Menneskerettigheter, selvbestemmelsesretten og andre sentrale ...

GÁLDU ČÁLA 3/2007lengst utviklede form en rett til eksternselvbestemmelse for kolonier, for undertryktefolk slik som folk under militærokkupasjon, samt i tilfeller der en bestemtgruppe nektes å delta i offentlig maktutøvelsefor å fremme sin politiske, økonomiske,sosiale og kulturelle utvikling. I alledisse tre situasjoner har det aktuelle folkrett til ekstern selvbestemmelse fordi det erfornektet muligheten til internt å utøve sinrett til selvbestemmelse.” 96I forhold til den kanadiske høyesterettsspråkbruk bør det påpekes at domstolenanvender begrepet ”ekstern selvbestemmende”for å henvise til en mulig ensidigløsrivelse av provinsen Quebec. Som nevntovenfor, er begrepet ekstern selvbestemmelsebenyttet på en noe mer nyansertmåte i nærværende betenkning. I bentenkningenbenyttes begrepet på en måte somogså innbefatter former av internasjonalerelasjoner som ikke krever løsrivelse ogsom således ikke er gjenstand for de langtgåendeforutsetningene som folkerettenstiller for løsrivelse. Ett urfolks rett til åvelge sine egne representanter for å tale igruppens navn i internasjonale organisasjonereller ved internasjonale konferanserutgjør en slik form for ekstern selvbestemmelse.976.1.1 ”Koloniserte folk” contra ”andre folk”Sondringen mellom koloniserte folk ogandre folk i relasjon til selvbestemmelsesrettenseksterne aspekt er problematisk.Motstanden mot en slik kategoriseringav ”folk” begrunnes blant annet med atden utelukker store deler av verdens folkfra selvbestemmelsens eksterne aspekter.Blant annet vil de fleste urfolk ikke væreer i en tradisjonell kolonisituasjon – likeveluten at dette nødvendigvis i vesentliggrad endrer undertrykkelsens omfang ellerkarakter. 98 Urfolks motstand mot dennekategoriseringen har som nevnt ikke sinbakgrunn i at urfolk ønsker å etablere egnestater. Nasjonalstatskonseptet er et vestligkonsept som i svært liten grad tiltalerurfolk som en måte å organisere egnesamfunn på. Motstanden skyldes i størregrad det forhold det at man er av den oppfatningat denne kategoriseringen er i stridmed prinsippet om folkenes likeverdighet iinternasjonal rett og man gjennom en slikkategorisering vil få ulike klasser av folk. 99En annen sak er at man i noen sammenhengerbruker begrepet ”urfolk” på enmåte som omfatter slike grupper som ikkeoppfyller folkerettens allmenne kriterier forå være ”folk” med rett til selvbestemmelse.I nærværende betenkning foretar man ikkeen analyse om hvilke urfolksgrupper somer å anse som folk i folkerettslig forstand,og som således har rett til selvbestemmelse,og hvilke grupper, selv om de kaller seg urfolk,ikke oppfyller folkerettens kriterier for”folk”. Som redogjorts för ovan bekrefternyere utviklingen innen folkeretten, inklusivemenneskerettighetskomiteens praksis,at visse urfolk er å anse som ”folk, med retttil selvbestemmelse i samsvar med fellesartikkel 1 i FN-konvensjonene av 1966. Sameneer et eksempel på et urfolk som ogsåer å anse som ”folk” i folkerettslig forstand.Det er bred enighet om at samene utgjøret av de urfolk som erkjennes status somett folk i folkerettslig forstand, blant annetgjennom praksis i menneskerettighetskomiteen.UNESCOs ekspertmøte om retten tilselvbestemmelse 100 er svært kritisk til enkategorisering mellom ulike folk:”..it was argued that this approach [tolimit external self-determination to situationsof de-colonisation] tantamount tosaying that there are different categories of“people:” a first class that possesses the fullright to self-determination, and a lesserclass which possesses only a limited rightto internal self-determination. The distinctionis arbitrary, limits the right of choiceand runs counter to the plain meaning ofall instruments which state that “all peoples”have the right to self-determination,96 Reference re Secession of Quebec, [1998] 2 S.C.R. 217, § 13897 Se, t.ex. § 6 i Finlands Sametingslag (974/1995)98 FN anslår at det er omtrent 300 millioner personer som tilhører urfolksgrupper på verdensbasis.99 Rapporter fra Menneskerettighetskommisjonens arbeidsgruppe om utkast til FN-erklæring om urfolks rettigheter: E/CN.4/1996/84; E/CN.4/1997/102; E/CN.4/1998/106;E/CN.4/1999/82; E/CN.4/2000/84.100 Avholdt I Barcelona, 21-27 september 1998.79