Områdeprogram for Husebyskogen - Plan

Områdeprogram forHusebyskogenApril 2005

forordHusebyskogen er et større område som består både av friområde, elvedrag, turveier, tidligere ForsvaretsOverkommando og Gardeleiren i småhusbeltet i vest, beliggende mellom Røa og Slemdal. Framtidig brukav området har blitt aktualisert gjennom bl.a. salg av Forsvarets Overkommando og har medført behov for åvurdere områdets utvikling i en større sammenheng fra kommunens side. Grøntområdets størrelse stillerHusebyskogen i en særstilling som fremtidig natur-/ bypark potensial. Byggeområdet ved Gardeleiren, medsin stasjonsnære beliggenhet, ligger til rette for over tid å utvikles mot et tett og konsentrert boligområde.For å avklare fremtidig bruk av Husebyskogen er det utarbeidet dette områdeprogram. Skifte EiendomRegion Oslofjord har, på vegne av Staten ved Forsvarsdepartementet, i oppdrag å vurdere forsvaretseiendommer, bl.a. med tanke på salg. Siden august 2002 har det vært kontakt mellom Skifte Eiendom ogPlan- og bygningsetaten.En restriktiv holdning til utbygging i grøntområdet ligger til grunn for vurderingene som er foretatt forHusebyskogen. Grøntområdets verdi som en sentral del av byens overordnede grønnstruktur, hensynet tilbiologisk mangfold og fremtidig potensial som naturpark/ bypark i et fortettingsområde er tillagt vekt.Lokalisering av ny tomt til Den Amerikanske Ambassade er en del av planarbeidet. Vurderinger underveishar ført til at tidligere tomteforslag lengst nord i Husebyskogen har falt bort. Det foreslås nå innpassetambassadetomt lengst øst i friområdet ved Makrellbekken stasjon, ved Njårdhallen.Det er først og fremst boligpotensialet som belyses for byggeområdet Huseby, hva slags type stedsutviklingen slik utbygging vil legge opp til og forholdet til Hovseter stasjonsområde. Behovet for ytterligereidrettsanlegg i Husebyområdet drøftes, samt mulighetene for en utvidelse av Njårdanlegget motMakrellbekken. Det vises også en mulighet for å innpasse en barnehage/ mindre grendeskole i området.Utvikling av Husebyområdet har i prosessen vært drøftet gjennom fire parallelloppdrag, utarbeidetsommeren 2003 i regi av Skifte.Områdeprogrammet har vært ute til høring i perioden 22.11 - 17.12 2004, med forlenget frist til 10.2.2005.Anbefaling er endret på enkelte mindre punkter. Innspill etter høring er kommentert i et nytt kapittel 4.6.Sammendrag av høringsuttalelser og bemerkninger følger saken som vedlegg 3. For øvrig erområdeprogrammet uendret.Forslag til områdeprogram er utarbeidet av Plan- og bygningsetaten, Avdeling for Byutvikling - enhet foroverordnet plan høsten 2003 – høsten 2004, med mindre justeringer våren 2005, ved Vibeke Falch, BenteMoringen, Jan H. Eikeberg, Brede Norderud og Marianne Rooth (prosjektleder). Kjetil Enger og LiseRadoli har bidratt i arbeidet med illustrasjoner. Johan Borchgrevink har gitt innspill til temaet idrett. KirstenKvam har bidratt med litteratursøk.Områdeprogrammet (saksnr. 200210024) er tilgjengelig i farger på Plan- og bygningsetatens hjemmeside:www.pbe.oslo.kommune.noPLAN- OG BYGNINGSETATENAvdeling for byutviklingApril 2005Ellen S de VibeEtatsdirektørErik DahlAvdelingsdirektør_______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 20051

2_______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

innholdsfortegnelseforord............................................................................................................................................................................... 1innholdsfortegnelse......................................................................................................................................................... 31 INNLEDNING ..........................................................................................................51.1 områdeprogrammets hensikt .......................................................................................................................... 51.2 konklusjon......................................................................................................................................................... 51.3 bakgrunn........................................................................................................................................................... 62 OVERORDNEDE RAMMER ...................................................................................72.1 kommuneplan 2000 .......................................................................................................................................... 72.2 kommuneplan 2004 .......................................................................................................................................... 72.3 grøntplan for Oslo............................................................................................................................................ 72.4 rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging................................................. 92.5 rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag.......................................................................................... 92.6 aktuelle veiplaner ............................................................................................................................................. 92.6.1 røatunnellen................................................................................................................................................... 92.6.2 opphevet regulering for ny sørkedalsvei-trasé............................................................................................. 102.7 oppsummering av målsettinger basert på overordnede planer og føringer.............................................. 113 DAGENS SITUASJON..........................................................................................123.1 naboskap ......................................................................................................................................................... 123.1.1 senterstruktur............................................................................................................................................... 123.1.2 skolesituasjon .............................................................................................................................................. 133.1.3 boligsammensetning.................................................................................................................................... 143.2 dagens arealbruk............................................................................................................................................ 153.2.1 dagens regulering ........................................................................................................................................ 153.2.2 avtale mellom stat og kommune.................................................................................................................. 173.3 transport ......................................................................................................................................................... 183.4 bebyggelse ....................................................................................................................................................... 193.5 landskap og grønnstruktur............................................................................................................................ 193.5.1 grunnlandskap ............................................................................................................................................. 193.5.2 friområde, natur og park.............................................................................................................................. 193.5.3 biologisk mangfold...................................................................................................................................... 203.5.4 fjernvirkning................................................................................................................................................ 213.5.5 drift og eierforhold ...................................................................................................................................... 21_______________________________________________________________________________________ 3Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

4 DRØFTING AV VIDERE UTVIKLING................................................................... 224.1 Husebyskogens størrelse i Oslosammenheng ...............................................................................................224.2 ulike prinsipper for arealutvikling................................................................................................................224.3 grøntområde ...................................................................................................................................................234.3.1 bypark og naturpark.....................................................................................................................................234.3.2 drift og eierforhold.......................................................................................................................................274.4 byggeområde på Huseby................................................................................................................................284.4.1 avgrensing av byggeområde ........................................................................................................................284.4.2 strukturerende elementer .............................................................................................................................294.4.3 bymessig akse mot Hovseter .......................................................................................................................304.4.4 utnyttelsesgrad og organisering ...................................................................................................................304.4.5 boligsammensetning ....................................................................................................................................344.4.6 program og rolle ..........................................................................................................................................344.4.7 utbyggingsfaser............................................................................................................................................344.4.8 trafikk ..........................................................................................................................................................354.5 vurdering av utbygging i grøntområde ........................................................................................................364.5.1 Den Amerikanske Ambassades lokalisering................................................................................................364.5.2 skoler/ barnehager........................................................................................................................................384.5.3 idrettsanlegg ................................................................................................................................................394.6 innspill til områdeprogrammet etter høring ................................................................................................404.6.1 Husebyskogen – bruks- og verneinteresser..................................................................................................404.6.2 Grøntregnskap .............................................................................................................................................404.6.3 Byggeområde på Huseby.............................................................................................................................414.6.4 Skolebehov ..................................................................................................................................................414.6.5 Den Amerikanske Ambassade.....................................................................................................................424.6.6 Njårdhallen idrettsanlegg.............................................................................................................................425 ANBEFALING....................................................................................................... 465.1 anbefalt utvikling............................................................................................................................................465.2 videre prosess..................................................................................................................................................475.2.1 gjennomføring .............................................................................................................................................475.2.2 krav til videre utredninger ...........................................................................................................................486 VEDLEGG 1 - PARALLELLOPPDRAG .............................................................. 496.1 Parallelloppdrag. Illustrasjoner og nøkkeltall.............................................................................................496.2 Plan- og bygningsetatens kommentar...........................................................................................................557 VEDLEGG 2 – FRILUFTSETATENS INNSPILL ................................................. 588 VEDLEGG 3 – SAMMENDRAG OG BEMERKNINGER TILHØRINGSUTTALELSER...................................................................................... 62kildehenvisning .............................................................................................................................................................714_______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

1 innledning1.1 områdeprogrammets hensiktHensikten med områdeprogrammet er å legge frem et grunnlag for diskusjon av prinsipper for utvikling avarealbruken i Husebyskogen. Områdeprogrammet utarbeides av kommunen og skal gi grunnlag for enavklaring av områdets potensial og gi overordnede byplanmessige føringer overfor tiltakshaver/forslagstiller. Områdeprogrammet vil gi grunnlag for senere vurderinger av reguleringsplaner i området.Planarbeidet skal skape forutsigbarhet og avdekke utfordringer, muligheter og interessekonflikter.Utbygging i dagens grøntområde vurderes og ses i forhold til grøntområdets rolle i en Oslosammenheng.Byggeområdets størrelse og bruk belyses, samt mulige tomter til ambassade, skole- og idrettsanlegg iområdet.1.2 konklusjonPlan- og bygningsetaten vil foreslå følgende holdning til forholdet mellom grøntområdet og framtidigbyggeområde:Husebyskogen som regulert friområde skal i størst mulig grad opprettholdes i dagens utstrekning for å sikreviktig biologisk mangfold, sikre området for offentlig rekreasjon og av landskapsmessige grunner.Plan- og bygningsetaten foreslår at Husebyskogens eksisterende grøntområder i hovedsak opprettholdessom friområde og utvikles til naturpark/ bypark. Friluftsetaten har pekt på at deler av området kan væreaktuelt å regulere til spesialområde – naturvern. Likeledes har det under høring kommet innspill på behovfor å sikre geologiske forekomster i området. Graving i området har avdekket stort potensial forarkeologiske funn. På grunn av tidligere skytevirksomhet i området, kreves kartlegging av jordforurensning.Dagens eksisterende regulerte byggeområde på Huseby, med bebyggelse/ bearbeidede flater kan på siktutvikles til et tett boligområde med bymessig struktur og innslag av lokal service, næring og kultur.Bebyggelsen konsentreres og orienteres mot offentlige byrom. Adkomster og kontakt til det grønne skalsikres. Forbindelsen til Hovseter stasjonsområde vektlegges som bymessig struktur, både på grunn av sinrolle som hovedadkomst til området med bil og kollektivtransport, og mulighetene for å binde det nyeutviklingsområdet mot Hovseter. Deler av det regulerte området som ikke er bebygd foreslås omregulert frabyggeområde til friareal for å kompensere for område regulert til ambassade.Ambassade er foreslått lokalisert til et avgrenset område lengst øst i Husebyskogen, med adkomster fraMorgedalsveien og Sørkedalsveien. I reguleringsplanarbeidet vurderes forhold rundt plassering avbebyggelse på tomten og ses i forhold til stedsutvikling rundt Makrellbekken stasjon. Sikring av biologiskmangfold, sammenhengende grønnstruktur og turveinett bør trekkes inn i betraktningene._______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 20055

1.3 bakgrunnPlanområdets beliggenhet mot Sørkedalsveien vest for Majorstuen mellom Smestadkrysset og Røa sentrum.Staten ved Forsvarsdepartementet har inntil sommeren 2004 vært eier og hjemmelshaver for hele Huseby,gnr. 29 bnr. 4, ca. 560 daa. Området huser i dag Gardeleiren, etter at Forsvarets Overkommando flyttet utvåren 2004. Vurderinger rundt Gardeleirens framtidige bruk av området har både favnet fortsatttilstedeværelse i området samt utflytting. Det kan på et senere tidspunkt være aktuelt å frigjøre hele områdetfor sivil bruk. Bygningen som tidligere huset Forsvarets Overkommando ble 4.10.04 solgt med et samlettomteareal på ca 35 daa til private eiere. Den Amerikanske Ambassade inngikk 22.06.04 en salgsavtale forambassadetomt på 40 daa øst i Husebyskogen, mot Njårdhallen.Skifte Eiendom Region Oslofjord som representerer Forsvarsdepartementet har ønsket å bidra til å avklareframtidig arealbruk for området. Som ledd i dette ble det sommeren 2003 avholdt parallelle oppdrag forHusebyskogen. Ved også å bebygge deler av friområdene, samt foreslå ambassadetomt, visteparallelloppdragene et boligpotensial på mellom 1000 og 1650 boliger. Innenfor dagens regulertebyggeområde tilsa forslagene et boligpotensial på mellom 630 (uten utbygd Gardeleir) og 1400 boliger(inkl Gardeleirens areal).6_______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

2 overordnede rammer2.1 kommuneplan 2000Kommuneplan 2000 ble i desember 1999 vedtatt av bystyret og angir en strategi for utvikling innenforbyggesonen frem til 2015. Hovedvekt lå på behovet for økt antall boliger, samtidig som strategiske trekk iden videre byutvikling er vist. Byutviklingsstrategien som trekkes opp i arealdelen er at markagrensenbeholdes og fortetting i byggesonen i hovedsak baseres på konsentrert byutvikling langs fjorden i detsentrale byområdet og i knutepunkt langs eksisterende infrastruktur og banenett. Viktige overordnedegrøntområder bevares og knyttes sammen med turveinett.Kommuneplan 2000 var en strategisk plan med fokus på kommunens boligbehov, for å realisere 40 000boliger innen 2015 ved boligutvikling tilknyttet stasjonsnære områder. Husebyområdet inngikk som enmulig arealreserve og var vist med et utbyggingspotensial på ca. 450 boenheter ved konsentrert utbygging.Arealreserven i kommuneplan 2000 overstiger de 40 000 boliger som var antatt å være behovet og var vistfor å anskueliggjøre at strategien i planen var gjennomførbar.2.2 kommuneplan 2004Kommuneplan 2004 – Oslo mot 2020 ble vedtatt mai 2004. Planen baserer seg på en videreføring avstrategien i Kommuneplan 2000, men har i arealdelen i større grad fokus på både bolig og næring. Det har iperioden blitt avdekket et større arealpotensial for boliger innenfor byggesonen. Det skal derfor vurderesom ubebygde arealer i større grad skal disponeres som friarealer til rekreasjon og om de kan brukes til åopparbeide sammenhengende traseer som gir bedre tilgang til fjord og turveinett før eventuellutbyggingstillatelse gis. Oslo skal bevare sin blågrønne profil ved å ta vare på marka, fjorden samtgrøntområdene og vassdragene i byggesonen. Husebyskogen er her prioritert som grøntområde.De stasjonsnære områdene skal vurderes for konsentrert boligbygging for å utnytte arealpotensialet bedreog øke kundegrunnlaget til kollektivtransporten.2.3 grøntplan for OsloGrøntplan for Oslo, vedtatt 1993, har status som kommunedelplan. For Husebyområdet gir planen følgendeføringer:Grøntplanen foreslår et system av 77 overordnete parker, som prioriteres for tilrettelegging for allmennbruk, for skjøtsel og drift. Parkene tilrettelegges eller opprettholdes som opparbeidede og kultiverte”byparker”, som ”naturparker” med liten grad av tilrettelegging eller som ”idrettsparker”. Husebyskogen erdefinert som en del av byens overordnede parksystem og inngår i et overordnet grøntdrag som strekker segfra Bestumkilen til Bogstad. Området foreslås arealmessig sikret som bypark/naturpark.I Grøntplanen foreslås det at eksisterende turveinett suppleres til et sammenhengende overordnetturveisystem, ved at manglende lenker sikres planmessig og bruksmessig. Turvei A4 (Frognerparken –Abbediengen – Mærradalen - Bogstad) er en del av byens overordnede turveisystem. Grøntplan for Osloforeslår en ytterligere turveitrasé på tvers gjennom området mot Røa. Grøntplanen viser målsettingen om åforbinde turvei A4 med turvei A3 langs Makrellbekken (ny turvei A12) gjennom Husebyområdet.Mærradalsbekken er et sidevassdrag av Oslos vernete vassdrag – og er også omtalt i Grøntplanen. Genereltangir bystyrets vedtak strenge føringer for dokumentasjon knyttet til vurdering av omregulering avgrøntområder._______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 20057

I skjema for parkstruktur i Oslo fra 1949 er grøntdragene tenkt somsammenhengende grøntkorridorer gjennom byggesonen fra marka tilfjorden. For Husebyskogen var tanken å utvikle et større parkområde imøtet mellom de to radielle strukturene.Skjema for parkene fra 1949.A 12Illustrasjonen viser regulerte grøntarealer hvor Mærradalsbekken og turvei A4 i Mærradalen er en del avde grønne korridorer fra fjorden og til marka. Ill. PBE.8_______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

2.4 rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- ogtransportplanleggingRikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, RSAT, er nedfelt som prinsippogså i Oslos kommuneplan. For utbyggingen av Huseby innebærer det bl.a. at hovedtyngden avutbyggingen bør søkes lokalisert nær knutepunkter for kollektivtransport, særlig der det også er andrefunksjoner som handel og service.Et trafikalt knutepunkt skal tilstrebe en arealbruk innenfor sitt influensområde som tilfredsstiller følgendemål:"Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektivressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet ogeffektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen."2.5 rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdragMærradalsbekken er et vernet vassdrag i Oslo og omfattes av retningslinjene for vernede vassdrag.Retningslinjene avgrenses til å gjelde hovedelver, sideelver, større bekker, sjøer og tjern og et område påinntil 100 meters bredde langs sidene av disse. Punkt 4 i retningslinjene angir inndeling av vassdragene iklasser. Mærradalsbekken tilhører klasse 1 hvor det heter:"Beskrivelse: Vassdragsbelte i og ved byer og tettsteder som har eller kan få stor betydning for friluftsliv.Forvaltning: Inngrep som er til skade for pedagogiske verdier, friluftsverdier, herunder fiske ogframkommelighet i og langs vannstrengen, eller opplevelsesverdier, bør unngås."2.6 aktuelle veiplaner2.6.1 røatunnellenOversiktskart over tunnelalternativer ved Røa. Ill. SVRØ/Sweco Grøner._______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 20059

Statens vegvesen Region Øst arbeider med en konsekvensutredning for ny Røatunnel som skal avlaste Røasentrum for gjennomgående biltrafikk øst-vest. Det utredes fire tunnelalternativ som alle munner ut vest forMærradalsbekken, hvorav en kort ett-løps tunnel. Et utvidet 0-alternativ ser på mulighetene for enforbedring av dagens situasjon uten ny tunnel. Utredningen skal bl.a. ta for seg trafikale virkninger viderenedover Sørkedalsveien, forbi Husebyområdet og ned til Smestadkrysset. Utredningen forventes lagt ut tiloffentlig ettersyn høsten 2004. Tunnelen forventes å gi bedre trafikkavvikling i Røakrysset, samt genereltbedret miljø og trafikksikkerhet langs eksisterende riksvei. Et viktig spørsmål utredningen må søke åbesvare er om en tunnel vil gi økt trafikk over bygrensen ved Griniveien, og følgelig om Sørkedalsveienforbi Husebyområdet vil få vesentlig merbelastning som følge av tiltaket. Dette kan ha betydning for antallfelt i Sørkedalsveien og antall adkomster fra Husebyområdet til Sørkedalsveien.Kapasitetsbegrensningen i Smestadkrysset kan på den annen siden være med på å dempe eventuelltrafikkvekst på denne del av Sørkedalsveien. Utviklingen av Husebyområdet må med andre ordsees på bakgrunn av en mulig fremtid der trafikkavviklingen i Smestadkrysset er vanskeligere enni dag, samtidig som trafikantene gjennom Røakrysset kan komme til å oppleve en bedret situasjondersom en Røatunnel realiseres.2.6.2 opphevet regulering for ny sørkedalsvei-traséTidligere regulert trasé for nySørkedalsvei mellom ring 3 ogBogstad. Ill PBE.Tidligere regulert trasé for ny Sørkedalsvei ble behandlet i Bystyret 17.12.03. Reguleringen av fremtidighovedvei til Sørkedalen oppheves. Nytt planarbeid iverksettes og muliggjør alternativ bruk av traséen.Tilrettelegging for ulike idrettsformål skal vurderes i videre planarbeide.10_______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

2.7 oppsummering av målsettinger basert på overordnede planer ogføringerHusebyskogen har gjennom de siste 10 årene blitt vurdert både som viktig grøntområde og somarealpotensiale for utbygging. Allerede i parkskjema fra 1949 er Husebyskogen markert som park i Oslosoverordnede parkstruktur. Kommuneplan for 1990 markerer deler av Husebyskogen som ubebygd arealsom kan vurderes for utbygging til tross for Gardeleirens og Forsvarets tilstedeværelse. Husebyskogenbeskrives også som et viktig friluftsområde som må sikres ved en eventuell utbygging.Grøntplanen, vedtatt i 1993 viser en klar holdning til Husebyskogen som viktig grøntområde i byensoverordnede grøntstruktur. Planen legger til rette for sikring og utvikling av både bypark og naturpark, ogindikerer derved økt opparbeidelse og tilrettelegging for bruk. Kommuneplan 2000 fokuserer kommunenesbehov for 40 000 nye boliger i et 15 års perspektiv gjennom knutepunktsfortetting og utbygging istasjonsnære områder. Deler av Husebyskogen er i denne sammenheng registrert som et arealpotensial iplanens tabellvedlegg. I forbindelse med arbeidet med kommunedelplan for anlegg og områder forfriluftsliv høsten 2004 er man spesielt oppmerksomme på nedbyggingen av byens overordnedegrønnstruktur. Både antall grøntområder, sammenheng og størrelse som grønne korridorer er klart redusert.Mer restriktiv holdning til utbygging i grøntområder vises i Kommuneplan 2004. Dette tilsier at tiltross forfastlagt markagrense i perioden kan Oslo dekke behovet for nye boliger med god margin innenfor dagensbyggeområde. Det er store arealer regulert for bolig som ikke er utbygget, omfattende fortetting ismåhusområder, og store byutviklingsområder under planlegging i Oslo, med Fjordbyen inkludert Bjørvika,Groruddalen, Gjersrud - Stensrud og en rekke større og mindre transformasjonsarealer. På grunn avfortetting i småhusområder og annen utbygging i vest er det økt behov for grøntområder.Det er et mål at byutviklingen skal skje i områder med god kollektivtilgjengelighet. En eventuell utbyggingi Husebyområdet må baseres på god kollektivdekning og støtte opp under målsettingen om samlet areal ogtransportplanlegging. Det er vanskelig å finne tomter for felles bruk og offentlige formål i vest og eneventuell utvikling av Huseby bør supplere de vestlige bydelers behov for fellesanlegg. Hvis området skalutvikles med boliger bør eksisterende boligmasse suppleres med alternative boligtilbud som gjør det muligå bli boende i eget nærområde i ulike faser av livet.En sammenligning av grønnstrukturen i 1949 og 1990 viser en sterk tilbakegang av grøntarealer ibyggesonen. Illustrasjon fra ”Oslohelsa” 1998._______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 200511

3 dagens situasjon3.1 naboskapHusebyskogen omkranses av småhusbebyggelse med småmasket eiendomsstruktur mot syd og øst samtterrasseleiligheter på Ullern mot Montebello. Området fra Makrellbekken mot Holmen og Hovseter pregesav ulike typer småhus- og lavblokkbebyggelse. Deler av boligområdene i syd er regulert med sikte påfortetting (”småhusplanen”), som tillater ny bebyggelse i maksimalt 2 etasjer. På Hovseter (boligblokker på4 – 10 etasjer), som er det mest konsentrerte boligområdet Husebyskogen sogner til, bor omtrent 5000mennesker. Det er en jevn aldersfordeling på beboerne. Det bor relativt mange unge voksne i området.0-4 5-14 15-24 25-34 35-44 45-54 55-64 65-74 75-84 85-99årSum 336 526 454 820 632 684 477 294 475 230Tabell nr 1.Tabellen viser alderssammensetning for Hovseterområdet, basert på data fra 1.1.03, PBE. 1Husebyskogen sett i forhold til bebyggelsesstruktur, eiendomsstruktur og veistruktur. Ill. PBE.Huseby Barneskole og Hovseter Videregående skole ligger mot Hovseter t-banestasjon. VedMakrellbekken t-banestasjon ligger en dagligvarehandel, et par andre forretninger og idrettslaget Njårdsanlegg med to flerbrukshaller (Njårdhallen).3.1.1 senterstrukturHusebyskogen ligger i dag i Bydel 7, Vestre Aker, etter bydelsammenslåingen 1. januar 2004 (tidligereBydel Røa). Røa senter, ca. en kilometer nordvest for Gardeleiren er mulig bydelssenter i ny bydel medbydelsadministrasjon, bibliotek samt et godt utbygd handel- og servicetilbud med 30-40 butikker. Røadanner et lokalt handelssenter for et større omkringliggende område. Selve Røa er vedtatt bymessigfortettet. Planarbeidet anbefaler en fortetting som muliggjør ca. 600 nye boliger samt økt forretnings- ogserviceareal.Hovseter og Holmen er definert som nærsenter og handelstilbudet er begrenset til 5-9 butikker. Nærmestedagligvarebutikk er på Makrellbekken og ved Hovseter t-banestasjon.Utvikling av Huseby bør vurderes i forhold til omkringliggende lokalsentre.112Kretsene 4801 Persbråten, 4901 Hovseter, 4902 Holmensletta, 4910 Hamborg, 4911 Jarbakken_______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

Handelssentre i Oslo vest angitt som bydelssenter,lokalsenter og nærsenter. Ill PBE.3.1.2 skolesituasjonOslo Kommune ved Undervisningsbygg KF opplyser at det er behov for ny barneskole i ytre by vest._______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 200513

Skoler og tilhørende skolekretser i området. Ill. PBE.Det foreligger ny reguleringsplan for Persbråten v.skole som ble oversendt byrådet desember 2002. Ireguleringsplanen legges det til rette for utbygging av den videregående skolen, samt idrettshall.3.1.3 boligsammensetningSett i forhold til Oslos boligsammensetning utmerker de tidligere bydelene Vinderen, Røa og Ullern segved å ha en stor andel boliger på 4- 6 rom eller flere + kjøkken. Det er få leiligheter på 1 og 2 rom ogkjøkken. Andelen 3 roms er også relativt liten. Innslag av flere mindre leiligheter ( 3 roms) bør vurderes forområdet.Bydel 1 rom+kjøkken2 rom+kjøkken3 rom+kjøkken4 rom+kjøkken5 rom+kjøkken6 rom+kjøkkenBoliger ialtVinderen 7,2 % 11,2 % 13,7 % 15,8 % 17,8 % 34,2 % 8 052Røa 5,5 % 15,9 % 23,2 % 22,9 % 16,4 % 16,1 % 9 825Ullern 5,8 % 16,5 % 20,1 % 21,9 % 18,1 % 17,5 % 12 516Oslo i alt 12,1 % 23,7 % 27,1 % 18,7 % 10,7 % 7,6 % 266 858Indre by 18,0 % 32,7 % 27,4 % 12,8 % 5,9 % 3,2 % 99 165Ytre by 8,7 % 18,4 % 27.0 % 22,1 % 13,5 % 10,3 % 167 434Tabell nr.2.Tabellen viser prosentvis fordeling av boligsammensetning i forhold til totalt antall boliger. Vinderen bydelstår for 3,0 % av Oslos totale boligandel. Røa bydel står for 3,7 % og Ullern bydel står for 4,7 %. Ytre bystår for 62,7 % av Oslos totale boligandel.Bydel Enebolig Kjede/ Boligbygg Blokk Blandet I altRekkehus under 3 etg.Vindern 48,2 % 17,3 % 10,6 % 18,7 % 5,2 % 8 052Røa 19,1 % 14,1 % 12,0 % 51,5 % 3,3 % 9 825Ullern 21,0 % 15,6 % 7,2 % 52,1 % 4,1 % 12 516Oslo i alt 11,7 % 9,0 % 6,4 % 69,5 % 3,4 % 266 856Indre by 2,7 % 1,4 % 2,9 % 91,1 % 1,9 % 99 165Ytre by 16,9 % 13,6 % 8,4 % 56,7 % 4,3 % 167 434Tabell nr.3.Tabellen viser prosentvis fordeling av type bolig i forhold til totalt antall boliger.Kilde: Statistisk sentralbyrå, folke og boligtellingen 200114_______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

3.2 dagens arealbrukOversiktsbilde som viser Husebyskogen/ Gardeleiren og dens nærmeste omgivelser. Ill. PBE.Planområdet omfatter hele eiendommen Huseby (gnr 29/ bnr 4). Eiendommens store sammenhengendegrøntområde innenfor ett eierskap (Staten) har stilt området i en særklasse.Husebyskogen gjennomskjæres av små turstier og en lysløype etablert i regi av Forsvaret. Grøntarealene erøvingsområde for Garden. Området er åpent for allmenn bruk, men er i liten grad preget av tilretteleggingav adkomster og aktiviteter og har lavt skjøtselsnivå.3.2.1 dagens reguleringEiendommen utgjør totalt ca 560 daa hvorav ca. 160 er regulert til tomt for offentlige bygninger –forsvarets anlegg. Grøntområdet, ca 390 daa er regulert til parkareal i 1949. Parallelt med Sørkedalsveienmot Husebyskogen er det regulert og opparbeidet en gang- og sykkelvei. Det bebygde område innenforHuseby dekkes av reguleringsplan S-2131 av 22.4.1976 som regulerer til ”tomt for offentlig bygninger -forsvarets anlegg”.Planen har 4 felt (A, B, C og D) til bebyggelse og har følgende størrelser tilknyttet planen:• ”I felt A skal bebyggelsen oppføres i inntil 2 etasjer. Maks. gulvflate er 18 000 m2 brutto. Allparkering for leirens behov skal skje i felt D.• I felt B skal bebyggelsen oppføres i inntil 3 etasjer. Maks brutto gulvflate er 33 000 m2, hvoravmaks 1 800 m2 i underetasje. Underjordisk parkering tillates i felt D.• I felt C skal bebyggelsen oppføres i inntil 2 etasjer + underetasje med til sammen maks. 2 400 m2. Ifeltet kan innpasses en barneinstitusjon, mens parkering må skje i felt D.• I felt D skal parkering på markplan og i underetasje ordnes etter normen 15 bilplasser pr. 1000 m2kontorareal brutto. Hertil kommer besøksparkering samt maks. 300 plasser for gardistenes privatebiler. Parkeringsanlegget skal bygges samtidig med utbygging av de øvrige felt.”_______________________________________________________________________________________ 15Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

Feltangivelser for gjeldende regulertbyggeområde ved Huseby. Ill. PBE.Ser man bort fra parkeringsflater ved Forsvarets Overkommando, er det bare for et mindre område øst fordagens Gardeleir ubebygd regulert byggegrunn. Arealet ligger på et lavere terrengnivå (under kjellernivå tilGardeleiren), er avsatt til idrettsplass i gjeldende regulering, men har vanskelige adkomstforhold.4. oktober 2004 ble et 35 daa stort område på Huseby tilknyttet FO-bygget solgt til private eiere. Skifte harogså inngått salgsavtale med Den Amerikanske Ambassade i Oslo om en tomt på 40 daa. i friområdet i øst.Begge tomtene krever omregulering før eventuell nybygging. Veiadkomst til FO-bygget og tilhørende tomter ivaretatt gjennom tinglyst veirett over privat vei fra Sørkedalsveien. Deler av dagens adkomstvei liggerinne på den utskilte eiendommen. Gardeleiren vil ifølge tomtedelingssaken ikke ha behov for å kjøre overutskilt parsell i fremtiden.Gjeldende reguleringsplan for Husebyskogen/ Gardeleiren med omgivelser. PBE.16_______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

3.2.2 avtale mellom stat og kommuneDet foreligger avtaler mellom Staten v/Forsvarsdepartementet og Oslo kommune om forkjøpsrett. Bystyretbehandlet i møte den 18. juni 2003 sak 212 ”Forkjøpsrett og opprettelse av negativ servitutt på gnr 29, bnr 4– Annullering av historiske avtaler”.Bystyrets vedtak i saken er:1. Vedlagte utkast til avtale mellom Staten v/Forsvarsdepartementet og Oslo kommune godkjennesslik at avtalene av 12.10.1946 og 23.5.1967 ikke lenger kan legges til grunn ved fremtidigedisponerings- eller byggetiltak på eiendommene gnr. 207, bnr. 1 ved Akershus festning og gnr. 29,bnr. 4 på Huseby.2. Oslo kommune forutsetter at framtidig lokalisering av relevante ambassader er endelig avklart, førStaten eventuelt avhender de aktuelle eiendommene på Huseby-området til andre formål.3. Siste avsnitt i avtalen endres slik at kjøpesummen fastsettes ved skjønn i tilfelle partene ikke blirenige om kjøpesum.Oppsummert betyr dette at kommunen innvilges forkjøpsrett til det regulerte friområdet. Forkjøpsretteninnebærer at kommunen kan stanse et salg til en tredjepart ved å kjøpe hele eller deler av gnr 29, bnr 4.Forkjøpsretten gjelder i 20 år fra avtaletidspunktet. Avtalen fastsetter at eksisterende friområde fortsatt skalvære til Forsvarets disposisjon for øvingsvirksomhet._______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 200517

3.3 transportBeliggenheten er nær to t-banestasjoner, Hovseter og Makrellbekken, på Røabanen, som begge er innenforkort gangavstand. Montebello stasjon på Kolsåsbanen mot syd er mindre aktuell. Busstilbudet består av enrute som trafikkerer strekningen Ullerntoppen – Majorstua via Hovseter stasjon og Vinderen. Illustrasjonenviser gangavstand fra t-banestasjonene som radier på 300 og 500m. Innenfor en radie på 500 m dekkesbyggeområdet Huseby.Området betjenes internt av blindvei fra firearmet lysregulert kryss i Sørkedalsveien, hvor Stasjonsveien girvidere forbindelse til Hovseter. Morgedalsveien munner ut i Sørkedalsveien ved Njårdhallen og tangerersammen med Smithsvingen området i sydvest. Området ligger som en enklave uten gjennomgangstrafikk.Sørkedalsveien har en trafikkmengde på over 20.000 kjøretøy pr døgn (ÅDT) og utgjør en vesentligbarriere mellom Husebyområdet og boligområdene på nordsiden av Sørkedalsveien. Det er til dels storetrafikkavviklingsproblemer i området i rushtiden. Køene oppstår særlig i Røakrysset, kryssetStasjonsveien/Sørkedalsveien (ved adkomsten til området) og i Smestadkrysset.Langs sydsiden av Sørkedalsveien er det opparbeidet gang- og sykkelvei.Overordnet transportsystem og adkomster til Husebyskogen. Veiadkomster angitt som fylte piler. Øvrigepiler angir gangadkomster. Avstand fra t-banestasjoner vist med sirkler for 300 m og 500 m. Ill. PBE.18_______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

3.4 bebyggelseDagens bebyggelse er i hovedsak konsentrert på områdets øvre deler mot Huseby, med unntak av etforeningshus som ligger mot Smithsvingen.Forsvarets Overkommando-bygget fra 1975 utgjør den største bygningsmassen med 26 000 m2. Bygningenble fraflyttet våren 2004 og er frigjort for ny bruk.Gardeleiren stod ferdig i 1985 og utgjør den andre store bygningsmassen i byggeområdet. Byggteknisk erleiren i varierende forfatning, men anlegget er særegent i uttrykk og kan ev. vurderes som bevaringsverdig.Gardens tilstedeværelse på Huseby er uavklart. Gardeleiren kan fortsette sin virksomhet innenfor avgrensetområde og vil fortsatt ha behov for tilgang til det grønne av øvingshensyn. Bygningsmasse sør forGardeleirens avgrensning vil ifølge Skifte kunne fristilles. Gardeleirens bruk anses å ikke være i konfliktmed en åpen, allmenn tilgang til det grønne, eller en første fase i utvikling av området til annen bruk.Gardeleiren har et parkeringsbehov på ca.100 biler (?). En messe som betjener Gardeleiren ligger på kollenmot Sørkedalsveien.To eldre husmannsplasser, ”England” og ”London” ligger i området. England ligger på sin opprinneligeplass, er pent istandsatt uten vesentlig ombygging og huser i dag Røa-speiderne. Byantikvaren opplyser atden har stor verdi som kulturminne. Husmannsplassen London ble ødelagt under krigen og bygningene ersenere fjernet. I dag ligger bygningene fra husmannsplassen Teigen her. Anlegget er sterkt ombygget oganses derfor av Byantikvaren å ha redusert verdi som kulturminne. I forbindelse med salget av ForsvaretsOverkommando har Byantikvaren forutsatt at England blir liggende urørt. Bygningene fra Teigen kanvurderes flyttet innenfor Husebyområdet i samråd med Byantikvaren. Uthus kan fjernes da den er av nyeredato.Det opplyses at arkeologiske registreringer viser at det kan ligge automatisk fredede kulturminner i områdersom tradisjonelt har vært skog og utmark.3.5 landskap og grønnstruktur3.5.1 grunnlandskapHusebyskogen ligger i et vulkanlandskap ved Ullerntoppen og stikker opp som en svak ås vest iOsloamfiet. Terrenget er rester av en vulkankjerne og inneholder vulkanske bergarter. Tre høyder erutsiktspunkt i området med utsyn mot Huseby og Holmenkollen og mot Groruddalen. Bebyggelsen liggerpå eiendommens høyereliggende områder. Mot nordvest ligger en kolle. Mellom de høyereliggendepartiene og Mærradalen danner terrenget en markert hylle. Landskapet veksler mellom tette skogområderog åpne gresskledde flater. Området fremstår som naturområde med liten skjøtsel, men antas tidligere å hainngått i et kulturlandskap med beiting. Landskapet veksler mellom intime lysninger, spennende korridorerav grønt og store, vide landskapsrom med en fantastisk utsikt over byen mot øst. Mot Mærradalen har manogså utsikt mot fjorden.3.5.2 friområde, natur og parkHusebyskogen er en del av det overordnede parksystemet i Oslo (jf. kap 2.3). I Grøntplanen erHusebyskogen definert som både ”bypark” og ”naturpark”. Dette innebærer ulik grad av opparbeiding ogkultivering, fra en mer parkmessig opparbeidet ”bypark” og til ”naturpark” hvor opparbeidelsen begrenserseg til stinett og eventuelt benker for å gjøre parken tilgjengelig.Områdets vegetasjon karakteriseres av frittvoksende løvskog og partier av mer åpne enger._______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 200519

Mærradalen er en trang og skyggefull bekkedal med store trær. Grøntområdene langs Mærradalsbekkenfølger dalsøkket elven har gravd ut og danner en naturlig grense for området i vest. Disse områdene erviktig for det biologiske mangfoldet og som strukturelle elementer i byens landskap. Med sine bratteskrenter ned mot Mærradalsbekken danner landskapet en barriere i området og begrenser kontakten mellomHusebyskogen og boligområder i vest.Grøntområdene langs Makrellbekken følger bekkedraget, men i hovedsak på en side. Dette bekkedraget erikke like markert som Mærradalsbekken. Grøntdraget langs Makrellbekken knytter seg nordover både tilgrøntdrag langs bekken, langs tidligere reservert trasé for ny Sørkedalsvei og til grøntdrag mellomboligområdene Persbråten og Husebygrenda.A 4A 12A 3Adkomster til grøntområdet Husebyskogen. Ill. PBE.I tillegg til en mengde stier på kryss og tvers gjennom området er det anlagt en lysløype. Adkomster inn igrøntområdet er til dels godt skjult og svekker tilgjengeligheten. Mærradalen utgjør en barriere mellomHusebyskogen og Røaplatået. Turvei A4 går gjennom området i vest langs Mærradalsbekken, mens turveiA3 går forbi området i øst langs Makrellbekken. Turvei A12 fra Mærradalen til Makrellbekken stasjon ervist som et prinsipp i Grøntplanen. Denne turveien ligger inne i KDP anlegg og områder for idrett ogfriluftsliv 2001-2004 (vedtatt 2001). Turveien har blitt opparbeidet fra Mærradalen og mot Makrellbekken,men den siste lenken mangler opparbeidelse.3.5.3 biologisk mangfoldSiden Grøntplanen ble vedtatt har fokus på biologisk mangfold økt. Oslo kommune har generelt et stortbiologisk mangfold som følge av gunstig klima, næringsrik berggrunn og variert topografi. Store områderer imidlertid omformet og nedbygd over en lang periode. Det er derfor rester av tidligere mersammenhengende naturtyper man observerer i Oslos byggesone i dag.Størrelse, form på grøntområdet og sammenheng til andre, større grønnstrukturer er av betydning forfremtidige muligheter til å ivareta biologisk mangfold.20_______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

Kart over biologisk mangfold er grove og bør detaljvurderes i videre planavklaringer. For Husebyskogen erdet kartlagt to store områder med biologisk mangfold.Biologisk mangfold knyttet tilMærradalen (1) og Husebyskogen(2). Ill. PBE.1. Mærradalens biotop er betegnet som svært viktig og består av urskog/gammelskog. Store deler av dalener dekket av næringsrike bergarter som gir grunnlag for en rik flora. Den sørøstlige delen av dalendomineres av rikere skogstyper, mens i nord er det større innslag av mer lysåpen vegetasjon, som enger,kratt og åpen skog. I området er det registrert seksten rødliste arter, som står på Friluftsetatens liste i Oslo.2. Husebyskogen har karakteren lokalt viktig og består av urskog/gammelskog. Området har en rik flora oger mye anvendt som undervisningsområde for skolene i distriktet. Sammen med Mærradalen er lokalitetenen viktig fuglebiotop.3.5.4 fjernvirkningDet er viktig å opprettholde de karaktergivende overordnede landskapsformer i Oslos byggesone, deriblant”vulkanlandskapet” rundt Ullerntoppen. For at de karakteristiske dragene ved disse landskapsformene skalopprettholdes er også overgangssonene vesentlige. Husebyskogen fremtrer som en slak skogskledd åsside ibyens overordnede ”amfi”-lignende landskapsrom. Området kan ses i bylandskapet fra innseilingen til Oslohavn. Fra Røa og Hovseter fremtrer området mer som skogskledde koller.3.5.5 drift og eierforholdOmrådet er frem til 2004 eid av staten og det er forsvaret som besørger dagens drift av området. Dagensskjøtsel er stort sett knyttet til vedlikehold av lysløype som svar på Gardens behov._______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 200521

4 drøfting av videre utviklingOmrådeprogrammets overordnede målsetning er å avklare forholdet mellom eventuelt nye byggeområderog grøntområdet Husebyskogen, samt avklare mulig tomt for Den Amerikanske Ambassade.Transformasjon av dagens byggeområde ved Huseby (regulert til offentlige byggeformål tilknyttetforsvarets anlegg) har et større potensial for bymessig fortetting med sin nærhet til overordnet banenett ogeksisterende boligområde ved Hovseter.4.1 Husebyskogens størrelse i OslosammenhengHusebyskogen har en utstrekning på størrelse med Frognerparken. Voldsløkka utgjør til sammenligning istørrelse kun en liten del av Husebyskogen. Grøntområdets utstrekning er svært viktig i en by som er understor fortetting og transformasjon. Det er ønskelig å ivareta slike områder i småhusteppet i vest.Husebyskogen sammenlignet i størrelse med Frognerparken og Aker Brygge. Ill. PBE.4.2 ulike prinsipper for arealutviklingNedenfor drøftes fire ulike prinsipper.parkHusebyskogens størrelse knyttet til et av byens overordnede vassdrag og overordnet grønnstruktur erutgangspunktet for å ønske en videreutvikling av grøntområdet som bypark og naturområde. Vestligebyområder blir fortettet og bevaring av grøntområder i byggesonen er viktig for å ivareta byens blå-grønnekarakter. Eventuell bygging i området kan underordnes grønne rammer og begrenses innenfor områdenesom i dag er regulert til byggeområde.Opprettholdelse av dagens regulering som friområde bevarer tilgang til store grøntarealer, biologiskmangfold og området reserveres for en eventuell senere ny vurdering.offentlig programEn begrenset utbygging med hovedvekt på offentlige program er en annen mulig utvikling. Områdetsstørrelse og sentrale beliggenhet kan vurderes som egnet utgangspunkt for en utvikling med hovedvekt påoffentlige formål, som bydelsadministrasjon, bibliotek, skole, annen undervisning, idrett og svømmehall.En videreutvikling av et allerede etablert skole- og institusjonsmiljø kan gi grunnlag for at idrettsanlegg,parkering, bibliotek, svømmehall, helsetjenester, offentlig park og uterom kan utvikes med tanke på22_______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

sambruk for mange ulike grupper. Huseby ligger sentralt i ny bydelsinndeling og kan være en attraktivlokalisering for utvikling av et bydelssenter.boligbySentral beliggenhet til t-banen, nærhet til grønt, generelt boligbehov og muligheter for økonomiskavkastning kan være argumenter for å utvikle området til en boligby, dvs. tett boligutbygging mednærservice samt noe kontor og service.Oslo mangler boliger. Ut fra en målsetting om samordnet areal og transportutvikling ønskes boliger utvikletlangs byens eksisterende infrastruktur og service. Husebyskogen har potensial for å kunne bidra til å økeantall nye boliger i Oslo. En utbygging kan gi attraktive boliger beliggende mot natur- og parkområder. Enboligutvikling kan gi varierte boligtyper og en større bredde i boligtilbudet i bydelen. Lokalisering avnærservicefunksjoner kan gi mulighet for å dekke de fleste daglige behov i nærområdet.Boligbygging vil medføre en større trafikkøkning, noe som sannsynligvis fordrer tiltak for Sørkedalsveienog økt kollektivtilbud.En boligutvikling bør ses i sammenheng med etablering av ulike tjenestetilbud. Behovet for sosialinfrastruktur vil øke. Privatisering av uterom må unngås.sammensatt arealbrukEn flerfunksjonell utvikling kan innebære en begrenset boligutbygging komplettert med anlegg forfellestjenester og sosial infrastruktur samt utvikling av park og bevaring av naturområder.En moderat boligutvikling i området kan bidra til opparbeiding av gode offentlige uterom og tilretteleggingav bedre forbindelser til omkringliggende områder. Innslag av blandede funksjoner og offentlige anlegg ogfriområder sikrer allmennheten tilgang til Husebyskogen. Et stort grøntområde bevares og tilretteleggessom natur- og parkområde.Utviklingen vil gi trafikkøkning og vil kunne fordre tiltak for å forbedre krysningspunkter og avvikletrafikken. Funksjonsblanding kan gi sambruk av parkeringsareal og gi trafikkbelastning fordelt gjennomdøgnet. En aktivisering av området bidrar til økt bruk og slitasje på grøntområdene.Gardeleiren vil sannsynligvis fortsette sin bruk av området. Parallelt med Gardeleirens bruk av egnebygningsanlegg og friområder vil andre tiltak kunne gjennomføres. Tilgjengeligheten til friområdet kanforbedres, turstier kan etableres/ oppgraderes og parkmessig opparbeidede soner kan etableres. Likeledeskan byplanmessige tiltak etableres i byggeområdet.4.3 grøntområde4.3.1 bypark og naturparkAktivisering av grøntområdet Husebyskogen må ses som strategi for å ivareta allmennhetens tilgang tilområdet. Allmenn tilgjengelighet og tilrettelegging for mange og ulike brukergrupper, deriblantbevegelseshemmede, er viktig. Bruken bør tilrettelegges for institusjoner i området og beboere i de vestligebydeler som preges av mangel på felles grøntarealer.Grad av kultivering kan varieres og temaparker kan opparbeides som kultiverte øyer i naturparken. Uliktinnhold og karakter på utformingen av temaparkene kan legge tilrette for ulik bruk, som kontrast tilnaturparken. Det bør sikres god soltilgang i tildels nordøst skrånende terreng. Overganger mellom privateog offentlige grøntarealer bør defineres tydelig._______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 200523

Tilknytningen til naboområdene kan bedres gjennom opparbeiding av turveinett og adkomster. Turveier børplanlegges for å oppnå gode kommunikasjonslinjer. Grøntplanens turvei A12 bør videreføres somforbindelse mellom øst-vest og sikre tilknytningen mellom Mærradalen og Husebyskogen. En bro overMærradalen vil kunne øke tilgjengeligheten til et større område. Det kan tilrettelegges for vandringer avulik lengde og opplevelse.Ved utbygging kreves tilrettelegging for sambruk av grøntarealene mellom Garden og sivile brukere. Entettere utbygging kan legge til rette for driftsavtaler av parkarealer. Drift/ skjøtselsaspektet bør inngå ividere planlegging.Mulig forslag til opparbeiding av punktvise kultiverte soner, som temaparker i naturparken.Hovedadkomster til grøntområdet er vist som sorte piler. Ill. PBE.alternativ bruk og opparbeiding av grøntområdetDet er mulig å tenke seg to prinsipielt ulike hovedinnfallsvinkler med hensyn på kultivering avgrøntområdet.1. temaparkTemaparker der stedvis kultivering av grøntområdene og tilrettelegging av ulike aktiviteter supplerer ulikvirksomhet innendørs, eller der alt skjer utendørs. Parkene legger opp til ulik bruk, der for eksempelundervisning integreres som del av opparbeidingen.Internasjonale eksempler på dette:Parc de la Vilette, Paris. 350 dekar. Parken supplerer teknisk museum, men fungerer også som møteplassfor innbyggerne i området og brukes av mange og ulike aldersgrupper.Duisburg-nord/Emscher Park, Ruhr-området i Tyskland. 2000 dekar. Aktivitetspark som bruker restene fratidligere industriell virksomhet til å gi parken og dens omgivelser identitet og la parken ivareta enhistoriefortellende rolle.24_______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

Tiergarten, Berlin. 2200 dekar. Offentlig bypark i hjertet av Berlin sentrum med innslag av dyreliv sområdyr og hare. Lokaliseringen midt inne i den tette byen uttrykker kontrasten mellom bebyggelse og natur.Parken fremstår som relativt kultivert.Eksempler på parkmessig opparbeiding av friområde. Bildet til venstre viser belysning av Brogårds plass iAlbertslund Syd, 2001. Bilder til høyre fra Parco di Casvegno, Mendrisio, 1989-1996._______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 200525

Eksempel på land art som byparkmessig uttrykk. Fra Emscher Park, Mechtenberg, Tyskland, 1994.Skulpturparken Europos Parkas i Vilnius, Litauen. Til venstre installasjonen Space of Unknown Growth,ved Magdalena Abakanowicz. Til høyre installasjonen LNK Infotree, ved kunstneren Gintaras Karosas.2. naturparkI naturparken vil større vektlegging av biologisk mangfold og ukultivert natur prege tilnærmingen til hvilkeaktiviteter det legges til rette for og omfang av tilretteleggingen.26_______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

Eksempler på enkel tilrettelegging for ferdsel og liten grad av skjøtsel og inngrep i naturlandskapet.Ved å velge en publikumsorientert modell for bruken av grøntområdene, krever dette tilrettelegging avadkomster og parkeringsmulighet i tillegg til kollektivtilbudet. Publikumsattraksjoner til området vil gi øktbruk og økt slitasje på grøntområdet. Dagens bruk er utover Gardeleirens aktiviteter knyttet til turgåing,lufting av hunder og lysløype vinterstid. Brukerne bor i nærmiljøet og tilreisingen med bil er minimal.Trafikkvolum som vil kunne komme som følge av økt attraktivitet og bruk må ses i sammenheng medområdets generelle trafikksituasjon mot Sørkedalsveien og utbyggingsområdets fremtidige transportbehov.4.3.2 drift og eierforholdAnsvar for fremtidig drift av grøntområdene vil være avhengig av eierforhold. Hvis friområdet fortsetter åvære i statens eie i fremtiden vil de også fortsatt være ansvarlige for drift og skjøtsel. Eventuelt kan deler avarealene knyttes til et driftselskap som opprettes i forbindelse med utbygging i området._______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 200527

4.4 byggeområde på Huseby4.4.1 avgrensing av byggeområdeHensynet til Husebyskogens byutviklingspotensial som grøntområde tilsier en restriktiv holdning tilnedbygging. Husebyskogen ligger i et område som er under fortetting og behovet for grønne fellesarealervil øke i fremtiden. Betydningen av å ivareta en så stor kjerne i grønnstrukturen som mulig med hensyn påbiologisk mangfold er avgjørende. Gjennom parallelloppdragene ble konsekvensene av ytterligerenedbygging av grøntområdet belyst. (Se vedlegg 1).Med utgangspunkt i dette har dagens regulerte byggeområde for forsvarets anlegg vært styrende foropprettholdelse av dagens grenser som skille mellom friområde og bebyggelse. Et område øst forGardeleiren vurderes å inngå i et grøntregnskap for ambassadetomten. Arealet henger dårlig sammen medøvrig byggeområde på grunn av stor høydeforskjell.Illustrasjonen under viser en revidert utstrekning for byggeområdet på Huseby. Byggeområdet knytter segsamlende til flaten. De to hovedaksene strukturerer byrom, bebyggelsesstruktur og adkomster til området.Skillet mellom bebygde og ubebygde arealer bør være tydelig. Avgrensningen av byggeområdet bygger oppunder dette. Likeledes vil en tett, bymessig struktur ytterligere kunne forsterke dette.Forbindelsen mot Hovseter bør styrkes ved en større utbygging ved Gardeleiren. Den markerte flaten i rødtviser avtrykket til foreslått byggeområde, som er noe redusert i forhold til dagens regulering. Gardeleirensutstrekning og innadvendte karakter avgrenser og strukturerer hovedaksene. Akse i øst- vestlig retning girutsikt over byen østover. Ill. PBE.Ny bebyggelse bør danne en bebyggelsesstruktur som forholder seg til områdets to hovedakser.Hovedstrukturen mot Hovseter bør danne tyngdepunkt i utbyggingen. Sørkedalsveien bør bevisst reduseressom barriere ved etablering av gode fotgjengeroverganger. Delvis nedsenkning av Sørkedalsveien vil pålang sikt kunne være et byplanmessig grep for å redusere barrieren. En utbygging i området vil kunne gi28_______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

økonomisk grunnlag for å gjennomføre tiltak på veien og bedre kontakten mellom Hovseter og Huseby.Dette kan sikres gjennom bruk av rekkefølgebestemmelser ved reguleringsvedtak.Arealene på begge sider av Stasjonsveien på Hovseter bør ses i sammenheng med utvikling på Huseby.4.4.2 strukturerende elementerHensynet til landskapskarakter og friområdets utstrekning, sol- og utsiktsforhold, adkomstsituasjon ogeksisterende bygningsanlegg, samt ønske om å styrke kontakten mot Hovseter stasjonsområde bør værestrukturerende for videre utforming ved Gardeleiren. Ill. PBE.SørkedalsveienSørkedalsveien er områdets trafikale tilknytning og danner en avgrensning av området. Veien må kryssesfra t-bane som ligger på den andre siden av Husebyområdet. Tiltak som reduserer barrierevirkningen børvurderes i senere planprosess.flatenEn flate avgrenses mot tre koller samt terrengfall mot Mærradalen og Sørkedalsveien. Flaten er delvisbebygd i dag med felles adkomst fra høydedrag på Sørkedalsveien. Flaten er bearbeidet og skiller seg fraomkringliggende terreng. Sentral beliggenhet mot Hovseter stasjon og grøntområder er egnet for utbyggingmed høy utnyttelse.Forsvarets OverkommandoVed salget av Forsvarets Overkommando inngikk et tomteareal på ca 35 daa. Tomtens utstrekning fangeropp dagens parkeringsareal tilknyttet bygget i nord og inkluderer husmannsplassen London. Videre prosessrundt omregulering av tomten vil avgjøre om bygget ønskes revet eller ikke. Alternativ bruk av bygningenkan være boliger. Eventuelt ny bygningsmasse her bør markere en ende i et strukturerende byrom medretning nord/ syd fra Sørkedalsveien._______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 200529

For å sikre at tomten inngår i helhetsbetraktningene rundt videre byutvikling ved Huseby, bør en vedreguleringen fremsette krav til bebyggelsesplan som også belyser videre utvikling og utforming avtilliggende parkeringsareal mot Gardeleiren. Likeledes bør atkomstvei fra Sørkedalsveien inngå ibetraktningene rundt hvordan denne kan danne ønsket strukturerende akse og ryggrad ved en bymessigstedsutvikling av Huseby.GardeleirenGardeleiren er bygget for et helt spesielt formål og har en særegen arkitektonisk karakter. Gardeleiren har idag en innadvendt karakter med murer og indre gårdsrom. Gardeleirens festningskarakter former landskapeti voller mot Sørkedalsveien. Mot flaten danner leiren vegg mot to åpne rom; nord/ syd og øst/ vest.Strukturen gir gode føringer for videreutvikling av bystruktur på flaten og sammenfaller med retningene iFO-byggets fundamenter. Anlegget har arkitektoniske kvaliteter og verneverdi bør vurderes før eventuellsanering av bebyggelse.Ved byutvikling av Huseby endres Gardeleirens omgivelser. Det bør i en slik sammenheng vurderes hvilkearealer og behov Gardeleiren har ved en fortsatt lokalisering ved Huseby. Dagens parkeringsareal vest forGardeleiren bør vurderes lagt under bakken ved en restrukturert adkomstsituasjon. Utvikling av enhovedstruktur i nord – sydlig retning berører parkeringsarealet i stor grad og det vil være naturlig å se dettei sammenheng med tomtens utbyggingspotensial.strukturerende hovedakserEt sentralt rom med utgangspunkt i retningene i dagens bebyggelse kan fungere strukturerende i nybyutvikling. Rommet nord/ syd understreker forbindelsen mot Hovseter. Sør for Gardeleiren er det etablerten akse med utsyn østover mot byen. Ny bebyggelse bør danne tydelige vegger som understrekerromdannelsene. Fra hovedstrukturen kan underordnet gatenett betjene flaten.Bebyggelse langs Sørkedalsveien på Huseby bør henvende seg mot Husebys hovedakse.4.4.3 bymessig akse mot HovseterEn utbygging av Huseby knytter seg naturlig mot Hovseter i nord, da grøntområdet omkranserbyggeområdet for øvrig og atskiller det fra annen tilliggende boligbebyggelse.Med utgangspunkt i god tilgang til parkområde, nærhet til offentlig kommunikasjon, overordnet veinett,sosial infrastruktur og eksisterende boligområde ved Hovseter, har Huseby potensial til å utvikles mot et tettog funksjonssammensatt boligområde. Forbindelsen mot Hovseter og t-banestasjonen bør tydeliggjøresvisuelt og være strukturerende for ny bebyggelse.4.4.4 utnyttelsesgrad og organiseringHusebyområdets sentrale beliggenhet med kort avstand til Hovseter t-banestasjon, tilsier en høyutnyttelsesgrad for byggeområdet. Dette er i tråd med overordnede planer og bygger opp om en byutviklingrundt eksisterende banenett.En byutvikling ved Huseby krever etablering av gode offentlige byrom som ramme rundt variertebyfunksjoner. Funksjonsblanding i bygningsmassen der forretninger og service orienteres mot sentralegaterom vil redusere privatisering av fellesarealer på bakkenivå. Boliger bør i utgangspunktet ikke ligge iførste etasje mot offentlige gang- og gatestrukturer. Inngang til boligene fra gaten vil kunne aktiviserefellesarealene og organisere bebyggelsen på en mer bymessig funksjonell måte. Det bør legges til rette forintegrering av off./privat service som del av boligbebyggelsen.Bebyggelsesstrukturen bør forholde seg til en gatestruktur. Huseby bør utvikles med tanke på å oppnå etmangfoldig byliv hvor rekreasjon både i byrommene og i det grønne inngår. Byggeområdet Gardeleirenligger mot park og rekreasjonsområder og private uteareal kan begrenses til et minimum til fordel foroffentlig tilrettelagte og varierte by- og parkrom. Skille mellom offentlig og privat defineres klart for å30_______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

ivareta en inviterende og allment tilgjengelig karakter og sikre bruk av omgivelsene ut over områdets egnebeboere.Boliglameller med intern tverrforbindelse ihøyden. Integrering av lokal service i 1. etg.Inngang til boligheis og intern gangstrukturfra gaten som eget glassbygg. Sandvika.Arkitektkontoret Kari Nissen Brodtkorb AS.Foto PBE.Med områdeprogrammet ønsker man å belyse utbyggingstetthet innen byggeområdet på Huseby. Størrekonsentrasjon av bebyggelse gir flere boliger og økte muligheter for å utvikle stedlig servicetilbud i tilleggtil noe næring. Men konsentrasjon betyr også større tetthet i bebyggelsen, økte byggehøyder, mer lokaltrafikk og økte krav til gode uteområder i tilknytning til boligene.I parallelloppdragene ble ulik bebyggelsesstruktur og tetthet vurdert. For området innenfor regulertbyggeområde ble det foreslått byggehøyder på 3-4 og 4-5 etasjer. Dette tilsvarer utnyttelsesgrader påmellom 100 og 120 %. Forslagene viser også at både lamellstrukturer og mer åpne karréstrukturer medinnslag av punkthus kan gi svar på ønsket bymessighet for bebyggelsesstrukturen og ivaretar hensynet tiloffentlighet i byrommene.Et nærliggende eksempel åsammenligne en slikboligutbygging med er dentettheten vi finner for Elmholtboligsameie (Olsens Enke) påSkøyen i Oslo. Utbyggingen på380 boliger fordelt på 4–5etasjer gir en utnyttelsesgradpå rundt TU = 100 %. Dettetilsvarer 10 boliger pr da.Kilde PBE._______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 200531

Eksempel på bymessig bebyggelsesstruktur for Huseby, orientert mot de to hovedaksene. Illustrasjonen tilvenstre viser fase 1 med eksisterende Gardeleir. En blanding av punkthus, lamell- og åpen karréstrukturlegger til rette for offentlighet mot gatestrukturen. Bebyggelsen åpner seg mot grøntområde og kveldssol ivest.Til høyre er Gardeleiren i en fase 2 foreslått utbygd med en karréstruktur. Samlet utbygging innenfordagens regulerte byggeområde legger her til rette for opptil 1400 boliger. Rundt 200 av disse ligger påtomt som vurderes å inngå i grøntregnskap.LPO arkitektur & design og Grindaker, parallelle oppdrag for Skifte Eiendom for Husebyskogen, 2003.Forslag til bymessig bebyggelsesstruktur for Huseby, vist som åpen karré- og lamellstruktur. Illustrasjonenviser fase 2 etter full utbygging med delvis ombygd Gardeleir. Bebyggelse i 4-5 etasjer gir innenfor regulertbyggeområde mulighet for i overkant av 900 boliger.Spor Arkitekter, parallelle oppdrag for Skifte Eiendom for Husebyskogen, 2003.32 _______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

En noe høyere utnyttelse finner vi for Lysaker Brygge (TU = 220 %). Boligbebyggelsen her er på 5-6etasjer. Rundt 460 boliger er organisert i åpen karréstruktur. Prosjektet er kjennetegnet av svært høymaterialkvalitet og gode felles uterom. Private oppholdsarealer ute er i stor grad løst som balkonger.Indre gårdsrom ved Lysaker Brygge, tegnet av Arkitektkontoret Kari Nissen Brodtkorb AS. Foto PBE.Utsikt mellom boliglamellene fra indre gårdsrom. Lysaker Brygge. Sommeren 2004. Foto PBE._______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 200533

4.4.5 boligsammensetningDet er en overordnet målsetning å legge til rette for en variert boligsammensetning. Fordeling avleilighetsstørrelser og typer må ses i sammenheng med det generelle boligtilbudet i bydelen. Det er f. eks enmangel på mindre leiligheter. Varierte tilbud vil kunne legge til rette for en bedre demografisk sammensattbefolkningsgruppe for Huseby. Sosiale og alternative boligtilbud må i denne sammenheng vurderes i videreplanarbeid.4.4.6 program og rolleDet nye byområdets rolle og innhold må utdypes i videre planavklaringer og ses i forhold til andreomkringliggende knutepunkter. Husebyområdet vil kunne være mulig senter for nye offentlige funksjoner,men bør ikke komme i konkurranse med handels- og bydelssenteret Røa. Dette kan være offentligefunksjoner koblet til nye offentlige behov i de vestlige bydeler som ny kirke, politi, svømmehall oglignende. Forholdet til omkringliggende sentre bør derfor avklares, og særskilt forholdet til Røa. Likeledesmå trafikkbildet en slik utbygging vil medføre tas med i betraktningene.Hovseterområdet har i dag omtrent 5000 innbyggere. En tett byutvikling av Huseby der Gardeleirensarealer over tid inngår vil kunne legge til rette for rundt 3000 beboere. En slik utbygging vil gi grunnlag forå etablere noe lokal service.4.4.7 utbyggingsfaserI en første fase vil Gardeleiren fortsette virksomheten ved Huseby. En sivil utbygging vil i stor grad kunneskje uavhengig av Gardeleirens bruk av området såfremt adkomst- og parkeringssituasjon tilpasses fasene iny områdeutvikling. Gardeleirens behov ut over dagens bygningsmasse bør avklares før øvrig utbyggingved Huseby skjer. Skifte Eiendom har antydet et parkeringsbehov på ca 100 plasser for Gardeleiren. Disseplassene bør over tid etableres under bakken i forbindelse med byutvikling av dagens parkeringsareal.3 mulige faser for en byutvikling ved Huseby. Fase 1 til venstre viser en utbygging av FO-byggets tomt meddagens atkomstvei. Fase 2 viser utvikling av Gardeleirens parkeringsareal der ny hovedakse etableres innfra Sørkedalsveien. Arealet sør for Gardeleiren utvikles såfremt Gardeleiren kan frigi området. Fase 3viser en utvikling av Gardeleirens areal når virksomheten her er lagt ned.. LPO arkitektur & design ogGrindaker, parallelle oppdrag for Skifte Eiendom for Husebyskogen, 2003.Dagens atkomstvei og kryss mot Sørkedalsveien bør ses i forhold til mulige framtidige utbyggingsetapper.Den utskilte tomten for tidligere FO-bygg har veirett over Forsvarets private vei fra Sørkedalsveien og34_______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

enytter dagens atkomstvei som avgrensning av eiendommen mot øst. Gardeleiren har i fradelingssakensagt fra seg muligheten til å benytte veien. Mulighetene for å integrere denne adkomstveien ibebyggelsesstrukturen for Huseby er vist i alle forslagene fra tidligere parallelloppdrag. I en fase 1 kandenne veistrukturen gi adkomst til utbyggingsområdet.I en fase 2 kan hovedakse gjennom området mot Hovseter etableres. Hovedaksen vil først kunne realiseresnår Gardeleirens parkeringsareal inngår i byutviklingsplanene. Hovedaksens møte med Sørkedalsveien ogvidere tilknytning mot Hovseter må vurderes i lys av betydningen av større fysiske inngrep for å sikre en sågod sammenbinding av områdene som mulig. Dagens atkomstvei til FO-bygget knyttes til hovedaksen viaen tverrstruktur.En mulig fase 3 oppstår hvis Gardeleiren velger å flytte ut av området. Adkomst til Gardeleirensbyggeområde vil kunne skje fra hovedaksen.4.4.8 trafikkSørkedalsveiens kapasitet tilsier fokus på etablering av et bedret kollektivtilbud til området ved enutbygging. Utbyggingens tetthet og parkeringsandel må ses i forhold til trafikkvekst.Sørkedalsveien utgjør en stor barriere og skaper støy- og luftforurensningsmessige utfordringer. Eneventuell større områdeutbygging vil øke aktualiteten, muligheten og nødvendigheten av å utredemiljøforbedrende tiltak for Sørkedalsveien:• Hensynet til boligbygging, der utemiljø er viktig• En større utbygging gir muligheter for økonomisk samarbeid rundt finansiering av veitiltak• Skjerpede krav til maksimale støy- og luftforurensningsnivåerTiltak som kan være aktuelle i forbindelse med Sørkedalsveien i det videre arbeidet:• Kulvert for Sørkedalsveien i krysset med Stasjonsveien kombinert med lokk som forbinder ogintegrerer Hovseter og Huseby med en bymessig lokalgate/-strøk• Buffersone med terrengarrondering, skjerming og vegetasjon langs veien mot bebyggelsenDet videre arbeidet må inneholde en analyse av de luft- og støymessige konsekvenser trafikken iSørkedalsveien vil belaste Husebyområdet med. Det må oppgis i hvilken grad Miljøverndepartementetsretningslinjer (støy) og Nasjonale mål (luft) tilfredsstilles i utbyggingsområdene, og i hvilke tilfeller avvikfra retningslinjer/mål anbefales godtatt, med begrunnelse, angivelse av hvilke areal som omfattes ogforurensningsnivåenes omfang.Utover dette forutsettes en grundig gjennomgang med sikte på forbedring av viktige kryssingspunkter formyke trafikanter. Dette for å skape bedre tilgjengelighet til Husebyområdet og dets rekreasjonsmuligheterfor tilliggende boligområder. Det er av betydning å knytte de nye aktivitetene i Husebyskogen sammen medHovseter stasjon og senter.Fremtidige adkomstløsninger til Huseby må vurderes bl.a. i lys av de trafikale virkningene av planlagtfortetting på Røa og en eventuell Røatunnel gir for Sørkedalsveien i dette området. Sørkedalsveien erriksvei og tungt trafikkert og følges av viktig gang- og sykkelvei langs Husebyskogen. Antall avkjørsler ogkryss må derfor begrenses. Forslag om eventuelle ytterligere kryss og adkomster må begrunnes godt._______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 200535

4.5 vurdering av utbygging i grøntområdeBygging i eksisterende grøntområde må begrunnes særskilt, da minst mulig utbygging ønskes iutgangspunktet.4.5.1 Den Amerikanske Ambassades lokaliseringTomt til den Amerikanske Ambassade vist som stiplet strek. Adkomster til ambassaden vist som piler.Ill. Spor Arkitekter.Lokalisering er basert på innspill fra møter der den Amerikanske Ambassade (DAA), byrådsavdelingen forbyutvikling, Skifte Eiendom og Plan- og bygningsetaten har vært representert. Det er vurdert andrelokaliseringer innenfor Husebyskogen, men disse har ikke i tilstrekkelig grad dekket behov for størrelse,adkomst og naboforhold.arealbehovDen Amerikanske Ambassade har et uttalt arealkrav på 40 daa. Innenfor tomten skal det innpasses enbygningsmasse på ca 6 - 8000 m2 BRA fordelt over maks 3 etasjer. I tillegg kommer et sekundært bygg oget vaktbygg. Tomteutnyttelsen regnet for bebyggelsen antas å bli under 20 % TU. I tillegg kommer utendørsparkering. Det er fra ambassadens side satt krav til sikringssone fra bygning til tomtegrense på ca 33 meter(100 ft). Det må regnes med inngjerding av tomten.adkomstAmbassaden har behov for to adkomster. Hovedadkomst foreslås fra Morgedalsveien, biinngang fraSørkedalsveien ved Husebygrenda. Lokaliseringen vil medføre økt trafikk i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsveien, samt i Sørkedalsveien. Dette belyses i reguleringssaken. Tosidig fortau bør vurderes forMorgedalsveien på denne strekningen for å sikre og ivareta tilgjengeligheten mellom Husebyskogen,Morgedalsveien og Makrellbekken t-banestasjon.36_______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

grøntregnskapI henhold til overordnede planer skal det ved omregulering av friområder fremskaffes erstatningsareal.Dette forholdet må avklares i forbindelse med reguleringssak for ambassadetomten. I et slikt grøntregnskapkan et areal på rundt 23 daa øst for Gardeleiren inngå. Arealet er hovedsaklig regulert til idrettsplass oginngår i byggeområdet for forsvarets anlegg ved Huseby. Vanskelige adkomstforhold, stor høydeforskjellog derav liten sammenheng med øvrig bebygd område tilsier at arealet kan vurderes ført tilbake som del avdet regulerte friområdet. Området fremstår i dag som lite opparbeidet og har en begrenset bruk somtreningsområde.Et uregulert område vest for Heimevernshuset på 12,8 daa kan også vurderes som del av grøntregnskapet.Området var tidligere regulert til boliger, som del av boligområdet sør for Husebyskogen. Arealet erubebygd, men inngikk i planene rundt fradelingen av boligtomter fra Husebyskogen. Reguleringen blesenere opphevet (1952?), men uten noen reguleringsmessig tilbakeføring som friområde.Samlet gir de to områdene innenfor Husebyskogen et areal på nærmere 36 daa. Vedtak om opphevet traséfor ny Sørkedalsvei gir ytterligere arealer som kan drøftes i et grøntregnskap. Dette vil bli ivaretatt ireguleringssaken for ambassaden.Ill. PBE.Mulig erstatningsareal for denAmerikanske Ambassade vedutbygging i friområdet. Samletareal for merket område er på23,1 daa.stedsutvikling ved MakrellbekkenEn ambassadelokalisering ved Makrellbekken griper inn i et viktig grøntareal i byen. Tomten redusererogså tilgjengeligheten til Husebyskogen fra Sørkedalsveien, Morgedalsveien og Makrellbekken t-banestasjon. Å knytte sammen eksisterende grønt- og turdrag i området er avgjørende for å sikre tilgang tilfriområdet fra øst. Følgende turveiforbindelser bør sikres:• turveidrag mellom Makrellbekken og Husebyskogen sør for Njårdhallen• turvei- / grøntdrag mellom tidligere regulert trasé for ny Sørkedalsvei, Makrellbekken (A3) ogHusebyskogen• turvei i grøntdrag ved Husebygrenda mot Husebyskogen_______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 200537

Plassering av bebyggelse på tomten bør ses i forhold til hvordan man i størst mulig grad kan ivaretahensynet til det sammenhengende grøntområdet Husebyskogen og biologisk mangfold. Det bør tilstrebesklare grenser mellom bebygd område og grønne arealer innenfor tomtens avgrensning for å ivareta nevnteforhold. Parkering bør i størst mulig grad ligge under bakken. Hensynet til sikkerhet for Den AmerikanskeAmbassade vil trolig være styrende for valg av plassering av bygningsmassen.Hovedprinsipper for utvikling ved Makrellbekken. Ill. PBE.Som mulig alternativ til en sentral plassering av ambassadebygningen på tomten, bør en lokalisering motdet nordøstre hjørnet vurderes innenfor gitte sikkerhetskrav. Alternativet vil kunne gi en størresammenhengende grønnstruktur. Forholdet til Makrellbekken som sted bør inngå i vurderingene rundtplassering av bebyggelse. Morgedalsveien som adkomstvei til ambassaden vil få en endret trafikal rolle fradagens situasjon. Veistrekningen forbi ambassadetomten bør utvikles som gatestruktur for å ivareta en merrepresentativ og offentlig rolle.4.5.2 skoler/ barnehagerEventuelt ny skole i bydelen bør fortrinnsvis lokaliseres til et område som har lang skolevei. Ved Hovseterligger det i dag en rekke ulike skoler. Det er usikkert hvorvidt en utbygging ved Huseby (600 – 1400boliger) vil utløse behov for ny skole ved Hovseter. Justering av skolekretsenes grenser bør vurderes ved enstørre boligbygging ved Huseby.Dagens Heimevernshus er av lokale interesser foreslått som mulig lokalisering av en mindre grendeskole(privat småskole basert på Montesorri pedagogikk), alternativt barnehage for nærmiljøet. Beliggenheten ersentral i forhold til boligområde sør for Husebyskogen og nærhet til friområde. En større skoleutbygging utover tomten anses å være uheldig for grøntområdets størrelse og utstrekning.Barnehageutbygging vil for øvrig være tema for den enkelte boligutbygging i området.38_______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

4.5.3 idrettsanleggGarden trenger både ekserserhall og idrettshall i nærheten av Gardeleiren. Ekserserhall er til bruk medvåpen, støvler, utstyr med mer, idrettshall til vanlig kroppsøving. Gardeleiren bruker i dag hall på Fornebutil ekserserformål. For kroppsøving benyttes Kolsås, ellers trener de utendørs. Det opplyses fra Forsvaret atdet er få alternativer i nærområdet og at Garden må transporteres langt for å finne tilfredsstillende løsninger.Idrettsarealer kan være positive aktiviteter i tilknytning til friområder og/eller kombinert med andre fritidsogkulturformål. Oslo Idrettskrets og Friluftsetaten opplyser at behovet for haller og fotballbaner/idrettsplasser i Oslo vest er stort. Spesielt i tilknytning til nye skoler i området er det viktig at detsamlokaliseres med nye idrettsanlegg. Dette ses på som en egen utredning fra Plan- og bygningsetatensside.Alternative lokaliseringer for eventuelt ny idrettshall i området. Ill. PBE._______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 200539

4.6 innspill til områdeprogrammet etter høringOmrådeprogram for Husebyskogen var ute til høring i perioden 22. november til 17. desember 2004, medforlenget frist til 10. februar 2005. Sammendrag av høringsuttalelser og bemerkninger følger saken somvedlegg 3. Nytt kapittel 4.6 er en tematisk gjennomgang av de viktigste innspillene til områdeprogrammetetter høring.4.6.1 Husebyskogen – bruks- og verneinteresserUttalelser til områdeprogrammet har avdekket mange og ulike interesser knyttet til bruken av grøntområdeti Husebyskogen. Interessene er til dels i konflikt med hverandre. Sikring av biologisk mangfold vil kunnekreve at deler av friområdet gjøres mer utilgjengelig som skjermingstiltak. Samtidig er det sterke interesserknyttet til å øke friområdets tilgjengelighet og legge til rette for ulike idrettsaktiviteter. Eksempelvis åetablere en ferdselsåre gjennom friområdet tilrettelagt for rulleskibrukere. Bruk, grad av kultivering ogopparbeidelse er som tidligere drøftet i områdeprogrammet et tema for videre planlegging.Ved graving innenfor Husebyområdet kreves det særskilt varsling til relevante verneinstanser. I forbindelsemed kartlegging av tomt for Den Amerikanske Ambassade er det avdekket stort potensial for arkeologiskefunn i området. Høringsuttalelsene har også gitt innspill på særegne geologiske forekomster i området somdet knytter seg verneinteresser til. Det kan være aktuelt å sikre forekomster gjennom regulering.Grunnforurensning kan forekomme i området etter mulig skyteaktivitet fra Garden. Det knytter segverneinteresser til biologisk mangfold. Bekker i området må i størst mulig grad holdes åpne med ensikringssone på 20 m på hver side (jfr Grøntplan for Oslo). Andre viktige forhold er å sikre størst muliggrad av sammenheng og størrelse i grønnstrukturen. Dette bør også ivaretas innenfor ambassadetomten.Byantikvaren vurderer nasjonale verneverdier knyttet til ulike forsvarsinstallasjoner i området og vilkomme tilbake til dette på et senere tidspunkt. Gardeleiren vurderes med hensyn på bygningsvern.Verneinteresser knyttet til husmannsplassene London og England er tidligere omtalt i områdeprogrammetunder kapittel 3.4 bebyggelse og er uendret.4.6.2 GrøntregnskapUtbygging i friområder utløser krav til erstatningsarealer. I ”rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn ogunges rettigheter i planleggingen” vises det til at det dreier seg om fullverdige nye arealer og ikke arealersom i praksis allerede er i bruk for ulik lek og aktivitet. Arealenes beskaffenhet, dvs om de er egnet forbruk, og beliggenhet må også være av en slik karakter at de kan betraktes som reelle erstatninger til fristiltearealer. Nærhet til de som skal bruke arealene må være ivaretatt. Følgelig er det ut fra en totalvurdering avarealene, der også sammenhengen disse arealene inngår i, som er det avgjørende punkt for om man anserkravet som innfridd.Under punkt 5d sier retningslinjene:” Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller eregnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging elleromdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av arealegnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt b ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behovikke blir oppfylt”.Punkt 5b sier:”I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Detteforutsetter blant annet at arealene:- er store nok og egner seg for lek og opphold- gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider- kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne.”40_______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

I ”Grøntplan for Oslo” stilles det krav til at utbyggingstiltak i friområder vurderes i forhold til en sjekkliste.Denne sjekklisten stiller krav til dokumentasjon med konsekvensvurderinger av forhold som berørerlandskaps-, rekreasjons- og naturverdier, samt krever en redegjørelse for hvordan tap av arealer knyttet tilbarn og unges lek tenkes kompensert.I reguleringssaken til Den Amerikanske Ambassade er det stilt krav til å fremskaffe erstatningsarealer.Dette er også drøftet i områdeprogrammet, der man har søkt å vise til arealer som allerede ligger innenforeiendommen Husebyskogen. Blant annet i uttalelse fra Helse- og velferdsetaten påpekes det at foreslåttearealer ikke kan betraktes som reelle kompensasjoner. Arealregnskap tilknyttet ambassadereguleringenfremstår som fortsatt uavklart. Gardens eget uttalte behov og nylig oppført midlertidig ekserserhall, vilsannsynligvis medføre at foreslått erstatningsareal øst for Gardeleiren reduseres til 12 daa. I høringsutkasttil regulering av ambassade drøftes for øvrig uregulert areal øst i Husebyskogen (8 daa) ogHeimevernshusets arealer (5 daa) å inngå i arealregnskapet. Sistnevnte er foreslått regulert til grendeskole iområdeprogrammet. Arealer tilknyttet Holmenkollen leir foreslås å erstatte resterende del.Plan- og bygningsetaten er fortsatt av den formening at arealene i så stor grad som mulig må erstattes inærheten av grunneier som er staten. Som en kompensasjon for Bueskytterjordet bør en gruslagt slette sombenyttes til parkering sør for FO-bygget inngå i vurderingene rundt erstatningsområde, selv om arealet i dager regulert til friområde.En mulig utvidelse av Njårdanlegget , som drøftet nedenfor som følge av høringsuttalelsene, vil tilsvarendeutløse krav til erstatningsarealer da også dette området er regulert til friområde.4.6.3 Byggeområde på HusebyHøringsuttalelsene har i mindre grad hatt fokus på utbyggingsområdet ved Huseby. De viktigste forholdenesom er tatt opp omhandler utbyggingens tetthet og de konsekvenser en tyngre utbygging vil ha på områdetsom trafikkøkning i Sørkedalsveien og behov for sosial infrastruktur som eventuelt ny skole og barnehager.Plan- og bygningsetaten har ikke funnet grunn til å endre foreslått tetthet for utbyggingen og viser tilvurderingene knyttet til kapittel 4.4. Liste over temaer for videre utredninger er utvidet og presisert for flereforhold som omhandler trafikk og miljø. Dette gjelder blant annet kryssløsninger med Sørkedalsveien.Garden presiserer at de pr i dag fortsatt har et behov for å bruke Gardeleiren og ved flytting av rekruttskoletil leiren intensiveres bruken. Gardens behov for bruk av Husebyskogen og eventuelle tilrettelegginger forandre brukergrupper må avklares. Dette forholdet må også ivaretas av en utbygging av tidligere FO-tomt.Områdeprogrammet har drøftet en utbygging med hovedvekt på boliger og boligrelaterte tilbud.Omfattende forretnings- og næringsutvikling anses som ikke ønskelig i området. Allmennhetens tilgang tilområdet må tillegges vekt. Se for øvrig tidligere drøftinger av bruk av området, kap. 4.4.4.6.4 SkolebehovOmrådeprogrammet viser til en utbygging av Huseby over 2 faser, før og etter eventuell avvikling avGardeleiren. Tallmateriale basert på parallelloppdrag for Husebyskogen (vedlegg I) viser en utbygging foren første fase på ca. 4-500 boliger. Med Gardeleirens byggeareal vil området totalt kunne romme rundt1200 boliger.Undervisningsbygg Oslo KF opplyser at barn fra området vil sokne til Huseby skole (1-7).Ungdomsskoletrinnet vil sokne til Hovseter skole (8-10). Når Bogstad skole står ferdig høsten 2005, blir detforetatt en forskyvning av elever fra Huseby skole til Voksen skole og fra Voksen skole til Bogstad skole.Huseby og Voksen skoler vil ved denne forskyvningen få et elevtall som er tilpasset kapasiteten vedskolene. Huseby skole har ikke kapasitet til å ta imot nye elever. Hovseter skole er helt sprengt, og mange_______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 200541

elever må i dag henvises til naboskoler. Sammenfallende informasjon er innhentet fra Byrådsavdeling forbarn og utdanning.De ovennevnte skolene sammen med andre skoler i nærområdet, har ikke kapasitet til å ta imot nye elever.Dersom det bygges ut familieboliger i bydel Vestre Aker, må skolekapasiteten øke. 1500 familieboliger girifølge byrådsavdelingen et snitt på 125 barn per alderstrinn.Som følge av ovennevnte forhold vil en boligutbygging ved Huseby kreve at det innenfor byggeområdetavsettes tomt til barneskole. Tallet fra byrådsavdelingen kan være noe høyt, basert på Plan- ogbygningsetatens erfaring fra andre nyere byutviklingsområder, men gir en indikasjon på områdetsskolebehov.For øvrig har områdeprogrammet pekt på muligheten til en barnehage/ lokal grendeskole forHeimevernshuset. Tomten drøftes for øvrig å inngå i grøntregnskap ved en omregulering tilfriområde. Høringsuttalelsene har ensidig vært positive til forslaget og etaten velger å opprettholdesin anbefaling for tomten.4.6.5 Den Amerikanske AmbassadeHøringsuttalelsene har vist en massiv motstand mot å legge tomt for den amerikanske ambassadetil regulert friområde i Husebyskogen. Områdeprogrammet har lagt vekt på å sikre sammenheng igrøntstruktur og turveisystem. Da områdeprogrammet behandles parallelt med reguleringsplan fortomt til Den Amerikanske Ambassade, vil de viktigste forhold som berører ambassadelokaliseringdrøftes i reguleringssaken. Dette gjelder særskilt risiko- og sikkerhetsvurderinger.Ambassaden krever to adkomster. Det er ikke tatt stilling til valg av hovedadkomst. Beboere iområdet ønsker i stor grad hovedadkomst fra Sørkedalsveien. Statens Vegvesen stiller seg kritisketil nok et kryss i Sørkedalsveien og ønsker fortrinnsvis Morgedalsveien som hovedadkomst.Kryssing av sykkelfelt langs Sørkedalsveien krever tiltak som sikrer syklistenes situasjon. FraSamferdselsetaten er det påpekt at det er viktig at fortau langs Morgedalsveien forlenges søroverfor å gi sammenheng i veisystemet.424.6.6 Njårdhallen idrettsanleggStatus virksomhet og arealbrukNjård er en idrettsklubb med nedslagsfelt i Oslo nordvest, og med anlegg på begge sider av t-banen vedMakrellbekken. Njårds tennisbaner ligger til Jensmessveien i øst, Njårdhallen og Nye Njårdhallen i vest.Klubben har over 2000 medlemmer fordelt på 8 idrettsavdelinger.Njårdhallen (fra ca 1960) har en hallflate på ca 2600m2 som i hovedsak benyttes til tennis (4 baner),rytmisk sportsgymnastikk eller trampett/rumbling. Underetasjen har garderobeanlegg og er for øvrig utleidtil helsestudio (1800m2) og Oslo Fekteklubb (330m2). Til hallen er knyttet administrasjonsbygg og en litengymsal (200m2). Nye Njårdhallen (fra ca 1980) har en hallflate på ca 1000m2 pluss garderobeanlegg. Denbenyttes hovedsakelig til basketball og håndball. Anleggene leies ut på dagtid bl.a. til idrettslinjer på Wangvg skole, og til bedrifter i området. På kveldstid har klubben underkapasitet, og leier lokaler på skoler inærheten og på Idrettshøyskolen.Anlegget har god tilgjengelighet med t-bane og har direkte kjøreadkomst fra Sørkedalsveien. Det eravgiftsbelagt bilparkeringsplass til ca 15 biler rett utenfor hovedinngangen, og vesentlig større kapasitetlangs vei og på asfaltert utebane rett øst for hallen. Utebanen benyttes nå kun til parkering, om kvelden foridrettsutøvere, på dagtid også i stor utstrekning for park & ride fra Makrellbekken st._______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

Flyfoto av Njårdanlegget sett mot Sørkedalsveien. Turveidrag og Makrellbekken t-banestasjon til høyre.Reguleringsmessige forholdHele området er begrenset av Morgedalsveien, Sørkedalsveien, t-bane og adkomstvei til boligblokker iMorgedalsveien 39 m.fl. er i hovedsak regulert til friområde. Underformål er idrettsanlegg og turvei.Området (inkl. husmannsplassen Gjetebråten) eies av Oslo kommune og inngår i overordnet turveisystem(A3) som vedtatt i Grøntplan for Oslo.Det ble i 1999 fremmet to alternative prinsippforslag til utnyttelse av området tilstøtende Njårdhallen i øst.Forslag til svømmehall med treningssenter (tot. BRA 7800 m2 fordelt over 2 etasjer + 2 underetasjer) ogforslag til idrettspark for Njård (grunnflate 2500 m2 med flerbrukshall og hall for blant annet turn).Idrettsparkforslaget viste mulig samlokalisering med svømmehall. Forslagene fikk negativ anbefaling ogble avslått av byrådet (sak 1488/99). Det ble i avslaget vist til andre prosjekter for idrettshall/svømmehall iområdet, men hovedbegrunnelsen for avslaget var konflikten med overordnet turveidrag og mangel påerstatningsarealer ved omregulering av friområde.Eksisterende idrettsanlegg er regulert til friområde.BehovsvurderingPlan- og bygningsetaten har sommeren 2004 i annen sammenheng vurdert behovet for idrettsanlegg i vestredel av bydel Vestre Aker. I denne sammenheng ble også Njårds behov kartlagt, da klubben har et betydelignedslagsfelt.Klubben hevder de ikke har kapasitet til å aktivisere barn og ungdom i ønskelig omfang på ettermiddagstid.De viser også til henvendelser til Garden og Persbråten videregående skole med sikte på samordning avbehov ved Njårdhallen med soldater og elever som dagtidsbrukere. Klubben oppga for et år siden etaggregert behov (sum av oppgaver fra enkeltavdelinger) på ca 4000m2 nye arealer. Dette har de i notatdatert 28.1.2005 revidert, og prioriterer nå flerbrukshall og aktivitetsbygg – et multiidrettsanlegg for ulikeidretts- og kulturaktiviteter. Arealer er ikke spesifisert. I tillegg er klubben sterkt opptatt av uteanlegg forski, og særlig tilknytning til Husebyskogen og til turveidraget i øst. Sistnevnte kan utvikles til også å kunnebrukes som skileikanlegg der også den gamle Skuld-bakken opprustes.Den kartleggingen PBE gjorde sommeren 2004 bekrefter betydelig underdekning på idrettsanlegg i områdeti forhold til landsgjennomsnitt og Oslo Idrettskrets’ kriterier. I Oslo er det i dag ca 12.000 innbyggere pr_______________________________________________________________________________________ 43Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

idrettshall, omtrent det dobbelte av landsgjennomsnittet (6.000). Regner vi bare tidligere bydel Røa, finneskun en idrettshall, Hovseterhallen, til 20.000 innbyggere. Tas Njårds anlegg med, blir nedslagsfeltet størreog gir ca 10.000 mennesker pr hall. Det er nå konkrete planer for en 1000 m2 idrettshall ved Persbråten vgskole som del av skoleutbyggingen, og Garden ønsker å dekke sitt eget behov ved/i Gardeleiren. Dette ervesentlig mer hensiktsmessig for dagtidsbruken, da avstanden til Njårdhallen ville medføre betydeligtidsspille i forbindelse med hver eneste kroppsøvingstime.I tillegg arbeides det videre med tomt for flerbrukshall i forbindelse med omregulering av trase for ”NySørkedalsvei”, med utgangspunkt i planforslag fra tidligere bydel Røa fra 1998. Lokalisering av fremtidigflerbrukshall kan bli enten langs Landingsveien som tidligere foreslått, eller nærmere Voksen skole.Avklaring av arealbehov for idrettsanlegg synes med dette bedre dekket i Oslo nordvest på sikt enn hva detkunne se ut til for et år siden, og ”presset” på området ved Njårdhallen tilsvarende redusert. En flerbrukshallmed særlig tilretteleggelse for turn/rytmisk sportsgymnastikk virker det likevel realistisk at klubben vilkunne fylle, og det bør legges til rette for slik etablering, fortrinnsvis med garderobeanlegg ogatkomstforhold tilpasset tilstøtende anlegg for utendørsidrett.Utviklingsmuligheter, atkomstforhold og forhold til turveidragDet synes i prinsippet å være tre muligheter for å videreutvikle Njårds anlegg:1. Fraflytting av nåværende anlegg og reetablering i nytt område som gir mulighet for større,samlet utbygging. Klubben har selv vært inne på dette, men da under forutsetning av at det kanskje i samme del av byen, og med utgangspunkt i et betydelig utviklingsbehov. Områdetnordvest i Husebyskogen har vært nevnt i denne forbindelse. PBE ser ikke på en slik flyttingsom realistisk, både fordi aktuelle tomter har stor alternativ bruksverdi, klubbens behov nåsynes noe mer begrenset, og fordi alternativ bruk av eksisterende anlegg er begrenset.2. Ekspansjon på vestsiden av Morgedalsveien. Dette vil gi større romslighet og frihet i utformingenn utvikling mot øst, og mer naturlig tilknytning til Husebyskogen som utearealer, særlig forskitrening. En slik løsning vil gi mer naturlig bruk av Morgedalsveien som hovedatkomst, medtilsvarende muligheter for atkomstsanering langs Sørkedalsveien. Den vil heller ikke forverreforholdet til turveidragene i øst. Dette alternativet er ikke realiserbart dersom ambassadenlokaliseres her. Alternativet kommer i noen grad i konflikt med allmenn bruk av de aktuellearealene til friområdet, men i vesentlig mindre grad enn om de bygges ut til ambassade.3. Ekspansjon øst for eksisterende anlegg. Av de tre mulighetene vil dette alternativet gi bestforutsetninger for direkte tilknytning mellom alle deler av det fremtidige bygningskompleks.Utbygging vil måtte skje parallelt med eksisterende Njårdhall, men på en slik måte atavgrensningen mot turveidraget både i arrondering og utforming tilpasser seg dette.Kjøreatkomst, som allerede i dag er komplisert og i konflikt med turveidraget, må vedvidereutvikling vurderes flyttet.Etter PBEs vurdering er ekspansjon øst for eksisterende anlegg mest realistisk av de tre, og bør legges tilgrunn for videre arbeide.Nytt hallkompleks realiseres over nåværende utebane, fortrinnsvis trukket noe mot sør. Ved avgrensning ogutforming må det tilpasses turveidrag i øst og nord, husmannsplassen Gjetebråten i sør, se prinsippskisse.Turvei A3 i Makrellbekken sikres sammenheng nordover ved å flytte fotgjengerfelt i Sørkedalsveien noemot øst. Turveien må også sikres forbindelse mot fotgjengerfelt ved t-banen og videre forløp mot nyttturveidrag mot Bogstad Camping (fristilt trasé for ny Sørkedalsvei). Turvei mellom turvei A3 og A4 iMærradalen er regulert mellom Nye Njårdhallen og adkomstvei til Morgedalsveien 39. Utbygging somovenfor skissert vil ikke berøre denne tverrforbindelsen (se skisse nedenfor).44_______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

Skravert område angir mulig areal for en eventuell utvidelse av Njårdanlegget, der sammenhengendeturveisystem i området er ivaretatt. Ill ved PBE.Kjøreatkomst bør av hensyn til turveien flyttes vest for fotgjengerfeltet, med bare på/avstigning foranhovedinngangen. Parkering bør legges under nytt hallkompleks. Alternativt kan kjøreatkomst til p-anleggskje fra Morgedalsveien mellom dagens gamle og nye Njårdhall.Skisse til utvidet Njårdanlegg, med eventuelt ny hall øst for dagens anlegg og forslag til endret adkomst fraSørkedalsveien og endret gangmønster. Ill ved PBE._______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 200545

5 anbefaling5.1 anbefalt utviklingHusebyskogen. Ill. PBE.• Grøntområdets verdi som en sentral del av byens overordnede grønnstruktur skal ligge til grunn foren restriktiv holdning til utbygging i Husebyskogen. Hensynet til biologisk mangfold tilsiervarsomhet i forhold til inngrep i grøntområdet. Deler av friområdet kan være aktuelt å regulere tilspesialområde – naturvern. Husebyskogen kan over tid opparbeides som naturpark med punktviskultiverte byparkmessige innslag.• Dagens regulerte byggeområde utvikles etappevis til et bymessig tett boligområde med innslag avlokal service, næring og kultur. En utnyttelse av tomten på TU = 100 – 120 %, med byggehøyderpå fra 4-6 etg., anses som akseptabel tetthet for byggeområdet. Regulert byggeområde øst forGardeleieren vurderes for hele eller deler av området omregulert til friområde som konsekvens avarealregnskap tilknyttet omregulering til ambassade.• Forbindelsen til Hovseter og t-banestasjon vektlegges som strukturerende hovedakse. Bebyggelsenkonsentreres og orienteres mot offentlige byrom som knytter seg til hovedaksen. Adkomster ogkontakt til det grønne skal sikres for allmennheten.46• Utvikling av FO-bygget med tomt skal innordne seg en faseplan som ivaretar en helhetligbyutvikling strukturert i forhold til skisserte hovedakser på Huseby. Dagens adkomstvei skal på siktintegreres i en gatestruktur som knytter seg til hovedaksen._______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

• For Heimevernshuset og tilhørende tomt bør det vurderes bruksendring/ omregulering medhenblikk på nabolagets behov for barnehage/mindre grendeskole i nærområdet.• En eventuell idrettshall for bydelen som ønskes plassert på Huseby må komme innenfor dagensbyggeområde og innordne seg de skisserte hovedprisnipp for utvikling langs hovedaksen motHovseter.• Ny skole som følge av utbyggingen ved Huseby må ivaretas innenfor utbyggingsområdet.• Ambassadebygningen vurderes plassert mot det nordøstre hjørnet på tomten innenfor gittesikkerhetskrav, for å ivareta et så sammenhengende grøntområde for Husebyskogen som mulig.Stedsutvikling ved Makrellbekken hensyntas. Tosidig fortau bør vurderes for Morgedalsveien langsambassadetomten.• Ambassadens lokalisering i friområdet tilsier at grøntarealer må erstattes gjennom et grøntregnskap.Områdeprogrammet har vurdert arealer innen Husebyskogen som kan inngå i et arealregnskap, menansvaret for å fremskaffe fullverdige arealer ligger hos Staten og må løses i selve reguleringssaken.Erstatningsarealene bør i så stor grad som mulig løses i nærområdet for å ivareta krav i”rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges rettigheter i planleggingen”.• Eventuell utvidelse av Njårdanlegget må som følge av ambassadelokalisering skje østover motMakrellbekken. Ny hall krever reorganisering av adkomster for å ivareta sammenheng iturveisystemet. Parkering til utvidet Njårdanlegg må løses under bakken med adkomst fraSørkedalsveien, alternativt fra Morgedalsveien. Utbygging i friområdet utløser krav tilerstatningsarealer og må ses i sammenheng med omregulering av ny Sørkedalsveitrasé. Størrelse påanlegget og tilpasning til tomten er avgjørende for om utbyggingen er forsvarlig i forhold tilhensynet til turveidraget. Videre avklaringer må skje som egen reguleringsplanprosess.5.2 videre prosessMottatte bemerkninger er etter høring vurdert og foreligger som sammendrag med bemerkninger somvedlegg III. Et nytt kapittel 4.6 kommenterer i tillegg de viktigste innspillene til områdeprogrammet.Områdeprogrammet skal være førende for videre planarbeid.5.2.1 gjennomføringInnsendte reguleringsplaner må sees i sammenheng med og ta hensyn til arealer utenfor selve eiendommenHuseby. Spesielt er Makrellbekken og Hovseter t-banestasjoner, Hovseter skole og Persbråten skole samtforbindelse til gangveier, turstier og grøndrag utenfor eiendommen viktige premissgivere til nyereguleringsplaner._______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 200547

5.2.2 krav til videre utredningerUnder videre planarbeid (reguleringsplan) må det foretas nærmere utredninger og vurderinger av bl.a.følgende tema:• Bruk av grøntområdet heriblant til ulike idrettsformål vurderes i forhold til vern av biologiskmangfold, grad av opparbeiding og skjøtselsnivå, samt øvrig drift av friarealer• Adkomster og sammenbindende turveisystem, der bla behovet for bro over Mærradalen avklares• Reguleringsgrense for reguleringsplan for Mærradalen, samt sikre verneinteresser knyttet tilbiologisk mangfold innenfor FO - byggets tomt• Type reguleringsformål, utstrekning og innhold for utbyggingsområdet• Utbyggingsfaser og sikring av fremtidig hovedadkomst og gatestruktur• Helhetlige trafikkanalyser og vurderinger av parkeringsdekning og ulik utnyttelse og utbygginginnen området• Kryssløsning for Huseby - Hovseter mot Sørkedalsveien• Behov for fellesanlegg og sosial infrastruktur som skole, barnehager, eldresenter osv. både påbydelsnivå og som følge av en eventuell utbygging ved Huseby• Krav til støy og luftkvalitet for inne- og utendørs oppholdsarealer• Vurdere miljøvennlige energikilder for oppvarming• Håndtering av overvann lokalt ved utbygging• Sikring og kartlegging av forurenset grunn ved graving• Sikring og kartlegging av geologiske forekomster, samt vurdere regulering av verneområde forgeologiske forekomster• Sikring av biologisk mangfold• Avklare nasjonale verneinteresser tilknyttet Gardeleiren og eldre forsvarsinstallasjoner i områdetForhold som direkte berører reguleringen av den Amerikanske Ambassade forutsettes ivaretatt i egenreguleringssak. Dette gjelder forhold som valg av lokalisering, hovedadkomst, sikring av syklisters forholdi kryss ved Sørkedalsveien, fortau langs Morgedalsveien, varslings- og sikringskrav ved gravearbeider(jordforurensning, geologi og arkeologiske funn), ivaretagelse av sammenhengende turveinett og krav tilerstatningsarealer.48_______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

6 Vedlegg 1 -ParallelloppdragSkifte Eiendom har avholdt parallelloppdrag for å belyse utviklingsmuligheter i området. Utgangspunktethar vært å avdekke områdets potensial for utbygging eller tilrettelagt bruk sett i et samfunns- ogbyutviklingsperspektiv. Grunneier har hatt et ønske om å kunne utvikle eiendommen med et anslag på oppmot 2000 boliger. Resultatet presenteres i korthet og kommenteres for å belyse noen av drøftingene som harvært ført i prosessen med områdeprogrammet.6.1 Parallelloppdrag. Illustrasjoner og nøkkeltallDe fire mulighetstudiene er utarbeidet av LPO arkitektur & design as, Lund Hagem Arkitekter AS, SporArkitekter AS og Asplan Viak.Illustrasjonen viser de fire parallelloppdragene. Øverst til venstre Asplan Viaks forslag, øverst til høyreLund & Hagem arkitekter AS, nederst til venstre LPO arkitektur & design og nederst til høyre forslag fraSpor Arkitekter._______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 200549

Parallelloppdragene viser en utvikling med hovedvekt på bolig, park- og naturområde, grunnskole ogidrettsanlegg. I tillegg foreslås en rekke ulike funksjoner innpasset i området: ungdomskole, videregåendeskole, forretning, service, kontor, ambassade, friluftsbad, fellesfunksjoner og tjenester på bydelsnivå,svømmehall, barnehager og samfunnshus. Alle forslagene innpasser ambassade i nordvest, ev. gravlundeller skole.Forslagene spenner fra Asplan Viak som foreslår et totalt utbyggingsvolum på ca. 1000 boliger (utenGardeleiren transformert til boliger) til Spor og Lund Hagem som foreslår ca 1650 boliger. I tillegg foreslåsambassade, skole, idrettsanlegg og næring. Samlet utbygget BRA viser variasjoner mellom ca 180 000 -200 000 m2. Dagens regulerte byggeområde viser lavest utnyttelse i Asplan Viaks forslag med totalt 100000 BRA. Høyeste utnyttelse sees i forslaget fra Spor Arkitekter AS med 124 000 BRA og bygningshøyderforeslås fra 2-12 etasjer.Utviklingsstrategien er i alle parallelloppdragene basert på en videreføring av de tilstøtendenaboområdenes funksjoner og struktur. Forslagene viser høy utnyttelse med bolig og blandetarealbruk på dagens byggeområde ved Huseby.Områdeinndeling brukt i tabell for parallelloppdragene. Ill. PBE.50_______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

LPO arkitektur & design asTU% BRA Etg. Antall boligerOmråde* Formål Tomtearealm 21 ambassade 22 400 33 32 bolig 5 800 50 2 610 2 293 blandet 18 200 123 19 000 4-5 2114 bolig 19 600 127 22 400 4-5 2505 blandet 55 200 114 50 220 4-5 5606 bolig 19 300 98 18 900 4-5 2106b bolig 10 000 126 11 340 10 1407 bolig 29 800 66 17 600 3 1968 bolig 14 000 72 10 080 4112friluftsbad 7 600 61910 skole 12 300 54 211 idrett 13 800 29 2Sum bolig 152 150 1 596Sum totalt* Områdeinndeling viser til figur foran._______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 200551

Spor Arkitekter ASOmråde Formål Tomteareal m 2 TU% BRA Etg. Antallboliger1 ambassade 15 000 53 8 0002 bolig 14 000 96 3 50035næring10 000 8-123 bolig 25 000 94 22 300 4-5 235næring/off1 2504 bolig 15 000 123 18 000 4-5 190næring4005 bolig 14 000 141 19 000 4-5 200blandet6 bolignæringkultur/idrett32 000 57 18 90032 000 78 24 0004004004-5 2557 bolig 21 000 36 7 000 2-4 75off.5008 bolig 14 000 96 13 500 4-6 1409 bolig 36 000 100 36 000 4-6/8-12 41010 skole 14 000 43 6 00011 bolig114 9 000105idrett/næring 13 0005 800Sum bolig 245 000 152 300 1645Sum totalt 204 000* Områdeinndeling viser til figur foran.52_______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

Lund Hagem Arkitekter ASOmråde Formål Tomteareal TU% BRA Etg. Antall boliger1 ambassade 19 400 8 0002 bolig 9 600 4 500 503 blandet 15 700 120 18 840 3-4 1314 blandet 15 300 120 18360 3-4 1285 bolig 43 300 49 000 3 og 10 5446 boligboligbolig6 60025 4006 7009070905 94017 7806 03054-54-589256787 bolig 23 900 30 7 170 2 1118 boligbolig10 40010 30090909 3609 2703-451391179 bolig/idrett 13 400 90 12 060 4-5 ?10 skole 15 100 10 00011 idrett 9 000 8 000friområde 286 800Sum bolig 1 642Sum totalt 510 900 184 310* Områdeinndeling viser til figur foran._______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 200553

Asplan Viak ASOmråde Formål Tomteareal TU% BRA Etg. Antallboliger1 ambassade 18 0002 befals-44 10037 0006303 forlengning og4 gardeleirbolig29 840?5næring/ service633 230?6b105 63 000 4-5/107 bolig 36 300 57 20 700 3 3008 bolig 18 000 57 10 300 2-3 1159 idrettsplass 13 00010 skole 12 00011 svømmehall 11 000friområde 320 000Sum bolig 1045**Sum totalt 535 000* Områdeinndeling viser til figur foran.** Gardeleiren er ikke transformert til boliger54_______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

6.2 Plan- og bygningsetatens kommentarI forslaget til områdeprogram har Plan- og bygningsetaten konkludert med en restriktiv holdning tilbebyggelse innenfor regulert friområde, jmf. kap. 5. Etaten kommenterer likevel idéforslagene ettersomdisse har vært innspill i arbeidet med områdeprogrammet.Idéforslagene viser alle alternative måter å utvide byggeområdene i Husebyskogen. Parkområdene erknyttet mot eksisterende og nye boligområder, til ny skole og idrettshall. Men grøntområdets utstrekning eri alle forslag redusert sammenliknet med dagens situasjon, noe som svekker områdets verdi som park ognaturområde. Bebyggelse griper i varierende grad inn i kjernen av skogsområdet.trafikkAlle forslag viser hovedadkomster med bil til området fra krysset Sørkedalsveien/ Stasjonsveien, fraMorgedalsveien ved Makrellbekken og fra Smithsvingen til nye boliger i randen. Ved full utbyggingforeslår Lund Hagem Arkitekter AS å etablere intern kjørevei fra Husebyleiren til ny vei fra Smithsvingen.Spor Arkitekter AS viser ny kryssløsning i Sørkedalsveien ved Husebygrenda for å betjene utbyggingenmot Makrellbekken. En ny vei som skjærer seg gjennom området reduserer grøntområdets utstrekning ogsammenheng og vil endre områdets karakter. LPO arkitektur og design AS anbefaler at Sørkedalsveiengraves ned og forseres på tvers med broer. Lund Hagem Arkitekter AS foreslår lokk over Sørkedalsveien.Derved reduseres Sørkedalsveien som barriere og forbindelsen mot naboområder og t-banen forbedres.Foreslått funksjonssammensetning og utnyttelse for Husebyskogen kan tilsi stor generering av trafikk. Detrafikale problemstillingene og utfordringene er ikke belyst i parallelloppdragene.utbyggingsfaserParallelloppdragene foreslår utbygging i to faser. Forsvarets overkommando frigjøres og kan bygges omeller rives og nybygges. Ubebygde områder innenfor dagens byggeområde kan utvikles. Utbygging i randenog mot Makrellbekken samt ambassade kan etableres. Fase to kan utvikles når Gardeleiren avvikles ogområdet frigjøres i sin helhet til sivil bruk.Asplan Viak har i hovedsak forutsatt at Gardeleiren opprettholder dagens bruk, og anslår et lavere boligtallenn de andre, ca 500 – 600 boliger innenfor dagens regulerte byggeområde. LPO arkitektur & design ASanbefaler at området sydøst for Gardeleiren bebygges etter at leiren er nedlagt. I tillegg avventes eventuellutbygging av Gardeleiren. Av forslagenes anbefalte utbygging med ca 1 600 boliger totalt, forutsettes ca800 boliger realisert etter en eventuell nedleggelse av Gardeleiren. Med høy utnyttelse er tallenehenholdsvis ca 1 950 boliger totalt og ca 1 050 boliger etter en eventuell avvikling. På Gardeleirens områdeer det foreslått ca 560 boliger ved middels høy utnyttelse og ca 790 boliger ved høy utnyttelse. Lund HagemArkitekter AS foreslår å avvente utbygging av områdene langs Sørkedalsveien, med unntak av en nyidrettshall nær Njårdhallen, inntil Gardeleiren eventuelt nedlegges. Av anbefalte ca 1 650 boliger medbalansert utbygging forutsettes ca 800 boliger bygget etter at Gardeleiren er nedlagt. Med høy utnyttelse ertallene henholdsvis ca 2 100 boliger totalt og herav ca 1 050 etter eventuell avvikling. Ca 550 boliger visespå Gardeleirens område ved balansert utnyttelse.Spor Arkitekter AS viser i sitt forslag at området like syd for Gardeleiren og leirområdet ikke kan utbyggesfør Garden nedlegges. Dette utgjør ca 450 boliger ved middels utnyttelse og ca 530 boliger ved høyutnyttelse. I tillegg har Spor Arkitekter AS foreslått deler av Gardeleiren utnyttet med ca 17 100 m2 BRAoffentlig formål, vist som eksempelvis skole og 1 000 m2 BRA kultur / idrett._______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 200555

drøfting av delområderHusebyskogen kan underdeles i delområder som grunnlag for drøfting av prinsipper for utvikling ellerbevaring. Kriterier for inndelingen er enhetlig karakter i forhold til landskap/ terreng, naboskap ogarealbruk basert på forslagene i parallelloppdragene.Delområder. Ill. PBE.dagens byggeområdeAlle parallelloppdragene viser i hovedsak tett bymessig bebyggelse på flaten ved Huseby og en forsterket, inoen tilfelle overbygget, forbindelse til Hovseter og t-banestasjon. Dette bygger godt oppunder en utviklingbasert på kollektivtransport. En hovedgate/ uterom i forlengelsen av adkomsten fra Sørkedalsveien er detviktigste strukturerende element i forslagene og understreker forbindelsen mot Hovseter. Et underordnetgatenett foreslås for å betjene selve byggeområdet. Plasser orientert mot hovedaksen, fremheves somviktige kommersielle og sosiale tyngdepunkt. Den nye strukturen har stort potensial for å danne urbaneoffentlige uterom som knyttes til stedlige kvaliteter som utsikt, park- og naturområder, nye lokaleservicetilbud, samt forbindelsen til Hovseter, offentlige anlegg, skoler og t-banestasjon.Det foreslås ulike former for åpen karrébebyggelse eller stram lamellbebyggelse som forholder seg til etgatenett. Variert lamellbebyggelse eller punkthus er foreslått i overgangssoner mot grøntområdene.Strukturene kan gi tydelige overganger mellom private og offentlige rom. Mot Mærradalen visesbygningsvolum som åpner seg mot dalen og kveldssol. Gateløpene øst/ vest kan gi flott utsikt. Det vises enutvikling med hovedvekt på boliger og innslag av næring, service, kultur/ idrett og undervisning.Byggehøyder varierer fra 2 til 12 etg. De ulike høydene og bebyggelsesstrukturene vil gi stedet ulikkarakter. Valg av bygningstyper og høyde vil være en viktig faktor i byformingen. Lund Hagem Arkitekterforeslår overbygning av Sørkedalsveien med et markert og bredt strøk som fortsetter sydover forbi FObygget.Spor Arkitekter AS viser en markert plass i møtet mellom strøket nord syd og øst vest som fremstårsom områdets viktigste offentlige urbane rom, et grep som også kan sees i forslaget fra LPO arkitektur ogdesign as. Asplan Viak betoner begge rommene gjennom å vise stor bredde og atskilte kjørebaner medgrønne anlegg i midten.56_______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

MakrellbekkenAsplan Viak foreslår ny svømmehall på dagens p- plass øst for Njårdhallen og parkering mot kryssetSørkedalsveien/ Morgedalsveien, samt grunnskole mot Morgedalsveien. De tre andre forslagene viseridrettshall mot Sørkedalsveien og grunnskole mot sør. Spor Arkitektur AS viser området bebygget medforretning, bolig og idrett. En slik utbygging kan redusere områdets karakter som park. Gardeleirens behovfor treningsfasiliteter tilrettelagt for sambruk vises lokalisert i tilknytning til Njårdhallen. Bekken erfremhevet som naturelement og knytter seg til turveidraget mellom Makrellbekken og Husebyskogen.nordhjørnetAlle forslagene lokaliserer ambassade i nordhjørnet (nordvest). Lokaliseringen vil være i konflikt meddagens regulering til park, som sikrer offentlig tilgjengelighet og ivaretar området ubebygget.Ambassadetomt er siden parallelloppdragene ble gjennomført lokalisert til Makrellbekken for å ivaretaambassadens behov for to uavhengige biladkomster.skogenGrønnstrukturen avgrenses ulikt ved bebyggelsens utstrekning og inngripen. LPO Arkitektur og design asog Asplan Viak foreslår fotballfelt/ idrettsplass anlagt på eksisterende slette langs Sørkedalsveien. Skogenblir i forslagene til Lund Hagem AS og Spor Arkitekter AS gjennomskåret av veier som også betjener entung utbygging foreslått øst for Gardeleiren, mellom Gardeleiren og Makrellbekken. Forslagene innebærerat området i sin helhet fremstår som byggeområde mot Sørkedalsveien. Bebyggelse i randen bryter ulikt inni skogen. I forslagene til Lund Hagem Arkitekter AS og LPO arkitektur og design as markererSørkedalsveien en grense mot Husebyskogen som offentlig park. Asplan Viaks forslag trekker skogen innmellom ny foreslått bebyggelse helt frem til eksisterende villaområde. Skogens utstrekning blir større enn ide andre forslagene men kjernen blir redusert. Skogens viktige rolle i overordnet grønnstruktur og somviktig område for biologisk mangfold tilsier fokus på å sikre grøntområdets utstrekning og sammenheng.Forsvaret må tilpasse sin aktivitet i skogområdet til større grad av sivil bruk av området enn i dag.randenI alle forslagene vises boliger anlagt syd i Husebyskogen, i randen mot Ullern. Smithsvingen forlenges somadkomstvei inn i Husebyskogen. Boligbebyggelse i randen kan få en attraktiv og rolig beliggenhet motHusebyskogen. Asplan Viak foreslår flerfamiliehus eller villaer gruppert langs vei, to klynger med adkomstfra Smithsvingen og en fra Mikjelsbakken. Grepet gir en direkte beliggenhet mot grøntområdet for mangeboliger. Spor Arkitekter organiserer all bebyggelse mot skogen og lar adkomstveien være grense motdagens boliger. LPO arkitektur og design as og Asplan Viak trekker bebyggelsen vestover mot terrengfallved Mærradalen, mens Spor Arkitekter her bevarer et bredere grøntdrag. Lund Hagem Arkitekter bevarerogså et bredere grøntdrag som brytes av bebyggelse på forlengelse av flaten. Økt byggehøydesammenlignet med dagens villaer kan tilsi at bebyggelsen vil fremtre markant i landskapet.flatenForslagene viser bebyggelse i ulik utstrekning på flaten sør for FO-bygget. Felles for alle forslagene eradkomstvei som forlengelse av hovedaksen og utbygging vest for denne, mot Mærradalen.Lamellbebyggelse foreslås på tvers av flaten i øst-/ vestlig retning. Lund Hagem Arkitekter AS viserboligbebyggelse også mot kollen øst for hovedaksen. LPO arkitektur og design as viser et friluftsbad påflaten. Bebyggelse her minsker Mærradalens tilknytning til Husebyskogens kjerne og reduserernaturområdets utstrekning og sammenheng. Området vil preges av bebyggelse og privatiseres. Flaten kanegne seg som ballplass eller lignende, i overgangen mellom to friområder._______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 200557

7 Vedlegg 2 –Friluftsetatens innspillInnspill til områdeprogrammet, datert 10. oktober 2003.Byøkologisk program 2002 – 2014, Oslo• Oslo skal forvalte sitt biologiske mangfold på en bærekraftig måte.• Oslo skal bevare, videreutvikle og forvalte sin blågrønne struktur med marka, vassdragene, fjorden,øyene, parker, friområder og andre grøntområder i samsvar med økologiske prinsipper.• Oslo skal tilrettelegge for økt friluftsliv, mosjon og naturopplevelse.Byøkologisk program danner en viktig planpremiss for håndtering av byens grøntområder. Spesieltbetoningen av økologiske planprinsipper ved forvaltningen av grøntområdene er ny. Dette krever et fornyetfokus på grønnstrukturens nettverk, dens innhold og funksjoner.Biologiske planprinsipperHusebyskogen- Korridorer: elvene Mærradalsbekken og Makrellbekken representerer viktige blågrønne korridorer ibylandskapet, viktige for bystrukturen og biologisk mangfold. På sikt er det ønskelig medsammenhengende elvekorridorer fra sjøen til marka.58_______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

- Grønn øy: Husebyskogen fungerer som en grønn øy i bylandskapet. Skogsarealet bør av biologiskhensyn ha en rund form som sikrer utviklingen av et mest mulig intakt ”kjerne”-område. De ytre deleneav parken vil ha funksjon som buffer.- Nettverk: en sammenheng mellom naturparkområdet og elvekorridorene er ønskelig. Det vilsannsynligvis bidra til økt biologisk mangfold, ved at spredning og vandring fra et område til et annetivaretas.Registrerte naturtyper i området- Naturdatabase med tilhørende kartverk er nå kvalitetssikret for lokalitet 189 og grensene for denverdifulle naturtypen justert (se svart strek på vedlagte kart) ut i fra litteraturgjennomgang og i samtalemed botaniker Harald Bratli. Siste Sjanse gjennomførte 8.10 en biologisk kartlegging og vurdering avHusebyskogområdet. Bare de vestligste delene av området, som er naturlig å se i sammenheng medMærradalen (inngår i lokalitet 189), og et mindre område med svartorsumpskog syd i Husebyskogen(lokalitet 404) innehar verdifulle naturtyper som det er viktig å bevare.Lokalitet 189 er blant de mest verdifulle naturtypene i Oslo kommune, med forekomst av en rekkerødlistearter og andre kravstore arter knyttet til rik skog og kalktørrenger. I november 2002 vedtok bystyretsak om kartlegging og verdsetting av biologisk mangfold i Oslo kommune. Vedtaket presiserer bl.a. at detfor ”for utvalgte lokaliteter (de mest verneverdige og truede områdene) utarbeides egne reguleringsplanermed formål sikring.” Dette området er aktuelt å prioritere for regulering til spesialområde/ naturvern.Området bør derfor som helhet skjermes for ytterligere utbygging og tilrettelegging. Man bør isteden se påmuligheten for å kanalisere ferdselen til andre nærområder, for eksempel sydvest for Husebyleiren, ogeksisterende turveier i Mærradalen. I samsvar med bystyresaken, som også sier at ”Oslo kommunesnaturdatabase med tilhørende digitalt kartverk implementeres i de virksomheter i Oslo kommune som driverarealbasert saksbehandling og planlegging, slik at biologisk viktige lokaliteter tas hensyn til i dettearbeidet.”, bør det heller ikke gjøres inngrep i lokalitet 404._______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 200559

De nordlige deler av området 189 er truet av innvandrende fremmende arter, kalktørrenger er truet avgjengroing og en kraftlinje gjennom området har utarmet den verdifulle floraen (Bratli 1998). Driftsformeni kraftgaten er uheldig i forhold til verdifulle vegetasjonssamfunn.Det er derfor viktig at man ved en eventuell utbygging i området ikke bidrar til å forsterke disse negativeutviklingstrekkene, men isteden kan gjøre forholdene bedre for det biologiske mangfoldet. For å begrensespredning av fremmede arter bør det bl.a. i fremtidige boområder legges til rette for lokal kompostering avhageavfall i avskjermede beholdere e.l. Høyspentledningen som går gjennom Mærradalen bør legges ibakken og kalktørrenger og ugrasdominert engvegetasjon ved ”England” bør trolig slås årlig i juli.Vi vil komme tilbake med forslag til hensyn som bør ivaretaes ved gjennomføringen av en utbygging, foreksempel tiltak mot fremmende invaderende arter som kan spre seg i forbindelse med gravearbeider ogskjerming av verdifulle naturmiljøer. Det må settes av ressurser til eventuelle bekjempelsestiltak.Turveisystem/ gangveierPilene antyder forslag til nye turveiforbindelser.• Overordnet turveisystem: A4 langs Mærradalsbekken, A3 langs Makrellbekken, A12 gjennomHusebyskogen (ikke regulert). Konfliktpunkt ved Njårdhallen (A3).• Mulige justeringer: Evt. ny turtrasé fra Husebyskogen i retning nord og ny trasé forbi Njårdhallen(ny forbindelse mellom A12 og A3) lengre fra Sørkedalsveien. Skape sterkere grønne forbindelser.• Lokale gangveier i området: redusere antallet/ høyne standarden.60_______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

Friluftsaktiviteter- Områdestørrelse (jfr. Grøntplan – 93) Undersøkelser fra nordiske land viser at det er viktig med størreparkområder, mellom 80-250 daa. Husebyskogen bør i størrelse være min. 160 daa. Tidligereplandokumenter for byggesonen fastholder Husebyskogen som et større, sammenhengende areal.Byutviklingen de siste 20-30 år viser en stadig tilbakegang for større ubebygde arealer innenforbyggesonen. I et lengre perspektiv representerer de grønne ubebygde arealene grønnkapital forfremtiden.- Aktiviteter: spaserturer, skogs-/naturopplevelser, mosjon vinter og sommer via et turstinett,”eventyrskogen”. Etablering av sitteplasser og oppholdssoner tilknyttet aktivitetspunkter.IdrettFriluftsetaten har vedlagt et forslag til utnyttelse av deler av området til ulike idrettsformål.Område 1: Idrettspark med hovedvekt på vinteraktiviteter.Områdre2: Sentral idrettspark, for eksempel rundt en skole.Område 3: Eksersisplass utvikles til idrettsamfi og svømme/idrettshall beholdes.Område 4: Mindre idrettspark med nærmiljøprofilOmråde 5: Idrettspark i tilknytning til Njårdhallen._______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 200561

8 Vedlegg 3 –Sammendrag og bemerkninger til høringsuttalelserPlan- og bygningsetatens bemerkninger fremkommer med kursiv skrift.Norges vassdrags- og energidirektorat, 23.11.04Støtter friluftsetatens innspill til ivaretakelse av naturområde og bekker. Rikspolitiske retningslinjer forverna vassdrag må følges opp i praksis.Forholdet ivaretas i så stor grad som mulig, blant annet gjennom reguleringsplan for Mærradalen.Telenor Networks, 30.11.04Har ingen kommentarer til områdeprogrammet, men legger ved rør-/ kabelkart.Kartmateriale tas til orientering. Traséene ligger i stor grad i dagens veistruktur.AS Oslo Sporveier, 06.12.04Har ingen merknader til områdeprogrammet da hensynet til kollektivtrafikk i tilstrekkelig grad er blittvektlagt.Oslo og Omland Friluftsråd, 13.12.04Friluftsrådet påpeker kommuneplanens strategi om å øke vektleggingen av byens blå-grønne struktur ogdisponere friarealer til rekreasjon. Husebyskogens betydning som undervisningsområde for skoler i områdetog daglig bruk fra beboernes side gjennom hele året, vektlegges. Grøntområdet bør bevares Også medhensyn på biologisk mangfold og Husebyskogen som viktig fuglebiotop. Oslo kommune anbefales å finnealternative bygg / tomter for den Amerikanske Ambassade for å unngå nedbygging av grøntområdet.Generelt anses det som uheldig med bolig- og næringsutvikling i området.Andre lokaliseringer av den Amerikanske Ambassade har vært vurdert innenfor området, men krav tiltomtestørrelse, adkomster og andre sikkerhetsmessige hensyn har ført til foreslått lokalisering.Områdeprogrammet drøfter bolig- og næringsutvikling kun innenfor dagens regulerte byggeområder.Sammenheng og utstrekning av grøntområdet er i så stor grad som mulig søkt ivaretatt i planen.Universitetet i Oslo, Naturhist. museum og botanisk hage, seksjon for geologi, 15.12.04Husebyåsens forekomst av bergarten ”husebyitt” (bergart som inngår i samlebetegnelsen ”Oslo-essexitt”)anses som så unike at ytterligere nedbygging av feltet bør unngås. Hensynet til undervisning, forskning ogallmennhetens tilgang tilsier at gjenværende deler bør bevares. Universitet ber om at bevaringsverdigegeologiske forekomster i større grad drøftes i områdeprogrammet og at de generelt holdes orientert nårberggrunn i området blottlegges ved bygging, blant annet ved bygging av den Amerikanske Ambassade.Vedlagt skisse til ”Oslo-essexitt” feltets utbredelse viser at forekomsten ikke er i konflikt medområdeprogrammets forslag til utbyggingsområder og bygger opp om PBEs restriktive holdning til størreutbygginger i friområdet.Universitetets behov for å holdes orientert i forbindelse med gravearbeider for eventuelle geologiskeregistreringer, bør sikres gjennom saksbehandlingen i PBE. Bevaring av ubebygde felter med Oslo-essexittkan sikres særskilt gjennom regulering, som spesialområde bevaring – geologiske naturforekomster,tilsvarende som for Mærradalen.FAU ved Huseby skole, 15.12.04Foreldreutvalget ved Huseby skole viser til at mulighetene for å opprettholde skolens bruk av uteområdeneved Husebyskogen reduseres ved en ambassadeutbygging og at foreslåtte erstatningsarealer ikke er62 _______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

tilfredsstillende, verken med hensyn på beliggenhet, beskaffenhet eller tidspunkt for frigivelse.Bruksmulighetene for nærmiljøet reduseres og dette påvirker også det utendørs samvirket med Njårdhallen.Hensynet til barn og unges rettigheter (som nedfelt i rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og ungesinteresser i planleggingen) er ikke ivaretatt og informasjon og muligheter for medvirkning i forbindelsemed ambassadens lokalisering etterlyses.Som ledd i å avbøte ulempene ved reduserte friarealer bør tilgang til friområdet styrkes ved bedreoppmerking og oppgradering av stier. Forbindelsen mellom Makrellbekken og Husebyskogen sikres somviktig ferdselsåre mellom friområdene.Medvirkning og informasjon mot beboere og interessegrupper som omhandler ambassadetomten måivaretas gjennom reguleringssaken.Helse- og velferdsetaten, 14.12.04Helse- og velferdsetaten mener kravet til fullverdige erstatningsarealer ikke er ivaretatt, og anser dette åbryte med rikspolitiske retningslinjer for å sikre barn og unges rettigheter i planleggigen. Etaten menerarealer som allerede er i bruk som leke- og friområder ikke kan inngå i et slikt arealregnskap. Uavhengig avtype utbygging i friområde, utløser dette krav til erstatningsarealer. Mulighetsstudien (vedlegg I) manglervurderinger rundt erstatningsarealer.Gardeleirens tidligere skytevirksomhet kan ha gitt grunnforurensninger som må sikres av tiltakshaver vedeventuelle terrenginngrep. Skole, friområde og boliger stiller strengest krav til grunnforurensning. Etatenønsker å holdes orientert om eventuelle grunnundersøkelser. Bekker bør holdes åpne og et 20 m bredt feltpå hver side bør holdes åpent langs bekkedraget.Overvannsløsninger bør håndteres lokalt som eksempelvis naturlig infiltrasjon og bør nedfelles ireguleringsbestemmelsene.Luftforurensning fra Sørkedalsveien vil kunne kreve særskilt fokus på utforming av ute- oginneoppholdsarealer for boliger, for å ivareta krav til støy- og luftforurensning. Utendørs oppholdssoner børminst ha en avstand på 50 m fra Sørkedalsveien. Støyskjermingstiltak mot Sørkedalsveien bør vurderes.Lav parkeringsnorm for utbyggingsområdet og felles parkering for boligbebyggelsen vil kunne begrensetrafikkveksten i området og derav redusere økt luftforurensing. Miljøvennlige energikilder for oppvarmingreduserer luftutslipp.Krav til erstatningsarealer for utbygging av Den Amerikanske Ambassade forutsettes ivaretatt ireguleringssaken. Likeledes opprettholdelse av et sammenhengende turveinett i området. En rekkegrunnundersøkelser er gjort, bl.a. med hensyn på arkeologi og grunnforurensning.Krav til støy- og luftforurensning for boligrelaterte oppholdsarealer må ivaretas ved senere regulering avbyggeområdet. Regulering bør også ivareta mer miljøfremmende fellesløsninger for oppvarming,parkering, overvannshåndtering og lignende. Parkeringsandel bør inngå i de helhetligetransportvurderingene for utbyggingsområdet. Huseby ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme.Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen, 17.12.04Fylkesmannen i Oslo og Akershus påpeker betydningen av at det gjennomføres trafikkvurderinger for enhelhetlig trafikksituasjon, der hensynet til luft- og støyforurensning vektlegges både for eksisterende og nyeboligers ute- og inneoppholdsarealer.Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportutvikling må ivaretas i tråd med Osloskommuneplan. Fullverdige erstatningsarealer må være ivaretatt i reguleringsplan der nærområder for barnslek og utfoldelse omreguleres. Dette for å ivareta rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og ungesinteresser i planleggingen.Fylkesmannen støtter en restriktiv holdning til utbygging ved Husebyskogen og at man i størst mulig gradsikrer en sammenhengende blå-grønn struktur. Kjente verneverdier må sikres. Turveinett oppgraderes,eventuelt omlegges. En risiko- og sårbarhetsanalyse bør gjennomføres ved regulering av ambassade for åkartlegge beredskapsmessige hensyn._______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 200563

Nærhet til Hovseter t-banestasjon er utslagsgivende for at det legges til rette for en tyngre utbygging vedHuseby. Etablering av en god forbindelse mot Hovseter er av betydning for å styre transportbruken ogsikre intensjonene i rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportutvikling. Helhetligetrafikkvurderinger ivaretas i senere planfase i henhold til krav til videre utredninger (kap. 5.2.2).Vektlegging av luft- og støykrav for boliger er sammenfallende med uttalelse fra Helse- og velferdsetatenog påpekes særskilt.Reguleringsplan for Den Amerikanske Ambassade har vært ute til offentlig ettersyn. Planen drøfter ulikesikkerhetsmessige konsekvenser ved foreslått lokalisering. Erstatningsarealer og sikring av sammenheng iturveisystemet drøftes og må ivaretas gjennom videre reguleringsplanbehandling for ambassaden.Sportsklubben Njård, 15.12.04Sportsklubben Njård viser til henvendelse via Byrådsavdelingen angående utvidelse av Njårdhallen, og berom at dette ivaretas og drøftes i områdeprogrammet. Sportsklubben presiserer at dagens anlegg også harstor aktivitet på dagtid og ber om at dette tas inn i etatens vurderinger rundt fremtidig hall-lokalisering ibydelen. Foreslått erstatningsareal øst for Gardeleiren bør også fremtidig reserveres for idrettsformål oginngå i vurderingene rundt hallbehov.Konsekvensene av en utvidet Njårdhall mot Makrellbekken er drøftet i revidert områdeprogram. Bydelensbehov for nye haller og lokalisering av disse er fanget opp i en egen utredning ved Plan- ogbygningsetaten.Oslo Idrettskrets, 16.12.04Idrettskretsen peker på at Husebyskogen er det største gjenværende ”friområde” på byens vestkant, hvisman ser bort fra marka. Størstedelen av arealet må opprettholdes som friareal.Det understrekes i uttalelsen at Oslo vestkant har et stort udekket behov for idrettsanlegg, både når detgjelder idrettshaller og fotballbaner. Det understrekes derfor at deler av Husebyskogen avsettes til slikeanlegg.Idrettskretsen støtter forslaget fra Enhet for Idrett og Bad hvor det foreslås at det avsettes i områder 1:idrettspark med hovedvekt på vinteraktivitet. Område 2: sentral idrettspark med idrettshall og fotballbane.Område 3: Eksersisplass utvikles til idrettsamfi hvor svømme- og idrettshall beholdes. Område 4: mindreidrettspark med nærmiljøprofil og område 5: idrettspark i tilknyting til Njårdhallen, med mulighet til åoppføre ny(e) idrettshall(er).Det er først på lang sikt at Gardeleiren muligens blir frigjort som utbyggingsområde. Inntil det skjer er detmeningen i størst mulig grad å bevare de eksisterende grønne områder som Husebyskogen i dag utgjør.Undervisningsbygg Oslo KF, 17.12.04Det redegjøres for foretakets oppgave som bl.a. er å ivareta et godt skoleanlegg og fysisk miljø i samarbeidmed Utdanningsetaten (tidligere Skoleetaten), som i tillegg har ansvaret for å ivareta barns utdannings- ogoppvekstmiljø.Undervisningsbygg opplyser at barn fra området vil sokne til Huseby skole (1-7). Ungdomsskoletrinnet vilsokne til Hovseter skole (8-10). Huseby skole har ikke kapasitet til å ta imot nye elever. Imidlertid erBogstad skole under oppføring og vil fra høsten 2005 avlaste Huseby skole noe. Ved ferdigstillelse avBogstad skole vil skolekapasiteten i området bli noe bedret, men totalt sett i Vestre Aker bydel vilskolekapasiteten ikke være tilstrekkelig til å ta imot alle barn fra eventuelle nye utbygginger.De ovennevnte skoler, sammen med andre skoler i nærområdet, er ikke i stand til å ha tilstrekkelig kapasitetfor å kunne ta imot nye elever dersom det blir ca 1500 nye familieleiligheter i området.Forholdet til skole drøftes som eget tema i nytt kapittel 4.6.64_______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

Brann- og redningsetaten, Brannforebyggende avdeling, 17.12.04Etaten har ingen innvendinger til forslaget om områdeprogram og forutsetter at tilfredsstillende atkomst tilbyggene og tilstrekkelig slokkevann er tilstede.Samferdselsetaten, 16.12.04I utgangspunktet ønsker etaten at det etableres en felles avkjørsel til området.Det savnes en vurdering av hvilken parkeringsdekning som bør legges til grunn for området.Samferdselsetaten peker på at dersom det etableres et tosidig fortau langs Morgedalsveien, fraSørkedalsveien og fram til atkomsten til den amerikanske ambassade, bør det vurderes forlengelse avtosidig fortau lang Morgedalsveien videre sørover slik at vegsystemet blir sammenhengende.De problemstillinger som etaten reiser er det naturlig å ta fatt i ved detaljplaner som utarbeides etterbehov.Statens vegvesen, Region øst , 14.01.05Statens vegvesen mener at ettersom Sørkedalsveien er riksveg er det viktig at Statens vegvesen tas med såtidlig som mulig i den videre planprosess. Gang-/sykkelveg langs rv 168 er en viktig regional sykkelrute.For å unngå økt konfliktnivå mellom biler og syklister er det viktig å unngå flere kryssinger avsykkelvegen. Blant annet av denne grunn har Statens vegvesen anbefalt at ambassadetomta fårhovedadkomst fra Morgedalsveien.Uttalelsen fra Statens vegvesen vil bli tillagt vekt ved utarbeidelse av detaljplaner som etter hvert kommer iområdet.Byantikvaren, 19.01.05Byantikvaren viser til at gården Huseby er nevnt i skriftkilder tilbake til middelalderen.Det er foretatt flere detaljerte undersøkelser, senest i november 2004, for å påvise mulige automatiskefredede kulturminner (objekter fra førreformatorisk tid samt bygninger inntil år 1650). Det er innen områdetavdekket spor etter anlegg som kan tolkes som bosetningsspor etter bl.a et såkalt ”langhus”, muligens framellom før romersk jernalder og tidlig merovingertid (ca år 500 f Kr – år 500 e Kr).Når det gjelder kulturminner fra nyere tid, er det flere bygninger og bygningsmiljøer som kommenteres:Husmannsplassen London: Tidligere husmannsplass under Huseby nordre gård. Anses å ha mindrepotensial for vern, da den har blitt vesentlig forandret.Husmannsplassen England: Registrert på Byantikvarens gule liste. Tidligere husmannsplass under Husebynordre gård. Potensial for regulering til bevaringsområde etter Plan- og bygningslovens § 25 nr 6.Husmannsplassen Teigen: Tidligere husmannsplass under Huseby nordre gård. Anses å ha mindre potensialfor vern, da den har blitt vesentlig forandret.Minnesmerker fra Forsvarets aktiviteter i området: Det er registrert skyttergraver og skytestillinger iforbindelse med registrering av kulturminner i området. Nasjonale verneverdier vurderes for området.Gardeleiren spesielt: Et sterkt strukturerende element for området. Bygningene er tegnet av Platouarkitekter, ferdigstilt i 1985 og et markant eksempel på strukturell modernistisk arkitektur i tegl. Verneverdiunder avklaring.Det konkluderes i uttalelsen at spekteret ev ulike verneobjekter, fra førromersk jernalder frem til 2.verdenskrig, er interessant som variert helhet og kan bidra til identitetsskaping lokalt. Områdets historiesom landbruks- og senere militært område er viktig å bevare for ettertiden, antagelig også på nasjonalt plan.Byantikvaren kommer tilbake med mer inngående vurderinger ved gjennomsyn av eventuelle forslag tilreguleringsplaner for området.Plan- og bygningsetaten viser til de klare og detaljerte uttalelser som Byantikvaren har gitt i saken. Disseer i stor grad i tråd med verneinteresser drøftet i områdeprogrammet og vil bli videreformidlet tilforslagsstillere for innsendte detaljplaner i området._______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 200565

Eiendoms- og byfornyelsesetaten, 19.01.05EBY mener området bør utvikles til blandet arealbruk, med hovedvekt på boliger, friområder ogoffentlig/annen service. Det bør være en variert boligsammensetning. Byggeområder bør som prinsippkonsentreres i utstrekning og økes i høyden.EBY støtter idéen om en bymessig akse mot Hovseter med god tilslutning til t-banestasjon. Når det gjelderlokalisering av ambassadetomt for USA, bør endelig avklaring avvente behandling av foreliggendeområdeprogram.EBY sine synspunkter er stort sett i sammenfall med de som Plan- og bygningsetaten fremholder iforeliggende program.Njård IL Langrenn, 19.01.05Njård IL Langrenn vedlegger et detaljert forslag til tilrettelegging for ulike idrettsformål i Husebyskogen, isambruk med et nærmiljøanlegg i tidligere Skuld-bakken (i forslaget kalt Husebybakken, men denne liggerlengre sørvest). Behovet for barmarkstrening og andre brukergruppers adgang til friområdet er tillagt vekt.Det foreslås en vel opparbeidet rulleskiløype med fast dekke i Husebyskogens ytterområder, der dennevinterstid fremstår som lysløype. Skiarena og Skytebane/standplass foreslås i tilknytning til skiløype i detkuperte skogområdet. Sommerstid er deler av skiløypetraséen foreslått til sykkelcross. Persbråtenvideregående skole har siden 2003 hatt idrettslinje og er i ferd med å bygge opp et miljø som krever tilgangtil treningsarealer som eksempelvis rulleskianlegg med skytemuligheter.Forslaget viser en aktiv bruk av friområdet Husebyskogen. Men foreslåtte aktiviteter kan være i konfliktmed ønsket om å verne mer sårbare deler av Husebyskogen med tanke på biologisk mangfold. Ved viderevurderinger av bruk og opparbeiding av friområdet bør innspillet ses i sammenheng med innspill til fraFriluftsetaten (vedlegg II).Spor Arkitekter AS for Overkommandoen AS, 17.01.05Spor Arkitekter uttaler seg på vegne av eierne av eiendommen Forsvarets Overkommando. Tomt på 35 daable fradelt 17.11.04 og omregulering av eiendommen er nært forestående. FO-bygget vil i utgangspunktetbeholdes og ønskes bruksendret til følgende formål: Kontorer for offentlige og private brukere, pleie- ogomsorgsinstitusjoner, undervisningslokaler, boliger samt forretninger. Boliger foreslås primært fortilliggende bebyggelse, da dette ellers vil kreve svært store bygningsmessige inngrep i FO-bygget.I områdeprogrammet (kap 4.2.2) stilles det krav til bebyggelsesplan for å ivareta helhetlig fremtidigutvikling. Spor viser til at dette ikke er nødvendig, da forholdet sikres ved en detaljert reguleringsplan somstyrer byggegrenser og gesimshøyder. Foreslått utnyttelsesgrad for utbyggingsområdet anses som altfor lavog Spor foreslår en TU opp mot 170 %. Tilliggende parkeringsareal vurderes tatt med i omreguleringen,men Spor presiserer at dette ikke kan pålegges en annen eier. Alternativt foreslår Spor at forholdet tilnabotomten avklares gjennom en helhetlig illustrasjonsplan. Adkomst fra Sørkedalsveien er i dag privat vei.En utbygging vil ikke utløse noe stort trafikkvolum og derav noe behov for tiltak i krysset.Rekkefølgebestemmelser knyttet opp til dette anses som lite ønskelig, da dette kan gi unødige forsinkelserfor en utbygging.Plan- og bygningsetaten har ikke funnet grunn til å endre foreslått utnyttelsesgrad for utbyggingsområdetog påpeker nødvendigheten av å se en utbygging her i en større sammenheng som også sikrer fremtidigehelhetshensyn.. Utbyggingen bør kun ha begrenset forretningsformål. Områdets særegne lokalisering ognærhet til et større friområde tilsier fokus på offentlige arealer som adkomstsituasjon og gatestruktur.Området må ses i sammenheng med Hovseter - aksen, for å unngå at området utbygges som en ren enklave.Kryssløsning mot Sørkedalsveien må ses i forhold til utbyggingsvolum, parkeringsdekning og eventuellRøatunnel i senere planprosesser.Røa IL/ SFK Lyn, 17.01.05Røa Idrettsforening og Ski- og Fotballklubben Lyn arbeider for realisering av en fotballhall i bydeleneVestre og Nordre Aker og fremmer derfor en felles uttalelse til foreliggende sak. Det redegjøres for at disse66_______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

klubbene har ca 110 lag i seriesystemet i Oslo Fotballkrets samt i tillegg hvert sitt elitelag i Tippeligaen og iToppserien for kvinner.Det redegjøres videre for den betydelige aktivitet innen fotballen i klubbene Heming, Ready, Koll,Korsvoll, Kjelsås, Skeid og Frigg. Arealsituasjonen i Oslo er vanskelig og spesielt i de vestre bydeler nårdet gjelder å finne plass til bl.a fotballhall(er). De mener Husebyområdet er den mest aktuelle lokaliseringfor fotballhall for Oslo Vest. Det er da snakk om et areal på 25 dekar.Røa Idrettsforening og Ski- og Fotballklubben Lyn savner en målformulering hva Husebyskogen skalromme i et framtidig perspektiv og en utvist vilje til langsiktig planlegging av området, i motsetning til hvadet her legges opp til å løse av kortsiktige behov.Foreliggende områdeprogram er ikke en plan, men rammer for en utvikling. Spesielt vanskelig er det åforutsi når eventuelt Garden fraflytter området. Programmet legger derfor vekt på bevaring av de grønneområder som i dag er viktig. Ved en mulig fremtidig endring av byggeområdet fra Garden til byutvikling avbl.a boliger, blir det enda viktigere å bevare disse grønne områdene i byen. Dette tilsier at å ta 25 dekar tilfotballhall i Husebyskogen anser Plan- og bygningsetaten som lite ønskelig..Byrådsavdeling for byutvikling (samt videresendt brev fra Njård), 27.01.05Byrådsavdelingen har videresendt brev fra Njård og ber om at det i områdeprogrammet også skal gis enfyllestgjørende vurdering av å plassere en idrettshall omtrent der parkeringsplassen nå ligger vedNjårdhallen mot Makrellbekken.Brevet fra Njård uttrykker engstelse for at spørsmålet om plassering av et idrettsanlegg i området fallerutenom de pågående planarbeider og at disponeringer kan føre til at deres muligheter til noensinne å kunneutvide eksisterende idrettsanlegg begrenses. De fastholder sitt tidligere forslag om å plassere en utvidelse avsitt anlegg i området mellom Njårdhallen og Makrellbekken stasjon. Anlegget er ment plassert over dagensparkeringsplass og bør derfor ikke ha konsekvenser for et grøntregnskap, tross at arealet i dag er regulert tilfriområde.Områdeprogrammet er nå supplert med et nytt kapitel 5- innspill til områdeprogrammet etter høring. Herer bl.a. utviklingsmuligheter for Njård nærmere drøftet. Det vises derfor til dette kapitelet.Husebyåsen Vel, 02.02.05Foreningen avviser forslaget om å legge den amerikanske ambassaden på den planlagte tomten av togrunner: 1) Det er galt å ta et verdifullt friområde fra byen. 2) Ambassaden kan defineres som et terrormålog det er galt å legge et slikt mål midt i et boligområde. Det pekes på at trafikken i nordre del avMorgedalsveien kan være opptil 2000 per døgn og oppfattes således som en stor belastning lokalt. De erderfor imot den økte trafikkbelastningen en ambassade kan medføre.Velforeningen slutter seg forøvrig til intensjonen i programmet om bevaring av Husebyskogen og støtterforslaget om bruksendring av HV-huset til barnehage. Det foreslås at byggeområdet på Huseby blirgjenstand for en egen analyse, debatt og demokratisk prosess.Viser til bemerkning til Aksjon Vern Husebyskogen angående ambassadelokalisering, samt egenreguleringsplanbehandling. Områdeprogrammet er så overordnet at det er først og fremst prinsipiellerammer som kan fastlegges. Når det gjelder den videre utvikling av byggeområdene på Huseby vil den merdetaljerte drøfting som Velforeningen etterlyser skje ved de reguleringsplaner som vil måtte bli utarbeidet.Montebello Vel, 04.02.05Velforeningen slutter seg til høringsuttalelsen fra Aksjon Vern Husebyskogen og fremhever følgende:Velforeningen vil ikke ha innsigelser til at den amerikanske ambassaden blir plassert i eller i nærheten avFO-bygget innenfor det som i dag er å betrakte som byggeområde. Grøntregnskapet går i minus. HV-huseter godt egnet til barnehage og mener områdeprogrammet bør foreslå huset omregulert til slik bruk.Det vises til etatens kommentar til uttalelse fra Aksjon Vern Husebyskogen nedenfor._______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 200567

Aksjon Vern Husebyskogen, 31.01.05Aksjon Vern Husebyskogen er en sammenslutning av 10 velforeninger, boligselskap mv. som harutarbeidet en større høringsuttalelse som argumenterer for Husebyskogens betydning som regulertfriområde. Aksjonsgruppen påpeker at Husebyskogen har verdi både for helse, friluftsliv, idrett,undervisning og biologisk mangfold. Dette temaet må ytterligere utdypes og særskilt for ambassadetomten.Bueskytterbanen er den eneste utendørsbanen i Oslo. Aktiviteter ved Njård som langrenn, orientering ogalpint benytter Husebyskogen til trening. Barnehager og skoler bruker skogen til uteaktiviteter. Nærmiljøetsnaturkontakt er helsefremmende og bør inkludere alle typer brukere, også rullestolsbrukere. For å ivaretahensynet til biologisk mangfold er skogens størrelse og sammenheng viktig, også for fugle- og dyrelivetsartsmangfold. Åpne bekker bør vernes for gjenbygging.Byggeområdet på Huseby bør ifølge Aksjonsgruppen tas ut av områdeprogrammet, da dette er en diskusjoni seg selv. Hensynet til offentlige behov som skoler, idrettshall, eldreboliger og lignende bør komme før enutbygging av boliger. Foreslått utnyttelsesgrad for området anses som for høy. Trafikkproblemene knyttettil Sørkedalsveien må løses før en utbygging ved Huseby. Ulike løsninger for Sørkedalsveien foreslås, derkryssforbedringer og skjerming av bebyggelse mot nord står sentralt. Forslag om bruksendring av HV husettil barnehage støttes. Områdeprogrammet bør foreslå omregulering og bruksendring.Ambassade i Husebyskogen er uønsket av hensyn til terrorfare og reduksjon av friområdet. Allmennhetensbruksmuligheter og tilgjengelighet til grøntområdet svekkes, og ambassaden betraktes som etfremmedgjørende element for området. Inngjerding og sikkerhetstiltak stenger av området for allmennhetenog reduserer det biologiske mangfoldet. Aksjonsgruppen mener forslaget strider imot en rekke overordnedeplaner og retningslinjer som omhandler grøntverdier, helse og naturvern. Demonstrasjoner utenforambassaden vil påvirke nabolaget. Erstatningsarealer i grøntregnskap anses ikke som fullverdige arealer, oger i strid med rikspolitiske retningslinjer for utearealer for barn og unge. Aksjonsgruppen stiller seg skeptisktil saksbehandlingen, der områdeprogrammet først var ute til høring etter salget av to eiendommer.Adkomsten fra Makrellbekken anses som svekket, da snarvei mellom de to Njårdhallene tidvis avstengespga ulike lagerbehov. Sør for nye Njårdhallen vil privat eiendom bli berørt.Som vedlegg til høringsuttalelsen (av 10.02.05) vedlegger Aksjon Vern Husebyskogen ”Ubesvartespørsmål rundt sikkerhet og samferdsel i tilknytning til lokalisering av Amerikas Ambassade iHusebyskogen”, basert på spørsmål innsamlet blant beboere på Huseby og redigert av Aksjon VernHusebyskogen.Plan- og bygningsetaten anser diskusjonen om alternative lokaliseringer av ambassaden innenforHusebyskogen som videreført i reguleringsplanen. Andre tomtelokaliseringer har ikke kunnet tilfredsstilleambassadens krav til tomtestørrelse, adkomster og sikkerhet. FO bygget tilfredsstiller blant annet ikkeambassadens krav til to uavhengige adkomster. (Jmf brev til bydel Vestre Aker ved Byrådsavdeling forbyutvikling av 20.12.2004). Etaten har valgt å vurdere mulig utbyggingspress for Husebyskogen under ett,siden eiendommen har vært underlagt ett eierskap. Salget av FO bygget fremtvinger at man tar stilling tilutviklingen av Huseby, selv med en fortsatt tilstedeværelse av Garden. Avhending av Gardeleirens arealerhar vært et springende punkt under arbeidet med områdeprogrammet og det har vært gitt til delsmotstridende signaler til Gardens behov og tilstedeværelse. Plan- og bygningsetaten har valgt å betrakteutbyggingen fordelt over ulike utbyggingsetapper, til tross for ukjent tidshorisont.Sikkerhetsvurderinger knyttet til ambassadelokalisering drøftes særskilt i reguleringssaken. Dette gjelderogså kravet til erstatningsarealer. Områdeprogrammet har søkt å sette kravet til erstatningsarealer inn i enstørre arealmessig sammenheng, som omhandler arealer innenfor eiendommen Husebyskogen.Ambassadetomtens lokalisering utløser krav til erstatningsarealer og må følgelig løses i selvereguleringssaken.Ytterligere vurderinger av Husebyskogens verdi som grøntområde og ulik bruk og tilrettelegging drøftes inytt kapittel i områdeprogrammet, samt følges opp i videre planlegging. Sjekkliste kompletteresTrafikkvurderinger må foretas og står på sjekklisten (kap. 5.2.2).68_______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

Vedlegg til høringsuttalelsen angående forhold rundt sikkerhet knyttet til mulig amerikansk ambassade iHusebyskogen vil bli ivaretatt gjennom reguleringsplanbehandlingen.Friluftsetaten, Forvaltningsdivisjonen, 20.01.05Friluftsetaten mener ambassaden bør legges i regulert bebygde områder.Etaten opplyser for øvrig at det nå er satt i gang et reguleringsarbeid som har til hensikt å sikre verdifullenaturtyper i Mærradalen. I den forbindelse fraråder de på det sterkeste tanken om å sette opp en bro overMærradalen for å øke tilgjengeligheten til Husebyskogen fra vest.Alternative plasseringer for ambassade er forkastet av de amerikanske myndigheter av ulike årsaker.Områdeprogrammet har forsøkt å kartlegge konsekvensene for valgt lokalisering på et prinsipielt nivå, derforholdet til friområdet har vært vektlagt. Plan- og bygningsetaten noterer seg oppstart av planarbeid forMærradalen og forutsetter at etaten holdes løpende orientert.Bydel Ullern, Bydelsadministrasjonen, 16.02.05Ullern bydelsutvalg (byutviklings- og samferdselskomité) er enig i intensjonen om at Husebyskogen skalbevares som grøntområde og er prinsipielt imot utbygging i friområder.For byggeområdet Huseby tar de ikke standpunkt til foreslått strukturer for ny bebyggelse, men påpekerhøy foreslått tomteutnyttelse og volum av bygningsmassen. Grad av utnytting må vurderes i forhold tilfriområdets kapasitet når det gjelder å opprettholde biologisk mangfold og allsidig bruk av området.Bydelen forutsetter at HV-huset øremerkes til barnehage.Bydelen finner det ikke akseptabelt at friområdet omreguleres til byggeområde for ambassade. Detanbefales at tomt for ambassade blir endelig avklart gjennom politiske vedtak og regulering før Statenavhender eiendom innen planområdet, slik det fremgår av avtale mellom Staten og Oslo kommune. Detanbefales at Oslo kommune nøye vurderer sin forkjøpsrett til friarealer innenfor området i henhold tilsamme avtale. Bydelsutvalget anbefaler videre at regulert byggeområde for FO-bygget utredes forambassadeformål, eventuelt med tilliggende friområde i sør. Dette under forutseting av at det ikke finnesbedre egnede tomter utenfor planområdet.Bydelsutvalget anbefaler at det utsendte forslag til Områdeprogram for Husebyskogen avvises og eventueltlegges ut til ny høring når tomt til ambassade er endelig vedtatt.Det er delte meninger om grad av utnytting innen fremtidig utbyggingsområde, Spor Arkitekter AS forOverkommandoen AS (privat selskap) mener utnyttingen er for lav og bydel Ullern mener den er forhøy.Plan- og bygningsetaten viser til sin kommentar til bemerkning fra Spor Arkitekter AS forOverkommandoen.Når det gjelder alternative tomter til den amerikanske ambassade, deriblant FO-bygget, vises det til brev tilBydel Vestre Aker fra Byrådsavdeling for byutvikling av 20.12.2004 , der tomtens manglende egnethet forambassade er redegjort for.Områdeprogrammets hensikt er blant annet at politiske myndigheter skal ha mulighet til å drøfteprinsipielle og mer overordnede temaer på et tidlig tidspunkt, før formelle prosessregler (som krav tilfremdrift, klageadgang osv) legger bindinger.Husebygrenda Borettslag, 09.02.05Husebygrenda borettslag viser til uttalelse fra Aksjon Vern Husebyskogen, som de også støtter og er en delav. Forslag til ambassadetomt er svært uheldig og vil ødelegge en betydelig del av friområdetHusebyskogen. Med økende boligfortetting i området, vil friområdets betydning være økende. Arealer sominngår i grøntregnskap anses som mer eller mindre ubrukelige og kan ikke betraktes som fullverdigeerstatninger. Borettslaget mener ambassadelokaliseringen både strider mot Kommuneplan 2004 og”rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen”. Ambassaden somterrormål bør ikke ligge i et boligområde. Nærhet til Njård anses også som svært uheldig. Frykt for terror i_______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 200569

dagliglivet er fremmedgjørende og reduserer beboernes livskvalitet dramatisk. Alternativeambassadelokaliseringer bør vurderes, som FO-bygget.Høringsuttalelsen drøfter i stor grad forhold som også er tatt opp og kommentert i høringsuttalelse fraAksjon Vern Husebyskogen. Dette er også forhold som særskilt må ivaretas i reguleringssaken.Bydel Vestre Aker, 15.02.05Bydelsutvalget behandlet områdeprogrammet i møte 10. februar 2005 og anbefaler forslaget returnert tiletaten på grunn av manglende drøftinger av en rekke viktige forhold. Bydelsutvalget mener avhendingen avto større eiendommer innen området før områdeprogrammet ble lagt ut til offentlig ettersyn har vært sværtuheldig. Høringsutkastet må bearbeides og endelig ambassadelokalisering må være formelt avklart, før detpå nytt legges ut til offentlig ettersyn. Ambassadelokalisering torpederer andre utbyggingsmuligheter igrøntområdet, blant annet som vist i vedlegg I. En risiko- og sårbarhetsanalyse må gjennomføres forambassaden. Koordineringen mellom stat og kommune anses som mangelfull og bydelsutvalget føler segsatt på sidelinjen.Plan- og bygningsetaten anser områdeprogrammet som oppdatert når det gjelder avhending av tomterinnen eiendommen ”Husebyskogen”. Områdeprogrammet har hatt som intensjon å se utbygging avområdet i et overordnet planperspektiv, der verdier knyttet til friområdet særskilt har stått i fokus. I regi avSkifte ble det gjennomført parallelle oppdrag for Husebyskogen. Materialet i vedlegg I viser et press fragrunneiers side på å bygge ut i friområdet. Plan- og bygningsetaten har valgt å legge seg på en restriktivlinje, der dagens regulerte byggeområde danner avgrensning for ytterligere utbygging.Ambassadelokalisering bryter med dette prisnippet og flere avbøtende tiltak er drøftet iområdeprogrammet. Bydelsutvalget viser til at en rekke mer detaljerte vurderinger burde vært foretatt føroffentlig ettersyn. Etaten mener dette ytterligere ville utsatt høringen, og at det er de overordnede trekk i eneventuell utbygging som i denne fase må sikres. Mer detaljerte utredninger må foretas på et seneretidspunkt.Forsvarsbygg, 17.02.05Forsvarsbygg viser til vedtaket om HMKG fortsatte tilstedeværelse ved Gardeleiren. Så langt Forsvaret kanse vil en omprioritering av arealbruken være uaktuell. Vedtak om ”gjennomgående tjeneste” vil kunnemedføre økt behov for øving i friområdet og må ikke komme i konflikt med fremtidig boligutvikling. Arealøst for Gardeleiren ønskes snarlig omregulert for å ivareta Gardeleirens arealbehov.Avhending og salg av Forsvarets Overkommando med tilhørende tomt har pågått parallelt med Skiftesstudier for arealutvikling ved Huseby. PBE forutsetter at salg av eiendommen har skjedd under forståelseav at dette er forenlig med øvrig bruk av området. Allmennhetens bruk av grøntområdet har frem til i dagforegått i samvirke med Gardens øvingsvirksomhet, og anses å kunne fortsette. Økt øvingsaktivitet vilkunne medføre behov for tydeligere merking av turveier for å styre ferdselen.Drøftinger av alternativ arealbruk for Gardeleiren baserer seg på innspill fra Skifte og avholdteparallelloppdrag. Vurderingene er å betrakte som fremtidige utviklingsmuligheter. De tar ikke stilling tilnår arealbruken endres, men søker å sikre hensiktsmessige strukturerende elementer og kvaliteter ved enetappevis utvikling av området.Areal øst for Gardeleiren (regulert til byggeområde) er i områdeprogrammet og i reguleringsforslaget tilny Amerikansk Ambassade drøftet omregulert til friområde, som ledd i å ivareta grøntregnskap. Etatenforutsetter at dette avklares i reguleringssaken for ambassaden.Norges Bueskytterforbund, 29.03.05Norges Bueskytterforbund vil med foreslått ambassadetomt miste sin utendørs bueskytterbane klubben harbenyttet seg av siden 1950-tallet. Idretten er i vekst og miljøet rekrutterer fra en mindre fysisk aktiv del avbefolkningen. Det er av stor betydning for klubben at anlegget erstattes.Reguleringssaken for ambassade viser til muligheten for å erstatte bueskytterjordet ved å oppgraderegrusbaner sør for FO-bygget som kompensasjon. Dette bør løses gjennom avtaler i reguleringssaken.70_______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 2005

kildehenvisningKommuneplan 2000, Oslo kommune, ByrådetKommuneplan 2004 – Oslo mot 2020, Oslo kommune, ByrådetGrøntplan for Oslo (kommunedelplan 8, vedtatt 15.12.93), Oslo kommuneRikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging.Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges rettigheter i planleggingen.kilder for illustrasjoner benyttet i kapittel 4.3.11. temaparkBrogårds plass i Albertslund Syd, 2001. Topos 40/2002.Parco di Casvegno, Mendrisio, fra 1989-1996. Topos 42/2003.Emscher Park, Mechtenberg, i Tyskland, fra 1994. Topos 26/1999.Skulpturpark Europos Parkas i Vilnius, Litauen. www.europarkas.lt2. naturparkEksempler på enkel tilrettelegging for ferdsel og liten grad av skjøtsel og inngrep i naturlandskapet.Bilde øverst til venstre og til høyre fra: ”Design for Outdoor Recreation”, av Simon Bell.Bilde nederst til venstre fra ”Between Landscape Architecture and Land Art”, ved Udo Weilacher._______________________________________________________________________________________Områdeprogram for Husebyskogen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, April 200571