Nr. 2 - 2005 - kirkene i modum

Høstens valg i ModumGi kirken etgodt råd!Hvilke visjoner hardu for menighetsarbeideti Modumsokn?Hvilke ønsker har du forarbeidet framover?Når det er stortingsvalg i september, erdet menighetsrådsvalg samme året i oktober.Modum menighetsråd startet arbeidetmed valg på nytt menighetsrådallerede i desember 2004. Da ble en nominasjonskomiteoppnevnt bestående av enrepresentant fra hver av menighetsutvalgenefor Heggen, Nykirke, Snarum, Rud,Vestre Spone og Gulsrud. På denne måtenmener menighetsrådet at mulighetenfor å få nominert kandidater fra helesoknet vil være best mulig ivaretatt.Nominasjonskomiteen hadde sitt førstemøte 7. april. Komitéen vil ikke barespørre aktive i menigheten om å stille tilvalg, men også andre som har lyst til åvære med på å forme menighetsarbeidetframover. Det er ganske sikkertmange mennesker i soknet som kunnetenke seg å være villig til å påta seg etslikt verv hvis de bare ble spurt. Det er enutfordring å komme fram til disse. Skulledet være personer som ikke blir spurt,men har lyst til å komme med i menighetsrådetfor å kunne besvare spørsmåleneover, er det flott om man selvtar kontakt med nominasjonskomiteeneller nåværende medlemmer av menighetsrådet.Modum kirkekontor kan ogsåkontaktes. Det er 10 medlemmer og 5varamedlemmer som skal velges tilModum menighetsråd for neste fireårsperiode.Forhåpentligvis vil noen avdisse være medlemmer med erfaring fraarbeidet i nåværende menighetsråd. Itillegg er det ønske om å få med nyekandidater som kan bidra til å gi rådetbest mulig sammensetning med hensyntil alder,kjønn og geografisk spredning isoknet vårt. Modum menighetsråd ønskerat det skal stilles en liste ved høstensvalg slik at valget blir et flertallsvalg. Listamå inneholde minst 15 og maksimum30 navn. De 10 som får flest stemmerved valget blir valgt inn, mens de 5 nesteblir varamedlemmer. Kandidater til åretsmenighetsrådsvalg vil forhåpentligvis blipresentert i neste nr. av menighetsbladetsom kommer i august.KirkevergenKirken og 2005-markeringen:La ideene blomstre!- Neppe noen gang hadde landets kirkervært så godt besøkt som denne søndageni juni. Året var 1905, og det var pinsedag.Et uvanlig alvor hvilte over forsamlingene.Så var det da også en uvanlig gudstjeneste.Fire dager tidligere – den 7. juni – haddeStortinget enstemmig erklært atforeningen med Sverige under én kongevar oppløst.Slik ordlegger professor Gro Hagemannseg i artikkelen ”Ut av unionen” iAschehougs Norgeshistorie bind 9.Artikkelen kaster et interessant lysover kirkens rolle i en dramatisk tidfor vårt land. Den gang var kirkenetter alt å dømme den mest effektivekommunikasjonskanal i forbindelse medslike nasjonale begivenheter.- I dag, 100 år etter, er situasjonen enannen, men fortsatt er det en naturligoppgave for kirken å gi rom for ettertankeog refleksjon om betydningen av slikeviktige nasjonale hendelser. Komitéensom har ansvar for det nasjonaleprogrammet, NORGE 2005 AS, har valgtå legge den gudstjenestlige markeringentil 12. juni, som er 4. søn-dag etterpinse, opplyser seniorprest ThorvaldKolshus. Han er prosjektleder for Dennorske kirkes engasjement i forbindelsemed markeringen av 100-års minnet forunionsoppløsningen. Kolshus er nå særligopptatt av at det ikke bare nasjonalt ogregionalt, men også i lokalsamfunnenerundt om i landet kan bli markeringersom kan avspeile Norges liv disse 100 år.Her har kirken en enestående mulighetgjennom sitt nettverk. I følge Kolshus erdet fra Den norske kirkes side ønskeligat det som skjer også på lokalplanet imenighetene, bør være økumenisk ogtverrkulturelt, eventuelt også tverreligiøstder det er enighet om det.- Det kirken er best på, er jo naturligvisgudstjenestefeiring, understreker Kolshus.- Derfor bør den kirkelige hovedmarkeringlokalt knyttes til gudstjenesten 12.juni. Kirkerådet har fastsatt en egenprekentekst for denne dagen, Luk. 15, 1-10. Denne handler om de to lignelsene omden ene sauen og de niognitti og myntensom ble funnet. Dessuten vil det bli lagetegne innlednings- og forbønnstekster,forteller han.I tillegg til gudstjenestefeiringen kandet også tenkes flere andre muligemarkeringer i lokalsamfunnene. Detteer markeringer som kan finne stedgjennom hele 2005. Fra sentralt kirkelighold er det foreslått en rekke lokale ogmenighetsmessige tiltak som bør vurderes:• Skoleprosjekt i samarbeid med lokalegrunnskoler med innlagt kirkebesøk.Kirkehuset har en sentral rolle sommøtested for gudstjenester, utstillinger,lokalhistoriske markeringer, konserter ogmiljøskapende samvær.• Menigheter med naboskap til Sverige,svenske søstermenigheter eller andreforbindelser med Sverige, oppfordrestil å arrangere toveis-besøk, gjestespill,markering av historiske hendelser ellerfellesarrangementer særlig for barn ogunge.• Ungdomsgrupper, speidere, sanggrupperog lignende utfordres til å ta åretssommerturné eller leiropphold i Sverige,helst i kontakt med tilsvarende svenskgruppe.• Samarbeid med lokale kulturpersonligheterom arrangementer som legges tilkirken.• Etablere god kontakt med lokalaviserog menighetsblad – gjerne gjennomsamarbeid på prostiplan.• Hvis andre typer lokal-jubileer ellerspesielle arrangementer er planlagt,kan 2005-markeringen i de fleste tilfellerinnarbeides i disse og bevisstgjøre folkflest både om den historiske og nåtidigebetydning kirken har.- La ideene blomstre!er utfordringen fra prosjektleder ThorvaldKolshus.Red.Modum Menighetsblad Nr. 2/20053