Du kan også laste ned nummeret i pdf. - Språkrådet

AktueltNYORDNår et ord er ført opp i denne spalten, betyr det bare at vi har registrertat det er i bruk. Det betyr ikke at Språkrådet går god for ordet. Dersom vitilrår eller rår fra å bruke ordet, vil vi nevne det uttrykkelig.bybil Siden 2002 har bysyklene værtet populært tilbud i Oslo. Nå kommerbybilene – elbiler som kan leies forhundre kroner timen.Aftenposten 28.5.2009godhetsindustri Den zambiske,Harvard-utdannede økonomen ogforfatteren av boken «Dead Aid»,Dambisa Moyo, gjestet Oslo for noenmåneder siden og bad Norge stansesbistanden til u-landene. UtviklingsministerSolheim kalte forslaget ogboken «latterlig». Bistand er blitt engodhetsindustri for regjeringen hvorøkte budsjettrammer er viktigere ennkonkrete resultater.Fremskrittspartiets Morten Høglund iDagsavisen 10.6.2009hagekolonialist Kolonitiden er ikkeforbi. Og godt er det, skal vi tro hagekolonialisteneIngebjørg og KristianSkartlien i Sogn Hagekoloni.Dagsavisen 18.6.2009ikke-rom (= ikke-sigøyner) Dennehistorien har lært rom to ting:Myndigheter og ikke-rom kan manbare vente vondt fra, og tilbud framyndigheter om «hjelp» førervanligvis til mer elendighet. Slik harrom utviklet en sterk motstands ideologiog et repertoar av motstand -s trategier for å overleve.Forsker Ada Ingebrigtsen ikronikk i Dagsavisen 22.4.2009kjønnskorrekt Heller enn å taledelse, møter feminister som oftestdebatt med kjønnskorrekte korrigeringer.innlegg i Aftenpsten 6.8.2009kroppsivaretaker På Drammenselvaer det tydeligvis kurs for nybegynnereinnen den superpopulære grenenkajakkpadling. (I dag spiller som kjentalle golf – derav halvharrystempelet– mens kajakk er for den fremsynte,moderne kroppsivaretakeren.)VG 25.6.2009livshjelp Hva kan vi gjøre for menneskersom er i livets siste fase?Spørs målet setter vår respekt formenneskeverdet på prøve. Svaret erlivshjelp, ikke dødshjelp.Leder i Kristelig Folkeparti DagfinnHøibråten i VG 9.7.2009oldedatter Mine oldemødre var heltsikkert mer «kvinnelige» enn det jeger, sannsynligvis tilnærmet livslangtmonogame, gikk med korsett oghadde liten tro på at de hadde noe åbidra med innen akademia. Og hvordanmine oldedøtre vil te seg, kaningen vite.biologiprofessor Inger Nordal iDagbladet 10.7.20094 SPRÅKNYTT 3/2009

MED ANDRE ORDAktueltI denne spalten tar vi opp stort og smått om forholdet mellom norske ord ogimportord, først og fremst engelske.Med is i magenPå åttitallet smakte mange nordmennfor første gang drikken slush – en blandingav saft og knust is. Det er ingen tvilom at slush er en slags sørpe, men somavløserord har ikke sørpe slått an. Sørpeer jo lengre – og kan ha en udelikatbismak – riktignok ikke verre enn slushkan ha på engelsk, men nordmenn erfølsomme når det gjelder avløserord.Issørpe er mer selvforklarende, men forlangt. Sørpis (jf. saftis), saftslaps ellerbare slaps kunne det vel ha hett, mendet ble altså hetende /sløsj/. Med fornorsketskrivemåte passer ordet ikkeså verst inn i norsk rettskrivning.Undertypene av dette og liknendeprodukter i Amerika er så tallrike at engelskofte er den eneste praktiske løsningen.Men shave(d) ice, en slags safttrukkensnøball, bør vi vel kunne kalleskav-is, rasp-is eller noe slikt? En formfor israsp kalles visst raspa (med sammebetydning) i Mexico og Texas, såhvorfor skulle vi være snauere? Isskavemaskinenble oppfunnet av en mannmed det trauste navnet Ernest Hansen,noe som taler for et greit og realt navnpå isen.Snøballspising og slusjslurping framkallergjerne den sanseopplevelsensom engelsktalende kaller brain freeze.Her hevder norsk seg bedre i konkurransen:Tross kraftig hoderysten ogsine tre stavelser har ordet hjernefrysetablert seg hos språkbrukerne. Det erriktignok gledelig, men det gjelder åholde hodet kaldt, for hjernefrost er ethakk bedre.Slush betyr selvfølgelig også ‘slaps’og ‘sørpe’ på engelsk. I norsk vintersportheter det ikke lenger blaut snø,men slush. Norsk blir altså et stadigmer snøfattig språk.Historien bak drikken smoothie minnerom soga om sløsj, og mange av desamme avløserordene har vært foreslåttfor begge. Smoothie er flytendefruktmos med eller uten jogurt og/ellerknust is. Avløserforslagene har spentfra det vakre, men omstendelige fløyelsdrikktil det kjappe glættis. Fruktdrikker for generelt, mens saftmos er gansketreffende. Men også i dette tilfellethar språksamfunnet (og ikke minstTine) tatt i bruk den fornorskede varianten:smudi. Ordet glir lett inn blantnorske landbruksrelaterte ord, ikkelangt fra sin fonologiske halvsøstermædi fra Island (= møye, nynorsk møde).Smudi og sauesykdommen mædi uttalesmed «stungen d» (dh) i henholdsvisengelsk og islandsk. Ordene ville hattstum d hvis de var nedarvet fra gammelnorsk.Slik sett bryter smudi medtradisjonen, men lydsymbolsk står ordetganske godt til andre norske ordsom begynner med de samme bokstavene(jf. smul og smug).SPRÅKNYTT 3/20095

AktueltFoto: Svein Arne OrvikMer norsk: Elin Aamodt sier det er mytemakeri når noen hevder at musikk med norsk teksthar lavere status enn engelsk. Det vil hun at også P4 og Radio Norge snart skal forstå.Norsk på norsk på nytttekst: lars aarønæsEr engelsk rockens sanne språk? Blir en ballade bare halvhjertet uten baby,love og sorrow? Leder Elin Aamodt i artistorganisasjonen Gramart tror ikkedet.En tanke slo ned i Elin Aamodt på forsommeren2008: «Kanskje det går an åringe Språkrådet?»Lederen i Gramart satt på kontoretog grublet. Hvordan kunne hun få flerelåtskrivere og artister til å lage norsketekster? Aamodt så at norskspråkligeartister sjelden toppet norske festivaler.De var etter hennes mening for lite åhøre i radio.Så hun ringte Språkrådet. DirektørSylfest Lomheim var tilsnakkendes. Slik6 SPRÅKNYTT 3/2009

Aktueltstartet samarbeidet. Så langt har det ledettil en spørreundersøkelse, et låtskriverseminar,et debattmøte og en uttaltvilje til å skru opp norskvolumet framover.Vil inspirere– Det er ikke noe mål å omvendealle, slik at samtlige skal skrive 100 prosentnorske tekster. Men jeg vil løftestatusen til dem som gjør det. Vi ønskerå motivere flere til å skrive og synge pånorsk. De skal bli inspirert, sier Aamodt,og fortsetter:– Jeg ønsker å berømme ellers engelsksyngendeIngrid Olava når hungjør «Her kommer vinteren». Unni Wilhelmsener også et eksempel. Det er flottå høre henne synge på norsk.Tre av fire hører gjerne merGramart og Språkrådets undersøkelseviste at tre av fire nordmenn gjerne vilhøre norsk populærmusikk– på norsk.Ola og Kari er kanskjemindre redde for denhelnorske musikkenenn mange utøveremuligens er.Under debatten på Kafé Internasjonaleni Oslo i juni sa Hanne Hukkelbergat hun var prisgitt et internasjonaltmarked. Derfor synger hun på engelsk.En låt per Hukkelberg-album har norsktekst. Hun mente at hun ville miste kontaktenmed publikum om hun gikk overtil å synge bare norsk. Samtidig var hunoverbevist om at nykommere bør motiverestil å bruke norsk.Artist og låtskriver Unni Wilhelmsensyntes det var hyggelig at folk likernorsk musikk. Men: Bare én av hennesplater har hittil vært på norsk. Densolgte dårligst av alle.elin aamodtMariann Thomassen, frontfigur iSurferosa og kjent som Idol-dommer,sa at hun synger på engelsk fordi det errockens språk.Kulturjournalist Bernt Erik Pederseni Dagsavisen var for sin del sikker på athan kunne skrive side opp og side nedom de norske artistene som skriver teksterpå dårlig engelsk, med klisjéfylte oglettvinte formuleringer. Han sa at forden som har noe på hjertet, ligger morsmåletnærmest: 99 prosent av de norskeartistene gjør uansett ikke karriere i utlandet.Dessuten er det vanskelig å slågjennom utenlands uansett syngespråk.Da hjelper det ikke å synge på engelsk,mente Pedersen.Vamp-syndrometGeir Kaizer i Kaizers Orchestra sa atfolk skriver på engelsk fordi de ikke kanskrive godt på norsk: «At Vamp brukeren lyriker, Kolbein Falkeid, sier mye omhvor vanskeligdet er å lage godetekster.»Elin Aamodter glad for at debattmøtetble arrangertog foralle synspunktene som kom fram. Da erdet også lettere å møte dem. Hun er foreksempel usikker på om «Vamp-syndromet»er noe egentlig problem.– Du må ikke ha en dikter til å skrive.Vi ønsker med hele dette prosjektet å sitil musikerne at norsk er morsmåletditt. Det er enklest å formidle følelservia ditt eget språk.Elin Aamodt er daglig leder iGramart, landets største interesseorganisasjonfor norske artister.Kommersielle stabeiser– Så hvorfor er det så vanskelig å fåhøre en norsk sangtekst?– Store kommersielle aktører står iveien. Vi mener at de store radiostasjo-SPRÅKNYTT 3/20097

AktueltArne Bendiksens hjertebarnGramart var et av nå avdøde Arne Bendiksenshjertebarn. Den folkekjære artistenville ha mer enn sin blå ballong.I årevis arbeidet han for å gi norske populærmusikerebedre vilkår. ElinAamodt sier at det fortsatt trengs.– Vi kjenner godt til hvor mye arbeidsom ligger bak ei plate. Slik kan vi væremed og gi medlemmene våre en enklerehverdag som artister. Musikernehar et så utrolig nært forhold til musikkensin. Samtidig vet mange av dem liteom hvilke rettigheter de har.Av slike grunner har Gramart etablertadvokatvirksomhet.– Vi er glade for den hjelpen vi hverdag kan gi dem. Det er viktig for artisteneå ha gode støttespillere, spesieltLirke, lokke, lakrisbåter34-åringen Aamodt er jurist fra Universiteteti Oslo. Opphavsrett er spesialområdet.Hun er dessuten frankofil. Ettergymnaset tilbrakte Tønsberg-jenta flereår i Frankrike. Opptil 60 prosent av musikkensom spilles i eteren der, er franskspråklig.– Jeg ser hvor stolte franskmenneneer av sitt eget språk. 60-prosentkravet eren direkte følge av den stoltheten. Menvi må ikke bli paranoide. I Norge trorjeg at veien å gå er å gi norske låtskriveregode vilkår, oppmerksomhet ogkanskje noen premier.Lirke og lokke litt, altså. Gramartsnorskinnsats handler blant annet om åarrangere låtskriverseminarer. Et egetseminar for jenter er allerede avviklet.«Vi mener at de store radiostasjonene, spesielt P4 ogRadio Norge, i mye større grad bør spille norsk.»med de mange nye utfordringene i dagensMusikk-Norge.Det skal utkjempes slag på mangefronter, ikke bare på den språklige. Islutten av juni stilte Elin Aamodt segførst i jubelkoret da finansministerKristin Halvorsen og kultur- og kirkeministerTrond Giske kunngjorde at detikke vil bli moms på konsertbilletter.– Vi har kjempet en lang politiskkamp mot Finansdepartementet. Vi erutrolig glade for at vi til slutt ble hørt ogforstått av statsrådene. Det var en gledensdag for publikum og for Kunst-Norge, mener hun.– Det var to vinnere i momssaka.Publikum slapp å se at billettpriseneøkte. Kunstnerne slapp unna et endastørre skjemavelde.Aamodt vil nødig røpe egne favoritter.Til det er det for mange dyktigemusikere å velge mellom. De eneste låtskrivernehun tør innrømme at hun setterhøyt, er Mozart og Chopin. Fra hunvar lita jente til hun nærmet seg de 30,spilte hun piano nesten daglig. Leilighetenpå Bislet og travlere dager har førttil noen begrensinger på spilleaktiviteten.For de fleste Gramart-artistene, selvde hun har hatt mest å gjøre med, er deten hemmelighet at deres daglige lederer svært musikalsk. HobbypianistensiPod er uansett smekkfull av norsk musikk.– Den aller første kassetten jeg sleitut, var norsk: «Fiskepudding! Lakrisbåter!»Den var med Knutsen & Ludvigsenog kom i 1980. Var den ikke svart ogrosa, med lakrisbåter på?SPRÅKNYTT 3/20099

AktueltFoto: Karianne SkovholtUndersøkelsen ble presentert på en språkkafé i regi av Språkrådet og Gramart i juni. Ipanelet satt Sylfest Lomheim, artistene Hanne Hukkelberg og Mariann Thomassen ogkulturjournalist Bernt Erik Pedersen i Dagsavisen. Ordstyrer var Runar Eggesvik fraTrænafestivalen.Norsk musikk på norskRapport fra en spørreundersøkelse om norsk språk i dagensMusikk-NorgeKARIANNE SKOVHOLT, LINE ENDRESEN OG HANNE VAAGEN77 % av befolkningen mener det er blittkulere å synge på norsk. Dette komfram i en spørreundersøkelse somSynovate har utført for artistorganisasjonenGramart og Språkrådet.Har norsk musikk med norsk tekstlav status? I de siste årene har den teknologiskeutviklingen gjort det muligfor musikere å publisere musikken sinpå Internett, noe som har skapt helt nyemuligheter for å bli sett og hørt utenforNorges grenser. Dette kan være en avgrunnene til at stadig flere artister velgerå skrive tekstene sine på engelsk.Det finnes likevel lite dokumentasjonav hva som motiverer norske artister tilå synge på norsk eller engelsk. Det finnesheller ingen undersøkelse som viserhvordan publikum reagerer, og omspråket er en faktor som spiller en rollefor hvilken type musikk publikum velger.Det er bakgrunnen for et samarbeidmellom Gramart og Språkrådet. For åkartlegge hvilken status det norske språketfaktisk har blant utøvere og publikumi dagens Musikk-Norge, utførte vito ulike undersøkelser, én blant befolkningen(520 landsrepresentative intervju),og én i musikkbransjen (809interv juer blant Gramarts egne med -lemmer).10 SPRÅKNYTT 3/2009

AktueltBefolkningsundersøkelsenOmdømmet til norsk musikk mednorsk tekst ser ut til å stå sterkt i befolkningen.Hele 85 % har et godt inntrykkav norsk musikk med norsk tekst. Spesieltoppløftende er det at så mange som77 % av det norske folket synes det erblitt kulere å synge på norsk. Mangeliker dessuten at musikken synges pådialekt, selv om de ikke nødvendigvisforetrekker det.En annen positiv nyhet er at befolkningenikke oppfatter norsk tekst somnoen hindring for å selge musikk i utlandet.De språklige barrierene opplevesderimot større jo lenger utenfor Nordenman kommer. Mens 13 % av befolkningentror norsk tekst er en hindring forsalg av musikk i det norske markedet,tror hele 89 % at norsk språk er en hindringi det amerikanske markedet.MedlemsundersøkelsenUndersøkelsen av bransjemedlemmeneviste at det er mer vanlig å synge på engelskenn på norsk. 16 % av de spurtemedlemmene synger bare på norsk,mens 38 % synger bare på engelsk. Etinteressant funn er dessuten at hele 28 %av medlemmene har endret språkform iløpet av karrieren. 20 % har endret språkformfra engelsk til norsk, mens 10 % harendret fra norsk til engelsk. Det kansignalisere at norsk språk, eller musikkpå norsk, er i ferd med å få en sterkereposisjon Tittel også i musikkbransjen.Noe som kan være med på å underbyggeat norsk har fått en høyere status,er at medlemmene (i mindre grad ennbefolkningen) synes at norsk tekst er enhindring for salg av musikk innenlands.Bare 7 % (mot befolkningens 13 %) trorat norsk tekst er en hindring for salg avmusikk innenlands. 92 % mener musikkmed norsk tekst er en større barrieredersom utøverne ønsker å selgemusikk utenlands.Medlemmene i musikkbransjen erstolte av dialekten sin, og bare 13 %oppgir at de er redde for at publikumsvikter om de begynner å skrive teksterpå norsk. Flesteparten ser heller ikke uttil å bry seg om andres holdninger tileget språkvalg. Kun 8 % oppgir at de måsynge på engelsk fordi det er mest aksepterti Musikk-Norge.Til tross for at musikkbransjensmed lemmer tilsynelatende har en positivholdning til å synge på norsk, erde ikke spesielt bevisste når de velgerspråk. 83 % oppgir at språket betyr noefor dem, men hele 42 % har ingen spesiellfølelse av å velge språk når de lagermusikk. 74 % oppgir at de synger påengelsk fordi de har et ønske om å slåigjennom internasjonalt. 73 % av demedlemmene som tilhører rocke- ellerpop sjangeren, svarer at de synger på engelskfordi de synes engelsk er pop- ogrocketradisjonens morsmål.KonklusjonerSelv om flesteparten av de norske artistenesynger på engelsk, avkrefter undersøkelsenmyten om at musikk mednorsk tekst har lav status. Det resultatetbør stimulere og motivere musikere tilå skrive tekstene sine på norsk. Det kanogså være en oppfordring til radiokanalerog musikkfestivaler om å gi bedreplass til artister som synger på norsk...................................Karianne Skovholt er rådgiver iSpråkrådetLine Endresen er tidligere informasjonssjefi GramartHanne Vaagen har før vært fagansvarligfor Synovate Sponsoring (tidligereMMI)SPRÅKNYTT 3/200911

AktueltSmåttBer Vegvesenet redegjøre for flerspråklig skiltingHvorfor er det ikke flere vegskilt medsamiske og kvenske stedsnavn i denordligste fylkene? Det vil Språkrådetha svar på.Språkrådet arrangerte i juni enrundebordskonferanse i Alta, isammenheng med at rådet haddestyremøte i byen. På konferansen fikkStatens vegvesen kritikk for at det erså få vegskilt med samiske ogkvenske navn. Det ble poengtert atdisse stedsnavnene er usynligedersom de ikke blir brukt på skilt.Styret i Språkrådet vedtok ietterkant å følge opp saken. I et brevtil Statens vegvesen viser styrelederIda Berntsen og direktør SylfestLomheim til at stedsnavnlovenpålegger offentlige organer å brukesamiske og kvenske navn. De berVegvesenet redegjøre for den praksisende har for skilting i flerspråkligeområder, og for hvordan gjeldendelovverk blir fulgt.Programvare på begge målformer er statens ansvarVed flere sykehus kan leger diktereopplysninger til et program som gjørtale om til tekst. Men talegjenkjenningsprogrammetkan bare produseretekst på bokmål . Språkrådet ble i junikontaktet av leger i Helse Førde somprotesterer mot dette.Språkrådet ber Helse- og omsorgsdepartementetsørge for atsykehusene får slik programvare påbåde nynorsk og bokmål. I et brev tildepartementet poengterer direktørSylfest Lomheim at dagens situasjoner i strid med målloven og stortingsmeldingenMål og meining. Meldingenslår fast at programvare «skal liggjaføre både på nynorsk og bokmål førdet kan kjøpast inn av statlege ellerkommunale organ».språkdagen 2009: grenser for språk?Språkrådet inviterer til konferansen Språkdagen 2009 i Oslo onsdag 11.november. Temaet i år er språk og grenser. Vi spør: Kvar går grensenemellom korrekt og ukorrekt og mellom godt og dårleg språk? Kva er vitsenmed normer for språk og språkbruk, og kvar kjem dei frå? Er normer tilhjelp eller plage?Arrangementet er gratis og ope for alle, med avgrensa plass. Påmeldingsfrist20. oktober. Nærare omtale og påmeldingsskjema på www.sprakradet.no.12 SPRÅKNYTT 3/2009

småttAktueltKlarspråksprisen 2009torunn rekstenLånekassen er den første verksemdasom har gjort seg fortent til Statensklarspråkspris og ein staseleg skulptur.Prisen vart overrekt av initiativtakaren,fornyingsminister Heidi Grande Røys,på Litteraturhuset 20. august.Klarspråksprisen er ei påskjøning forgodt og klart språk i statsforvaltninga.Prisen går til eit statsorgan som hargjort ein ekstraordinær innsats og gjennomførtkonkrete tiltak for å utformetekstar med eit klart og mottakarrettaspråk, på både bokmål og nynorsk.– Denne prisen har stor symbolverdi.At statsråden stiller seg så tungt bakprisen og prosjektet «Klart språk i staten»,viser at språkarbeidet er nokoregjeringa verkeleg synest er viktig ogsatsar på, seier professor Kjell LarsBerge som er leiar for klarspråksprisjuryen.«Klart språk i staten» er eit treårigprosjekt som skal fremje betre språk ogmeir tilgjengeleg innhald i publikasjonarog brev frå det offentlege. Fornyings- ogadministrasjonsdepartementet, Språkrådetog Direktoratet for forvaltning ogIKT (Difi) står bak prosjektet.– Det er viktig at alle deltek i samfunnet,men for å kunne gjere det må viforstå samfunnsprosessane. Kva errettane og pliktene våre? Kva ansvarhar det offentlege? Det er mange grupperi samfunnet som har vanskar medå ta til seg tekst. Når vi ikkje forstår,kjenner vi oss framandgjorde, seierjury leiar Berge.Juryen rosar Lånekassen for detsystematiske arbeidet med å betrespråket i alt frå brev, brosjyrar og skjematil nettkommunikasjon og for måtenLånekassen har involvert brukaranesine på i klarspråksarbeidet.JuryenKjell Lars Berge, professor i tekstvitskap vedUniversitetet i Oslo (juryleiar)Gunn Ovesen, administrerande direktør iInnovasjon NoregOla Breivega, filolog og språkkonsulentRagnfrid Trohaug, forlagsredaktør i DetNorske Samlaget og forfattarSkulpturenKunstgjenstand i glas laga av MaudGjeruldsen Bugge, som er kunstnarleg leiarog designsjef ved Hadeland Glassverk.Oppdraget ho fekk frå prosjektet «Klartspråk i staten», var å utforme ein skulpturder både uttrykk og materiale symbolisererklar og god kommunikasjon.www.klarspråk.no, www.klarsprak.noTorunn Reksten er rådgjevar iSpråkrådetSPRÅKNYTT 3/200913

AktueltNHO og Språkrådet vilha norsk i næringslivetsvein arne orvik«Bruk norsk når du kan, og engelsk når du må» er parolen i språkplakatenfor næringslivet som Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Språkrådethar laga i fellesskap. Plakaten har tittelen Språkvett for næringslivet.Målet for samarbeidet er å gjere norskenæringsdrivande bevisste på å brukenorsk i alle samanhengar der det er mogleg.Plakaten gjev konkrete råd om valav språk i bl.a. reklame, stillingsannonsarog i annan ekstern og intern kommunikasjon.– Det handlar om å ha eit medviteforhold til det norske språket. Dette erein haldningsplakat, sa Finn Bergesenjr., administrerande direktør i NHO, dåplakaten vart lansert i juli.Fordel med norsk– Norske bedrifter har eigeninteresseav å bruke morsmålet, sidan det oftastgjev meir presis kommunikasjon interntog eksternt. Språkleg kvalitet og presiskommunikasjon er ein fordel for allesom skal konkurrere i ein marknad,seier Sylfest Lomheim, direktør i Språkrådet.Språkrådet og NHO har samarbeidtom innhaldet i plakaten. Han blir gjordkjend for alle medlemsbedriftene iNHO gjennom nyheitsbrev, nettsidenetil organisasjonen og i andre samanhengar.Finn Bergesen jr. har også tidlegareteke til orde mot unødvendig bruk avengelsk i norsk næringsliv. I 2007 heldthan innlegg på Språkråds-konferansenSpråkdagen, der han rådde næringslivettil å bruke norsk.Støtte frå pressaEi rekkje aviser har støtta NHO ogSpråkrådet på leiarplass etter lanseringaav språkplakaten.14 SPRÅKNYTT 3/2009

Aktuelt«Det er komplett uforståelig at detskal være nødvendig for kleskjeder åreklamere i Norge med at de har «sale»,når de kunne ha skrevet at de holdersalg. Vi vet ikke om slikt skyldes bevisstløsheteller språklig husmannsånd.I begge tilfeller er det god grunn for denbevisstgjøring som avtroppende NHOdirektørFinn Bergesen maner til», stoddet å lese i leiarartikkelen «Bruk norsk»i Adresseavisen.«All ros til Næringslivets Hovedorganisasjon(NHO), som sammen medSpråkrådet har utarbeidet en språkvettplakatfor næringslivet. Næringslivsfolkanstrenger seg ikke alltid like mye for åutvikle et norsk fagspråk på sitt egetfelt», meinte leiarskribenten i Aftenpostenunder overskrifta «Skriv norsk!».«Hvorfor f.eks. tviholde på et ord som«offshoreindustri» når vi har det godenorske «utaskjærsindustri»?», spurdeMoss Avis på leiarplass.«Vi vil jo ikke at en potensiell underwriterassistant hos Gard skal tro at vedkommendeskal hjelpe kjendiser med åskrive autografer», kommenterte leiarskribenteni Agderposten.Du kan finne meir informasjon ombruken av engelsk og norsk i næringslivetpå nettsidene til Språkrådet: www.sprakradet.no .Språkvett for næringslivetBruk norsk når du kan, og engelsk når du må1 Norsk er det naturlege for norsk næringsliv• Presisjon er viktig i næringslivet. Vi er alltidmeir presise på morsmålet, fordi vi har eitstørre ordtilfang og ei betre språkkjensle påvårt eige språk.• Med norske medarbeidarar er norsk språkmest effektivt i og for bedrifta.• Lag reklame på norsk, ikkje på engelsk, nårdu vender deg til norske kundar.• Bruk norsk i stillingsannonsar når du venderdeg til eit norsktalande publikum.2 Ulike språk for ulike behov• Snakk og skriv norsk når du kommuniserermed norske kollegaer og andre som skjønarnorsk best. Bruk engelsk når det er føremålstenleg.• Med tilsette i ulike land og tilsette med ulikemorsmål treng bedrifta fleire språk.• Bedrifta bør bruke det språket som høverbest i den konkrete kulturelle samanhengen.3 Språkvett er viktig for bedrifta og samfunnet• Den engelskspråklege påverknaden er eiutfordring ikkje berre for lærarar, foreldre,elevar og opinionsdannarar – som massemedia– men også for næringslivet.• Bruk norske fagtermar, da bidreg du til åutvikle og halde oppe norsk fagspråk.• Tryggleiken syter ein best for på det språketdei tilsette meistrar best.• Stimuler språkleg bevisstgjering i bedrifta.• Det er ingen motsetnad mellom det å verefor globalisering og samtidig ta vare på norskspråk og kultur.SPRÅKNYTT 3/200915

SPRÅKBRUKeRENhannehukkelberg,artistAktueltSang og musikk, også tekst, daVi har grunn til å være stolte av norskmusikkproduksjon. Den slår røtterlangt utover landets grenser, og vi harfått mye anerkjennende oppmerksomhetfra nasjoner som vi ser på somverdens fremste kulturbærere. Verdensynes at norsk musikk er eksotisk.Tenk at vi kan sitte her oppe i fjelleneog snøen, ved havet, blant alle isbjørneneog hvalene og skape musikk. Deter klart det preger musikken, tenkerde utenlandske musikkjournalistene,og de mener all norsk musikk har enfelles «sound». Altså, vi har klart åskape en norsk musikkmerkevare derute, vår egen nisje. Så hvorfor i all verdensynger vi da på engelsk?At andre land liker musikken vår,er ikke ensbetydende med at musikereog låtskrivere tjener penger påden. Ikke lenger i disse tider da Hvermannsenser det som sin rett å lastened musikk på Internett. Med mindreman er hyperkommersiell, er de flesteav oss avhengige av større og størreterritorier, utlandet, for å klare å leveav musikeryrket. Konserter, øyeblikksopplevelsen,er svært viktig. Det erdisse situasjonene musikere ånder for.Å nå frem til publikum, kommunisere,skape opplevelser, i beste fall væremed på å forandre noe. Det betyr ikkeså mye om dette skjer på norsk ellerengelsk. Men musikken må fungere.I sommer deltok jeg i en debatt arrangertav Språkrådet og Gramart dertemaet nettopp var hvorfor så få norskeband og artister synger på norsk. I forkantgooglet jeg språkets tilstand, ogdet viste seg å være triste saker. I AftenpostensInnsikt i juli stod det at «I løpetav de siste 60 årene har 230 språk forsvunnet».Dette er tydeligvis et problemsom strekker seg langt utoverNorges grenser og språkdebatten her.Det kan dermed virke som om utfordringener den samme for språketog musikken, kampen for mangfoldet.Men det er ikke noe galt med åsynge på norsk. Det er heller ikke noegalt med lyden av språket vårt somgjør den oppgaven umulig, men manmå ha lyst til å synge på norsk. Detkan være fåfengt med musikken omden ikke fremføres med overbevisning.Vi trenger flere eksempler, forbilderog idoler her. Når man ser slikeeksempler, må oppgaven være å trekkedem frem i lyset og gi dem positivoppmerksomhet.I en verden full av effektivisering,globalisering og markedsliberalismesynes det allerede å finnes en undergrunnsom tørster etter det spesielleog unike, det lokale og særegne. Verdenhar allerede gitt Norge oppmerksomhetpå dette området. Hvem vet,kanskje vil de ha norske tekster også?SPRÅKNYTT 3/200917

InnsiktFoto © Jonny Le Fortune / Corbis / ScanpixMed boken på hytta? Med boka på hytten? Hvilke former bruker vi når vi skriver?Å navigere i skriftspråketsromOm normklynger i bokmål og nynorskHELGE DYVIKHvilke deler av de offisielle rettskrivningsnormene blir faktisk benyttet, oghvordan henger de sammen med hverandre? Det skal nå undersøkes.Det er vanskeligere å telle språk enn åtelle sauer – og derfor også mindresøvndyssende. Mens en saueflokk bestårav klart adskilte individer med tellbarehoder og ben, minner telling avspråk ofte mer om telling av skyer påhimmelen. Bare delvis adskilte sveverde der, noen store og massive, andresmå og tynne, og der én person ser toskyer i intim kontakt, ser en annen énlangstrakt sky med tynn midje. Etspørsmål som «Hvor mange norskeskriftspråk finnes det?» kan da minneom spørsmålet «Hvor mange skyer erdet på himmelen i dag?» Det er vanskeligå finne et klart svar i begge tilfeller.18SPRÅKNYTT 3/2009

InnsiktDet vil si: Hvis man søker et offisieltsvar, er det ikke vanskelig i det førstetilfellet. En viktig oppgave for offisiellelover og regler er å påtvinge en flytendeog graduell virkelighet en tellbar oghåndterlig struktur. Offisielt har vi nøyaktigto norske skriftnormaler: bokmålog nynorsk. Men disse to navnene dekkerover adskillig variasjon, og langtmer enn i de fleste andre etablerteskriftspråk; dette er en følge av norskspråkpolitikk i forrige århundre. Både ibokmål og i nynorsk kan svært mangeord skrives og bøyes på flere ulike måter.Offisielt er all denne variasjonen enkeltordsanliggendersom beskrives underde enkelte oppslagene i én ordbokfor bokmål, eller én for nynorsk.Enkeltords anliggender må det nemligvære hvis forestillingen om nøyaktig to,«Mange språkbrukere har tilnærmet sammenfallendeintuisjoner om hvordan formvalgene henger sammen ispråklig og stilistisk konsistente tekster.»og ikke flere, skriftspråk skal la seg opprettholde.Selv om det finnes mange ordsom tillater alternative skrivemåterinnenfor hvert av de to norske skriftspråkene,legger den offisielle normeningen føringer på de formvalg et skrivendemenneske måtte treffe på tvers avulike ord: Alle valg lar seg kombineremed alle andre uten at det støter an motoffisiell norm. En setning som «Skoa tiljenten blei sparket av og kasta ut dørentil gata» er offisielt like korrekt som enhvilken som helst annen kombinasjonav godkjente formvarianter av disse ordenei samme rekkefølge.Sprekker i det offisielle skydekketHvis norsk bokmål faktisk hadde værtså føringsløst som dette – hvis virkeligebokmålstekster hadde truffet hvertformvalg helt uavhengig av alle andreformvalg, slik at alle logisk tenkeligekombinasjoner av formvalg hadde forekommet– så hadde bokmålet ganskeriktig vært én og bare én sky, eller retteresagt ett jevnt skydekke av den sortensom dekker hele himmelen på entung og grå dag. Det samme gjelder nynorskenog dens himmel.Men slik er det ikke. Hvis vi med‘korrekt’ ikke mener ‘offisielt korrekt’,men heller ‘i overensstemmelse med deuformulerte normene som i praksis styrerfolks språkbruk og intuisjoner’, så ereksempelsetningen ikke korrekt skriftlignorsk. Mange språkbrukere har tilnærmetsammenfallende intuisjonerom hvordan disse formvalgene hengersammen i språklig og stilistisk konsistentetekster. Ofte har sammenhengeneform av ensidige implikasjoner: Hvisman på bokmål skriver kasta, skriverman helst også døra, mens døra på sinside synes forenlig med både kastet ogkasta. Av dette følger at døren på sinside impliserer kastet. Blant disse fireformene har altså valg av kasta eller dørenimplikasjoner, mens valg av kasteteller døra ikke har det – hvis da denevnte intuisjonene er korrekte.På lignende måte er det nærliggendeå anta at en hunkjønnsform som sakaimpliserer en hunkjønnsform som boka,mens boka på sin side synes forenligmed både saken og saka. Dette kan reflektereen tilbøyelighet til at valg avhunkjønnsform ved abstrakte substan-SPRÅKNYTT 3/200919

Innsikttiver impliserer valg av hunkjønn vedkonkrete substantiver, men ikke viceversa. Et lignende implikasjonsforholdkan det se ut til å bestå mellom konkretesubstantiver uten landlige konnotasjonerog konkrete substantiver medslike konnotasjoner (hytte, ku), slik atvalg av hunkjønn ved de førstnevnteimpliserer valg av hunkjønn ved de sistnevnte,men ikke vice versa. I den graddisse intuisjonene holder, venter vi åfinne relativt mange bokmålstekstermed kombinasjoner som de følgende:saken – boken – hyttensaken – boken – hyttasaken – boka – hyttasaka – boka – hyttaDerimot venter vi å finne få eller ingentekster med kombinasjoner som disse:*saka – boken – hytten*saka – boka – hytten*saka – boken – hytta*saken – boka – hyttenDisse tomrommene i bokmålets tekstuniversutgjør i så fall glimt av blått påen delvis skyet himmel. Slike implikasjonsforholdmellom formvalg gir variasjoneninnenfor skriftnormalene enstruktur som fører til mer eller mindreklart adskilte subvarieteter (undervarianter)av bokmål og nynorsk – et fremstigendemønster av skyer på blå bakgrunn.En empirisk undersøkelseMen stemmer intuisjonene med virkeligheten?Virkeligheten utgjøres i dennesammenheng av mengdene av faktiskeskrevne bokmålstekster og nynorsktekster.Som det er vist ovenfor, harform implikasjoner av de nevnte typenedirekte konsekvenser for form valgmønstrenei den enkelte tekst. Slikeimpli kative sammenhenger mellom formerkan derfor leses ut av valgmønstrenei tekstene. Dermed kan struktureneav intrikat overlappende sub varie teterinnenfor bokmål og nynorsk gjøres tilgjenstand for en empirisk undersøkelse:Vi kan gå til tekstene, bevæpnet med egnedestatistiske redskaper, og se hvordandet faktisk forholder seg.Arbeidet i Språkrådets fagråd fornormering og språkobservasjon trengernettopp slik kunnskap om forholdetmellom den offisielle normens registerav muligheter og faktisk skriftspråkligpraksis. Fagrådet har derfor tatt initiativtil et prosjekt av den beskrevne art. Mulighetenefor å gjennomføre en slik undersøkelseer blitt betydelig bedre i desenere år, med fremveksten av storeelektroniske tekstkorpora, forsynt medgrammatisk informasjon om det enkelteord, og kraftige datamaskinelleredskaper for søking i og bearbeidelseav store datamengder. I første omgang,i 2009, har vi satt i gang et mindre pilotprosjektbasert på et utvalg av avistekster,der selve metoden skal utprøvesog utvikles. Vi håper å kunne presenterenoen foreløpige resultater fra detteprosjektet på Språkdagen 2009 i november.Tekstutvalget i pilotprosjektet ersåpass avgrenset at det først og fremster selve metoden vi håper å kunne belyse.Men på lengre sikt er det meningenat språkobservasjonen skal kunneskje innenfor rammen av en slik registreringav normklynger i et størretekstunivers, der en ‘normklynge’ er enopphopning av tekster rundt visse sammenhengendesett av formvalg – kumulusskyeri de liberale offisielle normeneshimmelrom.Vi kan forestille oss at valgfriheten20 SPRÅKNYTT 3/2009

Innsiktinnenfor de offisielle normene skaper etflerdimensjonalt rom der tekstene plassererseg. Hver ordform med valgmuligheter(det vil si hvert ‘morfosyntaktiskord’) er en dimensjon i et slikt rom. Foreksempel er ‘bite +V +Pret’ (fortid av‘bite’) en dimensjon på bokmål fordiformen kan realiseres alternativt sombet eller beit, mens ‘gje +V +Inf ’ (infinitivav ‘gje’) er en dimensjon på nynorskfordi formen kan realiseres somgjeva, gjeve, gje eller gi. På grunnlag avet grammatisk tagget tekstkorpus kanvi så automatisk registrere hvor hverenkelt tekst plasserer seg langs hver enkeltdimensjon som forekommer i teksten, gjennom å registrere hver formsom kunne ha vært annerledes. Slik blirenhver konsekvent tekst et punkt i rommet,der en ‘konsekvent’ tekst er enhvertekst som alltid skriver det samme morfosyntaktiskeord på samme måte, ogikke varierer f.eks. mellom gata og gaten,mens tekster med inkonsekvenserav denne typen vil dekke mer enn ettpunkt. Deretter kan en slags geometriskanalyse vise oss i hvilken grad tekstenedanner klynger i rommet, hvordandisse klyngene fordeler seg, og hvilkedimensjoner – altså ordformvalg – somer særlig viktige for tekstenes plassering.For eksempel vil formvalg som viser segå implisere andre formvalg, være viktigereenn slike som ikke gjør det.Noen spørsmål å søke svar påHvis vi baserer en slik undersøkelse pået omfattende og representativt tekstgrunnlag,kan resultatene av analysengi svar på mange spørsmål. For det første:Hvilke deler av den offisielle normenblir faktisk benyttet – overhodet,eller i det minste innenfor dominerendenormklynger? For det annet, hvor mangenormklynger kan vi identifisereinnenfor de to målformene, og hvordaner de korrelert med teksttyper? For dettredje: Når vi bruker uttrykk som ‘moderatbokmål’, ‘radikalt bokmål’, ‘tradisjonellnynorsk’, ‘normkjernenynorsk’,osv., beskriver vi da realiteter eller abstraksjoner?La oss for eksempel renthypotetisk tenke oss at ‘moderat bokmål’betegner en relativt enhetlig operativsubnorm, i den forstand at relativtmange språkbrukere har tilnærmetsammenfallende intuisjoner om hvordanformvalgene henger sammen idenne varieteten, mens ‘radikalt bokmål’ikke i samme grad betegner enenhetlig subnorm, men i større gradsummen av et sett mulige avvik fra moderatbokmål. Dette ville i så fall sannsynligviskomme til syne som en tydelignormklynge rundt de ‘moderate’ formvalgene,mens tekstene ville vise størrespredning i normrommet forøvrig. Enslik distribusjon ville gi et empiriskgrunnlag for å hevde at ‘moderat bokmål’betegner en eksisterende subvarietetav bokmål, mens ‘radikalt bokmål’i større grad er en abstraksjon.Et poeng med prosjektet er å gjøredet mulig å undersøke slike antagelserempirisk. Det som her er presentert, erlikevel bare tidlige ideer og planer forhvordan vi kan benytte moderne kraftigedatabehandlingsmetoder til å finnesvar på språklige normspørsmål somdet tidligere har vært vanskelig å nærmeseg empirisk. Det er mye som ennå skalpå plass før prosjektet kan ta av og settekursen mot det språklige himmelrom,både av datagrunnlag og utprøvning avmetoder...................................Helge Dyvik er professor i allmennspråkvitenskap ved Universitetet iBergenSPRÅKNYTT 3/200921

InnsiktRetorisk klarspråk«Dersom den bidragspliktige mottar offentligstønad der barnetillegg er en delav ytelsen, eller mottar militært forsøririsALICE VIGERUST FURU, EIVIND FRENG DALE, HELENE LUND-JOHANSENOG HALLVAR STENSETHInformasjon er ikke informativ hvis den ikke er forståelig. Staten må skriveslik at folk forstår informasjonen. Men hva innebærer det? Fire retorikkstudenterved Universitetet i Oslo har sett på dette spørsmåletPerspicuitas, klarhet, var et av den antikkeretorikkens stilidealer. Retorikk er lærenom hensiktsbestemt og virkningsfullkommu nikasjon. I det ligger det et syn påleseren som en viktig del av teks ten.Klarspråk er i norsk sammenheng etganske nytt begrep. I fjor kom stortingsmeldingenMål og meining, der det lansereset systematisk klarspråksarbeid. Ikorthet går klarspråk ut på å avbyråkratiserespråket i forvaltningen, slik at detblir forståelig for alle. Ved å se på klarspråkmed et retorisk perspektiv utviderman klarspråkbegrepet fra å hovedsakeligkonsentrere seg om riktig språkeller lett språk til å ta utgangspunkt ileserens behov og kunnskapsnivå nårman skriver en tekst.Lesesenteret ved Universitetet i Stavangerfant i sin undersøkelse av leseferdighetenei befolkningen at rundt entredjedel av de voksne innbyggerne iNorge har svært dårlige lese- og skriveferdigheter.Derfor vil det være naturligog formålstjenlig å ta hensyn til dettenår en utarbeider tekster og skjemaerfra det offentlige. NAV har mye kontaktmed et bredt sammensatt publikum oghar mange tekster og skjemaer som deter nødvendig å forstå.NAVs skjemaVi valgte å undersøke skjemaet Avtaleom underholdsbidrag til barn. Det er etmye brukt skjema som foreldre skalkunne bruke i barnefordelingssakeruten hjelp fra saksbehandlere. Frem tiljuni 2008 var det inngått avtaler somberørte 140 876 barn. Skjemaet er todeltog består av en utfyllingsdel og enorien tering. Orienteringen var vanskeligereenn skjemaet, og det skyldtes foren stor del det juridiske språket. Hvilkeninformasjon man skal oppgi i skjemaet,er det i seg selv ikke vanskelig åforstå, men arbeidet blir vanskeligerenår man ser skjemaet i sammenhengmed orienteringen. Utfordringen blirdermed hvordan man kan formulerejuridisk språk på en mer forståelig måteuten at juridiske hensyn går tapt.Til orientering?Den generelle regelen for hvordan barnebidragetskal fastsettes, ledsages ikkeav oppklarende eller illustrerende eksempler,så som et tenkt regnestykke.Unntak fra den generelle regelen skrivesinn i hovedteksten og gjør at mye informasjonsom er overflødig for de flestesom leser dette, står i én og samme setning:22 SPRÅKNYTT 3/2009

Innsiktgingstillegg fra Forsvaret, skal bidraget,før samværsfradraget er trukket fra,ald ri settes til et lavere beløp enn barnetilleggetsom mottas.»Også flere forvaltningsord i orienteringenburde vært forklart: Bidragsforskudd,av eget tiltak og indeksregulering,for å nevne noen.Jussen har forrangDe offentlige instansene som henvenderseg til et bredt publikum, er avhengigeav at tekstene som de skriver, har juridiskdekning. I NAV er det jurister somgodkjenner alt språklig innhold i skjemaene.Språklig utforming og hensyntil forståelighet må derfor komme i andrerekke. Faglige termer og unntak fraregler kan ikke forenkles mye uten atdet går utover faglige og juridiske hensyn.Men det trenger vel ikke å bety atvanskelige ord og uttrykk må stå uforklart?Det er et demokratisk problemdersom den som skriver under på etskjema, påtar seg forpliktelser som hanikke forstår rekkevidden av. Forpliktelsenkommer med underskriften, ikkemed forståelsen.Ta leseren på alvor!Det retoriske aspektet ved klarspråksarbeidetbestår i å erkjenne at det å informereer mer enn å sende fra seg teksterog skjemaer der man har sitt på dettørre. Ved å ta leseren på alvor når manutarbeider tekster, og hele tiden skrivemed det for øye, har man langt størresjanse for å bli forstått enn hvis manskriver for andre jurister eller saksbehandlere.For dersom den som mottarinformasjonen, ikke forstår den – harman da informert?..................................Forfatterne er masterstudenter vedUniversitetet i OsloReine ord for pengaProsjektet Klart språk i staten (se Språknytt nr. 1/2009) har i år lyst ut midlerog rådgivningsstøtte til språkprosjekter i staten. Støtten skulle gå tilstatsorganer som forvalter rettigheter og plikter, og som har mye kontaktmed mange.Det kom inn solide søknader fra 13 statsorganer, store og små. Til sammenkommuniserer de med nær sagt alle deler av befolkningen. Prosjektgruppenhar nå delt ut rundt 2 millioner kroner og flere månedsverk med rådgivningsstøtte.Samtlige har fått støtte.Etatene skal sørge for at prosjektene er forankret i organets øverste ledelse,og være villige til å dele erfaringer og produkter med andre statsorganer.Støtten skal statsorganene blant annet bruke til å lage mer brukervennligeskjemaer og veiledninger, forbedre standardbrev, arrangere skrivekurs, lagee-læringskurs for ansatte, forbedre språket på nettsidene, lage retningslinjerfor skriving og gjøre nettsider mer brukervennlige.SPRÅKNYTT 3/200923

InnsiktEn infrastrukturfor språkforskningkoenraad de smedtEtter årtusenskiftet begynte teknologer og forskere å tro på muligheten ave-vitenskap, det vil si en digital arbeidsflyt i forskning. Flaskehalser i tilgangtil digitale språkressurser må fjernes for at dette skal kunne realiseres.For de fleste humanistiske fag er digitaltspråkmateriale et stort fremskritt. Gjennomelektroniske utgivelser, for eksempelWittgensteinarkivet eller Arkiv fornordiske middelaldertekster, kan mansøke i tekster og analysere og fremstilledem på nye måter. Store tekst- og talekorpus,gjerne med kommentarer omordkategori og andre opplysninger, harblitt viktige kilder for lingvistikk ogspråkstudier. Oslokorpuset av taggedenorske tekster, for eksempel, gjør detmulig å søke på ord og ordkategorier ikontekst og har blitt en kilde for mangestudier. ’Talesøk’ (tidligere ’Norsk talemålskorpus’)gjør det mulig å søke etterspråkstrukturelle trekk i innspillingerav norsk talemål. ’Norsk aviskorpus’ eret monitorkorpus som gjør det mulig åfinne ut f.eks. i hvilken avis og hvilkendag et bestemt ord først ble tatt i bruk.Det finnes i dag enorme mengder avanalogt og digitalt språkmateriale ogmange digitaliseringsprosjekter. Dendigitale lagringskapasiteten fortsetter åøke i raskt tempo. Likevel er det anslåttat 80 % av materialet står i fare for å gåtapt eller bli ødelagt. En av utfordringeneer at primære forskningsdata forspråk er svært heterogene og består avalle mulige former for tekst, audiovisuelleopptak (lyd og bilde) og eksperimentelledata (reaksjonstider, feilrater, EEG,fMRI, registrering av øyebevegelserosv.). Dessuten finnes det et mangfoldav sekundære språkrelaterte kunnskapskilder,for eksempel ordbøker, tesauruser,dialektatlas, grammatikker, term lister,osv. og ymse verktøy for tekst-til-tale ogtale-til-tekst, maskinoversettelse, taggingog annen prosessering.Forgjengelig materialeMange språklige eller språkrelaterte kilderfinnes i analog form, på papir (bl.a.seddelarkiver), magnetbånd eller celluloid,som lett kan bli ødelagt, og sombare er fysisk tilgjengelige ett sted. Digitaliseringav analoge data er megetkostbart og begrenser seg derfor ofte tilfaksimile (f.eks. Norsk dialektatlas),som ikke tillater full utnyttelse gjennomsøk, indeksering og videre prosessering.Men digitale formater og databærerekan også være forgjengelige. Materialesom tidlig ble produsert i digital form,har ofte ikke-standardiserte formater oger lagret på gamle databærere (f.eks.24 SPRÅKNYTT 3/2009

Innsiktder, en felles katalogisering og en avtaleom en overordnet arkitektur forsystemet og ikke minst forpliktendesamarbeidsavtaler over lang tid.I dag er mye av dette fremdeles envisjon. CLARIN er i en forberedendefase og holder på med utredninger omstandardisering, teknisk infrastruktur,brukerbehov, rettigheter, bruksmodeller,og samarbeidsplaner for oppbyggingsfasen,som skal starte etter 2010.Om og hvordan en europeisk infrastrukturblir realisert, er fortsatt usikkert.Kostnadene er anslått til ca. 145millioner euro per år, basert på et nettverkbestående av 10 til 20 sentre.Forskerutdanning er viktigOppbygging av en helt ny forskningsinfrastrukturer avhengig av god kunnskap,så forskerutdanning er en vesentligforberedende oppgave. I kjølvannetav CLARIN ble det tatt initiativ til etstort europeisk forskerutdanningsnettverkunder navnet Common LanguageResources and their Applications(CLARA). Dette nettverket av ti ledendeeuropeiske institusjoner får støtte fraEuropakommisjonen under Marie CurieActions.CLARA retter seg mot forskere istartfasen og tilbyr vitenskapelig treningi en internasjonal sammenhenginnenfor en rekke metoder og teknikker.Prosjektets innhold er bl.a. konserveringav språkdata, standardisering avkoding og metadata for språk, leksikalsksemantisk modellering, tospråklige korpus,semantisk korpusannotasjon, automatisertleksikografi, informasjonsuttrekking,termbaser, multimedier ogmulti modale ressurser og teknologier,datastøttet læring, korrekturlesing,maskinoversettelse, grammatikker ogtrebanker, som er korpus med syntaktiskinformasjon. CLARA kommer til åtilby en rekke internasjonale forskerkursogså i Norge.Nasjonale forpliktelserSpråkdata er ikke som andre data.Språkdata er både heterogene og tvetydige,slik at de krever en innholdsavhengigog kontekstavhengig tolkningallerede i kodingen av primærdata. Bareav den grunn er det naturlig at CLARINikke blir sentralisert, men blir en distribuertinfrastruktur med 10 til 20 sentresom har ekspertise på ulike typer materialeog oppgaver.Det er sannsynlig at realisering av eninfrastruktur for språk i stor grad eravhengig av nasjonal finansiering i tilleggtil europeisk støtte. Landene måbære sin del av en felles infrastruktur,men produksjon av selve innholdet eren nasjonal oppgave. I 2009 ble det iNorge satt i gang et program med siktepå å bygge opp forskningsinfrastrukturersom kan gi gode muligheter til åbygge opp norske forskningsressurserfor språk, teknisk infrastruktur og andrestøttetiltak. Hittil har ikke norskeutlysninger i forbindelse med infrastrukturstilt krav om at nasjonale prosjekterskal passe inn i en europeiskinfrastruktur. En slik innpassing kanlikevel ha potensial til en betraktelig økningi effektivisering, oppskalering ogutnyttelse...................................Koenraad De Smedt er professor idatalingvistikk ved Universitetet iBergenSPRÅKNYTT 3/200927

InnsiktHuldrefolk og andre band i Belgiatarald lieHva er det som gjør at man finner norskklingende bandnavn som Nordheim,Nattemørk, Svartby, Jotunheim, Sorg Innkallelse (sic) og Bergensk(!) i land som henholdsvis Brasil, Italia, Russland, Polen, Iran og USA?Spør man en middels musikkinteressertitaliener om hva han eller hun forbindermed Norge, er sjansen stor for at svaretvil bli «true Norwegian black metal».Fenomenet har vokst seg ut av undergrunnen,har utviklet seg og i økendegrad blitt allment akseptert, både hjemmeog ute. I dag er sjangeren kjent somen av norsk kulturs største – og ikkeminst mest innflytelsesrike – musikalskeeksportartikler.I likhet med nordmenn som mer ellermindre vellykket har prøvd å uttrykke«true feelings» inspirert av sineengelsktalende forbilder de siste 50årene, prøver nå ikke så rent få utlendingerå oppnå «the true black metalfeeling» ved at de i tillegg til å ty til sjangerenskarakteristiske musikalske ogvisuelle formler i økende grad også brukerdet samme språket som heltene franord, både når bandet skal døpes ogtekstene skal hyles. At det menes alvor,kan man f.eks. se når innbitte fans avnorske svartmetallband velger å fordypeseg i norsk språk og litteratur ved Romasstørste universitet, La Sapienza,nettopp på grunn av sin fascinasjon formusikken og kulturen rundt den.FolkloreNorske band med navn som er inspirertav folklore, myter og eventyr, som Troll,Jotunspor, Bak De Syv Fjell og Ved BuensEnde, får nå konkurranse av Draug(Italia), Huldrefolk (Belgia), Trollskogen(Østerrike), Eventyr (Tyskland) ogTrollheimen (Ungarn). Navn som henspillerpå det okkulte, forekommerfremdeles også ganske hyppig. I USAhar man Hekseri, Onde Aander ogHvelvengel av Helvete (sic), i Nederlandfins Trolldom, mens engelske Trollmannav Ildtoppberg vel er noe av det mer smilebåndvennligeinnen sjangeren.Natur, klima og dyrSkog, villmark og dertil hørende mystikker tema som går igjen i mangehardbarka bandnavn og tekster. I Norgehar vi Myrkskog, Svarttjern og In theWoods (sic), mens man i Spania finnerbandet Skogen Kallar, på MartiniqueSkog Skrike Blod (sic), nå omdøpt tilSkogens Blod Gråter, i England Skog ogSvart Tre, i USA Mørk Skog og i TysklandSkogstillhet.Det kan se ut til at værbitte norskesvartmetallere har utviklet et nært forholdtil enkelte nordlige klimatiske ogmeteorologiske fenomener: Iskald, Isvind,Nattefrost, Rimfrost, Taake ogStorm er alle navn på herværende band,prosjekter eller utøvere, som sannsynligvishar gitt inspirasjon til band somSterkvind (Portugal), Sola Svartnar(Frankrike), Vinterfrost (Italia), Nordlys,Vinterriket (Tyskland), Vinternatt(Belgia) og Vinterstorm (Nederland).Dyreriket er også representert i navnejungelen,og hva er vel skumlere ennSkrubben sjøl? Ulver, Gylve «Fenriz»28 SPRÅKNYTT 3/2009

InnsiktFoto © Espen Bratlie / SamfotoFra Innerdalen i fjellområdet Trollheimen. Trollheimen er også et black metal-band i Ungarn.Nagell og eventuelt Varg Vikernes kanskule fornøyd i skumringen og se atnavnearven er ivaretatt av utenlandskeband som Nattvarg (Frankrike), Vargnatt(Hellas), Varulv (Østerrike), i tilleggtil Død Ulv og Natteulf (USA).Det urnorskeDragningen mot det «urnorske» ogklassisk norrøne er betydelig, også i utlandet.Fra i utgangspunktet å væremest forbundet med satanisme og okkultismehiger svartmetallere nå mer ogmer etter naturens iboende kraft ogmystikk og de førkristne tiders hedensketankegods, og mange blir penset innpå gammel åsatru: Tor og Odin er«true», og vikingtidens krigsestetikkblir glorifisert både i tekster og det visuelleuttrykk. Et voksende publikumlegger sin elsk på tidlig middelalderskmytologi og begrepsunivers, og det gjørat norske band som Einherjer, Ragnarok,Helheim, Valhall og Nidhogg ser uttil å ha valgt gode og inspirerende varemerkermed økende relevans og gjenklangi markeder langt utenfor kongeriket.Hvor viktig denne språklige påvirkningener, kan selvfølgelig debatteres.Vel florerer språklige klisjéer, og det ernok av tendenser til ufrivillig komikk– ikke så ulikt den følelsen man sitterigjen med når enkelte norske artister fårtrang til følelsesutløp på engelsk – menmorsmålet vårt er uansett på en ganskeudiskutabel og prestisjefylt opptur innendette ekspanderende området.Kilde:Martin Kvam (Brak): Liste over utenlandskemetallband med norske navn...................................Tarald Lie er musiker, tidligerehovedfagsstudent ved Institutt forbritiske og amerikanske studier,Universitetet i Oslo.SPRÅKNYTT 3/200929

AktueltsmåttBetre lydbøker med BrageDet statlege Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek(NLB) har i samarbeidmed den svenske søsterinstitusjonensin utvikla den nye norske talesyntesenBrage, dvs. ei elektroniskstemme som gjer tekst om til lyd.Føremålet med Brage er å gjesyns- og lesehemma studentarlydbøker med høgare kvalitet enn idag.Ei netteneste som let studentanelage lydbøker sjølve ved hjelp avBrage, skal brukast i et prøveprosjektved fem høgare utdanningsinstitusjonarfrå hausten 2009.Brage-stemma er eit av dei førsteeksempla på kva det digitale språkmaterialeti den kommande norskespråkbanken kan brukast til. Bragebyggjer på eit digitalt uttaleleksikonsom vart laga av Nordisk Språkteknologi.Dette selskapet gjekk konkurs i2003, men i 2007 kjøpte universiteta iBergen, Oslo og Trondheim, IBMNorge og Språkrådet samlingane avdigitalisert tekst og tale.Språkressursane utgjer den førstebyggjesteinen i samlinga til dennorske språkbanken.Å etablere ein norsk språkbank erdet største enkelttiltaket i stortingsmeldingaMål og meining, somStortinget behandla i april. Språkrådetkoordinerer forarbeidet medspråkbanken.Brage-stemma skal presenterastoffentleg av NLB og Språkrådet ibyrjinga av oktober.Femåring passerer femti tusenNettleksikonet Wikipedia veks jamnt– også på dei to norske målformene.Den nynorske utgåva har no rundafem år og inneheld over 50 000artiklar. Bokmålsutgåva har over220 000 artiklar.Det er frivillige bidragsytarar somskriv artiklane i Wikipedia. Alle kanopprette nye artiklar og redigere deisom allereie finst. Det er over 260ulike språkutgåver. Flest artiklar finstdet på engelsk og tysk. Totalt harWikipedia over 13 millionar artiklar.30 SPRÅKNYTT 3/2009

InnsiktFuturumskonstruksjonenblir å reise i skriftspråketERNST HÅKON JAHRI Språknytt 4/2008 svarer redaksjonen slik på et spørsmål om uttrykksmåtende blir å komme på festen, de blir å kjøpe den jakka er grammatiskkorrekt:«Utrykksmåten er utbredt i Finnmarkog kanskje andre deler av Nord-Norge,men har aldri vært godtatt i riksspråket.Det er altså i og for seg riktig dialektgrammatikk,men neppe korrekt riksspråkgrammatikk.»Svaret er ikke bare unøyaktig og galti det faktiske. Det er også prinsipieltproblematisk når det gjelder hva somtradisjonelt er normert og ikke normerti norsk skriftspråk.Normering av syntaksHer er vi nemlig på et nivå i språket –syntaks – som ikke er normert på sammemåte som det ortografi og formverker. Tvert om, i de mange språkreformenevi har hatt i Norge, har syntaksegentlig aldri vært et tema. Reformenekalles da også oftest «rettskrivningsreformer».De har dreid seg om hvordanenkeltord skal skrives og bøyes.Fra et tungt og kanselliprega danskskriftligstilmønster tidlig på 1800-tallethar utviklinga i skriftlig norsk gått i retningav mer muntlighet og enkelhet isyntaks og stil. Vi peker gjerne på Asbjørnsenog Moes eventyrsamlinger,Bjørnsons bondefortellinger og Ibsenssamtidsdramaer som viktige for denneutviklinga. Idealet har vært muntlig stil,og da gjerne med syntaktiske konstruksjonersom var særegne for norsk talemåli motsetning til dansk.I nynorsk har det muntlige stilkravetvært nokså absolutt fra første stund,men også riksmål/bokmål har mer ogmer utvikla seg i samme retning. Detsier seg sjøl at når språkmyndigheteneikke har noen normeringspraksis her,så er det språkbrukerne som nesten heltut har definert gjennom bruk hva somanses som brukelig og eventuelt «korrekt».Det betyr da at for syntaks er det«Syntaks er ikke normert på samme måte somortografi og formverk er.»mest norsk dialektsyntaks i og omkringOslo som blir ansett som riktig og brukelig.Nå omtales dette gjerne ikke som«dialektsyntaks», men heller som «allmennorsksyntaks». Og «allmennorsk»betyr da ikke all norsk.SPRÅKNYTT 3/200931

InnsiktHa-stryking i sør, ikke i nordI Språknytt 1/1980 skrev jeg om konstruksjonenha-stryking (jeg ville hagått > jeg ville gått), som er vanlig i sør,men ikke i Nord-Norge. Da studentenetil eksamen i tysk ved Universitetet iTromsø for flere år sia fikk i oppgave åoversette uttrykket «jeg ville gått», varvansken at tysk ikke har ha-stryking.Studentene måtte derfor huske å setteha inn i den tyske teksten. Men studentene,som ikke hadde ha-stryking i sinedialekter, gikk surr i dette, og de kom tilmeg etter eksamen og spurte om detvirkelig var mulig å skrive «jeg villegått» uten ha? Jeg bekrefta at, jo da, detvar det. Jeg kunne ha lagt til at sidendenne konstruksjonen ikke fins fraNord-Trøndelag og nordover, er den velå se på som en sørlig dialektsyntaktiskkonstruksjon. Men når det gjelder forholdettil skriftspråket, betyr det ingenting at det her er snakk om dialektsyntaks.Ettersom ha-stryking fins i talemåleti Sør-Norge, anses den som «allmennorsk»og følgelig som en selvsagtdel av norsk skriftspråkssyntaks.Er bare sørlig syntaks «korrekt»?Når det da hovedsakelig er slik at det ersørlig talemål som i særlig grad har bestemthva som skal gjelde for «riktig»syntaks i skriftspråket, blir «dialektsyntaks»gjerne brukt om uttrykk som avvikerfra dialektene i Oslo og omegn ogpå det sentrale Østlandet, dvs. uttrykksom det ikke har vært så vanlig å finnei skrift. Det betyr likevel ikke at slikeuttrykk bør omtales som «ukorrekte»hvis de brukes i skriftspråket. Språkrådethar da også vært svært forsiktig medå stemple slike uttrykk som feilaktige.Derfor er det svaret som blei gitt i Språknyttnr. 4 i fjor, ikke helt i tråd med detsom tidligere er sagt og skrevet om denkonstruksjonen det blei spurt om, altså«jeg blir å reise».Blir å reise-konstruksjonen i nordDet er nemlig ikke slik at den «kanskje»blir brukt andre steder i Nord-Norge itillegg til Finnmark, som det står i Språknytt.Den er svært utbredt i Nord-Norge,iallfall fra Salten og nordover. Den erbeskrevet i litteraturen, bl.a. av RagnvaldIversen og Kjell Ivar Vannebo(gjengitt s. 108–110 i boka Nordnorskedialektar, fra 1996), og Språkrådet ogSpråknytt har omtalt den flere ganger.Uttrykksmåten er høyst sannsynligutvikla fra gammelnorsk, som kunnebruke verða i framtidsuttrykk. Verðaknytta seg da til infinitiv med eller uteninfinitivsmerket. Det svarer til modernenorsk «kommer til å», eller altså «blirå». Ei forklaring på utviklinga av «blirå» som trekker inn samisk, noe RagnvaldIversen var inne på, har nok mindrefor seg.Grunnen til at «blir å reise» har værtså mye framme i Språkrådet og Språknytt,er naturligvis gjentatte spørsmålfra nordnorske språkbrukere. Konstruksjonenstår uhyre sterkt i talemål et, ogden er noe av det første folk med andredialekter tar opp i målet sitt når de flyttertil Nord-Norge. Nordnorske eleverog studenter bruker den svært ofte isine skriftlige arbeider, de tar det for gittat de kan skrive slik. I nordnorske aviserhar konstruksjonen vært og er mye ibruk.Norsklærere: Skal vi rette?For lærerne i skolen blir det da et spørsmålom dette skal rettes i elevenes arbeider.I skolegrammatikkene er gjernefuturum beskrevet svært kort, f.eks. atframtid uttrykkes med «skal», «vil» og«kommer til å». Men korte skolegram-32 SPRÅKNYTT 3/2009

Innsiktmatikker kan naturligvis ikke beskrivenorsk uttømmende. Det varierer f.eks.om de nevner at framtid også kan uttrykkesved presens («jeg kommer påtirsdag»). At en grammatisk konstruksjonikke er nevnt i en skolegrammatikk,betyr derfor ikke automatisk atden skal rettes i elevenes skriftlige arbeider.I desember 1978 satte lærer MartheThorsen seg til skrivebordet i Harstadog skreiv til Språkrådet: «Kan elevaneskrive: «Jeg blir å gå en tur i morgen»,eller må ein rette det til: «Jeg kommer tilå gå en tur i morgen»? Bakgrunnen forbrevet var uenighet i norskseksjonen påskolen hennes om bruken av dennekonstruksjonen i elevenes skriftlige arbeider.Språkrådets synSvarbrevet fra Språkrådet blei referertslik i rådets fagnemndsmøte 23.3.79:«Brev av 8.12.78 frå Marthe Thorsenmed spørsmål om seiemåten blir å somuttrykk for framtid (vanleg i nordnorskemålføre) kan godkjennast i skriftlegearbeid frå elevane. Svar av 6.3.79frå Norsk språkråd, der vi rår frå åstemple denne seiemåte som «feil», menseier at ein bør gjere merksam på at detofte vil vere ein fordel å nytte ein meirallment kjend uttrykksmåte.»Vi legger merke til at Språkrådet ikkebruker begreper som «korrekt» og«ukorrekt» når det, som her, er snakkom syntaks. Men det sies samtidig atelevene bør gjøres oppmerksom på atdette er en uttrykksmåte som ikke ervanlig i alle dialekter. Det som ogsåkunne ha vært sagt, er at blir å-futurumkan virke uvant for enkelte lesere i Sør-Norge, akkurat som ha-stryking kanvirke uvant for enkelte lesere i Nord-Norge.Etter at Språkrådet i 1979 hadde uttryktat konstruksjonen ikke skulle ansessom feil – i svarbrevet fra Språkrådetstår det også at «Vi vil derfor rå frå åbruke raudblyanten» – nevnte jeg dettei den artikkelen jeg skreiv om ha-strykingåret etter:«Når skriftspråket heilt ut akseptererha-stryking, har det sjølvsagt sin grunni at skriftspråkssyntaksen mest byggjerpå austlandssyntaks. Vi seier gjerne atdet ikkje er så store skilnader mellommålføra når det gjeld syntaksen. Mendei skilnadene som fins, burde (ha) vorimeir utforska – ikkje minst til hjelp forlærarane i skolen. Jf. at Språkrådet haruttalt seg positivt om den nordnorskefuturumskonstruksjonen eg blir å komme,som lærarar alltid har retta beinhardthos elevane (og gjer det ennå avfrykt for sensorar sørfrå som ikkje kjennertil uttrykksmåten).»Det er nå på tide å gjenta det Språkrådetuttrykte i 1979, at rødblyantenikke skal brukes på blir å reise-konstruksjoneni Nord-Norge, at det ikkeskal anses som feil når elevene brukerden, og at det bør bli mer bevissthet genereltom at vi egentlig ikke har noenfast autorisert norm for syntaksen inorsk – i motsetning da til det vi har forrettskrivning og bøying av ord...................................Ernst Håkon Jahr er professori nordisk språkvitenskap vedUniversitetet i Agder i KristiansandSPRÅKNYTT 3/200933

InnsiktNår det å skue inn i fremtiden blir en smal sakI Språknytt 4/2008 skriver Sylfest Lomheimom kvaliteten på språket i norskeaviser. Selv om Språkrådet ikke inneharnoen «steinhard dokumentasjon», frykterhan at «det er ei smal sak å dokumenteraat den språklege kvaliteten iavisene går nedover».Lomheim tar utgangspunkt i en artikkeli samme nummer av Mona Hansen,som har undersøkt språket i aviser ogukeblader med søkelys på lesbarhet ogspråkfeil. Det pussige er at ingenting idenne artikkelen understøtter Lomheimspåstand. Tvert imot kan en lesefølgende:«Det er grunn til å tro at de nye kraftigedataverktøyene de store avisenehar skaffet seg (Tansa), bidrar til åminimali sere skrivefeil. Tar vi andreundersøkelser i betraktning, ser det utsom rettskrivningen i avisene er blittbedre.»Lomheim har imidlertid liten sansfor dette synspunktet, og slår bombastiskfast: «Ei løysing kan ein sjå heiltbort frå (i overskodeleg framtid), og deter retteprogrammet Tansa.» Enkelt oggreit.Det er beklagelig at lederen for etstatlig rådgivningsorgan kommer medslike ubegrunnede kommentarer somkun er egnet til å skade omdømmet tilen seriøs bedrift. Hvilken krystallkuleer det Lomheim har skuet inn i for åkunne hevde noe slikt? Tansa har gjennom15 år, uten offentlige tilskudd,bygd opp en teknologi som har vist segså vellykket at mer enn 14 000 brukerei mediebedrifter i fire verdensdeler benyttersystemet. Tansa utvikles kontinuerligi nært samspill med brukerneog vektlegger deres uttalte behov.Språkrådet har på sin side værtsterkt delaktig i prosjektet Norsk ordbank,som det hevdes har blitt anvendt«med stor nytte» av den frie stavekontrolleni OpenOffice. Litt merkelig erdet da at denne ordbasen er av så dårligkvalitet at Tansa ikke ville ha kunnetanvende den. Vi finner her «ord» somadgangsregulertere, adgangsregulerteste,allmennmedisinskere, oppspaddere,øverst kommanderendene, keivhendthetene,kilen hetene et cetera.Titusenvis (!) av slike språklige misfostrefyller opp denne basen, noe somgjør den helt uegnet som språkgrunnlagi en stavekontroll.At maskinell korrektur skal kunnegjøre den manuelle språkkontrollenoverflødig, er det ingen som vil hevde – ioverskuelig fremtid. Men at Tansa spilleren vesentlig rolle for å redusere omfangetav språkfeil i avisene, er hevetover tvil. Det kan dokumenteres.Viggo KristensenredaktørTansa Systems AS34 SPRÅKNYTT 3/2009

om språkrådetSpråkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og erun der lagt Kultur- og kirkedepartementet.Målet for arbeidet i Språkrådet er at norsk skal være ibruk i alle deler av samfunnslivet også i framtiden – og ikkebli tilsidesatt av engelsk.Vi vil gi det offentlige, næringslivet og folk flest tro på atnorsk språk duger, og arbeider for å øke kunnskapen omnorsk språk.Dette gjør Språkrådet for å styrke det norske språketsstilling:Vi informerer på nettsidene og i publikasjonene våre omgod og rett norskVi svarer på om lag 10 000 språkspørsmål på e-post ogtelefon i åretVi arrangerer konferansen Språkdagen hvert år for åskape debatt om aktuelle utfordringer for norsk språkVi har en egen språktjeneste for statsorganer som girråd til statsansatte om hvordan de kan skrive klart oggodtVi arbeider for at ikt-produkter skal bygge på norsktekst og tale, og for å utvikle norskspråklig fagspråk ogterminologiVi gir diplom til næringsdrivende som har gittvirksomheten et godt, kreativt norsk navnVi godkjenner ordbøker og ordlister til bruk i skolenVi fører tilsyn med at alle statsorganer følger kravene tilfordeling av bokmål og nynorskVi gir råd om hvordan stedsnavn skal skrives på kart ogveiskiltVi samarbeider med offentlige og private institusjonerom tiltak som styrker bruken av norskVi forvalter rettskrivningen i nynorsk og bokmål ogfølger med på hvordan språket utvikler segDirektøren i Språkrådet er leder for 30 ansatte. Styret i Språkrådeter utnevnt av kulturministeren. Språkrådet har fire fagrådsom er referansegrupper med språkkyndige og språkengasjertepersoner fra hele samfunnet. Fagrådene gir innspillog råd om saker på sine fagfelter.www.sprakradet.nowww.språkrådet.noSPRÅKRÅDETPostboks 8107 Dep0032 OSLOTelefon: 22 54 19 50Telefaks: 22 54 19 51Ansvarlig redaktør:Sylfest LomheimInformasjonssjef:Svein Arne OrvikRedaktører:Svein Nestorsvein.nestor@sprakradet.noÅsta Norheimasta.norheim@sprakradet.noABONNEMENT ogadresseendring:lars.erik.klemsdal@sprakradet.noSignerte artikler fraeksterne skribenter stårfor forfatterens syn.Ettertrykk tillatt når kilden eroppgitt.Opplag: 11 000Tekstene i dette nummeret finsogså på Internett:www.sprakradet.noFire nummer i åretRedaksjonen avsluttet 21.8.2009LAYOUT: www.cmykdesign.noTrykk: 07 AurskogISSN 0333-3825Omslagsbilde:Det norskspråklige rockebandetFjorden Baby!Foto © Steinholt Ingar Haug /Aftenposten / ScanpixSPRÅKNYTT 3/200935