Langs Jonsvannsveien - navn og historie side 63 - Strinda historielag

Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2010dette våreventyret. Både frosk- og gjeddebestandener på grunn av den høyesurhetsgraden i vatnet redusert til enbrøkdel av hva den en gang var.Så kommer vi til Osbakken eller Meieribakkensom den het den gang da (se Årbok2004 og 2006). En smal bygdeveitar av til høyre midt oppe på bakketoppen.Den var fra 1860-tallet og frem til1927 hovedvei til sydsiden av Jonsvatnetog videre til Bratsberg. Nå er den endel av infrastrukturen til Vikeraunetgårdeneog hytteområdene, bl.a. Røstadbakken(se Årbok 2006), som ble anlagtpå 1920-tallet.På turen videre ned Osbakken passerervi den gamle meieritomta. Her, på gårdenFredrikkested, ble det i 1897 anlagtet lite bygdemeieri. Derav kommer navnetMeieribakken, som den nåværendeOsbakken het frem til 1960-tallet. Fra daav ble Osbakkennavnet mer og mer alminnelig,for til slutt å ta over som detendelige stedsnavn på bakken ned tilOsen. Langs Osbakken ble det undersiste del av andre verdenskrig anlagt enrekke oppstillingsplasser for tyske utrykningskjøretøyer.Disse ble gravd ut ibakken på høyre side av veien, men ernå så gjengrodd av vegetasjon at barekjentfolk kan vite hvor de er.Ved Solbakken skole gjør Jonsvannsveienen bråsving til høyre og fortsetterned mot Osbrua. På tangen mellom beggeelveløpene anla tyskerne en tanksperring,også den som en forberedelse tileventuelle kamphandlinger langs Jonsvannsveien,ved en mulig alliert invasjoni Midt-Norge. Fundamentet tildenne sperringen ligger nå vel forvartunder asfalten, og få eller ingen vet at denettopp på dette stedet passerer et krigsminne.Ved JonsvatnetÅrsaken til at Jonsvatnet har to utløp ogikke bare ett, som er det normale vedalle vassdrag, er at da vatnet ble oppdemtog regulert, måtte damstedet tørrlegges.Dette gjøres ved først å anleggeenten en omløpstunnel eller en omløpskanal.I dette tilfelle ble det en kanalsom fremdeles benyttes ved periodermed voldsom nedbør. Nå er Vikelvabare en liten sildrebekk i forhold til hvaden var da Ranheim papirfabrikk brukteJonsvatnet til prosessvann, kraftproduksjonog til drikkevann for lokalbefolkningen.Gamle tappeprotokoller viser atdet den gang da ble tappet ca. 2000 literpr. sekund hvert døgn hele året, unntatt iferien, mens det nå sildrer 20 liter pr. sekundfra demningen. Så vidt meg bekjenter dette den minste vannføringen iVikelva som Trondheim kommune harforpliktet seg til.Etter å ha passert Osen kommer vi ganskeraskt til en ny brå venstresving, sommå sies å være temmelig skummel forukjente veifarende. Det som mange ikkevet, er at rett ned for denne svingen liggerdet rester etter en steinkai, som blebenyttet av den rutegående dampbåtenpå Jonsvatnet den gang da. Vi som er70