Menneskerettigheter, selvbestemmelsesretten og andre sentrale ...

GÁLDU ČÁLA 3/20072.2.1 Selvbestemmelsesretten sommenneskerettighetSelvbestemmelsesretten er i dag også anerkjentsom en kollektiv menneskerettighet.Folkenes rett til selvbestemmelse er nedfelti de to mest sentrale menneskerettighetskonvensjonenesom FN har vedtatt;CCPRog CESCR. 13 Retten til selvbestemmelse erher nedfelt som en kollektiv menneskerettighetfor ”alle folk”. Dette framkommer ien likelydende bestemmelse (artikkel 1) inevnte to konvensjoner:”1. All peoples have the right of self-determination.By virtue of that right theyfreely determine their political statusand freely pursue their economic, socialand cultural development.2. All peoples may, for their own ends,freely dispose of their natural wealthand resources without prejudice to anyobligations arising out of internationaleconomic co-operation, based upon theprinciple of mutual benefits, and internationallaw. In no case may a peoplebe deprived of its own means of subsistence.3. The States Parties to the present Covenant,including those having responsibilityfor the administration of Non-Self-Governing and Trust Territories,shall promote the realization of theright of self-determination, and shallrespect that right, in conformity with theprovisions of the Charter of the UnitedNations.”«Selvbestemmelsesretten er videreuttrykkelig anerkjent som enmenneskerettighet i erklæringen oghandlingsplanen fra verdenskonferansenom menneskerettigheter (1993),hvor det blant annet fastlås atretten til selvbestemmelse er ennaturlig del av den internasjonalemenneskerettighetsbeskyttelsen og at dener av universell karakter.»Uoffisiell norsk oversettelse av felles artikkel1:”1. Alle folk har selvbestemmelsesrett. Ikraft av denne rett bestemmer de frittsin politiske stilling og fremmer fritt sinegen økonomiske, sosiale og kulturelleutvikling.2. Alle folk kan for å fremme sine egne formålfritt råde over sine naturrikdommerog forekomster, dog uten å tilsidesetteforpliktelser som følger av internasjonaltøkonomisk samarbeid, basert på prinsippetom gjensidig nytte, og folkerettensregler. Ikke i noe tilfelle må et folk bliberøvet sitt eget eksistensgrunnlag.3. Konvensjonspartene, heri innbefattet destater som har ansvaret for administreringenav ikke-selvstyrte områder ogtilsynsområder, skal arbeide for virkeliggjørelsenav folkenes selvbestemmelsesrett,og skal respektere denne rett ioverensstemmelse med bestemmelsene iDe Forente Nasjoners Pakt.”FNs Generalforsamling har uttrykkt atdenne retten er universell og tidsuavhengig:”The right [contained in article 1 of theCovenants] would be proclaimed in theCovenants as a universal right and for alltime.” 14Selvbestemmelsesretten er videre uttrykkeliganerkjent som en menneskerettigheti erklæringen og handlingsplanenfra verdenskonferansen om menneskerettigheter(1993), hvor det blant annet fastlåsat retten til selvbestemmelse er en naturligdel av den internasjonale menneskerettighetsbeskyttelsenog at den er av universellkarakter. 15 Verdenskonferansen uttrykkersom målsetting å utvikle en verdensordenfullt ut basert på prinsippene i FN-pakten,deriblant respekt for like rettigheter ogselvbestemmelse for alle folk. Gjennomføringenav retten til selvbestemmelse anerkjennessom en forutsetning for oppfyllelseav andre menneskerettigheter og grunnleggendefriheter, uavhengig av hvorvidt disseer sivile, politiske, økonomiske, sosiale ellerkulturelle rettigheter.13 International Covenant on Economic, Social and Cultural Rights og International Covenant on Civil and Political Rights, begge vedtatt i 1966.14 Third Committees report to the General Assembly, UN Doc: A/C.3/SR.397 (1952).15 The Vienna Declaration and Programme of Action (1993), jf. spesielt operativ paragraf 2.55