Menneskerettigheter, selvbestemmelsesretten og andre sentrale ...

GÁLDU ČÁLA 3/2007i begrepenes naturlige meningsinnhold.Begrepene kan gis et spesielt meningsinnhold,som avviker fra det naturlige meningsinnholdet,dersom det kan godtgjøresat partene hadde til hensikt å gi begrepet etspesielt meningsinnhold, jfr. Wien-konvensjonensartikkel 31 (4): ”A special meaningshall be given to a term if it is establishedthat the parties so intended.” Uoffisiellnorsk oversettelse av Wien-konvensjonensartikkel 31 (4): ”En spesiell mening skalgis til et begrep dersom det er godtgjort at[konvensjons] partene hadde slik hensikt.”I forhold til spørsmålet om hvorvidtsamene har rett til selvbestemmelse ihenhold til folkeretten vil man, som nevntovenfor, måtte ta stilling til hva som er meningsinnholdeti formuleringen ”alle folk”i FN-konvensjonene om henholdsvis (1)sivile og politiske rettigheter, og (2) økonomiske,sosiale og kulturelle rettigheter,samt i en del andre internasjonale instrumenter.Utgangspunktet for tolkningen avformuleringen ”alle folk” er i henhold tilWien-konvensjonens artikkel 31 (1) begrepetsnaturlige meningsinnhold. Det erovenfor redegjort for hva som anses somdet naturlige meningsinnholdet i begrepet”folk”. Det legges her til grunn at alle folkegruppersom oppfyller kriteriene for ”folk”,i samsvar med det som vanligvis legges idette begrepet, må falle inn under kategorien”alle folk”. Dette skal danne grunnlagetfor fortolkningen - med mindre man iforarbeidene eller i andre rettskilder finnerstøtte for en avvikende fortolkning.I henhold til Wien-konvensjonens artikkel31 (3) (b) skal konvensjoner tolkes i lysav den tillempningspraksis som statspartenehar samtykket til (”any subsequentpractice in the application of the treatywhich establishes the agreement of theparties regarding its interpretation”). Selvom Wien-konvensjonen primært er skreveti forhold til konvensjoner som gjennomføresog overvåkes av statspartene selv, ogkonvensjonen er taus om den rolle sominternasjonale overvåkningsorganer hari fortolkningen av en konvensjon, er detberettiget å tolke henvisningen til ”subsequentpractice” på en måte som ogsåomfatter praksis i internasjonale overvåkningsmekanismer.Dette gjelder spesieltdersom statspartene ikke har tatt avstandfra overvåkningsorganenes fortolkninger.Internasjonal rettspraksis er derfor avvesentlig betydning i fortolkningen avkonvensjonene, spesielt fortolkninger somkompetente internasjonale organer har lagttil grunn i sin anvendelse av aktuelle konvensjonsbestemmelser.Slike kompetenteorganer kan for eksempel være FNs internasjonaledomstol (International Court ofJustice) og særskilte internasjonale organersom er etablert for å overvåke individuellekonvensjoner (såkalte ”treaty bodies”) - foreksempel FNs menneskerettighetskomité.I Wien-konvensjonens artikkel 32 uttrykkesdet at det vil være naturlig å søkei tilleggskilder, inkludert konvensjonenesforarbeider og forholdene rundt vedtakelsen,for å bekrefte det meningsinnholdsom man har kommet fram til ved bruk avprinsippene i artikkel 31. Videre kan dettevære nødvendig når bruken av prinsippenei artikkel 31 gir et tvetydig/uklart eller obskurresultat, eller man får et resultat somer absurd eller ufornuftig. Rettsvitenskaper naturligvis også en rettskildefaktor avbetydning ved fortolkning av internasjonalekonvensjoner.3.3 Nyere folkerettslig teoriUrfolks rett til selvbestemmelse har i stigendegrad blitt gjenstand for forskning, ogman har derigjennom også i større grad fåttanerkjennelse for at denne grunnleggenderettigheten også tilfaller urfolk, i alle fallvisse urfolk.Patrick Thornberry, professor og britiskmedlem i FNs rasediskrimineringskomité,viser til at FNs menneskerettighetskomitéi sin generelle kommentar 68 har fastslått atretten til selvbestemmelse ikke bare gjelderfor avkolonisering av territorier, men at denogså gjelder for ”folk” i selvstendige stater. 69Han viser blant annet til menneskerettig-68 CCPR General Comment 12 (21), UN Doc. A/39/40 §§ 142-14369 Patrick Thornberry, Self-determination and Indigenous Peoples, i boken «Operationalizing the Right of Indigenous Peoples to self-determination» (2000), eds. Pekka Aikio ogMartin Scheinin, Institute for Human Rights Åbo Akademi University, side 4769