Menneskerettigheter, selvbestemmelsesretten og andre sentrale ...

GÁLDU ČÁLA 3/20072. Generelt om selvbestemmelsesretten isamsvar med folkeretten2.1 Folkenes rett til selvbestemmelse- Historisk perspektivPrinsippet om folkenes rett til selvbestemmelsehar i løpet av flere århundre utvikletseg i takt med den politiske utviklingen. Selvbestemmelsesperspektivet har forbindelseslinjerhelt tilbake til opplysningsfilosofiensideer om folkesuverenitet.Både i den franske og i den amerikanskerevolusjonen på slutten av 1700-talletframsto kravet om selvbestemmelse somfundamentet for statsdannelsen. Det varfolkesuverenitetsprinsippet som legitimertemaktutøvelsen i de konstitusjonelleforfatningssystemene som ble etablert. Detvar folkets tilslutning til rettsreglene, konstruertblant annet gjennom teorier om ensamfunnskontrakt, som var grunnlaget forrettsreglenes bindende kraft. Selvbestemmelsehar gjennom tidene representert altfra en politisk idé, ideologi, prinsipp, ogendelig som en rett til selvbestemmelse.Folkeforbundet - forløperen til dagensFN - anvendte prinsippet om folkenes selvbestemmelsesom et grunnleggende ideologiskog politisk prinsipp, selv om forbundetspakt ikke inneholdt noen uttrykkeligbestemmelse om selvbestemmelse. Prinsippetom folkenes selvbestemmelse varsentral i den fredlige avslutningen på denførste verdenskrigen, og taperne i krigenmåtte akseptere at ”folkene” fikk sin selvbestemmelse,mens seierherrene ble upåvirket.Den amerikanske president Wilsonformulerte fjorten punkter for en fredligavslutning på den første verdenskrig, inklu-dert prinsippet om selvbestemmelse. USAble som kjent likevel ikke medlem i Folkeforbundet,og dette var blant annet årsakentil at selvbestemmelse ikke uttrykkelig bleinntatt i selve pakten. Man fikk derimot innen rekke detaljregler som må anses å værekonkrete anvendelser av prinsippet omselvbestemmelse, blant annet det omfattendeminoritetsvernet som ble etablert i Folkeforbundetsregi. I kjølvannet av den førsteverdenskrig var spørsmålet om hvordanminoritetsbeskyttelsen skulle gjennomføresen sentral problemstilling. Folkeforbundetsminoritetsrettssystem besto av et omfattenderegelsett og håndhevelsesapparat, ogvar et produkt av prinsippet om folkenesselvbestemmelsesrett. Minoritetsbeskyttelsensrettslige og politiske fundamentvar prinsippet om folkenes selvbestemmelsesrettog en erkjennelse av at det varviktig for freden å sikre rettferdighet ogsåfor de folkegrupper som ikke fikk danne enegen stat. Folkeforbundet søkte å innføreen internasjonal nyordning ved å anvendeprinsippet om folkenes selvbestemmelse påulike måter, avhengig av den faktiske situasjonen.I Europa ble gamle keiserdømmeromskapt til nasjonalstater så langt det varmulig, med beskyttelse for minoritetsgruppersom del av ordningen. I andre delerav verden innførte man et mandatsystemunder de seirende makter. Med andre orden ordning hvor disse områdene skulle fåselvstendighet når de var rede til å ta detteskrittet, og med en beskyttelse av urbefolkningersom subsidiær ordning for å1 Benedict Anderson, Imagined Communities (1983); Alfred Cobban, The Nation State and National Self-Determination (rev.ed. 1969); Ernest Gellner, Nations and Nationalism(1983) Oscar I. Janowsky, Nationalities and National Minorities (1945) C.A. Macartney, National States and National Minorities (1934) Hugh Seton-Watson, Nations and States(1977); Hurst Hannum, Rethinking Self-Determination (1993),2 Folkeforbundet ble etablert i 1919. Forente Nasjoner (FN) ble etablert i 1945.3 Quincy Wright, Mandates and the League of Nations (1930); R.N. Chowdhuri, International Mandates and Trusteeship Systems; A Comperative Study (1955); Hurst Hannum,Rethinking Self-Determination (1993).53