Klima- og energiplan Halden kommune

Klima- og energiplan 2010-2015Halden kommune- 1 -

Klima- og energiplan 2010-2015Halden kommuneInnhold1. SAMMENDRAG............................................................................................................................................... 42. FORORD ........................................................................................................................................................... 53. PROSESS........................................................................................................................................................... 64. KLIMA- OG ENERGIUTFORDRINGEN..................................................................................................... 65. TIDLIGERE ARBEIDER ................................................................................................................................ 8GJELDENDE KLIMA- OG ENERGIPLAN (2002)............................................................................................................. 8LOKAL ENERGIUTREDNING 2009 .............................................................................................................................. 96. RAMMEBETINGELSER .............................................................................................................................. 10NASJONALE MÅL I ENERGI- OG KLIMAPOLITIKKEN.................................................................................................. 10LAVUTSLIPPSUTVALGET ......................................................................................................................................... 10EUS KLIMA- OG ENERGIREFORM............................................................................................................................. 12STATLIGE PLANRETNINGSLINJER FOR KLIMA- OG ENERGIPLANLEGGING................................................................. 13REGIONALE MÅLSETTINGER.................................................................................................................................... 14Energi og klima i Østfold .................................................................................................................................. 14Lokale politiske føringer ................................................................................................................................... 147. ENERGIFORBRUK - STATUS .................................................................................................................... 16TOTAL ENERGIFORBRUK......................................................................................................................................... 16STASJONÆRT ENERGIFORBRUK............................................................................................................................... 17MOBILT ENERGIFORBRUK ....................................................................................................................................... 18SEKTOR................................................................................................................................................................... 182005 ....................................................................................................................................................................... 182006 ....................................................................................................................................................................... 182007 ....................................................................................................................................................................... 182008 ....................................................................................................................................................................... 18% ............................................................................................................................................................................ 18HALDEN KOMMUNE – ORGANISASJON..................................................................................................................... 18FREMSKREVET ENERGIBRUK................................................................................................................................... 188. KLIMAGASSUTSLIPP - STATUS............................................................................................................... 20UTSLIPP FRA STASJONÆR FORBRENNING................................................................................................................. 22UTSLIPP FRA MOBIL FORBRENNING......................................................................................................................... 22PROSESSUTSLIPP..................................................................................................................................................... 22Deponi............................................................................................................................................................... 22Jordbruk............................................................................................................................................................ 22INDIREKTE KLIMAGASSUTSLIPP .............................................................................................................................. 23BINDING AV CO 2 I SKOG ......................................................................................................................................... 239. LOKALE ENERGIRESSURSER I KOMMUNEN ..................................................................................... 24FASTE BIOBRENSLER............................................................................................................................................... 24BIOGASS ................................................................................................................................................................. 24INDUSTRIELL SPILLVARME...................................................................................................................................... 24VANNKRAFT ........................................................................................................................................................... 24VINDKRAFT ............................................................................................................................................................ 25SOLENERGI ............................................................................................................................................................. 25VARMEPUMPER....................................................................................................................................................... 25Grunnvarme ...................................................................................................................................................... 25FJERNVARME .......................................................................................................................................................... 26Eksisterende anlegg........................................................................................................................................... 26Planlagt utbygging............................................................................................................................................ 2610. AVFALL ..................................................................................................................................................... 27- 2 -

Klima- og energiplan 2010-2015Halden kommuneHUSHOLDNINGSAVFALL ......................................................................................................................................... 27AVFALLSINNSAMLING OG DEPONERING.................................................................................................................. 2711. FREMSKRIVING AV KLIMAGASSUTSLIPP ..................................................................................... 27GENERELT .............................................................................................................................................................. 27SCENARIO 1 – ”BUSINESS AS USUAL”...................................................................................................................... 27SCENARIO – MÅLOPPNÅELSE 2020.......................................................................................................................... 2812. STRATEGI OG TILTAK.......................................................................................................................... 30STRATEGIER ....................................................................................................................................................... 30TILTAK I HALDEN ................................................................................................................................................... 32UTFYLLENDE BESKRIVELSE AV TILTAK................................................................................................................... 36Kommunen som organisasjon ........................................................................................................................... 36Kommunen generelt .......................................................................................................................................... 38- 3 -

Klima- og energiplan 2010-2015Halden kommune1. SammendragDet er en utbredt enighet i ulike forskningsmiljøer om at verden står ovenfor menneskeskapteklimaendringer. Skal framtidige generasjoner ha samme muligheter som vi har i dag, må detsettes i gang tiltak for å bremse tempoet i klimaendringene og tilpasse oss nye klimatiskeforhold. Skal utviklingen være bærekraftig i forhold til miljø og samfunn, må en tenke globalt oghandle lokalt. Dermed har miljøarbeidet i høyeste grad også blitt en kommunal oppgave.Klima- og energiplanen beskriver rammebetingelser for kommunens klimaarbeid, samt dagensenergiforbruk og klimagassutslipp i Halden. Videre beskrives de ulike energiresurssene ikommunen, samt ulike scenarier for fremtidige utslippsnivåer. Til slutt presenteres strategier ogtiltak for å redusere Halden kommunes energiforbruk og utslipp av klimagasser. Planeninneholder langsiktige og kortsiktige målsettinger og tiltak.Satsingsområdene er vurdert med bakgrunn i føringer fra lokale, regionale og nasjonale planer,samt lokale forhold. Halden kommune har en klima- og energiplan fra 2002, og denne blir nårullert.Klimagassutslippene i Halden er på ca 140.000 tonn CO 2 -ekvivalenter (2008). Hovedkildene ermobil forbrenning (transport), og stasjonær forbrenning i industrien. Energiforbruket i Halden erpå ca 2700 GWh/år (2008). Hovedkildene til energi er elektrisitet (70%), bioenergi (16%) ogpetroleumsprodukter (14%).Halden kommune har flere virkemidler for å kunna bidra til et bærekraftig samfunn. Når detgjelder energiforbruket i Halden står industrien for 75%. Her har kommunen få virkemidler.Husholdninger og veitrafikk står begge for ca 9% av energiforbruket i kommunen. På disseområdene har kommunen virkemidler som informasjonsarbeid og legge til rette for et godtkollektivtilbud.For klimagassutslippene utgjør transport den største andelen, med 52%. Industri, landbruk ogdeponigass utgjør henholdsvis 16, 14 og 13 prosent av kommunens klimagassutslipp. Her kankommunen anbefale overgang til fornybare energikilder, bruk av kollektive transportmidler,drive informasjonsarbeid ovenfor landbruksnæringen og samle opp metangass fra kommunensdeponi.For å nå målene i planen må tiltakene følges opp. Forutsetningen for å nå hovedmålet ligger ilokal politisk vilje og handlekraft, men er også knyttet opp mot statlige rammevilkår. Planen skalrulleres innen 2015.- 4 -

Klima- og energiplan 2010-2015Halden kommune2. ForordI Halden har vi alle forutsetninger for å lykkes med vårt klimaarbeid. Vi har storbyutfordringer,utfordringer knyttet til industri og store LNF-områder med spredt bosetting, karbontap frajordbruksarealer og opptak av karbon i skog. Med så mange områder å jobbe mot er detvanskelig å unngå klimagassutslipp, men lett å finne innsatsområder.Vi måler luftkvalitet, bygger sykkelveier og prøver å utvikle sentrumsnære boligfelt. Vi har etvelfungerende kollektivtilbud og et desentralisert skoletilbud. Dette er faktorer som er viktige i etmiljøregnskap, og kommunen kan påvirke i riktig retning.Det er ikke til å komme forbi at energiforbruket i Halden fortsatt er nært knyttet opp motindustrien. Opp mot 75% av alt energiforbruk i kommunen er knyttet til industri. En stor del avdette er elektrisitet. Ser vi på tallene for direkte klimagassutslipp for 2008, utgjør nå mobilekilder (veitrafikk) hele 52% av Haldens samlede utslipp.Landbruket i Halden er på mange måter selvgående i klimasammenheng, men også etvelfungerende maskineri trenger smørning. Kommunen kan bidra med kunnskap. Skogen iHalden binder like mye CO 2 som kommunen slipper ut. Steller vi godt med skogen, kan vi itiden fremover øke opptaket i skog og samtidig øke verdiskapningen i kommunen.Industrien i Halden er basert på eksport. I et marked med stadig strengere krav til miljø ogbærekraftig produksjon vil det være gode argumenter for å gjenvinne varme og redusereutslippene til luft.Halden er preget av et tett befolket sentrum – bortimot 80% av kommunens innbyggere bor på10% av kommunens landareal. Dette gir store muligheter. Klarer vi å begrense bilbruken i debynære områdene ved å ha effektive kollektivløsninger, har vi oppnådd mye.I en rapport fra CICERO fra 2005, anslås det at om lag 20% av de nasjonale utslippene avklimagasser kan knyttes til kommunale virkemidler og tiltak. Dette omfatter utslipp fra transport,avfall og stasjonær energiforbruk (oppvarming). Kommunene kan derfor bidra betydelig til åredusere Norges utslipp av klimagasser, både i egen drift og gjennom å stimulere andre aktørertil å redusere sine utslipp.Kommunen som organisasjon bør gå foran og vise vei. Vi skal få oversikt over eget forbruk,sette i verk tiltak og jobbe aktivt med holdninger hos de ansatte. Et av hovedmålene tilkommunen er å bli miljøfyrtårnsertifisert i løpet av planperioden.Det tiltaket som kan få størst virkning for klimagassutslippene i Halden, er oppsamling avdeponigass. Denne utslippskilden utgjør alene 13% av de totale utslippene. Kommunen er eier oghar alle muligheter til å sette i verk tiltak.Halden skal ha ambisiøse, men realistiske mål. Det viktigste nå er imidlertid å komme i gang.- 5 -

Klima- og energiplan 2010-2015Halden kommune3. ProsessArbeidet er gjennomført i tidsperioden april 2009 til april 2010 og er utført på følgende måte: Arbeidsgruppen som har jobbet med planen har bestått av miljøvernrådgiver ogspesialrådgiver fra kommunen, samt en konsulent fra Cowi AS. De ulike avdelingene harbidratt der det har vært naturlig. Tallmaterialet er i hovedsak hentet fra SSB. I forkant av planarbeidet ble det utarbeidet og vedtatt et planprogram, som la grunnlagetfor klimaplanarbeidet. Det ble lagt opp til en rullering av eksisterende plan, derplanarbeidet er lagt inn med høy prioritet i budsjettet for 2009 og 2010. Planen har status som kommunedelplan, med kommunens hovedutvalg for nærings- ogmiljøpolitikk som styringsgruppe for arbeidet. Kommunen har deltatt i et klimanettverk sammen med Moss, Sarpsborg, Våler, Rygge,Råde og Fredrikstad. Nettverket har vært en viktig arena for utveksling av erfaring. I forlengelsen av klimaplanarbeidet skal det utarbeides handlingsplaner knyttet opp motulike sektorer og innsatsområder. Kommunen har utarbeidet søknad og mottatt kr 100.000 i støtte til planarbeidet fraEnova.4. Klima- og energiutfordringenFaren for global oppvarming på grunn av økte utslipp av menneskeskapte klimagasser, er ansettsom vår tids største miljøutfordring. Konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren har øktbetydelig siden førindustriell tid og har gitt en forsterket drivhuseffekt. De siste 100 årene harden globale middeltemperaturen økt med nesten 0,8 °C. FNs klimapanel (IPCC) regner det sommeget sannsynlig at mesteparten av temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet skyldesmenneskeskapte utslipp.Fortsatt global oppvarming vil føre tilklimaendringer med store konsekvenser formennesker og miljø. Klimaendringer forventes åforårsake økt havnivå og mer ekstremvær somorkaner, flom og tørke, gi endringer inedbørsmønstre og vindsystemer, endre utbredelsenav dyre- og plantearter og påvirke matproduksjon,helse og infrastruktur. For å begrenseklimaendringene er det nødvendig å redusereutslippene av klimagasser. En langsiktigstabilisering av temperaturen på 2 - 2,4 °C overførindustrielt nivå vil ifølge FNs klimapanel kreveat CO 2 -utslippene i 2050 ligger 50-85 % undernivået i 2000.Klimapanelets rapport konkluderer med at det er mulig å oppnå betydelige reduksjoner i globaleklimagassutslipp innen 2050 med en relativt beskjeden negativ virkning på verdens produksjonsoginntektsnivå. Kostnadene ved å la klimaendringene gå sin gang vil være langt høyere ennkostnadene ved å begrense klimaendringene.- 6 -

Klima- og energiplan 2010-2015Halden kommuneDet er potensial for mer utnyttelse av biobrensel, solenergi, avfall, spillvarme ogomgivelsesvarme fra grunn og luft i Halden. Det er ett stort og to små vannkraftverk i drift ikommunen, og det er inne søknader hos NVE på to nye småkraftverk. I følge NVE er det ikkepotensial for flere små vannkraftverk utover dette.Med de gitte forutsetninger, kan man anta en økning i energiforbruket i kommunen på omtrent61 GWh fram mot 2025. Forbruket per innbygger er satt konstant for husholdninger,tjenesteyting og primærnæring, så økningen vil følge befolkningsutviklingen. Det forventes øktforbruk av elektrisitet, samt biobrensel til varmesentralen tilknyttet Halden fengsel.6. RammebetingelserNasjonale mål i energi- og klimapolitikkenNasjonalt er det fastsatt mål på utslippsreduksjoner av klimagasser. Målene er definert iStortingsmelding nr. 34 ”Klimameldingen” og det såkalte Klimaforliket av 17. januar 2008.Norges ratifisering av Kyoto-protokollen betyr at Norge forplikter seg til en maksimal økning påklimagassutslippet på en prosent i forhold til 1990 i måleperioden 2008-2012.Hovedtrekkene i klimaforliket er følgende: Norge skal redusere sine utslipp med 10 % utover Kyoto-protokollens krav gjennomtiltak i utlandet. Tiltak i Norge vil redusere utslippet av klimagasser med 15-17 mill. tonn CO 2 -ekv. pr. åri forhold til en referansebane fram til et tenkt utslipp i 2020 på ca. 59 mill. tonn CO 2 -ekv.(Utslippet i 1990, som er referanseåret for Kyoto, var ca. 50 mill. tonn CO 2 -ekv.). Dethevdes at dette tilsier at om lag 2/3 av utslippsreduksjonene skal tas nasjonalt når bindingi skog er inkludert. Norge skal være karbonnøytrale innen 2030 (mot 2050 i klimameldingen). Detteinnebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner (les i utlandet), tilsvarende norskeutslipp i 2030.Med utgangspunkt i referanseåret 1990 for Kyotoprotokollen innebærer de nasjonale målene ipraksis at om lag 50% av utslippsreduksjonene skal tas innenlands. Øvrige reduksjoner skal tasgjennom nasjonale kjøp av ulike typer klimakvoter i utlandet.LavutslippsutvalgetUtvalgets oppdrag var å presentere scenarier for hvordan Norge skal redusere utslippene avklimagasser med 50 til 80 prosent innen 2050.Lavutslippsutvalget har laget et scenario for hvordan utslippsutviklingen kan bli framover – ensåkalt referansebane. Klimagassutslippene i referansebanen i 2050 er omtrent 70 millioner tonnCO 2 -ekvivalenter. Utslippene er fordelt med cirka en fjerdedel på hver av kildeneelektrisitetsproduksjon, prosessindustri, transport og øvrig aktivitet – som petroleumsaktivitet,oppvarming, jordbruk og avfallsdeponier.- 10 -

Klima- og energiplan 2010-2015Halden kommuneFigur 5.1 Historiske og framskrevne årlige utslipp av klimagasser i Referansebanen 1990-2050, samt mål forlavutslippssamfunnet i 2050. Kilde: Statistisk sentralbyrå og Lavutslippsutvalget.De har identifisert 15 tiltak som til sammen vil sikre nødvendig reduksjon i norske utslipp i etlangsiktig perspektiv. Tiltakene retter seg i hovedsak mot spesifiserte og store utslippssektorer,med unntak av to mer grunnleggende tiltak som utvalget ser på som en forutsetning for at deøvrige tiltakene skal bli realisert. De 15 tiltakene er gjengitt i det etterfølgende.Grunnleggende tiltak Iverksetting av en langsiktig nasjonal innsats for klimainformasjon - en vedvarendeKlimavettkampanje. Spredning av god og saklig faktainformasjon om klimaproblemet oghva som kan gjøres. Satsing på utvikling av klimavennlige teknologier gjennom langsiktig og stabil støtte tilLavutslippsutvalgets teknologipakke. Denne teknologipakken har hovedvekt påteknologier for CO 2 -fangst og -lagring, vindkraft (spesielt til havs), pellets - ogrentbrennende ovner, biodrivstoff, solceller, hydrogenteknologier, varmepumper oglavutslippsfartøy.Transport Innfasing av lav- og nullutslippskjøretøy - som hybridbiler, lette dieselbiler, elbiler ogbrenselcellebiler. Innfasing av CO 2 -nøytralt drivstoff - som bioetanol, biodiesel, biogass og hydrogen. Reduksjon av transportbehovet gjennom bedre logistikk og byplanlegging. Utvikling og innfasing av lavutslippsfartøy.Oppvarming Energieffektivisering i bygg gjennom strengere bygningsstandarder, miljømerking ogstøtteordninger. Overgang til CO 2 -nøytral oppvarming ved økt bruk av biomasse, bedre utnyttelse avsolvarme, varmepumper, o.l.- 11 -

Klima- og energiplan 2010-2015Halden kommuneJordbruk og avfallsdeponier Innsamling av metangass fra gjødselkjellere og avfallsdeponier og utnyttelse av gassen tilenergiformål.Prosessindustri Iverksetting av CO 2 -fangst og -lagring fra industri med store punktutslipp. Gjennomføring av prosessforbedringer i kraftkrevende industri.Petroleumsvirksomhet Elektrifisering av sokkelen og en økt andel av anleggene plassert på land.Elektrisitetsproduksjon Utbygging av mer ”ny fornybar” kraft gjennom utbygging av vind- og småkraft. Iverksetting av CO 2 -fangst og -lagring fra gass- og kullkraftverk. Opprusting og effektivisering av elnettet for å redusere tap i nettet og gi mindre kraftverklettere tilgang.Figur 5.2 Illustrasjon av helhetsløsningen. Årlige utslipp av klimagasser historisk og i Referansebanen og iLavutslippsbanen 1990-2050. Kilde: Lavutslippsutvalget.EUs klima- og energireformI januar 2007 kom EU-kommisjonen med et helhetlig energi- og klimaendringsforslag. EUsregjeringssjefer bestemte seg for å få en endring på den uønskede utviklingen med stadig økteCO 2 -utslipp. Forslaget fra EU-kommisjonen og EU-landenes regjeringssjefer var følgende: 20 prosent reduksjon av drivhusgassene 20 prosent energisparing (enøk) 20 prosent av energiforbruket i EU skal innen 2020 være fornybar energi 10 prosent av kjøretøyenes drivstoff skal være biobrensel- 12 -

Klima- og energiplan 2010-2015Halden kommuneAlt dette skal nås innen 2020. I dag kommer 8,5 prosent av energien fra fornybare energikilder.For å nå målet om 20 prosent andel innen 2020 kreves det en meget stor innsats i alleøkonomiske sektorer og av alle medlemslandene.EU vil her fordele byrdene landene i mellom, slik at de som har best forutsetninger til å ta detyngste børene får de mest krevende målene å oppfylle. Solidarisk lar EU de fattigste landene fålavere mål for utslippsreduksjoner.EU-landenes statsledere kom i desember 2008 fram til et klimakompromiss. Målet om 20 prosentreduksjon i EUs klimagassutslipp står ved lag, men medlemslandene innførte en rekke ulikeunntaksordninger for å beskytte energiintensiv industri samt kraftprodusenter i de nyemedlemslandene.I henhold til EUs fornybar energidirektiv fra 2008, vil hovedmålet om 20 prosent fornybar energii 2020 fortsatt være bindende, men det vil ikke automatisk gjennomføres sanksjoner hvis måletikke nås i 2020. Dette svekker derfor målsetningen om 20 prosent fornybar energi.Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanleggingEn statlig planretningslinjen for klima- og energiplanlegging i kommunene ble fastsatt iseptember 2009.Planretningslinje har tilsvarende funksjon etter den nye plan- og bygningsloven som enrikspolitisk retningslinje har etter plan- og bygningsloven av 1985. En viktig hensikt med enstatlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging er ifølge Miljøverndepartementet åkonkretisere statlige forventninger til planleggingen i kommunene (herunder fylkeskommunene).I dag er de fleste kommunene i gang med klima- og energiplanlegging. Det er et mål at allekommuner gjennomfører denne type planlegging, og integrerer den i sin ordinære planleggingetter plan- og bygningsloven.Kommunene, herunder fylkeskommunene, skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- ogvirksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennligenergiomlegging. Kommunene har ulike roller og besitter virkemidler i sektorer som eransvarlige for store klimagassutslipp i Norge. Kommunene er både politiske og kommersielleaktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, innkjøpere, eiendomsbesittere og har ansvar forplanlegging og tilrettelegging for gode levesteder for befolkningen. Kommunene kan derforbidra til å redusere Norges utslipp av klimagasser og til å gjennomføre energieffektivisering ogomlegging til miljøvennlige energiformer.Formålet med disse statlige planretningslinjene er å: Sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klima-gassutslipp. Sikre mer effektiv energiforbruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene. Sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med åredusere klimagassutslipp.Kommunene skal i sin kommuneplan eller i egen kommunedelplan innarbeide tiltak ogvirkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energiforbruk ogmiljøvennlig energiomlegging i tråd med denne retningslinjen. Fylkeskommunen skal legge- 13 -

Klima- og energiplan 2010-2015Halden kommunedenne retningslinjen til grunn for regional planlegging innenfor eget ansvars- og påvirkningsfelt.Planer som behandler klima- og energispørsmål, skal følges opp i planens handlingsdel og leggestil grunn og gi føringer for kommunens mer detaljerte planlegging, og myndighets- ogvirksomhetsutøvelse. Plan- og bygningslovens regler om revisjon av handlingsdelen gjeldertilsvarende.Regionale målsettingerEnergi og klima i ØstfoldVed fastsettelse av mål for utslippsreduksjoner i Østfold er de nasjonale målene brutt ned tilfylkesnivå. Det forutsettes at om lag 50% av utslippskuttene tas lokalt i Østfold. Dette er ihenhold til prinsippene både i klimameldingen og i klimaforliket. Resten av utslippskuttene måtas gjennom kjøp av klimakvoter i utlandet.Dette innebærer at Østfold skal redusere utslippene med 10% innen 2012, 20%innen 2020 og 55% innen 2030 med utgangspunkt i utslippene i 2005.Utslippene av klimagasser i Østfold var om lag 1,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter i 2006. Om lag40% kommer fra transportsektoren, 40% i oppvarming fra bedrifter, offentlige bygg ogprivathusholdninger og 20% fra landbruk, avfallsdeponier og industri.For Østfold er det utarbeidet mål, strategier og tiltak innenfor områdene transport, oppvarming,landbruk, avfall og forbruk. En forutsetning for å kunne nå de oppsatte målene er at det etablereset systematisk arbeid knyttet til samarbeid, finansiering, oppfølging, registrering og rapportering.De viktigste enkelttiltakene er en kraftig satsning på kollektivtrafikk, utbygging av fjernvarme oglokale energiløsninger basert på bioenergi og varmepumper, enøk i industrien og i bygg,utnyttelse av biogass og energi fra avfall og gjødsel, økt kildesortering samt en generellholdningsendring knyttet til ressursbruk og forbruksmønster. Flere av tiltakene eroverslagsmessig beskrevet med potensialer og kostnader. Det vil være mulig å nå de fastsattemålene med en årlig kostnad i området 200-400 mill. kroner. Det anbefales å innlede samtalermed statlige myndigheter om en omfordeling av allerede innbetalte miljøavgifter og -skatter ifylket for å sikre tilstrekkelig finansiering av tiltakene. I Oslo arbeides det etter samme modell.Uten en systematisk oppfølging og satsing vil en ikke kunne nå de fastsatte reduksjonsmålene forklimagassutslippene i Østfold.Lokale politiske føringerKommunene kan bidra betydelig både til å redusere Norges utslipp av klimagasser og til å leggeom forbruket av energi. Klima- og energiplanen er tenkt utarbeidet som et lokalpolitiskstyringsverktøy. Det er derfor viktig at klima– og energiplanen har god forankring ilokalsamfunnet og hos lokale og sentrale myndigheter.Formål med revidering av klima- og energiplanen Kartlegge og framskrive forventet utslipp av klimagasser og energiforbruk fra Haldenkommunes virksomhet og fra hele lokalsamfunnet Halden fram mot 2020. Opprette en dialog med kommunale virksomheter og lokalsamfunnet (privatehusholdninger, industri, transport og annen næringsvirksomhet) om hvordan kommunen- 14 -

Klima- og energiplan 2010-2015Halden kommuneog lokalsamfunnet best kan møte utfordringene i forhold til reduserte klimagassutslipp ogenergiforbruk.Definere mål og prioriterte tiltak for klimagassutslipp og energiforbruk.Beskrive konkrete tiltak for bedre klimaadferd og energieffektivisering.Ved revidering av klima og energiplanen skal kommunens målsetninger for den langsiktigeutviklingen, slik den blir uttrykt i kommuneplanen, ligge til grunn. Planen må også utarbeides pågrunnlag av endrede forutsetninger som:1. Endrede utslipp av klimagasser og energibehov fra ulike sektorer.2. Endrede befolknings- og trafikktall.3. Nye nasjonale føringer.Forrige klima- og energiplan ble vedtatt i 2002. Dataene for klimagassutslipp stammer i denneplanen fra 1997. I tillegg er det flere forhold som påvirker forbruk og utslipp, som er endret siden2002. Det kan her spesielt nevnes:Målsettinger for den Nasjonale energipolitikken er skjerpet.CO 2 - kvotesystemet er innført både i Norge og i EU.Energiprisene er vesentlig høyere.Det har skjedd store endringer i klimagassutslippet fra i kommunen bl.a som følge avendringer i industrien.Enovas forutsetninger ved tildeling av tilskudd skal innarbeides ved revideringen av klima- ogenergiplanen.Forutsetninger: Energi- og klimaplanen bør ha status som en kommunedelplan eller temaplan for energiogklima. Energi- og klimaplanen skal omfatte mål og planer for energiforsyning, energiforbruk ogklima i kommunens bygningsmasse og tilsvarende for klimautslipp, energiforsyning/infrastruktur for energi i hele kommunen. Energi- og klimamålene skal tallfestes. Det skal settes minimumsmål på 10 % forredusert energiforbruk/klimagassutslipp for hele kommunen. Energi- og klimaplanen skal beskrive prioriterte tiltak for å nå målene. Måloppnåelse skal tidfestes. Planen skal ha en tidshorisont på minimum 5 år. Måloppnåelse skal innrapporteres til Enova i minimum 5 år. Rapporteringen skal i størstmulig grad baseres på kommunes eksisterende rapporteringsrutiner. Energi- og klimaplanen skal behandles og godkjennes politisk.- 15 -

Klima- og energiplan 2010-2015Halden kommune7. Energiforbruk - statusTotal energiforbrukEnergiforbruket i Halden siste fem årGWh3000250020001500100050002005 2006 2007 2008ÅrFigur 7.1 Utvikling i energiforbruket i kommunen i perioden 2005-2008Fra 2005 til 2008 steg energiforbruket i Halden kommune fra 2268,3 – 2408,2 GWh. Tall fraforrige klimaplan viser at energiforbruk alt i 1997 var på 2.595 GWh. Dette viser atenergiforbruket i kommunen ligger høyt sammenlignet med landsgjennomsnittet, men er stabilt.Som en ser av figuren under så står industrien i kommunen alene for hele 75% avenergiforbruket. Dette bidrar til at kommunens energiforbruk pr innbygger ligger høytsammenlignet med nabokommuner og gjennomsnittstall for fylket.Sektor Halden Sarpsborg Fredrikstad ØstfoldStasjonær energiforbruk -Primærnæring 286 269 131 509Stasjonær energiforbruk - Industri og bergverk m.v. 70882 38394 12442 24127Stasjonær energiforbruk - Tjenesteyting 4973 4752 4529 4670Stasjonær energiforbruk - Husholdninger(boliger, hytter og fritidshus) 8855 8295 8730 8715Mobil energiforbruk - Veitrafikk 8675 8493 6423 8361Mobil energiforbruk - Skip 120 128 76 124Annen mobil energiforbruk 1024 1259 1170 1587I alt 94815 61590 33499 48094Tabell 7.1 Sammenligning med nabokommuner – Energiforbruk i 2008 (KWh/innb.)- 16 -

Klima- og energiplan 2010-2015Halden kommuneEnergikildeHalden Sarpsborg Fredrikstad Østfold(%) (%) (%) (%)Elektrisitet 69,7 46,4 49,1 50,2Ved, treavfall og avlut 16,5 12,2 3,6 13,3Gass 0,6 1,2 4,1 1,7Bensin, parafin 4,6 7,0 11,4 9,3Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 7,1 11,5 17,9 14,9Tungolje og spillolje 1,4 14,2 3,5 6,6Avfall 0,0 7,5 10,5 4,0Tabell 7.2 Sammenligning med nabokommuner – Prosentvis fordeling mellom energikilder (prosent avtotalt energiforbruk, 2008-tall)Energiforbruket i Halden fordelt påsektorer - 20089,1 %9,3 %0,1 %1,1 %0,3 %Primærnæring (0,3%)Industri og bergverk m.v. (74,8%)Tjenesteyting (5,2%)Husholdninger (9,3%)5,2 %74,8 %Veitrafikk (9,1%)Skip (0,1%)Annet mobilt forbruk (1,1%)Figur 7.2 Energiforbruket i Halden fordelt på sektorer (2008)Industrien står for tre fjerdedeler av energiforbruket i Halden kommune. Husholdninger ogveitrafikk står for ca 9% av energiforbruket og tjenesteyting for ca 5%.Stasjonært energiforbrukSektor2005 2006 2007 2008(GWh) (GWh) (GWh) (GWh)%Primærnæring 8,3 8,2 8,2 8,1 0,3Industri og bergverk m.v. 1867,1 1911,6 1939,7 2008,3 83,4Tjenesteyting 129,3 136,4 134,6 140,9 5,9Husholdninger (boliger + hytter og fritidshus) 263,6 253,3 247,3 250,9 10,4Totalt: 2268,3 2309,5 2329,8 2408,2Tabell 7.3 Utviklingen i stasjonært forbruk av energi i perioden 2005-2008Energiforbruket i de stasjonære i de stasjonære sektorer relativt stabilt. Industrien står forhovedandelen av energiforbruket.- 17 -

Klima- og energiplan 2010-2015Halden kommuneMobilt energiforbrukSektor2005 2006 2007 2008(GWh) (GWh) (GWh) (GWh)%Veitrafikk 240,5 244,9 248,3 245,8 88,4Skip 3 3,1 3,6 3,4 1,2Annen mobil 26,6 30,5 27,9 29 10,4Totalt: 270,1 278,5 279,8 278,2Tabell 7.4 Utvikling i mobilt forbruk av energi i perioden 2005-2008Blant de mobile sektorene, er veitrafikk hovedforbruker av energi. Forbruket er stabilt.Halden kommune – organisasjonEnergikilde2006 2007(GWh) (GWh)Fyringsolje 1,36 1,40Elektrisk energi 28,02 28,42Totalt 29,38 29,82 Virksomheten til Halden kommune hadde i 2007 et energiforbruk på 29,82 GWH. Det tilsvarer1,3% av kommunens samlede energiforbruk. Av dette kom 4,6% av energien fra fossilt brensel(fyringsolje).Fremskrevet energibrukPrognoser for stasjonært energiforbruk i kommunen baseres på føringer fra NVE og vil først ogfremst bli påvirket av: befolkningsutvikling utvikling av husholdningenes energiforbruk utvikling innen tjenesteytende virksomhet (både offentlig og privat) utvikling av industriell virksomhetEnergiforbruket har en direkte sammenheng med befolkningstallet. Befolkningsutviklingen ikommunen i perioden 1990-2009, samt befolkningsprognoser fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), erfremstilt grafisk i figur.- 18 -

Klima- og energiplan 2010-2015Halden kommuneFigur 7.3 Folkemengde 1990-2009 og framskrevet 2010-2025Per 1.1.2009 var det 28 389 innbyggere i Halden kommune. Figuren viser en økning i folketalletsiden 1995. SSB har utarbeidet befolkningsfremskrivninger frem til 2030. Disse er laget påkommunenivå, og er inndelt i ulike vekstrater (høy, middels og lav). I prognosene for stasjonærtenergiforbruk i kommunen er det benyttet middels vekstrate fra SSB, se figur 7.3.NVE har kommet med klare føringer for prognosen i veilederen for de lokaleenergiutredningene, som ble revidert våren 2009. Prognosen for forventet utvikling i stasjonærtenergiforbruk i kommunen er basert på følgende: SSBs prognose for befolkningsutvikling. Her brukes statistikken som bygger på middelsnasjonal vekst, middels fruktbarhet, middels levealder og middels netto innvandring(alternativ MMMM). Forbruket innenfor husholdninger, tjenesteytende sektor og primærnæring per innbyggeri kommunen holdes konstant. Forbruket i industrien holdes uendret gjennom hele perioden.Figur 7.4 Prognose for stasjonært energiforbruk fordelt på energibærereFiguren viser prognosen fordelt på energibærere. Her kommer det fram at elektrisitet fortsatt vilvære den viktigste energibæreren framover, og økningen i energiforbruk er lagt til dennebæreren. En liten økning i biobrenselforbruket og reduksjon i petroleumsforbruket skyldes- 19 -

Klima- og energiplan 2010-2015Halden kommuneoppstart av varmesentral ved Halden fengsel 2009/2010. Prognosen viser et totalforbruk på 2 462GWh i år 2025. Det er en økning på 61 GWh fra 2007.8. Klimagassutslipp - statusKlimagassutslippene i Halden var lenge dominert av industrien i kommunen. De siste årene hardette endret seg. Nå er det like store utfordringer knyttet til utslipp fra deponi, landbruk og ikkeminst transport, som står for hele 52% av kommunens samlede utslipp til luft. Totalt haddeHalden i 2008 et utslipp på 140 000 tonn CO 2 -ekvivalenter, eller omkring 5 tonn per innbyggerper år. Tilsvarende utslipp per innbygger per år på nasjonalt nivå er opp under 11 tonn.Årstall 1991 1995 2000 2005 2007 2008Stasjonær forbrenning - industri og andre næringer 19 68 20 23 32 23Stasjonær forbrenning – private husholdninger 11 10 7 7 5 5Prosessutslipp - landbruk 16 17 17 18 18 19Prosessutslipp - deponigass 20 20 19 19 18 18Mobil forbrenning - transport 46 46 54 72 74 73Andre kilder 4 5 1 1 2 2 Tabell 8.1 Utslipp av klimagasser i Halden - 1000 tonn CO 2 -ekvivalenter1000 tonnCO2 ekv.180160140120100806040200Klimagassutslipp i Halden1991 - 20081991 1995 2000 2005 2007 2008ÅrAndre kilderMobil forbrenning - transportProsessutslipp - deponigassProsessutslipp - LandbrukStasjonær forbrenning - PrivatehusholdningerStasjonær forbrenning - Industriog andre næringerFigur 8.1 Utviklingen i klimagassutslippene i perioden 1991-2008- 20 -

Klima- og energiplan 2010-2015Halden kommuneUtslipp av klimagasser i Halden fordeltpå kilder - 2008Stasjonær forbrenning -Andre kilder(1 %)industri og andrenæringer (16 %)Mobil forbrenning -transport (52 %)Prosessutslipp -deponigass (13 %)Stasjonær forbrenning -privatehusholdninger(4 %)Prosessutslipp -landbruk (14 %)Figur 8.2 Klimagassutslipp i Halden i 2008 fordelt på kilderStasjonær forbrenning i industrien går opp og ned i perioden. Utslippene varierer medetterspørsel/produksjon og pris på elektrisk kraft. Mobile kilder viser en entydig økning.Kommunens egne beregninger viser at gjennomgangstrafikk kan stå for så mye som 50% avutslipp fra veitrafikk i kommunen. Prosessutslipp fra landbruk viser en jevn økning – noe avdette kan nok skyldes bedre utslippsberegninger, da produksjon og areal i drift er stabilt iperioden. Prosessutslipp fra avfallsdeponi står for en forholdsvis stor del av utslippene i Halden.Dette skyldes utslipp av metangass som er en sterkere klimadriver enn CO 2 (21 ganger sterkere).Halden har startet opp med forbrenning av deponigass, men prosjektet er i startgropa, så det haringen innvirkning så langt. Utslippene fra privathusholdningene viser en nedgang siden 1991.Grunner for dette kan være tettere hus, overgang til andre oppvarmingskilder, eksempelvisvarmepumpe, nedsatt krav til oppvarming av hus på dagtid osv.For å få et bedre blide av hvordan situasjonen er i Halden er det naturlig å sammenligne seg mednabokommuner. Det som er viktig å tenke på er at alle tre kommuner er industrikommuner og attallene derfor ikke så lett lar seg sammenligne mellom kommunene og heller ikke med andrekommuner i landet. Vi har også en vesentlig andel gjennomgangstrafikk, noe som slår ut påmobil forbrenning.Sektor Halden Sarpsborg Fredrikstad ØstfoldStasjonær forbrenning: Industri og andre næringer 812 3080 1060 1510Stasjonær forbrenning: Private husholdninger 176 213 206 205Stasjonær forbrenning: Forbrenning av avfall og deponigass 0 407 317 172Prosessutslipp: Industri og bergverk 0 232 14 56Prosessutslipp: Landbruk 671 484 220 772Prosessutslipp: Avfallsdeponigass 635 310 165 261Mobil forbrenning 2577 2441 2023 2200Andre kilder 71 77 69 447I alt 4941 7245 4074 5623 Sammenligning med nabokommuner - utslipp til luft i 2008 (kg/innb.)Av tabellen ser en at Halden ligger lavt sammenlignet med Sarpsborg og Fredrikstad på utslippfra stasjonær forbrenning i industri og private husholdninger, mens utslipp fra landbruk, deponiog mobile kilder ligger litt over de samme kommunene.- 21 -

Klima- og energiplan 2010-2015Halden kommuneUtslipp fra stasjonær forbrenningUtslipp fra stasjonær forbrenning kommer fra forbrenning av fossilt brensel i industri, annennæring og husholdninger. Bioenergi regnes i klimasammenheng som en nøytral kilde. I Haldenutgjør utslippene fra stasjonær forbrenning ca 20% av alle klimagassutslipp, der husholdningenestår for 4%. I tabell 8.2 er andre næringer slått sammen med utslipp fra industri.Utslipp fra mobil forbrenningUtslipp fra mobil forbrenning skriver seg fra veitrafikk og skipsfart. Veitrafikk er en av deviktigste kildene til klimagassutslipp nasjonalt. Veitrafikk er jevnere fordelt mellom kommuneneenn industriutslipp, og utslippene har økt betydelig i perioden. Kilden gir derfor det størstebidraget til økningen i utslipp i over halvparten av kommunene. I Halden er det denneutslippskilden som øker mest og utgjør i dag ca 52% av alle klimagassutslipp.ProsessutslippAv prosessutslipp i Halden er det først og fremst deponi og landbruk som har innvirkning påkommunens samlede klimagassutslipp.DeponiSommeren 2009 ble det forbudt å lagre restavfall i deponi i Norge. Fredrikstad og Sarpsborgsatset på egen forbrenning, mens Halden kom frem til at søppelmengden var for liten til at detvar økonomisk forsvarlig å satse på eget forbrenningsanlegg.Frem til denne dato ble alt avfall som ikke kunne resirkuleres eller komposteres, deponert påkommunens deponi på Rokke. Etter mange års aktivitet har det bygd seg opp en betydelig fyllingog ved nedbryting av organisk materiale dannes det metangass. I Halden utgjør denne gassen13% av kommunens samlede klimagassutslipp.JordbrukJordbruksareal i Halden er på 61.000 daa.Landbruket står for en betydelig andel av klimagassutslippet i Halden kommune, ca 14 %. Dettekommer først og fremst fra jordbearbeiding, bruk av kunstgjødsel og husdyrhold. Vedjordbearbeiding omdannes humusen i jorda så klimagasser blir frigjort. Nitrogen fra kunstgjødselkan sammen med husdyrgjødsel omdannes til lystgass, som er en meget virksom klimagass.Utslippet av lystgass kan reduseres ved nedmolding av gjødsla umiddelbart etter spredning. Alleplanter binder CO 2 når de vokser. Dersom humusmengden i jordsmonnet opprettholdes sammenmed et lavt tilførsel kunstgjødsel, vil karbonkretsløpet i jordbruket være i balanse. Drøvtyggeredanner metangass ved fordøying av grovfor (gras), og ved nedbrytning av husdyrgjødsla.Halden har ikke spesielt stor husdyrtetthet, men er en betydelig kornprodusent. Det dyrkes kornpå 45.532 daa (2008), et areal som utgjør 7,8% av Østfold samlede produksjon. Prosessutslippfra jordbruket utgjør i dag ca 14% av kommunens samlede klimagassutslipp.- 22 -

Klima- og energiplan 2010-2015Halden kommuneIndirekte klimagassutslippIndirekte utslipp er betegnelsen på utslipp som er knyttet til produksjon, transport ogsluttbehandling (avfallsbehandling) av varer. Disse utslippene vil ofte forgå andre steder enn dervarene forbrukes.Et viktig eksempel er utslipp ved produksjon av elektrisitet. Produksjonen av elektrisitet i norskevannkraftverk er i hovedsak bestemt av vanntilgangen, mens forbruket av elektrisitet i Norge eruavhengig av dette. Ettersom det norske elkraftsystemet er en integrert del av det nordeuropeiskekraftsystemet, vil en økning i det norske forbruket av elektrisitet i Norge gi større utslipp av CO2fra kraftverkene i våre naboland, mens redusert forbruk gir lavere utslipp. Det er altså knyttetindirekte utslipp til forbruket av elektrisk kraft i Norge. Størrelsen på slike utslipp vil variere,avhengig av utviklingen og utnyttelsen av det nordeuropeiske elektrisitetssystemet. Et rimeliganslag er 0,3 - 1 kg CO 2 per kWh forbrukt i Norge.I Halden bruker vi svært mye elektrisk energi. Dette er et forbruk som ikke gir seg utslag i høyeklimagassutslipp for kommunen, fordi det meste er produsert med vannkraft. Den kraftig veksteni etterspørselen og internasjonaliseringen av kraftmarkedet har ført til at en del av kommunensenergiforbruk i praksis blir dekket ved kull- eller gassfyrt kraft.Binding av CO 2 i skogNorgeProduktivt skogareal: 75.000 km2Stående kubikkmasse: 748 millioner m3Årlig tilvekst av trevirke: 25,5 millioner m3HaldenProduktivt skogareal: 404 km2Stående kubikkmasse: 3,9 millioner m3Årlig tilvekst av trevirke: 143.000 m3Skogens bidrag til klimaregnskapet er ikke med i SSB sine statistikker. Landsskogtakseringenhvert 10. år gir systematisk oversikt over tilvekst og avgang i norske skoger. På landsbasis erkubikkmassen mer enn doblet fra 1933 til 2006.Skogen i Halden har en tilvekst på ca 143 000 m 3 stammevirke i året, og binder 235 000 tonnCO 2 . Det hogges hvert år ca 88 000 m 3 til industri og ca 10.000 m 3 til ved, så netto tilvekst er påca 45 000 m 3 , tilsvarende 65 000 tonn bundet CO 2 i året. De til sammen 98 000 m 3 med tømmer,som blir avvirket i året, bidrar, i følge skogeierforbundet, med vel 85 000 tonn redusert CO 2 iatmosfæren ved at trematerialer erstatter energikrevende materialer som stål, aluminium, betongog gips, og at trevirke erstatter fossilt brensel til energiformål både direkte og vedenergigjenvinning fra papir og rivningsvirke. Skogen i Halden bidrar til en netto reduksjon avklimagassutslipp tilsvarende 150 000 tonn CO 2 , og det tilsvarer det samlede klimagassutslipp iHalden. Aktivt skogbruk kan bidra til fortsatt binding av betydelige mengder CO 2 i flere årframover. Men hvis skogen får stå og vokse, vil den etter hvert bli gammel og kollapse. Daslipper den ut mer CO 2 ved forråtningsprosesser, enn det som bindes ved at ny skog vokser opp.- 23 -

Klima- og energiplan 2010-2015Halden kommuneDet er derfor avgjørende i en klimasammenheng at skogen blir hogd når den er hogstmoden, ogbrukt som bygningsmateriale eller til å erstatte fossile brensel.9. Lokale energiressurser i kommunenFaste biobrenslerEnergiressursene innenfor bioenergi som blir avvirket til brenselformål, er mulig energipotensiali halmressurser fra kornareal i kommunen samt tilveksten av skogvirke.Halm er et biprodukt fra kornproduksjon og blir ofte brukt til dyrefôr, men kan også utnyttes tilbrensel. Totalt dekket kornproduksjonen i Halden 45 532 dekar i 2008. Dersom all halmen kannyttes til energiformål, gir dette en energimengde på 45,4 GWh.I Norge generelt er tilveksten av skog større enn hogsten. Det betyr at det er muligheter for åbruke mer biobrensel fra skogen til energiformål. Avvirkning for salg i kommunen, primært granog furu, har variert mellom 71 157 og 96 939 m3. I tillegg til dette volumet regner en med atuttaket av virke til ved ligger på 20.000 m 3 /år. SSB avviklet statistikken for avvirkning av ved tilbrensel i 2006. For 2005 var energimengden i veden avvirket for salg i Norge 8 GWh.BiogassBiogassen tas vare på i tette gjødselkummer og kan brukes til oppvarming, produksjon av strømeller til drivstoff i kjøretøy. Det er i dag et anlegg for utvinning av biogass i Halden, men dette erav tekniske grunner, ikke i drift. Anlegget er dimensjonert for 1000 m 3 - 600 m 3 husdyrgjødselog 400 m 3 matavfall.Metangassen fanges opp under en lukket nedbrytningsprosess, og ferdig komposterthusdyrgjødsel kan tilbakeføres til jordene. På den måten får en gjort nitrogenet letteretilgjengelig for plantene, en får redusert lukt og reduserte metangassutslipp.Industriell spillvarmeI Halden har vi kraftkrevende industri med store mengder industriell spillvarme i form av varmtvann. Det legges opp til uttak av energi i samband med konsesjonstildelingen i størrelsesorden28 GWh.VannkraftVannkraft deles inn i store og små vannkraftverk. Store vannkraftverk har installert effekt over10 MW. Vannkraftverk under 10 MW kalles små vannkraftverk, og deles opp i mikro-, mini- ogsmåkraftverk.I Halden kommune er det ett kraftverk med installert effekt over 10 MW. Det er Tistedalsfosskraftverk fra 1955, som er eid av Akershus Kraft AS. Det har maksimal ytelse på 20 MW ogproduserer 103 GWh i et normalår.Det er to små vannkraftverk i kommunen. Det er Brekke kraftstasjon i Haldenvassdraget fra1924, som eies av Østfold Energi AS. Installert effekt her er 8 MW og normalårs-produksjonen- 24 -

Klima- og energiplan 2010-2015Halden kommuneer 30 GWh. Skonningsfoss kraftverk er fra 1997, og eies av Akershus Kraft AS. Dettekraftverket ligger i Tista, og har installert effekt på 2,4 MW og normalårs-produksjon på 12GWh.Det er for tiden to konsesjonssøknader til behandling hos NVE, og det er Tista ogPorsneskraftverk, med hhv 0,8 og 0,98 MW effekt.VindkraftVindkraft er i ferd med å bli konkurransedyktig med fossile brensler når det gjelder storskalaelektrisitetsproduksjon. Vindmøllene er avhengige av at vindforholdene er gode for å produserestrøm. Produksjonen kan variere mye over kort tid, noe som gjør at vindkraft egner seg ikombinasjon med vannkraft som enkelt kan justere produksjonen opp eller ned.I Østfold er det pr dags dato ikke utarbeidet noen oversiktsplan/fylkesdelplan for utbygging avvindkraft. På svensk side er det flere områder som er vurdert egnet for vindkraft ivindbruksplanen for Vestra Gøtalands län.Det er sendt ut forhåndsvarsel på konsesjonssøknad på et område som omfatter ca 50 km 2 -Vestfjella området, nord-øst i kommunen. Det aktuelle området fordeler seg med ca 20 km 2 iAremark og 30 km 2 i Halden.SolenergiEnergien fra sola kan utnyttes til flere energiformål. Dette kan være solcellepanel som produsererelektrisitet, solfangere som varmer opp vann, eller direkte solinnstråling til belysning ogoppvarming. I Halden kommune er det potensial for solcellepanel, solfangere og passiv solvarmei sommerhalvåret.VarmepumperGrunnvarmeGrunnvarme kan utnyttes ved at varmen i grunnen, fjellet eller grunnvann benyttes tiloppvarming ved hjelp av varmepumper. Opplysninger om energibrønner er hentet fra Nasjonalgrunnvannsdatabase – GRANADA ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Her skal blantannet alle typer energiboringer registreres i henhold til Vannressursloven og ”Forskrift omoppgaveplikt ved brønnboring og grunnvanns-undersøkelser. Videre arbeider NGU med åutarbeide kartgrunnlag som viser varmeledningsevne og løsmasser.I følge denne oversikten er det 86 grunnvarmeanlegg i enkelthusholdninger og 80 brønner fordeltpå seks større anlegg i Halden kommune. De større anleggene er tilknyttet Arken A/S, Ringstadgård, "Brygga", Harekas/Halden boligbyggelag, Sparkjøp/Svinesundparken, Tollstasjonen/Svinesund.På grunn av ufullstendig rapportering, kan antall energibrønner i kommunenvære høyere enn angitt ovenfor.- 25 -

Klima- og energiplan 2010-2015Halden kommuneFjernvarmeEksisterende anleggDet er etablert flisfyringsanlegg ved Halden fengsel, med en kapasitet på 4 GWh. Anlegget erdimensjonert for å kunne dekke energibehov til fengselet, skoleetat, helseetat, NAV, bibliotek ogkirke.Planlagt utbyggingØstfold Energi fikk konsesjon på sentrumsområdet, Remmen og industriområdet på Sørlifeltet.De har planer om oppstart med arbeidet med varmesentral ved årsskiftet, men Halden kommunehar anket tildelingen, og den ligger nå til behandling hos NVE.Konsesjonsområdet for fjernvarme i HaldenOmfanget av konsesjon i Halden: Energisentral i form av spillvarme og varmepumpe, samt spisslast og tilhørendedistribusjonssystem. Konsesjonsområde: det utvidede Halden sentrumsområdet, i tillegg til Sørliområdet sombestår av næring og industri. Energiforbruk: 28,3 GWh- 26 -

Klima- og energiplan 2010-2015Halden kommune10. AvfallKommunenes avfallsbehandling har stor betydning for utslipp av klimagasser.Avfallsminimering, styring av avfallsstrømmer og egnet sluttbehandling kombinert medenergiutnyttelse, er avgjørende for hvor store utslippene av klimagasser blir. Selv om det bleforbudt å deponere organisk avfall fra juli 2009, vil oppsamling og utnyttelse av metan fraeksisterende avfallsdeponier fortsatt være et viktig tiltak i mange år.HusholdningsavfallHusholdningsavfall gjenvinnes i form av ombruk, materialgjenvinning, kompostering ogforbrenning av avfall til energiformål. I følge SSB ble det i 2007 produsert 576 kg avfall perinnbygger i kommunen.Halden kommune har egen kommunal behandling av husholdningsavfallet og er ikke tilknyttet etfelleskommunalt renovasjonsselskap.Halden kommune hadde en lavere gjenvinningsprosent enn gjennomsnittet i fylket og landet i2007. 22 % av husholdningsavfallet ble materialgjenvunnet i kommunen. I de resterende 78 %som ble deponert, er energipotensialet 37,8 GWh dersom det hadde blitt forbrent i etforbrenningsanlegg. Allerede for 2008 og 2009 er gjenvinningsgraden betydelig høyere, ogligger nå rundt 75%. Høy gjenvinningsgrad skyldes at restavfallet som sendes til forbrenning iSverige regnes inn som sortert avfall.Avfallsinnsamling og deponeringNorge er som følge av sitt medlemskap i EØS, forpliktet til å følge EUs direktiver omavfallshåndtering. Forbudet mot deponering innebærer at avfallsbransjens nåværendeinfrastruktur med deponier ikke vil være tilstrekkelig for å løse avfallsproblemet. Fra høsten2009 har restavfallet i Halden blitt sendt til et forbrenningsanlegg i Lysekil i Sverige.Det ble sommeren 2009 startet opp et forsøk på avfakling av deponigassen ved Rokkeavfallsanlegg.11. Fremskriving av klimagassutslippGenereltFramskriving av utslipp beskriver forventet utvikling av klimagassutslipp ut fra de virkemidleneog tiltakene som allerede er vedtatt. Fremskrivninger skal si noe om hvor det er behov forytterligere virkemidler og tiltak.Scenario 1 – ”business as usual”Dette er et scenario tilnærmet ”business as usual”, uten å sette inn spesielle tiltak. Det spesifikkeutslipp per innbygger fra stasjonær og mobil forbrenning i 2008 er beholdt uforandret i perioden.Med referanse til SSB`s framskrivninger (MMMM) er det regnet med et innbyggertall på 30.780i 2020. Totalutslippet fra prosess er beholdt på 2008-nivå i hele perioden.- 27 -

Klima- og energiplan 2010-2015Halden kommuneFremskriving av klimagassutslipp -scenario 1tonn CO2-ekvivalenter180 000150 000120 00090 00060 00030 00002008 2014 2020ÅrMobile kilderProsessutslippStasjonær forbrenningScenario 1 2008 2014 2020Stasjonær forbrenning 28 058 29 359 30 744Prosessutslipp 38 663 38 663 38 663Mobile kilder 73 087 76 477 80 083Totale utslipp 139 808 144 500 149 490Figur 11.1 Fremskriving av klimagassutslipp uten tiltak (tonn CO 2 -ekv.)Uten reduksjon vil klimagassutslippene øke med ca 10.000 tonn CO 2 -ekvivalenter fra 2008 –2009 (ca 7%). Mobile kilder vil stå for den største andelen av økningen.Scenario – måloppnåelse 2020For å få et inntrykk av hvilke klimagassreduksjoner som må til for å nå målene om 20% lavereutslipp i 2020, sammenlignet med 2005-nivået.Scenarioet innebærer følgende klimagassreduksjoner: Prosessutslipp landbruk - 10% innen 2014 og 20% innen 2020. Prosessutslipp avfallsdeponier - 40% innen 2014 og 75% innen 2020. Stasj. forbrenning husholdninger - 15% innen 2014 og 25% innen 2020. Stasj. forbrenning industri og annen næring - 10% innen 2014 og 20% innen 2020. Mobil forbrenning - 2,5% innen 2014 og 5% innen 2020.- 28 -

Klima- og energiplan 2010-2015Halden kommunetonn CO2-ekvivalenter16014012010080604020Fremskriving av klimagassutslipp - scenariomåloppnåelse 202002008 2014 2020ÅrMobil forbrenning - transportProsessutslipp - deponigassProsessutslipp - landbrukStasjonær forbrenning – privatehusholdningerStasjonær forbrenning - industri ogandre næringerScenario måloppnåelse 2020 2008 2014 2020Stasjonær forbrenning - industri og andre næringer 23 21 18Stasjonær forbrenning – private husholdninger 7 6 5Prosessutslipp – landbruk 18 16 14Prosessutslipp – deponigass 19 11 5Mobil forbrenning – transport 73 71 69Totale utslipp 140 125 112Figur 11.2 Fremskriving av klimagassutslipp med tiltak (tonn CO 2 -ekv.)Scenarioet legger til grunn energieffektivisering og høyere fokus på bruk av energi, samt gradvisutfasing av oljekjeler i privathusholdningene. Det legges videre til grunn overgang til organiskfyringsolje i industrien, en optimalisering av tilførsel av gjødsel og en mer utstrakt bruk avredusert jordbearbeiding i jordbruket. Det forutsettes at kommunen viderefører og utvikleropptaket av metangass fra kommunens deponier. For mobile utslipp legges det til grunn ingenvidere økning i veitrafikken og en gradvis fornying av bilparken.For å oppnå våre mål er vi avhengig av at statlige myndigheter følger opp sine målsettinger ogtilpasser de overordnede rammene som samfunnet lever etter.- 29 -

Klima- og energiplan 2010-2015Halden kommune12. Strategi og tiltakOverordnet mål for Halden kommuneHalden kommune følger Østfold fylke sine mål som tar utgangspunkt i denasjonale klimamålene. Det legges opp til å redusere klimagassutslippene med• 10% innen 2014• 20% innen 2020• 55% innen 2030i forhold til utslippene i 2005. Østfold fylke har mål om 10% reduksjon innen2012. For Halden er målet er utsatt med to år, til 2014.STRATEGIERFølgende strategier foreslås for å nå målene:Stasjonær energiforbruk• Redusere energiforbruket.• Bruke mer lokale og fornybare energiressurser.Prosessutslipp, avfall og forbruk• Begrense avfallsmengden, øke gjenvinningen og få på plass uttak av deponigass.• Bruke mer fornybar energi i industrien.• Stimulere bærekraftig forbruk.Transport• Dempe veksten i biltrafikken ved å legge til rette for økt bruk av kollektivtransport.• Stimulere befolkning og næringsliv til å bruke miljøvennlige transportløsninger.Andre motiverende tiltak- 30 -

Klima- og energiplan 2010-2015Halden kommuneSFT har vurdert reduksjonspotensial og kommunens påvirkningsgrad. Dette er viktig for å visehvor kommunen har direkte påvirkning og kan iverksette tiltak for å nå vedtatte mål, samt oppnåstørst utslippsreduksjoner.Figur 13.1 Ulike tiltak vurdert ut fra reduksjonspotensial og kommunale virkemidlerTiltakene med høyt reduksjonspotensial og store eller middels grad av kommunale virkemidler eri ringen øverst til høyre. De tiltakene med lavere reduksjonspotensial og stor grad av kommunalevirkemidler må vurderes ut fra kostnadseffektivitet. Det vil imidlertid kunne være forskjeller ilokale forutsetninger knyttet til kostnader og reduksjonspotensial som gjør at klassifisering avtiltakene vil være forskjellig fra det som er vist her.Energieffektivisering i offentlige bygg kommer ut med relativt lavt reduksjonspotensial.Bakgrunnen for det er at de offentlige virksomhetens forbruk av energi er lavt i forhold til totalenfor kommunen (1,3%), og kun en liten del av det forbruket er knyttet til forbrenning av fossiltbrensel ( 4,6%). Men i en kommunal klimaplan er det på egne utslipp en har størstpåvirkningskraft. Derfor er det viktig/lett å ta tak i dette først. Av figuren ser en videre at det eroppsamling av deponigass som er det tiltaket der kommunen kan gjøre mest. Her har vi høytreduksjonspotensial og kommunale virkemidler.- 31 -

Klima- og energiplan 2010-2015Halden kommuneTiltak i HaldenREDUSERE ENERGIFORBRUKETNr Tiltak Kostnad/kommentar Tidsaspekt Aktør1. Kommunale bygg og drift1.1 Kommunen skal gjennomføre lønnsomme, energieffektiviserende tiltak – senkekommunens lønnsomhetskrav til slike tiltak.1.2 Nye kommunale bygg bygges som lavenergibygg med fleksibel oppvarming (gjelderogså ved total renovering).1.3 Økt innsats for rehabilitering av vann- og avløpsledninger for å redusere energiforbruk tilpumping og rensing av drikkevann og overvann.Her bør EPC-kontraktvurderes.Legges inn som krav iprosjektbeskrivelsen – kansøke støtte gjennom Enova tilrenovering.Dekkes i første omgang viavannavgift, på lenger siktselvfinasierende.Oppstart 2010PlanperiodenPlanperiodenHK, eiendom,PolitiskHK, eiendomHK, teknisk1.4 Krav om bruk av miljøvennlige byggemateriell i kommunale bygg – øket bruk av tre. Oppstart 2010 HK, eiendom2. Kommunal utbyggingspolitikk2.1 Krav til energiutredning for nye utbyggingsområder. Dekkes av utbygger Oppstart 2011 HK (plan),utbygger2.2 Krav til energiforbruk og varmesystemer lagt inn i utbyggingsavtaler Dekkes av utbygger Oppstart 2011 HK(plan),utbygger3. Informasjon og stimuleringstiltak3.1 Informasjon om energisparing/energistyring og fornybar energi til byggherrer. Dekkes via budsjett Oppstart 2011 HK, plan,byggesak3.2 Vurdere å etablere et lokalt ENØK-fond for å stimulere energisparing og bruk avfornybar energi.Vurderes vedbudsjettbehandlingen 20113.3 Stimulere til energistyring og kontroll av energiforbruk Informasjon til kommunensinnbyggere2011 Politisk2011 HK, eiendom,næring ogmiljø- 32 -

Klima- og energiplan 2010-2015Halden kommuneBRUKE LOKAL OG FORNYBAR ENERGINr Tiltak Kostnad/kommentar Tidsaspekt Aktør4. Kommunale bygg4.1 Nye kommunale bygg der det ikke kan leveres fjernvarme baseres på fornybar energi(bioenergi/varmepumpe). Gjelder også totalrenovering av eksisterende bygg.Eventuelle merkostnaderlegges inn i prosjekt – kansøke støtte gjennom Enova.4.2 Oljekjeler i kommunale bygg erstattes med biobrensel, varmepumpe eller fjernvarme. Kostnadene holdes innenbudsjettOppstart2010I løpet avplanperioden5. Kommunal innkjøpspolitikk5.1 Fornybar kraft skal benyttes i alle kommunale virksomheter 30.000,- pr år 2010 HK6. Spillvarme6.1 Økt utnyttelse av spillvarme i industrien som energikilde for fjernvarme og nærvarme. Utbyggingskostnader leggesinn i energipris.7. Informasjon og stimuleringstiltak7.1 Stimulere til overgang fra gamle oljekjeler og vedovner til moderne fyringsanlegg basertpå fornybar energi.8. Energiforsyning8.1 Vurdere tilknytningsplikt for ny bebyggelse til nytt fjernvarmeanlegg iutbygningsområdene på Mølen og Tyska/HolenderenInformasjon ut til kommunensinnbyggere og påvirke destatlige støtte ordningene til åomfatte også mindre varmekilder.Alternative energiformer børogså vurderes.I løpet avplanperiodenPlanperiodenHK, eiendomHK, eiendomHK,KonsesjonærHK, produsenterog lokaleforhandlere,Enova ogpolitikere2010 HK, politisk8.2 Legge til rette for vannbåren varme i nye utbyggingsområder og ved byfornyelse Ingen kostnad for HK Planperioden HK,konsesjonær- 33 -

Klima- og energiplan 2010-2015Halden kommunePROSESSUTSLIPP, AVFALL OG FORBRUKNr Tiltak Kostnad/kommentar Tidsaspekt Aktør9 Prosessutslipp9.1 Øke bruken av fornybar energi til dekking av energibehovet i industrien. Bruk av bio-olje er prøvd ut Planperioden HK, industriog vil kunne bidra til vesentligreduksjon.10 Avfall og avfallsdeponier10.1 Få på plass deponigassanlegg som inkluderer energiutnyttelse av gassen. Avfakling er igangsatt – Planperioden HK, tekniskovergang fra metan til CO 210.2 Begrense avfallsmengden. Økt gjenbruk og gjenvinning. Dekkes via renovasjonsavgift Kontinuerlig HK, teknisk11 Forbruk11.1 Vitalisere Miljøfyrtårnordningen – reklamere for gode bieffekter ved sertifiseringen. Dekkes via vedtatt budsjett. Kontinuerlig HK, Næringog miljø11.2 Arbeide for økt bevissthet om energiforbruk og energieffektivisering i befolkning ognæringsliv.Vurderes avsatt kr 200.000 tilformålet i budsjett for 2011.11.3 Stimulere befolkningen til en livsstil som tar konsekvensen av klimautfordringene. Inngår i felles pott på kr200.000, som vurderes avsatt ibudsjett for 2011.Oppstart 2011Oppstart 2011HKHKTRANSPORTNr Tiltak Kostnad/kommnetar Tidsaspekt Aktør12 Dempe veksten i biltrafikken ved å legge tilrette for økt bruk av kollektivtransport12.1 Lokaliserer boliger og service/næring slik at transportbehovet reduseres. Legges inn som delmål ved 2010 HK, planrullering av kommuneplanensarealdel12.2 Bidra til felles retningslinjer for samordnet bærekraftig arealpolitikk i regionen. 2011 HK, plan12.3 Begrense tilgangen på parkering i sentrum og øke parkeringsavgiften.Tilbud om tilskudd til busskort, sykkelhold m.v. som alternativ til fri parkering for ansatte.Planperioden HK, teknisk- 34 -

Klima- og energiplan 2010-2015Halden kommune12.4 Bidra til gode kollektivtransport løsninger. Innspill til fylkeskommunen Planperioden HK/ØFK12.5 Fortsette satsningen på sykkelvegnettet. Kan med fordel kombineresmed nedgraving avinfrastruktur til fjernvarmePlanperioden HK13. Stimulere befolkning og næringsliv til å bruke miljøvennlige transportløsninger13.1 Gjennomføre demonstrasjonsprosjekter og stimulere til bruk av mer miljøvennligekjøretøyer.Pådriverrolle mot forhandlere Planperioden HK,forhandlere13.2 Bidra til at miljøvennlig drivstoff (biodrivstoff, naturgass og hydrogen) blir tilgjengelig. Pådriverrolle mot forhandlere Planperioden HK,forhandlereMOTIVASJONSTILTAKNr Tiltak Kostnad/kommetar Tisdsaspekt Aktør14.1 Ved tildeling av kommunenes miljøpris vektlegges innsats i forhold til klimautfordringene. Ingen ekstra kostnad 2010 HK, næring ogmiljø14.2 Oppfordre skoler og barnehager til å dra problemstillinger rundt klima- og energi inn iundervisning og aktiviteter. Bidra med veiledning, opplyse om hvor de finner materiell ogsammen arrangere temadager.14.3 Kommunen har mål om å miljøfyrtårnsertifisere 50% av egen virksomheten i løpet avplanperioden på fem år.Inngår i felles pott på kr200.000, som vurderes avsatt ibudsjett for 2011.Kostnadene innarbeides ibudsjett2011 HKPlanperiodenHK- 35 -

Klima- og energiplan 2010-2015Halden kommuneDet skal legges til rette for øket bruk av kollektive transportmidler ved å deltaaktivt når rutenette legges opp. Her er det viktig med hyppige avganger på demest trafikkerte strekningene.Som et ledd i å få ned trafikkmengden i sentrum skal det ikke legges til rette forutvidete parkeringsmuligheter i sentrum.Halden vil bidra aktivt i planleggingen av dobbelt spor Halden-Oslo.Det er nå konkrete prosjekt knyttet til vindkraft i kommunen. Halden kommunevil vurdere vindkraft i samband med rulleringen av kommuneplanens arealdel ogjobbe for at det i løpet av planperioden utarbeides en vindbruksplan på fylkesnivå.Som et ledd i det å begrense de indirekte utslippene i kommunen vil kommunenbidra til øket bruk av miljøvennlige byggemateriell. Halden er en gammeltrelastby med store omkringliggende skogsområder. Det vil derfor være naturligat Halden kommune fremmer bruken av tre som byggemateriale i offentlige bygg.Den kommunale virksomhet – teknisk (avfall, maskinpark osv) Deponigass – det skal jobbes for å redusere klimagassutslippene fra kommunensdeponier med 40% i løpet av planperioden på fem år.Kommunen skal prøve ut bruk av biodiesel i egne kjøretøy.I løpet av våren 2010 blir det etablert 10 ladepunkter for el-biler i sentrum.Ordningen skal evalueres i 2011 og bruken av stasjonene vil avgjøre om dette ernoe som kommunen vil utvide til nye deler av kommunen.Alle avdelinger i kommunen Det skal jobbes aktivt med holdningsendringer blant kommunens ansatte. Deulike avdelingene rapporterer inn hvilke tiltak de har hatt ved slutten av vertkalender år. Et eksempel kan være å konkurrere om hvem som klarer å reduseresine utslipp mest i løpet av et år.Ved å miljøfyrtårnsertifisere avdelinger i kommunen vil en få en god oppfølgingpå innkjøp, avfallshåndtering, forbruk av energi og HMS. Arbeidet vil bidra til ådra kommunen i riktig retning i forhold til målsettingen i klimaplanen.Kommunen har derfor som mål å sertifisere 50% av egen virksomhet i løpet avplanperioden på fem år.- 37 -

Klima- og energiplan 2010-2015Halden kommuneKommunen genereltNorge er det landet i verden der det forbrukes mest elektrisk energi per innbygger.Norske husholdninger bruker i gjennomsnitt rundt 8.000 kWh strøm per person i året,mens tilsvarende tall for Danmark, Island og mange andre land er rundt 2000 kWh.Som en enkel tommelfingerregel kan man si at energiforbruket i en husholdning erfordelt slik: 3/5 til oppvarming, 1/5 til varmvann og 1/5 til lys og elektriske apparater.Det viktigste vi kan gjøre for å redusere strømforbruket er med andre ord å redusereoppvarmingsbehovet, og å varme huset med alternative varmekilder.Husstandene Senk temperaturen og varm opp rommet til rett tid. Etterisoler og bruk effektiv energikilder. Installer ventilasjon med varmegjenvinning. Bruk sparebelysning og slå av lyset når du forlater rommet. Bruk sparedusj og senk varmtvannsberederen til 65 grader. Slå av TV, stereoanlegg, datamaskin osv når det ikke er i bruk. Kjør mindre – bruk kollektiv transportmiddel der det er mulig Kjøp skikkelige ting og bruk de lenge. Slit ut klærne. Kjøp brukt og lån bort. Kjøp miljømerkede produkter. Ferier hjemme, eller i Norge. Spis generelt mindre kjøtt og ikke minst spis opp maten.AvfallVi har i dag en kildesortering på ca 75% - Høy sorteringsgrad skyldes atfraksjonen som går til forbrenning regnes inn som sortert. Skal vi fortsette vårtgode liv er det viktig at vi bruker det vi har kjøpt og sorterer avfallet vårt godt slikat gjenbruken blir så høy som mulig.Transport Utslippsstatistikken viser en sterkt økende tendens i bruken av privatbil. Mye avdette (50%) skyldes at E6 går gjennom kommunen. Flere pendler ogfritidsaktiviteter genererer store mengder bilkjøring. For å redusere trafikken skalkommunen jobbe for å øke hyppigheten på kollektivtilbudet.Kommunen vil jobbe videre for at tungtransport gjennom sentrum skal over påjernbane.- 38 -

Klima- og energiplan 2010-2015Halden kommuneNæring Kommunen skal jobbe aktivt for å få flere miljøsertifiserte bedrifter i Halden.Dette gjøres ved å informere om ordningen, kostnader og hva det innebærer å blisertifisert.Norske Skog Saugbrugs har prøvd ut planteolje som energikilde i fyringsanleggetved bedriften. Kommunen ønsker å bidra til at dette arbeidet fortsetter og at en påsikt reduserer bruken av fossilt brensel som energikilde i virksomheten.Kommunen ser det som viktig at karbonbindingen i skog holdes oppe på dagensnivå og kanskje økes. Kommunen vil bidra med informasjon og støtte oppunderden oppsøkende virksomheten som drives i forhold til stell av skog.I jordbruket er de fleste tiltakene og endringer av det tradisjonelle driftsmønsteretknyttet opp mot statlige støtteordninger. Kommunen skal informere og bidra iplanleggingen til nye, miljøvennlige driftsformer. Det er viktig å gripe tak i desom er interessert og lage gode eksempler. Ta initiativ til temakvelder sammenmed organisasjonene.Energiforsyning Infrastruktur på strøm er godt utbygget i Halden. Kommunen har nå satt fokus påbygge ut infrastruktur for fjernvarme i de bynære områdene. Dette er et langsiktigarbeid der en er avhengig av politisk vilje, planlegging og selskap som kan ta segav den praktiske gjennomføringen. Vi er avhengig av NVE sin konsesjonsbehandlingog at det blir lagt føringer for hvordan utbyggingen skal skje. For å fåøkonomisk forsvarlige prosjekt er en avhengig av at det innarbeidestilknytningsplikt i områder som blir vedtatt utbygget. Områder som ligger inne ikonsesjonssøknaden er Halden sentrum, kunnskapsparken på Remmen ogSørlifeltet industriområde.Kortreist energi – Halden er den største skogkommune i Østfold. Uttak avenergivirke i kommunen blir i all hovedsak eksportert ut av kommunen og ofte utav landet. Transporteres energivirket over lange avstander mister den litt av sinstatus som fornybar energi. Bioenergi bør derfor vurderes på lik andre fornybareenergikilder ved etablering av nye varmekilder i bygg.- 39 -