Menneskerettigheter, selvbestemmelsesretten og andre sentrale ...

GÁLDU ČÁLA 3/20076. Selvbestemmelsesrettens materielleinnhold6.1 Selvbestemmelsesrettens eksterneaspektFolkenes rett til fritt å bestemme egenpolitiske stilling og relasjoner til det internasjonalesamfunn betegnes ofte somselvbestemmelsesrettens eksterne aspekt.Det eksterne aspektet påberopes vanligvissom grunnlaget for et folks rett til løsrivelseog etablering av egen stat. Det børimidlertid understrekes at det er uenighetom hvorvidt internasjonal rett overhodetetablerer en positiv rett til løsrivelse. Det erimidlertid stor grad av enighet om at internasjonalrett i alle fall ikke gir en ubetingetog ensidig rett til løsrivelse.I tillegg til ovennevnte må det legges tilgrunn av selvbestemmelsesrettens eksterneaspekt også kan omfatte andre forhold, somfor eksempel folkenes rett til å delta i internasjonalebeslutningsprosesser. UNESCOsekspertmøte gir for eksempel uttrykk for atfolkenes rett til å delta i beslutninger på internasjonaltnivå er en svært viktig dimensjonav selvbestemmelsesrettens eksterneaspekt. Denne dimensjonen kan i mangesammenhenger gjennomføres uten en egenstatsdannelse. 88Bestemmelsen om samisk autonomi iSameloven i Finland kan benyttes som etkonkret eksempel på erkjennelse om at etikke-statlig folk har rett til å delta i internasjonalebeslutningsprosesser. I Samelovens§ 6 fastlås det at Sametinget i Finland skalrepresentere samene [i Finland] på nasjonaltså vel som internasjonalt nivå. 89Et annet konkret eksempel på at selvbestemmelsesrettenseksterne aspekterkan ivaretas uten en egen statsdannelse erGrønlands løse tilknytning til EU. Grønland– som er en del av det Danmark - blei forbindelse med Danmarks inntreden iEU [EEC] i 1972, automatisk en del av EU[EEC]. Det var imidlertid stor motstandmot medlemskap i Grønland, og man avholdtderfor i 1982 en egen EU-avstemningpå Grønland. På grunnlag av resultatene ifolkeavstemmingen på Grønland om EUmedlemskapforhandlet Grønlands hjemmestyreseg fram til en avtale hvorigjennomGrønland ikke lenger var å anse somdel av EU – til tross for at Danmark forblemedlem i EU. 90Problemet i forhold til selvbestemmelsesrettenseksterne aspekt oppstår når enkeltestater argumenterer for at disse baregjelder for folk i tradisjonelle kolonisituasjoner.Man fokuserer i slike sammenhengerførst og fremst på retten til å løsrivelseseg fra eksisterende stat.En slik reservasjon framstår som relativtubegrunnet fordi internasjonal rett ikkehjemler en absolutt og ensidig rett løsrivelsefra eksisterende stater. Dette framgårblant annet uttrykkelig i generalforsamlingensresolusjon nr. 2625:”Nothing in the foregoing paragraphs shallbe construed as authorizing or encouragingany action which would dismemberor impair, totally or in part, the territorialintegrity or political unity of sovereign andindependent States conducting themselvesin compliance with the principles of equalrights and self-determination of peoples asdescribed above.”88 Report of the International Conference of Experts on the Implementation of the Right to self-determination as a Contribution to Conflict prevention, 21-27 November 1998UNESCO (Division of Human Rights), s. 29.89 John Bernhard Henriksen, Betenkning om samisk parlamentarisk samarbeid, Sami Instituhtta, Diedut nr. 2, 1998, s. 23.90 John B. Henriksen, “Implementation of the Right of Self-determination of Indigenous Peoples within the Framework of Human Security”, i boken “The Implementation ofthe Right to self-determination as a Contribution to Conflict Prevention”, eds. van Walt van Praag & Seroo (1999).77