og behandle eventuellearbeidsmiljøavvik og unntak i UPN(Undersøkelse og Produksjon Norge).Flere av de forholdene som framkomi tilsynet i 2005, ble også identifisert idette tilsynet.Varsel om pålegg:Statoil pålegges med hjemmel irammeforskriften § 13 om plikt til åetablere, følge opp og videreutviklestyringssystem og § 58 om enkeltvedtak,å gjennomgå sitt system for styring avarbeidsmiljøet for entreprenøransatteinnen forpleining og renhold (jf rapportenspkt 5.1.2, 5.1.3, 5.1.5 og 5.1.7) for åsikre at arbeidsmiljøforhold og renholdfølges opp i henhold til regelverket.Dette innebærer en klargjøring avansvarsfordeling mellom Statoil og

Gullfaks Bentreprenøren ESS Offshore medhensyn til styring av arbeidsmiljø ogrenhold, jf. styringsforskriften § 3 omstyring av helse, miljø og sikkerhet.Pålegget innebærer videre at Statoilskal• foreta en vurdering av hygieniskstandard på SFC og utarbeide en planfor implementering av tiltak,• kartlegge fysiske arbeidsmiljøforholdinnen forpleiningens arbeidsområdepå SFC og utarbeide en plan for implementeringav tiltak,• klargjøre hvilke aktiviteter som inngåri Statoils påseansvar i forhold tilentreprenøren ESS Offshore og implementeretiltak som sikrer etterlevelseav krav til helse og arbeidsmiljø.Frist for å fremlegge en tidfestet planfor å etterkomme pålegget settes til15.1.2007.ESS Offshore pålegges med hjemmeli rammeforskriften § 13 om plikt til åetablere, følge oppog videreutvikle styringssystem og §58 om enkeltvedtak å gjennomgå sittsystem for styringav arbeidsmiljøet for egne ansatte(jf. rapportens pkt 5.1.1 - 5.1.6. I detteinkluderes å• foreta en vurdering av arbeidsbelastningfor de forpleiningsansatte påSFC,• foreta en avklaring av hvordan kravenei INSTA 800, TR 2091 og WR 1398skal forstås og anvendes, samt sikreat ansatte får opplæring i prinsipperog forståelse av kravene,• gjennomgå sitt opplæringssystem ogredegjøre for planlegging og gjennomføringav opplæring innen arbeidsmiljø,hygiene og smittevern.Frist for å fremlegge en tidfestet planfor å etterkomme pålegget settes til15.1.2007.Varsel om pålegg og til Gullfaks BOgså Gullfaks ble gjenstand for tilsyn iomtrent tilsvarende periode, det vil sifra mai til august i sommer.”Innen Statoilsystemet har de forpleiningsansattevært gjennom omleggingav renholdskonsept og nedbemanning.Gjennom henvendelser til Petroleumstilsyneter det avdekket at forpleiningsansatteopplever at deres arbeidsmiljøikke er godt nok ivaretatt.”Tilsynet var rettet mot Statoil forpleiningsstyring av arbeidsmiljø, særligknyttet til tilrettelegging av arbeidog nærværsarbeid*, medvirkning iendringsprosesser, opplæring samt renholdsrutiner,hygiene og smittevern.*Nærværsarbeid omfatter tiltak bedrifteniverksetter for at de ansatte skalkomme tilbake i arbeid ved sykefravær. ”Bakgrunn for tilsynet”Det høye sykefraværet innen forpleiningoffshore bekymrer både arbeidstakereog arbeidsgivere. For å bidra tilforbedring av arbeidsmiljøet for de forpleiningsansatteble det partssammensatteprosjektet ”Løft for forpleining”satt i gang i 2001. Prosjektet ble avsluttetmed en rapport i 2003. Prosjektetfokuserte på arbeidstakermedvirkning,etablering av arbeidsmiljøkrav, analyserav arbeidsmiljøforhold og opplæring.Rapporten tok utgangspunkt i utfordringeneknyttet til forpleiningsansattesarbeidsmiljø og beskrev systematiskarbeid for å oppnå et godt arbeidsmiljøog den nødvendige opplæringen for å fådette til.Gjennom tilsynet ønsket Ptil og Htildessuten å følge opp intensjonene fraprosjektet “Løft for forpleining” og årette oppmerksomheten mot muligsammenheng mellom belastendearbeidsmiljø og arbeidsforhold på denene siden, og helseskader og sykefraværpå den andre.”Resultat fra tilsynetTilsynet avdekket at Statoil har mangelfullstyring for å sikre et fullt forsvarligarbeidsmiljø for de forpleiningsansatteog for ivaretakelse av hygieniskeforhold. Selv om bedriften har styrendedokumenter på plass, er flere elementeri styringen mangelfullt ivaretatt.Vi identifiserte følgende avvik i tilsynet:• Mangelfull styring av arbeidsmiljø.41• Mangelfull styring av renhold og hygiene.• Mangelfull oppfølging og avviksregistreringetter kartlegginger.• Mangelfull tilrettelegging av arbeidetfor de forpleiningsansatte.• Mangelfull registrering og oppfølgingav mulig arbeidsbetinget sykdom.• Mangelfulle planer for og oversiktover gjennomført opplæring.

vStatfjord CVi identifiserte i tillegg forbedringspotensialinnen• arbeidstakermedvirkning i endringsprosesser,• verneombudsordningen,• nærværsarbeidet.Resultatene fra tilsynet gir et inntrykkav at prosjektet Løft for forpleining harhatt liten effekt for de ansatte innenStatoils forpleining på GFB.Flere funn var påtalt tidligereEt år tidligere hadde Ptil ved tilsynfunnet flere av de samme avvikene ogmangelfulle styring med blant annetarbeidsmiljøet. I sommer ble flere av desamme funnene identifisert.Varsel om pålegg:Statoil pålegges med hjemmel i rammeforskriften§ 13 om plikt til å etablere,følge opp og videreutvikle styringssystemog § 58 om enkeltvedtak, å vurderestyring av arbeidsmiljø for egne forpleiningsansatte,samt styring av renholdog hygiene (jf rapportens pkt 5.1.1 - 5.1.6)og gjennomføre nødvendige tiltak for åsikre at arbeidsmiljøforhold følges opp i2henhold til regelverket.Følgende elementer må, med hjemmel istyringsforskriften § 3, inngå:Oppfølging og avviksregistrering etterkartlegginger og tilsyn - jf rapportenspkt 5.1.3.Tilrettelegging av arbeidsforhold forforpleiningsansatte - jf rapportens pkt5.1.4.Registrering og oppfølging av muligarbeidsbetinget sykdom - jf rapportenspkt 5.1.5.Opplæring innen arbeidsmiljørisiko,hygiene og smittevern - jf rapportenspkt 5.1.6.Statoil må legge fram en godkjent planfor oppgradering av boligkvarteret, medsærlig sikte på å bedre de forpleiningsansattesarbeidsforhold, jf rapportenspkt 5.1.4.Frist for å fremlegge en tidfestet plan for åetterkomme pålegget settes til 15.1. 2007.Resultat fra tilsynet”Tilsynet avdekket flere svakheter iStatoils styring av arbeidsmiljø i forholdtil krav i regelverket. Det ble registrert5 avvik og 4 forhold med potensial forforbedringer.Vi er av den oppfatning at viktigeårsaker til mangelfull styring avarbeidsmiljø hos Statoil er manglendeforståelse i organisasjonen for at krav tilarbeidsmiljø har samme formelle statussom øvrige HMS-krav i regelverket, ogskal følges opp med en tilsvarendesystematikk.Det ble gjennom tilsynet registrert avvikknyttet til følgende forhold:Mangelfull avviksbehandling.Mangelfulle styrende dokumenter (flereavvik).Mangelfull oppfølging av arbeidsmiljøforhold.Mangelfull involvering av arbeidsmiljøkompetanseved oppfølging av arbeidsmiljøforhold.Mangelfull erfaringsoverføring ogvurdering av behov for iversetting avforebyggende tiltak.I tillegg er det registrert forhold medpotensial for forbedringer innen følgendeområder:Oppfølging av arbeidsmiljøforhold ogindividuell helseovervåking for entreprenører.Oppfølging av arbeidsbetinget sykdom.Utvidet oppholdsperiode om bord påGFC/UPN.Oppfølging av etablerte HMS mål i Målstyringi Statoil (MIS).Uklart hva som atskiller HMS-avvik fraandre avvik.”Med bakgrunn i våre funn under tilsynethar vi gitt Statoil følgende varsel ompålegg:Med hjemmel i rammeforskriften § 58 omenkeltvedtak pålegges Statoil å:

431. revidere styrende dokumenter foridentifisering, vurdering og håndteringav avvik og unntak slik at disse uttrykkernivå i overensstemmelse med krav iregelverket, jf. rammeforskriften § 13 omplikt til å etablere, følge opp og videreutviklestyringssystem, jf. styringsforskriften§ 20 om avviksbehandling (rapportenspunkt 5.1.2)2. iverksette en prosess for å identifisereog behandle eventuelle arbeidsmiljøavvikog unntak i UPN, jf. styringsforskriften§ 20 om avviksbehandling (rapportenspunkt 5.1.1)3. implementere i styrende dokumenterinterne krav til arbeidsmiljø som utfyllerregelverkets krav, jf. styringsforskriften §5 om interne krav, jf. rammeforskriften §18 om dokumentasjon (rapportens punkt5.1.2).Frist for utarbeidelse av planer for åetterkomme pålegget settes til tre ukeretter at pålegget er gitt. Planene medbeskrivelse av tiltak og frister for gjennomføring,skal oversendes Petroleumstilsynet.

vAdvokat styrer ConocoPhillips informasjonom oljeskaddeTekst: Mette MølleropOljeselskapet ConocoPhillips sin håndtering av informasjon om denkjemikalieeksponering som deres ansatte har vært utsatt for, kan føre tilat de oljeskadde arbeiderne nå mister retten til yrkesskadeerstatning.Asle Hansen i Dagbladet.no skriverat arbeidsmedisinere ved HaukelandUniversitetssykehus og Sykehuset iTelemark har hatt flere forhenværendeEkofiskarbeidere til yrkesmedisinskutredning. Av disse har fire fått enerklæring som sier at deres helseproblemerer yrkesrelaterte. Fire andre har fåttnegativ konklusjon.”De arbeidsmedisinske ekspertene tørikke utelukke at flere skadde kunnefått positiv arbeidsmedisinsk spesialisterklæringdersom sykehusene haddehatt bedre tilgang på informasjon omkjemikaliene de tidligere oljearbeiderneble utsatt for.”Brev fra Haukeland til4ConocoPhillipsYrkesmedisinsk avdeling på HaukelandUniversitetssykehus skrev i et brev tilConocoPhillips:”Et hovedproblem ved disse sakene harhittil vært å få tilgang til eksponeringsinformasjonfra ConocoPhillips Norge…I øyeblikket får vi bare svar på spesifikkespørsmål idet sakene skal gå gjennomselskapets advokat.”Videre skriver sykehuset:”Denne informasjonen er til delsufullstendig i forhold til avdelingensoppgave å vurdere årsakssammenhengenmellom eksponering i arbeid ogsykdomsutvikling i behandling av sakenbåde i forhold til trygden og til privateforsikringsselskaper.”Støtte fra TelemarkSykehuset i Telemark støtter kritikkenfra Haukeland. Konstituert seksjonslegeAnne Kristin M. Fell sier til Dagbladet.noat ”vi er blitt henvist til ConocoPhillipsadvokat. Derfor har det tatt frykteliglang tid å få de opplysningene vi haretterspurt. Selskapet har heller ikkevillet hjelpe oss med å komme i kontaktmed tidligere arbeidskolleger av deskadde som kunne fortalt oss om eksponeringsforholdene.”Avviser kritikkenConocoPhillips avviser kritikken totaltog sier at selskapet har oversendt allerelevante opplysninger i saken til HaukelandUniversitetssykehus. Selskapetbegrunner bruken av advokat med atdet ”sikrer effektiv behandling og godoversikt over sakene.”Det er berammet et møte mellomselskapet og sykehusene i desember.Der skal både helseavdeling og folk fraverneombudsordningen delta. I tillegger Petroleumstilsynet, Ptil, trygdemyndigheterog Statens Arbeidsmiljøinstituttinvitert.

§Detjuridiske hjørnetYrkesskader – bedret vern for skadelidteAv advokat Per Erik Bergsjø, Advokatfirma Vogt & Wiig ASArbeidstakere som skades i forbindelsemed arbeidet, kan ha krav på erstatningfra yrkesskadeforsikringen. På sammemåte har folketrygdloven regler som girbedre ytelser til yrkesskadde enn andre(”særfordeler ved yrkesskade”). For atarbeidstakeren skal ha krav på de fordelersom disse ordningene innebærer,må det foreligge en yrkesskade i lovensforstand. Som hovedregel innebærerdette at skaden må ha inntruffet veden arbeidsulykke. I tillegg er enkeltesykdommer likestilt med de skadersom er voldt ved arbeidsulykke, f. eks.lungesykdommer forårsaket av finfordeltestoffer, hørselsskader, allergiskesykdommer osv.For en skadelidt arbeidstaker vil detderfor ha stor økonomisk betydningå få gjennomslag for at skaden har6blitt forårsaket av en arbeidsulykke.Begrepet ”arbeidsulykke” har imidlertidblitt fortolket strengt, noe som harført til at mange har gått glipp av storeutbetalinger selv om de beviselig harblitt påført skade i forbindelse medarbeidet. I løpet av det siste året har visett en gledelig endring på dette punkt- det har kommet flere dommer som girskadelidte medhold etter at forsikringsselskaperog trygdemyndigheter haravslått utbetaling.Begrepet ”arbeidsulykke” er definert ifolketrygdloven. Det foreligger for detførste en arbeidsulykke hvis skadenhar skjedd ved en ”plutselig og uventetytre hending”. Videre anses det som enarbeidsulykke hvis årsaken til plageneer ”en konkret tidsbegrenset ytrehending” som medfører en usedvanligpåkjenning eller belastning. Det er sagtuttrykkelig at belastningslidelser ikkeanses som yrkesskade. Loven har altsåstilt krav om en påvirkning utenfra – en”ytre hending”. Typiske tilfeller som ergodkjent som arbeidsulykker er skadersom skyldes at gjenstander har falt nedpå arbeidstaker, fallskader som skyldesisete leidere og skader etter at håndeller arm har satt seg fast i maskineri.Etter denne definisjonen har løfteskadersom hovedregel ikke blitt ansettsom yrkeskader, fordi et løft for mangearbeidstakere er en ordinær del avjobben. Den som får en ryggskade etteret fall, kan få store beløp i erstatning,mens kollegaen med samme ryggskadeikke får noe, fordi skaden har inntruffetved et løft.Nyere dommer tyder på at vi nå er påvei bort fra en slik urimelig forskjellsbehandling.Høyesterett avsa for detførste en viktig dom i desember i fjor.Saken gjaldt en industrirørleggersom arbeidet på en offshoremodul. Iforbindelse med arbeidet, måtte hanhente noen bolter under et stillas. Detvar så lavt at han måtte bevege seg påhuk – arbeidsstillingen var med andreord vanskelig. Da han skulle reise segopp med boltene i hendene, troddehan at han var i ferd med å slå hodeti en stålbjelke. Av den grunn vred hanpå kroppen, noe som påførte ham enalvorlig kneskade. Her skyldtes altsåikke skaden en påvirkning utenfra – detforelå ingen ”ytre hending”. Høyesterettsa at dette likevel var en arbeidsulykkeog godkjente skaden som yrkesskade.I dommen går Høyesterett langt i å siat det ikke kan kreves noen påvirkningutenfra for at det skal foreligge enarbeidsulykke.En dom fra Eidsivating lagmannsrettfra april i år går enda lengre i å giarbeidstakerne et bedre vern ved skadersom skjer i forbindelse med arbeid.Skadelidte skulle i den saken montereet skilt, og brukte en tang for å klippe

over en kjetting. Det viste seg å værevanskelig å få klippet over kjettingen,slik at skadelidte måtte bruke mye kraft.Uten noen ytre påvirkning kjente hanplutselig at noe skjedde inne i hånden,og det ble etterpå påvist at leddbåndhadde løsnet fra knokene. Retten leggeri dommen avgjørende vekt på at påkjenningenmå ha vært ekstraordinær.Videre går retten langt i å si at det bareer belastningslidelser som faller utenforarbeidsulykkebegrepet, mens de flesteandre skadetyper må kunne godkjennessom yrkesskader.Jeg kunne også nevnt flere dommer somhar gått i skadelidtes favør den sistetiden. Tendensen er at det kreves stadigmindre for å si at en skade er forårsaketav en arbeidsulykke. Det er nok atpåkjenningen har vært ekstraordinær– det kreves ikke noen ”ytre hending”.På den måten har det blitt lettere forskadelidte å få godkjent skaden somyrkesskade og dermed få erstatningunder yrkesskadeforsikringsloven ogsærfordelene som trygden gir til yrkesskadde.For alle oss som arbeider påskadelidtes side i slike saker, er dette engledelig utvikling!En gruppe skadelidte faller likevelfortsatt utenfor disse ordningene:Belastningslidelsene, typisk muskel- ogskjelettlidelser utviklet gjennom langtid, godkjennes fortsatt ikke som yrkeskader.Oljearbeideren som er påførtslitasjeskader etter mange års innsatspå sokkelen, må se langt etter erstatning,mens en nyansatt kollega kanskjefår millionbeløp etter et fall for lignendeplager. Rimelig? Denne problemstillingenhar den senere tid vært tatt oppi media, og vi får håpe at den positiveutviklingen fortsetter, slik at ogsåbelastningslidelser påført i arbeid kan girett til erstatning.Borre havarivernskoleØstlandsregionens ledendemaritime sikkerhetssenterAlle OLF-kurs. Samtrening beredskapslag. Vestfold og Oslo.www.impuls.nowww.borre-havarivernskole.orgLanggrunn, 3186 Horten. Tlf. 33 07 12 20E-post: post@borre-havarivernskole.org

Foto: Tomas Moss, icu.no Grafisk design: Kreftforeingen - AHHvor mange klokker får duplass til på armen?Noen dager er mer spesielle enn andre. Gaver, gjester, sanger og talergir gode minner og setter varige spor. Men mange har alt de trenger ogvelger derfor å bruke anledningen til å støtte Kreftforeningen.Gratulasjonsgave kan gis direkte på vår nettside www.kreftforeningen.no eller på konto5005 05 11011.Slik gjør du: Du kan selv sende inn det samlede beløp. Eller giverne kan sende gaven direkte.I meldingsfeltet på giroen må ditt navn og adresse stå. Oppgi også hvilken anledning gaven gjelder.Du vil motta takkebrev med navn på giverne.For mer informasjon, ring 07877 eller les mer om gratulasjonsgaver på vår nettsidewww.kreftforeningen.no.Takk for alle gaver. De gir oss mulighettil å hjelpe flereSammen skaper vi håp

Mann over 40?Bekymret forkreft?Sannsynligheten for at du skal få kreft er ikke stor.Men når du har passert 40, er risikoen litt høyere.Det betyr at du bør følge godt med hvis du merkernoen av symptomene nedenfor. Hvis du er plagetmed dem, og det ikke går over av seg selv etter trefireuker, bør du oppsøke lege.1. Mage og tarm• Endringer i tarmfunksjonen(f.eks. vedvarende diaré, tregavføring eller luftsmerter)• Blod eller slim i avføringen• Kvalme og oppkast• Manglende appetitt• Uforklarlig vekttap• Svelgevansker• Smerter, f.eks. etter måltid• Uvanlig trykk i underlivet2. Hud• Føflekker med ujevn fargeeller uregelmessig form• Føflekker som forandrerform eller farge• Føflekker som klør eller blør• Sår som ikke vil gro• Langvarig eksemlignendeutslettsjekk også3. Prostata• Blod i urinen• Økende problemer med vannlating• Smerter i rygg eller bekken4. Bryst og lunger• Hoste som ikke gir seg• Vedvarende heshet• Kortpustethet• Vedvarende brystsmerter• Hevelser i halsregionen• Blod i spytt• Slapphet og utmattelse5. Testikler• Vedvarende ømhet ellerhovenhet• Forandring i størrelsepå testikkel• Testikkel kjennes hardere• Avgrenset kul på testikkel• Hevelse i bena• Tyngdefornemmelse i pungen6. Andre faresignaler• Blod i urin, sædvæske elleravføring• Ømme eller hovne brystvorter• Vedvarende hovne lymfeknuter• Ny ryggsmerte som ikke gir seg• Unormal trøtthet eller slapphet• Manglende appetitt• Uforklarlig vekttap• Uforklarlig kul eller hevelse• Gjentatte infeksjonerPå Kreftlinjen får du svar påalle slags spørsmål om kreft.RING OSS PÅ 800 48 210

MedlemsfordelerFoto Tom HagaHva får du igjen for medlemskapet?• Du blir en del av SAFE, energiansattesegen organisasjon.• Du får direkte innflytelse på dine sosialeog lønnsmessige arbeidsforhold.• Du får nødvendig juridisk hjelp i dittarbeidsforhold og juridisk telefonservice i andre saker.• Du får frivillig forsikringstilbud.• Du får gode vilkår i Gjensidige-bank.• SAFE avholder jevnlig ulike typer kurs ogkonferanser.• Medlemsbladet SAFE magasinet sendesautomatisk til din hjemmeadresse.GrasrotorganisasjonDu blir en del av energiansattes egenorganisasjon hvor medlemmene utviklerog leder organisasjonen.SAFE betegner seg som en “grasrotorganisasjon”.Selv om forbundsstyre ogarbeidsutvalg står for den daglige driften,er det medlemmene som i siste instans kanavgjøre kursen gjennom uravstemning.Medlemmene er dermed organisasjonensøverste myndighet. Nest øverst stårkongressen som velger organisasjonensledelse, peker ut prioriterte arbeidsområderog foretar nødvendige endringerav SAFE sine lover og målsettinger.Kunnskap = styrkeUte på arbeidsplassene har klubberog tillitsvalgte ansvaret for å ivaretamedlemmenes interesser. Disse deltar imøter, kurser og seminarer etter behov.Vårt mål er at alle SAFE sine tillitsvalgteskal være godt skolerte og holdes fagligoppdaterte, slik at de kan imøtegåhverdagens utfordringer. Vi ønsker også atmedlemmene deltar på kurs og seminarer.En organisasjon med faglig oppdaterteog kunnskapsrike medlemmer er en sterkorganisasjon.Innflytelse som medlemDu får direkte innflytelse på dine sosialeog lønnsmessige arbeidsforhold.SAFE oppfordrer klubbene, tillitsvalgteog medlemmene til å holde møter lokalt,slik at lønn og saker som har tariffmessigbetydning kan diskuteres, fremmessom forslag og derigjennom bidra tilforbedring av tariffavtalen. Det holdesfelles tariffkonferanse hvor alle klubber/foreninger er representert. I tillegg til dentariffmessige biten, blir organisasjonenbedre kjent med hverandre og får en godinnsikt i de tariffmessige problemstillingerhvert enkelt tariffområde måtte ha. Detstyrker samholdet i organisasjonen.Juridisk bistandEtter anbefaling fra din klubb tilbyr SAFEadvokatbistand i saker knyttet til ansettelsesforholdmed videre. Har du spørsmål/problemer vedrørende ditt arbeidsforhold?Kontakt klubben for bistand. Ved behov vilSAFE sine advokater bistå i saken, selvsagtvederlagsfritt.SAFE har en samarbeidsavtale medAdvokatfirma Vogt & Wiig AS ombehandling av yrkesskadesaker formedlemmene. Firmaets personskadeavdelinghar lang erfaring i behandlingav alle typer personskadesaker forskadelidte. Ta kontakt medadvokatene i SAFE for videre henvisning.Du kan også kontakte firmaet direktepå telefon 22 31 32 00. Bergsjø ellerVidhammer er dine kontakter i firmaet.Bistanden er i utgangspunktet gratis formedlemmene.Gratis juridisk telefonservice i saker av“privat karakter”:SAFE har inngått avtale med AdvokateneEldhuset og Skjefrås vedrørende gratisjuridisk telefonservice for medlemmeri SAFE. Medlemmene kan ringe ikontortiden mellom kl. 08.00 – 16.00.Takontakt på telefon 51 20 70 10.Ytterligere advokathjelp tilbys forkr 300 for første halvtime, deretterkr 1050,- pr time. 25 prosent merverdiavgiftkommer i tillegg.Før du ringer, ha følgende klart:• medlemsnummer i SAFE (du finner detpå baksiden av SAFE magasinet ellergamle OFSA)• alle dokumenter i saken.Du får et godt forsikringstilbud i SAFE/YSforsikringene. Forsikringene er et tilbud ogbaseres på frivillighet. Ingen forsikringer

er derfor inkludert i SAFE kontingenten,med unntak av grunnforsikring i SAFE somgjelder fra 01.01.03. Avtalen er lagt ut iSAFE arkiv.www.safe.no/dokumenter/ACFA506.docwww.safe.no/dokumenter/ACFA502.docSom medlem av SAFE har du tilgang tilbank- og forsikringsavtalen og de tilbudsom er forhandlet frem mellom YS ogGjensidige. Les mer på om medlemsfordelenehos Gjensidige og YS Unique– egen konto for YS-medlemmer.REGLER FOR MEDLEMSKAPAktivt medlemskap:Aktivt medlemskap gjelder fra du melderdeg inn til den dag du melder deg ut.For å være aktiv medlem må du betalekontingenten hver måned, hvis ikke annenmelding er gitt til SAFE. Dersom du erdeltidsansatt og betaler redusert (1/2)kontingent til forening/klubb, betalerdu tilsvarende redusert kontingent tilSAFE. Forhold som nevnt i § 14.6 kan ogsåinnvilges redusert kontingent.Overføring av medlemskap:Hvis du skifter arbeidsgiver husk på ågi SAFE og klubben din melding om atmedlemskapet skal overføres, slik at vi fårgjort de nødvendige rutiner i forbindelsemed opprettholdelse av ditt medlemskap.Fritak for kontingentEtter §14.5 kan du for kontingent dersomdokumentasjon foreligger ved følgendeforhold:a) abeidsløshetb) verneplikt,c) skole/kurs, utdanningstid uten lønnd) permittering uten lønne) lærlingkontraktPassivt medlemskap:I henhold til SAFE vedtektene § 14.6 kan dusøke midlertidig om passivt medlemskapdersom dokumentasjon foreligger vedfølgende forhold:a) pensjoneringb) uførhetc) attføringd) støttemedlemskapDu betaler da kr. 300,- pr. år i kontingent.Blir du sykemeldt skal trygdekontoretsørge for at trekket blir vedlikeholdt.Det er arbeidsgiver som skal gi beskjed omdette til trygdekontoret ved oversendelseav inntekts- og skatte-opplysninger.Den enkelte bør imidlertid påminnesin arbeidsgiver om å melde fra omdette. Kontingent til SAFE fastsettes avkongressen/landsmøte.

SAFESvarsending 71120096 OsloJeg melder meg herved inn i SAFEBRUK BLOKKBOKSTAVER. SKRIV TYDELIG. IKKE BRUK FORKORTELSER.Navn:Adresse:Postnummer/ Sted:Tlf.:Fødsel- og personnr. (11 siffer):E-mail adr.:Arbeidsgiver:Arbeidssted/arbeidsplass:Stilling:Lærling f.o.m.:t.o.m.:Fast ansattVikarJeg aksepterer at arbeidsgiver foretar månedlig trekk av fagforeningskontingenten.Jeg melder meg herved ut av forbund:For å ivareta mine medlemsbetingelser samtykker jeg i at SAFE utleverer nødvendigeopplysninger om min fagforeningstilknytning til SAFE/YS samarbeidspartnere.Dato:Signatur:Ønsker du SAFE/YS kollektive innboforsikring fra i dag, eller informasjon om øvrige kollektiveforsikringer i SAFE, ring 03100 eller ta kontakt med nærmeste Gjensidige kontor.SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektorenBesøksadresse: Engelsminnegt 24, 4008 StavangerPostadresse: Postboks 145 - 4001 StavangerTelefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40www.safe.noEt rettferdig arbeidsliv!

Trykkstart!Vi vet mye om hva som skal til,for å komme i mål meden trykksak.Trykkerigården - Hillevågsveien 14 - 4016 Stavanger - Telefon 51 90 66 00 - Telefaks 51 90 66 35 - www.kai-hansen.no

RØYKVARSLERENS DAG– 1. DESEMBERgjensidige.noHusk å skifte og teste batteriet i røykvarsleren.For deg som ikke har fått batteri i posten, kom gjerne innom nærmesteGjensidige-kontor eller kontakt YS Medlemsfordeler på 21 01 39 39.A20207 T4M 10.06

KryssordSend løsningen på kryssordet inn til SAFE, PB. 145 - Sentrum, 4001 Stavanger, innen 20. november,og merk konvolutten “Kryssord”. Riktig løsning på kryssordet i nr. 4 kommer i SAFE magasinet 1 2007Navn:Adresse:Løsning og vinnereav forrige nummerskryssordKari Aunvik,Leira,6590 TustnaRold D. KarlsenTollevikveien 129511 Alta55

Porto betaltved innleveringP.P.Norge/NorvègeB-BLAD/B-EQONOMIQUEReturadresseSAFEPostboks 145Sentrum4001 StavangerMedlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 4 Desember 2006FE JURIDISKFE JULEDERE Terje Nustad Leder. Telefon 51 84 39 01/909 07 332. E-post: terje@safe.noBjørn Tjessem 1. nestleder, Tariff. Telefon 51 84 39 02/900 42 387. E-post: bt@safe.noRoy Erling Furre 2. nestleder, HMS. Telefon 51 84 39 03/975 61 889. E-post: roy@safe.noSAFE TARIFF Kari Bukve Org. sekretær, Tariff. Telefon 51 84 39 10. E-post: kari@safe.noSiegfried Bischler Org. sekretær, Tariff. Telefon 51 84 39 31. E-post: sb@safe.noSAFE ADMINISTRASJON Torill Lorentzen Kontorleder/Økonomi. Telefon 51 84 39 07. E-post: torill@safe.noMette Møllerop Redaktør SAFE magasinet, informasjonsansvarlig. Telefon 51 84 39 09/957 35 710. E-post: mette@safe.noAnita Fløisvik Adm.medarbeider, Adv.sekretær, systemansvarlig. Telefon 51 84 39 06/986 09 337. E-post: anita@safe.noMargrethe Støle Adm.medarbeider, Sentralbord, forsikring, medlemsregister. Telefon 51 84 39 00. E-post: lene@safe.noSAFE JURIDISK Bent Endresen Advokat. E-post: bent@safe.noBirgitte Rødsæther Advokat. E-post: br@safe.noSAFE HMS Halvor Erikstein Org. sekretær/Yrkeshygieniker. Telefon 51 84 39 21. E-post: halvor@safe.noSAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektorenBesøksadresse: Engelsminnegt. 24, 4008 StavangerPostadresse: Postboks 145, 4001 StavangerTelefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40www.safe.no