Menneskerettigheter, selvbestemmelsesretten og andre sentrale ...

GÁLDU ČÁLA 3/2007including the right to “freely determinetheir political status.” It was pointed outthat even using a positivist “hard law” approach,one comes to the conclusion thatthere is no valid international instrumentin force today which makes such a distinctionor affirms a right to internal self-determination…Moreover, it is importantto stress that claims of self-determinationdo not necessarily imply claims to secession,indeed, they generally are limited todemands for rights to be exercised withinboundaries of existing states.” 101Det blir med andre ord her argumentertfor at denne kategoriseringen er det sammesom å akseptere at der er forskjellige kategorierav ”folk;” en høyere klasse av folksom har rett til full selvbestemmelse, og enlavere klasse av folk som bare innehar enbegrenset rett til intern selvbestemmelse.Det argumenteres videre med at en slikkategorisering er helt vilkårlig og at denbegrenser folkenes rett til å foreta frie valg.Videre at kategoriseringen er i strid meddet naturlige meningsinnholdet av prinsippetom at ”alle folk” har rett til selvbestemmelse,inkludert retten til ”fritt å bestemmeegen politisk stilling.”UNESCOs ekspertmøte uttrykker videreat selv om man benytter seg av en positivistiskrettslig tilnærming vil man måttekonkludere med at det ikke eksisterer noeninternasjonale instrumenter som foretar enslik kategorisering eller kun anerkjennerrett til intern selvbestemmelse. Eksperteneunderstreker også et annet viktig poeng idenne sammenheng; Nemlig det at kravom selvbestemmelse ikke nødvendigvisinnebærer krav om løsrivelse og at rettentil selvbestemmelse i utgangspunktet mågjennomføres innenfor eksisterende statsgrenser.6.1.2 LøsrivelseStatenes manglende anerkjennelse avurfolks rett til selvbestemmelse skyldes inoen grad frykten for at dette vil legitimereeventuelle krav fra urfolk om løsrivelse fra«Løsrivelse kan anses som en naturlig delet folks rett til å forsvare seg; fordi mangjennom løsrivelse kan forsvare seg mot etfundamentalt undertrykkende system.»eksisterende stater. Hvor berettiget er enslik frykt?Utgangspunktet for en vurdering avdette spørsmålet må være at alle relevanteFN resolusjoner setter prinsippet omstatenes nasjonale fellesskap og territoriellintegritet høyere enn selvbestemmelsesrettentil ikke-statlige folk. Retten til selvbestemmelsekan nemlig ikke implementeresgjennom løsrivelse med mindre det foreliggerhelt spesielle forhold som legitimererløsrivelse på bekostning av statens territorielleintegritet. Vilkårene for løsrivelseanses som oppfylt i rene kolonitilfeller ogi tilfeller hvor staten er grunnleggende ogvedvarende udemokratisk eller undertrykkendeoverfor et folk.Løsrivelse kan anses som en naturlig delet folks rett til å forsvare seg; fordi mangjennom løsrivelse kan forsvare seg mot etfundamentalt undertrykkende system.Der kan være gode grunner for løsrivelsedersom det aktuelle folkets fortsatte fysiskeeksistens er truet eller dersom folket erøkonomisk ekskludert på en vedvarendemåte. 102Det anføres også fra enkelte hold at løsrivelsei noen tilfeller kan anses som et nødvendigavhjelpende tiltak (”remedial secession”).Også her må det forutsettes at detaktuelle folket er vedvarende undertrykt avstaten og at ingen andre internasjonalrettsligestandarder bidrar til å avhjelpe situasjonen.103Dersom et folks fortsatte fysisk eksistenser truet – for eksempel på grunn av forsøkpå folkemord - eller dersom det eksistererintens diskriminering av et folk åpnerFNs menneskerettighetsdeklarasjon ogsåfor virkemidler som kan føre til løsrivelse.101 UNESCO Division of Human Rights, Report of the International Conference of Experts, held in Barcelona, 21-27 November 1998. Se side 26.102 Benyamin Neuberger, (1986), National Self-determination in Postcolonial Africa103 Lee C. Buchheit, Secession (1978)80